Statens Lønnsutvalg sak 10/02

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Kjennelse i Statens Lønnsutvalg 26.06.02 - Oslo kommune

STATENS LØNNSUTVALG

SAK 10/02

År 2002, den 26. juni, holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler.

Lønnsutvalgets sammensetning ved behandling av saken:

Sorenskriver Stein Husby
Nestleder i Høyesteretts sekretariat Siri Berg Paulsen
Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup
Statens personaldirektør Per Engebretsen
Avdelingsdirektør Randi Stensaker
Avdelingsdirektør Kyrre Stenbro
Avdelingsdirektør Ingrid Haugen
Personalsjef Tore E. Haferstrom
Forbundsleder Peter A. Moe
1. nestleder Jan Erik Gulbrandsen
Rådgiver Ann Torunn Tallaksen
Forhandlingssjef Trond Tveit Selvik
Arbeidslivssjef Kari Elisabeth Mærøe Lier

Parter:
- Utdanningsforbundet (UFO)
- Skolenes landsforbund (SL)
- Norsk Skolelederforbund (NSLF)
- Norsk Sykepleierforbund (NSF)
- Norsk Lektorlag (NL)
- Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)
- Lærernes Yrkesforbund (LY)
- Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
- Musikernes Fellesorganisasjon (MFO)
- Fellesorganisasjonen for Barnevernpedagoger, Sosionomer og Vernepleiere (FO)

- Utdannings- og forskningsdepartementet

For UFO møte:

Hans Erik Pettersen
Bjørg Sundøy
Knut Voksø
Terje Larsen

For SL/FO møtte:

Stein Grøtting
Ulrich Vollmerhaus

For NSLF/LY møtte:

Olav Helge

For NSF møtte

Anne Lystad

For NL møtte:

Otto Kristiansen

For MFO møtte:

Jan-Willy Delaas

For UFD møtte:

Ulla Werner
John Røyrvik
Espen Skjerven
Gunhild Hagen
Steinar Biløygard
Kjell R. Andersen

Saken gjelder:
TVIST MELLOM UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET OG UTDANNINGSFORBUNDET, SKOLENES LANDSFORBUND, NORSK SKOLELEDERFORBUND, NORSK SYKEPLEIERFORBUND, NORSK LEKTORLAG, NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING, LÆRERNES YRKESFORBUND, NORGES INGENIØRFORBUND NITO, MUSIKERNES FELLESORGANISASJON OG FELLESORGANISASJONEN FOR BARNEVERNPEDAGOGER, SOSIONOMER OG VERNEPLEIERE I FORBINDELSE MED LOKALE FORHANDLINGER ETTER HTA 2.3.3
- OSLO KOMMUNE

__________

Det ble fra partenes side ikke reist innsigelser mot utvalgets sammensetning.

Etter drøftinger i Statens lønnsutvalg den 26.06.2002 avsa utvalget slik

k j e n n e l s e:

Av HTA (2000-2002) pkt. 2.3.3 framgår bl.a. at det pr. 01.10.01 skulle føres lokale forhandlinger for skoleverket innenfor en økonomisk ramme på 0,5% og 0,1% av lønnsmassen. Preliminære forhandlinger skulle føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor den økonomiske ramme som AAD utarbeidet.

Den 15.11.01 - 31. 01.02 ble det ført preliminære forhandlinger mellom Oslo kommune og de berørte organisasjoner. Organisasjonene godtok ikke kommunens siste tilbud.

Den 02. - 18.04.02 ble det ført forhandlinger mellom UFD og de berørte organisasjonene for pedagogisk personale i skoleverket i Oslo kommune.

Organisasjonene godtok ikke UFD’s tilbud.

UFO, SL, NSLF, NSF, NL, NIF, LY, NITO, MFO og FO har bragt saken inn for Statens lønnsutvalg ved felles prosesskriv av 28.05.02.

UFD har avgitt tilsvar ved prosesskriv av 20.06.02.

__________

Organisasjonene har under den muntlige behandling av saken i Statens lønnsutvalg lagt ned slik påstand:

Følgende lønnstillegg gis til undervisningspersonale pr. 01.10.2001:

Klassestyrere i grunnskolen:

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere i grunnskolens barnetrinn med 23 elever.

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere på grunnskolens ungdomstrinn med 25 elever

Klassestyrere i videregående skole:

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere på VK1 og VK2 med 28 eller flere elever.

5 trinn i tillegg på B-regulativet gis klassestyrere i VK-2 på yrkesfaglig studieretning.

Individuelt tillegg med bakgrunn i tilleggskompetanse:

Undervisningspersonale i undervisningsstilling i henhold til vedlagte navneliste på stillingskode 0963 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til adjunkt med opprykk innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.

Undervisningspersonale i undervisningsstilling i henhold til vedlagte navneliste på stillingskode 0966 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til lektor med opprykk innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.

Rådgivere/sosiallærere i henhold til vedlagte navneliste i stillingskode 1402 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til adjunkt med opprykk gis 2 ltr. på A-tabellen i tillegg.

Rådgivere/sosiallærere i henhold til vedlagte navneliste i stillingskode 1402 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til lektor med opprykk gis 2 ltr. på A-tabellen i tillegg.

Rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen.

10 trinn på B-regulativet gis til lærere som innehar rådgiverfunksjon i lønnsplan 17.165, med unntak av stillingskode 1423 og 1424.

Individuelt tillegg akkompagnatører (Gjelder lønnsplan 17.165)

Akkompagnatører i henhold til vedlagte navneliste innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.

IKT driftsansvarlig på videregående skole og voksenopplæringssentra:

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til IKT driftsansvarlige i henhold til vedlagte navneliste i full stilling som driftsansvarlige. IKT driftsansvarlige hvor driftsansvaret bare er deler av full stilling, får forholdsvis utbetalt opp til nærmeste hele trinn

Fagkoordinatorer/fagveiledere på voksenopplæringssentra:

13 trinn på B-regulativet til fagkoordinatorer/fagveiledere i henhold til vedlagte navneliste i koordinerings-/veilederfunksjoner som utløser minimum en times nedslag i ukentlig leseplikt

Følgende lønnstillegg gis til skoleledere pr. 01.10.2001:

Undervisningsinspektører som ikke har funksjon som assisterende rektor i grunnskolen

Alle undervisningsinspektører i henhold til vedlagte navneliste som ikke har funksjon som assisterende rektor får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen

Undervisningsinspektører, avdelingsledere og studieinspektører i videregående skole

Alle undervisningsinspektører i henhold til vedlagte navneliste som ikke har funksjon som assisterende rektor får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen

Alle avdelingsledere i henhold til vedlagte navneliste som er innplassert etter de sentrale kriteriene for undervisningsinspektør 2, får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen

Alle studieinspektører i henhold til vedlagte navneliste som er innplassert etter de sentrale kriteriene for undervisningsinspektør 2, får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen

Rektorer i grunnskolen

Rektorer i grunnskolen i henhold til vedlagte navneliste får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen

Rektorer i videregående skoler i henhold til vedlagte navneliste

Med kriterietall under 80, får et tillegg på1 ltr. på A tabellen
Med kriterietall fra og med 80 og til og med 89 får et tillegg på 2 ltr. på A tabellen
Med kriterietall fra og med 90 og opp til 100 får et tillegg på 1 ltr. på A tabellen

Seniortillegg for skoleledere

Alle skoleledere som har fylt 62 år pr. 01.10.01 gis trinn B 20 på B-tabellen.

Samlingsstyreravtalen i videregående skole.
Samlingsstyreravtalen fra 1998 opphører med virkning fra 01.10.01. Samlingsstyrerfunksjonen ved de videregående skolene i Oslo godtgjøres etter den sattlige avtalen slik den er satt opp ipkt. 2.5.5 i vedlegg 1 til tillegg nr. 2 til rundskriv F 4073-00. For samlingsstyrere som innehar slik funksjon pr. 01.10.01, konverteres avlønning opp til nærmeste B-trinn. Overgangsordningen gjelder for eksisterende samlingssstyrerefunksjoner skoleåret 2001/2002.

__________

Til støtte for sin påstand har organisasjonene i det vesentlige anført:

1. Organisasjonenes krav:

Vedleggene det vises til fulgte som vedlegg til stevningen.
Merknad: Beregningene bygger på korrigerte navnelister, og vil derfor være annerledes og mer nøyaktige enn det som fremgår av vedlegg til bruddprotokoll.
Vedlegg 1: Lokale preliminære forhandlinger - bruddprotokoll.

Under hvert krav er det en henvisning til enighet om kriterier i partssammensatt utvalg.
Vedlegg 2.: Referat fra lønnspolitisk drøftingsmøte mellom organisasjonene og Oslo kommune 1. november 2001 vedrørende lokale preliminære forhandlinger for skoleverket pr. 1. oktober 2001 og fra oppfølgingsmøte 02.10.2001.

Det vises ellers til begrunnelser gitt under punkt 6.

Kravene som Statens lønnsutvalg skal ta stilling til:

Undervisningspersonale, lønnsplan 17.165

Krav 1:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt. 1 Ansvar/lederansvar.

Klassestyrere i grunnskolen
10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere i grunnskolens barnetrinn med 22 og 23 elever.
2.475.000 kr.

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere på grunnskolens ungdomstrinn med 24 og 25 elever.
664.000 kr.

Klassestyrere i videregående skole

10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til klassestyrere på VK1 og VK2 med 28 eller flere elever.
16.000 kr.

5 trinn i tillegg på B-regulativet gis klassestyrere i VK-2 på yrkesfaglig studieretning.
132.000 kr.

Krav 2:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt 2 Lønnsrelasjoner og prikkpunk 4 Rekruttere og beholde.

Undervisningspersonale i undervisningsstilling på stillingskode 0963 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til adjunkt med opprykk innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.

Undervisningspersonale i undervisningsstilling på stillingskode 0966 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til lektor med opprykk innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.

Rådgivere/sosiallærere i stillingskode 1402 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til adjunkt med opprykk gis 2 ltr. på A-tabellen i tillegg.

Rådgivere/sosiallærere i stillingskode 1402 som har fag/fagkombinasjoner med normert studietid på 1 år (20 vekttall) eller mer utover kravet til lektor med opprykk gis 2 ltr. på A-tabellen i tillegg.
7.242.077 kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Krav 3:
Henvisning
Vedlegg 2: Punk. 5 Kriterier, prikkpunkt 2 Lønnsrelasjoner.

Rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen

10 trinn på B-regulativet gis til lærere som innehar rådgiverfunksjon i lønnsplan 17.165, med unntak av stillingskode 1423 og 1424.
576.000 kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Krav 4:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt 1 ansvar.

Individuelt tillegg akkompagnatører (Gjelder lønnsplan 17.165)

Akkompagnatører innplasseres i alternativ 3 i sin lønnsramme.
64.565 kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Krav 5:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt 1 Ansvar/lederansvar.

IKT driftsansvarlig på videregående skole og voksenopplæringssentra
10 trinn i tillegg på B-regulativet gis til IKT driftsansvarlige i full stilling som driftsansvarlige. IKT driftsansvarlige hvor driftsansvaret bare er deler av full stilling, får forholdsvis utbetalt opp til nærmeste hele trinn.
155.200 Kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Krav 6:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt5 Kriterier, prikkpunkt 1 Ansvar/lederansvar og prikkpunkt 2 Lønnsrelasjoner.

Fagkoordinatorer/fagveiledere på voksenopplæringssentra
13 trinn på B-regulativet til fagkoordinatorer/fagveiledere som har funksjon som medfører minimum en times nedslag i ukentlig leseplikt.
145.600 kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Skoleledere, lønnsplan 17.150
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt. 1 Ansvar/lederansvar og prikkpunkt 2 Lønnsrelasjoner.

Krav 7a:
Undervisningsinspektører som ikke har funksjon som assisterende rektor i grunnskolen

Alle undervisningsinspektører som ikke har funksjon som assisterende rektor får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen.

Vedlegg 3: Navnelister

637.000 kr.

Krav 7b:
Undervisningsinspektører, avdelingsledere og studieinspektører i videregående skole

Alle undervisningsinspektører som ikke har funksjon som assisterende rektor får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen.

Alle avdelingsledere som er innplassert etter de sentrale kriteriene for undervisningsinspektør 2, får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen.

Alle studieinspektører som er innplassert etter de sentrale kriteriene for undervisningsinspektør 2, får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen.

574.000 kr.

Vedlegg 3: Navnelister

Krav 7c:
Rektorer i grunnskolen

Rektorer i grunnskolen får et tillegg på 1 ltr. på A-tabellen.

Vedlegg 3: Navnelister

1.093.400 kr.

Krav 7d:
Rektorer i videregående skoler

Med kriterietall under 80, får et tillegg på1 ltr. på A tabellen.
Med kriterietall fra og med 80 og til og med 89 får et tillegg på 2 ltr. på A tabellen.
Med kriterietall fra og med 90 og opp til 100 får et tillegg på 1 ltr. på A tabellen.

Vedlegg 3: Navnelister

112.000 kr.

Krav 8:
Henvisning
Vedlegg 2: Punkt 5 Kriterier, prikkpunkt 2 Lønnsrelasjoner og prikkpunkt 4 Rekruttere og beholde.

Seniortillegg for skoleledere

20 trinn på B-regulativet til alle skoleledere som har fylt 62 år pr. 1.10.01
320.000 kr.

2. Forhandlingsforløpet:

Prosessen i Oslo kommune:

01.11.01: Oppstartmøte

Kriteriene man var blitt enige om i det partsammensatte utvalget ble lagt fram:

  • Ansvar/lederansvar:
    Elev/lærefaktor, prosjekt og forsøksansvar, utviklingsarbeid, veiledningsansvar/dokumentert merarbeid.
  • Lønnsrelasjoner:
    Hensiktsmessige lønnsrelasjoner mellom ulike funksjoner.
  • Faglig og pedagogisk utvikling:
    Oppdatering, sertifisering, læremiddelutvikling, forfatte lærebøker osv.
  • Rekruttere og beholde:
    Faggrupper det er mangel på/vanskelig å beholde.

Bortsett fra praktiske forhold rundt forhandlingene og prosessen ønsket "partene lokalt" å utveksle synspunkter på hva de ville vektlegge ved årets forhandlinger.

Oslo kommune viste til føringer gitt i AADs brev av 15.08.01 til fylker og fylkeskommuner. Der fremkommer det bl.a. at de lønnsendringer som foretas som hovedregel skal gis på individuelt grunnlag. I tillegg ville kommunen legge vekt på føringer fra Oslo kommunes egne organer og belønne lærere som gjør en ekstra innsats eller en spesielt god jobb.

Norsk Lærerlag Oslo og Lærerforbundet Oslo mente at kommunen trakk føringene i det omtalte brevet fra AAD svært langt og sa seg uenig i lønn etter innsats uten klare objektive kriterier for dette. De ville prioritere gruppekrav etter objektive og etterprøvbare kriterier, men understreket at det var mulig også å ha disse kriteriene ved individuelle krav. Andre organisasjoner sluttet seg til merknadene fra de to organisasjonene.

Vedlegg 2

06.11.01: Arbeidsgivers henvendelse til rektorene
Rektorene i Osloskolen fikk i brev fra Skoleetaten 06.11.01 i oppdrag å sende inn navn på inntil fem personer som kom inn under kriteriene fra det partsammensatte utvalget. De fikk kun 24 timer på seg. Rektorene fikk ingen skolering/veiledning på forhånd. Den mangelfulle skoleringen vises ved at det ved enkelte skoler ble sendt inn navn på f.eks. kommunalt tilsatte, som kontormedarbeidere, renholdsmedarbeidere og vaktmester. Det ble ikke gitt andre føringer eller anledning til å drøfte dette med andre. Organisasjonene fikk melding om at tidsfristen, mangelen på føringer, skolering og veiledning gjorde at flere rektorer ikke ønsket å gjøre dette fordi de opplevde prosessen som uansvarlig. Disse fikk likevel pålegg fra Skoledirektøren om å skrive opp inntil fem navn. Det var også slik at antall navn var uavhengig av størrelsen på skolen.

Vedlegg 4: Brev fra Oslo kommune til rektor ved alle skoler og voksenopplæringssentre

09.11.01: Organisasjonene leverte sine første krav
I møtet ble organisasjonene gjort kjent med brevet til rektorene om å prioritere inntil 5 lærere ved hver skole. De opplevde at det på bakgrunn av dette ville bli vanskelig å komme fram til en løsning. Etter rådføringer med sentralleddene besluttet de å ta uformell kontakt med arbeidsgiver i håp om å komme til reelle forhandlinger.

15.11.01: Uformelt møte
Medlemmer av forhandlingsdelegasjonene til Norsk Lærerlag Oslo og Lærerforbundet Oslo møtte kommunaldirektøren og forhandlingssjefen før kommunen skulle legge fram sitt første krav/tilbud. Der la organisasjonenes representanter fram et forslag til løsning. Forslaget innebar en aksept for at en vesentlig del av potten kunne benyttes til individuelle tillegg ut fra omforente og etterprøvbare kriterier. Organisasjonene mente at dette forutsatte en ny prosess hvor arbeidsgiver spisset sine krav. Spissing kunne være at arbeidsgiver valgte ett av de fire kriteriene som alle lærere i Oslo skulle vurderes etter. Arbeidsgiver kunne også velge å kombinere "underkriterier" fra de forskjellige overordnede kriteriene. Som en følge av dette ønsket organisasjonene at forhandlingene måtte utsettes.

15.11.01: Forhandlingsmøte
Arbeidsgiver orienterte de andre organisasjonene om initiativet fra Norsk Lærerlag Oslo og Lærerforbundet Oslo. Det ble ikke lagt fram krav/tilbud fra kommunen i dette møtet. De ville svare på henvendelsen fra Norsk Lærerlag Oslo og Lærerforbundet Oslo dagen etter.

16.11.01: Kommunen svarer
Kommunen aksepterte organisasjonenes forslag. Det ville bli innkalt til eget drøftingsmøte i forhold til kriteriene. Samtidig ble tidsfristen for forhandlingene utsatt til 01.02.02, og det ble enighet om en felles formulering om hvorfor forhandlingene ble utsatt til bruk overfor media og medlemmer.

18.12.01: Drøftingsmøte
Kommunen la fram nytt forslag til kriterier. I stedet for å begrense kriteriene innførte de et nytt hovedkriterium:

  • Medarbeidere ved skolen som i særlig stor grad bidrar til skolens pedagogiske utvikling og til at skolens fastsatte mål og resultatkrav nås.

Organisasjonene reagerte på dette da det ble betraktet som et brudd på enigheten fra 16.11.01. Det nye kriteriet var ikke en del av enigheten fra partsammensatt utvalg. I tillegg var ikke kriteriet å anse som objektivt. Det ville bli mulig for rektorene å plukke ut personer etter eget forgodtbefinnende, for så i etterkant å krysse av for ett av kriteriene fra partsammensatt utvalg. Møtet ble avsluttet med en innstendig oppfordring fra alle organisasjonene om å følge opp enigheten fra partsammensatt utvalg og enigheten fra forhandlingsmøtet 16.11.01.
Det var enighet om at et nytt brev fra Skoleetaten som det ble varslet at rektorene skulle få, skulle oversendes organisasjonene. Organisasjonene har ikke mottatt brevet.

Vedlegg 5: Referat fra lønnspolitisk drøftingsmøte nr. 2

08.01.02: Brev ut til rektorene
I brevet til rektorene ble det ikke tatt hensyn til organisasjonenes innspill. Rektorene ble oppfordret til å plukke ut lærere som innfridde hovedkriteriet som ble fremlagt i møtet 18.12.01.

Vedlegg 6: Brev fra Oslo kommune til alle skoler og voksenopplæringssentra. Datert 08.01.2002

29.01.02: Arbeidsgivers første krav/tilbud
Arbeidsgiver la fram en liste på 832 navn. Arbeidsgiver hadde da disponert 80 % av potten og gjorde det klart at denne delen ikke var forhandlingstema. Forhandlingene skulle kun dreie seg om de resterende 20 %. På direkte spørsmål fra organisasjonene om kriterier, begrunnelser og prioriteringer svarte kommunen: "Det er brukt kriterier, generelle kriterier." Utover dette var det ikke mulig å få ut informasjon om hvilke kriterier/begrunnelser en hadde lagt til grunn. Det ble heller ikke lagt fram informasjon fra kommunen om eventuelle prioriteringer blant navnene på lista.

Vedlegg 7: Oslo kommunes første krav/tilbud.

30.01.02: Organisasjonene svarte og la fram sitt andre krav
Organisasjonene avviste arbeidsgivers krav grunnet manglende begrunnelser i forhold til kriterier som var benyttet. I tillegg opplevde organisasjonene at det ikke ble reelle forhandlinger da arbeidsgiver ville bruke 80 % av potten i første tilbud/krav. Det ble sagt fra arbeidsgiverhold at det ikke var rom for å forhandle om annet enn de resterende 20% av potten.

Utdanningsforbundet Oslo la fram sitt andre krav. I dette kravet fulgte de opp enigheten fra 16.11.01. Kravet omfattet 100 % av potten. Her er det å bemerke at dataene kommunen stilte til rådighet var så mangelfulle at nøyaktige beregninger var umulige.

Utdanningsforbundet Oslo la fram krav hvor ca 80 % av potten ble avsatt til individuelle tillegg, men etter objektive og etterprøvbare kriterier som var begrunnet i forhold til kriteriene det var enighet om i partsammensatt utvalg. Resten av potten ble fremmet på grupper/funksjoner.

30.01.02: Kommunens andre og siste tilbud
Kommunen svarte ved å legge fram et forslag til disponering av de resterende 20 %. Kommunen hadde da fanget opp enkelte av organisasjonenes krav, men fremdeles var 80% av potten fordelt som i første omgang.

Vedlegg 8: Oslo kommunes krav/tilbud 2.

31.01.02: Organisasjonene svarer
Organisasjonene gikk til brudd med unntak av NITO Skole Oslo. NITO skole sentralt brøt forhandlingene sammen med de andre organisasjonene senere da det ble forhandlet sentralt. Selv om organisasjonene var delvis uenige seg imellom om kriterier for lønnsfastsetting og prioriteringer, kunne ingen akseptere prosessen slik den hadde vært og kommunens manglende vilje til forhandlinger.

Vedlegg 9: Bruddreferat, datert 31. januar 2002.

Redegjøring for de lokale organisasjonenes holdning til tilbud fremsatt av Oslo kommune, jf. vedlegg 7.

Kommentarer til arbeidsgivers beregningsgrunnlag:
I det partsammensatte utvalget la organisasjonene fram ønsker om hva kommunen skulle fremskaffe av data for å gjøre beregninger i forbindelse med forhandlingene. Det ble opprettet en skolefil og en personalfil som skulle dekke dette behovet. Organisasjonene erfarte at datagrunnlaget som ble presentert ikke var godt nok for å gjøre gode beregninger.

a) Vurdering av Oslo kommunes krav/tilbud nr. 2
Pkt. 1: Individuelle tillegg i henhold til vedlagt liste
Aksepteres ikke

Av flere grunner har lista vært umulig å forholde seg til. Dette skyldes at:
- lista mangler henvisning til kriterier
- lista mangler begrunnelser
- lista mangler prioriteringer
Som nevnt har denne informasjonen heller ikke vært mulig å få muntlig under forhandlingene.

Organisasjonene vil i tillegg bemerke:
Det er ingen sammenheng mellom skolestørrelse og antall personer på lista. Oslos minste ordinære grunnskole (16 årsverk) har 6 personer på lista, mens en av landets største grunnskoler (110 årsverk) ikke har noen personer på lista.

Listene fra skolene inneholdt navn på flere arbeidstakere enn de som til slutt endte opp på lista over de som skulle få lønnstillegg. Noen måtte altså tas ut av listene fra skolene. Organisasjonene mener at denne utvelgelsen har vært tilfeldig og er gjort uten reelle vurderinger av enkeltpersoner. Dermed får man de nevnte skjevhetene mellom skolene.

Mange har fått tidsbegrensede lønnstillegg. Av oversikten fremgår det ikke hvilket kriterium tillegget er gitt etter og dermed ikke hva tidsbegrensningen består i. Det ville derfor blitt umulig å kontrollere hvilke personer som skulle ned i lønn, og fra hvilket tidspunkt.

Tilleggene varierer fra 1 til 5 lønnstrinn. Det er ikke mulig å finne kriterier for disse forskjellene. Det ble ikke gitt sentrale retningslinjer på dette punktet.

Et par enkelteksempler kan belyse situasjonen:
Siv Lande blir foreslått gitt et tillegg på 4 lønnstrinn uten begrunnelse. Hun er for tiden i et vikariat som inspektør på Nordberg skole. I materialet står det ingen ting om tillegget er knyttet til denne midlertidige funksjonen. Arne Mythe arbeider i videregående avdeling i skoleetaten. Som kjent omfattes ikke etatens ansatte av disse forhandlingene.

Pkt. 2: Samlingsstyreravtalen i videregående skole.
Aksepteres.

Pkt. 3: Klassestyrere.
Aksepteres ikke.
Organisasjonene er enige i at klassestyrere i store klasser i grunnskolen skal gis tillegg , men krever at omfanget skal være større. I tillegg krever organisasjonene at det også skal gis til klassestyrere på VK1 og VK2 i videregående skole og VK2 i yrkesfaglig studieretning.

Pkt. 4: Rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen.
Aksepteres.

Pkt. 5: IKT driftsansvarlig i videregående skole og voksenopplæringen.
Aksepteres.

Pkt. 6: Seniortillegg.
Aksepteres.

Pkt. 7: Partsammensatt utvalg.
Aksepteres.

  • Sammendrag:
    Kommunen valgte et nytt og overordnet kriterium etter at partene hadde blitt enige om kriteriegrunnlaget. Det nye kriteriet var ikke en del av enigheten, og organisasjonene anser kriteriet som subjektivt.
  • Det ble tilfeldigheter i utvelgelsen på skolene.
  • Det ble tilfeldigheter i kommunens utvelgelse blant innsendte krav.
  • I tillegg var det mangel på:
    - innsyn i hvilket kriterium den enkelte arbeidstaker kom inn under
    - innsyn i rektorenes begrunnelser
    - begrunnelse for utvelgelse fra kommunen
    - prioriteringer blant kravene under forhandlingene
  • Kommunens absolutte krav om at arbeidsgiver skulle disponere 80% av potten, mens organisasjonene fikk forhandle om resten kunne ikke aksepteres.

Konklusjon
Organisasjonene i Oslo er av den oppfatning at de lokalt har vist stor forhandlingsvilje ved å prøve å enes underveis i prosessen. Organisasjonene i Oslo mener at Oslo kommune ikke har kommet dem i møte. Den prosessen som har vært kan ikke aksepteres, samtidig som det viktig at bruddet i Oslo ikke oppfattes som et brudd knyttet til gruppetillegg kontra individuelle tillegg og manglende enighet om kriterier. Bruddet knytter seg til prosessen og manglende reelle forhandlinger.

Forhandlingene i departementet:

Organisasjonene overleverte et felles krav, jf. påstanden i prosesskrivet. Utdannings- og forskningsdepartementet framsatte som sitt siste tilbud det samme tilbudet som Oslo kommune. Partene kom ikke til enighet.
Vedlegg 1.

3. Begrunnelser for kravene som Statens lønnsutvalg skal ta stilling til:

Organisasjonene krever at deres felles krav blir gjort gjeldende som endelig resultat.

Generelt:
Innledningsvis presiserer organisasjonene at de fullt ut aksepterer at det gis individuelle tillegg i de lokale forhandlingene i skoleverket.

Organisasjonene har da også godkjent en rekke referater fra preliminære lokale forhandlinger i fylkeskommuner/kommuner der hele eller deler av resultatet er individuelle tillegg gitt til navngitte personer.

Organisasjonene viser til Lokal lønnspolitikk - Innstilling fra en partssammensatt gruppe.
Vedlegg 10: Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkeskommuner, publikasjonsnummer F-4099

Der heter det blant annet:

" For at lønnspolitikken skal fungere som en integrert del av personalpolitikken, er det av avgjørende betydning at:

- kriteriene for lønnsfastsettelse er klart utformet

-samtlige medarbeidere i virksomheten er kjent med kriteriene

- kriteriene som inngår i lønnsfastsettelsen er stabile selv om vekten som gis det enkelte
kriterium vil kunne variere noe fra planperiode til planperiode avhengig av endringer i virksomhetens målsetting."

Dette er ikke oppfylt i Oslo kommune.

Organisasjonene i Oslo sitt hovedmål i dette oppgjøret har vært å oppnå et resultat som synliggjør en lokal lønnspolitikk i Oslo kommune og som har legitimitet blant de ansatte.

Organisasjonene lokalt gikk inn i drøftinger om en felles plattform for forhandlingene og kom til enighet med arbeidsgiver om den.

På denne bakgrunn har organisasjonene lokalt hatt en intern prosess i utarbeidelsen av sine krav. Medlemmene har deltatt aktivt i denne. Organisasjonene lokalt har hatt ulike utgangspunkt i lønnspolitikken, men alle har forholdt seg til enigheten med arbeidsgiver. Når så arbeidsgiver fremmer sine krav viser det seg umulig å komme til enighet, og de preliminære forhandlingene i Oslo ender i brudd.

På bakgrunn av at det ble brudd i forhandlingene i Oslo har organisasjonene sentralt, i nært samarbeid med organisasjonene lokalt, gått sammen om et felles krav. Kravet er det samme som det som ble fremmet i forhandlingene i Utdannings- og forskningsdepartementet, men bygger på korrigerte navnelister og er derfor mer nøyaktige enn det som framgår av vedlegg til bruddprotokoll.

Kravet er basert på den enigheten om kriterier som det partsammensatte utvalget i Oslo kommune kom fram til. Organisasjonenes felles krav har legitimitet blant de ansatte i skoleverket i Oslo kommune. Kriteriene organisasjonene har valgt å vektlegge, favner et bredt spekter av ansatte og gis i hovedsak som individuelle tillegg. Organisasjonene sentralt har også forholdt seg lojalt til innholdt i rapport fra partssammensatt utvalg i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: - "Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkekommuner" - der det bl a står at:

"…en omforent lokal lønnspolitikk kun kan oppnås når alle parter ser seg tjent med hvordan denne blir konkretisert gjennom utvikling av et godt lokalt forhandlingsklima innenfor en kjent og omforent bruk av de nye forhandlingsbestemmelsene."

Vedlegg10 side 6

Organisasjonenes krav synliggjør og konkretiserer en lokal lønnspolitikk med basis i enigheten mellom Oslo kommune og organisasjonene lokalt.

Organisasjonene mener at deres felles krav i langt større grad enn kommunens krav/tilbud stimulerer til en kvalitetsutvikling av skoletilbudet i Oslo.

Organisasjonene sentralt har i sitt felles krav fulgt opp enigheten mellom Oslo kommune og organisasjonene lokalt om at en stor del av tilleggene skal gis som individuelle tillegg. Det er en utfordring for alle parter når en skal innføre individuelle tillegg av et slikt volum, og for første gang. Det har vært særlig viktig at kravene bygger på objektive omforente kriterier, slik partene sentralt har forutsatt.

Det faktum at alle organisasjonene på arbeidstakersiden står sammen om et felles krav, viser at kravet er balansert og ivaretagende for de ansatte i Osloskolen. Organisasjonene og Oslo kommune har samme mål med lønnsdannelsen lokalt, nemlig en heving av kvaliteten på skolen. Organisasjonenes felles krav vet de vil bidra til det.

Begrunnelse for det enkelte krav:

Krav 1: Klassestyrere i grunnskolen og videregående skole

Klassestyrerne har en sentral og viktig rolle i dagens skole. I Oslo er det særlige utfordringer relatert til storbyproblematikk og et bredt sammensatt elevgrunnlag. Ved oppgjøret i 2000 fikk klassestyrere for store klasser et lønnstillegg. Organisasjonene ønsker ved dette oppgjøret å utvide antall klassestyrere som får tillegg (krav 1). Ved å kreve tillegg også for VK1 og VK2 på allmennfag på lik linje med det man i fjor kom til enighet om for grunnkurs, vil organisasjonene godtgjøre for det økte ansvaret klassestyrere i videregående skole har fått. I forhold til VK2 på yrkesfag, er den individuelle oppfølgingen tett. Klassestyrere i videregående skole er spesielt viktige i forhold til den økte individuelle oppfølgingen av hver elev for å begrense elevfrafallet.

Krav 2: Individuelt tillegg med bakgrunn i tilleggskompetanse

Samfunnet legger nå forholdene til rette for livslang læring. I skolen endrer kravene til lærere seg hele tiden. Mange ansatte i skoleverket møter de nye utfordringene og forventningene ved å utvide sin formelle kompetanse. Den sentrale tariffavtalen har ikke bestemmelser om at disse får kompensert dette ved økt lønn når de allerede er plassert i en opprykkskode. Ved å fremme krav for pedagogisk personale med tilleggsutdanning (krav 2), ønsker organisasjonene å stimulere til en nødvendig faglig og pedagogisk kompetanseheving blant lærere. En bred faglig og pedagogisk plattform setter det pedagogisk personalet i bedre stand til møte kravet om tverrfaglighet og samarbeid på tvers av faggrenser. Mange har også tatt tilleggsutdanning som gjør dem bedre i stand til å møte de utfordringene man har ved svært sammensatte elevgrupper med ulike faglige forutsetninger og etnisk bakgrunn. Det er viktig for skolene å beholde dette personalet.

Krav 3: Rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen.

Da klassestyrere på grunnkurs fikk 10 trinn på B-regulativet førte dette til en uheldig lønnsforskjell mellom lærere med ulike funksjoner. Rådgivere i grunnskolen fikk et tilsvarende tillegg ved oppgjøret i 2000, og det er helt påkrevet at også rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen får tilsvarende tillegg.

Krav 4: Individuelt tillegg til akkompagnatører

Det ligger et stort ansvar til denne oppgaven. Grupper har også et veiledningsansvar og et ansvar for å holde seg oppdatert. Gruppen er viktig for å synliggjøre og profilere skolene.

Krav 5: IKT driftsansvarlig på videregående skole og voksenopplæringssentra

Osloskolen satser nå stort på IKT. Skolene er helt avhengig av at IKT driftsansvarlige er kompetente fagfolk og organisasjonene mener denne funksjonen må framstå som attraktiv. Organisasjonene ønsker å bidra til at Osloskolen rekrutterer de beste.

Krav 6: Fagkoordinatorer/fagveiledere på voksenopplæringssentra

Fagkoordinatorer i videregående skoler fikk tillegg ved oppgjøret i 2000. Det er viktig at tilsvarende funksjon innen voksenopplæringen blir tilgodesett ved dette oppgjøret.

Krav 7: Krav til skoleledere

Organisasjonenes felles krav ivaretar også skoleledernes lønnsutvikling. Det er her prioritert å rette opp skjevheter fra fjorårets oppgjør, der til sammen ca 20 % av potten gikk til skolelederne. Organisasjonene har sett det som sin oppgave i dette oppgjøret å sikre lønnsutviklingen for de som ikke ble tilgodesett ved oppgjøret i 2000. Kravet her er av samme størrelsesorden som i kommunens tilbud, ca 20 %.

Krav 8: Seniortillegg for administrativt personale

Ved oppgjøret i 2000 ble pedagogisk personale gitt et seniortillegg. Dette har skapt urimelige lønnsrelasjoner på en del skoler. Det er ustabil ledelse ved flere Osloskoler. Et seniortillegg gitt til skoleledere vil stimulere disse til å bli i lederstillingene lenger. Det vil også stimulere undervisningspersonale til å søke lederstillinger ved at man oppnår samme lønnsmessig gevinst når en nærmer seg pensjonsalder.

__________

UFD har under den muntlige behandlingen i lønnsutvalget lagt ned slik påstand:

Utdannings- og forskningsdepartementet legger ned påstand i samsvar med arbeidsgivers siste tilbud gjengitt i referat av 31. januar 2002.

1. Individuelle tillegg, jf. liste.
Det tilbys individuelle tillegg i henhold til liste knyttet til enkeltpersoner i skolen/voksenopplæringssenteret. Personene beholder tillegget ved skifte av tjenestested i Oslo-skolen. Individuelle tillegg knyttet til tidsbegrensede oppgaver faller bort når oppgavene er fullført.

2. Samlingstyreravtalen i videregående skole.
Samlingsstyreravtalen fra 1998 opphører med virkning fra 01.10.01. Samlingsstyrerfunksjonen ved de videregående skolene i Oslo godtgjøres etter den statlige avtalen slik denne er satt opp i pkt. 2.5.5 i vedlegg 1 til Tillegg nr. 2 til rundskriv F-4073-00. For samlingsstyrere som innehar slik funksjon pr. 01.10.01, konverteres avlønning oppover til nærmeste B-trinn. Overgangsordningen gjelder for eksisterende samlingsstyrerfunksjoner skoleåret 2001/2002.

3. Klassestyrer
Klassestyrer i grunnskolens barnetrinn med 23 elever eller mer gis 10 trinn tillegg på B-regulativet.
Klassestyrer i grunnskolens ungdomstrinn med 25 elever eller mer gis 10 trinn tillegg på B-regulativet.

4. Rådgivere i videregående skole og voksenopplæringen
Lærere med unntak av de som er lønnet i stillingskode 1423 og 1424 som innehar rådgiverfunksjon, gis 10 trinn tillegg på B-regulativet. Tillegget følger funksjonen.

5. IKT-driftsansvarlig i videregående skole og voksenopplæringen
IKT-driftsansvarlig i full stilling gis 10 trinn på B-regulativet. Dersom driftsansvaret bare er deler av full stilling, reduseres tillegget tilsvarende stillingsstørrelsen, avrundet oppover til nærmeste B-trinn. Tillegget følger funksjonen.

6. Seniortillegg
Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektører som har fylt 62 år pr. 01.10.01, gis trinn 10 på B-tabellen.

__________

Til støtte for sin påstand har UFD i det vesentlige anført:

1. INNLEDNING
I Oslo kommune kom partene ikke til enighet i de lokale preliminære forhandlingene for skoleverket pr. 01.10.01. Uenigheten dreier seg i hovedsak om arbeidsgivers krav/tilbud om individuelle tillegg til 832 personer, totalt ca. 80 % av potten. Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) aksepterte arbeidsgivers tilbud.

Forhandlingene mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene i hht. hovedtariffavtalen pkt. 2.3.3.3 ble gjennomført 2., 12. og 18. april 2002, jf. protokoll (organisasjonenes vedlegg 1). Partene kom ikke til enighet.

2. De preliminære forhandlingene i Oslo kommune 2001
Organisasjonene hevder at grunnen til bruddet i forhandlingene i Oslo kommune var at de ikke kunne akseptere prosessen slik den hadde vært, og kommunens manglende vilje til forhandlinger (prosesskrivet s. 8). Departementet er ikke enig i dette, og finner det derfor nødvendig å gi en summarisk oversikt over prosessen.

2.1 Lønnspolitiske drøftinger i forbindelse med preliminære forhandlinger i 2000
Oslo kommune signaliserte allerede i det lønnspolitiske drøftingsmøtet ved de preliminære forhandlingene i 2000 at det i de kommende preliminære forhandlingene (årene etter 2000) ville være aktuelt å prioritere individuelle tillegg basert på personvurdering, jf. pkt. 1 i referatet fra møtet (vedlegg 1).

2.2 Overordnede politiske vedtak i Oslo kommune

Bystyret og byrådet i Oslo har fattet vedtak vedrørende kommunens prioriteringer i de preliminære forhandlingene for skoleverket.

  • I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2001, dvs. i desember 2000, fattet bystyret følgende verbalvedtak:

" Bystyret ber byrådet legge vekt på individuelle kriterier for avlønning av lærere i
forbindelse med de preliminære lønnsforhandlingene i 2001".

  • I bystyremelding nr. 1/2001 Kvalitet i utdanning IX. Rekruttering av lærere og skoleledere (vedlegg 2), kommenterer byrådet de preliminære forhandlingene i 2000 i Oslo kommune og legger følgende føringer for de kommende forhandlingene, jf. punkt 4.1.2 Rekrutteringstiltak:

"For de kommende år ønsker byrådet at lønnstillegg som gis i de preliminære
forhandlingene i hovedsak bør ta utgangspunkt i mer individuelle vurderinger, jf. bystyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet. Byrådet mener det er viktig å kunne belønne lærere som gjør en ekstra innsats eller som gjør en spesielt god jobb."

Byrådets fremmet sin innstilling i ovennevnte sak i mars 2001. Saken ble da offentlig tilgjengelig, og dermed kjent for lærerorganisasjonene. Den ble vedtatt av bystyret i juni 2001. Ovennevnte vedtak dannet bl.a. utgangspunktet for den forhandlingsfullmakten forhandlingsdelegasjonen fikk av byrådet.

2.3 Partssammensatt utvalg nedsatt etter preliminære forhandlinger i 2000
I de lokale preliminære forhandlingene i Oslo kommune pr. 01.10.00 var det enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg med følgende mandat:
"Å drøfte ulike områder som kan være relevante før neste års forhandlinger."

Utvalgsarbeidet ble sluttført i juni 2001 (organisasjonenes vedlegg 2). Referatet fra det partssammensatte utvalget var et sentralt utgangspunkt for Oslo kommune. Det går frem av referatet at det var enighet om å legge fem punkter til grunn ved forhandlingene. Her heter det i pkt. 3:

"Individuelle tillegg gitt etter sentralt avtalte kriterier
Individuelle lønnstillegg kan i utgangspunktet bare avtales for enkeltpersoner. Dette innebærer at enhver avtale som definerer en gruppe ikke vil bli sett på som individuelle i denne sammenheng.

Partene vil fremover arbeide videre for å utvikle hensiktsmessige kriterier."

Videre heter det i pkt. 5 i referatet fra det partssammensatte utvalget:

"Kriterier

- Ansvar/lederansvar: Elev/lærerfaktor, prosjekt og forsøksansvar, utviklingsarbeid,
veiledningsansvar/dokumentert merarbeid

- Lønnsrelasjoner: Hensiktsmessige lønnsrelasjoner mellom ulike funksjoner

- Faglig og pedagogisk utvikling: Oppdatering, sertifisering, læremiddelutvikling, forfatte
lærebøker m.m.

- Rekruttere og beholde: Faggrupper det er mangel på/vanskelig å beholde"

2.4 Lønnspolitiske drøftingsmøter
I lønnspolitisk drøftingsmøte mellom organisasjonene og Oslo kommune 1. november 2001 (organisasjonenes vedlegg 2) redegjorde bl.a. kommunaldirektør Lasse Johannesen for hva kommunen ville legge vekt på i de kommende forhandlingene.

Kommunen ville ta utgangspunkt i de omforente kriteriene fra det partssammensatte utvalget, i tillegg til overordnede vedtak og føringer fra bystyret og byrådet. De ønsket å gi tillegg for faglig/pedagogisk dyktighet og premiere de som gjør en ekstra innsats for å beholde disse lærerne i Oslo-skolen. Kommunen ville gå inn for at 80 – 90 % av potten burde brukes til lønnstillegg etter individuell vurdering.

2.5 Utsettelse av forhandlingene
Norsk Lærerlag Oslo ba om et særmøte med kommunen for å drøfte forskyvning av tidsplanen.
Særmøte ble holdt 16.11.2001.

I forhandlingsmøte 16.11.2001 ble partene enige om å forskyve tidsplanen i forhold til hva som tidligere var avtalt. Det ble enighet om at forhandlingene skulle sluttføres innen utgangen av januar for å få bedre tid til å kvalitetssikre arbeidet som skulle gjøres ute på skolene.

Organisasjonene etterspurte så en "spissing" av de 4 kriteriene: Ansvar/lederansvar, lønnsrelasjoner, faglig og pedagogisk utvikling og rekruttere og beholde.

2.6 Drøftingsmøte 18.12.01
På drøftingsmøte 18.12.01 (organisasjonenes vedlegg 5) presenterte kommunen, i tillegg til de 4 kriteriene som det partssammensatte utvalget var enig om, en felles overbygning og en sammenstilling av disse kriteriene:

"Medarbeidere ved skolen som i særlig stor grad bidrar til at skolens fastsatte mål og resultatkrav nås."

I hovedsak avviste organisasjonene forsøkene på en nærmere utforming av kriteriene for individuelle lønnstillegg, og det ble derfor heller ikke oppnådd enighet om "spissingen" av de aktuelle kriteriene.

2.7 Forarbeid på skolene
Som et ledd i kommunens interne forberedelse til forhandlingene fikk rektorene i brev av 06.11.01 (organisasjonenes vedlegg 4) i oppdrag å legge frem navn på inntil fem personer som tilfredsstilte kriteriene fra det partssammensatte utvalget. Samtlige skoler ble fulgt opp (også på telefon) fra Skoleetaten vedr. forslagene til lønnsopprykk. Kravene skulle sendes skriftlig til Skoleadministrasjonen med en kort begrunnelse.

Etter drøftingsmøtet 18.12.01 sendte Skoleetaten nytt brev til rektorene 08.01.02 (organisasjonenes vedlegg 6) der rektor ble bedt om å kvalitetssikre tidligere innsendte krav, gjøre eventuelle endringer på tidligere innsendte krav, samt fremme krav på inntil 2 personer ut over det antallet som allerede var innsendt. Frist for tilbakemelding var 15.01.02.

Skoleetaten foretok så en samlet gjennomgang og prioritering av kravene, bl.a. basert på de prioriteringene rektorene hadde gjort.

2.8 Forhandlingsprosessen i Oslo kommune
Oslo kommune la i forhandlingsmøte 29.01.02 fram tilbud om lønnstillegg til 832 personer (organisasjonenes vedlegg 7). Begrunnelsen som lå til grunn for den enkelte arbeidstaker, var ikke lagt ved det skriftlige tilbudet fra kommunen. Disse opplysningene var tilgjengelig under hele forhandlingsprosessen, og det ble gjentatte ganger informert om mulighetene for å få se underlagsmaterialet, uten at noen organisasjoner ønsket dette. Det var heller ingen organisasjoner som presenterte alternative forslag til tillegg gitt etter individuell vurdering.

Utdanningsforbundet Oslo la i forhandlingsmøte 30.01.02 fram krav vedlagt navneliste (organisasjonenes vedlegg 9), men etter det de betegnet som "objektive og etterprøvbare" kriterier, dvs. kriterier som ikke forutsetter individuell vurdering. Dette er i realiteten rene gruppekrav.

Oslo kommunes siste tilbud lagt fram på møte 30.01.02 (organisasjonenes vedlegg 8) disponerte hele potten, og her ble også flere av organisasjonenes krav imøtekommet.

Enighet ble oppnådd mellom Oslo kommune og Norges Ingeniørorganisasjon. Det ble ikke oppnådd enighet mellom Oslo kommune og de øvrige organisasjonene.

3. FORHANDLINGENE I DEPARTEMENTET
Det ble holdt i alt 3 forhandlingsmøter mellom partene på departementsnivå. Organisasjonene krevde primært at saken skulle sendes tilbake til de lokale partene med sikte på at forhandlingene skulle gjenopptas. UFD avviste kravet, og fremmet Oslo kommunes siste tilbud som departementets tilbud. Først på siste forhandlingsmøte (18.04.02) mottok departementet alternativt krav fra organisasjonene. Kravet var prinsipielt helt forskjellig fra UFDs tilbud (i realiteten et rent gruppekrav), og partene konstaterte derfor at det ikke var mulig å komme til enighet (organisasjonenes vedlegg 1).

4. VURDERING
UFD er av den klare oppfatning at det fra arbeidsgivers side har vært lagt opp til en ryddig prosess i de preliminære forhandlingene i Oslo kommune. Prosessen var kjennetegnet av forutsigbarhet når det gjelder kommunens prioriteringer, og basert på partenes felles lønnspolitiske utgangspunkt slik det bl.a. fremkommer i referatet fra det partssammensatte utvalget. Organisasjonene hevder at arbeidsgiver ville disponere 80 % av potten i Oslo kommune, og at det ikke var rom for forhandlinger innenfor denne del av potten. Arbeidsgiver tilbud innebar imidlertid at 80 % av potten etter forhandlinger skulle brukes til individuelle lønnstillegg.

UFD mener det er viktig at også lærere og skoleledere skal kunne få lønnstillegg ut fra en vurdering av hvordan arbeidet blir utført. Denne type vurderinger har i mange år vært benyttet ved lokale forhandlinger både i kommunal og statlig sektor, og det er vesentlig for arbeidsgiver å kunne benytte slike kriterier også for undervisningspersonale.

__________

Statens lønnsutvalg skal bemerke:

Det skal innledningsvis fremholdes at hovedregelen etter HTA pkt. 2.3.3 er at lønnstillegg knyttes til personer etter individuell vurdering. I enkelttilfeller kan man gå på grupper.

Det samlede utvalg vil videre presisere at det er viktig at de lokale parter søker en felles plattform for valg og bruk av et personvurderingssystem.

Dette forutsetter at man har en ryddig prosess som skaper legimitet rundt oppgjøret. Det er videre av betydning at man utveksler synspunkter vedrørende individuelle krav i de lokale forhandlingene.

Utvalgets flertall - de nøytrale medlemmer, statens representanter samt Tallaksen og Lier - finner etter omstendighetene at det ikke er grunnlag for å fravike den vurdering som departementet har foretatt. Den foreliggende sak gjelder lokale forhandlinger pr. 1. oktober 2001.

Medlemmene Moe, Gulbrandsen og Selvik voterer for at saken tilbakesendes departementet for ny behandling, idet disse medlemmer har innsigelser mot selve prosessen. Disse medlemmer ser det også slik at det er gode muligheter ved en ny behandling for enighet mellom partene, hensyntatt lønnsutvalgets merknader innledningsvis.

S l u t n i n g:

UFD’s siste tilbud legges til grunn som resultat ved de lokale forhandlingene pr. 1. oktober 2001 for pedagogisk personale i skoleverket i Oslo kommune.

________________