Skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold - faktanotat

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold

Innledning

Bestemmelsene om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold fremgår av skatteloven § 5-14 tredje ledd. Bestemmelsen gjelder fordel ved rett til erverv av aksje/grunnfondsbevis (kjøpsopsjon) og rett til salg av aksje/grunnfondsbevis (salgsopsjon). Bestemmelsen ble endret ved lov av 23. juni 2000. Fordelen anses vunnet i arbeidsforhold dersom det er arbeidsforholdet som er grunnen til at en har fått opsjonen. Regelen omfatter opsjoner til både arbeidstakere i bedriften og til tillitsvalgte, som for eksempel styremedlemmer. Opsjoner til næringsdrivende omfattes ikke.

I dette notatet omtales bare rett til erverv av kjøpsopsjoner, da disse er mest benyttet i arbeidsforhold.

Historikk

Inntektsårene 1991-1995

Fra og med inntektsåret 1991 ble det innført særlige regler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Opsjonene skulle ikke beskattes ved tildelingen, bare ved innløsning eller salg. Fordelen ved innløsning ble satt til differansen mellom markedskursen på aksjen eller grunnfondsbeviset ved innløsningen og innløsningskursen fratrukket ev. opsjonspremie. Fordelen ved salg ble fastsatt til salgssummen fratrukket ev. opsjonspremie. En opsjon som bortfalt som verdiløs, ble ikke beskattet.

Inntektsårene 1996-1998

Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. De nye reglene innebar at fordelen ved en opsjon i arbeidsforhold lønnsbeskattes allerede ved ervervet av opsjonen. Det gjaldt bare et unntak for verdier under 1 000 kroner. Dette var altså en ervervsbeskatning av opsjonen. Dersom senere innløsning eller salg av opsjonen ga en fordel utover den allerede skattlagt inntekt, ble den ytterligere fordelen også ble lønnsbeskattet. Dersom opsjonen ble innløst eller solgt med lavere gevinst enn den inntekten som ble skattlagt ved ervervet, eller bortfalt som verdiløs, ble det gitt fradrag i alminnelig inntekt.

Opsjonens verdi ved tildelingen ble fastsatt etter bestemmelser gitt i forskrift. For børsnoterte opsjoner ble opsjonsverdien fastsatt til børskursen på opsjonen.

For ikke-børsnoterte opsjoner ble verdien fastsatt på grunnlag av en generell forventet verdistigning på det underliggende objekt med 1 pst. pr. måned i løpetiden, men maksimalt 100 pst. Hovedregelen ble dermed at opsjonens verdi skulle fastsettes til markedskursen på det underliggende objekt multiplisert med en prosentsats lik antall måneder fra opsjonservervet til det tidspunkt opsjonen senest kunne innløses på. Dersom opsjonen kunne innløses til en pris som var over markedskursen på det underliggende objektet (aksjen eller grunnfondsbeviset) ved ervervet, ble differansen trukket fra opsjonsverdien. Tilsvarende ble differansen lagt til dersom innløsningsprisen var lavere enn markedskursen på det underliggende objekt ved ervervet.

Eksempel: En ansatt får en opsjon på å kjøpe en aksje i arbeidsgiverselskapet. Markedskursen på aksjen ved ervervet av opsjonen er 100 kroner. Opsjonen kan senest innløses om 2 år.

  • Er innløsningskursen fastsatt til 100 kroner, blir verdien av opsjonen 100*24 pst. = 24 kroner
  • Dersom opsjonen kan innløses til 110 kroner, må en trekke fra 10 kroner slik at verdien blir 14 kroner.
  • Dersom opsjonen kan innløses til 90 kroner, må en legge til 10 kroner, slik at verdien bli 34 kroner.

Skattepliktig fordel vil være opsjonens beregnede verdi redusert med det den ansatte ev. har betalt for opsjonen.

Inntektsåret 1999

I forbindelse med skatteopplegget for 1999 fikk Finansdepartementet hjemmel til ved forskrift å unnta opsjoner under et gitt beløp fra beskatning på ervervstidspunktet på visse vilkår. Regjeringen foreslo at grensebeløpet skulle settes til 300 000 kroner. Stortingsflertallet ba departementet sette grensen til 600 000 kroner.

De forskriftsfestede bestemmelsene om opsjoner medførte at fordel (beregnet etter de ovennevnte reglene) under 600 000 kroner ikke skulle beskattes i ervervsåret. Hele gevinsten ved salg eller innløsning av opsjonen skulle imidlertid beskattes som lønn. Børsnoterte opsjoner var ikke omfattet av skattefritaket. Det ble oppstilt visse vilkår om utbredelse av ordningen i bedriften for at fritaket fra ervervsbeskatningen skal få anvendelse. Vilkårene var at minst en firedel eller minst fem av de heltidsansatte i bedriften skal få tilbud om opsjoner. I denne gruppen heltidsansatte skulle ingen få tilbud om opsjoner med verdi under 50 pst. av den i gruppen som får mest. Om dette vilkåret var oppfylt, gjaldt skattefritaket for alle andre ansatte/tillitsvalgte i bedriften som ikke får opsjonsfordel som overstiger det noen i nevnte gruppen heltidsansatte har fått tilbud om. Vilkårene om utbredelse gjaldt ikke for bedrifter med 10 eller færre heltidsansatte.

Vilkårene innebar dermed:

For bedrifter med 10 eller færre heltidsansatte: Det stilles ingen vilkår

For bedrifter med 11-12 heltidsansatte: 3 må få tilbud om opsjoner

For bedrifter med 13-16 heltidsansatte: 4 må få tilbud om opsjoner

For bedrifter med 17 eller flere heltidsansatte: 5 må få tilbud om opsjoner

For detaljer vises det til den vedlagte forskriften.

Endring gjeldende fra og med inntektsåret 2000

Ved lov av 23. juni 2000 ble det gjort endringer i skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold. Endringene innebærer at skatteplikten ved erverv av ikke-børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold avvikles. Etter avviklingen av ervervsbeskatning vil i stedet hele gevinsten ved innløsning eller salg av opsjonen beskattes som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder uavhengig av om underliggende aksjer eller grunnfondsbevis er børsnotert eller ikke.

Skattereglene for børsnoterte opsjoner ble ikke endret. Slike opsjoner skal beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen behandles også som lønnsinntekt.

Det ble innført overgangsregler for opsjoner ervervet i de årene ervervsbeskatningen har vært gjeldende. Overgangsreglene innebærer videreføring av gjeldende regler for gevinstberegning, som medfører at skattyter ved gevinstberegningen får fradrag for beskattet beløp ved ervervet av opsjonene. Likeledes videreføres retten til fradrag i alminnelig inntekt for beskattet beløp ved ervervet, ved bortfall av retten og ved innløsning eller salg av retten til lavere verdi enn det allerede skattlagte beløpet.

Det vises for øvrig til omtale av endringene i Ot.prp. nr 45 (1999-2000) og Innst. O nr 84 (1999-2000).