Rundskriv H-13/00

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Bevilgninger til samiske formål 2001

Bevilgninger til samiske formål 2001

Rundskriv H-13/00

Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett. Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk, kultur og levekår. Grunnlovens § 110 a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder, og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer. Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget.

Regjeringen legger årlig fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Meldingen bygger på Sametingets årsmelding, og regjeringen kommenterer denne og gjør for øvrig rede for eget arbeid med samiske spørsmål i perioden. Hvert fjerde år legger regjeringen fram en prinsippmelding om statens samepolitikk. De foregående prinsippmeldinger ble lagt frem våren 1993 (St. meld. nr. 52 (1992-93)) og 1997 (St. meld. nr. 41 (1996-97)), med en tilleggsmelding våren 1998 (St. meld. nr. 18 (1997-98)). Regjeringen tar sikte på å legge fram neste prinsippmelding våren 2001.

Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2001.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

206

Samisk utdanningsadministrasjon

01

Driftsutgifter

9 869

0

0

21

Spesielle driftsutgifter

2 480

0

0

50

Tilskudd til Sametinget

0

23 525

27 954

70

Tilskudd til produksjon av samiske læremidler

10 453

0

0

221

68

Det samiske utdanningsområdet

27 754

25 133

27 133

222

01

Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, drift

33 389

23 770

24 783

232

01

Statlige skoler med opplæring på vidergående nivå, drift

45 730

45 369

46 730

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over en rekke andre kapitler og poster:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

200

21

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Spesielle driftsutgifter

228

21

Kvalitetsutvikling i grunnskolen, Spesielle driftsutgifter

231

65

Tilskudd til videregående opplæring, Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring

234

70

Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger, Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

71

Tilskudd til drift av opplæringsråd

274

01

Statlige høgskoler, Driftsutgifter

285

52

Norges forskningsråd, Forskningsformål

294

01

Kirkelig administrasjon, Driftsutgifter

71

Tilskudd til kirkelige formål

295

01

Presteskapet, Driftsutgifter

Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger, post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

Over kap. 200, post 21 Spesielle driftsutgifter og over kap. 234, post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd gis det bl.a. tilskudd til Opplæringsrådet for duodji. Opplæringsrådene er lovfestede organer og rådgivende innenfor sitt fagfelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Over kap. 200, post 21 finansieres møter i opplæringsrådet. Over kap. 234, post 71 bevilges midler til drift av sekretariatet i opplæringsrådet.

Opplæringsrådet for duodji blir i 2000 tildelt om lag 290 000 kr. Bevilgningen for 2001 foreslås videreført på samme nivå som i 2000.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon, post 50 Tilskudd til Sametinget

Sekretariatet for Samisk utdanningsråd ble 1. januar 2000 overført til Sametinget. Fra samme tidspunkt ble rådet lagt ned. Utgiftene til videreføring av aktivitetene nettobudsjetteres over kap. 206, post 50.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 68 Det samiske utdanningsområdet

Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighetene som går fram av § 6-2 i opplæringsloven. Tilskuddet går også til å styrke lærerenes kompetanse i samisk språk og kultur.

Omfanget av opplæringen i og på samisk har økt noe det siste skoleåret. Antallet elever som har samisk som førstespråk økte også noe fra skoleåret 1998-99 til 1999-2000. Antallet lærere som har fått permisjon med lønn for å ta videreutdanning i samisk, har gått noe ned. Departementet har endret retningslinjene for tilskuddet slik at bindingstiden for lærere som søker permisjon er redusert fra fem til to år.

Forslaget for 2001 gir rom for en ytterligere økning i omfanget av opplæring i og på samisk, basert på de samme tilskuddssatsene som i budsjettet for 2000. Det er fremdeles mangel på lærere med kompetanse i samisk, og forslaget gir derfor rom for flere studiepermisjoner enn i 1999. En vil se på tiltak som kan få flere lærere til å ta videreutdanning i samisk. Forslaget gir også rom for å videreføre de opplæringstiltakene i forbindelse med omstillingstiltak i indre Finnmark som har vært administrert av Samordningsutvalet for Finnmark som utdanningsregion (SUFUR).

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, post 68 Det samiske utdanningsområdet

Midler til samiske formål innenfor kapitlets område skal dekke drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, samt kjøp av undervisningstjenester fra Snåsa og Målselv kommuner. Bevilgningen skal også gå til å dekke utgifter til drift av de tidligere statlige grunnskoleinternatene i en overgangsfase og ventelønn for de tidligere ansatte. Tabellen nedenfor viser oversikt over antall elever ved de samiske grunnskolene:

PRIVATE

1997-98

1998-99

1999-00

Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal

13

15

15

Sameskolen i Målselv

29

25

25

Sameskolen i Snåsa

29

29

29

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21 Spesielle driftsutgifter

Det vil gis støtte til Sametinget sitt arbeid med utviklingsprosjekt om leseopplæring, matematikk, interreg-programmet for revitalisering av samisk språk og utvikling knyttet til L97 Samisk. Departementet støtter utviklingen av nettbasert opplæring i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Målet med arbeidet er å utvikle en faglig likeverdig, nettbasert opplæring for samiske elever. Dette arbeidet vil bli ført videre.

Kap. 231, post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring

Kapitlet omfatter blant annet tilskudd til språkopplæring for samiske elever. Målsetningen med tilskuddet for samiske elever/lærlinger er at de som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, også skal få tilbud om slik opplæring når de fortsetter i videregående opplæring. Tilskuddet skal stimulere til at skoleeieren gir slik opplæring. Tilskuddet tildeles skoleeier etter søknad per elev/lærling som mottar slik opplæring. For skoleåret 1999-2000 utløste i snitt 222 samiske helårselever tilskudd. Tilskuddet til samiske elever var for skoleåret 1999-2000 om lag 2,8 mill. kr.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Kapitlet omfatter blant annet tilskudd til drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, samt ulike tilbud til voksne i forbindelse med omstillingen i reindriften.

De to skolene for samisk ungdom har de senere årene merket nedgangen i elevtallet. Det er satt i gang tiltak for å bedre rekrutteringen, særlig til de yrkesfaglige studietilbudene ved skolene. I skoleåret 1999-2000 hadde Samisk videregående skole i Karasjok 69 ordinære elever, og Samisk videregående skole og reindriftsskole hadde i alt 89 ordinære elever. Det er satt i gang tiltak for å bedre gjennomstrømningen ved de to skolene. Departementet har gjennomført en evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94.

Det er fremdeles behov for bedre rekruttering av kvalifiserte lærere til de to skolene, særlig i samisk språk og kulturfag. De ekstra økonomiske tiltakene for lærerne blir videreført.

De samiske videregående skolene står fremdeles overfor store oppgaver og utfordringer i forbindelse med omstilling og rasjonalisering av reindriftsnæringen. Skal skolene være i stand til å løse disse oppgavene, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom de to skolene slik at en kan gi hensiktsmessige opplæringstilbud, så vel som til de unge som til den voksne delen av befolkningen.

Departementet vil vurdere tilknytningsformen for de to samiske videregående skolene i nær kontakt med blant annet Sametinget og regionale utdanningsinstanser i området. Bevilgningen til de to skolene videreføres på om lag samme nivå som i 2000.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger, post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Over dette kapitlet gis det ekstra tilskudd for lærlinger som tegner lærekontrakt i fag som er viktige å bevare. Duodji er et slikt fag.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Samisk høgskole

Samisk høgskoles særegne profil er samisk høgre utdanning og samisk forskning. Innenfor dette hovedansvarsområdet er det tre bærende områder for virksomheten:

  • samisk språk og språkutvikling
  • bærekraftig utvikling og forvaltning av miljø og ressurser i det samiske samfunnet
  • samisk utdanning og forståelse

Departementet har godkjent høgskolens faglige profil og lagt til grunn at Samisk høgskole skal ha et nasjonalt ansvar innenfor høgre samisk utdanning. Departementet har også lagt til grunn at høgskolen skal ha en spesiell knutepunktsfunksjon innenfor samisk lærerutdanning. Høgskolen har høsten 2000 tre rekrutteringsstillinger for doktorgradsstudenter i fagområdet pedagogikk, miljøfag og duodji.

Samisk hovedfagsstipendprogram

Samisk høgskole har i 2000 fått tildelt kr 300 000 til et hovedfagsstipend med sikte på kompetanseheving av eget personale.

Samisk journalistutdanning

Samisk høgskole har fått tilsagn om finansiering av prøveprosjekt i samisk journalistutdanning 2000-2003. Prøveprosjektet skal evalueres før et ytterligere kull settes i gang.

Utredning om samisk lærerutdanning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i 1998 en arbeidsgruppe for å utrede ulike sider ved samisk lærerutdanning. Det ble tildelt om lag 1,5 mill. kr til dette formålet i 1999 til Samisk høgskole. Utredningen har vært på høring i 2000, og departementet vil blant annet på bakgrunn av innspill fra Sametinget følge opp utredningen i 2001.

Kap. 285 Norges forskningsråd, post 52 Forskningsformål

Satsingen på samisk forskning gjennom Norges forskningsråd er i hovedsak knyttet til samfunnsvitenskap og humaniora. Også andre fagområder har noe samisk forskning. I 2000 gikk omlag 3,2 mill. kr til tiltak innenfor samisk forskning fra området Kultur og samfunn i Forskningsrådet. Midlene går til student- og doktorgradsstipender, miljø- og nettverksstøtte, professor II-stillinger, publiseringsstøtte og andre former for prosjektstøtte. En handlingsplan for samisk forskning skal ferdigstilles i løpet av år 2000. Planen skal gi retningslinjer for Forskningsrådets satsing på samisk forskning i årene som kommer, og bidra til å gjøre forskningen mer synlig. Det arbeides for å etablere en satsing med bredere faglig forankring enn hittil. Forskningsrådets arbeid med rekruttering til og kompetanseoppbygging i samisk forskning blir videreført innenfor et femårig program som startes høsten 2000.

Kap. 294 Kirkelig Administrasjon, post 01 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til kirkelige formål

I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap. 294, post 01, inngår også bevilgningen til Samisk Kirkeråd. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet, med formål å være et sentralkirkelig organ for samiske kirkelige spørsmål. Kirkerådet har nylig ansatt en særskilt samisk språkkonsulent.

Det er gjennom flere år gitt tilskudd til Det Norske Bibelselskap til ny oversettelse av deler av Bibelen til samiske språk. Det nye testamentet ble ferdig oversatt til nordsamisk i 1998. Samtidig startet arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til nordsamisk. Bevilgningsforslaget for år 2001 under denne posten gjelder i hovedsak dette arbeidet som ventes å pågå i 10 år.

Kap. 295 Presteskapet, post 01 Driftsutgifter

Som en del av kirkens prestetjeneste, som finansieres over kap. 295, post 01, inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkning. Det er f. eks. samisktalende prester og kateket i Nord-Hålogaland bispedømme, og en særlig prestestilling for sørsamene i Nidaros bispedømme. I Nord-Hålogaland er det også en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer. Kirken har også en tolketjeneste, som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling.

Kulturdepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

320

79

Utstillingsvederlag

100

100

100

321

73

Kunstnerstipend m.m.

1 000

1 000

1 000

323

78

Samisk musikkfestival

200

200

Etter
søknad

324

70

Beaivváš Sámi Teáhter

9 530

9 946

10 244

326

78

Tilskudd til mobil bibliotektjeneste i samiske områder

*

3 027

326

78

Samisk spesialbibliotek

1 882

3 520

3 626

328

70

De Samiske Samlinger

2 712

2 788

2 872

329

78

Samisk arkiv

622

633

652

335

75

Tilskudd til samiske aviser

8 000

8 000

10 000

*Inngikk i kap. 326 post 60

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

326

01

Språk-, litteratur- og bibliotekformål (Nasjonalbiblioteket)

328

60

Tilskuddsordninger for museer

334

72

Knutepunktinstitusjoner

Kap. 320, post 79 Ymse faste tiltak – Utstillingsvederlag

Utstillingsvederlag utbetales i henhold til avtale om utstillingsvederlag for fremvisning av billedkunst, kunsthåndverk og fotografisk kunst som er i kunstnerens eie (subjektivt vederlag) mellom staten på den ene siden og Forbundet Frie Fotografer, Landsforeningen Norske Malere, Norges Fotografforbund, Norsk Billedhoggerforening, Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Tegnerforbundet på den andre siden. Utstillingsvederlag til samiske kunstnere er estimert til 100 000 kr i 2001.

Kap. 321, post 73 Kunstnerstipend m.m.

Fire ordinære arbeidsstipend og ett arbeidsstipend fra den nye ordningen for yngre kunstnere er øremerket samiske kunstnere. Videre blir det hvert år avsatt midler til diverse stipend (reise- og studiestipend, etablerings-, material- og vikarstipend) til fordeling til samiske kunstnere. Utbetalingene i 2001 stipuleres til 1,0 mill. kr.

Kap. 323, post 78 Ymse faste tiltak – Samisk musikkfestival

Norsk kulturråd forvalter tilskudd til musikkfestivaler. Tilskuddet fordeles skjønnsmessig for ett år av gangen ut fra en helhetlig kunstnerisk og økonomisk vurdering. Ordningen skal særlig bidra til at musikkfestivaler med et høyt kvalitetsnivå kan opprettholdes, og til å stimulere til nyskaping. Målgruppen er musikkfestivaler av høy kvalitet som arrangeres årlig/biennalt med minimum to dagers sammenhengende varighet, og som oppfyller fastsatte kriterier for statlig tilskudd. Det statlige tilskuddet til Samisk musikkfestival i Kautokeino var i 2000 kr 200 000.

Kap. 324, post 70 Nasjonale institusjoner – Beaivváš Sámi Teáhter

Teatrets hovedmålsettinger er å bidra til å styrke samisk kultur og identitet ved å presentere samisk fortid, nåtid og visjoner om framtiden, heve det samiske språkets status, spre kunnskap om og interesse for samiske kulturuttrykk og å få til en dialog mellom kulturer. Teatret produserer årlig fem oppsetninger og 65 forestillinger som hovedsakelig vises på turneer i Finnmark. Publikumsoppslutningen ligger på ca. 5000 personer i året.

Kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak – Mobil bibliotektjeneste i samiske områder

Under behandlingen av St. prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. uttalte flertallet i Stortingets kommunalkomité følgende: "Flertallet mener det er et særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner, på grunn av de lange avstander, behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland. Flertallet foreslår derfor at tilskudd til bokbusser i samiske områder på 3,027 mill. kr ikke innlemmes i rammetilskuddet, men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett. Alternativt vurderes ordningen overført Sametinget, som en del av tilskuddsordningen Sametinget allerede forvalter" (Innst. S. nr. 252 (1999-2000)).

Kulturdepartementet har i St. prp. nr. 1 (2000-2001) foreslått at tilskuddet til bokbusser i samiske områder bevilges under kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak.

Kap. 326, post 01 Språk-, litteratur- og bibliotekformål – Samisk bibliografi

Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave. I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk, innen alle fag og emner som berører samiske forhold. Målet er en fellesnordisk bibliografi. Hittil er Samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger, og den er tilgjengelig som elektronisk dokument.

Kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak – Samisk spesialbibliotek

Samisk spesialbibliotek er den sentrale institusjonen for samisk bibliotektjeneste, og er pålagt nasjonale oppgaver med lagring, registrering og utlån av materiale på samisk og om samiske forhold. Biblioteket startet sin virksomhet i 1962. Det har fra 1983 vært fullfinansiert av staten. Sametinget vedtok i 1995 at Samisk spesialbibliotek skal ligge under Sametinget og samlokaliseres med dette i det nye sametingsbygget. Biblioteket skal være tilgjengelig for alle med behov for samiske bibliotektjenester. Det skal også være et viktig ledd i Sametingets informasjonstjeneste, og det skal være Sametingets forvaltningsbibliotek.

Kap. 328, post 60 Tilskuddsordninger for museer

Bevilgningen gjelder den statlige delen av tilskuddet til museumsdrift i fylkeskommunene, og blir utbetalt til fylkeskommunene. Flere samiske museer mottar midler fra fylkeskommunen gjennom denne tilskuddsordningen, bl.a. Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum, Guovdageainnu gilišilju/Kautokeino bygdetun, Deanu musea/Tana museum og Árran Julevsàme guovdásj/Lulesamisk senter. Fylkeskommunen avgjør fordelingen på de enkelte museene og yter også selv driftsmidler. Fylkeskommunenes fordeling foretas senere.

Kap. 328, post 70 Nasjonale institusjoner – De Samiske Samlinger

De Samiske Samlinger har som mål å frambringe og formidle kunnskap om samisk kultur. Museet skal gjennom lokalkunnskap som er skaffet til veie av andre museer og egne undersøkelser systematisere og formidle kunnskapen slik at den framstår helhetlig. Museet mottar sitt samlede offentlige driftsbudsjett fra Kulturdepartementet. Etter endring i vedtektene er Sametinget overført myndighet til å oppnevne statens representant i museets styre.

Kap. 329, post 78 Ymse faste tiltak - Samisk arkiv

Formålet med statstilskuddet til Samisk arkiv i Kautokeino er å bevare privatarkiver fra samiske områder og gjøre disse tilgjengelige. Arkivet bevarer også muntlig tradisjonsmateriale om samiske forhold og annet materiale som dokumenterer samisk språk og kultur.

Kap. 334, post 72 Knutepunktinstitusjoner

Kulturdepartementet setter som forutsetning for tilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS under kap. 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner at det skal produseres minst èn samisk film i året med støtte fra selskapet. Ordningen ble gjort permanent fra budsjetterminen 2000 etter å ha vært en prøveordning fra 1997.

Kap. 335, post 75 Tilskudd til samiske aviser

Kulturdepartementet tildeler tilskudd til samiske aviser under kap. 335 Presstøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser. De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979, fra 1987 over egen budsjettpost. Tilskuddsordningen er regulert i forskrift av 17. mars 1997 om tilskudd til samiske aviser. Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet.

I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til å opprettholde og videreutvikle samisk skriftspråk. I 2000 er det bevilget 8 mill. kr til denne posten, det samme som i 1999. For budsjetterminen 2001 foreslås det bevilget 10 mill. kr.

Samisk tusenårssted

Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted. Etter Kulturdepartementets vurdering må Østsamisk museum ha en organisatorisk og finansiell lokal forankring. Departementet vil drøfte videre fremdrift, organisering og finansiering med Finnmark fylkeskommune, Sør-Varanger kommune og Sametinget, og komme tilbake til Stortinget med saken.

Kommunal- og regionaldepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

540

50

Sametinget

98 374

101 234

106 900

541

70

Tilskudd til samiske formål

1 834

1 886

3 430

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

500

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

551

51

Tilrettelegging for næringsutvikling

571

64

Skjønnstilskudd

Overordnet mål i samepolitikken

Grunnloven § 110a og sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i følgende målsettinger:

1. Økt myndighet til Sametinget

Regjeringen har som mål å gi Sametinget større politisk innflytelse og økt myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager overføres til Sametinget fra 2001.

Det er nødvendig å foreta en bredere gjennomgang av Sametingets rolle i norsk forvaltningssystem. Regjeringen vil drøfte disse spørsmålene i prinsippmeldingen om statens samepolitikk som legges fram våren 2001.

2. Et levende samisk språk

Aktiv bruk av samisk språk står sentralt i den videre utvikling av samisk kultur, og språket må få innpass på flere arenaer i samfunnet. Det er spesielt viktig at det legges til rette for at samisk språk kan benyttes i IT-sammenheng. En arbeidsgruppe skal foreslå tiltak for å legge til rette for bruk av samisk i IT-sammenheng.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Alta har kartlagt erfaringene med tospråklig kommunal og statlig forvaltning i forvaltningsområdet for samisk språk. NIBRs rapport viser at enkelte sektorer i enkelte kommuner ikke gir et tilstrekkelig samiskspråklig tilbud. Også undersøkelser som Samisk språkråd har gjennomført, viser at samelovens språkregler ikke i tilstrekkelig grad følges opp i praksis.

Se for øvrig omtale under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

3. Informasjon til den samiske befolkningen på samisk og om samiske forhold

Hvert departement og hver etat har et ansvar for å informere om egne saksområder, også på samisk der informasjonen har en samisk målgruppe. Kommunal- og regionaldepartementet vil sammen med Sametinget og berørte departementer sette i gang et utredningsprosjekt som skal søke å definere det offentliges ansvar knyttet til samiske informasjonstjenester.

For å få et inntrykk av hvor det er nødvendig med en informasjonssatsing i forhold til allmennheten, vil Kommunal- og regionaldepartementet foreta en kartlegging av holdninger til det samiske. Kommunal- og regionaldepartementet vil også vurdere om det er behov for å utgi et nyhetsbrev på samisk og norsk om samiske spørsmål.

4. Sikre bosettingen og utvikle næringslivet i samiske områder

Stabil bosetting i samiske områder er svært viktig for å ivareta samisk kultur og språk. Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant annet ved at det legges til rette for nye og gamle kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner.

Omstillingsprogrammet for indre Finnmark ble avsluttet i sin opprinnelige form ved årsskiftet 1998-1999. Se omtalen under kap. 551, post 51.

5. Kunnskapsutvikling

Se omtalen under kap. 500, post 21.

Kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram

Posten omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor alle ansvarsområdene til Kommunal- og regionaldepartementet. I 2000 var det satt av xx kr til samiske formål. Bevilgningen for 2001 avgjøres senere.

Det er stort behov for kunnskap om forhold som angår samisk befolkning. Norges forskningsråd vedtar høsten 2000 en 5-årig handlingsplan for samisk forskning.

Departementet har i 2000 bevilget midler til Makt- og demokratiutredningen (Universitetet i Tromsø), som skal kartlegge noen av de faktorene som påvirker maktforholdet mellom den norske majoritetsbefolkning og den samiske minoritetsbefolkning. For å samle kunnskap om samisk forskning og fremme samarbeid mellom samiske forskningsinstitusjoner, har departementet i 2000 bevilget midler til Universitetet i Tromsø, som i samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt står bak et nettverksprosjekt for samisk forskning. For å etablere metoder for forskning om samiske rettigheter samt systematisere og offentliggjøre historisk kunnskap som hittil har vært ukjent, har departementet siden 1998 bevilget midler til Nordisk samisk institutt til et prosjekt om samisk rettsutvikling i nyere tid.

Kap. 540 Sametinget

Sametinget forvalter i dag en rekke tilskuddsordninger og oppgaver som er overført fra departementene. Sametinget som samepolitisk organ er ikke underordnet regjeringen.

Budsjettforslag 2001

Regjeringen foreslår at det i 2001 bevilges 106,9 mill. kr over post 50. I forhold til 2000 er dette en økning på 5,6 pst. I denne økningen ligger midler til administrasjon av Samefolkets fond. Bevilgningen omfatter også 1,2 mill. kr til dekning av utgifter de ulike partier/organisasjoner/lister som stiller til sametingsvalg har i forbindelse med eget informasjonsarbeid, samt til dekning av Sametingets informasjonsarbeid i tilknytning til sametingsvalget 2001.

Kap. 541, post 70 Tilskudd til samiske formål

Det foreslås at det bevilges til sammen 3,4 mill. kr over denne posten i 2001 til tiltak knyttet til satsing på samisk språk og informasjon, planlegging og etablering av et kompetansesenter for urfolks rettigheter og til ordningen Tilskudd til samiske formål.

Kompetansesenteret for urfolksrettigheter ble lansert i St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum. Målet er å øke kunnskap om urfolksrettigheter, og å skape faglig nettverk til andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Den primære oppgaven vil være å bygge opp spisskompetanse på spørsmål knyttet til urfolks rettigheter.

Det er i 1999-2000 bevilget 1 mill. kr årlig til kvinnetiltak innen reindriften over denne posten. Midlene foreslås ikke videreført til dette formålet i 2001. Oppfølgingen av satsningen vil bli ivaretatt av Landbruksdepartementet og Reindriftsforvaltningen.

Samefolkets fond

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000 er det vedtatt å opprette et eget fond på 75 mill. kr som en kompensasjon for de skadene og den urett fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Regjeringen er i ferd med å utarbeide vedtekter for fondet.

Kap. 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling - Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble avsluttet i sin opprinnelige form ved årsskiftet 1998-1999. I en overgangsperiode på 2 år er det drevet ekstraordinært omstillingsarbeid før overføring til det ordinære virkemiddelapparatet.

Finnmark fylkeskommune har det overordnede ansvaret for omstillingsarbeidet. Et utviklingsforum, der fylkeskommunen, Sametinget, kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana er representert, har det overordnede ansvaret for samordning og overvåking av utviklingen i Indre Finnmark. På kommunenivå har samarbeid gjennom en egen interkommunal gruppe fortsatt, tett koblet opp mot utviklingsforumet.

Det ble i 1999 avsatt 26 mill. kr til omstillingsarbeidet i Indre Finnmark. Midlene ble fordelt til kommunale næringsfond, styrking av kommunenes plan- og næringsavdelinger, virkemiddelrammen for fylkeskommunen og SND, og til styrking av administrasjonen i fylkeskommunen, Sametinget og kontaktgruppen som er etablert mellom kommunene. Av prosjekter som er støttet kan nevnes bedriftsstøtte som har resultert i ca. 70 nye arbeidsplasser. Andre sentrale tiltak er oppfølging av etablerere og andre kompetansehevende tiltak overfor næringslivet. Satsing overfor ungdom har også vært et prioritert område, og det er etablert servicekontorer for ungdom i alle de fire kommunene. Ca. 52 pst. av støtten har gått til ulike ungdomstiltak. For 2000 er det satt av 18 mill. kr.

Departementet mener at en totalevaluering av hele omstillingsperioden bør starte opp ca. ett år etter at den ekstraordinære perioden er over, dvs primo 2002.

Kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd

Det har siden 1996 blitt gitt skjønnstilskudd til kommuner som har store utgifter knyttet til tospråklig samisk/norsk grunnskole. I 2000 er 1,9 mill. kr av det ordinære skjønnstilskuddet gitt til kommuner i Finnmark som har merutgifter knyttet til tospråklighet. Merutgifter på grunn av tospråklighet er imidlertid en permanent tilstand for kommunene i det samiskspråklige forvaltningsområdet og for kommuner som har elever som får undervisning i og/eller på samisk. Et flertall i kommunalkomiteen har i Innst.S. nr. 252 (1999-2000) uttalt at man "har merket seg at departementet i 2001 vil vurdere å øke skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger. Dette flertallet ber Regjeringen om å se nærmere på om de berørte kommunene og fylkeskommunene får dekket sine faktiske utgifter på dette området, og komme tilbake med forslag seinere i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2002". Departementet vil følge dette opp i et samarbeid med de aktuelle kommunene og fylkeskommunene for å frem de faktiske behov som følger av den lovpålagte tospråkligheten.

Skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger, er økt til 9 mill. kr for 2001.

Sosial- og helsedepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

701

21.05

lan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

5 300

Ikke spesifisert

701

21.06

Tilskudd til spesialisthelsetjeneste i samiske områder

2 800

2 800

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

705

60

Rekruttering av helsepersonell

Kap. 701 Oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

NOU 1995:6 "Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning" beskriver store mangler ved landets helse- og sosialtjenester slik den samiske befolkning opplever det. Utredningen ble til som et resultat av at de samiske organisasjonene i helse- og sosialsektoren fikk Norsk Sameråd til å ta opp de samiske brukernes situasjon med Sosialdepartementet. Perspektivet som ble lagt til grunn i utredningen var resultatlikhet for samiske brukere av helse- og sosialtjenester sammenliknet med befolkningen for øvrig. I utredningen foreslås en lang rekke tiltak som vil kunne bidra til utvikling av et likeverdig tjenestetilbud. Sosial- og helsedepartementet ser det som nødvendig med en delvis statlig finansiert utprøving av slike tiltak. Regjeringen vil ferdigstille en handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6.

I 1999 ble det brukt ca. 5 mill kr på oppfølgingstiltak, i hovedsak forsøks- og utviklingsvirksomheten med vekt på opplæring av personell i samisk språk og innføring i kulturforståelse/samiske samfunnsforhold.

For 2000 disponeres 5,3 mill. kr til forsøks- og utviklingsarbeid, hvorav 4,7 mill. kr ble overført til Sametinget for videre fordeling. Midlene anvendes i hovedsak til videreføring av påbegynte prosjekter. Sametinget vil også i år arrangere en erfaringskonferanse for forsøks- og utviklingstiltakene. Av det beløpet Sametinget har fått overført, er 100 000 kr utlyst som stipend til samisktalende studenter som vil utdanne seg i rehabiliteringsfag. Tiltaket, som er en fireårig prøveordning, er en oppfølging av stortingsmeldingen om rehabilitering. SHD har også tildelt Universitetet i Tromsø 300 000 kr for å planlegge oppstart av et senter for samisk helseforskning.

Budsjettforslag for 2001

For 2001 avsettes midler til etablering og drift av Senter for samisk helseforskning med tre fagstillinger. Senteret legges administrativt under institutt for samfunnsmedisin ved universitetet i Tromsø, men lokaliseres i Karasjok. De øvrige forsknings- og utviklingstiltakene videreføres på samme nivå. Økte bevilgninger til tiltak som foreslås i handlingsplanen for oppfølging av NOU 1995:6 vil bli vurdert i budsjettet for 2002. Det er behov for koordinering av oppfølgingstiltakene ettersom flere aktører deltar, både Sametinget, alle forvaltningsnivåer, utdanningsinstitusjoner og private aktører i samiske miljøer. Regional helseplan for region Nord vil være et viktig verktøy i den sammenheng.

Kap. 701 Tilskudd til spesialisthelsetjeneste i samiske områder

Finnmark fylkeskommune bevilges 2,8 mill kr i tilskudd til spesialisthelsetjenester i samiske områder, nærmere bestemt Spesialistlegesenteret i Karasjok og Barne og ungdomspsykiatrisk senter/Psykiatrisk ungdomsteam i Karasjok. Bevilgningen ble etablert i 1988 for å utvikle en helsetjeneste som kunne betjene den samiske befolkning på sitt eget språk. Oppbyggingen av tjenesten skjedde i et samarbeid med Finnmark fylkeskommune og forutsatte at staten bevilget 75 pst. av utgiftene.

Kap. 705, post 60 Rekruttering av helsepersonell

I forbindelse med fastlegeordningen vil leger få anledning til å søke om midler til samisk språkopplæring. Beløp er ikke spesifisert.

Psykisk helsevern

I forbindelse med iverksetting av opptrappingsplanen for psykisk helsevern planlegger Finnmark fylkeskommune nå utvikling av BUP Karasjok og DPS Lakselv til nasjonale kompetansebaser for den samiske befolkning. Driftsmidler ligger inne i opptrappingsplanen for psykisk helse, men framdriften er noe forskjøvet.

Barne- og familiedepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

856

60

Tilskudd til samiske barnehager

6 412

7 000

856

50

Tilskudd til samiske barnehagetilbud

*

*

8 110

*Tilskudd til samiske barnehagetilbud ble bevilget som en del av en større bevilgning over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager.

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitler og poster:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

830

21

Foreldreveiledning og samlivstiltak, Spesielle driftsutgifter

854

63

Tiltak i barne- og ungdomsvernet, Særskilte tiltak

857

70

Barne- og ungdomstiltak, Barne- og ungdomsorganisasjoner

857

71

Barne- og ungdomstiltak, Utviklingsarbeid

Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter

Flere av temaheftene som er skrevet i forbindelse med Program for foreldreveiledning og som retter seg til foreldrene, ble i 1999 oversatt til samisk. I 2000 gav Barne- og familiedepartementet ut en samisk versjon av videoprogrammet "Når du og jeg er sammen" om kontakt og samvær mellom omsorgsgivere og barn 0-6 år. Det ble bevilget kr 49 000 til oversettelse i 1999, og årets bevilgning er på ca kr 50 000.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post 63 Særskilte tiltak

Målet om et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Barne- og familiedepartementet startet i 2000 et arbeide med å kartlegge fagpersoner og fagmiljøer med særskilt kompetanse i samisk språk- og kulturkompetanse. Det ble i 2000 avsatt kr 115 000 til dette arbeidet. Kompetanseheftet ferdigstilles våren 2001. Kartleggingen av fagpersoner og fagmiljøer kan videre danne utgangspunkt for igangsetting av interkommunalt samarbeid. Utvikling av et interkommunalt samarbeid i barnevernet mellom enkelte kommuner i Troms og Finnmark er et tiltak som kan bidra til å forbedre tjenestetilbudet til de samiske brukerne. Interkommunalt samarbeid kan bidra til at flere kommuner får kjennskap til og kan ta i bruk det samiske kulturelle aspektet i barnevernarbeidet og til å høyne kvaliteten på faglige arbeidet. Det kan bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og til at kommunene/regionen beholder fagfolk.

Det er behov for å utvikle og prøve ut metoder, hjelpetiltak og omsorgstiltak med samisk perspektiv som bygger på erfaring og på lokale tradisjoner og samfunnsforhold. Barne- og familiedepartementet har i perioden 1998-2000 bevilget 2,2 mill. kr til et prosjekt i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag som har som mål å utvikle og utprøve metoden "Familierådslag" i barnevernet. Metoden prøves ut i samarbeid med samiske familier og innvandrerfamilier. Prosjektet avsluttes i 2001.

Barne- og familiedepartementet bevilget i 1999 kr 200 000 til gjennomføring av et 2 ½ årig barnevernprosjekt i Kautokeino kommune. Målet med prosjektet er bl.a. å etablere en barneverntjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet. Det er satt av kr 100 000 til prosjektet i 2000.

Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid i barnevernet for øvrig kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Senteret har konsentrert sin virksomhet om barneverntjenesten i forhold til samiske barn, ungdom og familier.

Kap. 856 Barnehager, post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Barne- og familiedepartementet gir et særskilt tilskudd til samiske barnehager. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære statstilskuddet. Intensjonen med særskilt samisk tilskudd er å bidra til at samiske barn i barnehagene kan få utvikle og styrke sitt samiske språk og sin samiske kulturbakgrunn.

I 1999 fikk 56 samiske barnehager med om lag 950 barn særskilt tilskudd. Tilskudd ble gitt til kommuner i Finnmark og Troms, Hedmark og Oslo.

I tråd med § 2-1 i den reviderte sameloven fra 1997, vil Barne- og familiedepartementet fra og med 1.1.2001 gi Sametinget fullmakt til å forvalte den særskilte bevilgningen til samiske barnehager. En arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget, fylkesmannen i Finnmark, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet har forberedt overføringen av tilskuddet.

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Posten omfatter nasjonal grunnstøtte og prosjektstøtte til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barns og unges deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene skal sikres og styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati og som redskap for barns og unges deltakelse i samfunnet. Tilskuddene skal bidra til at organisasjonene kan drive nasjonalt og internasjonalt arbeid, herunder sentral koordinering og opplæringsvirksomhet. Tilskuddene skal være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i organisasjonslivet.

Regelverket for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner gir rom for tilskudd til små organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, deriblant de samiske. Samiske ungdomsorganisasjoner som NSRs Ungdomsutvalg og Davvi Nuorra har fått tilskudd til drift, prosjekter og internasjonale aktiviteter.

I 2000 har departementet vedtatt endringer som skal gjøre det lettere for nye organisasjoner å søke.

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid

Barne- og familiedepartementet ser det som viktig å bidra til en fortsatt satsing rettet mot samiske barn og ungdommer. Departementet vil arbeide for å synliggjøre samiske barn og ungdommers interesser og behov, og bidra til at disse blir ivaretatt i kommuner med samisk befolkning. I 2000 er det satt av kr 300 000 til utarbeidelse av et hefte som vil gi en oversikt over kommunale tilbud og prosjekter. Heftet skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdom. Det er også gitt støtte til ungdomsarrangement over denne posten.

Landbruksdepartementet

(1000 kr)

PRIVATEKap.

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

1147

Reindriftsforvaltningen

40 913

41 085

37 556

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

80 525

80 000

83 000

Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

Reindriftsforvaltningen er et faglig forvaltningsapparat som også fungerer som sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene. I tillegg har forvaltningen en rådgivende funksjon i forhold til næringen.

Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag – en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. De reindriftspolitiske målene er sammenfattet i begrepet "En bærekraftig reindrift". Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. For å nå målene har departementet trukket opp fem resultatområder som reindrifts-forvaltningen arbeider etter:

  • Areal- og ressursforvaltning
  • Reindriftsbasert næringsutvikling
  • Inntekts- og velferdspolitiske tiltak
  • Samordning – informasjon
  • Veiledning og internadministrasjon

Rapport 1999

I reindriftsavtalen for 1999/2000 tok reindriftsnæringen selv ansvar for en nødvendig tilpasning av reintallet i de mest belastede reinbeitedistriktene i Finnmark. Planen var at distriktsstyrene i nærmere definerte tiltaksdistrikt skulle utarbeide planer for utslakting etter fastsatte vektgrenser. Samtidig ble det etablert en ordning for innløsning av driftsenheter for ytterligere reduksjon i reintallet og strukturtilpasning.

Beitegrunnlaget for reinen er dramatisk redusert gjennom siste mannsalder, og reduksjonsfarten er økende. Reindriftsforvaltningen har et ansvar for å ivareta reindriftens arealinteresser i den allmenne arealforvaltningen. Dette foregår i hovedsak gjennom arealplan- og arealsakprosesser etter plan- og bygningsloven.

Behandlingen av søknader om rovdyrerstatning har vært svært arbeidskrevende grunnet økte rovdyrtap. Ved at reinen finner sin næring i utmark hele året gir reindriften i seg selv en økt tapsrisiko, og reindriften er spesielt sårbar når rovdyrstammene øker. I et normalår med den nåværende rovdyrstammen står rovdyr bak omtrent 70 pst. av de totale tapene, og tapsprosenten er på ca. 12-13 pst. av tallet på rein i vårflokk. Tapet er i enkelte distrikt så store at grunnlaget for en bærekraftig reindrift er i fare.

Beiting utenfor egne beiteområder eller til feil årstid er ofte konfliktskapende i reindriften. Arbeidet i Finnmark med beitefordeling slik at reindriftsgruppene er sikret alle årstidsbeiter, har vært ute på høring og er ventet å gi mer påregnelige driftsforhold. Forslagene skal sluttbehandles i 2000. Ny distriktsinndeling i Nordland, som ble vedtatt i april, regner en med skal gi en bedre infrastruktur i dette reinbeiteområdet. Disse tiltakene vil skape større forutsigbarhet for reindriftsutøverne.

Høsten 1999 ble det opprettet en egen stilling i reindriftsforvaltningen som skal arbeide spesielt med kvinne- og familierettede tiltak i reindriften.

Gjennom kontaktmøter på fylkesplan har forvaltningen informert om reindrift både på politisk og administrativt plan. Særlig innen områdene arealplanlegging og rovdyrforvaltning har det vært stor aktivitet. Reindriftsforvaltningen har medvirket til at reinbeitedistriktene utarbeider egne distriktsplaner og reviderer arealbrukskartene.

Budsjettforslag 2001

Generelt er det en utfordring å øke verdiskapingen i reindriften. Tidligere var skinn, melk og transportkraft hovedproduksjonene, mens slakteskrotten kom som et tilleggsprodukt. Næringen i dag dreier seg i det vesentligste om kjøttproduksjon. Det er derfor mulig å utvikle et mangfold av nisjeprodukter med høyere bearbeidingsgrad for å oppnå større økonomisk avkastning innenfor gitte økologiske rammer. Ved å supplere dagens realkunnskap innen reindriften med formalkunnskap fra andre fagområder – organisasjon, markedsføring og produktutvikling – kan dette utnyttes.

Tilpasning av reintallet til beiteressursene, lav produksjon og nye distriktsinndelinger er hovedutfordringer i Finnmark. Det skal satses på en sterkere samordning av økonomiske og lovbaserte virkemidler for å oppnå en stabil og optimal utnyttelse av beiteressursene. På generell basis vil sikring av beitearealene mot inngrep fra andre interesser være den viktigste utfordringen i tillegg til rovdyrproblematikken. Det er derfor viktig å sette inn tiltak som kan forebygge rovdyrskader og tap av beiteland og beitegrunnlag. Samtidig med at slike tiltak settes inn utenfra, må næringen selv gjøre seg mer robust og bli bedre i stand til å tåle trykket fra omverdenen som ikke vil opphøre, men bare kunne bremses. Gjennom større grad av samarbeid, økt verdiskaping og intensiverte driftsformer - tam rein og kontrollerbare flokker - vil det bli lettere for utøverne å foreta driftsmessige disposisjoner basert på hensiktsmessighet, og på den måten oppnå optimal ressursutnyttelse ut fra forholdene til enhver tid.

Det skal satses mer på etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til dagens reindrift. Tilleggsnæringer er særlig viktig for kvinnene, og for å ta vare på helheten i reindriftskulturen. Reindriften vil på den måten medvirke til at verdifulle trekk ved samisk kultur blir holdt ved like og ført videre.

Nettverk og allianser til andre offentlige organer skal gjøres kjent og øke aksepten for reindriftens nærvær. Videre må reindriftsforvaltningen drive aktiv informasjonsvirksomhet om sine ansvarsområder overfor et større publikum, og formidle informasjon om utviklingen i reindriften og de sentrale verdiene reindriften ivaretar.

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Kapittelet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen, samt bevilgning for dekning av kostnader i forbindelse med radioaktivitet i reinkjøtt.

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskap til å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidler, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og bestemmelser. For en nærmere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 65 (1999-2000) og Innst. S. nr. 216 (1999-2000).

Rapport 1999

Utviklingen i reintallet vil fremdeles være en viktig indikator for ressurstilpasningen, samtidig som kvalitative sider ved reinflokkene (flokkstrukturering etter kjønn, vekt og alder) er vektlagt som tiltak for å tilpasse reintallet til beiteressursene.

Det totale økonomiske resultatet for næringen er svakt, selv om det er store skjevheter i inntektsfordelingen internt i næringen. Dette reflekterer forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjonen for en del driftsenheter i Finnmark må karakteriseres som svært vanskelig.

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 skaper ekstra kostnader for reindriftsnæringen. En tiltakspakke blir derfor finansiert av staten for å holde næringsutøverne i reindriften økonomisk skadesløse.

Reduksjon av flokkene som følge av rovdyrtap medfører redusert produksjon både på kort og lang sikt. På kort sikt fører dette til redusert kjøttproduksjon i tapsåret, og på lang sikt har man i tillegg også bortfall av kalve- og kjøttproduksjon fra tapte livdyr.

Høsten 1998 ble det nedsatt et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på de bestemmelser som gjelder styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold i næringen. Det legges også opp til å foreta en teknisk gjennomgang av loven for å bedre strukturen og dermed gjøre den mer brukervennlig. Utvalget ventes å ha en innstilling klar ved årsskiftet 2000/2001.

Reindriftsavtale 2000/2001

Avtalen legger vekt på å følge opp de forutsetningene som ligger i St. meld. nr. 28 (1991-92) og Innst. S. nr. 167 (1991-92). Reindriftsavtalen for 2000/2001 har en ordinær ramme på 88 mill. kr. Partene ble under årets forhandlinger enige om at utgifter til ressursovervåking skal overføres fra Reindriftens utviklingsfond til Reindriftsforvaltningens ordinære budsjett. Dette medfører at 5 mill. kr til ressursovervåking blir overført fra kapittel 1151.

For å få en større måloppnåelse i reindriftspolitikken ble det i fjorårets reindriftsavtale lagt opp til at sanksjonshjemlene i reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen i større grad skulle knyttes sammen. Det ble skissert en felles strategi for nærmere definerte tiltaksdistrikter hvor det skulle utarbeides planer for utslakting i henhold til fastsatte vektgrenser. Samtidig ble det etablert en spesiell ordning for innløsning av driftsenheter. Dersom disse frivillige tiltakene ikke ga nødvendige resultater med hensyn til reintalls-reduksjon, skulle det innføres lovbaserte (obligatoriske) tiltak for slaktesesongen 2000/2001.

Ved årets reindriftsforhandlinger gikk Norske Reindriftsamers Landsforbund bort fra den strategi som ble avtalt i fjor. Resultatet av dette ble at alle forhold knyttet til reintalls-regulering med hjemmel i reindriftsloven ble trukket ut av avtalen. Dette arbeidet har imidlertid samme prioritet som tidligere og vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som reindriftsloven foreskriver. Det ble videre avtalt at virkemidlene med hensyn til tilpasning av reintallet i tiltaksdistriktene skulle videreføres for 2000/2001.

Avtalen for 2000/2001 vil ikke være tilstrekkelig for en tilpasning av reintallet til beiteressursene i Finnmark. Ressurssituasjonen gir i dag lav produktivitet med store tap. Departementet vil prioritere arbeidet med å få fastsatt rammevilkår (høyeste reintall) for det enkelte distrikt og den enkelte driftsenhet i Finnmark.

Reindriftsavtalen for 2000/2001 og endringene i statsbudsjettet for 2000 er lagt fram for Stortinget i St. prp. nr. 65 (1999-2000). Stortinget gjorde vedtak for 2000 i samsvar med proposisjonen, og bevilget samtidig midler til dekning av kostnader som gjelder tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

Miljøverndepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

1429

72.7

Tilskudd til samiske kulturminner

1 000

1 000

Kap. 1429 Riksantikvaren, post 72.7 Tilskudd til samiske kulturminner

Etter gjeldende ordning er Samisk kulturminneråd forvaltningsorgan for samisk kulturminnevern og inngår i det ordinære forvaltningsapparatet for den regionale kulturminneforvaltning. Samisk kulturminneråd har fått overført oppgaver og myndighet etter kulturminneloven når det gjelder vern av samiske kulturminner. Samisk kulturminneråds administrasjon er organisert med en hovedadministrasjon og fire distriktskontorer (Nesseby, Tromsø, Tysfjord og Snåsa). Det er opprettet i alt 12 stillinger.

Miljøverndepartementet har etablert en egen tilskuddsordning over Riksantikvarens budsjett til gjennomføring av konkrete vernetiltak innenfor samisk kulturminnevern. I budsjettet for 2000 ble det bevilget 1 mill. kr til dette formålet. Samisk kulturminneråd disponerer bevilgningen. Bevilgningen foreslås viderført i 2001.

Sametinget har i sak 23/00 vedtatt at virksomheten til det underliggende råd skal omorganiseres, og at det skal etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon. Vedtaket innebærer at Samisk kulturminneråd legges ned med virkning fra 31. september 2000 og at forskrifter om faglig ansvarsfordeling m.v. etter kulturminneloven må endres slik at oppgaver og myndighet som ble overført til Samisk kulturminneråd i 1994, overføres til Sametinget. Spørsmålet om forskriftsendring er til behandling i Miljøverndepartementet. Det tas sikte på å gjennomføre de nødvendige endringene innen utgangen av 2000, slik at Sametingets omorganiseringsprosess kan gjennomføres som planlagt.

Utenriksdepartementet

PRIVATE

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
1999

Saldert
budsjett
2000

Forslag
2001

116

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

250

400

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår under kap. 116, post 70 at det bevilges kr 400 000 i første rekke til tilskudd til samer og russiske urfolks deltakelse i Arktisk Råd og via Indigenous Peoples Secretariat. Bevilgningen ble for første gang tildelt i 2000-budsjettet.

Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de 8 arktiske statene; Canada, Danmark, Finland, Island, Norge Sverige, Russland og USA. Ett hovedmål med dette sirkumpolære samarbeidet er å fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder. Det legges fra Norges side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes deltakelse i Rådet der Samerådet , som én av fire urfolksorganisasjoner, har status som permanente deltakere. Rådets urfolkssekretariat (Indigenous Peoples Secretariat) er lokalisert i København og yter logistikk og annen støtte til urfolkenes deltakelse i Rådet.

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentantens deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne typen samarbeid.

Justisdepartementet

Det bevilges midler til samiske formål over følgende kapitler og poster:

PRIVATEKap.

Post

Tiltak

400

01

Justisdepartementet, Driftsutgifter

440

01

Politi- og lensmannsetaten, Driftsutgifter

470

72

Fri rettshjelp, Spesielle rettshjelpstiltak

Kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementet vil avsette 0,35 mill. kr i 2001 på kap. 400, post 01 til forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Forskningsprosjektet skal være en tverrfaglig undersøkelse og har som målsetting å gi en redegjørelse for og analyse av samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områder. Forskningsprosjektet ledes av en styringsgruppe med seks representanter. Tre representanter er oppnevnt av Sametinget, tre er oppnevnt av Justisdepartementet. Prosjektet ble igangsatt i 1997 og er planlagt ferdigstilt i 2001. Styringsgruppen avga i juni 2000 delrapport om samiske sedvaner og rettsoppfatninger knyttet til Finnmark fylke. Arbeidet vil nå fortsette for områdene sør for Finnmark.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter

Som et ledd i håndhevelse av språkreglene i sameloven har Justisdepartementet gjennom flere år bevilget ekstra midler til politidistrikter med kommuner som hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk.

Landsdelspolitimesteren for Nord-Norge har fra og med 1999 forvaltet et beløp som etter egen instruks, fastsatt av Justisdepartementet, skal dekke ekstrautgifter til oversettelse, tolk, utstyr og opplæring i samisk. Videre har Vadsø, Vestfinnmark og Troms politidistrikt fått styrket sine budsjetter som følge av det generelle merarbeid distriktene har ved bruk av to språk. Det enkelte politidistrikt har fått en forholdsmessig andel av bevilgningen beregnet etter innbyggertall og andel samisktalende. I 2000 er bevilgningen på kap 440, post 01 totalt 1 mill. kr.

Bevilgningen til samiske formål for 2001 blir fortløpende vurdert, både i forhold til størrelse og fordelingskriterier.

Kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak

Over kap. 470, post 72 blir det bevilget midler til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark (RIF), som har hovedkontor i Karasjok. Kontoret ble etablert som et prosjekt i 1987 i samarbeid mellom Forbrukerrådet, Fylkesmannen i Finnmark og kommunene Tana, Karasjok og Kautaokeino. Nesseby kommune ble med fra 1994. Målsettingen med prosjektet var å utvikle en modell fo rettshjelpstilbud i utkantstrøk. Det ble også lagt vekt på minoritetspolitiske hensyn. RIF har tre stillingshjemler. To av de ansatte behersker samisk skriftlig og muntlig, og den tredje forstår samisk. Rettshjelpen har blitt ytet gratis til befolkningen i kommunene. I 1997 ble ordningen permanent. Staten finansierte 73,5 pst. av budsjettet til kontoret over Justisdepartementets budsjett i 2000 (ca. 1,1 mill. kr). Tana og Kautokeino trådte ut av ordningen i 2000. Ordningen og statstilskuddet for 2001 må vurderes i lys av Stortingets behandling av St. meld. nr. 25 (1999-2000) om fri rettshjelp i Innst. S. nr. 181 (1999-2000).