Rundskriv H-32/04

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet 2005 - det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn

Nr.
H-32/04

Vår ref
04/299-13

Dato
22.12.2004

Statsbudsjettet 2005 – det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak

Dette rundskrivet gir informasjon om konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2005. Rundskrivet omhandler i hovedsak endringer i forhold til regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Videre omtales konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av tilleggsbevilgning på 2004-budsjettet som ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2004.

Vedlegg 1 og Vedlegg 2 viser fordeling av rammetilskuddet til hhv. kommuner og fylkeskommuner i 2005. Endringer foretatt etter at St.prp. nr 1 ble lagt fram er vist. Videre er det vist fordeling til kommuner og fylkeskommuner av tilleggsbevilgning på 2004-budsjettet. (Vedleggene er publisert i Excel-format nederst i dokumentet.)

Vedlegg 3 er en oversikt over statlige overføringer til kommunesektoren i 2004 og 2005 (øremerkede tilskudd og rammetilskudd).

I vedlegg 4 vises vedtatte skattører for 2005.

1. Kommunesektorens inntektsrammer for 2005

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) la regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2005 på nærmere 2¾ mrd. kr, tilsvarende vel 1¼ pst. Videre ble det lagt opp til realvekst i frie inntekter på 1 mrd. kr, tilsvarende knapt ¾ pst. Veksten var regnet fra inntektsnivået i 2004 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2004.

Stortingets budsjettvedtak for 2005 innebærer en økning av kommunesektorens frie inntekter i forhold til regjeringens budsjettforslag med 800 mill. kr. Etter dette anslås realveksten i de samlede inntektene i 2005 til 3½ mrd. kr, tilsvarende knapt 1¾ pst. Realveksten i frie inntekter anslås til 1,8 mrd. kr, tilsvarende knapt 1¼ pst. Veksten er regnet fra inntektsnivået i 2004 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2004.

Økningen på 800 mill. kr som følge av Stortingets budsjettvedtak, er fordelt med 640 mill. kr på kommunene og 160 mill. kr på fylkeskommunene. Midlene legges i sin helhet på innbyggertilskuddet til kommunene/fylkeskommunene, og fordeles etter andel beregnet utgiftsbehov. Se vedlegg 1 og 2.

Stortinget vedtok skattører for 2005 som foreslått av regjeringen, dvs. 13,2 pst. for kommunene og 3,0 pst. for fylkeskommunene. Samtidig innebærer vedtatt skatteopplegg for 2005 at personlige skattytere får økt minstefradrag i forhold til regjeringens forslag. Med de vedtatte skattørene anslås det at kommunesektorens skatteinntekter i 2005 blir 604 mill. kr lavere enn det regjeringen la opp til i St.prp. nr. 1, fordelt med 492 mill. kr på kommunene og 112 mill. kr på fylkeskommunene. Reduksjonen i skatteinntektene kompenseres med en tilsvarende økning i innbyggertilskuddet. Midlene fordeles med et likt beløp per innbygger. Se vedlegg 1 og 2.

Ovenstående innbærer at vedtatt rammetilskudd for kommunesektoren i 2005 er 1 404 mill. kr høyere enn foreslått av regjeringen, mens skatteinntektene anslås å bli 604 mill. kr lavere.

Tabell 1 viser oppdatert anslag for vekst i frie inntekter fra 2004 til 2005, fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Konsekvenser av Stortingets budsjettvedtak er innarbeidet i tabellen.

Tabell 1. Frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner 1>i 2004 og 2005. Mill. kr og endring i pst. Nominelle priser. 2>

1) Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel
2) Prisveksten (deflator) i kommunesektoren i 2005 er anslått til 3,2 pst.
3) Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. Inkluderer tilleggsbevilgning på 2,2 mrd. kr (jf. pkt. 2)

2. Kommunesektorens inntektsrammer for 2004

I nasjonalbudsjettet 2005 ble kommunesektorens samlede inntekter i 2004 anslått å øke med om lag 7¼ mrd. kr, tilsvarende om lag 3¾ pst. Kommunesektorens frie inntekter ble anslått å øke reelt med vel 4¼ mrd. kr, tilsvarende om lag 3 pst.

  • I disse anslagene var det bl.a. tatt hensyn til følgende forhold av betydning for inntektsrammen:
  • nedjustering av skatteinntektene i 2004 med 1,2 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett 2004
  • ytterligere nedjustering av skatteinntektene med 1 mrd. kr i 2004 i nasjonalbudsjettet 2005
  • nedjustering av prisveksten på kommunal tjenesteyting i 2004 (fra 3,25 pst i saldert budsjett 2004 til 2,7 pst. ved framleggelsen av budsjettet for 2005)
  • økt bevilgningsbehov til ressurskrevende brukere (vel 300 mill. kr)

I brev 3. november 2004 fra finansministeren til Stortingets presidentskap ble skatteanslaget for 2004 ytterligere nedjustert med om lag 1,2 mrd. kr i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet 2005. Samlet er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2004 justert ned med 3,4 mrd. kr i forhold til saldert budsjett.

På bakgrunn av svikten i kommunesektorens skatteinntekter i 2004, ble det ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2004 fremmet forslag om økning i rammeoverføringene i 2004 med 2,2 mrd. kr, fordelt med 1,8 mrd. kr på kommunene og 0,4 mrd. kr på fylkeskommunene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2004. Midlene er bevilget over innbyggertilskuddet, og fordelt med likt beløp per innbygger. Se vedlegg 1 og 2.

Kommunesektorens samlede inntekter i 2004 kan etter dette anslås å øke med om lag 8¼ mrd. kr, tilsvarende om lag 4¼ pst., hvorav vekst i frie inntekter utgjør vel 5¼ mrd. kr, tilsvarende om lag 3¾ pst.

3. Nærmere om kommunesektorens skatteinntekter i 2004 – konsekvenser for 2005

Som nevnt i pkt. 2 ble Stortinget i brev 3. november 20004 fra finansministeren informert om nedjustering av skatteanslaget for 2004 med 1,2 mrd. kr.

Nedjusteringen av skatteanslaget for 2004 som er omtalt i finansministerens brev, antas ikke å få konsekvenser for kommunesektorens inntektsnivå i 2005.

Bakgrunnen for nedjusteringen er ny informasjon om skatteinngangen for 2004 knyttet til likningen og skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2003. Det framgår av finansministerens brev at nedjusteringen av skatteanslaget 2004 er knyttet til lavere gevinster og høyere tap ved realisasjon av aksjer i 2003 enn tidligere lagt til grunn. Disse skattegrunnlagene svinger kraftig fra år til år, men bevegelsene har tidligere år fulgt børskursene. For skatteåret 2003 utviklet gevinstene seg imidlertid svakt, selv om aksjekursene steg betydelig gjennom året. Dette understreker at det knytter seg stor usikkerhet til utviklingen i disse skattegrunnlagene.

Aksjekursene har fortsatt å stige gjennom 2004. Høyere aksjekurser vil normalt bidra til at gevinstene øker og tapene fra aksjesalg reduseres. Dette trekker i retning av at potensialet for å realisere tap er blitt mindre i 2004 enn i 2003, samtidig som potensialet for å selge med gevinst har økt. Dette tilsier at skatteinntektene knyttet til realisasjon av verdipapirer vil bli større i 2005 enn i 2004. Likningen og skatteoppgjøret for personlige skatteytere for inntektsåret 2003 gir derfor ikke grunnlag for å justere anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2005.

Det framgår av finansministerens brev at det fremdeles knytter seg usikkerhet til størrelsen på den løpende skatteinngangen i 2004 og eventuell betydning av denne for skatteinngangen i 2005. Det varsles derfor i brevet at regjeringen vil følge utviklingen nøye og eventuelt vurdere justeringer av det kommunaløkonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2005.

4. Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten og endringer i inntektsutjevningen

Regjeringen la i St.meld. nr. 5 (2004-2005) fram forslag om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene og endringer i inntektsutjevningen. Stortinget har gitt tilslutning til regjeringens forslag, jf. behandlingen av Innst. S. nr. 83 (2004-2005) den 15. desember 20004. Endringene gjelder fra 2005.

Hovedtrekkene i forslaget som nå er vedtatt er:

  • Tilbakeføring av om lag 5,5 mrd. kr av selskapsskatten til kommunene, mot tilsvarende reduksjon i kommunenes inntekter fra personskatt
  • Utjevning av kommunenes skatteinntekter:

    * Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket med 55 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet.

    * Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 55 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet.

    * Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet får i tillegg kompensert 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.
    Selskapsskatt for 2005 og 2006 tilbakeføres kommunene som rammeoverføring (basert på selskapsskatt for hhv. 2002 og 2003).
  • Fra 2007 blir selskapsskatten tilført kommunene etter skattefondsmodellen. Det er opprettet en ny felles kommunal skattekreditor – det felleskommunale skattefondet. Kommunene blir tilført skatteinntekter fra det felleskommunale skattefondet i 2007 basert på innbetalt selskapsskatt for inntektsåret 2005. Skattøren for det felleskommunale skattefondet er satt til 4,25 pst. for inntektsåret 2005.

5. Skoleanlegg og kirkebygg

Statsbudsjettet 2005 - kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

Post 60 Rentekompensasjon - skoleanlegg
Ordningen med rentekompensasjon til kommuner og fylkeskommuner ble innført i 2002, for å stimulere kommunene til å bygge nye, og ruste opp eksisterende skoleanlegg. Målet med ordningen er å bidra til gode læringsforhold i grunnskolen og den videregående skolen.

Stortinget har for 2005 vedtatt en ny investeringsramme på 1 mrd. kr, og en bevilgning på 263,5 mill. kr. Med dette er det faset inn en investeringsramme på til sammen 9 mrd. kr, av den samlede ramme på 15 mrd. kr. Bevilgningen for 2005 dekker helårsvirkning av rentekompensasjonen for investeringsrammen på 8 mrd. kr som er faset inn til og med 2004, og halvårsvirkning av den nye investeringsrammen på 1 mrd. kr for 2005.

Den samlede investeringsrammen på 15 mrd. kr er fordelt på de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Ordningen forvaltes av Husbanken. Fordelingen av rammen, forskrift og retningslinjer for ordningen og søknadsskjema ligger på Husbankens nettsted: www.husbanken.no

Post 61 Rentekompensasjon - kirkebygg – NY
Stortinget har for 2005 vedtatt en ny ordning med rentekompensasjon til kirkebygg. Formålet med ordningen er å styrke istandsettingen av kirkebyggene og byggenes utsmykking. Stortinget har lagt til grunn at ordningen bør innrettes slik at kirker som er fredet eller verneverdige bør ha høy prioritet. Ordningen skal gjennomføres i nært samarbeid med blant annet antikvariske myndigheter og kirkelige organer.

Det er for 2005 vedtatt en investeringsramme på 500 mill. kr, og en bevilgning på 7,8 mill. kr. Ordningen skal forvaltes av Husbanken.

De berørte fagdepartementer og myndighetsorgan på sentralt hold er i dialog om utforming av rammene for forvaltning av ordningen. De involverte departementer er Kultur- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Forskrift vil bli utarbeidet i samråd mellom disse departementene, og utfyllende retningslinjer mv vil bli utformet av Husbanken.

Nærmere informasjon om forvaltningen av midlene vil bli gitt straks forskrift og retningslinjer er avklart. Regelverk og informasjon vil – tilsvarende som for skoleanleggsordningen – bli gjort tilgjengelig på Husbankens nettsted:

www.husbanken.no

6. Feil i beregning av rammetilskudd til fylkeskommunene knyttet til korreksjonsordningen for private og statlige skoler

I rundskriv H-23/04 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 (Grønt hefte 2005) er det feil i fordelingen av rammetilskudd mellom fylkeskommunene som vil bli rettet. Fylkeskommunene er orientert om saken i brev 22.10.04.

I beregningsgrunnlaget for rammetilskuddet 2005 har enkelte frittstående skoler blitt kategorisert som skoler med spesialundervisning i stedet for skoler med vanlig undervisning. Feilen i beregningsgrunnlaget påvirker tallene for nettovirkningen av korreksjonsordningen for statlige og private skoler, og dermed fordelingen av rammetilskudd mellom fylkeskommunene. Endring i fordeling av rammetilskuddet er vist i vedlegg 2, kolonne 4.

7. Inntektsutjevnende tilskudd

Negativt rammetilskudd
Som følge av omleggingen av inntektsutjevningen, vil skattesterke kommuner få et betydelig høyere trekk i inntektsutjevningen fra 2005. Dersom en kommune en termin får et negativt inntektsutjevnende tilskudd som er større enn det øvrige rammetilskuddet, blir kommunens rammetilskudd negativt. Kommunen får da ikke utbetalt rammetilskudd i den aktuelle terminen, og det negative rammetilskuddet blir avregnet mot neste terminutbetaling.

Departementet ser det som mulig at beregnede terminutbetalinger tidlig på året for et fåtall kommuner kan bli større enn det rammetilskuddet kommunen skal ha når året avregnes under ett. Departementet vil i første omgang i 2005 holde tilbake utbetalingen av rammetilskuddet til Asker kommune. I løpet av regnskapsåret 2005 vil departementet foreta en avregning av samlet rammetilskudd for kommunen.

Bykle kommune har så høy skatteinngang at kommunen skal trekkes mer i netto inntektsutjevnende tilskudd enn det kommunen mottar i øvrige rammetilskudd sett under ett. Fordi departementet forventer at Bykle kommune vil komme ut med negativt rammetilskudd, vil ikke kommunen få utbetalt rammetilskudd i 2005.

Regnskapsmessig føring
Det inntektsutjevnende tilskuddet skal føres etter anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er utbetalt eller ikke når regnskapet avsluttes.

Ved utbetaling av rammetilskuddet i januar og februar må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utbetalingen gjelder for (oktober, november eller desember 2004), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som utbetalingen skjer (januar eller februar 2005). På bilagene som (fylkes)kommunene mottar i januar og februar vil det inntektsutjevnende tilskuddet være merket inntektsutjevning 2004.

Departementet tar sikte på at det inntektsutjevnende tilskuddet for 2004 vil være ferdig beregnet 21. januar 2005. Tallene vil da bli lagt ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

8. Tidspunkt for utbetaling av rammetilskudd

Rammetilskudd for 2005 vil være på mottakers konto på følgende datoer:

05.01, 04.02, 04.03, 05.04, 04.05, 03.06, 05.07, 05.09, 05.10, 04.11. På de 7 datoene som er uthevet, vil rammetilskuddet inkludere inntektsutjevnende tilskudd. På bilagene som (fylkes)kommunene mottar, står det enkelte tilskudd på kapittel 571/572 oppført.

Tilleggsbevilgning på 2004-budsjettet (jf. pkt. 2) vil være på mottakers konto i løpet av desember måned 2004.

9. Forklaringer til vedlegg 1 (rammetilskudd til kommunene)

Alle endringer i rammetilskuddet (kolonne 2, 3 og 5) foretas på innbyggertilskuddet (kap. 571 post 60).

Kolonne 1-4 gjelder 2005-budsjettet.

Kolonne 5 gjelder 2004-budsjettet.

Kolonne 1
Regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 for 2004-2005 (Grønt hefte 2005, tabell 1, kolonne 10).

Kolonne 2
Økning på 640 mill. kr som følge av Stortingets budsjettvedtak. Fordelt etter andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 3
Økning på 492 mill. kr som følge av Stortingets skattevedtak (lavere skatteinntekter til kommunene kompenseres med høyere rammetilskudd). Fordelt med likt kronebeløp per innbygger.

Kolonne 4
Sum rammetilskudd 2005 til kommunene etter Stortingets budsjettvedtak.

(ikke medregnet ufordelt skjønnstilskudd, prosjektskjønn m.v. på i alt 505,8 mill. kr).

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd ble avviklet etter budsjettåret 2003. Forsøkskommunene er i brev av 19.11.2004 informert om at det vil bli foretatt en etterskuddsvis korrigering av kapittel 521 post 60 Integreringstilskudd mot første utbetaling av kapittel 571 post 60 Innbyggertilskudd i 2005. Korreksjonen er ikke innarbeidet i beløpet i kolonne 4.

Kolonne 5 – endring på 2004-budsjettet
Økning i innbyggertilskuddet for 2004 på 1,8 mrd. kr som følge av stortingsvedtak 17. desember 2004. Midlene er fordelt med likt kronebeløp per innbygger

10. Forklaringer til vedlegg 2 (rammetilskudd til fylkeskommunene)

Alle endringer i rammetilskuddet (kolonne 2-4, 6) foretas på innbyggertilskuddet (kap. 572 post 60).

Kolonne 1-5 gjelder 2005-budsjettet.

Kolonne 6 gjelder 2004-budsjettet.

Kolonne 1
Regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 for 2004-2005 (Grønt hefte 2005, tabell 1, kolonne 8).

Kolonne 2
Økning på 160 mill. kr som følge av Stortingets budsjettvedtak. Fordelt etter andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 3
Økning på 112 mill. kr som følge av Stortingets skattevedtak (lavere skatteinntekter til fylkeskommunene kompenseres med høyere rammetilskudd). Fordelt med likt kronebeløp per innbygger.

Kolonne 4
Oppretting av feil knyttet til korreksjonsordningen for private og statlige skoler.

Kolonne 5
Sum rammetilskudd 2005 til fylkeskommunene etter Stortingets budsjettvedtak.

Kolonne 6 – endring på 2004-budsjettet
Økning i innbyggertilskuddet for 2004 på 0,4 mrd. kr som følge av stortingsvedtak 17. desember 2004. Midlene er fordelt med likt kronebeløp per innbygger.

Som følge av behandlingen av St.prp. nr. 18 (2004-2005), er Hedmark fylkeskommune trukket med 7,455 mill. kr på 2004-budsjettet (institusjonen Lille Kjonerud). Trekket inngår i kolonne 6.

Som følge av behandlingen av St.prp. nr. 18 (2004-2005), mottar Telemark fylkeskommune tilskudd til gjeldsslette på 5,355 mill. kr på 2004-budsjettet (Nordagutu Opptreningssenter). Beløpet utbetales fra kap. 573 post 60. Beløpet inngår ikke i kolonne 6.

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Einar Bye
seniorrådgiver

Vedlegg:

Vedlegg 1, Rammetilskudd til kommunene 2005 etter Stortingets budsjettvedtak (PDF)

Vedlegg 1, Rammetilskudd til kommunene 2005 etter Stortingets budsjettvedtak (Excel)

Vedlegg 2, Rammetilskudd til fylkeskommunene 2005 etter Stortingets budsjettvedtak (PDF)

Vedlegg 2, Rammetilskudd til fylkeskommunene 2005 etter Stortingets budsjettvedtak (Excel)

Vedlegg 3, Statlige overføringer til kommunesektoren i 2004 og 2005

Vedlegg 4, Skatteører 2005