Sektorvis miljøhandlingsplan for Helsedepartementet og Sosialdepartementet

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

SEKTORVIS MILJØHANDLINGSPLAN

FOR

HELSEDEPARTEMENTET OG

SOSIALDEPARTEMENTET

OKTOBER 2002

SEKTORVIS MILJØHANDLINGSPLAN HELSEDEPARTEMENTET

Presentert som utrykt vedlegg til st.prp. 1 (2002-2003)

INNLEDNING

Helsedepartementets og Sosialdepartementets sektorvise miljøhandlingsplan omhandler tiltak og virkemidler fra de to departementenes sektorer med konsekvenser som har relevans i forhold til Regjeringens miljøvernpolitikk. Her vil man vurdere det slik at tiltak inn mot eksempelvis innkjøpsordninger i helseforetak og elektronisk samhandling vil ha en miljømessig effekt, selv om tiltakets hovedfokus i utgangspunktet ikke er miljømessig motivert.

Dette gir et bredt perspektiv, og fanger opp en riktig mengde av sektorens aktiviteter. Videre vil man her fange opp hvordan departementenes virkemidler kan bidra både intrasektorielt og sektorovergripende til å realisere de nasjonale resultatmålene.

Sosialdepartementet skriver ikke egen sektorvis miljøhandlingsplan, men har bidratt til Helsedepartementets plan på en slik måte at den sektorvise miljøhandlingsplanen er gjeldende både for Helsedepartementet og Sosialdepartementet.

Mange av tiltakene i denne sektorvise miljøhandlingsplanen er felles med tiltakene i Handlingsplan for miljø og helse. Sistnevnte handlingsplan omfatter imidlertid ikke viktige områder som avfall og gen- og bioteknologi, og en stor del av planen gjelder tiltak miljøsektoren har ansvaret for.

Helsedepartementets sektoransvar innenfor regjeringens miljøvernpolitikk

Helsedepartementets sektoransvar defineres både gjennom departementets myndighetsposisjon, dets eierskap til de regionale helseforetakene og til forvaltningsansvaret i forhold til ytre etater så som Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Avledet av dette har altså Helsedepartementet et klart ansvar knyttet til den daglige drift og eierskap av en rekke virksomheter. Departementet har også et klart ansvar som forvalter av lover og regler med relevans både for helsesektorens egne virksomheter, og med relevans for andre sektorer med tanke på betingelser for god helse. Videre vil departementets sektoransvar i relasjon til miljøvernpolitikken tydeliggjøres gjennom hvordan departementet ivaretar befolkningens krav på rimelige forutsetninger for god helse.

Sosialdepartementets sektoransvar innenfor regjeringens miljøvernpolitikk

Sosialdepartementet har det overordnede sektoransvar for sosial- og omsorgstjenesten. Sosialdepartementet har ansvar knyttet til driften av en rekke institusjoner innen pleie- og omsorgstjenesten og rusmiddelsektoren. Videre har departementet forvaltningsansvar i forhold til AS Vinmonopolet og Rikstrygdeverket. Departementet har også et ansvar for overordnet politikk for funksjonshemmede, herunder å se til at funksjonshemmede har god tilgang til friluftsområder.

Underliggende etater og institusjoner innenfor departementenes sektoransvar

Pleie- og omsorgstjenester, tannhelse og primærhelse drives av fylkeskommuner og kommuner. Departementet styrer disse delene av sektoren gjennom tilskuddsforvaltning og gjennom sin myndighetsposisjon.

Regionale helseforetak og de underliggende helseforetak er i sin helhet eid av staten. Helsedepartementet styrer disse gjennom sin eierposisjon og gjennom sin myndighetsposisjon. Foretakene er egne juridiske subjekter.

Private spesialister er et viktig bidrag til det totale helsetilbudet i landet. Mange av spesialistene har driftsavtale med det offentlige. Slik sett er de underlagt de vilkår som settes av det offentlige for slik driftsavtale, i tillegg til å være underlagt regelverket som til enhver tid er gjeldende for helse- og sosialsektoren.

Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket og Statens helstilsyn er alle underlagt departementene gjennom etatstyring. AS Vinmonpolet er 100 % statlig eid. Eierskapet utøves av Sosialdepartementet.

HOVEDLINJENE I REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK

Det er Miljøverndepartementet som har det overordnede og koordinerende miljøvernpolitiske ansvaret i Norge. Nedenfor følger en redegjørelse for Regjeringens miljøvernpolitikk. De enkelte departementet har imidlertid oppgaver i relasjon til sitt sektoransvar for at Norge i størst mulig grad skal realisere sin miljøvernpolitikk.

Viktige prinsipper i Regjeringens miljøvernpolitikk

St. meld. Nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling og de to stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld.nr. 8 1999-2000 og St. meld. nr. 24 2000-2001) er sentrale dokumenter i utformingen av miljøvernpolitikken. Et viktig budskap er at miljøressursene utgjør viktige elementer i menneskenes livsgrunnlag og velferd som ikke kan kompenseres gjennom en økning i andre ressurser. Miljøressursene kan deles inn i tre hovedkategorier: Ressurser som er nødvendige

for å sikre livsgrunnlaget på jorda, ressurser som kan gå ugjenkallelig tapt og ressurser som først og fremst påvirker velferden i samfunnet. På denne bakgrunn er det fastsatt strategiske mål og nasjonale resultatmål innenfor åtte resultatområder. De strategiske målene angir de langsiktige målene for Regjeringens miljøvernpolitikk for hvert resultatområde. De nasjonale resultatmålene er en konkretisering av de strategiske målene. De nasjonale resultatmålene skal så langt mulig være tidsbestemte og etterprøvbare.

Virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken

Regjeringen legger stor vekt på en kostnadseffektiv virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken. Ved utformingen av virkemiddelbruken legges det også stor vekt på at de miljøvernpolitiske målene skal nås med tilfredsstillende grad av sikkerhet.

Kildene til en miljøbelastning er ofte mange og ulike og knyttet til flere sektorer. Kostnadene ved å redusere miljøbelastningene kan variere mellom ulike kilder og sektorer. Samtidig kan miljøproblemer av ulik karakter ha samme kilde, slik at virkemiddelbruken overfor lokale, regionale og globale miljøutfordringer må ses i sammenheng. For at slike miljøproblemer skal kunne begrenses på en samlet effektiv måte, vil Regjeringen vurdere kildene til miljøproblemene samlet og sørge for at virkemiddelbruken samordnes på tvers av sektorer og kilder.

Ansvaret for gjennomføringen av regjeringens miljøvernpolitikk

Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle aktører i samfunnet har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet og for å bidra til oppfølgingen av de nasjonale miljøvernpolitiske mål. Dette gjelder private og offentlige aktører på ulike nivåer i alle samfunnssektorer. Både miljøvernmyndighetene og sektormyndighetene på sentralt hold, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt private aktører skal bidra i gjennomføringen av miljøvernpolitikken. Regjeringen legger også stor vekt på lokal medvirkning i miljøvernarbeidet.

Miljøvernmyndighetenes ansvar vil være å samordne regjeringens arbeid med å fastsette de miljøvernpolitiske målene nasjonalt og for de ulike sektorene. Miljøvernmyndighetene har ansvaret for å lede det tverrsektorielle analysearbeidet bl.a. fremskaffe analyser som angir hvordan tiltak rettet mot sektorovergripende miljøproblemer kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Videre skal miljøvernmyndighetene sørge for at det etableres et system for innsamling, strukturering og formidling av informasjon om utviklingen i miljøtilstanden, faktorer som påvirker miljøtilstanden, virkemiddelbruk og gjennomførte miljøtiltak, inkludert effekter og kostnader knyttet til gjennomføring av tiltakene.

Sektormyndighetene skal ha oversikt over hvordan aktiviteten i sektoren påvirker miljøet, blant annet gjennom miljøovervåking og forskning knyttet til hvordan aktiviteten i den enkelte sektor påvirker miljøet og menneskers helse. Videre har sektormyndighetene ansvar for å gjennomføre de tiltak innenfor eget ansvarsområde som er nødvendige for at målene i miljøvernpolitikken kan nås. Sektormyndighetene har også ansvar for rapportering om miljøutviklingen i sektoren, og effekter og kostnader av virkemiddelbruk og gjennomførte miljøtiltak.

Sektorvise miljøhandlingsplaners rolle i oppfølgingen av regjeringens miljøvernpolitikk

Arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner er en viktig del av Regjeringens samlede miljøvernpolitikk. Ofte er flere sektorer bidragsytere til det samme miljøproblemet. Dersom regjeringen skal kunne utøve en helhetlig miljøvernpolitikk er det derfor viktig å se sektorenes innsats på miljøvernområdet i en helhetlig sammenheng. De sektorvise miljøhandlingsplanene vil være et viktig verktøy for å oppnå dette. Ideelt sett skal miljøhandlingsplaner for alle sektordepartementer til sammen gi et totalt bilde av hvordan innsatsen i miljøvernarbeidet skal innrettes for å oppnå målene i miljøvernpolitikken. Det vises til boks 2.1 Resultatoppfølging av miljøvernpolitikken i St.meld. nr. 24 (2000-2001).

En sektorvis miljøhandlingsplan skal beskrive viktige utviklingstrekk i sektoren, sektorens miljøpåvirkning og drivkrefter bak denne, miljøutfordringer, målsettinger i miljøvernarbeidet og sektormyndighetenes virkemiddelbruk og tiltak for å nå målsettingene. Planen skal ha et fireårs perspektiv og kunne rulleres etter planperiodens utløp. Ansvaret for å utarbeide og å følge opp planen er lagt til det departement som har det forvaltningsmessige ansvaret for en sektor. Departementet skal årlig rapportere om oppnådde resultater til miljøvernmyndighetene, både i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet og til resultatdokumentasjonssystemet. Høsten 2002 vil alle departementer ha utarbeidet "førstegenerasjons" miljøhandlingsplaner.

En sentral oppgave i de sektorvise miljøhandlingsplanene vil være å fastsette sektorvise arbeidsmål der det er hensiktsmessig. Sektorvise arbeidsmål skal angi hvordan sektoren kan bidra til å oppfylle de nasjonale resultatmålene innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene. Arbeidsmålene skal derfor være utledet av de nasjonale resultatmålene. Arbeidsmålene skal bidra til å tydeliggjøre det politiske ansvaret, effektivisere virkemiddelbruken, og legge til rette for effektiv måloppnåelse og resultatoppfølging. Sektorvise arbeidsmål skal bidra til å klargjøre roller og ansvarsdeling i miljøvernpolitikken.

Før arbeidet med å revidere de framlagte planene settes i gang, vil det bli gjennomført en omfattende evaluering av systemet med sektorvise miljøhandlingsplaner.

Forholdet til folkehelsepolitikken

Folkehelsepolitikken har som utgangspunkt å forebygge sykdom og fremme befolkningens helse. Strategiene i folkehelsearbeidet er dels å gjøre noe med de faktorene i omgivelsene som påvirker befolkningens helse, dels gjennom å øke befolkningens evne til å velge helsemessige gode løsninger. Et godt miljø er en viktig forutsetning for god helse. Folkehelsepolitikken har imidlertid en noe bredere tilnærming til miljøbegrepet enn miljøvernpolitikken. For å få et mer dekkende bilde av de faktorene i miljøet som påvirker folkehelsa er det vanlig å inkludere også arbeid med strålevern, smittevern, mattrygghet, ulykkesforebyggende arbeid samt arbeidsmiljø.

STATUS OG UTFORDRINGER INNENFOR HELSESEKTOREN

Helsesektoren må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester. Sykehusene spiller en sentral rolle i den totale helsekjeden. Som sentra som praktiserer moderne medisin, leder forskning og utdanning og akkumulerer kunnskap og erfaring, kan de påvirke profesjonell praksis i andre institusjoner og sosial grupper.

Sykehusene kan være farlig arbeidsplasser. Helsefare omfatter utsettelser for diverse gift eller smitte, kjemikalier eller fysiske midler. Sykehuset er produsenter av store mengder avfall. De kan bidra til å redusere miljøforurensning, og som forbrukere av et stort antall produkter som ikke er helseskadelige og trygge for miljøet.

Selv om sykehusene bare marginalt har vært opptatt av helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom, har de et enormt potensiale på dette området. Ved å ta i bruk dette potensiale kunne de øke sin bruk av ressurser ved å rette dem, ikke bare mot kurativ behandling, men mot helse i videre forstand.

Økende behov og nye muligheter for behandling og omsorg på den ene siden og stramme offentlige budsjetter på den andre, skaper en situasjon hvor de som sørger for helseomsorg og da sykehus i særdeleshet må utnytte sine ressurser mer effektivt. Samtidig åpner den teknologiske utviklingen av medisin og informasjon nyskapende valgmuligheter for helsetjenester. Som en konsekvens av dette er det betydelige endringer i sykehuset som organisasjon under utvikling.

Staten som er den sentrale helsemyndighet må sørge for at sykehusene får større kunnskap om miljøspørsmål, slik at det utarbeides gode rutiner for håndtering av avfall og kjemikalier. Det er derfor sentralt at ulike kontrollsystemer er på plass. Departementet har et myndighetsansvar for å se til at helseinstitusjoner ivaretar miljø og sikkerhet. Helsemyndigheten erkjenner at kompetanse på dette innenfor det enkelte sykehuset ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom klare nok regler for håndtering av ulike miljøspørsmål.

Innholdet i tjenestene og kvaliteten på det som tilbys er satt på dagsorden. Norske sykehus er pålagt å utarbeide systemer for internkontroll. Alle sykehus er underlagt tilsyn fra Statens Helsetilsyn. Mange sykehus har ulike kvalitetsutvalg som overvåker resultatene av virksomheten ved sykehuset. Flere sykehus er opptatt av å utvikle egne systemer for kvalitetskontroll, som f.eks. Kongsvinger sykehus som har utarbeidet en ISO-sertifisering av kvalitetssystem, se nærmere omtalt nedenfor.

Helsedepartementet er opptatt av å utvikle noen måleverktøy som kan gi et godt og lett forståelig uttrykk for kvalitet i norske sykehus. Det er allerede gjort en god del utredningsarbeid av hva som kan være gode uttrykk for kvalitet, og hvordan dette kan måles, rapporteres og eventuelt publiseres ved norske sykehus.

Departementets og underliggende etaters rolle

Departementet har det overordnede sektoransvar og har sin funksjon forankret i det tradisjonelle departementsansvaret. Helsedepartementet er sekretariat for den sittende politiske ledelse, og departementet er fagdepartementet for helse- og folkehelsepolitikken i Norge. Videre besitter Helsedepartementet eierskapet til landets fem regionale helseforetak.

Sosial- og helsedirektoratet er et forvaltning- og kompetanseorgan som skal bidra til å gjennomføre og iverksette nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. Dette innbefatter rådgivning mot sentrale myndigheter, kommunene, helseforetakene, frivillige organisasjoner og befolkningen. Hovedmålet er å utvikle og effektivisere det forebyggende- og helsefremmende arbeidet, samt tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for helseforvaltningen. Kjerneoppgavene vil være å utvikle kunnskapsgrunnlaget på folkehelseområdet gjennom helseregistre og befolkningsundersøkelser, samt forskning, overvåking, beredskap og rådgivning innen smittevern og miljømedisin. Nasjonalt folkehelseinstitutt har betydelig aktivitet på området forebyggelse av helse- og miljøskader. Aktiviteten er imidlertid til dels av generell karakter, dvs. den kan ikke spesifikt kategoriseres under de syv resultatområdene. Folkehelseinsituttets virksomhet omfatter utredning og forskning. Virkemidlene kan kategoriseres som informasjon, kommunikasjon, regelverksarbeid, og forskning.

Statens helsetilsyn er statens tilsynsmyndighet. Gjennom reorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen er oppgavene konsentrert til tilsynsfunksjonen. Tilsyn skal nå også gjøres i forhold til lov om sosiale tjenester.

Statens strålevern forvalter atomenergivirksomhetsloven, strålevernloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse. Til støtte for denne forvaltningen driver Strålevernet forsknings-, utviklings- og utredningsarbeider som basis for rådgiving, informasjon og veiledning for departementet, tilsynsmyndigheter og andre myndigheter. Strålevernet har også betydelige oppgaver i beredsskapssammenheng.

Statens legemiddelverk skal blant annet sikre faglig og økonomisk riktig bruk av legemidler. I dette ligger blant annet oppgaver i forhold til legemidler som benyttes ved genterapi.

Spesialisthelsetjenesten – helseforetakene

Staten har fra 1.1.2002 overtatt eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Den tidligere fylkeskommunale virksomheten og de tidligere statssykehusene er nå organisert i helseforetak. Helsedepartementet har en eierposisjon i forhold til fem regionale helseforetak. De regionale helseforetakene har igjen et eierforhold til sine lokale helseforetak.

De enkelte helseforetak er organisert som egne rettssubjekter, og står således juridisk ansvarlig for sin virksomhet og konsekvenser av den. Departementet utøver sin eiermyndighet gjennom styringsdokument og foretaksmøte.

Helseforetakene representerer en stor sektor med over 100 000 ansatte på landsbasis. Særlig somatiske sykehus representerer hjørnesteinsbedrifter på mange mindre steder. Virksomheten kan derfor sies å være av en slik størrelse at den alene har konsekvenser for miljøet. Her kan nevnes blant annet avfallshåndtering, bruk av kjemikalier, organisering av innkjøpsfunksjonene, håndtering av emballasje knyttet til innkjøp og energiforbruk.

Primær- og tannhelsetjenesten

Kommunen har gjennom kommunehelsetjenesteloven ansvaret for miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. For å kunne oppfylle denne lovpålagte oppgaven, skal helsetjenesten ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de fakorer som kan virke inn på denne. Dette omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Ivaretakelse av disse miljøfaktorene skal primært skje gjennom andre sektorer og virksomheter, herunder virksomheter som utøver spesialisthelsetjeneste og primærhelstjeneste. Helsetjenesten miljørettet helsevern sin rolle vil først og fremst være å bidra med medisinsk faglig rådgivning før vedtak treffes.

I kommunehelsetjenestloven er kommunestyret gitt flere virkemidler som kan effektivisere det miljørettede helsevernarbeidet i kommunen. Kommunestyret kan f.eks. gi pålegg om helsekonsekvensutredninger og pålegge opplysningsplikt. Eksempler på andre virkemidler er gransking, pålegg om retting, og stansing av antatt helsebelastende virksomhet.

Beslutninger som treffes innen område miljørettet helsevern vil være begrunnet ut i fra hensynet til befolkningens helseforhold.

I tannhelsetjenesten benyttes tannfyllingsmaterialet amalgam, som inneholder 50% kvikksølv. Det har flere ganger kommet forespørsler fra miljøvernmyndighetene til helsemyndighetene om dette fyllingsmaterialet kunne erstattes med noe som er mindre miljøskadelig. Den foreløpig siste forespørsel kom i forbindelse med utredningen "Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge" (1999). Dette følges opp i arbeidet som fortsatt pågår.

I Helsetilsynets utredning om bruk av tannrestaurerings- materialer ble det gitt signaler om at amalgam som tannfyllingsmateriale skulle fases ut. Det ble blant annet foreslått at amalgam ikke skulle være førstevalg når det måtte legges fyllinger i barn- og ungdomstenner og videre ble det signalisert at det skulle utarbeides faglige retningslinjer for hvilke materialtyper tannlegene burde bruke.

Den offentlige tannhelsetjenesten har fulgt godt opp når det gjelder å redusere bruken av amalgam på barn og ungdom. En overgang fra amalgam til tannfargede materialer (kompositter og glassionomerer) var startet flere år før utredningen og det er skjedd en ytterligere reduksjon i bruken av amalgam på barn og ungdom etter utredningen. Undersøkelser har vist at det også er en merkbar reduksjon i bruk av amalgam på voksne. Plan for ytterligere reduksjon omtales i punkt 4.5.

Overgang fra tradisjonell røntgen til digital bildebehandling i tannhelsetjenesten kan medføre miljøkonsekvenser. Det er et mål å redusere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer, samt å få til en forsvarlig innsamling av de stoffene som er i bruk. Fotokjemikalier inneholder en rekke helse- og miljøfarlige stoffer (jf vedlegg 1). I tannhelsetjenesten er det et stort forbruk av fotokjemikalier til røntgen, men det skjer nå en overgang både til bruk av film som medfører langt lavere kjemikaliebruk pr. m2 og fra bruk av tradisjonelle fototeknikker til bruk av digitale teknikker, noe som reduserer både kjemikalieeksponeringen for arbeidstakerne og mengdene med spesialavfall.

Innsamlingen av fotokjemikalier er regulert gjennom forskrift 24. juli 1992 nr. 584 om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri. Det føres statistikk med innlevert spesialavfall i Norge. I de senere år har mengden innsamlet spesialavfall økt. Dette skyldes både bedre rutiner for innsamlet avfall, bedre rapportering og at nye stoffer omfattes av regelverket om spesialavfall. Tallene fra tannhelsetjenesten ser ut til å følge trenden med økning fram til 2000. Det er altså foreløpig ikke grunnlag for å si at overgangen til digitial bildebehandling har gitt en stor miljøeffekt for tannhelsetjenesten foreløpig. Det er imidlertid liten tvil om at denne overgangen over tid vil redusere miljøbelastningen både på ytre miljø, men kanskje særlig arbeidsmiljøet. Kjøperne av fotokjemikalier bør også etterspørre produkter som belaster ytre miljø og arbeidsmiljø i minst mulig grad.

Det er ikke bare fotokjemikaliene som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Både røntgenutstyr og digitalt bildebehandlingsutstyr kan inneholde komponenter med helse- og miljøfarlige stoffer som kvikksølv og bromerte flammehemmere. Utskifting av slikt utstyr er derfor omfattet av forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Det føres statistikk over hvor mye kasserte elektriske og elektroniske produkter som leveres og av hvem, men denne statistikken er ikke detaljert nok til å kunne si noe om innsamlede røntgenapparater og bildebehandlingsutstyr fra tannhelsetjenesten. Det er dessuten ukjent i hvilken grad leverandører av nytt utstyr tar gammelt utstyr i retur.

For å få maksimal miljøgevinst ut av overgangen til digitalt bildebehandlingsutstyr forutsettes det derfor at både røntgenutstyr og digitalt bildebehandlingsutstyr samles inn og behandles på en forsvarlig måte når det skal kasseres. Kjøperne av slikt utstyr bør etterspørre produkter som belaster miljøet i minst mulig grad.

Utfordringer for miljømessig god drift i helsesektoren

Det primære fokus for Helsedepartementet overfor våre institusjoner er at de leverer helsetjenester til befolkningen til en akseptabel kvalitet og pris, og innenfor en forsvarlig tidshorisont. Dette fokuset er det dominerende utgangspunktet også ute i de enkelte helseinstitusjoner. Valg av arbeidsformer og –redskaper vil alltid være en funksjon og hva som vurderes som godt i forhold til kvalitet, pris og tid. Andre hensyn er i beste fall sideordnede og som oftest underordnede.

Helsedepartementet er imidlertid av den oppfatning at god drift og gode driftsbetingelser – og ikke bare innenfor miljø – vil påvirke institusjonenes evne til å levere hovedoppgavene på en enda bedre måte. Helsedepartementet vil derfor arbeide aktivt med å synliggjøre hvordan konsentrasjon på ikke-klinisk virksomhet kan bidra til ytterligere forbedring av virksomhetens kjernevirksomhet. Helsedepartementet vil også arbeide med å synliggjøre hvordan overgang til nye arbeidsformer og ny teknologi i mange tilfeller kan ha sidekonsekvenser som er positive blant annet for miljøet.

For Helsedepartementets egen del har man også utfordringer knyttet til å drive miljømesig godt. Helsedepartementet vil i september 2002 etablere et eget prosjekt innenfor rammen av det sentrale "Grønn Stat"-prosjektet. Prosjektet betyr at hele staten skal integrere miljøhensyn i egen drift. I løpet av 2002 skal alle departementene ha startet og innen 2005 skal alle statlige etater og virksomheter ha innført et enkelt miljøledelsessystem.

Driften av staten påvirker miljøet blant annet gjennom innkjøp, energibruk, transport/kommunikasjon og avfallshåndtering. Miljøtiltak kan gi betydelige økonomiske gevinster, og er derfor viktige elementer i arbeidet med å effektivisere og modernisere staten. Miljøledelse skal inn i virksomhetenes ordinære styringssystemer, som f. eks. arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet, virksomhetsplaner og budsjettarbeidet.

Arbeidet vil organiseres som et prosjekt med representanter for alle avdelinger og selvstendige enheter i Helsedepartementet. Helsedepartementets mål er en mer effektiv bruk av ressursene med mindre miljøbelastning. Som mandat for 2002 foreslås det at prosjektet foretar en kartlegging av status på de ulike områder, utarbeider utkast til en miljøpolicy med operative mål, indikatorer som gjør det mulig å måle forbedring, og utkast til handlingsplaner for Helsedepartementet. Det forutsettes at prosjektet går over til å fungere som et internt nettverk og sekretariat for rapportering til styringsgruppen.

De avdelinger som har ansvar for etatstyring av underliggende virksomheter skal ta ansvar for i første omgang å orientere sine underliggende virksomheter om "Grønn stat" og når departementet har vunnet noe erfaring, sette i gang prosjekter i virksomhetene.

Helse- og sosialsektorens virkemidler

Innenfor helsesektoren besitter sentrale myndigheter en rekke type virkemidler. Helsedepartementet besitter et myndighetsvirkemiddel gjennom å forvalte lover og forskrifter med relevans for helsesektoren. Videre besitter departementet også myndighetsvirkemiddelet i forhold til helsemessige konsekvenser på enkelte områder. Her kan som et eksempel trekkes fram drikkevannsforskriften, som på detaljert vis regulerer drikkevannets kvalitet og hvordan drikkevann skal behandles.

Videre har departementet et sterkt virkemiddel i kraft av sin eierposisjon i forhold til helseforetakene. Dette gir et utvidet virkemiddelapparat, som har et stort potensial både med tanke på incentiver og sanksjonsmuligheter. Som eier kan departementet styre helseforetakene gjennom styringsdokumentet. Dette dokumentet utarbeides og sendes til de regionale helseforetakene etter at Stortinget har fattet sitt budsjettvedtak. Styringsdokumentet inneholder den samlede bevilgning, beskrivelse av oppdraget til de regionale helseforetak og de betingelser som er knyttet til virksomheten. Helsedepartementet har som eier også en formell styringsposisjon gjennom de årlige foretaksmøter. Lov om helseforetak angir at det skal avholdes årlige foretaksmøter, og at det utover dette kan avholdes ytterligere foretaksmøter ved nødvendighet. Loven og foretakenes vedtekter angir hvilke type saker som kan tas opp på foretaksmøtet.

Sosial- og helsedirektoratet har sin myndighet innenfor noen områder utledet av departementets lovhjemler. Videre har direktoratet virkemidler i kraft av sin faglighet. Der hvor direktoratet har en klar hjemmel for å utøve myndighetsstyring, representerer dette et forholdsvis kraftig virkemiddel overfor sektoren.

Målet for forebyggende helse- og miljøarbeid er å hindre eller redusere skadevirkninger av miljøfaktorer før de inntreffer og/eller utvikles videre. På miljøområdet arbeider helsemyndighetene med å begrense faren for akutte miljø- og helseskader. I betydelig grad arbeides det også med å begrense faren for kroniske skader, d.e. skader som skyldes langsiktig påvirkning fra forurensning, støv, kjemikalier etc. som mennesker og miljø utsettes for, ofte i relativt lave konsentrasjoner, men også ofte over lengre perioder. Det kan ta lang tid fra en slik påvirkning finner sted, til et helse- eller miljøproblem blir åpenbart. Dermed vil det også gå lang tid fra iverksettelse av forebyggende tiltak, til man er i stand til å påvise forbedringer. Med andre ord kan dokumentasjon og kartlegging av effekten av forebyggelse ofte være svært vanskelig.

Dette er grunner til at tiltak overfor noen typer helse- og miljøproblemer ofte er kommet i skyggen av de tiltak som blir iverksatt for å håndtere mer akutte, synlige og allerede inntrufne skader på det ytre miljø og helse. Samtidig er et annet kjennetegn ved forebyggelse at mange typer forebyggende tiltak vil være meget kostnadseffektive.

Departementet støtter NFR's program om "Helse og miljø" og deltar i programstyret. Det er viktig at dette arbeidet videreføres i planperioden og at og at finansieringen av programmet stryrkes . Dette programmet fokuserer på fuktproblematikk, luftforurensning, helse- og miljøfarlige kjemikalier, lavdoseksponering av og interaksjoner mellom genteknologi og miljø.

Folkehelserapporten av 1999 understreker viktigheten av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for det forebyggende arbeidet. Dette omfatter kunnskap om eksponering for miljøfaktorer, effekter av miljøfaktorer og effekter av forebyggende tiltak. Denne type kunnskap er viktig for å kunne vurdere størrelsen av et helse-/miljøproblem og hvilke mulige gevinster som ligger i forebygging.

I forhold til en rekke andre land bruker Norge få resurser innen forebygging. Økt bruk av forskningsbasert kunnskap, en systematisk og rasjonell beslutningsprosess innen forebygging, kontinuerlig styrking av fagkompetansen, bruk av kvalitetsforbedrende systemer og økte ressurser til forebygging er viktige elementer for å redusere risiko for helse- og miljøskader.

STATUS OG UTFORDRINGER INNEN SOSIALTJENESTEN

Innenfor Sosialdepartementets ansvarsområde finnes en rekke institusjoner knyttet til eldre, funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Et økt fokus på miljø vil innebære større oppmerksomhet når det gjelder institusjoners drift med hensyn til avfallshåndtering, energiøkonomisering, innkjøp av miljøvennlige produkter og så videre. Miljøtiltak kan gi betydelige økonomiske gevinster, og er derfor viktige elementer i arbeidet med å effektivisere og modernisere staten. AS Vinmonopolet har enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin og er et viktig instrument i alkoholpolitikken. AS Vinmonopolets enerett gir kundene tilgjengelighet til et bredt spekter av varer til samme pris over hele landet, samtidig som sentrale alkoholpolitiske målsetninger ivaretas. AS Vinmonopolet har i dag 165 butikker, av disse er 50 selvbetjeningsbutikker.

I forbindelse med anskaffelse av andre varer enn alkoholholdig drikk så som kontormateriell, inventar, poser etc følger AS Vinmonopolet lov og forskrift om offentlig anskaffelse og anerkjente miljøstandarder. Dette sikrer reell konkurranse og miljøkvalitet.

AS Vinmonopolets bæreposer er laget av miljøvennlig råstoff, det er benyttet resirkulert råstoff i posene. Materialet skal, om mulig, være nedbrytbart. Alle trykksaker og prislister lages på miljøvennlig papir. Videre er AS Vinmonopolet medlem av Renas AS, som er et returselskap for næringselektro. Som medlem av Renas tilfredsstiller bedriften kravene til importør/produsent vedrørende innsamling, forsvarlig behandling og rapportering av elektrisk og elektronisk avfall.

For Sosialdepartementets egen del har man også utfordringer knyttet til å drive på en miljømessig god måte. Sosialdepartementet har tatt tak i "Grønn Stat"- prosjektet. Prosjektet innebærer at hele staten skal integrere miljøhensyn i egen drift. Inne 2005 skal alle statlige etater og virksomheter ha innført et enkelt miljøledelsessystem.

MILJØVERNPOLITISKE RESULTATOMRÅDER

De åtte resultatområdene regjeringens miljøvernpolitikk baserer seg på er formulert i flere dokumenter fra regjeringen til Stortinget. For alle målene eksisterer det strategiske mål og nasjonale resultatmål. Målene i denne planen er operasjonaliseringer av regjeringens resultatmål. Operasjonaliseringene er gjort slik at de har relevans for sosial- og helsesektoren.

Alle resultatområdene er ikke like relevante. I denne planen er alle likevel tatt med. Dette er gjort for å vise helheten i arbeidet, og for å synliggjøre departementenes standpunkt i forhold til de enkelte resultatområdene.

Målsetningene under hvert enkelt underkapittel er formulert med basis i de strategiske og nasjonale mål slik de fremkommer i st.meld. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

Resultatområde 1 Vern og bruk av biologisk mangfold

Genmodifiserte organismer, som andre organismer, har evne til å formere og spre seg. De har også evne til å mutere, miste eller oppta genetisk betingede funksjoner. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle skader på helse, natur og miljø i alle faser hvor genteknologi brukes i helsesektoren. Det gjelder både i forskning, produksjon, bruk og avfallsdeponering.

Innesluttet bruk av genmodifiserte organismer forekommer i norske sykehus. Dette er regulert av et omfattende lov- og forskriftsverk under Helsedepartementets myndighet, først og fremst forskrift om bestemte former for undervisningsvirksomhet som innebærer innesluttet bruk av genmodifiserte organismer, forskrift om meldeplikt eller godkjenning ved innesluttet bruk av genmodifiserte organismer, forskrift om sikkerhetstiltak, klassifisering og protokollføring ved laboratorier og anlegg for innesluttet bruk og forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Selv om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer kan innebære en viss trussel for at organismene kan komme ut "i naturen", betraktes trusselen mot det biologiske mangfoldet som svært liten dersom det gjeldende regelverket og gjeldende praksis følges opp. Det er viktig å forebygge uhellsutslipp av genmodifiserte organismer slik at ikke økosystemer forstyrres eller skades.

Målsetninger

Strategisk mål

Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatt utviklingsmuligheter.

Nasjonale resultatmål

  1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.
  2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.
  3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
  4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues.
  5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon.
  6. Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.
  7. De jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov.

Sektorvise arbeidsmål

Å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.

Tiltak

HD vil i sine forvaltningsoppgaver og regelverksutvikling på disse områdene sikre en fortsatt forsvarlig balanse mellom de positive muligheter som moderne gen- og bioteknologi åpner for og de begrensninger som er nødvendige av hensyn til helse og miljø.

Resultatområde 2 friluftsliv

Gjeldende friluftspolitikk legger til grunn at friluftsliv er "opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse" (St.m. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv). Friluftslovens formål er å : "Verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til fri ferdsel, opphold mv. i naturen slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes". For sosial- og helsedirektoratet vil friluftsliv først og fremst være en viktig del av det forebyggende helsearbeidet, der dokumentasjon viser klare sammenhenger mellom en aktiv livsstil og god helse.

I forskningsprogrammet "Miljøbetinget livskvalitet" ble det bl.a. spurt om hva folks syntes var vesentlig med tanke på "det gode liv". 19 av 20 nordmenn svarte naturen. Det ble ved årsskiftet 2001-2002 lagt fram en studie av nordmenns helsebegrep som bygger opp under den samme erkjennelsen. På spørsmål om hva god helse er, svarte bare 20 % "å ikke være syk", mens det som kanskje overrasket mest, var den store betydningen naturen synes å ha for folks oppfatning av egen kropp og helse.

I Helsedepartementets miljøhandlingsplan er utfordringen å synliggjøre hvordan en gjennom helsepolitikken kan redusere negative virkninger for folks mulighet for utøvelse av friluftsliv og identifisere hvilke av deres virkemidler som kan bidra positivt til friluftslivet? Antagelig vil det ikke være noen slike barrierer eller negative virkninger, men må se nærmere på om det finnes virkemidler eller tiltak som kan brukes mer offensivt til fremme av friluftsliv i samfunnet generelt. Dersom en lykkes i dette, vil en kunne oppnå "vinn-vinn-effekter" ved økt miljøkvalitet, økt friluftsliv og derigjennom bedre helse.

Det er rimelig å anta at mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme preferanser som befolkningen for øvrig når det gjelder behov for og ønske om et aktivt friluftsliv. Mangel på tilrettelagte friluftstilbud gir derimot svært begrensede valgmuligheter. I fylkeskommuner og kommuner utarbeides handlingsplaner for friluftsliv. Tiltakene må tilpasses slik at de ikke griper for mye inn i terrenget, samtidig som man må ta hensyn til plante- og dyreliv.

Sosial- og helsedirektoratet bidrar jevnlig med høringsuttalelser til aktuelle stortingsmeldinger. Direktoratet får og en rekke fylkesdelplaner for idrett og friluftsliv til høring. I slike sammenhenger legger avdeling for fysisk aktivitet spesielt vekt på helseperspektivet ved friluftsliv.

Målsetninger

Strategisk mål:

Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

Nasjonale resultatmål:

  • Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.
  • Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
  • Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
  • Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Innsatsen på dette feltet har mao. to kvalitative formål:

  • å fremme helse og å skape trivsel
  • og at den aktivitet som utøves ikke skal være til skade for miljøet.

Felles for disse to målene er at de direkte eller indirekte vil bidra til å fremme helse og forebygge sykdom. Vi regner friluftslivet med blant de positive miljøforhold – i motsetning til miljøforhold med negativ helsevirkning.

De fire resultatmålene kan grupperes i to hovedgrupper:

  • de to første omhandler friluftslivets målgrupper – folk i sin alminnelighet og barn og unge i særdeleshet og har til hensikt å fremme rettigheter og ferdigheter
  • de to siste omhandler friluftslivets ressurser – naturgrunnlaget i sin alminnelighet og nærnaturen/grøntstrukturen i byer og tettsteder i særdeleshet.

Sektorvise arbeidsmål

At mulighetene for fysisk aktivitet og trening ivaretas ved opptrapping – og rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus og andre helseinstitusjoner/virksomheter helsesektoren har et ansvar for.

At virksomhetene i helsesektoren gir sine ansatte og beboere muligheter til fysisk aktivitet og trening.

Tiltak

Kjennskap til lokale forhold og spesielle behov er viktig når det skal iverksettes tiltak for å øke friluftsaktiviteten. Helsedepartementet vil arbeide for at det legges til rette for park- og rekreasjonsområder i tilknytning til helsesektorens virksomheter. Videre vil vi bidra til at det kan anlegges sykkelparkeringsplasser, gode garderobeforhold og dusjer, samt andre fasiliteter.

Fysisk aktivitet i form av friluftsliv utgjør en vesentlig del av lavterskel-tilbudene knyttet til FYSAK-Nordland modellen. I modellen er tilpasset fysisk aktivitet en integrert del av kommunehelsetjenestens tilbud i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Sosial- og helsedirektoratet har bidratt med midler til igangsetting av FYSAK-modellen i fem fylker, og tar sikte på å øke dette antallet.

Fylkeslegene er en sentral samarbeidspart for å fremme fysisk aktivitet i lokalmiljøeene. På bakgrunn av tiltaksplaner fordeler Sosial- og helsedirektoratet via fylkeslegene 4 millioner i midler fra Nasjonal Kreftplan (1998-2002) til lokale prosjekter som fremmer fysisk aktivitet og arbeid innen ernæring. Tiltak der barn får mulighet til å utvikle og utøve sine ferdigheter i friluftsliv som for eksempel ved "uteskole" prioriteres.

Som det fremgår av St.melding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, vil areal- og transportplanleggingen legge viktige føringer for mulighetene til å velge aktive transportformer og en livsstil som bidrar til bedre helse. Tilrettelegging av sykkelparkering og sykkel- og gangveier er viktige tiltak for å gjøre aktiv transport til et reelt alternativ til bil. Dette er innspill som er tatt opp i St.meld.nr.26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. Sosial- og helsedirektoratet deltar i arbeidet med en en nasjonal sykkelstrategi som skal utarbeides i forbindelse med Nasjonal transportplan (2006-2015).

På bestilling fra Sosial- og helsedirektoratet har Transportøkonomisk institutt (TØI)) gjort en kost-nytte analyse på blant annet helseeffekten av sammenhengende gang- og sykkelveinett på et overordnet nivå. Analysen viser at nytteeffekten av slike tiltak vil være fire ganger høyere enn kostnadene (TØI rapport 567/2002, Gang og sykkelvegnett i norske byer).

Undersøkelser viser at enkelte befolkningsgrupper som barn, eldre og funksjonshemmede er spesielt følsomme for en byggeutvikling med økt fortetting, som resulterer i større avstand til friområder. I 2002 ble det vedtatt en endring av tippenøkkelen til fordel for idrettslivet i Norge. Det er ønskelig at man i større grad enn tidligere bruker disse midlene for å tilrettelegge for friluftsliv, blant annet gjennom utbygging av flere nærmiljøanlegg i lokalsamfunnene. Sosial- og helsedirektoratet arbeider for å integrere folkehelsepolitikken bedre i areal- og transportplanleggingen ved å videreutvikle og formidle kunnskapen om sammenhengen mellom arealbruk, bystruktur, transportvalg fysisk aktivitet og helse.

Hele 50% av elevene fra 1-10 klasse blir kjørt til og fra skolen (Skoleundersøkelsen, 2000). Sosial- og helsdirektoratet gjennomfører i samarbeid med Trygg Trafikk, Politidirektoratet og Vegdirektoratet programmet "Aktive skolebarn". Målet er at flere barn skal bruke skoleveien aktivt.

Det er blitt gjennomført en rekke prosjekter som har tatt sikte på å innhente informasjon om tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsområder. Flere kommuner har jobbet aktivt med tilrettelegging av naturområder, bl.a. Saltdal, Fauske, Andøy, Kristiansand og Folldal. I pilotprosjektet "Reise- og friluftsliv for funksjonshemmede i Nordland" ble 31 ulike friluftsområder i tolv kommuner tilrettelagt i løpet av en treårs-periode. Tilretteleggingen, som omfattet turveier, trimløyper, båthavner/brygger, nærmiljøanlegg/ aktivitetsanlegg og badeanlegg/friluftsbad, var i det alt vesentligste rettet mot tilgjengelighet for personer med bevegelseshemninger.

Utbygging av lokale rekreasjonsområder, nærmiljøområder, turstier, fiskevann etc. er en kommunal oppgave. Fylkeskommunale friluftsmidler kan brukes til tiltak som bedrer muligheten for mennesker med funksjonsnedsettelser til å utøve friluftsliv. I tillegg er spillemidler fra staten et virkemiddel. Nærmiljøanlegg er enkle anlegg i lokalmiljøet, som er spesielt rettet mot aktivitet for barn og unge. De skal være allment tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet. Anleggene finansieres i stor grad av spillemidlene, og er således underlagt de samme kravene til tilgjengelighet som idrettsanlegg. Det er blitt utgitt en rekke nyttige veiledere omkring tilrettelegging av uteområder, bl.a. "Tilrettelegging i uteområder" (Norges Handikapforbund) og "Tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsområder" (Nordland fylkeskommune).

Resultatområde 3 kulturminner og kulturmiljøer

Helsedepartementet har sektoransvar for en sektor som disponerer store arealer og en stor mengde bygninger knyttet til sin virksomhet. Disse eiendommene bærer i seg historie av ulik lengde. Mange av eiendommene, særlig knyttet til sykehusene, er bygd opp gjennom lengre tid. Slik sett representerer de både gammelt og nytt. For Helsedepartementet er det viktig at man i tillegg til å drive en forsvarlig helsetjeneste, klarer å bevare kulturminner og kulturmiljøer, slik at de kan være en bruksressurs og et grunnlag for opplevelser. I 2003 fyller det offentlige helsevesen i Norge 400 år. I den forbindelse ønsker Helsedepartementet å øke kunnskapen og forståelsen for verdien av forebyggende helsearbeid og det offentlige helsevesen, samt sørge for verdige markeringer av 400-års jubileet. I dette inngår blant annet å fokusere på de kulturminner og kulturmiljøer sektoren besitter.

Innenfor spesialisthelsetjenesten overtok staten fra 1.1.2002 eierskapet av institusjonene. Den daglige virksomheten og ansvaret for bygningsmassen og tomtearealene knyttet til dette er forankret i helseforetak. Disse foretakene har sin basis i lov om helseforetak. Helseforetakene er egne rettssubjekter, noe som gjør det vanskeligere å benytte avhendingsinstruksen, som ble vedtatt i kongelig resolusjon av 19. desember 1997. Dette gjør det vanskelig for Riksantikvaren å komme i inngrep i forhold til salg, bortfeste, makeskifte og gave av faste eiendommer som er eldre enn 50 år. Dette kan ha relevans for flere av eiendommene i helseforetakene. Det er også ved en rekke av de psykiatriske institusjonene bygget opp kulturmiljøer som av forskjellige årsaker vil være viktig å bevare. Dette er en ikke-intendert effekt av sykehusreformen.

Også ved nybygg, rehabilitering av eksisterende eiendom og riving av eksisterende eiendom vil man her støte på problemstillinger knyttet til den kulturhistoriske verdien av den eksisterende bygningsmassen. Dette er en problemstilling Helsedepartementet vil ta opp med de regionale helseforetakene.

Målsetninger

Strategisk mål:

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser.

Nasjonale resultatmål:

  1. Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig.
  2. Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.
  3. Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.

Sektorvise arbeidsmål

Helsedepartementet og Sosialdepartementet vil i kommende fireårsperiode søke tiltak og kommunikasjonsformer som øker sektorens bevissthet i forhold til kulturminners og kulturmiljøers verdi.

Tiltak

Helsedepartementet vil gjennom sitt godkjenningsregime knyttet til rehabilitering og nybygg innenfor spesialisthelsetjenesten til en verdi på over 250 millioner kroner vurdere å sette vilkår om konsultasjon med riksantikvaren eller andre relevante vernemyndigheter.

Helsedepartementet vil gjennom styringsdokumentene til de regionale helseforetak vurdere å instruere at helseforetakene skal forholde seg til avhendingsinstruksen som om de sto under regjeringens instruksjonsmyndighet.

Resultatområde 4 overgjødsling og oljeforurensing

Landbruksvirksomhet kan medføre en overgjødsling av opparbeidet dyrket mark. Det samme kan også skje i forbindelse med kultivering av opparbeidet mark benyttet eksempelvis til idretts- og parkanlegg. Videre kan næringsvirksomhet av ulikt slag føre til uønskede tilfeller av oljeforurensning. Felles for slike typer hendelser er at denne type forurensning vil til slutte kunne ha en negativ effektiv på vannforsyningen. Dette gjør dette området relevant for Helsedepartementets og Sosialdepartementets miljøhandlingsplan.

Målsetninger

Strategisk mål

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine område som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Nasjonale resultatmål:

  1. Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent innen 2005, regnet fra 1985.
  2. Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå.

Sektorvise arbeidsmål

  • Vannverk som leverer vann til befolkningen og/eller næringsmiddelformål, skal levere tilstrekkelige mengder vann med hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende kvalitet (St.prp. nr 1 (1994-95).
  • I drikkevannsforskriften av 4. desember 2001 stilles det krav om at eier av vannforsyningssystem skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkildene for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet.

Tiltak

Det vurderes opprettelse av en beredskap for helseinformasjon og rådgivning ved akutt forurensning. Ved akutt kjemikalieforurensning vil normalt brannvesen eller involvert bedrift være aksjonsinstans. Dersom liv og helse er truet, vil relevant beredskapsmyndighet aksjonere, avhengig av ulykkens omfang. Beredskap på sentralt hold når det gjelder spesiell fagkompetanse i akutte forurensningssaker er meget viktig i denne sammenheng, og helsemyndighetenes rolle i et slikt beredskap bør vurderes.

Politi/redningstjenesten skal kunne kontakte helsemyndighetene 24 timer i døgnet om helsemessige spørsmål knyttet til akutt kjemikalieforurensning. En slik helseberedskap vil også ha betydning for SFTs vaktsystem i det spørsmål om helseeffekter av akutt forurensning da vil kunne henvises til helsemyndighetenes beredskap.

For å fremme overensstemmelse med forskriftenes bestemmelser har staten et "Program for vannforsyning", som bl.a. kan gi økonomisk støtte til utbedring av vannverk som ikke tilfredsstiller bestemmelsene. Dette programmet er besluttet videreført for perioden 2000-2005.

Folkehelseinstituttet gir faglige råd om nødvendige beskyttelsestiltak for drikkevannskilder, basert på tilgjengelig viten og erfaring. Instituttet gir også faglige råd til departementet i forbindelse med forskriftsutarbeidelse innen vannforsyning, herunder anbefalinger om implementering av relevante EU-direktiver og tilpasning til norske forhold.

  • Som et viktig ledd i informasjonsarbeidet ved Folkehelseinstituttet pågår det for tiden et arbeid med å oppdatere veiledningsserien "Drikkevann". Tiltak med forurensningsbegrensende virkning vil bli utførlig beskrevet i den nye veiledningen.
  • Vannverksregisteret ved Folkehelseinstituttet skal fra og med 2003 utvides til å omfatte flere parametre som omhandler vannkvaliteten
  • Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal kartlegge tilstanden ved små, uregisterte vannforsyningsanlegg slik at de blir hygienisk betryggende
  • For å effektivisere og forbedre kartleggingen av sykdomsspredning gjennom drikkevannsforsyning, for å hindre nye utbrudd, skal Folkehelseinstituttet (i samarbeid med Statens helsetilsyn og SNT) videreutvikle og samordne rapporteringssystemene for smitte som i dag er i funksjon. Dette vil medføre bedre beredskap også overfor kjemikalieforurensning.
  • Kommuneleger og næringsmiddeltilsyn skal motiveres til å øke innsatsen for å finne kilder til smittespredning. Dette skal oppnås gjennom en serie regionale og sentrale kurs, arrangert av Folkehelseinstituttet og SNT. Dette vil medføre bedre beredskap også overfor kjemikalieforurensning.
  • Fjerne faren for helseskade ved bruk av grunnvann fra borebrønner i fjell. Dette skal oppnås ved at Folkehelseinstituttet, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og SNT i fellesskap gjennomfører en informasjonskampanje for frivillig installasjon av renseutstyr for fjerning av fluor og radon i vann fra slike brønner.
  • Folkehelseinstituttet deltar i direktoratsgruppe vedrørende implementering av EUs rammedirektiv for drikkevann i Norge.

Resultatområde 5 helse- og miljøfarlige kjemikalier

Mennesker eksponeres til stadighet for fysiske, kjemiske og biologiske faktorer fra omgivelsene gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker, luften i puster og ved kontakt med ulike forbrukerprodukter. Disse faktorer i omgivelsene kan være medvirkende årsaksfaktorer til utvikling av en rekke sykdommer, inklusive kreft og arvelige sykdommer, luftveissykdommer, allergier, skader på immunsystemet, reproduksjonsskader, skader i ulike organsystemer (lever, nyrer, lunger, hjerne osv), infeksjonssykdommer, forgiftninger og kjemikalieulykker.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av antall produkter og produksjon av kjemiske produkter registrert i Produktregisteret i 2001*)

Effekt (helsefare)

Antall produkter

Netto mengder (tonn) **)>>

Produsert mengde (tonn)

Endring

(%) ***)>>

Allergifremkallende

6933

2,9 mill

3,4 mill

+65

Kreftfremkallende

1045

51,6 mill

71,3 mill

+5

Arvestoffskadende

1169

3,7 mill

2,0 mill

-10

Reproduksjonsskadende

338

0,85 mill

4,0 mill

+11

*) Basert på rapporten "Tall og figurer for produkter – Rapport for 200 og 2001" utarbeidet av Produktregisteret, juni 2002.

**) Angir produsert i Norge + import – eksport

***) Endring i forhold til år 2000

Regjeringen vektlegger føre-var-prinsippet i det nasjonale og internasjonale arbeidet med kjemikalier. Det nasjonale arbeidet omfatter blant annet oppfølging av kjemikalieregelverket i henhold til EØS-avtalen, substitusjonplikten, bruk av miljøavgifter, krav til avfall, kontroll med håndtering av kjemikalier, rett og plikt til miljøinformasjon og styrking av kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og utredning.

Miljøvernmyndighetene har utarbeidet nasjonale mål når det gjelder arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier og prioriteringer av det internasjonale kjemikaliearbeidet (St. meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling). Stortingsmeldingen inneholder lister over kjemiske stoffer/stoffgrupper med skadelige egenskaper, som skal bli gjenstand for reduserte nasjonale utslipp innen år 2000 eller stanses helt innen 2005 ( A-listen), og reduseres vesentlig innen år 2010 (B-listen). For de aller fleste av stoffene på disse to listene er det innført omsetningsforbud eller begrensinger i omsetning og bruk. Tiltak som begrenser eksponering vil føre til redusert risiko for helseskade og er således viktig i forebygging av helseskader forårsaket av kjemikalier i den generelle befolkning og hos arbeidere.

Et av stoffene på denne prioriteringslisten er kvikksølv. I punkt 3.3 ble det beskrevet hvordan bruken av amalgam har avtatt i tannhelsetjenesten. Bruken skal imidlertid reduseres så mye som mulig uten å innføre et forbud fordi det er ikke aktuelt innenfor EØS-avtalen slik denne er i dag. Det er helsemyndighetenes oppfatning at dette kan gjøres ved å utgi faglige retningslinjer for materialbruk som varslet i utredningen "Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge" IK-2652.

Firmaet Norsas AS registrerer innlevering av spesialavfall etter type og opprinnelse. Helsesektoren samlet står for ikke mer enn 0,2 % av landets totale mengde registrert spesialavfall. Dette utgjør ca 920 000 kilo av totalt 430 millioner kg. Imidlertid er helsesektoren en meget stor leverandør av amalgam (72 % av alt innlevert amalgam i 2001) og fotokjemikalier (20 % av innlevert fotokjemi i 2001). Dette indikerer et klart forbedringspotensiale innenfor tannhelsetjenesten og i forhold til røntgenlaboratorier og digital røntgenteknologi.

Målsetninger

Strategisk mål :

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelse.

Nasjonale resultatmål

  1. Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010.
  2. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon.
  3. Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig.
  4. Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

Sektorvise arbeidsmål

  • Beskyttelsesnivået i forhold til kjemikalier for helse- og miljø skal kontinuerlig forbedres
  • Kunnskapen om helseeffekter av eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier skal bedres vesentlig, med vektlegging på diffuse kilder og fra miljøet.
  • Bedre flyt og tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i alle brukerledd
  • Det bør utvikles en felles strategi for overvåkning av miljørelaterte helseeffekter og helserelaterte miljøfaktorer.
  • Styrking av helsemyndighetenes innsats på kjemikalieområdet både sentralt og på regionalt/kommunalt nivå; forskrift om miljørettet helsevern er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.
  • Forekomst av de meste alvorlige helse- og miljøskadelige kjemikalier i kjemiske produkter og i enkelte faste, bearbeidede produkter bør kontinuerlig sjekkes/oppdateres. Produktregisteret og andre registre (SSB, toll og avgifter) har tilgang til denne type data.
  • Det bør utarbeides trendanalyser når det gjelder bruk av kjemikalier med (særlig) skadelige egenskaper. Slike trendanalyser bør benyttes når det gjelder prioritering av innsatsen på kjemikalieområdet.
  • Samarbeidet mellom helse- og miljøvernmyndigheter eventuelt med andre myndigheter med ansvar "kjemikalier", bør styrkes på alle nivåer. Det bør vurderes å opprette faste samarbeidsfora.
  • Innrapportering av ulykker/sykdom som skyldes eksponering for kjemikalier eller hvor kjemikalier kan tenkes å være en medvirkende årsak bør forbedres. Bortsett fra noen få sykdommer (kreft, allergi/irritasjon) hvor kjemikalier kan være den utløsende faktor er kunnskapen om kjemikaliebetingede sykdommer mangelfull.
  • Kunnskapen om kjemiske stoffers potensielle skadevirkninger er mangelfull, slik at tilgangen på nytt fagpersonell som kan bistå myndigheten på dette området bør bedres betydelig.

Tiltak

Avdeling for miljømedisin ved Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi råd til helse- og miljøvernmyndigheter i problemstillinger av humantoksikologisk art.

Folkehelseinstituttet deltar i overvåkning av miljøgifter i biologiske materiale. Resultater fra overvåkning av miljøgifter i næringsmidler danner grunnlag for anbefaling av kostholdsrestriksjoner. Resultater av analyser av miljøgifter i humant materiale benyttes til å vurdere graden av human eksponering og om denne medfører økt risiko for helseskade.

Folkehelseinstituttet har en omfattende rådgivningsfunksjon overfor miljøvernmyndighetene. Dette arbeidet består hovedsakelig i å foreta risikovurdering av kjemikalier (eksisterende og nye/notifikasjon), utarbeide forslag til klassifisering og merking av kjemiske stoffer, utarbeidelse av regelverk innen kjemikalieområdet, og deltagelse i nasjonale og internasjonale arbeids-/ekspertgrupper (spesielt innen EU). Rådgivningsfunksjonen overfor sentrale helsemyndigheter som løpende er mindre omfattende enn overfor miljøvernmyndighetene, har hovedsakelig vært knyttet til utarbeidelse av Miljø og Helse – en forskningsbasert kunnskapsbase, og vedrørende avfall. Utarbeiding av ny veiledning til forskrift om miljørettet helsevern er en aktivitet som Folkehelseinstituttet vil delta aktivt i.

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal (sammen med Helsedepartementet og Miljøverndepartementet) innspill til hvordan tilgang på toksikologisk kompetanse kan økes

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet utkast til retningslinjer der tannlegene oppfordres til å bruke predoserte forpakninger noe som vil være viktig for arbeidsmiljøet. Videre oppfordres tannlegene til å først vurdere om det kan brukes et annet materiale enn amalgam når det må legges en fylling uansett alder på pasienten. Retningslinjene ble sendt på en bred høring sommeren 2002, og det tas sikte på iverksettelse i løpet av 2003. Det forventes at disse retningslinjene ytterligere vil redusere bruken av amalgam fordi krav til informert samtykke understrekes og det innebærer at tannlegene har plikt til å informere pasientene blant annet om innholdet i retningslinjer fra helsemyndighetene.

Det brukes forskjellige stoffer (flyktige, etsende, allergene og giftige) i tannhelsetjenesten. I forbindelse med utredningen om bruk av tannrestaureringsmaterialer ble det fra flere hold, blant annet arbeidstakerorganisasjonene og Statens helsetilsyn som daværende sentrale helsefaglige myndighet, ytret ønske om å igangsette arbeidet med en HMS-veileder for tannhelsetjenesten. Målgruppen skulle være arbeidsgivere og ansatte i tannhelsetjeneten. Dette arbeidet er kommet i gang.

Resultatområde 6 Avfall og gjenvinning

I følge beregninger gjort i en undersøkelse av SFT (SFT; rapport 01/09)) ble det generert rundt 3 727 tonn smittefarlig avfall fra humanmedisinsk forskning og behandling. Den største mengden, 3 259 tonn, smittefarlig avfall oppstår innen spesialisthelsetjenesten. Dette tilsvarer 87 prosent av den totale mengden. Av avfallet fra spesialisthelsetjenesten oppsto 121 tonn som følge av forskningsaktiviteter. Den vanligste formen for håndtering av slikt avfall er gjennom forbrenning.

Kommunal- og regionaldepartementet gjennom Statens Bygningstekniske Etat er sentral i utvikling av regelverk for miljørettet bygging og rehabilitering. ØKOBYGG som er økonomisk støttet av flere departementer er utøvende i rollen med å utvikle å spre miljøvennlige bygningsmetoder. Miljøverndepartementet og Statens forurensingstilsyn har også en sentral rolle her. I de store sykehusprosjektene er det gjort egne miljøvurderinger og for de nye prosjektene vil det bli stilt krav om miljøkompetanse til alle aktører. Helsebygg må ha som målsetting å ligge i forkant i å la hensynet til miljø gjennomsyre bygg og virksomhet. Betydningen av dette for folks helse er dokumentert. Ved god planlegging skal miljøvennlige løsninger også være kostnadseffektive.

1. januar 2001opphørte pante- og returordningen for gjenbruksflasker. AS Vinmonopolet har i stedet gjennom bl.a. kontrakter om butikketableringer lagt til rette for ordninger som vil kunne gi bruk av lokale returløsninger for glass og flasker. AS Vinmonopolet tar også imot flasker i butikk dersom kunden ønsker det. SFT har godkjent en rekke retursystemer, herunder Norsk Glassgjenvinning hvor AS Vinmonopolet bidrar. SFT beregnet fra 1. juli 2002 returprosenten til 85 %.

Målsetninger

Strategisk mål:

Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

Nasjonale resultatmål

  1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.
  2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde.
  3. Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

Sektorvise arbeidsmål

Helseforetakene skal som et minimum forholde seg til operasjonaliseringer av de nasjonale resultatmålene innenfor dette resultatområdet. Det innebærer innen 2010 skal det av den totale mengde avfall fra helseforetakene maksimalt 25 % gå til sluttbehandling, altså deponering eller forbrenning.

Helseforetakene skal forholde seg til retningslinjer for håndtering av spesialavfall, herunder smittefarlig avfall, slik at antallet avviksregistreringer holdes på et absolutt minimum.

Videre skal helseforetakene være tilstrekkelig registrert i sentralregisteret til NORSAS, slik avfallsstatistikk fra helseforetakene registreres og utvikles på en faglig god måte. Dette sikrer at nasjonale myndigheter er i stand til å følge opp hvordan helseforetakene håndterer avfallet sitt.

Tiltak

Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre sitt arbeid med forskrift om håndtering av smittefarlig avfall. I samarbeid med Statens forurensningstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet vil det bli utarbeidet forslag til en egen forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjenesten og dyrehelsevirksomheten

Et annet tiltak er ISO-sertifisering av kvalitetssystem. Dette er gjort ved Kongsvinger sykehus. Dette er et styringsverktøy som gir muligheter for kontinuerlig forbedringsarbeid i det enkelte sykehus. Kvalitetssystemet inneholder fellesdokumenter som prosedyrer, skjemaer eller instrukser som gjelder hele sykehuset. Dette tiltaket omfatter også arbeid for å utvikle god kompetanse innenfor området systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Målet er at et systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid er en basis for at de ansatte kan gi et godt tilbud innenfor de enkelte arbeidsområder.

Det er igangsatt arbeid for å utarbeide en ny forskrift om medisinsk bruk av stråling. Denne forskriften skal fastsettes med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling, og vil erstatte regelverk som er fastsatt med hjemmel i tidligere lov. Forskriften gjelder strålevernkrav ved bruk av konvensjonell røntgen, CT, MR og bruk av radioaktive kilder i diagnostikk og behandling av pasienter. Det vil bli foreslått at den nye forskriften skal inneholde krav om at virksomheten skal ha og bruke et system for sikring av kvalitet av medisinsk strålebruk. Systemet skal være dokumentert og skal bl.a. omfatte instruks for intern transport av radioaktivt materiale, samt en plan for håndtering av strålevern ved ikke-planlagt hendelser og uhell.

Resultatområde 7 Klima, luftforurensinger og støy

Mange mennesker, særlig i de store byene, utsettes for helseskadelig luftforurensing. Det har i de senere år framkommet data som viser at et stort antall mennesker får forverret sin lunge- eller hjerte-karsykdom ved økt eksponering for luftforurensning. Eksponering for økte nivåer av luftforurensning medfører også økt forekomst av dødsfall. Dette gjelder også ved de konsentrasjoner av luftforurensning som forekommer i norske byer. Forebyggingspotensialet er således stort. Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. På denne bakgrunn er det fastsatt nasjonale mål for en rekke luftforureningskomponenter og forurensningsloven er revidert. Helsemyndighetene har kommet med helsefaglige innspill og synspunkter på valg av tiltak.

1,5 mill. mennesker er plaget av støy. Støyen kommer fra mange ulike kilder og håndteres av mange forskjellige myndigheter og forvaltningsnivåer. En av de viktigste kildene er vegtrafikk. Om lag 5% av befolkningen er plaget av søvnforstyrrelser pga støy fra transport. Betydningen av stille områder og effekter av støy på søvn er viktige områder som det er stort behov for mer kunnskap om. Ny forskningsbasert kunnskap på disse områder vil bli benyttet i nye grenseverdier for støy.

Målsetninger

Strategisk mål for reduserte utslipp av klimagasser:

Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Nasjonale resultat mål for reduserte utslipp av klimagasser:

Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1 prosent høyere enn i 1999.

Strategiske mål for utfasing av ozon-nedbrytende stoffer:

All produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.

Strategiske mål for reduserte utslipp av langtransporterte luftforurensninger:

Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk, skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser, og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades.

Strategiske mål for forbedret luftkvalitet:

Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Nasjonale resultatmål for forbedret luftkvalitet:

Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10) skal innen 2005 ikke overskride 50m g/m 3 >mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år.

Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 m g/m 3 >mer enn 8 timer pr. år.

Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO 2) skal innen 2005 ikke overskride 90 m g/m 3.>

Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 m g/m 3 >bybakgrunnsverdi.

I relasjon til plager forårsaket av luftforurensninger foreligger det nasjonale mål for allergi og astma som skal føre til en stopp i økningen i astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper. Videre skal folkehelseinstituttet bistå helsemyndighetene og befolkningen for å redusere inneklimarelaterte problemer

Strategiske mål for reduksjon av støy:

Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Støyproblemer skal reduseres med 25% innen 2010 i forhold til 1999.

Nasjonale resultatmål for reduksjon av støy:

Støyplagen skal reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999.

Sektorvise resultatmål

Bidra til en avklaring av betydningen av forskjellige partikler for menneskers helse i EU/WHO-samarbeidet. Dette arbeidet vil på sikt få betydning for vurderingen av partikler i forbindelse EU-direktivet om luftforurensning, grenseverdiforskriften og luftkvalitetskriteriene

I handlingsplanen for miljø og helse er det utledet seks hovedmål knyttet til astma og allergi:

  • økt kunnskap i befolkningen om sentrale risikofaktorer
  • mest mulig allergenfattige innemiljøer i barnehager og skoler
  • mer enhetlig registrering og diagnostisering
  • økt mulighet til å unngå stoffer og produkter som ikke tåles
  • økt kunnskap blant de som er rammet av astma og allergi om hvordan sykeligheten kan reduseres og funksjonsevnen bedres
  • økt forskningsbasert kunnskap om forekomst, årsaker, risikofaktorer og mekanismer

Tiltak

Helsedepartementet og Sosialdepartementet vil vurdere sine klimagassutslipp og sitt energiforbruk i forbindelse med Grønn Stat.

Folkehelseinstituttet deltar i internasjonalt samarbeid for å finne fram til et bedre grunnlag for risikovurderingen av forskjellige typer partikler og andre luftforurensninger. Dette prosjektarbeid avsluttes og rapporteres i 2005.

Folkehelseinstituttet gjennomfører egne prosjekter som Forskningsrådsprosjekter for bedre å kunne vurdere betydningen av steinpartikler fra asfaltslitasje for menneskers helse. Dette arbeidet avsluttes og rapporteres i 2003.

Folkehelseinstituttet gir innspill til miljøvernmyndigheter om implementeringen av EUs grenseverdier og nasjonale retningslinjer for støy, samt samordningen av nasjonale retningslinjer. Folkehelseinstitutter bistår helsemyndigheter i saker der støy fører til plager i befolkningen, eksempelvis gjelder dette i opprettelsen av retningslinjer for støy natterstid.

Folkehelseinstituttet driver forskning for å skaffe mer kunnskap om betydningen av stille områder for helse og trivsel. Det drives også målrettet arbeid mot en rekke allergiområder, eksempelvis matallergi og dyreallergi.

Folkehelseinstituttet sender ut brosjyrer om godt inneklima til informasjon i befolkningen. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet tatt initiativet til en arbeidsgruppe for å utarbeide anbefalinger for håndtering av inneklimaproblemer knyttet til fuktskader. Målgruppen er helsetjenesten, ansatte i skoler og barnehager samt foreldre til barn i skoler og barnehager. Rapporten gjøres nå offentlig tilgjengelig og vil bli klar i 2003.

Anbefalte faglige normer for inneklima oppdateres i henhold til dagens viten. Dette vil skje i forbindelse med oppdatering av Folkehelseinstituttets kunnskapsbase for helse og miljø. Dette arbeidet avsluttes i 2002.

Resultatområde 8 Internasjonalt miljøsamarbeid og miljøvern i polarområdene

På det internasjonale området er det flere viktige saker hvor Helsedepartementet er inne i et miljøsamarbeide:

  1. Protokollen om vann og helse til "The 1992 Convention on the Protection and use of Transboundary Watercourses and International Lakes". Signert på ministerkonferansen i London i 1999. Det arbeides med forberedelser til norsk ratifikasjon (SEM).
  2. Protokollen om "Strategic Environmental Assessments" til "The Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context" - Espoo-konvensjonen. Meningen er at protokollen skal ferdigforhandles før miljøvernminister-møtet i Kiev i 2003. Helsedepartementet deltar i Miljøverndepartementets forberedelser til protkollforhandlingene og følger opp "helsekonsekvensutredningssiden".
  3. WHO's "Charter om transport, miljø og helse" som fikk tilslutning på ministerkonferansen om helse og miljø i London i 1999. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe mellom de tre departementene som møtes regelmessig og forbereder innspill til styringsgruppen som er opprettet fra UNECE's og WHO's side for å følge arbeidet med transport, helse og miljø i Europa.
  4. Ministerkonferansene om helse og miljø. Følge opp vedtak fra forrige møte i LOndon i 1999 i et samarbeid med WHO EURO i København samt forberede dagsorden og opplegg for neste møte som skal være i Budapest i 2004.
  5. WHO regionalt og globalt har en rekke aktiviteter på miljø- og helsesiden. FHA følger dette arbeidet via rapporter som legges frem på WHO's ordinære møter.

Målsetninger

Strategisk mål internasjonalt miljøsamarbeidet:

Internasjonalt miljøvernsamarbeid skal bidra til å skape kontroll over globale miljøproblemer, reduserte miljøskader i Norge som skyldes aktiviteter og utslipp i andre land, sikre en bærekraftig utvikling og bedring av miljøtilstanden i våre nærområder og i utviklingslandene, og sikre at internasjonale avtaler og regelverk gir rammebetingelser som ikke svekker den nasjonale miljøvernpolitikken.

Strategisk mål for miljøvernarbeidet i polarområdene:

De sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis skal sammen med kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal fremstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelse foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt.

Strategisk mål for redusert radioaktiv forurensning

Norge skal bidra til å reduserer utslipp og risiko for utslipp av radioaktive stoffer som kan føre til forurensning av norsk miljø.

Nasjonale resultatmål

  1. Samarbeidet i Norden, i Norges nærområder og i den arktiske regionen skal bidra til å bedre miljøsituasjonen og sikre natur- og kulturminneverdiene i disse områdene, og til å redusere og forebygge grenseoverskridende forurensning som kan påvirke miljø, helse eller næringsvirksomhet i Norge.
  2. Samarbeidet og bistand skal bidra til å gjøre myndigheter og næringsliv i Russland og i de baltiske land bedre i stand til å få forsvarlig kontroll over landenes egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i regionalt samarbeid.
  3. Norge skal arbeide for at EØS-regelverket ikke svekker norske miljøvernregler eller mulighetene for å skjerpe disse, og at EØS-regelverket tar nødvendige hensyn til norsk vernenivå og norske naturforhold.
  4. Norge skal arbeide for at rammebetingelsene for handel og miljø innenfor WTO bidrar til en bærekraftig utvikling.
  5. Globale og regionale samarbeidsorganer skal utvikles til effektive redskaper for bærekraftig utvikling, oppnåelse av globale og regionale miljømål og effektiv oppfølging av internasjonale miljøkonvensjoner.
  6. Miljøhensyn skal integreres i norsk utviklingssamarbeid. Miljørettet bistand og annet samarbeid med utviklingsland skal bidra til å styrke miljøvernforvaltningen og bedre miljøtilstanden i samarbeidslandene, og til å forebygge globale miljøproblemer.

Tiltak

Man vil fortsette arbeidet i de internasjonale fora man allerede arbeider i.

DEPARTEMENTENES OPPFØLGNING AV PLANEN

Helsedepartementet og Sosialdepartementet vil følge opp planen i fireårsperioden gjennom å delta i Miljøverndepartementets evaluering av de foreliggende sektorvise miljøhandlingsplaner.

Forbedringer vil bli gjort med bakgrunn i dette evalueringsarbeidet.

VEDLEGG

Vedlegg 1: Helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i fotokjemikalier

Bly brukes i pigmenter. Bly er et metall som kan gi reduserer fruktbarhet og fosterskader. Bly er også giftig for vannlevende organismer, det oppkonsentreres i næringskjeden og brytes ikke ned. Bly er et av de stoffene miljøvernmyndighetene har satt på Prioritetslisten 1Blant de mange kjemikalier som er i bruk, har miljøvernmyndighetene på Prioritetslisten valgt ut enkelte stoffer fra OBS-listen som utgjør særlige helse- og miljøproblemer i Norge. Bruken av disse stoffene skal reduseres eller fases ut på kortere sikt. For de fleste stoffene er det også inngått internasjonale avtaler om utfasing eller bruksreduksjoner. Nasjonalt er det tatt i bruk virkemidler overfor de fleste prioriterte stoffene. Likevel er det fortsatt gjenværende bruksområder og utslippskilder for noen av stoffene. Dessuten kan utslipp fra tidligere tiders forurensning eller avfall fortsatt skape forurensingsproblemer. Myndighetene vurderer derfor ytterligere virkemidler for å redusere eller fase ut utslippene av stoffene. med et mål om vesentlig reduksjon innen 2010.

Kadmium brukes i pigmenter. Kadmium er et metall kan gi nyre- og leverskader og som virker irriterende på slimhinner. Kadmium er potensielt kreftfremkallende hos mennesker. Kadium kan oppkonsentreres i næringskjeden og brytes ikke ned. Kadmium er et av de stoffene miljøvernmyndighetene har satt på Prioritetslisten med et mål om vesentlig reduksjon innen 2010.

Kopper brukes også i pigmenter. Kopper er et metall som virker irriterende og sensiterende, har lav toksisitet for mennesker, men relativt høy toksisitet overfor vannlevende organismer. Koppereksponering kan gi kreftutvikling hos dyr. Stoffet kan oppkonsentreres i næringskjeden og brytes ikke ned. Kobber er et av de stoffene miljøvernmyndighetene har satt på Prioritetslisten med et mål om vesentlig reduksjon innen 2010.

Hydrokinon, brukes som fikseringsmiddel. Stoffet kan gi lever og nyreskade, virker nevrotoksisk og immunotoksisk og sensiterende. Det oppkonsentreres ikke i næringskjeder og brytes raskt ned til forbindelser som ikke er mer giftige enn utgangskjemikaliet, men det er svært giftig for organismer som lever i vann. Hydrokinon står på myndighetenes Obs-liste 2Obs-listen er miljøvernmyndighetenes liste over helse og miljøfarlige stoffer som man ut fra dagens kunnskaper anser kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå, og der bruken bør reduseres hvis det er risiko for helse og/eller miljø ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall. Virksomheter som bruker stoffer på Obs-listen er pålagt å prøve å finne mindre farlige stoff..

Benzen og toluen brukes som løsemidler og hjelpestoff i fremkallingskjemikalier. Kan forårsake genentiske skader og kreft, heriblant leukemi. Toluen kan gi fosterskader og alvorlige kroniske skadevirkninger, og er plassert på Obs-listen. Disse stoffene utgjør særlig problemer i arbeidsmiljøet.

Ammonium. Virker sterkt etsende og irriterende for hud og slimhinner. Er ikke skadelig i fortynnet tilstand, men kan forurense ferskvann dersom den tilføres i store kvanta. Enkelte ammoniumforbindelser står på Obs-listen.

Glutaraldehyd benyttes som herder til fotosensitiv film. Stoffet er tumorigent og mutagent. det er irriterende og sensiterende og kan gi reproduksjonsskader. Glutaraldehyd er også svært giftig for vannlevende organismer. Det brytes relativt lett ned og oppkonsentreres ikke i næringskjeden.

Butyraldehyd brukes som mykner i fremkallervæske. Stoffet er irriterende og demper sentralnervesystemet. Det brytes relativt lett ned og oppkonsentreres ikke i næringskjeden.

Sølv brukes i fremkaller og virker irriterende, kan gi leverskader, anemi og skader på det kariovaskulære system. Sølv kan også skade sentralnervesystemet. Sølveksponering i arbeidsmiljøet kan medføre misfarging av huden. Sølv kan også oppkonsentreres i næringskjeden og det er ikke nedbrytbart.

PFOS er en en gruppe av fluorerte alkylforbindelser som omfatter blant annet stoffet perfluoroktanyl sulfonat (PFOS) og dets salter. Studier har vist at stoffene er giftige for en del vannlevende organismer og fugl. På bakgrunn av de testresultater som foreligger er det ikke holdepunkter for at stoffene kan føre til kreft eller arvestoffskader. Det er forøvrig i dag lite informasjon om langtidseffekter, med det er påvist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. På grunnlag av målinger i befolkningen synes det ikke å være grunn til umiddelbar bekymring, men nærmere undersøkelser er nødvendig for å kunne foreta en grundig vurdering av stoffets helse- og miljøpåvirkning. PFOS-forbindelser er overflateaktive og svært stabile stoffer som ikke brytes ned i naturen. I nye overvåkningsstudier er PFOS påvist i fisk, fugl, mink, sel og isbjørn over store deler av verden. Dette tyder på at det er en global spredning av PFOS og at stoffene har potensial for akkumulering i organismer.