1 Innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn

Mange aktører har påpekt nødvendigheten av å utrede universitetsmuseenes situasjon nærmere. Blant annet fremmet Mjøsutvalget i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge forslag om en utredning om universitetsmuseenes særlige stilling i forhold til andre museer. I Innst.S.nr. 46 (2000–2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, til St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, konstaterte komiteen at stortingsmeldingen bare behandlet museer som var tilknyttet Kulturdepartementet. Det ble i den forbindelse vist til Mjøsutvalgets forslag, og man forventet en videre oppfølging av dette. I Innst.S.nr. 110 (1999–2000) til St.meld. nr. 39 (1998–1999) Forskning ved et tidsskillefra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen , uttalte komiteen at det var viktig at universitetsmuseenes spesielle situasjon fikk den nødvendige oppmerksomheten i oppfølgingen av forskningsmeldingen, både når det gjaldt arbeidsvilkår og generell plass i kunnskapsallmenningen.

Riksrevisjonen pekte i Dok. nr. 3:9 (2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museerpå at mange av samlingene ved universitetsmuseene ikke ble oppbevart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av universitetsmuseene ikke var god nok. 1

1.2 NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet

Utdannings- og forskningsdepartementet satte høsten 2004 ned et utvalg som skulle utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken. Utvalget bestod av representanter fra universitetsmuseene, universitetene, berørte departementer og direktorater, nordisk museumssektor og fra samfunns- og næringsliv.

Utvalget overleverte sin innstilling, NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet, til Kunnskapsdepartementet 31. mars 2006. Utvalget anbefalte at de kritikkverdige bevaringsforholdene som ble avdekket av Riksrevisjonen, måtte bedres gjennom tydeligere styringssignaler og en oppgradering av bygningsmessige forhold, herunder konservering og magasiner. Utvalget mente at det burde vurderes å innføre en finansieringsmodell som synliggjorde samlingsforvaltning og formidling, med vekt på bevaring, basisutstillinger og digitalisering. Videre anbefalte utvalget en konsentrasjon om kjerneområder ved museenes virksomhet; slike som samlinger, taksonomi, konservering, formidling, kulturminne- og naturforvaltning. Et knapt flertall av utvalgets medlemmer mente at universitetsmuseene ut fra organisatoriske hensyn burde løsrives fra universitetene. Flertallet var av den oppfatning at universitetsmuseenes oppgaver og ansvar som samfunnsinstitusjoner ikke var avhengig av fortsatt tilknytning til universitetene. Utvalgets mindretall mente derimot at universitetsmuseene spiller en avgjørende rolle i dokumentasjonen av – og forskningen på – natur- og kuturarv, og derfor bør fortsette som aktive deltakere i det brede, tverrfaglige kunnskapsnettverket mellom universitetene.

1.3 Departementets vurdering og forslag

Kunnskapsdepartementet har i dag ansvar for fem universitetsmuseer. 2 Universitetsmuseene spiller en avgjørende rolle i dokumentasjon av og forskning på natur- og kuturarv. Universitetsmuseene har lokale, regionale, nasjonale og internasjonale oppgaver. Som forskningsbaserte kunnskapsforvaltere har universitetsmuseene også et ansvar inn mot andre museer og skal ha nær kontakt med disse. Universitetsmuseenes rolle som arkiv og database for natur- og kulturminneforvaltningen må videreutvikles. Meldingen drøfter og foreslår en rekke tiltak nettopp for å styrke universitetsmuseene slik at de kan bli bedre i stand til å oppfylle sitt samfunnsansvar.

Forskning

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) ligger til grunn for den systematiske utviklingen av de vitenskapelige samlingene, for universitetsmuseenes rolle som kunnskapsprodusenter, og for den allmennrettede forskningsformidlingen. Universitetsmuseene har en sentral rolle i forskningen på kultur- og naturarv, og som kunnskapsleverandører til kulturminne- og naturforvaltningen. Oppdatert kunnskap er nødvendig for å kunne utføre disse funksjonene.

Både universitetsmuseene og landets øvrige museer har et stort behov for nyrekruttering av fagfolk innenfor områdene forskning, forvaltning og formidling. For at museene skal være i stand til å skjøtte sitt samfunnsansvar, er det en forutsetning at høyskoler og universiteter, inklusive universitetsmuseene, er i forkant når det gjelder utdanningen av folk til faglige stillinger og nøkkelposisjoner i disse institusjonene.

Departementet mener at universitetsmuseene i større grad må inngå i universitetenes strategiske forskningsplaner. Universitetsmuseene må på sin side utarbeide klare planer og faglige programmer for sin forskning som kan inngå i universitetenes planer, men også gi klarere retningslinjer for forvaltningsgenererte oppgaver. For at man skal kunne lykkes med dette, mener departementet at man vil være avhengig av styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene. For å styrke forskningen vil departementet be Norges forskningsråd om å utarbeide en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger. Departementet vil stimulere til økt satsing på digitaliserte fellesløsninger.

Samlingsforvaltning

Universitetsmuseenes samlinger danner utgangspunktet for tverrfaglig forsknings- og formidlingsvirksomhet. Samlingene er under kontinuerlig utvikling og utgjør ingen statisk kunnskapsbank. Det må legges til rette for at samlingene blir tilstrekkelig ivaretatt, dokumentert og gjort tilgjengelige for både forsknings- og formidlingsformål.

Tilveksten til samlingene påvirkes av en rekke eksterne forhold. Innlemming av stadig nye objekter i samlingene medfører et langsiktig ansvar for konservering, sikring og tilgjengeliggjøring. Departementet mener derfor at det må utvikles samlingsplaner ved universitetsmuseene som må ses i sammenheng med universitetsmuseenes prioriterte områder for forskning, forvaltning og formidling.

Riksrevisjonen har påpekt at samlingene må sikres bedre. Departementet har allerede satt i gang tiltak for å bedre forholdene og vil følge opp gjennom økt fokusering på sikring og bevaring. Det er fastslått at det er et underskudd på konserveringskompetanse i Norge. Departementet vil derfor vurdere å øke utdanningskapasiteten, for å dekke universitetsmuseenes egne behov, men også for å bidra til at behovet for konservatorer blir bedre dekket innenfor andre områder av museumssektoren.

Formidling

Universitetsmuseenes samlinger er primærkilder innenfor en rekke fagområder innen humaniora og naturvitenskap og for natur- og kulturminneforvaltning. Samlingene må derfor være lett tilgjengelige for forskningen og forvaltningen.

I tillegg til forskning og støtte til forvaltningen har universitetsmuseene en viktig oppgave i formidling overfor barn og unge spesielt, og for allmennheten generelt. Samlingene må derfor aktualiseres og gjøres tilgjengelige. Departementet mener at universitetsmuseene må styrke sin formidlingskompetanse og ta i bruk nye formidlingsformer, blant annet for å styrke sin formidling inn mot skolen og øke interessen for realfag. Et nærmere samarbeid med vitensentrene er én vei å gå. Departementet mener videre at universitetsmuseene må fornye sine basisutstillinger og ha planer for en løpende oppdatering av disse. Departementet vil gi støtte til vandreutstillinger. Universitetene bør bruke museene mer i sin formidling av forskningsresultater og som utstillingsvinduer for sin virksomhet. Departementet vil innføre nye økonomiske virkemidler for å styrke formidlingsvirksomheten.

Infrastruktur

Digitalisering av samlingene er en del av universitetsmuseenes infrastruktur. Digitaliseringen skal fremme forskning, forvaltning og formidling gjennom å gjøre samlingene bedre tilgjengelige. Materialet må også bearbeides og tilrettelegges for ulike målgrupper. Valg av databaser, tekniske løsninger og standarder må derfor være tilpasset disse formålene. Dette gjelder både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Selv om universitetsmuseene er kommet langt med digitalisering av samlingene gjennom prosjekter som MusPro (Museumsprosjektet) og videreføringen MUSIT (Universitetsmuseenes IT-organisasjon), mener departementet at dette arbeidet må forsterkes, og at det må settes i gang utviklingsarbeid for å øke tilgangen til det digitaliserte materialet. Departementet mener videre at materialet må legges bedre til rette for flere brukergrupper, og vil etablere et nasjonalt, digitalt universitetsmuseum (NDU). NDU vil bli bygd på universitetsmuseenes samlinger og materiale i museer med tilsvarende funksjoner. Departementet vil sette ned et utvalg for å utrede hvordan NDU best kan utvikles.

Det legges til grunn at universitetsmuseenes digitaliseringsarbeid vil være godt samordnet med det øvrige arbeidet som tar sikte på å gi digital tilgang til omfattende og varierte samlinger innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Det gjelder i første rekke aktivitetene i de øvrige museene og kulturminneforvaltningen, men også det arbeidet som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket utfører. Spesielt understrekes viktigheten av å etablere felles standarder på et overordnet nivå for datainnhold, dataformat og datautveksling. Det vises for øvrig til en stortingsmelding om digitalisering av kulturarv som Regjeringen vil legge fram i løpet av 2008.

Styring

Universitetsmuseene skal fortsatt være tilknyttet universitetene. Universitetsmuseene gir grunnlag for og utfører oppgaver for kultur- og naturvernforvaltningen. Universitetene og universitetsmuseene har også forpliktelser overfor øvrige museer. Etter departementets syn tilsier dette en tettere koordinering på myndighetsnivå og mellom Kunnskapsdepartementet, universitetene og universitetsmuseene. Departementet vil derfor ta initiativ til årlige møter med berørte departementer og myndigheter for et tettere og mer forpliktende samarbeid. Departementet vil videre ha møter med universitetene og universitetsmuseene for å få til et nærmere samarbeid og en bedre arbeidsfordeling. Kunnskapsdepartementet vil klargjøre samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetsmuseene i en egen forskrift til universitets- og høyskoleloven. Universitetenes spesielle ansvar overfor sine museer og samarbeidet mellom dem vil også bli tydeliggjort i den løpende styringsdialogen. Departementet mener at universitetsmuseene ut fra sitt samfunnsansvar bør ha en bred ekstern representasjon i sine styrer.

Bygg

De fleste universitetsmuseene holder til i bygninger som ble reist i annen halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og er derfor lite egnet for å dekke de behovene moderne museer har i forhold til forskning, forvaltning og formidling. Kvaliteten på lagringsforholdene er varierende og mange av samlingene lagres spredt. Departementet har gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning og sikring. Dette avhjelper situasjonen noe, men det er nødvendig med nybygg og en større oppgradering av bygningsmassen for at universitetsmuseene skal bli i stand til å ivareta sitt samfunnsansvar på en fullgod måte. Departementet har derfor tatt initiativ overfor universitetene for å få fram planer for nybygg og oppgraderinger av eksisterende bygninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets ulike tiltak for å styrke forskning, samlingsforvaltning og formidling ved universitetsmuseene gjennom programmer og byggetiltak vil ha økonomiske konsekvenser som må gjennomføres på en balansert måte over tid.

Departementet satser på å bruke etablerte strukturer for å gjennomføre tiltakene. De administrative konsekvensene vurderes som små.