18 Samene i utenrikspolitisk sammenheng

18.1 Innledning

Norske myndigheters ansvar for å verne om den samiske kultur er først og fremst et ansvar overfor det samiske folk. Norge har samtidig påtatt seg et internasjonalt ansvar for å styrke vernet av urfolks rettigheter og kulturer. Arbeidet for å beskytte og fremme urfolks rettigheter er derfor en sentral del av vårt internasjonale menneskerettighetsengasjement.

Regjeringen legger stor vekt på å ha et nært samarbeid med Sametinget i utformingen av vår internasjonale urfolkspolitikk. I tillegg til de verdifulle bidrag Sametinget kan gi på disse områdene, vil et slikt nært samarbeid også ha en viktig signaleffekt internasjonalt, og sette eksempler for andre lands regjeringer.

De deler av Utenriksdepartementets saksfelt hvor det samiske berøres, er særlig knyttet til internasjonal urfolkspolitikk, derunder behandling av samiske spørsmål innenfor det nordiske samarbeidet, FN, EØS, Arktisk Råd og Barentssamarbeidet.

Utenriksdepartementet har ansvaret for å forestå den samordning med andre deler av sentralforvaltningen som er nødvendig for å sikre enhetlig norsk opptreden ved behandlingen av urfolksspørsmål i FN-systemet og i andre internasjonale organisasjoner. I behandlingen av slike saker har Utenriksdepartementet viktige rådgivende funksjoner overfor de departementer som har det faglige ansvar, samt et selvstendig faglig ansvar når det gjelder de utenrikspolitiske og folkerettslige sider ved slike saker.

Regjeringen legger stor vekt på at internasjonale urfolksspørsmål drøftes og forhandles gjenom et nært samvirke mellom Regjeringen og urfolksrepresentanter. Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes derfor i nært samarbeid med Sametinget. Det legges også vekt på at Sametinget skal være representert i internasjonale sammenhenger hvor urfolksspørsmål står på dagsordenen.

18.2 Menneskerettighetsarbeid

Urfolksspørsmål utgjør en sentral del av Norges internasjonale engasjement for å fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

Gjennomføringen av det internasjonale urfolkstiåret blir aktivt fulgt opp fra norsk side i ulike internasjonale fora. Dette omtales senere i dette kapitlet.

Utenriksdepartementet har også en dialog med Sametinget vedrørende forhold som berører urfolk i utviklingsland, noe man ønsker å videreføre.

Arbeidsgruppen for urfolk under FNs menneskerettighetskommisjon står sentralt i det internasjonale normutviklingsarbeidet vedrørende urfolks rettigheter. Utenriksdepartementet deltar i nært samarbeid med Sametinget og KAD i arbeidet med en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Utenriksdepartementet samordner også den øvrige sentraladministrasjons arbeid med denne saken.

Norge støtter også opp om arbeidet med opprettelse av et permanent forum for urfolk i FN. Arbeidet med dette har kommet kort. Man avventer forslag til en ny workshop om dette forumet der man vil måtte ta stilling til henholdsvis mandat, plassering innenfor FN-systemet og medlemsskap mm., for et slikt forum.

18.3 Arbeidet med FNs urfolksdeklarasjon

FNs arbeidsgruppe for urfolk ble opprettet i 1982. Den består av fem av medlemmene av FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter. Representanter for urfolk kan delta som aktive observatører i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens mandat er å rette søkelyset på situasjonen til urfolk i ulike deler av verden, og å fremme forslag til internasjonale rettslige standarder for nasjonalstatenes politikk overfor urfolk. Gruppen har fremmet et utkast til FN-erklæring om urfolks rettigheter.

Utkastet har bestemmelser om beskyttelse og utvikling av etnisk og kulturell egenart, og rettigheter vedrørende religion, språk, utdannelse, landrettigheter, selvstyreordninger m.v. Dette er første gang et menneskerettighetsforum i FN utarbeider standarder spesielt for urfolk.

Regjeringen vil delta aktivt i dette arbeidet, og vil arbeide for at erklæringen kan bidra til en styrking av det rettslige vern for verdens urfolk.

18.4 Urfolk i Barentsregionen

Under Handlingsprogrammet for Øst-Europa har Utenriksdepartementet siden programmets begynnelse i 1992 støttet prosjekter i Murmansk og Barentsregionen relatert til samenes situasjon med i alt ca NOK 4,9 mill. Støtten har bl.a. vært gitt til reindriftsprosjekter, til samiske organisasjoner og institusjoner som har hatt samarbeidsprosjekter eller møter i de nordvestlige deler av Russland, eller til skoleprosjekter hvor russiske samer er gitt anledning til å gå på skole i Norge.

Samarbeidet i Barentsregionen ble etablert ved et utenriksministermøte i Kirkenes den 11. januar 1993 med deltakelse fra Danmark, Finland, Island, Norge, Den russiske føderasjon, Sverige og EU-kommisjonen. Tilstede var også observatører fra USA, Canada, Frankrike, Japan, Polen, Storbritannia og Tyskland.

En av målsettingene ved dette samarbeidet er å medvirke til en utvikling som tar hensyn til urfolks interesser og legger til rette for en aktiv deltakelse fra deres side.

Samene og nenetserne har status som urfolk i Barentssamarbeidet. En egen arbeidsgruppe for urfolk fungerer som rådgivende organ for Barentsrådet og Regionrådet, og en representant for urfolkene tar sete i Regionrådet.

Arbeidet med urfolksspørsmål i Barentsregionen har vært konsentrert om Barentsprogrammet, som vedtas årlig av Regionrådet og angir økonomiske rammer for finansiering av samarbeidsprosjekter på tvers av landsgrensene i regionen. Når det gjelder urfolkene, er Barentsprogrammet først og fremst innrettet på å finansiere samarbeidsprosjekter av interesse for samer i Murmansk fylke og nenetsere i Arkhangelsk fylke. Det har vært gitt støtte til prosjekter for fremme av reindrift, kunsthåndverk, idrett, litteratur etc.

Det pågår arbeid med å utforme en mer helhetslig urfolkspolitikk for Barentsregionen i form av et eget handlingsprogram.

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på utvikling av dette samarbeidet og den betydning det har at samiske politiske organer og institusjoner deltar aktivt i Barentsregionarbeidet.

18.5 Den arktiske miljøvernstrategien

En økende grad av industrialisering i Arktis påvirker både naturmiljøet og befolkningens helse og kultur. Både lokale og fjerntliggende forurensningskilder truer det sårbare miljøet i nord. Kampen om naturressursene har mange steder ført til overbeskatning av fornybare ressurser og miljøskader.

En rekke av de problemene og utfordringene vi står overfor i Arktis kan bare løses innenfor rammen av internasjonalt samarbeid. Det mellomstatlige samarbeidet er betraktelig styrket de senere årene både gjennom bilaterale, regionale og sirkumpolare samarbeidsformer.

I 1989 tok den finske regjeringen initiativ til et møte mellom de åtte arktiske landene; Norge, Danmark, Finland, Sverige, Island, Canada, USA og Russland om felles innsats for miljøvern i Arktis. De åtte arktiske landene ble enige om å samarbeide om en felles miljøvernstrategi for Arktis (Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS).

AEPS ble vedtatt på det første ministermøtet som ble avholdt i Rovaniemi, Finland i 1991 (herav begrepet Rovaniemi-prosessen).

De arktiske urfolk har status som permanente deltakere i AEPS og er representert ved Samerådet, Inuit Circumpolar Conference og Association of Indigenous Minorities of the North, Siberia and the Far East Russian Federation (RAPON). Urfolkene har gjennom sine representanter ikke avgjørende innsigelsesrett i det konsensusbaserte samarbeidet i AEPS, men deltar ellers på samme linje som statene.

Samarbeidet i AEPS har omfattet viktige problemstillinger, som bl.a. forholdet mellom miljø og utvikling, urfolks rettigheter i henhold til Agenda 21 og ILO-konvensjon nr. 169, urfolks deltakelse i beslutningsprosesser, tradisjonelle næringsveier og handelshindringer, anerkjennelse av urfolks kunnskaper og overføringsverdien av disse. Norge har støttet opp om urfolkenes aktive deltakelse som en forutsetning for et fruktbart samarbeid i Arktis.

For å bistå urfolkene i deres arbeid i AEPS er det etablert et eget sekretariat (Indigenous Peoples Secretariat-IPS) som holder til i København.

Under AEPS er det etablert fem faste programmer; Arctic Monotoring and AssessmentProgram (AMAP), Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF), Protection of the Arctic Marine Environment (PAME), Emergency Prevention Preparedness and Response (EPPR) og Sustainable Development and Utilization (SDU).

Norge har siden etableringen spilt en aktiv rolle i AEPS og overtok i mars 1996 formannskapet. Neste ministermøte i AEPS skal avholdes i Alta sommeren 1997.

18.6 Arktisk Råd

Etter kanadisk initiativ har det siden 1991 vært ført forhandlinger mellom de åtte arktiske stater om opprettelse av et Arktisk Råd. De arktiske urfolk, representert ved Samerådet, Inuit Circumpolar Conference og RAPON, har deltatt i drøftelsene. Erklæringen om opprettelsen av Arktisk Råd ble undertegnet i Ottawa 19. september 1996. Canada vil inneha formannskapet i Arktisk Råd i den innledende perioden fram til 1998.

Bakgrunnen for opprettelsen er å utvide det allerede etablerte samarbeidet i AEPS, med særlig vekt på å fremme bærekraftig utvikling. Intensjonen er at AEPS fullt ut integreres i Arktisk Råd i forbindelse med ministermøtet i Alta sommeren 1997.

Arktisk Råd er et mellomstatlig forum. I rådet vil de åtte arktiske statene, sammen med urfolkenes representanter, møtes for å drøfte saker av felles interesse. Urfolkene er i Arktisk Råd gitt fortsatt særskilt representasjon gjennom Samerådet, Inuit Circumpolar Conference og RAPON. De tre organisasjonenes status som permanente deltakere videreføres.

18.7 Europaspørsmål og samiske interesser. EØS

Ved ratifisering av EØS-avtalen ble det lagt til grunn at avtalen ikke ville berøre Norges muligheter til å videreføre en selvstendig urfolkspolitikk med utgangspunkt i Grunnlovens §110 a og de folkerettslige forpliktelsene som Norge har sluttet seg til. Erfaringene fra EØS-arbeidet etter avtalens ikrafttredelse (1. januar 1994) har ikke gitt grunnlag for å revurdere dette.

For at EØS-avtalen til en hver tid skal virke etter sin hensikt er det behov for å oppdatere avtalens bestemmelser i forhold til den regelutvikling i EU som er av EØS-relevant karakter. De fortløpende vurderinger av endringsforslagene har vist at det ikke har vært nødvendig å forhandle om særbestemmelser eller ta særlige forbehold for å sikre interesser knyttet til samisk kultur og næringsliv.

Dette dynamiske element medfører at norske myndigheter må påse at EØS-avtalen ikke innskrenker Norges mulighet til å føre en selvstendig urfolkspolitikk. Disse hensyn blir, på samme måte som andre norske interesser, bl.a. ivaretatt gjennom den behandling de enkelte forslag gis i de faglige spesialutvalg. I spesialutvalgene sitter representanter for berørte departementer og en av oppgavene er å identifisere problemer som kan oppstå som en følge av innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen. I den grad det oppstår samordningsproblemer, har det enkelte fagansvarlige departement ansvaret for å vurdere dette og eventuelt ta problemer opp med berørte interesser, derunder Sametinget.

EØS-utvalget og spesialutvalgene vurderer virkningen av og identifiserer problemer som kan oppstå ved innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen. Dersom samiske interesser blir berørt av endringene, kan fagdepartementet sende forslaget på høring til samiske institusjoner, jfr. utredningsinstruksen punkt 4.1 og 4.2.

18.8 Finansiell støtte

Utenriksdepartementet har de siste årene bidratt med generell finansiell støtte til dekning av Sametingets engasjement i internasjonale urfolksspørsmål, herunder ydet midler til FNs frivillige fond for urfolkstiåret og FNs frivillige fond for urfolk. I tillegg vurderes ad hoc søknader fra Sametinget om støtte til internasjonal virksomhet. Samerådets avdeling for internasjonale aktiviteter har også mottatt generell støtte fra Utenriksdepartementet de siste årene. For perioden 1996/97 har man dessuten sekondert en person med samisk bakgrunn til enheten for urfolksspørsmål ved FNs senter for menneskerettigheter i Genève.

Over bistandsbudsjettet ytes det støtte til urfolk i utviklingsland både gjennom bevilgningen til frivillige organisasjoner og ved stat til stat bistand. Det bidras også til å bygge opp kompetanse om urfolks situasjon, særlig ved Universitetet i Tromsø, og ved universiteter i utviklingsland.

18.9 Kultur

I arbeidet med å presentere norsk kunst og kultur i utlandet og i Norges-profileringssamarbeidet generelt, legger Utenriksdepartementet vekt på å synliggjøre den samiske dimensjon i det norske samfunn og på å formidle samiske kulturuttrykk til et internasjonalt publikum. Departementet ser det som en prioritert oppgave å integrere informasjon om samiske spørsmål og bruke samisk kunst og kultur aktivt i kultursamkvemet og profileringsarbeidet overfor utlandet. Et viktig siktemål i denne sammenheng er å fremheve samisk egenart og identitet som sentrale elementer i presentasjonen av det mangfold som norsk kunst og kultur totalt sett representerer.

Blant konkrete tiltak på informasjons- og profileringssiden, er det bl.a. utarbeidet egne artikler og videoer og annet audiovisuelt materiale om samene med sikte på bruk overfor utenlandske media. Ikke minst er det fra utlandet vist betydelig interesse for Sametinget og de former for deltagelse og selvstyre som er vokst frem. Dette er sider ved samisk politikk og samfunnsliv - og også ved samfunnsutviklingen i Norge i bredere forstand - som Utenriksdepartementet ser som viktig å trekke frem i kontaktene med relevante utenlandske miljøer.

Fremtredende samiske kunstnere har bl.a. med støtte fra Utenriksdepartementet gitt verdifulle bidrag til forståelsen i utlandet for samisk kunsts egenart spesielt og spennvidden i norsk kultur generelt. Også når det gjelder kunsthåndverk og på litteratursiden har Utenriksdepartementet fokusert på samiske bidrag. Det er bl.a. lagt vekt på å orientere om samiske forfattere og litteratur overfor læresteder i utlandet som underviser i skandinaviske språk. Det er likeledes gitt støtte til samisk barnelitteratur og til innkjøp og spredning av samiske antologier i utlandet.

Utenriksdepartementet ser formidling av samisk kunst og kultur og innsatsen for å utdype kunnskapen om samiske spørsmål i vid forstand som et viktig og permanent element i kultursamarbeidet og profileringssamarbeidet overfor utlandet. Det er Utenriksdepartementets mål i nært samarbeid med samiske institusjoner, miljøer og enkeltutøvere å videreformidle og styrke denne linje.

18.10 Samisk representasjon i offisielle norske delegasjoner til internasjonale møter

For Utenriksdepartementet er det viktig at man har nær kontakt med Sametinget når det gjelder internasjonal normutvikling på urfolksområdet. I forbindelse med utarbeidelsen av ILO-konvensjon nr 169 om ur- og stammefolk i selvstendige stater deltok Sametinget sammen med Utenriksdepartementet i den norske delegasjonen. Sametinget har også vært representert sammen med Utenriksdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet i arbeidsgruppen om urfolk under FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter.

Det viktigste normutviklingsarbeidet som pågår idag, er fremforhandlingen av en FN-erklæring om urfolksrettigheter. Den norske delegasjonen i denne arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Utenriksdepartementet, som har ansvaret for Norges deltagelse, samt representanter fra Sametinget og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Utenriksdepartementet tar sikte på å gjennomføre konsultasjonsordninger med Sametinget om norske posisjoner vedrørende utkast til FN-erklæring.

Sametinget er også representert i Utenriksdepartementets rådgivende menneskerettighetsutvalg. Utvalget, som ledes av Utenriksdepartementets spesialrådgiver for menneskerettigheter, består forøvrig av Stortingsmedlemmer, representanter fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet og enkelte frivillige organisasjoner. Etter anmodning fra Utenriksdepartementet eller på eget initiativ skal utvalget drøfte og vurdere generelle problemstillinger og aktuelle menneskerettighetssaker som har internasjonal tilknytning, herunder avgi høringsuttalelser til offisielle rapporter som Norge som part i menneskerettskonvensjoner oversender FN og andre internasjonale organisasjoner.

18.11 FNs internasjonale tiår for urfolk 1995-2005

Norge var medforslagsstiller til resolusjonen om handlingsplanen for tiåret vedtatt av FNs 48. generalforsamling i 1993 (48/163). Forslaget til et urfolkstiår ble fremmet av goodwill ambassadør Rigoberta Menchu Tum, og skal være en videreføring av det internasjonale urfolksåret i 1993. Iht resolusjonen er målet for tiåret å styrke internasjonalt samarbeid for å finne løsninger på problemer som urfolk står overfor på områder som menneskerettigheter, miljø, utvikling, utdanning og helse.

Et interdepartementalt utvalg la i 1995 frem forslag til mål og holdninger til internasjonale og nasjonale tiltak under tiåret. Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Utenriksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget, som skal ha ansvar for å koordinere og prioritere tiltak under urfolkstiåret. Det er ønskelig at Sametinget fungerer som premissleverandør og bidragsyter i denne sammenheng.

Følgende delmål for den nasjonale gjennomføringen av tiåret er anbefalt av utvalget:

• Samisk engasjement i internasjonale urfolksspørsmål

• Samisk selvbestemmelse og medbestemmelse

• Fastere samarbeid mellom de samiske institusjonene

• Styrke tilbudene til samiske barn og unge

• Styrke den samiske kulturarven og kulturell identitet

• Styrke informasjon om samisk kultur nasjonalt og internasjonalt

• Styrke samiske informasjons- og medietilbud