St.meld. nr. 41 (1996-97)

Om norsk samepolitikk

Til innholdsfortegnelse

11 Kirken i de samiske områdene.

Hovedtyngden av tiltak spesielt rettet mot den samiske befolkning skjer fortsatt i de nordsamiske områdene . Tiltakene er i hovedsak kanalisert gjennom Samisk Kirkeråd, men også fra Nord-Hålogaland bispedømmekontor og fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det iverksatt tiltak.

Vi vil kort nevne:

  • For tilsetting i prestestilling i Indre Finnmark prosti, som omfatter det meste av det nordsaminske kjerneområdet, kreves at man behersker samisk, eventuelt at man gjennomfører samisk språkopplæring.

    Det er lagt til rette for slik opplæring i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Siden 1848 har prester i samiske områder hatt plikt og rett til å studere samisk, slik at de kunne forrette gudtjenesten og kirkelige handlinger på samisk. Samelovens språkregler stadfester således en allerede vel innarbeidet praksis. De nye reglene omfatter imidlertid også annet kirkelig personell. Fra og med 1.april 1991 har Indre Finnmark vært eget prosti. Majoriteten av prostiets befolkning har nordsamisk som morsmål og hele prostiet er under de nye språkreglenes forvaltningsområde. Samelovens språkregler stiller språklige krav til kirken på alle plan.

  • Opprettelsen av stillinger som statlig tilsatte kirketolker har hatt stor betydning for formidling av kirkens budskap på nordsamisk.

  • En egen stiftskapellan i Nord-Hålogaland bispedømme har særskilt ansvar for den kirkelige betjening av spredtboende samer.

    Det gis tilskudd til Det norske bibelselskap for arbeidet med en ny nordsamisk bibeloversettelse. Prosjektet er et samarbeid mellom bibelselkapene i Norge, Finland og Sverige. For tida er Det nye testamentet til oversettelse til nordsamisk. Siden følger kirekårets tekster, og til slutt Det gamle testamentet. Arbeidet med lulesamiske tekster vil også etterhvert komme igang.

  • Bibelseskapet har også stått for oversettelse av Markusevangeliet til sørsamisk.

Det er også satt i verk enkelte tiltak i sør- og lulesamiske områder, men disse er mindre omfattende enn for de nordsamiske områdene. I Nidaros bispedømme har således en kapellan et sæskilt ansvar for de samiske områdene.

De kirkelige organer må samlet drøfte hvilke konsekvenser språkreglene får for de forskjellige kirkelige organer, og hvordan organene skal settes i stand til å møte oppgavene. Den vanlige språkopplæringen av prester og kateketer vil fortsette som før.

Samisk Kirkeråd er oppnevnt i 1993 etter vedtak i Kirkemøtet, og rapporterer til Kirkemøtet. Det nye samiske kirekrådet har som hovedoppgave å samordne og utvikle samisk-kirkelige tiltak og bidra til å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke. Det er over statsbudsjettet opprettet stilling som daglig leder av rådet. Sekretariatet er lokalisert til bispedømmekontoret i Tromsø.

Av Samisk Kirkeråds satsningsområde kan nevnes:

  • Arbeid med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk.

  • Kirkens dåpsopplæringsplaner foreligger på nordsamisk, og man arbeider med materiell på lulesamisk.

  • Arrangering av seminarer o.l. med sikte på å fremme identitet og forståelse for møtet mellom samisk kultur og kristendommen.

  • Legge til rette for at kunnskaper om samisk samfunnsliv og kultur kan inngå i presteutdanningens grunn- og etterutdanning.

  • Arbeider med egen urbefolkningsengasjement i forbindelse med FN»s internasjonale urbefolkningstiår.

  • Studieprosjekt for Kirkenes Verdensråd med fokus på hvordan kirkens arbeid har foregått i de samiske områder. Konklusjon: Samisk kirkeliv i dag skal skje på samiske premisser.

  • Vil på Kirkemøtet 1997 ta opp spørsmålet om hvordan kirken i forbindelse med urbefolkningstiåret kan/bør ta opp landrettighetsspørsmålene, og det planlegges også en internasjonal kirkelig konferanse om saken.

  • Vurderer kirkelig kontakt med samer i Russland. Samarbeidspartner: «Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen».

Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har den Norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtene har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsningspmråde. De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd.

Ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) trer i kraft fra nyttår. Loven innfører et krav om at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene, henholdsvis et nord-, lule-, og sørsamisk medlem. Loven utvider dessuten antallet representanter på Kirkemøtet slik at man skal være sikret representasjon fra Samisk Kirkeråd dersom Kirkerådet selv gjør vedtak om det.

I 1991 ble nordsamisk liturgiutvalg omorganisert og fikk utvidet sitt mandat til å omfatte også utarbeidelse av en ny nordsamisk salmebok. Utvalget er på de nærmeste ferdig med høymesseliturgien og har fått transkribert den gamle nordsamiske salmeboken «Sálbmagirji» til gjeldende rettskrivning. Ansvaret for det samiske liturgi- og salmeboksarbeid er fra 1993 overført til det nye samiske kirkeråd.

Boks 11.1 Boks 11.1 Samisk kirkeliv

Regjeringen vil legge til rette for å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke, med Samisk kirkeråd som en sentral aktør.

Til dokumentets forside