12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne meldingen inneholder både forslag til nye arbeidsmåter og høyere ambisjoner og konkrete tiltak og nye virkemidler. På flere områder signaliseres også nye utredninger, gjennomgang av dagens virkemiddelbruk og videreføring av dagens politikk. De økonomiske og administrative konsekvenser av de ulike forslag i meldingen lar seg i varierende grad fastslå. Etter hvert som forslag konkretiseres vil konsekvenser for berørte parter, blant annet kommuner og næringsliv, bli nærmere utredet. Når det gjelder forslag med konkrete budsjettmessige konsekvenser, vil disse bli avklart som ledd i budsjettprosessen og på vanlig måte bli presentert i departementenes budsjettproposisjoner. Nedenfor er det gitt korte vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser av noen av forslagene i meldingen.

Tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold

Disse tiltakene vil berøre både offentlige myndigheter, næringer, forskningsinstitusjoner og fagmiljøer. De økonomiske og administrative virkninger av tiltakene vil således berøre en rekke samfunnsinteresser, men omfang og fordeling av disse kan vanskelig fastslås i dag. Tiltakene vil legge beslag på ressurser både på sentralt, regionalt og lokalt nivå i forvaltningen. Konsekvenser og kostnader vil imidlertid avhenge av innhold og ambisjonsnivå i planer og tiltak. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til denne saken senere.

Oppfylle den norske forpliktelsen etter Kyotoprotokollen

Meldingen signaliserer en styrket norsk innsats mot utslipp av klimagasser. Det vil bli arbeidet videre med konkrete tiltak og virkemidler. Økonomiske konsekvenser av nye tiltak og virkemidler vil i første rekke berøre disse sektorene. Inntil slike er på plass, vil konsekvensene etter alt å dømme være mer av administrativ enn av økonomisk art, knyttet til utredninger, vurderinger av løsninger, konsekvensanalyser m.v. Også ambisjonene om en norsk pådriverrolle i arbeidet for en ny klimaavtale etter 2012, ikke minst i forholdet mellom u-land og i-land vil kunne ha administrative konsekvenser. Som omtalt i St. prp nr. 1 (2004–2005), vil Regjeringen se nærmere på et sterkere statlig engasjement i bruk av Kyoto-mekanismene og hvordan et slikt engasjement eventuelt skal legges opp. I dag engasjerer staten seg i Verdensbankens karbonfond og prøveprosjektet for Østersjø-regionen. En eventuell regjeringsbeslutning om et sterkere statlig engasjement vil kunne innebære at det vil måtte avsettes statlige midler til slike prosjekter.

Iverksette nødvendige tiltak og virkemidler for at Norge skal overholde utslippsforpliktelsen for nitrogenoksider (NO_x ) i Gøteborgprotokollen innen 2010

Det legges opp til at norges NO_x -forpliktelse i Gøteborgprotokollen i hovedsak skal overholdes gjennom utslippskrav til skip i innenriksfart, fiskefartøy, fastlandsindustrien og energianleggene på sokkelen. De økonomiske konsekvenser av tiltakene vil således i første rekke berøre disse områdene. Det er gjort rede for hvilke konsekvenser Gøteborgprotokollen vil ha for Norge, herunder både nytte og kostnader, i St.prp. nr. 87 (1999–2000) Om samtykke til ratifikasjon av ein protokoll av 30. november 1999 til konvensjonen om langtransportert grensekryssande luftureining av 13. november 1979, som gjeld reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon . NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen er ambisiøs, og de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til å innfri forpliktelsen vil være store. Kostnadene ved de enkelte tiltak og virkemidler vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den konkrete utformingen av disse.

Styrke innsatsen overfor helse- og miljøfarlige kjemikalier og stanse utslipp av miljøgifter innen 2020, blant annet å gjennomføre nye handlingsplaner mot utslipp av PFOS-relaterte forbindelser og kvikksølv

Handlingsplaner innfører ikke utslippsmål utover de allerede eksisterende mål men presenterer nødvendige tiltak for å nå disse målene. Noen av tiltakene vil kunne føre til omprioriteringer innenfor gjeldende rammer. Det vil bli gjennomført nytte-kost - vurderinger som grunnlag for konkrete forslag til forbud og reguleringer. Forslag vil bli sendt på offentlig høring.

Redusere miljøbelastningen fra avfall og øke utnyttelsen av avfall som en ressurs, herunder nytt mål om gjenvinning og forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Reduserte utslipp fra avfallshåndtering er vurdert å være blant de mest kostnads-effektive tiltakene i arbeidet for å nå målene om reduserte utslipp av klimagasser. Det er i dag avgift på deponering av avfall Avgiften er ment å prisfastsette miljøkostnaden ved avfallsbehandling og fungerer dermed som et insentiv til redusert deponering og økt gjenvinning av avfall. Et deponeringsforbud vil gi provenymessige virkninger.

Tidspunktet for et evt. deponeringsforbud vil bli fastsatt i forbindelse med arbeidet med en forskriftsendring. Denne vil være gjenstand for alminnelig høring.

Nye arealpolitiske føringer

Etableringen av nasjonale villreinområder innebærer ikke etablering av nye forvaltningssystemer eller andre løpende kostnader, men er først og fremst en plan- og arealmessig avklaring. Kostnadene knyttet til gjennomføring av villreinstrategien vil være knyttet til gjennomføring av regionale planer etter plan- og bygningsloven. For flere av områdene er slike planer allerede gjennomført, og strategien vil innebære at det gis klarere nasjonale føringer for revisjon av planene.

Utvikling av miljøvernpolitikken på lokalt nivå

Den videre oppfølging av satsingsforslagene på dette området vil skje som ledd i de ordinære budsjettprosessene.