Informasjonsrundskriv om kommuneøkonomiproposisjonen 2000 m.v.

Dette rundskrivet redegjør bl.a. for konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets behandling av St. prp. nr. 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 m.v., jf. Innst. S. nr. 220 (1998-99).

1. Foreløpige signaler om det økonomiske opplegget for 2000

Det legges opp til en reell vekst i de samlede inntektene på om lag 1 ¼ prosent. Dette svarer til om lag 2,5 milliarder kroner. Utgangspunktet for beregning av inntektsvekst i 2000 er det anslaget på kommunesektorens inntekter i 1999 som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

En vesentlig del av inntektsveksten kommer som øremerkede tilskudd til handlingsplanene innenfor eldreomsorgen og helsesektoren. Det øremerkede driftstilskuddet knyttet til handlingsplanen for eldre øker med 800 millioner kroner.

Innenfor den samlede vekstrammen legges det opp til en reell vekst i frie inntekter (skatter og rammetilskudd) på om lag ¼ prosent. Skatteinntektene videreføres reelt uendret fra 1999 til 2000, med utgangspunkt i anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 1999 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at veksten i de frie inntektene i sin helhet kommer som rammetilskudd.

Forslag om den kommunale og fylkeskommunale skattøren for 2000 legges fram i statsbudsjettet til høsten.

Stortinget vedtok å be Regjeringen komme tilbake med forslag om at kommuner som frivillig slås sammen, ikke skal få reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslåingen.

2. Endringer i bevilgninger for 1999

Forslag til endringer i bevilgninger for 1999 ble lagt fram i St. prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Det vises til stortingsbehandlingen, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99).

2.1 Endringer i rammetilskudd

Kommunene

Rammetilskuddet er justert bl.a. på bakgrunn av forslag i St. prp. nr. 67 (1998-99) og stortingsbehandlingen av denne proposisjonen. Endringene i rammetilskuddet framgår av vedlegg 1. Nedenfor er kolonnene i vedlegget forklart.

Kolonne 1 Rammetilskudd 1999

Kolonnen viser rammetilskudd 1999 etter Stortingets behandling av St.prp nr. 1 (1998-99). Det er ikke inkludert 50 mill kr til grendeskoler. Det er heller ikke inkludert 22,3 millioner kroner til utviklingsprosjekter/KOSTRA m.m. 690 000 kroner som Roan kommune har blitt trukket på grunn av feilrapportering av antallet psykisk utviklingshemmede, er blitt lagt til potten for utviklingsprosjekter m.m. for 1999, slik at denne nå utgjør 22,990 millioner kroner.

Kolonne 2 Ekstra skjønn til grendeskoler

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 1 (1998-99) vedtok Stortinget å øke skjønnstilskuddet til kommunene (kap 571 post 64) med 50 millioner kroner. Dette skulle gå til å styrke skolesektoren i kommuner med svak økonomi og med små skoler som følge av et desentralisert skolemønster. Midlene ble fordelt i februar og er allerede utbetalt til de berørte kommunene.

Kolonne 3 Tilskudd til Oslo Nye Teater/trekk i hovedstadstilskuddet

11. februar 1999 gjorde Stortinget et vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 79 (1998-99) om en avtale mellom Kulturdepartementet og Oslo kommune vedrørende endringer i de finansielle og forvaltningsmessige ansvarsforholdene for driften av Oslo Nye Teater og Nationaltheatret inklusive Torshovteatret. Som en del av den nye ansvardelingen fikk Oslo kommune 33,025 millioner kroner ekstra som en del av hovedstadstilskuddet under kap 571 post 65.

Under behandlingen av St prp nr 67 (1998-99) vedtok Stortinget å redusere Hovedstadstilskuddet med 22 millioner kroner. Etter dette blir netto endring av Hovedstadstilskuddet 11,025 millioner kroner.

Midlene for Oslo Nye Teater er allerede utbetalt. Trekket på 22 millioner kroner vil bli foretatt i de resterende utbetalingsterminer i høst.

Kolonne 4 Nemndkjennelse om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning, leseplikt ved klassestyrertjeneste m.m.

Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om fordelingen av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrertjeneste m.m, ble saken brakt inn for en særskilt nemnd. For en gjennomgang av kjennelsens konsekvenser for leseplikten for klassestyrere viser vi til St. prp. nr. 69 (1998-99) kapittel 2.5.

Kjennelsen har virkning som særavtale fra 1. januar 1999. Budsjetteffekten i 1999 og de påfølgende år er 2,9 millioner kroner, som legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter andel innbyggere 6-15 år.

Kolonne 5 Rammetilskudd 1999 etter revidert budsjett

Rammetilskudd til kommunene etter Stortingets behandling av St prp nr 67 (1998-99).

Fylkeskommunene

For fylkeskommunene er det ingen endringer i rammetilskuddet.

2.2 Endringer i øremerkede tilskudd

Vedlegg 2 viser status for øremerkede bevilgninger etter Stortingets behandling av St.prp nr 67 (1998-99).

3. Endringer i inntektssystemet 1999

Korrigeringer i beregningsgrunnlaget for tilskudd til pensjonstilskudd for lærere i 1999

Tilskuddet til kommunene til pensjonspremie for lærere ble lagt inn i inntektssystemet i 1998 og 1999. For 1998 ble kommunene krevd en a konto premie av Statens Pensjonskasse (SPK). Denne a konto premien var lik tilskuddet til kommunen. Sommeren 1999 vil SPK avregne faktisk premie basert på lønnsdata for 1998. Endelig premie skal utgjøre 8,1% (inkludert 2% medlemsinnskudd) av lønn til enhver tid gjennom 1998. Noen kommuner vil da ha innbetalt for mye og noen kommuner vil ha innbetalt for lite i a kontobeløpet. Avvik mellom a konto beløp og faktisk avregning må kommunen betale inn til SPK. I praksis skjer dette ved at ett av a konto beløpene for 1999 korrigeres for avviket. Avvik som i hovedsak skyldes lønnsoppgjøret for 1998 vil ikke bli kompensert av Kommunal- og regionaldepartementet.

Medio 1999 var det 12 kommuner som hadde dokumentert feil i beregningsgrunnlaget. Disse feilene blir korrigert ved at kommuner hvor grunnlaget var satt for lavt, får dette kompensert ved høyere utbetaling i rammetilskuddet siste halvår 1999. Tilsvarende vil kommuner som hadde fått satt grunnlaget for høyt, få redusert rammetilskuddet i siste halvår i 1999.

A kontobeløpene som SPK fakturerer for 1999, skal være justert i forhold til dette. Endringene utgjør netto 2 275 000 kroner i 1998 og 2 691 000 kroner i 1999, til sammen netto 4 966 000 kroner .

Korreksjoner for pensjonstilskudd lærere. Tall i 1000 kr

*Tallene for Våle og Ramnes kommuner er ikke endelige.

Tallene for korreksjon fra SPK uten minus foran i kolonne 1-3 viser kommuner hvor tilskuddet har vært for høyt i 1998 og 1999, og som dermed får redusert tilskudd fra KRD i siste halvdel av 1999. For eksempel var tilskuddet for Folldal 138 000 kroner for høyt i 1998 og 163 000 kroner for høyt i 1999, til sammen har kommunen fått et tilskudd på 301 000 kroner for mye i disse to årene. Tilsvarende vil avregning for 1998 og a konto beløp for 1999 korrigere innbetalingene til SPK. Kommunal- og regionaldepartementet vil trekke inn 301 000 kroner i augustutbetalingen av rammetilskuddet. Tilsvarende gjelder alle kommuner med minus i siste kolonne.

Det motsatte gjelder for alle kommuner uten minus i siste kolonne. Kommuner som er trukket for lite, det vil si kommuner med minus i kolonne 1-3, vil få økt trekk i år fra SPK og tilsvarende kompensasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet. Eksempel er Sandefjord som vil få økt trekk på 1 532 000 kroner fra SPK og tilsvarende utbetaling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Utbetalingen vil skje i august 1999. Vi tar forbehold om at det her kan skje ytterligere korrigeringer.

4. Endringer i inntektssystemet 2000

Løpende inntektsutjevning

I dagens inntektsutjevning i inntektssystemet utjevnes skatteinntektene to år i ettertid. Fra 1.1.2000 innføres løpende inntektsutjevning for kommunene og fylkeskommunene. Kommuner og fylkeskommuner med skatteinntekter under referansenivået på 108 prosent i 2000 vil fortløpende få kompensert 91 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Skatteinntektene og det inntektsutjevnende tilskuddet kan dermed lettere sees i sammenheng. For minsteinntektskommunene og -fylkeskommunene vil den prosentvise veksten i sum skatteinntekter og netto inntektsutjevning i løpet av året være i nærheten av den prosentvise veksten i gjennomsnittlig skatteinntekt for landet. Den enkelte minsteinntektskommune og -fylkeskommune kan derfor legge anslaget for gjennomsnittlig skattevekst til grunn for egen budsjettering av sum skatteinngang pluss inntektsutjevnende tilskudd. Dette forenkler økonomistyringen for disse kommunene ved at de i budsjettprosessen kan anslå skatteinntektene med større sikkerhet enn tidligere.

Reform 97 - Kompensasjon ved ordinært skjønnstilskudd i 2000 for de kommunene som tapte på at grunnskolenøkkelen ikke ble benyttet i overgangsordningen for 1999.

Midlene til Reform 97 ble innlemmet i inntektssystemet i 1997. Beløpet ble ikke lagt inn i overgangsordningen, men hadde en egen fordeling fram til 1999. Ved innlemmingen av midlene til Reform 97 i overgangsordningen ble det i 1999-beregningene benyttet hovedkostnadsnøkkelen, ikke sektornøkkelen for grunnskole. Dette betyr at noen kommuner har fått for lite – andre for mye – i forhold til en mer korrekt beregning.

Kommunal- og regionaldepartementet vil kompensere de kommunene som tapte mer enn 25 kr pr. innbygger på at grunnskolenøkkelen ikke ble brukt i overgangsordningen for 1999. Disse kommunene vil få kompensert tap som overstiger 25 kr pr innbygger via skjønnet for år 2000. Samlet sum blir om lag 42 millioner kroner.

Vedlegg 3 viser kompensasjonsbeløpet for den enkelte kommune.

Fra og med år 2000, som vil være 2. år i overgangsordningen, vil departementet benytte grunnskolenøkkelen i overgangsordningen.

5. Nærmere om handlingsplanen for eldre

Om bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen og for å gi kommunene bedre tid til å gjennomføre byggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, ble planperioden for handlingsplanen for eldreomsorgen utvidet fra 4 til 6 år i statsbudsjettet for 1999.

De kommunale planene for eldreomsorgen viser at det planlegges å ferdigstille 8 000 nye boenheter i 1999 og 10 500 enheter i år 2000. I tillegg kommer flere tusen utbedringer. Til sammen omfatter de kommunale planene nybygging og utbedring av 33 500 boenheter i årene 1998-2001. Også i de nærmeste årene etter handlingsplanperioden planlegges bygging og utbedring av flere tusen boenheter.

Sammenholdt med de nasjonale måltallene ligger nivået på kommunenes investeringsplaner høyere enn forutsatt. Erfaringene tilsier imidlertid at ikke alle prosjekter som er planlagt blir ferdigstilt, bl a fordi planene ofte strammes inn når budsjettvedtak skal fattes, og fordi planer justeres når tidspunktet for gjennomføring nærmer seg. Det er likevel grunn til å tro at søknadsinngangen til Husbanken vil overstige den opprinnelig vedtatte tilsagnsrammen for 1999. Regjeringen foreslo derfor i revidert budsjett å øke aktivitetsnivået for 1999 med 2 100 boenheter til det opprinnelige måltallet på 5 800 boenheter. Økningen er nå vedtatt i Stortinget.

I St prp nr 69 (1998-99) har Regjeringen lagt til grunn at investeringene gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen for eldreplanen. Det medfører at det for år 2000 vil bli gitt tilsagn for 5 800 boenheter i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer imidlertid at de kommuner som trenger lenger tid på å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å bruke ytterligere 2 år (til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall boenheter i eldreplanen.

Driftstilskuddet

Vi viser til Kommunalkomiteens innstilling til kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 og merknad til vedtak VII i forbindelse med budsjettinnstilling S nr 11 (1998-99) som berører aktivitetskravene knyttet til det øremerkede driftstilskuddet til Handlingsplan for eldre (se Innst S nr 220 (1998-99) s 22).

Regjeringen vil komme tilbake til denne saken til høsten i forbindelse med framlegging av budsjettproposisjonen for 2000.

6. Forsøk med å gi øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner

Ved behandlingen av St.prp. nr. 60 (1997-98) ga Stortinget tilslutning til å starte et forsøk med å gi øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner.

Departementet har i samråd med Statistisk sentralbyrå valgt ut de 20 forsøkskommunene, og de 20 kommunene som skal brukes til sammenligning (kontrollkommuner).

For en oversikt over hvilke tilskuddsordninger som skal inngå i forsøket og en foreløpig plan for evalueringen, viser vi til kapittel 14 i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000.

Følgende kommuner er valgt til forsøkskommuner:

Stavanger, Nesset, Flakstad, Norddal, Namdalseid, Søgne, Randaberg, Orkdal, Alta, Nord-Aurdal, Hurdal, Etne, Meldal, Nordreisa, Nore og Uvdal, Råde, Frogn, Nord-Odal, Tønsberg og Lillehammer.

Kontrollkommunene er: Trondheim, Smøla, Moskenes, Luster, Mosvik, Lillesand, Sola, Skaun, Hammerfest, Trysil, Trøgstad, Ølen, Vågå, Lyngen, Hjartdal, Sande, Ås, Eidskog, Borre og Hamar.

Forsøkskommunene vil bli kontaktet av departementet for nærmere informasjon.

Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3