Rundskriv H-08/00

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommuneøkonomiproposisjonen 2001 - Informasjonsrundskriv

Rundskriv som blant annet redegjør for konsekvenser av behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen 2001 i Stortinget.

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene

Nr.

Vår ref

Dato

H-8/2000

00/2763

5.07.2000

Kommuneøkonomiproposisjonen 2001 - Informasjonsrundskriv

Dette rundskrivet redegjør bl.a. for konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets behandling av St prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v., jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000).

1. Foreløpige signaler om det økonomiske opplegget for 2001

Det legges opp til en reell vekst i de samlede inntektene på 3,5 til 4 mrd. kr. Dette svarer til en reell vekst på 1^3 til 2 prosent. Utgangspunktet for beregning av inntektsvekst i 2001 er anslaget på kommunesektorens inntekter i 2000 som er lagt til grunn i regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Dette anslaget inkluderer forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, og St.prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000.

Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1^2 og 2 milliarder kr som frie inntekter. Det legges opp til en noe høyere prosentvis vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene.

I kommuneøkonomiproposisjonen ble det foreslått at veksten i frie inntekter skulle fordeles prosentvis likt på skatteinntekter og rammetilskudd. Det var videre foreslått en gradvis opptrapping av skattenes andel av de samlede inntektene til 50 pst i løpet av perioden 2002-2007. Et flertall i Kommunalkomiteen går inn for opptrapping av skatteandelen fra 44 pst til 46 pst allerede fra 2001. Dette innebærer sannsynligvis at det må overføres noe penger fra rammeoverføringene til skatt allerede fra 2001. Fordelingsvirkninger av økt skatteandel er nærmere beskrevet i kommuneøkonomiproposisjonen 2001. Forslag om de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2001 legges fram i statsbudsjettet til høsten.

Handlingsplanen innen eldreomsorgen gjennomføres i tråd med planforutsetningene. Dette innebærer at det øremerkede driftstilskuddet øker med 800 millioner kroner, og at det settes av midler til oppstartingstilskudd til i alt 5 800 sykehjemsplasser/omsorgsboliger, jf, nærmere omtale i pkt. 3.

I kommuneøkonomiproposisjonen har regjeringen tatt forbehold om at det økonomiske opplegget for kommunesektoren kan bli strammere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når forslaget til statsbudsjett legges fram til høsten.

2. Innlemming av øremerkede tilskudd

Regjeringen foreslo i kommuneøkonomiproposisjonen en plan for innlemming i inntektssystemet eller avvikling av øremerkede tilskudd (2001-2007). Ved behandlingen av proposisjonen uttalte komiteen at den vurderte det som positivt at Stortinget vil redusere detaljstyringen av kommunesektoren; og at målet må være å få større muligheter for selvstendige prioriteringer lokalt og dermed et styrket lokaldemokrati. Komiteen støtter regjeringens målsetting om ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i årene 2002-2007.

Stortinget vedtok å innlemme/avvikle 13 tilskudd i 2001. Åtte tilskudd innlemmes i inntektssystemet, mens fem tilskudd avvikles/avvikles som 60-poster.

Følgende tabell gir en oversikt over hvilke tilskudd som er vedtatt innlemmet i inntektssystemet eller avviklet i 2001:

Kap/post

Tilskudd

Dep

2000 1)>

Innl/avvikl

221/63 2)>

Tilskudd til skolefritidsordninger

KUF

399 089

innlemmes

322/61

Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

KD

9 571

innlemmes

324/60

Scenekunst i f.kommunene (kulturbåten Innvik)

KD

2 553

avvikles

326/60

Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

KD

16 074 3)>

innlemmes

614/63 4)>

Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak

SHD

33 600

innlemmes

670/62

Styrking av geriatri

SHD

7 000

avvikles 5)>

718/60

Rehabilitering

SHD

103 300

innlemmes

730/66 4)>

Helseregionale og andre samarbeidstiltak

SHD

10 000

avvikles 5)>

841/60

Tilskudd til familievernkontorer

BFD

123 917

innlemmes

1320/60

Tilskudd til fylkesvegformål

SD

250 900

innlemmes

1330/60

Avgiftskompensasjon rutebiler

SD

464 000

innlemmes

1427/62

Tilskudd til interkommunale friluftsråd

MD

3 300

avvikles 5)>

1463/63

LA21 og bærekraftig by- og tettstedsutvikling

MD

19 465

avvikles

1) Saldert budsjett 2000.

2) Tilskuddet innlemmes høsten 2001. Det betyr at i 2001 skal ca. halvparten av bevilgningen i 2000 (ca. 200 mill. kr.) innlemmes i inntektssystemet.

3) Av bevilgningen i 2000 (kr 19 101 000) gjelder at kr 3 027 000 til bokbusser i samiske områder ikke skal innlemmes.

4) Gjelder deler av postene (31,6 millioner kroner knyttet til "strakstiltak" og 2 millioner kroner til institusjoner som tar imot gravide rusmiddelbrukere etter tvangsvedtak på kap. 614/63, og 10 millioner kroner knyttet til helseregionale samarbeidstiltak på kap. 730/66 avvikles som 60-post).

5) Avvikles som 60-poster. Midlene flyttes til 21-poster (670/62 og 730/66) og 70-post (1427/62).

Stortinget vedtok at kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger skal innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2001/2002. Vedtaket betyr at ca halvparten av bevilgningen innlemmes i inntektssystemet i 2001, men at tilskuddet som sådan opprettholdes i første halvår. I 2002 vil den resterende andelen av bevilgningen innlemmes i inntektssystemet. Finansieringen av skolefritidsordningene er regulert gjennom opplæringslova § 13-7 med tilhørende forskrift. Det må derfor en lov- og forskriftsendring til før en innlemming kan skje. En slik lovendring kan tidligst legges fram for Stortinget våren 2001. Det vil si at det i statsbudsjettet for 2001 ikke kan overføres midler fra kap. 221 post 63 til rammetilskuddet, og at dette må skje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001 etter at lovendringen er behandlet i Stortinget. Saken vil bli nærmere omtalt i St prp nr 1 (2000-01) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Flertallet i komiteen mente at kap. 326 post 60, Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler bør innlemmes i inntektssystemet i 2001, men at midlene til bokbusser i samiske områder på 3,027 millioner kroner ikke innlemmes i rammetilskuddet. Midlene opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett, eller vurderes overført Sametinget, som en del av tilskuddsordningen Sametinget forvalter. Regjeringen vil i St. prp. nr. 1 (2000-01) komme tilbake til hvordan denne merknaden fra komiteen skal følges opp.

3. Handlingsplan for eldreomsorgen

Regjeringen vil følge opp handlingsplanen som forutsatt i 2001. Det er foreslått at tilskuddet til omsorgstjenester økes med ytterligere 800 millioner kroner i 2001 og kommunene vil motta orientering fra Sosial- og helsedepartementet med en foreløpig fordeling av omsorgstjenestetilskudd for 2001 før sommeren (I-29/2000). Oppstartingstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger videreføres på samme nivå som i 2000, slik at det kan gis tilsagn om 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fristen for å søke Husbanken om tilskudd er 30.06.2001.

Regjeringen la samtidig med kommuneøkonomiproposisjonen fram St. meld. nr 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter to år. Meldingen redegjør for erfaringene med planen så langt, vurderer behovsanslagene på nytt, og kommer med forslag til hva som bør skje når planperioden utløper. Meldingen skal behandles i Stortinget i løpet av høsten 2000.

Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet til kommunene datert 24.5.2000 der det ble orientert kort om innholdet i St. meld. nr 34 (1999-2000) og spesielt om at departementet ønsket å fordele den gjenstående investeringsrammen for handlingsplanen for eldreomsorgen, vedtatt av Stortinget våren 1999, mellom kommunene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St. prp. nr 62 (1999-2000) orienterte Sosialministeren den 15.6.2000 Stortinget om følgende:

"Departementet tar til etterretning at Stortingets flertall ikke ønsker at denne fordelingen skal skje nå. Det blir derfor ikke fastlagt kommunevise rammer og søknader vil på vanlig måte bli behandlet i Husbanken inntil St. meld. nr 34 er behandlet til høsten."

4. Satsen for den kommunale egenandelen for tiltak i det fylkeskommunale barnevernet

I kommuneøkonomiproposisjonen ble det i pkt. 2.7 varslet en økning av kommunenes egenandel ved bruk av fylkeskommunale barnevernstiltak fra 2001. For tiden er den kommunale egenbetalingen 11 000 kr pr. barn pr. måned. Forslaget innebærer en dobling av egenbetalingen, til 22 000 kr. pr. barn pr. måned. Merutgiftene for kommunene anslås til 330 mill. kr pr. år.

I forbindelse med økningen av den kommunale egenandelen vil det bli gjort en omfordeling av rammetilskudd fra fylkeskommuner til kommuner tilsvarende økningen i kommunenes egenandel. Fordelingen legges fram i St.prp. nr 1 (2000-20001).

5. Endringer av bevilgninger i 2000

For endringer i øremerkede tilskudd vises det til vedlegg 3.

5.1 Endringer i rammetilskudd til kommunene

Endringer i rammetilskudd og fordeling på den enkelte kommune er vist i vedlegg 1. Beløpene utbetales sammen med rammetilskuddet i september.

Pensjonstilskudd til lærere, korreksjoner

I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i rammetilskuddet. Midlene tilsvarte et anslag på det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift. På basis av faktisk lønnsmasse for 1998 foretok Statens Pensjonskasse høsten 1999 en korreksjon av opprinnelig beregningsgrunnlag. De kommunene som hadde innbetalt for mye til Statens Pensjonskasse, fikk dette kompensert ved en reduksjon i neste innbetalingskrav. De som hadde innbetalt for lite, fikk krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse. Korreksjonen av beregningsgrunnlaget innebar netto merutgift for kommunene på vel 41 mill. kroner, arbeidsgiveravgiften inkludert. Dette ble dekket ved en økning av rammetilskuddet, jf. St.prp. nr. 20 (1999-2000) Endringer i statsbudsjettet for 1999 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde.

Avregningen som Statens Pensjonskasse foretok i fjor høst gjaldt året 1998. Statens Pensjonskasse har utført en tilsvarende avregning for 1999, basert på 1998-tallene. Kommunene får kompensert merutgifter knyttet til avregningen for 1999 på vel 41 millioner kroner over rammetilskuddet Økningen i rammetilskuddet er et nettobeløp, dvs. at noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar et tillegg.

Jf. vedlegg 1, kolonne "spkrnb".

5.2 Endringer i rammetilskudd til fylkeskommunene

Endringer i rammetilskudd og fordeling på den enkelte fylkeskommune er vist i vedlegg 2. Beløpene utbetales sammen med rammetilskuddet i september.

St.prp.nr.47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000.

Jf. Innst.S.nr.241 (1999-2000)

Stortinget vedtok under behandlingen av St.prp.nr.47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000 å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 460 millioner kroner. Dette er 220 millioner kroner mer enn det som var foreslått i St.prp. nr. 47. Stortingets begrunnelse for økningen er at forslaget i St.prp. nr. 47 ikke var tilstrekkelig til at sykehusene kan oppnå målsettingen om 2 pst. vekst i aktivitet fra 1999 til 2000. Stortinget vedtok også å øke tilskuddet til innsatsstyrt finansiering med 300 millioner kroner utover det som var foreslått i St.prp. nr 47. Vi viser til informasjonsrundskriv fra Sosial- og helsedepartementet som vil bli sendt ut snarest.

Begrunnelsen for tilskuddet på 460 millioner kroner er at det er nødvendig å styrke fylkeskommunenes økonomi for gi bedre basisgrunnlag for finansieringen av sykehusene. Midlene vil derfor bli fordelt etter fylkeskommunenes samlede kostnadsnøkkel.

Jf. vedlegg 2, kolonne "syke460".

Rett til videregående opplæring for voksne

Rett til videregående opplæring for voksne født før 1978 innføres fra 1. august 2000. Det er lagt til grunn at økningen i antall voksne i videregående opplæring vil være tilsvarende 2000 helårselever høsten 2000. Stortinget har vedtatt en økning i rammetilskuddet på 40 mill.kr i den forbindelse. Midlene fordeles etter fylkeskommunenes samlede kostnadsnøkkel.

Jf. vedlegg 2, kolonne "vid40".

Økt uttaksramme

Uttaksrammen for rett til videregående opplæring utvides med ett år. Dette innebærer at uttaksrammen generelt utvides til fem år, og til seks år dersom opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Kostnadene ved å utvide uttaksrammen er anslått til 3,3 mill.kr for 2000. Rammetilskuddet er økt med dette beløpet. Midlene fordeles etter fylkeskommunenes samlede kostnadsnøkkel.

Jf. vedlegg 2, kolonne "uttak3".

5.3 Endringer i rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene

Opplæring i punktskrift

Det innføres rett til opplæring i punktskrift fra høsten 2000. Merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner anslås til 1,25 mill. kroner i 2000, fordelt med kr 650 000 til kommunene og kr 600 000 til fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene er økt med tilsvarende beløp. Midlene fordeles etter kommunenes og fylkeskommunenes samlede kostnadsnøkkel.

Jf. vedlegg 1, kolonne "punkt", og vedlegg 2, kolonne "fypunkt".

6. Full kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Fra 1. januar 2000 ble den geografiske soneinndelingen for den differensierte arbeidsgiveravgiften endret. 39 kommuner fikk lavere sats for arbeidsgiveravgiften, mens 14 kommuner fikk høyere avgiftssats. Kommunal- og regionaldepartementet har allerede gitt delvis kompensasjon for merutgiftene som de 14 kommunene får som arbeidsgivere gjennom skjønnsmidlene for 2000. Kommunene får nå full kompensasjon for avgiftsøkningen gjennom ytterlige skjønnsmidler, jf. St.prp. nr 62 (1999-2000) om kommuneøkonomien 2001 m.v.

I Telemark vil Notodden kommune få 4,7 millioner kroner i ytterligere skjønnsmidler i 2000. Dette kommer i tillegg til den kompensasjonen for avgiftsøkningen som kommunen allerede har fått gjennom de ordinære skjønnsmidlene for 2000. I Rogaland får Bokn kommune (0,5 mill. kr.) og Forsand kommune (1,0 mill. kr) ytterligere skjønnsmidler. I Hordaland gis det ytterligere skjønnsmidler til kommunene Fusa (1,6 mill. kr), Samnanger (0,8 mill kr), Austevoll (1,8 mill. kr), Vaksdal (2,0 mill. kr), Osterøy (2,4 mill. kr), Meland (1,7 mill. kr), Radøy (2,0 mill. kr), Lindås (8,9 mill. kr) og Austrheim (1,1 mill. kr). I Møre og Romsdal får kommunene Ørsta (4,1 mill. kr) og Volda (3,4 mill. kr) ytterligere skjønnsmidler.

7. Omlegging av inntekts- og finansieringssystemet 2002-2006

I kommuneøkonomiproposisjonen er det foreslått fire endringer av inntektssystemet, med gradvis gjennomføring i perioden 2002 til 2006. Endringene er følgende: Avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier i utgiftsutjevningen, økning i skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. Stortinget vedtok at de foreslåtte endringene skal gjennomføres i sin helhet. Opptrappingen av skatteandelen settes i gang fra 2001, ved at skatteandelen økes fra 44 til 46 prosent.

I kommuneøkonomiproposisjonen er det foreslått at kommuner som slår seg sammen, skal få et inndelingstilskudd i 10 år etter sammenslutningen. Stortinget vedtok dette, med den utvidelsen at regionaltilskudd blir innarbeidet for kommuner som ved sammenslåing vil miste dette tilskuddet.

Videre ble det vedtatt forslag til utredninger av elementer i inntektssystemet. For det første ba Stortinget om at det ble utredet endringer i inntektsutjevningen. Stortinget ønsket å utrede en trinnvis ordning hvor utjevningen gradvis avtar når inntektene når 100 prosent av gjennomsnittet. For det andre ba Stortinget Regjeringen utrede hvilke utgiftselementer Nord-Norge-, regional- og hovedstadstilskuddet skal dekke, og gi en faglig begrunnelse for om nivået på tilskuddene er riktige og om kriteriene for hvem som får tilskuddene bør endres.

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Einar Bye
rådgiver

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskudd til kommunene i 2000
Vedlegg 2: Endringer i rammetilskudd til fylkeskommunene i 2000
Vedlegg 3: Overføringer fra staten til kommunesektoren i 2000
Vedlegg 4: Frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 1999 og 2000