St.meld. nr. 41 (1996-97)

Om norsk samepolitikk

Til innholdsfortegnelse

5 Sametingets årsmelding 1996

Forord

I løpet av året 1996 fikk vi oppleve en positiv utvikling i skole- og utdanningsspørsmål. Et eget læreplanverk for den tiårige grunnskolen gir et nytt og bedre grunnlag for den fremtidige samiske skole. De samiske «stolpene» i det norske planverket medfører forhåpentligvis at samisk språk, kultur og samfunnsliv også blir bedre kjent for den ikke-samiske befolkning. I tillegg er vi i ferd med å få avklart organiseringen av samisk utdanning. I dette ligger det også tilføring av kompetanse og ressurser til Sametinget.

Innen samisk rettighetsarbeid har Sametinget vært engasjert på en rekke områder. Fremleggelsen av Samerettsutvalgets 2. delinnstilling vil medføre starten på en viktig og forhåpentlig positiv prosess for å avklare samiske rettighetsspørsmål. Det er imidlertid en svakhet ved utvalgets arbeid at samiske sedvaner ikke er grundig nok behandlet. Nye forvaltningsordninger må ta henåsyn til og bygge på faktisk bruk. Man kan ikke fortsette som om alt er «villmark» som forvaltningen kan gjøre hva de vil med. Det er derfor positivt at disse forhold skal utredes nærmere i et eget utvalg. Forøvrig har minerallovutvalget lagt frem sitt forslag til minerallov. Dette griper inn i samiske rettighetsspørsmål og vil også kommme i konflikt med de forhold samerettsutvalget utreder. Fra Sametingets side har vi derfor lagt betydelige ressurser i høringsuttalelsen til forslaget.

Reindriftsloven ble revidert i februar -96. Etter en lang prosess er noe av grunnlaget for oppfølging av målene i St. melding nr. 28 (1991-92) på plass. Sametinget vil gjennom en egen plan for næringen bidra til å utvikle reindriften som en posiv drivkraft i det samiske samfunn.

Gjennom arbeidet i styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge som er ledet av Statsministeren har vi fått gjennomslag for en rekke viktige tiltak for samisk kultur- og næringsutvikling. Spesielt vil jeg i denne sammenheng nevne vektleggingen av samisk kombinasjonsdrift.

Sametinget har videre i løpet av året prioritert arbeidet med å følge opp det planarbeidet som tinget har fått gjennomført. Blant annet vil handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og samisk jordbruksplan danne grunnlag for fremtidig samisk nærings-, språk- og kulturpolitikk. Også utredningene innen språk skal følges opp i praktisk politikk.

I året som gikk ble det besluttet at det skal inngås en avtale mellom sametingene i Sverige, Finland og Norge om et parlamentarisk samarbeid. Gjennom en slik etablering hvor det også bygges opp et sekretariat vil det samiske samarbeidet styrkes og det internasjonale samiske engasjement kunne økes og effektiviseres ytterligere.

Jeg er også glad for at de nordiske land har konkret satt i gang et arbeid med å etablere en samisk konvensjon. Vi er fremdeles i en oppbyggingsfase for et moderne samfunn. Derfor må det aktiv satsing til for å etablere en grunnmur som samisk kultur kan stå og utvikles på.

Ole Henrik Magga

5.1 Sametingets organisering

5.1.1 Årsmeldingens perspektiver

Regjeringen har i St.meld. nr. 49 (1995-96) «Om verksnemda til Sametinget i 1995», vist til at den årlige stortingsmeldingen om Sameingets virksomhet hvert fjerde år skal inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av styresmaktene sin samepolitikk i hver stortingsperiode. Den første var St.meld. nr.52 (1992-93) «Om norsk samepolitikk». Den neste større gjennomgang av samepolitikken fra styresmaktens side bebudes å bli gjort i forbindelse med meldingen om Sametingets virksomhet i 1996, og vil bli fremmet som melding for Stortinget våren 1997.I Sametingets årsmelding for 1992 som lå til grunn for St. meld. nr.52 (1992-93) heter det følgende om den første prinsippmeldingen:

«Regjeringens prinsippmelding om statens samepolitikk, vil bidra med å utvikle det samiske demokrati og Sametinget. De bidrar til prosessen ved en beskrivelse av situasjonen i dag, og hvilke linjer som skal trekkes opp for den neste 4-års perioden. Det er på det rene at tingets virksomhet i sin første periode har reist en rekke prinsipielle problemstillinger som det er behov for å avklare. Sametinget vil her konkretisere en del av utfordningene i den kommende perioden. Dette kapittelet er ikke ment å være noe fullstendig redegjørelse for Sametinget kommende virksomhet. Høsten 1993 vil det velges et nytt Sameting som vil måtte legge premissene for eget arbeid». (jf. St.meld.nr. 52 (1992-93) vedlegg punkt 7.1 s. 142).

Regjeringen har som mål i St. meld. nr. 52 (1992-93) å kunne føre en mest mulig helhetlig samepolitikk. Den legger videre vekt på at samepolitikken i størst mulig grad er basert på samenes egne premisser. I denne politikken «vil Sametinget, som samisk folkevalgt organ, være den viktigste premissgiveren. En vil søke modeller for større samisk selvbestemmelse på områder hvor det vil være naturlig og rimelig.» (kapittel 1 s. 9)Siktemålet er å sette den samepolitiske utviklingen i Norge i det 4-års perspektiv den føres i. Dette gjøres sammen med en beskrivelse av de utfordringer og muligheter Sametinget har stått overfor i 1996, og vil gi et grunnlag for oppfølging i forbindelse med stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 1996.

5.1.2 Organiseringen av det politiske system

Den politiske delen av Sametinget er organisert som følger:

  • Sametinget i plenum

  • Sametingets møtelederskap

  • Sametingsrådet

De ulike organene har følgende funksjonsfordeling:

Sametinget i plenum

Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ. Plenum er suveren i å regulere sin virksomhet innenfor de rammer som er fastlagt i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold. Sametinget i plenum fastsetter tingets forretningsorden og regulerer underliggende organers virksomhet.

Sametingets møtelederskap

Valg av møtelederskap og møtelederskapets funksjon er regulert i forretningsordens § 9 og §16.

Merk: Endring av tegn per tomme (0) og skrifttype (4) må gjøres manuelt.Møtelederskapet setter opp saksliste for Sametingets forhandlinger, innkaller og leder Sametingets plenumsmøter.

Sametingsrådet

Sametingsrådet består av presidenten, visepresidenten og 3 medlemmer. Rådet står for ledelse og drift av Sametingets virksomhet. Rådet er flertallsvalgt blant Sametingets faste representanter.

5.1.3 Organiseringen av Sametingets forvaltningsorganer

Sametinget har helt siden opprettelsen i 1989 hatt som mål å påta seg flest mulig oppgaver på felt som sterkt berører det samiske samfunn. Sametinget har arbeidet med å bygge opp sitt interne system slik at dette fungerer i forhold til de oppgaver som ventes utført. Sametinget overtok fra og med budsjettåret 1993 en rekke nye forvaltningsoppgaver. Alle ordninger som fra 1993 er lagt inn under Sametingets budsjettkapittel kap. 0540 i statsbudsjettet er Sametingets forvaltningsansvar.For å håndtere den daglige forvaltningen av disse ordningene, vedtok Sametinget å opprette underliggende råd med egne administrasjoner til å ivareta disse funksjonene.

Rådsstrukturen

Sametinget har etablert følgende underliggende forvaltningsorgan:

  • Samisk næringsråd

  • Samisk kulturråd

  • Samisk språkråd

  • Samisk kulturminneråd

ulike rådene tildeles forvaltningsoppgaver samtidig som de også fungerer som fagligpolitiske rådgivningsorgan.

Rådenes administrasjoner og lokalisering

Hvert av rådene er etablert med egne administrasjoner. Administrasjonene er lokalisert som følger:

Samisk næringsråd

Káráójohka/Karasjok (samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon)

Samisk kulturråd

Tysfjord

Samisk språkråd

Guovdageaidnu/Kautokeino

Samisk kulturminneråd

Unjárga/Nesseby (hovedadministrasjon)

Samisk kulturminneråd har et eget distriktsapparat. I Snåsa er det etablert et kontor med forvaltningsansvar for sørsamisk område. Distriktskontoret i Tromsø har ansvar for Troms og Nordland fylke. Kontoret i Unjárga/Nesseby har forvaltningsansvaret for Finnmark fylke.

Fordeling av oppgaver og budsjett

Sametingets underliggende råd inngår i statsbudsjettet kapittel 0540. Sametinget fastsetter de enkelte råds driftsbudsjetter og arbeidsoppgaver.

Samisk næringsråd:

  • Samisk utviklingsfond

  • Forsøksprosjektet med næringskombinasjoner

  • Tilskudd til duodji

Samisk kulturråd:

  • Samisk kulturfond

  • Tilskudd til samiske kultursentra

  • Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner

  • Tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår

  • Tilskudd til samiske forlag

Samisk språkråd:

  • Samisk tolketjeneste og tospråklighet (tilskudd til kommuner og fylkeskommuner)

  • Utdanningsstipend til samisk ungdom

Samisk kulturminneråd:

  • Forvaltning av samiske kulturminner

språkråd overtok forvaltningsoppgavene for fordeling av Sametingets utdanningstipend til samisk ungdom fra og med høstsemesteret 1996.

Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kulturminnerådet.

I tillegg til de ordninger som er presentert ovenfor fordeler Sametingsrådet midlene til samiske organisasjoner og tilskuddet til gruppesekretærer i Sametinget, samt "Andre tilskudd" (post 70.6).

5.2 Sametingets politiske virksomhet

I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget og Sametingsrådet har behandlet i løpet av året. Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum. Mindretallsforslagene fremgår av tingets protokoller.

5.2.1 Barne- og ungdomspolitikk

Sametinget har i 1996 igangsatt arbeidet med en samisk barne- og ungdomsplan. Hensikten med planarbeidet er å beskrive vilkårene for samiske barn og unges identitetsutvikling og tilknytning til det samiske samfunnet. Planen skal inneholde mål og tiltak som styrker identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet. Planen vil bli behandlet i 1997.

Sametinget har fremmet en høringsuttalelse til NOU 1995:26 "Barneombud og barndom i Norge", og har blant annet vist til at organiseringen av samisk barne- og ungdomspolitikk vil bli vurdert i samisk barne- og ungdomsplanarbeid.

har Sametinget i perioden fremmet uttalelser vedrørende læreplanverket L-97 og L-97 Samisk.

5.2.2 Landrettigheter, mineralske ressurser og utmarkskommisjonens arbeid

Samerettsutvalget arbeider forsatt med spørsmålet om samenes rett til land og vann. Imidlertid har samerettsutvalget i sitt arbeid til nå ikke satt inn tilstrekkelige ressurser til å utrede de gjeldende rettsoppfatningene, generelle rettsregler, generelle rettsforhold og beskrivelse av den faktiske bruken av land og vann i samiske områder (samiske sedvaner). Sametinget er derfor tilfreds med at et utvalg for å kartlegge de ovenfornevnte problem-stillinger er nedsatt (sedvanerettsutvalget).

Minerallovutvalget har lagt frem sitt forslag til minerallov. Forslaget til ny minerallov griper sterkt inn i samiske rettigheter til land og vann og forslaget vil også komme i konflikt med de spørsmål som samerettsutvalget utreder. Sametinget behandler minerallovutvalgets innstilling i begynnelsen av 1997. Samerettsutvalget vil også fremlegge sin utredning om samiske rettigheter i Finnmark i begynnelsen av 1997.Sametinget har igjen tatt opp prosessen i utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. Utmarkskommisjonen fortsetter ved at stadig flere felter blir tatt opp til behandling. Dette skjer til tross for at Sametinget anser at prosessen er i strid med ILO-konvensjon 169, og at utmarkskommisjonen griper inn i rettighetssituasjonen før samerettsutvalgets mandat er oppfylt, og før det er etablert hensiktsmessige ordninger for å avgjøre rettskrav knyttet til samiske interesser. Det har dessuten vist seg at de samiske rettighetshavere har problemer med å få fremmet sine interesser i prosessen, f.eks. i Leigasfeltet. Dette går utover rettssikkerheten til samene i disse områdene.

5.2.3 Næringspolitikk

Handlingsplan for samiske kyst- og fjordstrøk

For Sametinget er det et hovedmål å bidra til sterke og levende lokalsamfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv. Sametinget har i denne forbindelse funnet det nødvendig å utarbeide en handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder for perioden 1997-2001 (jf. sak 21/96). Gjennom handlingsplanen presenterer Sametinget nødvendige tiltak som vil bidra til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv i samiske kyst- og fjordområder.I prinsippet strekker det geografiske området for handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder seg fra Tysfjord i Nordland i sør og omfatter kyst- og fjordkommunene nordover til Grense Jakobselv. Gjennomføringen av planen er basert på bred medvirkning fra en rekke instanser både på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Samisk jordbruk

Landbruk er en sentral samisk primærnæring, og en viktig komponent i tradisjonell kombinasjonsdrift. Samisk jordbruk danner et materielt grunnlag for bosettingen i samiske områder.Sametinget har fått utført et særskilt utredningsarbeid om samisk jordbruk og dets betydning for samisk samfunnsutvikling. Tinget har behandlet samiske jordbruksspørsmål i sak 10/96 «Samisk jordbruksplan».

Fiskerispørsmål

Sametinget har i forbindelse med utarbeidelse av en ny instruks for Reguleringsrådet vurdert dette å være et viktig organ for å fremme tingets syn i fiskerispørsmål overfor departementet. Rådet er også en viktig arena for debatt og gjensidig informasjon. Tinget oppnevner ett av rådets medlemmer. Sametinget forutsetter naturligvis at kontakten med departementets politiske ledelse forøvrig opprettholdes og utvikles.Sametinget har avgitt høringsuttalelse på et forslag fra Fiskeridepartementet om ny organisering av ytre fiskerietater. Sametinget har tidligere vist til at det må etableres en forvaltning hvor det lokale nivå styrkes. Tinget har pekt på at fremtidig organisering av det ytre forvaltningsapparat må ses i lys av Sametingets fiskeripolitikk og de forvaltningsløsninger som tinget fremmer.

Reindriftsspørsmål

Den nye reindriftsloven ble vedtatt i Lagtinget i februar 1996. Etter en lang debatt er dermed noe av grunnlaget for en oppfølging av målene i stortingsmelding nr. 28 (1991-92), på plass. Sametinget vil gjennom utformingen av en egen plan for næringen, bidra til å gjenopprette reindriften som en positiv drivkraft i det samiske samfunn. Etter år med negativ fokusering, er det nå viktig å gi næringen vilkår til å utvikles, både kulturelt og materielt. Reintallet er de siste årene kraftig redusert, dels som følge av omstillingsprogrammet for indre Finnmark, men ikke minst på grunn av en naturlig bestandstilpasning på grunn av dårlig beitegrunnlag med påfølgende tap, og avgang på grunn av svak økonomi i næringen.Sametinget har oppnevnt medlemmer til reindriftsstyret og områdestyrene, for den neste 4-årsperioden. Den rollen Sametinget nå får i forhold til den daglige reindriftsforvaltningen, gjør at tinget vil ta et sterkere ansvar for reindriften. Fra og med årets forhandlinger om ny reindriftsavtale, vil Sametinget være representert som observatør i statens forhandlingsdelegasjon.

Rovviltforvaltning og erstatningsspørsmål

I vedtaket om Rovviltforvaltining og erstatningsspørsmål (sak 39/96) er tinget inneforstått med at det sikres en variert fauna som en naturlig del av et økologisk mangfold. Tinget har derfor forståelse for at forholdene tilpasses slik at det aksepteres en viss naturlig rovdyrbestand også i samiske områder.

Imidlertid vil Sametinget meget sterkt påpeke behovet for en forvaltning som sikrer og verner grunnlaget for husdyr- og tamreindrift. I samiske områder må derfor rovdyrbestanden holdes på et nivå slik at rovdyr ikke blir en trussel for samiske næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn i sin helhet.

Ved forvaltningen av de store rovdyr er det naturlig å se hele det samiske område under ett, både på norsk, svensk og finsk side. Sametinget vil ta dette opp med Sametingene i Sverige og Finland for komme frem til en felles strategi.

Næringskombinasjoner

Sametinget har i perioden 1991 til 1995 gjennomført en prøveordning med økonomisk støtte til utøvere av næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder. Tinget har videreført denne som en fast støtteordning fordi den har vist seg å være godt tilpasset det tradisjonelle næring og kulturgrunnlaget i de samiske områdene. Tinget vedtok i sak 38/96 retningslinjer for en permanent ordning.

Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge

Sametinget ved Sametingspresidenten deltar i Styringsgruppe for kontakt med Nord-Norge. Gjennom vedtak, utredninger, utvalgsarbeid og i møter med ulike fagdepartement, har Sametinget fremmet næringspolitiske syn nettopp på de feltene som står i fokus for styringsgruppens arbeid. For Styringsgruppen er behovet for å utvikle og ivareta den næringsvirksomhet som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet, en grunnpilar i arbeidet. Etter Sametingets syn må dette perspektivet gjenspeiles i strategidokumentet, og målsettingene forankres i de konkrete tiltak som fremmes av gruppen.

5.2.4 Internasjonalt arbeid

FN´s forslag til erklæring om urfolks rettigheter

Høsten 1996 ble det andre møtet avholdt i FNs arbeidsgruppe for utarbeidelse av et utkast til erklæring for urfolks rettigheter. Møtet foregikk i Genève.Til tross for sterke oppfordringer fra Sametinget valgte Norges delegasjon også i år å holde en relativt lav profil under forhandlingene. Sametingspresidenten avholdt et møte med statsråd Godal forut for møtet i Genève, der man fikk en avtale om fundamentale spørsmål i erklæringen. Til tross for dette, og Godals løfte om at Norge ville ta føringen i prosessen, valgte Norge å avstå fra å kommentere disse spørsmålene. Nå ligger både Canada, Danmark og Finland langt foran Norge i konstruktivt arbeid i forhold til erklæringen.

FN-tiåret for verdens urfolk

1995-2004 er erklært som FNs tiår for verdens urfolk. I den sammenheng ble det utarbeidet en skisse til program for tiåret av en interdepartemental gruppe i den norske Regjering. Sametinget fremmet sitt syn på programmet i 1994. I likhet med svært mange andre saker har Regjeringen unnlatt å komme med noen konkret tilbakemelding på de utfordringer Sametinget fremmet i denne saken.Sametinget har årlig bedt om midler til tiltak i tiåret. Da bevilgninger over statsbudsjettet og øremerkete overføringer er uteblitt, har Sametinget henvist alle søknader tilknyttet urfolkstiåret til ulike departementer. Dette er gjort med bakgrunn i kommunalministerens henstilling til andre departementer om å sette av midler til formålet, jfr. tildelingsbrev for 1996 til Sametinget. Departementene har ikke fulgt opp henstillingen. I 1997, som er det fjerde året i tiåret, er det ennå ikke satt av egne midler over statsbudsjettet til tiltak initiert av samene selv.Sametinget har nylig igangsatt et arbeid for å samordne mål og tiltak for urfolkstiåret mellom sametingene i Sverige, Finland og Norge. Dette arbeidet ventes fullført i løpet av 1. kvartal 1997, og Sametinget forventer å få tilført midler fra statsbudsjettet til aktiviteter/tiltak i urfolkstiåret.

5.2.5 Samisk samarbeid over landegrensene

Samisk parlamentarisk råd

I 1996 ble det tredje møtet mellom styrene for de samiske folkevalgte organ avholdt. På møtet ble det blant annet besluttet å inngå en avtale mellom sametingene i Sverige, Finland og Norge om et parlamentarisk samarbeid gjennom etablering av Samisk parlamentarisk råd. Det skal utformes en konkret samarbeidsavtale mellom sametingene som undertegnes av tingenes ledere. Det vil også etableres et sekretariat for Samisk parlamentarisk råd. Sametingene arbeider nå for å finne finansiering av rådet.

Samekonvensjonen

Sametinget har vist tilfredshet med at de nordiske statene viser ønske og vilje til å videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon. For Sametinget har det vært sentralt at sametingene i de tre land innehar en sentral rolle i arbeidet. Det videre arbeidet må bygge på det grunnlaget som allerede er utarbeidet av Samerådet.

EU´s interreg II - program

Ut fra målsettingen om å styrke og videreutvikle samisk språk og kultur ut fra et helhetlig samisk perspektiv, har Sametinget vurdert EU´s interreg-satsing som en god anledning til å få gjennomført nødvendige samiske grenseoverskridende tiltak og prosjekter.Den samiske delen av programmet er inndelt i en næring og en kulturdel. Rammene for næringsdelen er på 3,6 mill. ECU, og kulturdelen på 1,2 mill. ECU. Samlet sett består sameprogrammet på 4,7 mill ECU. Leder av Sametinget i Sverige Ingwar Åhren er valgt til samenes representant i Overvåkningskomiteen. Det er også etablert en samisk interregional beslutningskomite bestående av seks personer, to fra hvert sameting.Sametinget i Norge og Sverige har også bedt om at det etableres en særskilt samisk beslutningsgruppe for det sør-samiske interreg-programmet innom "Nordens grønne belte" (Nord- og Sør-Trøndelag og Jämtlands län). Organiseringen av denne delen er derfor ikke klarlagt. Det forventes at Sametingets forslag følges opp.

Barentssamarbeidet

Sametinget foretok i sak 12/96 en bred drøfting av Barentssamarbeidet. Sametinget har uttrykt sin bekymring for urfolkenes rettigheter i den nåværende prosessen, der naturressursene i regionen er åpnet for utenlandske investeringer. Sametinget har gjennom Barentsregionarbeidet jobbet for å sikre urfolkenes og urfolkssamfunnenes rettigheter til deres tradisjonelle områder og ressurser i regionen. Sametinget understreker at en sentral målsetting skal være å avklare og sikre urfolkenes rettigheter til land og vann i området med tilhørende ressurser. Sametinget har igjen vist til en rekke tiltak for å styrke urfolksprofilen i arbeidet.

5.2.6 Samisk forskning og utdanning

Utredning om samisk forskning

I St.meld.nr.52 (1992-93), Om norsk samepolitikk, og St. meld.nr.36 (1992-93), Forskning for fellesskapet, ber Regjeringen Sametinget og Norges forskningsråd vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning. Videre bes disse institusjonene peke ut hvilke områder som bør prioriteres innenfor samisk forskning.Sametinget har i samarbeid med Norges Forskningsråd fått utarbeidet en utredning om samisk forskning. Utredningen vil bli behandlet i Sametinget i 1997. Her vil prinsipper og konkrete planer for fremtidig satsing innen samisk forskning bli fremmet.

Kartlegging av variasjon i arvestoffet hos den arktiske populasjonen

Sametinget har overfor Sosial- og helsedepartementet respondert på planene om et forskningsprosjekt hvor temaet er kartlegging av variasjon i arvestoffet hos den arktiske befolkningene samer, komi og nenets. Sametinget fant ikke å kunne tilrå at det gis samtykke til gjennomføringen fordi prosjektet ikke er innrettet på å løse et bestemt medisinsk spørsmål. Det finnes ikke tilstrekkelig garanti for at materialet ikke kan brukes på en utilsiktet måte senere. Sametingets standpunkt er i tråd med Samerådets vedtak.

Omstruktering av Sámi Instituhtta

Sametingsrådet har behandlet saken om omstruktering av Sámi Instituhtta.Sametinget har gitt uttrykk for en positiv holdning til at instituttets fremtidige virksomhet gjennomgås. Det er viktig at instituttet formes til å ivareta nye forskningspolitiske utfordringer i det samiske samfunn. Målsettingen med Sámi Instituhtta må være å styrke instituttets virksomhet i sin helhet. Det er derfor avgjørende at de økonomiske rammene for instituttet ikke svekkes. Samtidig har tinget sterkt poengtert at Sametingenes planer om etablering av et fellessekretariat for de samiske folkevalgte organ og finansiering av dette, ikke må føre til reduksjon av bevilgningen Nordisk Ministerråd bevilger til Sámi Instituhtta.

Samisk lærerutdanning

Sametinget har i sin uttalelse til NOU 1996:22 Lærerutdanning mellom krav og ideal påpekt manglende utredning om samisk lærerutdanning. Utredningen mangler bl. a. en historisk beskrivelse og analyse av dagens samiske lærerutdanning som grunnlag for det samiske samfunns fremtidige behov. Tinget har bedt Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet om å igangsette et eget utredningsarbeid vedrørende samisk lærerudanning.

Ny opplæringslov/læreplaner

Samarbeidet mellom departementet, Samisk utdanningsråd og Sametinget i utarbeidelsen av viktige dokumenter vedrørende opplæringen av samiske elever i grunnskolen har fungert godt, og kan tjene som et eksempel på hvordan et samarbeid mellom departement og Sametinget kan foregå. Prinsippene i den nye opplæringsloven ventes i begynnelsen av 1997, og loven vil bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen. De nye læreplanene for opplæring av samiske elever er under utforming.

Samisk utdanningsråd

Sametinget er fornøyd med at arbeidet med organiseringen av den samiske utdannings-sektoren nå er satt igang, og ser fram til at Samisk utdanningsråd blir en del av sametingssystemet.

5.2.7 Sametingsvalget 1997

Sametinget har i en tidlig fase påbegynt planlegging av sametingsvalget 1997. Forberedelsene har foregått på flere plan hvor informasjon og tilrettelegging har vært sentralt. Regjeringen har høsten 1996 fremlagt proposisjon med endring av Sameloven der blandt annet kriteriene for innskriving i samemanntallet er justert. Det objektive kriteriet er utvidet til og med oldeforeldre-generasjonen med hensyn til samisk språk. Etterkommere av personer som allerede står i manntallet kan også innskrives. Kommunaldepartementet vil i løpet av januar 1997 endre valgreglene i samsvar med de alminnelige regler blandt annet når det gjelder poststemmegivning. Sametinget ser det som viktig at lovverket og reglene forøvrig klargjørest snarest, slik at valget kan planlegges grundig i en tidlig fase.

5.2.8 Helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning

Helse- og sosialtjenester i Norge har i all hovedsak vært tilpasset majoritets-befolkningen og dets behov. Samisk språk og kulturforståelse har ikke blitt tatt nødvendig hensyn til i planlegging og utvikling av helsetilbudet. Det eksisterer derfor betydelige fremtidige utfordringer i utviklingen av et helhetlig helse- og sosialtilbud for det samiske folk. Fortsatt er det en rekke helse- og sosial tilbud som ikke er tilrettelagt tilfredsstillende for den samiske befolkning.

Sametinget har behandlet plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, NOU 1995:6. Sametinget har oppnevnt en referansegruppe som skal ha ansvaret for oppfølging av planen i aktuelle stortingsmeldinger om ulike helse- og sosialtjenester. En videre oppfølging av planen vil være å opprette et prosjektstyre som skal ha ansvaret for å gjennomføre konkrete tiltak i henhold til planen. Sametinget har med stor tilfredshet merket seg at Stortinget har bedt om å få fremlagt en egen stortingsmelding om helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning.

5.2.9 Samisk språkarbeid

Sámi giellalávdegoddi/Samisk språknemd/SGL

Sametinget har i sak 42/96 fremtidig organisering av Sámi giellalávdegoddi, vedtatt å inngå en avtale om samisk språksamarbeid mellom Sametinget i Sverige, Finland og Norge gjennom etablering av Samisk språknemnd. Fra 1997 er Samisk språknemnd fellesorganet for Sametingene. Samisk språknemnd er det høyeste felles beslutningsorganet for samene i samisk språkarbeid.Samisk språknemnd har vært administrativt underlagt Samerådet siden opprettelsen i 1971, og har utført et meget viktig språkutviklings- og språknormeringsarbeid. To av de tre godkjente rettskrivninger i Norge for samisk er utarbeidet av nemnda og den tredje (sørsamisk) er gransket og anbefalt av nemnda som felles rettskrivningsnorm. Nemnda har arbeidet med terminologi, utgivelse av ordlister og grammatikk, språklovgivning og deltatt i det nordiske språkarbeidet. Det er viktig at det fellessamiske fundamentet styrkes i språkarbeidet og at det settes av midler til nemnden slik at den kan løse sine oppgaver. Språknemndas sekretariat har de senere år vært finansiert av Nordisk Ministerråd.

5.2.10 Utvidelse og sammenslåing av Mauken- og blåtind skytefelt

Sametinget har avgitt uttalelse til Forsvarsdepartementets proposisjonsutkast vedrørende planene om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skytefelt. Etter Sametingets syn er proposisjonsutkastet overfladisk med hensyn til samiske intereresser. Noen viktige problemstillinger er påpekt, men de samlede konsekvensene, spesielt overfor reindriften er kun i begrenset utstrekning problematisert. Det er uakseptabelt og uforsvarlig å gå inn for planene om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skytefelt på grunnlag av det materiale som foreligger i saken.I uttalelsen fremheves også mangelen på helhetsvurdering av inngrepet i forhold til det samiske samfunnet, samisk kultur og norske folkerettslige forpliktelser. En sak som denne kan umulig behandles såvidt lempfeldig i forhold til det ansvar Norge har overfor samisk kultur. Inngrepet, slik det er beskrevet, anses som så vesentlig at en terskel vil overskrides.

5.2.11 Informasjonsstrategi for Sametinget

Samisk informasjonstjeneste

Sametingets informasjonsstrategi ble vedtatt i mai 1995 og danner grunnlaget for en kontinuerlig planlegging av tingets informasjonsvirksomhet. Strategiens første prioritet er å legge forholdene til rette for etablering av en offentlig samisk informasjonstjeneste. Sametinget har i 1996 igangsatt et arbeid med å definere den framtidige organiseringen mellom Sametinget og Samisk spesialbibliotek. En arbeidsgruppe vil innen første kvartal 1997 fremme et forslag til organisering på bakgrunn av definerte bibliotek- og informasjonsoppgaver. Etablering av en samisk informasjonstjeneste er et ledd i dette arbeidet.

Valginformasjon

Som oppfølging av informasjonsstrategien har Sametinget i 1996 vedtatt å gjennomføre en informasjonskampanje i forbindelse med sametingsvalget i 1997. Målet med kampanjen er økt oppslutning om samemanntallet. Det er også et mål å få flere kvinner inn på Sametinget. Kampanjen gjennomføres i perioden februar 1997 til samemanntallet lukkes for registrering før valget i 1997. Det er engasjert en kampanjeleder fra desember 1996 til planlegging og gjennomføring av kampanjen.

5.2.12 Kulturspørsmål

Kulturhus

Sametinget har i sak 23/96 behandlet Samlet plan for samisk kulturhus, utarbeidet av Samisk kulturråd. Sametinget valgte ut åtte samiske kulturinstitusjoner/sentra som nasjonale. For Sametinget er det viktig at tingets arbeid med samlet plan for samiske kulturhus gir resultater i form av oppgradering av eksisterende samiske kulturinstitusjoner/sentra, først og fremst de nasjonale, og på sikt etablering av nye kulturinstitusjoner/sentra. Sametinget har bedt Kulturdepartementet opprette et eget kulturhusfond som skal brukes til å realisere kulturhusplanen i henhold til Sametingets prioritering.

De nasjonale institusjonene skal sikres 100% statlig finansiering. Sametinget har prioritert å sikre finansiering av eksisterende drift ved de samiske kultursentra før nye kulturhusetableringer igangsettes.

Tilskudd til samiske kulturorganisasjoner - forskrifter

Sametinget har i sak 8/96 vedtatt retningslinjer for tilskudd til samiske kulturorganisasjoner. Tilskuddet kan tildeles samiske kulturorganisasjoner som fremmer de ulike kunstarter. Støtteordningen omfatter også organisasjoner som fremmer samisk idrett.Sametinget vil forøvrig fortsette arbeidet med å få en egen bevilgning til samisk idrett og vil på nytt fremme konkret krav om dette når den bebudede organisasjonsplanen fra idrettsorganisasjonen er klar.

Samiske museer

Sametinget har fremmet en uttalelse til NOU 1996:7 Museum - mangfald, minne, møtestad. Sametinget har i sin uttalelse konstatert at det er behov for en nærmere gjennomgang av samisk museumsdrift på flere områder, eksempelvis museenes framtidige oppgaver og modell for funksjonsfordeling og finansiering. Behovet begrunnes i museumsutredningens manglende kultur- og rettighetspolitiske utgangspunkt, samt at foreslåtte modell ikke ivaretar de hensyn som følger av statens forpliktelser overfor samene. Sametinget har bedt om en egen plan for samiske museer.

Samisk kunstsamling

Sametinget har både i behandlingen av samlet plan for samisk kulturhus, Sámi Dáiddaçehpiid Searvi»s utredning om samisk kunstmuseum og NOU 1996:7, gått inn for etablering av en nasjonal samling av samisk kunst ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger. Sametinget har bedt Sámiid Vuorká-Dávvirat planlegge og forestå arbeidet med etableringen av kunstmuseum ved Sámiid Vuorká-Dávvirat.

Mediesaker

I 1996 har Sametinget uttalt seg til evalueringsrapport om støtteordningen til samisk presse og NOU 1996:12 Medieombud.

Sametingets mål med pressestøtteordningen er å tilrettelegge for et daglig samiskspråklig medietilbud, dvs. etablering av samisk språklig dagspresse. Daglig og variert samisk språklige avistilbud og utgivelser er derfor Sametingets høyeste prioritet, og at det samiskespråklige avistilbudet også omfatter tilbud på sør- og lulesamisk.

Sametinget støtter forslaget om å øke bevilgningene til samisk presse for 1997. Tinget forutsetter at bevilgningsøkningen utelukkende prioriteres til de samispråklige avisene. Sametinget går også inn for at det etableres fast støtteordning for periodiske samiske publikasjoner for samiske barne- og unge.

5.2.13 Samisk kvinneprosjekt

Samisk kvinneprosjekt kom i gang 1. januar 1996. Sametingets mål med Samisk kvinne-prosjekt er at samiske kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen skal bli ivaretatt og tatt hensyn til. Prosjektlederen er tillagt oppgaver av veiledende, initierende og koordinerende art. Hovedaktiviteten dette første året har vært å etablere prosjektet i det daglige virket til Sametinget. Det er pekt ut fire innsatsområder: 1. Sametingets integreringspolitikk. 2. Gode vilkår for kvinner i samiske lokalsamfunn. 3. Kvinner inn på Sametinget. 4. Det internasjonale ansvar.

Likestillingsseminar

Likestillingsseminaret 25. september 1996 var et ledd i Samisk kvinneprosjekt. Det er utarbeidet rapport fra seminaret, med innleggene til foredragsholderne i forkortet form. Sentralt for seminaret var å få til en dialog mellom Sametinget og omgivelsene på spørsmål om kjønnsproblematikk og likestilling.

5.2.14 Rammebudsjettering

Sametinget har behandlet «Utredning om konsekvenser forbundet med overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget» hvor en eventuell overgang til rammebudsjettering for Sametinget er utredet. Rapporten konkluderer med at den beste måten å etablere en friere adgang for Sametinget til å prioritere og disponere over det budsjett Stortinget har vedtatt, er at hele bevilgningen til Sametinget, inkludert lønns- og driftsbudsjettet, stilles til Sametingets disposisjon under en 50-post. Dette gir Sametinget en friere stilling til å avgjøre hvordan bevilgningen skal fordeles mellom lønns- og driftsmidler og andre tilskudds- og overføringsordninger til den samiske befolkning.

Sametinget er bekymret for de mulige negative virkninger en overgang til rammebudsjettering kan ha, fordi sentrale myndigheter kan henvise alle budsjettkrav fra samisk side til Sametinget uten å ta stilling til de behov som ligger bak kravene. Dersom dette blir konsekvensen, vil reformen være et tilbakeskritt. I dag er det ennå svært langt igjen til at det er opprettet ordninger, etablert institusjoner og utdannet fagfolk slik at en kan ha full trygghet for samisk språk, kultur og samfunnsliv virkelig kan bevares og utvikles.

Det kan ikke understrekes sterkt nok at selv om Sametinget forvalter midler til bevaring og utvikling av samisk kultur, betyr det ikke at andre organ sentrale, regionale og lokale kan fraskrive seg ansvar for samisk kultur og samfunnsliv.

Forutsetningen for å gå over til rammebudsjettering må derfor være følgende;

«Det må etableres rutiner slik at Sametinget kan forhandle med sentrale politiske myndigheter om ansvars- og myndighetsfordelingen mellom Sametinget og Regjeringen i forhold til de resssurser som stilles til rådighet.»

Andre forutsetninger for å innføre en ordning med rammebudsjettering for Sametinget må være;

  1. Budsjett for Sametinget oppnår et volum som gjør det mulig å dekke de behov som finnes i samiske samfunn.

  2. Det etableres en rett for Sametinget å kunne forhandle med sentrale politiske myndigheter om ansvars- og myndighetsfordeling mellom Sametinget og Regjeringen i forhold til de ressurser som stilles til rådighet.

5.2.15 Plan for nytt sametingsbygg i Káráójohka - Karasjok

I forbindelse med planene for et sametingsbygg, ble det gjennomført en arkitektkonkurranse. En fagjury med representasjon fra Sametinget, Statsbygg og Norske Arkitekters Landsforbund vurderte 48 forslag. Arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby fra Oslo vant konkurransen med utkastet 869,3° Nord. Vinnerutkastet vil bli realisert som sametingsbygg. Sametinget ser frem til at byggearbeidet starter snarest.

5.2.16 Ansettelse av direktør

Sametinget har ansatt Per Edvard Klemetsen som direktør på åremål for perioden 1996 - 2001.

5.2.17 Konsekvensutredninger i plan- og bygninsloven

Sametinget har avgitt høringsuttalelse til utkast til bestemmelse om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. For Sametinget er det av sentral betydning for å sikre at hensynet til samiske interesser blir særskilt ivaretatt ved planlagte tiltak. Tinget ser det som nødvendig at samiske interesser omfattes av kriteriene for hvorvidt det skal iverksettes konsekvens-utredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, og foreslår på denne bakgrunn en ny bestemmelse i forskriftene - § 5 nr.6 - der samiske interesser særskilt understrekes som kriterie for krav om konsekvensutredning for vedlegg II-tiltak.

5.2.18 Annen virksomhet

Besøk og seminarer

HH Dalai Lama m/følge besøkte Sverige, Finland og Norge 25. - 27. mai 1996. Vertskapet var Sametingene i Sverige, Finland og Norge.

Sametinget har i 1996 arrangert to seminarer i forbindelse med Sametingets plenumsmøter: Likestillingsseminar 25. september 1996 og om forslag til ny minerallov, 27. november 1996

Oppnevninger

Sametinget har i 1996 foretatt oppnevning til følgende styrer og utvalg:

  • Motorferdsellovutvalg

  • Samisk Barne- og ungdomsutvalg

  • Arbeidsgruppe for FN´s urfolktiår

  • Sámi Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger

  • Beaivváó Sámi Teáhter

  • Rådgivende kontaktutvalg for Tysfjord - Hellemoområdet

  • Bevillingsrådet for autoriserte samiske tolker

  • Beslutningsgruppe for Interreg - Nordkalotten

  • Koordingeringsutvalg for lokal forvaltning av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene

  • Nordisk Samisk Institutt

  • Norges forskningsråds områdestyre

  • Fagråd for urbefokningsprogrammet (forslag)

  • Reindriftsstyret

  • Områdestyret

  • Reguleringsrådet

  • Referansegruppe - plan for helse og sosialtjenester for den samiske befolkning

  • Kretssamevalgstyrer for Sametingsvalget 1997

  • Nord-Norsk infomasjonskontor

5.3 Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver

5.3.1 Fordeling av tilskudd

Innen Sametingets virksomhet inngår det en rekke forvaltningsoppgaver. Alle ordninger som er lagt inn under Sametingets budsjettkapittel, kap. 503 i statsbudsjettet, er Sametingets forvaltningsansvar. For å kunne ivareta dette forvaltningsansvaret på en tilfredsstillende måte, har Sametinget utarbeidet en rekke forskrifter og retningslinjer for fordeling av midler over Sametingets budsjett.Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver i 1996 har vært fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner (kr.2.600.000,-), fordeling av midler til gruppesekretærer i Sametinget (kr.850.000,-) samt "andre tiltak" (post 70.6, kr. 147.000,-).

Tabell 5.1 Sametingets driftsregnskap 1996

PostBetegnelseBevilgningRegnskap*
01Lønn og godtgjørelse16,131,040
11Varer og tjenester10,866,354
Sum26,997,394

* Endelige regnskapstall vil foreligge senere fra Finansdepartementet.

5.4 Merknader til virksomheten i Sametingets underliggende råd

5.4.1 Generelt

Den forvaltningsmessige delen i Sametinget, hovedsaklig gjennom virksomheten i underliggende råd, har samlet sett fungert godt i 1996. Dette skyldes ikke minst kompetanse og profesjonalitet både på politisk og administrativt plan i rådene. Fra Sametinget vil en imidlertid stadig påpeke behovet for forbedringer i alle ledd i sametingssystemet. Dette gjelder både gjennom kompetanseøkning og effektivisering av virksomhetene.

Sametinget registrerer at det i underliggende råd utarbeides virksomhets- og strategiplaner for å planlegge fremtidig virksomhet på grunnlag av mål- og resultatstyring. I dette viktige arbeidet er det en utfordring å knytte planlagt virksomhet opp mot eksisterende planer i de øvrige ledd i sametingssystemet. For Sametinget er det avgjørende at virksomheten i de ulike råd skjer koordinert og samkjørt med øvrig virksomhet i tinget.På administrativt nivå har Sametinget satt i gang en prosess for utarbeidelse av en sametingsplan for kommende planperiode. Her vil deltagelse fra de underliggende råd være sentralt. Sametingsplanen vil danne rammer og gi politiske signaler for underliggende råds virksomhet.Et utvalg har i løpet av 1996 foretatt en gjenomgang av sametingssystemet med tanke på å forbedre og effektivisere Sametinget som organisasjon. Utvalgets arbeid vil bli behandlet i tinget tidlig i 1997. Dette vil kunne få betydelige konsekvenser for Sametingets underliggende råd, men vil i liten grad berøre den personellmessige siden.

5.4.2 Merknader til virksomheten i Samisk næringsråd

Sametinget registrerer stor aktivitet i Samisk næringsråd og en betydelig pågang av søknader til Samisk utviklingsfond. Sametinget er tilfreds med at støtteprofilen til Samisk næringsråd virker å være i tråd med Sametingets næringspolitikk.Fondet bør ha muligheter til å spille en selvstendig og initierende rolle i det næringspolitiske arbeidet for å bidra til en bestemt samfunns- og næringsøkonomisk utvikling. Behovet for økning av fondets totale rammer er økt gjennom etablering av permanent støtteordning til næringskombinasjoner. Oppfølging av Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder, krever ytterligere styrking av fondet.Når Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1997 unnviker sitt ansvar for utviklingen i de samiske kyst- og fjordområdene, må Sametinget selv prioritere tiltak i disse områdene innenfordagens budsjettramme for Samisk utviklingsfond. Dette er også det første skritt i gjennomføringen av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder.Sametinget vil fortsatt arbeide for å styrke fondet bl.a ved å søke overføring av midler over fiskeri og jordbruksavtalen. En eventuell utvidelse av Samisk utviklingsfonds virkeområde i 1997 vil øke kapitalbehovet ytterligere.

Sametinget tar sikte på å utarbeide en samisk reiselivsplan i 1997. Her vil Samisk næringsråd og Samisk kulturminneråd være sentrale aktører i utarbeidelsen.

Sametinget merker seg behovet for økt saksbehandlerkapasitet i forbindelse med tilførsel av flere oppgaver til rådet, samt en eventuell utvidelse av fondets virkeområde. En stilling for å følge opp Handlingsplan for kyst- og fjordområder vil ventelig avhjelpe saksbehandlersituasjonen noe.

Sametinget ser forøvrig frem med forventning til en permanent ordning med næringskombinasjoner, samt resultatet av arbeidet i kontaktutvalget for Nord-Norge og EU´s interreg II satsing. Dette vil kunne gi en nødvendig styrking av kapitalsituasjonen for samisk næringsutvikling i sin helhet.

5.4.3 Merknader til virksomheten i Samisk språkråd

Samisk språkråd har ansvaret for utvikling og bevaring av samisk språk i Norge. Undersøkelsene som Samisk språkråd har foretatt i kommunene i forvaltningsområdet viser konkrete resultater av tospråklighetsmidlene i form av økt bruk av samisk språk i kommunene. Sametinget har i forbindelse med terminologiarbeid opprettet en midlertidig stilling i språkrådet som har ansvaret for drift av samisk orddatabank som skal inneholde dagens ordbøker og språkmateriale. Prosjektets varighet er tre år.Samisk språkråd har i år arbeidet med endring av retningslinjer for tildelingen av statlige midler til tolketjeneste og tospråklighet i forvaltningsområdet. Sametinget har ved endring av retningslinjene i 1994 gitt anledning til å gi en del støtte til prosjekter også utenfor forvaltningsområdet. I 1996 ble det tildelt kr. 1.087.100,- til prosjekter som er gjennomført utenfor forvaltningsområdet. Midlene kan tildeles til ikke statlige offentlige organer som fremmer samisk språk. Enkelte støttemottakere har stilt spørsmål ved Sametingets og språkrådets rett til å stille krav etter retningslinjene og på grunnlag av de fullmakter som foreligger.Samelovens språkbestemmelsene trådte i kraft i 1992. Dette har medført og medfører endringer i kommuner og andre statlige etater, når det gjelder bruken av samisk i offentlige organer. Samisk språkråd forvalter en bevilgning på kr. 16 650 000 til samisk tolketjeneste og tospråklighet. Det viser seg å være bred politisk enighet om å styrke språket, men realisering av satte mål synes å være vanskelig å oppnå uten spesielle virkemidler.

Fra høsten 1996 overtok Samisk språkråd forvaltningen av stipendet for samisk ungdom. Det er stor pågang av søkere. I 1996 ble det av rammen kr 850.000,- tildelt ca. kr 2.000,- pr. elev, og det kan stilles et spørsmålstegn om rammen i denne størrelsesorden kan stimulere samiske ungdom på videregående skole til å velge samisk som fag. Det er en målsetning for Sametinget å få etablert en stipendordning av en rimelig størrelse. Sametinget ser derfor nødvendigheten av å øke den totale rammen til stipendet.Samisk språkråd har i 1996 opprettet en tolkeprøveordning for samiske tolker. Utvikling og realisering av denne ordningen og ulike tiltak i forbindelse med utviklingen av samisk språk krever betydelige menneskelige og økonomiske ressurser.

5.4.4 Merknader til virksomheten i Samisk kulturråd

Samisk kulturråd har i 1996 til sammen forvaltet en bevilgning på kr. 11 055 000 til samiske kulturformål, d.v.s samisk kulturfond, samisk forlagsdrift, samiske kulturhus, samiske kulturorganisasjoner og samiske barns oppvekstvilkår. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget som kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører samisk kultur, spesielt i forhold til de virkemidlene rådet forvalter.

Den positive oppblomstringen av samisk kultur synes å gi utslag i stor søknad til tingets ordninger til samisk kulturformål. På bakgrunn av denne økende og ønsket aktivitet, må kulturrådet sette snevre rammer for tildeling av støtte. Dette fondet mangler økte bevilgninger. Dette er svært uheldig, og kan på sikt få negative konsekvenser for samisk kulturutvikling. Dessverre har det ikke lyktes å øke rammene for ordningene.

Sametinget vil fortsatt arbeide aktivt for å styrke støtteordningene. Sametinget har foreslått en økning i kulturfondet, og vil fortsatt argumentere for dette synet. Like viktig er det å få økt rammen for driftstilskudd til samiske kultursentra. Innenfor eksisterende budsjettrammer er det ikke mulig å innlemme nye institusjoner, derfor må nye midler først tilføres tilskuddsordningen (jf. tingets vedtak i sak 23/96 Samlet plan for samiske kulturhus).Sametinget er fornøyd med kulturrådets prioritering av barn og unge. Denne satsingen kan styrke barn og unges identitet og tilknytning til det samiske samfunnet. Sametinget ber Samisk kulturråd påse at samiske barn og unge fortsatt har samiskspråklig publikasjonstilbud i 1997, siden det foreløpig ikke har lyktes å få egne midler til dette formålet.

Sametinget vil i begynnelsen av 1997 revidere retningslinjene for fordeling av driftstilskudd til samiske forlag. En arbeidsgruppe med representasjon fra tinget, kulturrådet, utdanningsrådet og SÁLAS har gjennongått de økonomiske virkemidlene til samisk bokproduksjon, og har bl.a fremmet forslag til fordeling av driftstilskuddet.Sametinget er tilfreds med den støtteprofil Samisk kulturråd har lagt seg på ved fordeling av støtte til de ulike kulturformålene. Sametinget ber Samisk kulturråd prioritere tiltak for østsamene i kommende år.

5.4.5 Merknader til virksomheten i Samisk Kulturminneråd

Samisk kulturminneråd har som formål å verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Samisk kulturminneråd er derfor et viktig instrument for Sametinget i arbeidet med å sikre at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte.Sametinget merker seg at Samisk kulturminneråd har utvidet sin virksomhet mht. prosjektinitiativ og saksområder. Forutenom en omfattende aktivitet ved ivaretakelse av samiske kulturminneinteresser etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, har rådet gjort et grundig arbeid i forbindelse med genetisk forskning på samisk skjelettmateriale og fredning av Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden. Sametinget ser det også som positivt av kulturminnerådet vektlegger internasjonalt samarbeid i sitt arbeid. Sametinget forespeiler Samisk kulturminneråd et økt engasjement i plan og arealsaker. Plan- og bygningsloven er, i tillegg til kulturminneloven, et viktig redskap for å ivareta tingets interesser i arealsaker.Sametinget merker seg behovet for å få utarbeidet en plan for samisk bygningsvern. Tinget ser nødvendigheten av at dette arbeidet kommer igang snarest og at forvaltning og vern av samiske bygninger organiseres på en tilfredsstillende måte. I dette ligger det åpenbart et behov for tilføring av ressurser til Samisk kulturminneråd.I tråd med Sametingets vedtak bes Kulturminnerådet i samarbeid med andre relevante institusjoner sette i gang utredning av samisk museumsvirksomhet.

Sametinget tar sikte på å utarbeide en samisk reiselivsplan i 1997. Her vil Samisk kulturminneråd også være en sentral aktør i utarbeidelsen.

Forøvrig synes det nå å foreligge grunnlag for på evaluere nåværende lokalisering av forvaltningsapparatet innen kulturminnevernet.

5.5 Sametingets fremtidige utfordringer og muligheter

I. Retten til selvbestemmelse

Samene er et eget folk. Folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt anerkjent prinsipp, som FNs medlemsland er forpliktet til å fremme og beskytte. Samene i likhet med urfolk over hele verden har hevdet og vil hevde at retten til selvbestemmelse også gjelder verdens urfolk, og derfor må anerkjennes av verdenssamfunnet.

Danmark, Finland og Canada er stater som har gitt klare signaler om at de er villig til å anerkjenne urfolks rett til selvbestemmelse som prinsipielt utgangspunkt for arbeidet med en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Norge har så langt unnlatt å ta stilling til dette spørsmålet.

Et folks rett til selvbestemmelse betyr for samene en kollektiv rett til å bestemme over egen fremtid på alle samfunnsområder. Denne retten medfører at det er samene selv som bestemmer hvilke samfunnsområder det samiske folk må ha styring, kontroll og forvaltning over.

Sametinget erkjenner det faktum at det innenfor staten Norge er to opprinnelige folk, samer og nordmenn. Gjennom historien har nordmenn og samer levd både adskilt og side om side. Dette er fakta som gjør at man i de fleste samiske områder ikke ensidig kan hevde en eksklusiv samisk rett til å bestemme over alt og alle. Det man derimot kan kreve er at man ikke ensidig ekskluderes fra all rett til å bestemme i disse områdene.

Av dette følger det at det bærende prinsipp i forholdet mellom samer og nordmenn må være at man forhandler seg fram til enighet og gjensidige avtaler mellom våre folks representative organer. Det må aksepteres at like lite som samene kan dominere nordmenn i ett og alt i hele det samisk bosettingsområdet, like lite kan nordmenn gjøre det motsatte. Det bør vurderes om grensegangen mellom ansvarsområder og innflytelse mellom samiske og norske myndigheter, kan løses gjennom reelle forhandlinger og avtaler.

Det materielle grunnlaget for samisk kulturutøvelse

Den norske stat har så langt anerkjent samene som en minoritet og et urfolk med et folkerettslig krav på særlig kulturvern. Dette er også nedfelt i internasjonale avtaler og internrettslige forordninger. Sentralt i dette avtaleverket finner en sameparagrafen i Grunnloven (§110 A), sameloven, ILO-konvensjonen nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater og Artikkel 27. i FN-konvensjonen Om sivile og politiske rettigheter fra 1966.

Gjennom internrettslige regler og folkerettslige avtaler har nasjonalstaten ansvar for at samisk kultur skal ivaretas og utvikles. Dette med utgangspunkt i et fundamentalt grunnsyn om at et folks rett til kulturutøvelse er en av de fundamentale menneskerettighetene. Denne rettsplikten omfatter også sikring av det materiellegrunnlaget for kulturen. Både Regjering og Storting har bl.a. i denne sammenheng sluttet seg til daværende professor Carsten Smiths konklusjoner i en utredning for Fiskeridepartementet i 1990 om at fiske som en viktig del av den samiske befolkningens næringsgrunnlag, hører til det materielle kulturgrunnlaget som myndighetene er forpliktet til å gi et rettsvern.

Sametinget vil videre vise til Artikkel 27 i FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966. Kulturbegrepet i artikkelen omfatter den ideelle kultur, kulturelle ytringsformer som språk, musikk, litteratur. Kulturbegrepet omfatter også de materielle forutsetningene for kulturen. Artikkelen ikke bare sikrer et vern for samisk kultur i snever forstand, men omfatter også materielle forutsetninger for å bevare og styrke samisk kultur generelt. Dette er ytterligere styrket ved Norges ratifisering av ILO-konvensjonen.

I 1997 vil Samerettsutvalgets innstilling om retten til, og forvaltningen av land og vann i Finnmark legges frem. Dette innebærer at man vil se starten på en svært sentral debatt om hvordan også Sametingets rolle i forhold til ressursforvaltning og arealplanlegging vil bli. Samtidig ligger det en klar utfordring til de ulike politiske aktørene som skal inn i prosessen mot en sluttbehandling av innstillingen. Sametinget frykter at myter, desinformasjon og skremselspropaganda blir sentrale elementer i denne prosessen, og ser derfor store utfordringer for sentrale aktører i å ta sitt ansvar med å sikre at den forestående debatten får et mest mulig saklig grunnlag. I dette ligger også behovet for en høringsrunde med et tidsperspektiv som sikrer en forsvarlig gjennomgang. Høringstiden bør derfor settes til 2,5 år. Sametinget ser frem til at også andre områder enn Finnmark utredes for å klargjøre samiske rettigheter til områdene.

Spørsmålet om retten til land og vann har etter Sametingets oppfatning to hovedelementer. Det ene er en grunnleggende respekt og aksept for at de kollektive samiske rettigheter til områdene som helt frem til i dag har vært i samisk bruk og hevd, danner et selvstendig rettighetsgrunnlag som må uttrykkes i lovs form. Det andre er hvordan disse rettighetene skal inngå i en fremtidig forvaltning som både viser respekt for den samiske kultur og ivaretar de behov områdets totale befolkning har, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Sametingets grunnsyn er imidlertid at områdets ressurser både over og under jorden tilhører det samiske folk. Denne formulering uttrykker også Sametingets grunnleggende holdning til forvaltning av ressursene i samiske områder. I dag opptrer staten på det samiske folks vegne i sin forvaltning av samiske områder. Fra samisk side har det aldri vært tvil om at tradisjonell samisk eiendomsrett fortsatt er i hevd. Spørsmålet om retten til land og vann handler derfor dypest sett om det materielle grunnlaget for bevaring og utvikling av samisk kultur i vid forstand. Sikring av det materielle grunnlaget er derfor en sentral stolpe i det samlede samiske rettsgrunnlaget i tillegg til politiske og kulturelle rettigheter.

Spørsmålet om landrettigheter og endring av rettstilstand knyttet til problemstillingen om samiske rettigheter, danner unike utfordringer for demokratiske samfunn i positiv forstand.

Norsk og internasjonal rettsutvikling

Den internasjonale rettsutviklingen om forholdet til etniske minoriteter og urbefolkninger må være sentral i utformingen av myndighetenes samepolitiske tiltak. Statsmyndighetenes ansvar omfatter å legge forholdene til rette for at samene får de nødvendige virkemidlene til selv å sikre og videreutvikle sin kultur på egne premisser. Samene må derfor ha kontroll i spørsmål av betydning for den samiske kulturs stilling. Spesielt omfatter dette de rammebetingelsene myndighetene setter for samisk kulturutøvelse til enhver tid. Et vesentlig moment i denne sammenheng er at begrepet kultur skal forstås slik at det også omfatter de materielle forutsetningene for kulturen.

Det er viktig å understreke at prinsippielle målformuleringer fordrer systematisk og løpende gjennomgang av både lover og administrative forordninger for å få utviklet en konkret politikk og forvaltningsutøvelse som harmonerer med målsettingene. Det er nå vesentlig å få fastlagt, på rettsvitenskapelig måte, de praktiske konsekvenser som allerede følger av de vedtatte prinsipper. I dag er det ofte lite samsvar mellom Stortingets og Regjeringens uttalte politikk og forvaltningens praksis. Med et manglende lovgrunnlag, eller et lovgrunnlag som ikke bygger på de nye prinsippene i statens samepolitikk, er det vanskelig å nå frem med samiske interesser og samisk rettsoppfatning. Sametinget har bedt om en gjennomgang av sentrale og aktuelle lover med sikte på å sikre en forvaltningspraksis som harmonerer med myndighetenes overordnete grunnlag og målsettinger i samepolitikken. Kommunalkomiteen har lagt vekt på dette i Innstilling S.nr. 116 (1993-94) s. 9 der komiteen ber Regjeringen fortløpende vurdere lovgivning vedrørende samiske rettsforhold og foreta revisjon av enkelt lover når dette er nødvendig.

Samtidig med at en sikrer at nasjonale rettsregler gis effektivitet, ser Sametinget nødvendigheten av at de folkerettslige regler som Norge er bundet av og som har betydning for samenes rettslige stilling, anses som norsk rett. Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til nåværende rettsutvikling innen minoritets og urfolksspørsmål. Det betyr at Lov om Sametinget og samenes rettsstilling (Sameloven) revideres og oppdateres i takt med gjeldende internasjonale utvikling. Same-loven er sådan et steg i en suksessiv lovgivningsprosess, og må endres i takt med den øvrige utviklingen.

Sametinget vil bl.a vise til Sameloven i Finland hvor det er nedfelt en forhandlingsplikt mellom nasjonalstaten og samene som urfolk. Myndighetene er forpliktet til å forhandle med Sametinget i alle omfattende og viktige saker som direkte eller særskilt kan berøre samene som urfolk. Denne plikten omfatter mer enn ren konsultasjon, da en også har plikt til å søke en løsning via forhandlinger med Sametinget. Dette er et forhold som også bør tas med i det norske lovverket, for å ivareta et mer konsekvent utgangspunkt i det at samene er et eget folk.

For Sametinget som folkevalgt organ ligger det i denne utviklingen at tinget får en mer selvstendig status. Sametingets konsitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere, gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene. Uten en klar rollefordeling vil det stadig eksistere unødvendige gråsoner med hensyn til plassering av ansvar for politikkutøvelse og forvaltning.

II. Praktiske konsekvenser

Innledning

Med utgangspunkt i at samene er et folk og den derav følgende retten til selvbestemmelse, skal folket gjennom Sametinget som det høyeste samepolitiske organ utforme sin politikk. Denne politikken har Sametinget gjennom en rekke vedtak, innspill og henstillinger presentert siden opprettelsen i 1989. Sametinget har kun i begrenset grad fått gjennomslag for sine synspunkter. Fra nasjonalstatens side har en derfor ikke, til tross for vedtatte prinsipper, fulgt opp egne forpliktelser i den grad Sametinget ser det nødvendig.

Norge er et velutviklet land når det gjelder materiell velferd og utvikling av norsk kultur. Den norske samfunnsutviklingen har spesielt i etterkrigstiden stått overfor en omfattende utbygging på de fleste samfunnsområder. Det norske samfunn har derfor opplevd en utbygging av velferdstaten hvor økning av det offentlige engasjement har vært sentral. Nå ser en derimot tendensen til at utbygging av velferdsstaten står overfor en dyp endring i utbyggingstakten. Statens engasjement på en rekke sentrale samfunnsområder er under revurdering. Staten står derfor overfor en nykonstituering hvor innstramming av offentlige budsjetter er en av følgene.

Som et resultat av en forsømmelse fra statenes side over lengre tid, står det samiske samfunn derimot overfor en nylig påbegynt utbyggingen av tilbudet innen sentrale samfunnsområder. En står overfor en rekke utfordringer hvor utbygging av elementære samiske velferdstilbud står sentralt. Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samsike samfunn er derfor meget stort og omfattende. Utviklingen av det samiske samfunn må derfor ikke rammes av den nedskjæring eller stagnasjon som gjelder øvrige offentlige budsjetter.

De midler som bør stilles til disposisjon for samisk samfunnsutvikling er ikke av et slikt omfang som vil påvirke utviklingen i norsk økonomi. Det eksisterer derfor ikke økonomiske argumenter mot å bidra til tilfredsstillende rammevilkår for sikring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det som gjenstår er derfor politisk vilje til konkret oppfølging av de kapitalbehov det samiske samfunn innehar.

Generelle krav til statsmyndighetene

Urfolksrett og lovverket

Sametinget har på flere samfunnsområder pekt på forhold som må gjennomføres for å sikre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Samtidig med dette har tinget også gått i mot forslag fra sentrale myndigheters side på en rekke områder. Sametinget vil derfor igjen peke på vesentlige konkrete sider og politiske veivalg som er vesentlige for utviklingen av det samiske samfunn i fremtiden.

Sametinget ser behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følger av Norges ratifisering av ILO-konvensjonen. Sametinget har tidligere pekt på områder hvor den norske stat ikke er på linje med bestemmelsene og ånden som ligger til grunn for konvensjonen. Ved behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling vil det være naturlig å gi en grundig redegjørelse for hvordan forpliktelsene i konvensjonen skal oppfylles. Dette bør igjen nedfelles i Sameloven og det øvrige lov- og regelverk. Staten må innstille saker hvor det er et konfliktpotensiale i forhold til samiske interesser, til hensiktsmessige ordninger er etablert i nasjonal rettsorden som berører samiske spørsmål, spesielt kan nevnes Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.

Sametinget har på en rekke områder pekt på behovet for overføring av ytterligere myndighet til Sametinget. I dette ligger det også overføring av økte økonomiske midler i takt med utviklingen av Sametinget og dermed større finansiell frihet. Tinget mener det bør gjennomføres særskilte forhandlinger mellom staten og Sametinget om de årlige rammene for tingets virksomhet.

Informasjon

Sametinget vil i tiden fremover styrke arbeidet med informasjon, både om samiske samfunns-forhold generelt og om Sametingets virksomhet. I begynnelsen av den nye valgperioden skal informasjonsstrategien opp til behandling i tinget for tilbakeblikk (evaluering) og opp-datering. Ønsket er at det norske utdanningssystemet med det nye læreplanverket på sikt dekker noe av det informasjonsbehovet det norske samfunnet etterspør om samiske samfunnsforhold, og slik gi tinget mulighet til å konsentrere sin informasjonsvirksomhet om egendefinerte målgrupper.

Sametingets utfordring er å finne fram til måter å kommunisere med målgruppene på som kan kategoriseres som dialog. For tingets del kan det gi best resultat å satse på den muntlige tradisjonen som samisk kultur bygger på og utvide betydningen, dvs. i større grad satse på personlig kontakt med målgruppene. Dette er også utgangspunktet for valginformasjons-kampanjen i 1997, som på en måte vil være et prøveprosjekt for denne måten å informere (kommunisere) på.

Media

Media spiller en sentral rolle i ethvert demokratisk samfunn. For å kunne realisere Sametingets mål om et daglig samiskspråklig medietilbud, vil tinget ta initiativ til at det i 1997 igangsettes et arbeid med en samisk medieplan. Hensikten er å få en helhetlig gjennomgang av den samiske mediesituasjonen. Planen bør også inneholde kartlegging og drøfting av de problemene og utfordringene samisk media i dag står overfor, både mht. rammebetingelser som finansiering og marked, eierstruktur, etikk etc.

Initiativet til - og arbeidet med en egen medieplan skal imidlertid ikke være til hinder for en overføring av forvaltningen av støtteordningen til samisk presse til Sametinget. Dette er et ledd i sentrale myndigheters og Sametingets ønske om økt samisk selvbestemmelse. Det er nødvendig med ytterligere økning i bevilgningene til samiskspråklig presse (aviser). Samtidig som tinget forutsetter at bevilgningsøkningen utelukkende prioriteres til de samiskspråklige avisene, oppfatter Sametinget at det også er behov for en norskspråklig samisk dagspresse som har behov for en rimelig pressestøtte. Sametinget vil også arbeide for at det opprettholdes et samisk medietilbud til barn og unge, gjennom at periodiske samiske publikasjoner sikres fast støtteordning.

Språk/kultur

I følge ILO-konvensjonen plikter statens myndigheter å yte tilfredstillende økonomiske ressurser slik at samene selv gis muligheter for bevaring og utvikling av språket. Det samiske språket er i en særlig vanskelig og presset situasjon. Dersom det skal revitaliseres og utvikles positivt framover, er det behov for en langt større satsning enn tildligere gjennom både faglige og økonomiske ressurser.

Sametinget har vedtatt språkplaner for sør- og lulesamisk og Ofoten/Sør-Troms områder. I Sametingets plenum er det meldt inn behov for lignende planer og tiltak fra flere områder langs kysten som indikerer behov for språklige revitaliseringstiltak i kyst- og fjordområder fra Varanger til Tysfjord. Det vises også i denne forbindelse til Sametingets handlingplan for samiske kyst- og fjordstrøk.

Reelle muligheter og frihet til kulturytringer er en selvsagt rettighet for enhver nasjon og for ethvert folk. Kulturvernet har høy status i alt internasjonalt arbeid. Utviklingen av samisk kultur er som for andre kulturer avhengig av at den utvikles på egne premisser. Det er samene selv som må stå for utøvelsen og utviklingen. Myndighetenes forpliktelse er å legge forholdene til rette for kulturutøvelse.

For Sametinget er det derfor et overordnet mål å sikre at det samiske folk har reelle muligheter for samisk kulturutøvelse. Det er av stor betydning å skape og sørge for at det eksisterer arenaer, både offentlige og private, i de samiske samfunnene for kulturutøvelsen. Samiske kulturinstitusjoner og kultursentra er viktige eksempler på slike offentlige arenaer. Samenes behov for egne kulturinstitusjoner omfatter både de rent tematiske institusjonene som teater, museum, bibliotek på den ene siden og flerbrukshus og samlingssteder på den andre siden. Begge kategoriene er viktig for utviklingen av samisk kultur. Sametinget ber sentrale myndigheter følge opp tingets arbeid med samlet plan for samiske kulturhus og tingets prioriteringer.

Sametinget er tilfreds med Nordland- og Troms fylkeskommunes engasjement for å lokalisere underkontor for kulturminnevernet til samiske områder som Árran i Tysfjord og Ája i Kåfjord. Dette er i tråd med Sametingets vedtak. Sametinget vil peke på at 1997 er markeringsår for kulturminnevernet, og forventer at lokaliseringen som tinget har vedtatt blir fulgt opp som et tiltak i markeringsåret.

Samiske barn og unge - utdanning

Samiske barn og unge er vår kulturs fremtid. Sametinget vil arbeide for gode oppvekstvilkår tuftet på samisk kultur, både gjennom utdanningsinstitusjonene og i fritiden. Dette gjelder primært tingets ønske om større samisk selvbestemmelse i barne- og ungdomspolitikken, spesielt undervisningssektoren, men også for å bidra til at barn og unge har ordninger og tilbud basert på egen kultur og eget språk, f.eks. fritidsaktiviteter tilknyttet idrett, bøker, tidsskrifter etc. og samisk ungdomsorganisering.

Sametingets utdanningspolitiske målsetting er å utvikle et samisk utdannings- og opplæringssystem som bidrar til å formalisere, utvikle og tilpasse det samiske samfunns kunnskaper, ferdigheter, holdninger, normer og verdier.

Det samiske samfunn er inne i en rask utviklings- og endringsprosess. Dette krever kompetanse på en rekke samfunnsområder. Det er derfor en enorm utfordring å skaffe kompetente personellressurser, i hovedsak samiskpråklige ressurser for det fremtidige samiske samfunn. Å utvikle gode samiske utdanningstilbud for barn og ungdom er i denne sammenheng sentralt. Sametinget ser derfor på utdanningssiden som en av de viktigste områdene for å kunne arbeide mot måloppnåelse for Sametingets overordnede målsetting.

Sametinget har ved flere anledninger krevd individuell rett til opplæring i og på samisk og i den samiske kulturarven. Stortingets behandling av NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring, må nødvendigvis gi en slik rett for å kunne oppfylle ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 27, 28 og 29. Sametinget har bedt om at retten til undervisning i og på samisk lovfestes, og at Sametinget får fastsette det samiske planverket for opplæring av samiske elever. Situasjonen er på langt nær tilfredsstillende før det blir en individuell rett for alle samiske barn å få opplæring i og på samisk.

Artikkel 27 legger klare føringer for hvilken myndighet Sametinget skal ha når det gjelder utformingen av opplæringstilbudet for den samiske befolkning. Dette vil for eksempel si at læreplaner må utvikles i samarbeid med Sametinget, og at tinget må ha myndighet til å godkjenne disse, etter at departementet har fastsatt en minstestandard.

Sametinget ønsker også å overta forvaltningen av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager. Utgangspunkt er at det er viktig å samordne tilgjengelige økonomiske virkemidler i arbeidet for å styrke samisk språk, og innsatsen må settes inn i barnehagene. I dag kan i realiteten alle barnehager få tilskuddet som tidligere bare tilfalt klart definerte samiske barnehager. Sametinget vil at tilskuddet skal brukes til å styrke samisk språk og at de faktiske samiskspråklige barnehagene får kompensert sine utgifter.

Samisk helse- og sosialtjeneste

Tidligere tiders nedprioriteringer og forsømmelser av behovene til den samiske befolkning innen helse- og sosialtjenesten nødvendiggjør et krafttak på området. For å sikre målsettingen om et likeverdig tilbud til den samiske befolkning, må det avsettes betydelige midler til konkret oppfølging av arbeidet og oppgavene som er skissert i utredningen Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge (NOU 1995:6). Sametinget har bedt om å få midler slik at et prosjektstyre kan nedsettes til koordingering, prioritering og gjennomføring av aktuelle tiltak.

Kvinnepolitiske mål

Gjennom samisk kvinneprosjekt er fire innsatsområder pekt ut som sentrale arbeidsfelt for Sametinget. Dette gjelder full integrering av likestilling og kjønnsperspektiv i Sametingets politikkutforming og forvaltning, etablere gode vilkår for kvinner i samiske lokalsamfunn, sikre høy kvinneandel i Sametinget og ivaretaking av kvinnepolitiske mål i det internasjonale urfolksarbeidet.

Konvensjonen om biologisk mangfold

Norge er et av de landene som har ratifisert FN´s konvensjonen om biologisk mangfold. Konvensjonens artikler 8j og (10c(d)) har en spesiell betydning for urfolk. Artikkel 8(j) gjelder bevaring av urbefolknigns- og lokalsamfunnenes kunnskaper og innovasjoner av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, samt å sikre en rimelig fordeling av fordelene som følger ved utbyttelsen av slike kunnskaper og innovasjoner.

Forventningen fra Sametingets side mh.t. denne konvensjonen er at innholdet innkorporeres i norsk lovgivning og at konvensjonens innhold får en positiv effekt for den samiske befolkningen. I oppfølgningsfasen av Art. 8(j) bør den samiske befolkningen i størst mulig grad tas med.

Barentssamarbeidet

Sametinget har uttrykt sin bekymring for urfolkenes rettigheter der tilgangen til natur-ressursene i Barentsregionen er åpnet for utenlandske investeringer. Et hovedmål for ivaretagelsen av urfolkenes rettigheter må være å virkeliggjøre Rio-konferansens prinsipper (UNCED 1992) og prinsippene i ILO-konvensjon nr. 169.

Sametinget vil framheve urfolkssamarbeidet som den tredje dimensjon i Barentssamarbeidet i tillegg til det sentrale og regionale nivå. Tinget vil derfor gjenta sitt prinsipielle standpunkt om at det må opprettes et eget urfolksråd. Sametinget etterlyser med dette Regjeringens og Stortingets syn på spørsmålet. Inntil dette skjer, mener Sametinget at det er behov for å ruste opp Urfolksutvalget ressursmessig slik at utvalget skal kunne ivareta sin rådgivende rolle både overfor Regionrådet og Barentsrådet.

Sametinget vil sterkt peke på behovet for økte midler til gjennomføring av urfolksprosjektene i Barentsprogrammet utover de 4 millioner som bevilges.

Sametinget beklager å måtte konstatere at de utfordringer som påpekes innenfor urfolks-området i St. meld. nr. 42 (1992-93) ikke er fulgt opp i Handlingsprogrammet for Øst-Europa 1992-96 (jf. St. meld. nr. 47 (1994-95). Her er urfolkstiltakene nærmest fraværende med hensyn til gjennomførte og pågående prosjekter. Det er videre behov for sammenlignende studier av etnopolitiske forhold i regionen, hvilke konsekvenser nasjonalstatens politikk har overfor urfolk og etniske minoriteter, og disses ressursmessige situasjon og forvaltningen av lokale naturressurser.

Sametinget mener videre at de utfordringer som nevnes i St. meld. nr. 42 (1992-93) innen urfolksområdet som aktuelle FOU-prosjekter (jf. punkt 3.4.2.5 s. 51), også er høyst relevante og aktuelle som politikkområder for urfolkssamarbeidet i Barentsregionen. Denne politikk-utviklingen må etter Sametingets mening skje i planmessige former i form av et eget urfolkspolitisk program for Barentsregionen, slik Det regionale urfolksutvalget har foreslått i Barentsprogrammet 1996, punkt 5.3.4.

Sametinget ber derfor de sentrale myndigheter å utarbeide en egen stortingsmelding om Norges politikk i Barentssamarbeidet og nordområdene forøvrig, der de utfordringer Sametinget har vist til på det urfolkspolitiske området vurderes.

Samisk næringsutvikling

En rask omgripende endringsprosess stiller stadig samene over for nye spørsmål. I det norske samfunn skjer det en utvikling med økonomisk internasjonalisering og rasjonalisering. Vi finner en generell moderniseringprosesses med omlegging i retning av markedstilpassede løsninger innen de fleste felt, noe som igjen tyder på mindre statlige overføringer til fiske- og jordbrukssiden. Dette medfører en stadig større utfordring for Sametinget. En ser tendensene til at utviklingen på nasjonalt plan mer og mer kommer på "kollisjonskurs" med den næringspolitikk Sametinget fører.

Sametinget vil derfor påpeke en rekke sentrale problemstillinger og forslag til tiltak på næringsssiden som Sametinget har fremmet:

Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder

Sametinget har ved flere anledninger pekt på behovet for en målrettet innsats for å styrke samisk identitet, språk, kultur, næringer og samfunnsliv i kyst- og fjordområder. Mange sjøsamiske lokalsamfunn er inne i en negativ utvikling og det er nødvendig med en betydelig sterkere offentlig satsning for å avhjelpe situasjonen.

Beklageligvis har Regjeringen ikke fulgt opp de merknader Stortingets kommunal- og miljøvernkomite tidligere har fremmet, hvor behovet for en mer målrettet og systematisk offentlig innsats i form av aksjonsplaner for de sjøsamiske områder er blitt understreket. Kommunaldepartementet har vist til at næringskombinasjonsutredningen NOU 1988:42, skulle følges opp «av en plan over aktuelle tiltak for kyst- og fjordområder med samisk befolkning». I mangel på initiativ fra Regjeringen har tinget funnet det nødvendig selv å sette igang et slikt planarbeide.

Sametingets vedtatte handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder er basert på bred medvirkning fra kommuner, fylkskommuner og andre parter. Tinget vil sterkt påpeke behovet for et bredt og positivt samarbeid både i plan- og gjennomføringsfasen. For Sametinget vil fremtidig virksomhet omfatte en betydelig offensiv satsing på næringsutvikling, språk og kulturtiltak. Det er helt avgjørende at Sametinget tilføres økonomiske midler til gjennomføring av planen og at forsøksordningene for forvaltning av kyst- og fjordsystemer kan igangsettes. I tillegg må ulike organer på lokalt, regionalt og sentralt nivå bidra med å få gjennomført planen.

Samisk jordbruk

Landbruket er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Jordbruket er således av vital betydning for Sametingets målsetting om sterke levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv. Samlet sett kan samisk jordbruk betegnes å bestå av en særegen driftsform under harde klimatiske forhold hvor smådrift og kombinasjonsutøvelse står sentralt.

Samisk jordbruksplan for samiske bosettingsområder fremmer en rekke sentrale utfordringer og problemstillinger for samisk jordbruk i fremtiden. Sametinget vil utforme og foreslå gjennomføring av en egen landbrukspolitikk, gjennom at det etableres en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder. Sonen vil skape langsiktige oversiktlige og stabile rammevilkår for næringen.

Sametinget må på kort sikt oppnå reell innflytelse både på utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken, og forvaltningen av forskjellige virkemidler. Dette kan skje gjennom følgende tiltak:

  • Sametinget trekkes inn i det årlige jordbruksavtalesystemet

  • Sametinget får representasjon i styrer, råd o.l. på nasjonalt og regionalt nivå av sentral betydning for utviklingen av landbruksnæringen, som f.eks. styret i Statens Landbruksbank, Fylkeslandbruksstyrene o.l.

  • Rammevilkårene for kombinasjonstilpasninger må styrkes, blant annet ved en egen næringskombinasjonsavtale.

  • Det bør stilles midler til Sametingets rådighet over jordbruksavtalen slik at Sametinget kan føre en egen politikk for det samiske jordbruket som et supplement til den statlige landbrukspolitikken som føres.

  • Samiske «referansebruk» må bli et grunnlag for jordbruksforhandlingene.

Et vesentlig forhold som i tillegg må endres er at kun eneyrkebruk skal kunne få finansieringsstøtte til tradisjonell bruksutbygging. Denne bestemmelsen (75% regelen) må det gjøres unntak for hva gjelder jordbruket i de samiske områdene.

Norges folkerettslige og internrettslige forpliktelser samt overordnede samepolitiske prinsipper, må legges til grunn for mål, virkemidler og tiltak. I det videre arbeidet er det viktig at Sametinget sammen med sentrale landbruksmyndigheter snarest konkretiserer mål, virkemidler og tiltak for å sikre at samisk jordbruk ivaretas som materielt grunnlag for samisk kultur. I dette ligger vurdering av ulike ordninger som kan utvikle Sametinget til en sentral landbrukspolitisk aktør i fremtiden.

Samisk utviklingsfond

Evaluering av fondets virksomhet (NIBR, 1993) understreker fondets betydning som et supplement og et reelt alternativ til andre nærings- og distriktspolitisk virkemidler. Samtidig anses fondets særegne samiske nærings- og kulturprofil å være i tråd med intensjonene for opprettelsen av fondet i 1975.

Sametinget har over en årrekke bedt om at overføringene til Samisk utviklingsfond styrkes betraktelig. Søknadsmengden til fondet og en rekke ønsker fra områder og kommuner i samiske bosettingsområder om å bli omfattet av fondets virkeområde, tilsier at behovet stadig er økende.

Det er viktig at fondet har ressurser til å initiere en samisk næringsutvikling som er tilpasset både natur- og kulturgrunnlaget i de samiske områdene. Sametinget ser mulighet for at fondets kapitaltilgang kan styrkes ved overføring av midler fra jordbruksforhandlingene og fiskeriavtalen på linje med de midler som fondet i dag får tilført over reindriftsavtalen.

Fiskeri

Sametingets målsetting i fiskerispørsmål er å bedre grunnlaget for et fremtidig vern av fiske som materielt grunnlag for samisk bosetting. Fiske må på linje med de andre samiske primærnæringene kunne danne et sikkert og godt grunnlag for inntekt og sysselsetting i tradisjonelle samiske områder. De årlige reguleringene må i fremtiden sikre et levelig utkomme for fjordfiskerne. Norges stilling i internasjonale urfolksspørsmål er svekket på grunn av manglende aksept av en utvikling innen tradisjonelle kyst- og fjordfiskerier. Carsten Smith´s utredning hvor de rettslige sidene ble klarlagt, har skapt forhåpninger. Sametinget finner ikke at statlige myndigheter har fulgt opp Smith´s utredning. For Sametinget er det derfor helt avgjørende at Staten responderer på de prinsipielle sidene ved utredningen, forholder seg til Sametingets vedtak og innspill på fiskerisiden, fremmer utredningen om samiske fiskerier og følger opp Sametingets Handlingsplan for kyst- og fjordstrøk i praktisk politikk.

Laksefiske er en del av det materielle grunnlag for samisk kulturutøvelse. Å stadfeste dette og å sikre denne delen som samisk binæring er derfor sentralt for næringslivet og bosettingen i samiske områder. Tinget har tidligere ikke fått gjennomslag for å få laksefisket utredet nærmere. Tinget vil imidlertid som en følge av Handlingsplanen for kyst- og fjordstrøk fortsatt arbeide for at det gjennomføres et bredt utredningsarbeid om betydningen av laksefiske i samiske områder.

Støtte til næringskombinasjoner

Kombinasjon av ulike næringer er en tradisjonell tilpasning i samiske områder. Sametinget har tidligere pekt på at det er et klart sammenfall mellom distriktspolitiske mål om satsing på næringskombinasjoner og det uttalte behov for styrking av samisk språk, kultur og samfunns-liv. Sametinget vil påpeke at det er av avgjørende betydning at Samisk næringsråd tilføres midler slik at en permanent satsing på næringskombinasjoner kan gjennomføres med en rimelig effekt.

I dag legges i stor grad føringene for hvordan naturressursene skal høstes av sterke organisatoriske enheter der de samiske interessene i overveiende grad er i mindretall. En konkret problemstilling er at de som satser på kombinasjon av flere næringer i praksis faller utenfor det etablerte avtaleverket og andre støtteordninger. Dette støttes i NOU 1988:42 Næringskombinasjoner i samiske bosetningsområder hvor det slås fast at «Tradisjonell samisk næringstilpasning, unntatt reindrift i stor grad har falt utenom dagens næringsavtaler» (s. 105). I utredningen fremheves det at en egen næringsavtale med en godkjent næringsorganisasjon vil være en demokratisk ordning hvor

«.. utøverne gjennom lokale organisasjoner, kunne få direkte innflytelse på støtteordningens karakter og størrelse gjennom avtaleforhandlinger. Næringene fikk dermed selv en del av ansvaret når det gjelder fordelingene og prioriteringene av ulike virkemidler. Ved et forhandlingssystem vil og statlige myndigheter få direkte kontakt med næringene.» (s. 111)

Sametinget vil arbeide for at det etableres en egen næringsavtale for kombinasjonsnæringer. Sametinget må også minne om at tingets intensjoner med å få etablert en egen næringsavtale for kombinasjonsnæringer ikke er fulgt opp av sentrale myndigheter.

Reindrift

I reindriftsnæringen er hovedmålene å legge til rette for en utvikling som på sikt vil gi næringen både en økologisk, kulturell og økonomisk bæreevne. Det er ikke noe spesielt markedsproblem i reindriftsnæringen i dag, men utfordringen ligger i å få økt lønnsomhet og produksjon pr. arealenhet. Et større og bredere produktspekter fra reinen er en utfordring som det må arbeides bevisst i forhold til. Et annet forhold er rovdyrskadene reindriften sliter med. Både erstatningens størrelse, dokumentasjon av skader og administrasjon av ordningen fungerer lite tilfredsstillende.

Sametinget vil i nær fremtid igangsette arbeidet med en egen plan for utviklingen av reindriftsnæringen. Dette arbeidet vil ha som hovedmålsetting å sette næringen i stand til å bestå som en livskraftig del av det samiske samfunn både økonomisk og kulturelt. Sametingets ansvar overfor reindriften vil øke i årene som kommer, og behovet for en mer strategisk, fremtidsrettet politikk på området er stort. De seneste års fokusering på krisen i næringen har skadet reindriftens allmenne omdømme, og gitt et svært skjevt bilde av en av de viktigste samiske næringene. Sametinget vil ta ansvar og vise vei i utformingen av reindriften gjennom den kunnskap spesielt næringen selv sitter inne med.

Opplisting av saker som ikke er realisert

Som en oppsummering vil Sametinget gi følgende presentasjon av en del saker som ikke er tilfredsstillende fulgt opp fra statlige myndigheters side;

  • Revidering av landets lovverk i forhold til samiske interesser

  • Avklaring av Sametingets konstitusjonelle rolle

  • FN´s internasjonale urbefolkningstiår

  • Tilbakemelding på sentrale bestemmelser i ILO-konvensjonen

  • Midler til etablering av Samisk parlamentarisk råd

  • Fullverdig medlemskap i Nordisk Råd.

  • Etablering av samisk kultursenterfond

  • Sikre midler til eksisterende drift av de kulturinstitusjoner tinget har prioritert

  • Etablering av en nasjonal samisk kunstsamling

  • Tilfredsstillende økning i pressestøtten til samiskspråklige aviser og Sametinget som forvalter av støtteordningen

  • Fast støtteordning til periodiske samiske publikasjoner for barn, unge og kvinner

  • Midler til oppfølging av Handlingplan for samiske kyst- og fjordstrøk

  • Egen støtteordning til organisering og drift av samisk idrettsarbeid

  • Økning i Samisk kulturfond og Samisk utviklingsfond

  • Midler til etablering av offentlig samisk informasjonstjeneste med Samisk spesialbibliotek

  • Midler til prosjektstyret og oppfølging av den samiske helse- og sosialplan med konkrete tiltak

  • Utmarkskommisjonen

  • Styrking av kombinasjonsnæringer ved etablering av en egen næringsavtale.

D1 Årsmelding 1996

Vedtatt på Samisk kulturminneråds møte 09.01.1997 «Samisk kulturminneråd skal verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet»

Tabell 5.2 

Rådet:PeriodePers. varamedlemPeriode
Kirstin Biti Johansen, leder22.03.94-31.12.97Roger Pedersen22.03.94-01.12.97
Odd Mahtis Hætta, nestleder06.12.94-31.12.97Berit Åse Johnsen22.03.94-01.12.97
Samuel Gælok22.03.94-31.12.97Anders Nystø22.03.94-01.12.97
Marta Jåma01.09.95-31.12.97Jonar Thommasson22.03.94-01.12.97
Tor Mikalsen22.03.94-31.12.97Ann Britt Birkely22.03.94-01.12.97

1 Oppgaver og organisering

Samisk kulturminneråd har som formål å verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Samisk kulturminneråds oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte.

Samisk kulturminneråd er av Miljøverndepartementet delegert myndigheten og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningsloven.

Som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven gir Samisk kulturminneråd høringsuttalelser til statlige verneplaner, til fylkesplaner, til kommunale arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og enkeltsøknader, og til konsekvensutredninger. Samisk kulturminneråd driver veiledning i planspørsmål overfor kommunene, og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

Tiltak som vurderes å komme i konflikt med kulturminneloven må befares av Samisk kulturminneråd. Utgifter i forbindelse med slike befaringer skal etter kulturminneloven bæres av tiltakshaver, jf. KML § 10. Ved mindre private tiltak må Samisk kulturminneråd helt eller delvis dekke utgiftene om de blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.

Gjennom stimulering til økt kunnskap, bevissthet og aktivitet omkring samiske kulturminner, bidrar Samisk kulturminneråd både til et effektivt vern og til å gi samisk identitetsforvaltning en historisk forankring. Målet er å virke til engasjement om samiske kulturminner spesielt og samisk kultur og historie generelt. Samisk kulturminneråd er også et fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organer i samiske kulturminnevernspørsmål.

Samisk kulturminneråd er organisert under Sametinget, som har den politiske styring og arbeidsgiveransvar og Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren, som har det overordna fagansvar. Samisk kulturminneråds retningslinjer er bestemt av Miljøverndepartementet i brev av 22. juni 1994.

2 Rådets virksomhet

Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametingsrådet 22.- 23. mars 1994 og trådte i kraft 15. juli 1994 i medhold av Sametingspresidentens forordning nr. 01/94 av 5. juli 1994.

Samisk kulturminneråd har i 1996 hatt 4 rådsmøter, ett fellesmøte med Sametingsrådet og ett fellesmøte med Samisk kulturråd. Rådet har sammen med administrasjonen avholdt et dagsseminar om kulturminneforvaltning og verneetikk.

I forbindelse med fredningsarbeidet for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden har lederen deltatt på to møter med foreningene Skoltene i Norge og Østsamene i Neiden. Lederen har videre deltatt på ett møte i Hovedkomiteen for Kulturminneåret 1997, og sammen med kontorsjefen på ett samrådingsmøte med Riksantikvaren. Lederen representerte også Samisk kulturminneråd ved Kulturminnekonferansen 1996 i Kristiansand.

Ved siden av dette har lederen hatt flere møter med hovedadministrasjonen.

Mens rådet i 1995 hovedsakelig behandlet saker som la premisser for rådets framtidige arbeid, har det i 1996 i sterkere grad tatt initiativ til og gitt uttalelser av kulturvernpolitisk karakter.

2.1 Virksomhetsplan 1996

Samisk kulturminneråd vedtok i sak 4/96 virksomhetsplanen for 1996. Virksomhetsplanen har bidratt til at Samisk kulturminneråd har arbeidet systematisk etter mål og langsiktige strategier. På den måten har planen virket som et praktisk styringsverktøy.

Virksomhetsplanen er et viktig utgangspunkt for vurderingene av Samisk kulturminneråds aktivitet og resultater i årsmeldinga.

2.2 Delegasjon av myndighet

Som det framgår i årsmeldinga for 1995 ønsket Samisk kulturminneråd å få utarbeidet et forbedret forslag til delegeringsvedtak. Rådet foretok i sak 9/96 et nytt delegeringsvedtak som har et mer avklart forhold til sakstyper styrt av planprosesser, vedtaksmyndighet og tidsfrister.

2.3 Budsjett

Samisk kulturminneråd vedtok under sak 16/96 et begrunnet budsjettønske for post 01 og 11 på kr. 5.612.257 for 1997. Budsjettøkningen fra 1996 for dette budsjettet ligger alene i to nye stillinger med investeringer, begrunnet ut fra Sametingets problem- og stillingsnotat 1996, ansvarsområde, saksmengde, samarbeidsplikt, kulturpolitiske føringer og opprettelsen av et nordlandskontor.

I tillegg vedtok rådet et budsjett for post 70 Tilskudd til kulturminnetiltak på kr. 0,8 mill. Dette var foreslått på Sametingets problem- og stillingsnotat for 1997 med kr. 0,8 mill., og er begrunnet ut fra ønsket om å bidra til et aktivt vernearbeid og å styrke samisk kulturell aktivitet rundt samiske kulturminner og kulturmiljøer.

Sametinget har vedtatt et budsjett til Samisk kulturminneråd for 1997 på postene 01 og 11 på kr. 4,731 mill. Dette er en reduksjon på kr. 0,125 mill. i forhold til 1996. Det er ikke vedtatt opprettet en egen tilskuddspost til samisk kulturminnevernarbeid på post 70 for 1997.

Samisk kulturminneråds vedtak om forslag til tiltak i statsbudsjettet for 1998 ble under sak 17/96 fattet med forbehold om at tidligere fremmede behov kunne bli dekket på budsjettet for 1997. Rådet fremmet i prioritert rekkefølge begrunnet behovet for: 1 ny kontormedarbeiderstilling, 1 ny saksbehandlerstilling, tilskuddspost til samiske kulturminnetiltak på kr. 1 mill. og 1 ny saksbehandlerstilling for forvaltning av samisk bygningsvern.

2.4 Samisk skjelettmateriale

Under sak 5/96 tok rådet opp den genetiske forskningen på samisk skjelettmateriale ved Anatomisk Institutt i Oslo, og anbefalte at Sametinget igangsetter arbeid omkring etiske, kulturpolitiske og forvaltningsmessige retningslinjer omkring bruk og oppbevaring av dette materialet. Saken ble fulgt opp av sametingspresidenten, sammen med et spørsmål som var reist fra annet hold, spørsmålet om tilbakeføring av hodeskallene til Mons Somby og Aslak Hætta. Dette resulterte i at Universitetet i Oslo i februar 1996 vedtok å utlevere Mons Sombys hodeskalle til Samisk kulturminneråd, å stille faglig ekspertise til rådighet for å klargjøre om Aslak Hættas hodeskalle befinner seg i De Schreinerske samlinger, og å nedsette en tverrfaglig komite for å utrede retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet i samråd med Samisk kulturminneråd.

Når det gjelder Moms Sombys hodeskalle har Samisk kulturminneråd hatt flere møter med representanter for Somby-familien. Hodeskallen ble overrakt Samisk kulturminneråds leder mandag den 5. august 1996, og har senere vært oppbevart på Guovdageaidnu gilióillju i Guovdageaidnu. Under sak 20/96 ble det satt ned et utvalg som skal planlegge begravelse av hodeskallen på Kåfjord kirkegård, der resten av legemet ble begravd. Utvalget består av Samisk kulturminneråds leder Kirstin Biti Johansen, Sametingets visepresident Ing-Lill Pavall og Niillas A. Somby. Det har vært avholdt ett møte i utvalget.

Universitetet i Oslo nedsatte et utvalg for søk etter Hættas hodeskalle bestående av professorene Torstein Sjøvold og Per Holck, og Audhild Schanche fra Samisk kulturminneråd. Utvalget har gjennomført sitt arbeid, men rapporten er ikke ferdigstilt. Arbeidet har ikke gitt konkrete resultater.

Komiteen som skal utrede bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved De Schreinerske samlinger er foreløpig ikke nedsatt.

Figur 3-1 

Figur 3-1

2.5 Fredningsarbeidet for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden

Rådet vedtok i sak 8/96 å slutte seg til administrasjonens utredning om «Fredning av Skoltebyen som kulturmiljø», og at forslaget legges ut til offentlig ettersyn etter saksbehandlingsreglene i kulturminnelovens § 22.

Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden ble sendt på offentlig ettersyn 11. september 1996. Høringsfristen ble satt til 3 mnd. etter kunngjøring. Fredningsforslaget med innkomne høringsuttalelser ble oversendt Sør-Varanger kommune for kommunestyrets uttalelse 22. desember 1996. Med utgangspunkt i kommunestyrets syn i saken vil Samisk kulturminneråd oppsummere høringsuttalelsene og legge fram sin tilråding for Miljøverndepartementet, via Riksantikvaren, i første halvår 1997.

Før fredningsforslaget ble sendt på offentlig ettersyn ble det også i 1996 avholdt flere møter med berørte parter. En hovedmålsetting med fredningsforslaget er at det skal legge til rette for bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. For Samisk kulturminneråd har det derfor vært viktig at østsamene sjøl og deres organisasjoner er aktivt med i vernearbeidet. Det har vært avholdt flere møter med øst-/skoltesamiske organisasjoner hvor fredningsgsforslaget har blitt diskutert. Sametingspresidenten/visepresidenten har også deltatt på noen av disse møtene.

2.6 Rådets høringsuttalelser

Rådet har i 1996 avgitt 3 høringsuttalelser. To av disse er gitt til Sametinget, som grunnlag for Sametingets samlede uttalelse. Dette gjelder uttalelse til interdepartemental arbeidsgruppes rapport om «Konsekvenser forbundet med større budsjettmessig frihet for Sametinget», og uttalelse til NOU 1996:7 Museum - mangfold, minne, møtestad. Samisk kulturminneråd har avgitt sjølstendig uttalelse til Miljøverndepartementets forskriftsutkast til bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningslovens kap. VIIa.

3 Administrasjonens virksomhet

Samisk kulturminneråds administrasjon er delegert myndighet og har forestått den løpende saksbehandling etter kulturminneloven og ivaretakelse av kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven. Administrasjonen tar også andre faglige initiativ, samtidig som den forbereder saker for rådet og følger opp rådets vedtak.

3.1 Personalressurser 1995

Samisk kulturminneråd har i dag 10 faste stillingshjemler.

Kontorsjef Audhild Schanche hadde permisjon fra 01.01.96 til 01.02.96. Torvald Falch var konstituert under Schanches permisjon. Bjørg Njuolla deler sitt arbeid mellom hovedadministrasjonen og distriktskontoret for Finnmark, som er samlokalisert.

Ved distriktskontoret for Finnmark sluttet førstekonsulent Gerd Valen 15.08.96. Silja Støyva Arvola ble tilsatt og begynte i samme stilling 01.10.96. Fra 01.10.96 fikk finnmarkskontoret en mer sjølstendig stilling på linje med de andre distriktskontorene, ved at førstekonsulent Silja S. Arvola ble gitt avdelingslederansvar.

Ved distriktskontoret for Troms/Nordre Nordland har Lina Gaski hatt permisjon fra 01.01 til 01.07.96. Toril Iversen vikarierte for Lina Gaski fra 01.01 til 16.05.96. I perioden 19.05 til 21.07.96 var Randi A. Skum vikar som førstekonsulent ved tromsøkontoret. Jon Petter Nilsen har vært engasjert som vikar som førstefullmektig i 50% stilling fra 17.01.96.

Ved snåsakontoret gikk førstekonsulent Jenny Fjellheim ut i ett års permisjon 13.12.96. Svein Ole Granfjell er ansatt i ett års vikariat fra 12.12.96. Maja Jåma ble fast ansatt som førstefullmektig i 50% stilling fra 16.08.96

3.2 Kontakt med Riksantikvaren

Samisk kulturminneråd har hatt to samrådingsmøter med Riksantikvaren. Blant temaene som har vært tatt opp, er tilskuddsmidler til samisk kulturminnevern, kulturminnekonferansen 1997, samarbeidet med fylkeskommunene, fredningsarbeidet i Neiden og det samiske bygningsvernet. Samisk kulturminneråd har også arrangert et fire dagers kurs om samisk kultur og kulturminnevern for Riksantikvarens samiskfaglige interngruppe og en ansatt ved Miljøverndepartementet.

Samisk kulturminneråd er sammen med Riksantikvarens ledergruppe og representanter for 5 fylkeskommuner representert i Riksantikvarens faglige kontaktutvalg. Utvalget har i 1996 hatt tre møter. På disse møtene har det vært tatt opp temaer som kompetanseutvikling, opplæringsvirksomhet, Kulturminneåret 1997 og kulturminnekonferansen 1997.

Samisk kulturminneråd opplever at Riksantikvarens avdelinger i økende grad har et bevisst forhold til sitt overordnete fagansvar for det samiske kulturminnevernet. Det kan forventes at viljen til å vektlegge forpliktelser overfor det samiske kulturminnevernet får som konsekvens at Riksantikvaren i sterkere grad bidrar direkte til verneprosjekter, på lik linje med det øvrige vernearbeidet. Dette gjelder spesielt det samiske bygningsvernet.

3.3 Samarbeid med det øvrige miljø- og kulturminnevern

Miljøverndepartementet har i brev av 10.11.94 og 16.12.93 framhevet at det samiske kulturminnevernet er en del av den helhetlige miljøforvaltningen, og at kontakt og samarbeid med fylkeskommunenes kulturetater og Fylkesmannens miljø- og landbruksetater er viktig. Det er lagt særlig vekt på samarbeid og samkjøring med den øvrige kulturminneforvaltning. I forskriftene til kulturminneloven framgår det også at det er en samarbeidsplikt mellom forvaltningsorganene i kulturminnevernet, jf. kulturminnelovens forskrifter § 3.

På initiativ fra Samisk kulturminneråd har det i 1996 vært avholdt overordnede samarbeidsmøter med kulturetatene i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Et tilsvarende møte ble avholdt i oktober 1995 med Finnmark fylkeskommune. På disse møtene har de mest sentrale emnene vært arbeidsområder og ansvarsfordeling, samarbeids- og informasjonsrutiner og bygningsvern.

Finnmark

Samisk kulturminneråds finnmarkskontor har etablert et godt samarbeid på saksbehandlingsnivå med arkeologene i Finnmark fylkeskommune. Det er en fastlagt praksis at det blir foretatt fellesbefaringer der dette er mulig. Ellers bli saker og saksbehandling ofte diskutert over telefon.

Det har vært avholdt ett samarbeidsmøte for forbereding av feltsessongen 1996. Finnmarkskontoret har en representant fast i kulturlandskapsgruppa i fylket. Gruppa er referansegruppe for kulturlandskapsprosjekter. Den har også arbeidet med en ny utgave av en informasjonsbrosjyre om kulturlandskap i Finnmark. Brosjyren skal være ferdig før utgangen av 1996.

Samisk kulturminneråd deltar også fast i arealplanforum hvor Finnmark fylkeskommune og de statlige sektormyndighetene i Finnmark jevnlig møtes for å drøfter saker angående arealbruk og -vern. I tillegg til deltakelse i en to dagers arealplankonferanse i plan- og bygningsloven for fylkeskommunen og statlige sektororgan, og kurs i plan- og bygningsloven overfor kommunene i fylket, har Samisk kulturminneråd deltatt på 7 av 9 møter i arealplanforum.

I Finnmark er det også innledet et nærmere samarbeid med Fylkesmannen. I desember ble det avholdt et møte mellom Samisk kulturminneråd og Fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger. Tema som ble diskutert var Kulturminneåret 1997, kulturminnekonferansen 1997, prosjekter og tilskuddsordninger, og framtidige samarbeidsformer/felles berøringspunkter.

Troms og Nordland

Samisk kulturminneråds tromsøkontor har i den daglige saksbehandling et generelt godt samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Nordland. Der det er mulig søkes det å gjennomføre fellesbefaringer med fylkeskommunene. Tromsøkontorets store forvaltningsområde og det at Samisk kulturminneråd har færre ansatte, gjør det imidlertid vanskelig å koordinere befaringer i samme grad som ønskelig. I forbindelse med kulturminneåret 1997 har det vært avholdt to møter mellom Samisk kulturminneråds tromsøkontor og Troms fylkeskommune hvor felles tiltak har blitt diskutert.

I Troms er det i 1996 etablert et planforum. Dette fungerer ikke like bra som i Finnmark, fordi plan- og næringsavdelinga i Troms fylkeskommune ikke deltar. Dette svekker planforumets muligheter til koordinering og veiledning overfor kommuner og tiltakshavere. Tromsøkontoret har deltatt på 5 planforumsmøter i Troms.

Også i Nordland fungerer det et planforum. Samisk kulturminneråd har ikke hatt mulighet til å delta på disse møtene, men blir informert om sakene som blir tatt opp.

Samarbeidet i kulturlandskapsgruppene i Troms og Nordland fungerer ikke tilfredsstillende for Samisk kulturminneråd. Dette skyldes møtetidspunkt (møter midt i feltsessongen) og Landbruksavdelingenes saksbehandlingsrutiner. Samisk kulturminneråd får ikke saker på høring før tilsagn er gitt. Tromsøkontoret har deltatt på ett møte i Troms. Verken Tromsø- eller snåsakontoret har deltatt på møter i Nordland.

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark

Det er et bra samarbeid fra sak til sak med de tre sørligste fylkeskommunene i Samisk kulturminneråds forvaltingsområde. Det har vært gjennomført noen fellesbefaringer, men i de fleste sakene er det forholdsvis klare ansvarsforhold, som ikke nødvendiggjør en stor grad av befaringskoordinering. Samisk kulturminneråd har deltatt på ett møte i arealplanforum i Sør-Trøndelag.

I Sør-Trøndelag deltar Samisk kulturminneråd i et prosjekt for registrering av verdifulle kulturlandskap. Samisk kulturminneråd har også en god dialog med Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag vedr. opprettelse/utvidelse av nasjonalparker i fylkene, og likeldes for arbeidet med forvaltningsplaner for nasjonalparkene.

3.4 Faglige initiativ og prosjekter

Samisk kulturminneråd har i 1996 tatt initiativ til og arbeidet med flere kulturvern- og kulturminnevernprosjekter.

Norsk-russisk kulturminnevernsamarbeid - internasjonalt samarbeid

Den norsk-russiske blandede kommisjonen for miljøvern hadde sitt 2. møtet i arbeidsgruppen for kulturminner i Oslo 11.-14. juni 1996. Til møtet var det innkalt en ekspertgruppe, der Audhild Schanche fra Samisk kulturminneråd deltok. Ett av tre hovedpunkter i protokollen har som mål å «engasjere urbefolkningene i nordområdene i å bevare, og bruke kulturarven for å utvikle etnisk tilhørighet, og sørge for et mest mulig effektivt vern av kulturminnene».

Som en første etappe i oppfølging av dette målet har Samisk kulturminneråd tatt initiativ til planlegging av et prosjekt som skal kartlegge østsamiske/skoltesamiske kulturminner i Norge og Russland. Det har vært avholdt et samarbeidsmøte i Kirkenes med representanter fra Russland, øst-/skoltesamiske organisasjoner i Norge og Finland, Barentssekretariatet i Norge, Svanhovd miljøsenter i Pasvik og Samisk kulturminneråd. Riksantikvaren ga økonomisk støtte til gjennomføring av samarbeidsmøtet. Prosjektet planlegges igangsatt i 1997.

En annen etappe i oppfølgingen av protokollen er å gjennomføre en konferanse sommeren 1997. Samisk kulturminneråd har søkt Riksantikvaren og fått tilsagn om midler for å realisere en slik konferanse. Konferansen vil bli arrangert i Norge sammen med de russiske samarbeidspartnerne. Konferansen vil ta opp vern, forvaltning og bruk av samiske kulturminner i nordområdene.

Utvikling av østsamisk museumskompetanse

Samisk kulturminneråd har sammen med Samisk museumslag tatt initiativ til en toårig prosjektstilling for utvikling av østsamisk museumskompetanse. Dette initiativet sees som ledd i arbeidet med å sikre østsamisk deltakelse og eierforhold både til museumsplaner og verne-/fredningsarbeidet i Neiden. Tromsø Museum har stilt seg bak prosjektet ved å påta seg det administrative og faglige ansvaret. Prosjektstillingen er besatt fra november 1996.

Skjøtselsarbeid i Neiden

I forbindelse med fredningarbeidet med Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden har Samisk kulturminneråd satt i gang skjøtselsarbeid i området. Det er utarbeidet en skjøtselsplan i samråd med Fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdelinger, Tromsø Museums botaniske avdeling, grunneiere og øst-/skoltesamiske organisasjoner. Skjøtselsarbeidet har i 1996 gått ut på rydding av kratt, restaurering av engvegetasjon (slått) og restaurering av flomskadet vei. Til dette arbeidet har det vært ansatt lokal arbeidskraft. En lokal gårdbruker har stått for arbeidsledelse og redskaper, gjennom tilskudd ytt over Landbruksmyndighetenes kulturlandskapsmidler.

I tillegg til dette skjøtselsarbeidet har Samisk kulturminneråd engasjert arkitekt Kjell Borgen til å utarbeide en foreløpig restaureringsplan for et gjenreisingshus på Skoltejorda. Arkitekten har også tegnet forslag til bål- og oppholdsplass foran brua over Skoltefossen. Tromsø Museums botaniske avdeling har satt igang et forskningsprosjekt på utviklingen av engvegetasjonen i forbindelse med skjøtselsarbeidet.

Skjøtselsarbeidet for 1996 ble finansiert med kr. 90.500 fra Riksantikvaren (post 1429 72,7). Skjøtselsarbeidet vil fortsetter i 1997.

Samisk bygningsvern

I februar tok Samisk kulturminneråd initiativ overfor Riksantikvaren til å få igangsatt arbeid med en verneplan for samiske bygninger. Samisk kulturminneråd er delegert forvaltningsmyndigheten også for samiske bygninger uten å være tilført faglig kompetanse. Initiativet til en slik verneplan begrunnes i at samiske bygninger er automatisk freda ved 100 års grensa uten at Riksantikvaren, fylkeskommunen eller Samisk kulturminneråd er gjort i stand til å følge opp eller forholde seg til kulturminnelovens fredningsbestemmelse på en klar og gjennomtenkt måte. Forvaltningsapparatets generelle kunnskap om samiske bygninger og bygningskultur er også begrenset.

I møte med Riksantikvaren 11.03.96 stillte de seg positiv til Samisk kulturminneråds initiativ for bl.a å få nærmere definert omfanget av arbeidsfeltet. Riksantikvaren så derfor et behov for å få i gang et forprosjekt som grunnlag for videre veivalg.

Samisk kulturminneråd utarbeidet en søknad om et slikt forprosjekt, som har som målsetting om å utvikle en prosjektbeskrivelse for en verneplan for samiske bygninger. Søknaden ble sendt Riksantikvaren 03.07.96. Den er foreløpig ikke behandlet av Riksantikvaren. Samisk kulturminneråd ser det som svært viktig at det kan igangsette et arbeid som muliggjør et aktivt og gjennomtenkt vernearbeid for samiske bygninger.

Restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt i Heammogieddi, Kautokeino kommune

Samisk kulturminneråd har satt igang planlegging av et restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt for to verneverdige gårdsanlegg i Heammogieddi i Kautokeino kommune. Flere av bygningene er automatisk freda. Stedet er et svært godt eksempel på elvesamisk tilpasning med gårdsdrift, fiske og utmarksnæring, og på verdeordningen - den samiske vennskaps- og samarbeidsordningen mellom reindriftsutøvere og fastboende. Arkitekt Kjell Borgen har vært engasjert og utarbeidet en skisse til en restaureringsplan for bygningsmiljøet på gårsdanleggene. Også kulturbiologisk har stedet stor verdi. Tromsø Musems botaniske avdeling har befart området og laget en rapport over vegetasjon og artsmangfold.

I 1996 har grunneier i samråd med Samisk kulturminneråd foretatt strakstiltak for de mest utsatte bygningene. Strakstiltakene er finansiert av Riksantikvaren med kr. 5.000 (post 1429 72,7).

Samisk kulturminneråd tar sikte på å komme igang med skjøtsel av kulturmarka og restaurering av bygninger i 1997, og vil bistå eierne i søknadssammenheng.

Forskningsprosjekt

Audhild Schanche deltar i styringsgruppa for et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet har tittelen «Vern av faste kulturminner i skjæringen mellom modernitet og tradisjon. Kulturlandskap, religion, etnisitet, nasjon og ekspert». I 1996 har Schanche deltatt på et møte i styringsgruppa.

Annet

Samisk kulturminneråd har tatt initiativ til et registreringsprosjekt for samiske kulturminner og kulturmiljø i Eidsfjorden i Sortland kommune. Området har i eldre tid hatt sjøsamisk bosetting, og i senere tid har det også vært reindrifsnæring i området. Det har vært holdt et fellesmøte og befaring med deltakere fra kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, grunneiere, lokalhistoriker og Samisk kulturminneråd. Initiativet har resultert i at Sortland kommune har søkt om midler til et slikt registreringsprosjekt i 1997.

I Valjok, Karasjok kommune, er det igangsatt et bygdeutviklingsprosjekt hvor kommunen er ansvarlig. Det planlegges tilrettelegging av automatisk freda bygninger og faste kulturminner. Samisk kulturminneråd er inne i bildet som myndighet etter § 11a. Arbeidet vil fortsette i 1997.

I et forskningsprosjektet omkring kulturlandskap i regi av NIKU, deltar Samisk kulturminneråd i et delprosjektet som tar opp kulturminner og kulturplanter i Røros-regionen.

Kulturmiljøprosjektet hvor det utarbeides reguleringsplan ved Namsvatnet - Johkageóke, er i sin avslutning. Dette prosjektet har vært et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Østre-Namdal reinbeitedistrikt og Samisk kulturminneråd.

Samisk kulturminneråd kontor på Snåsa har foretatt en konsekvensutredning for de samiske kulturminnene og kulturmiljøet for E6 Mo-Bolna i Nordland. Denne utredningsdelen skal sammenstilles med fylkeskommunens arbeid for øvrige kulturminner og vil være ferdigstilt på nyåret 1997.

Den sørsamiske kulturminnedatabasen på Snåsa er tilpasset windows basert søkerprogram i 1996. Databaseprogrammet er nå klart til å utvides med registreringer fra de andre kontorene. Det gjenstår litt arbeid for å kunne knytte databaseprogrammet opp mot digitale kartverk.

3.5 Kompetanseheving

Et sentralt mål for 1996 var å styrke de ansattes kompetanse i lovverk og vernearbeid. Samisk kulturminneråd har arrangert egne, og deltatt på flere eksterne seminar/kurs i 1996. Tyngden av kursvirksomheten har ligget på dyktiggjøring i forståelsen og bruk av aktuelt lovverk. Samisk kulturminneråd har deltatt aktivt med innspill til Riksantikvarens kurs i kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Den sterke vektleggingen på kompetanseheving i 1996 har gitt synlige resultater i bedre saksbehandling og veiledning overfor kommuner og tiltakshavere. Som oppfølging av Samisk kulturminneråds eget kurs i forvaltningskunnskap ble det utarbeidet en intern veileder i bruk av FVL, KML og PBL, med hovedvekt på PBL.

Tabell 5.3 gir en oversikt over kurs og seminar Samisk kulturminneråd har deltatt på, arrangert og medvirket til med innspill (i), planlegging (p) og foredrag (f):

Tabell 5.3 Oversikt over kurs og seminarer hvor Samisk kulturminner har deltatt i 1996

Kurs, temaTidRettet motArrangørDeltakere
Kulturminneforvaltningens jus-seminar i FVL, KML og PBL22.-23.01.96Hele kulturminneforv.Riksantikvaren (RA)L. Gaski G. Valen
Samisk kulturminneråds kurs i forvalt-ningskunnskap: FVL, KML og PBL26.-28.02.96SkmrSamisk kultur-minneråd (Skmr)Alle i Skmr (-1)
Regionale kurs i bruk av PBL29.-31.10.96Kulturminneforvi N-Norge med N-Tr.lagRA. (i/p)O. Mikkelsen L. Gaski T.H. Buljo S.S. Arvola
Regionale kurs i bruk av PBL26.-28.11.96Kulturminneforv i Midt-NorgeRA. (i/p)S. Fjellheim J. Fjellheim
Arealplankonferanse i Finnmark: PBL12.-13.03.96FK og sektoror-ganer i FinnmarkFK, F.mann. (i)T. Falch G. Valen T.H. Buljo
Dagsseminar i komm.planens arealdel24.10.96Komm. i Øst-FinnmarkFK , a-forum. (i)S.S. Arvola T.H. Buljo
Regionale kurs i nye forskrifter til KU-bestemmelsene I PBL11.-12.11.96Miljøforv i Midt- NorgeMD, direktoratene. (p)S. Fjellheim T. Falch
Regionale kurs i nye forskrifter til KU-bestemmelsene I PBL09.-10.12.96Miljøforv i Nord-NorgeMD, direktoratene. (p)O. Mikkelsen S.S. Arvola
Forvaltning av vernede vassdrag i Troms29.04.96Miljøforvaltningen i TromsF.mann. i Troms, Miljøvernavd.O. Mikkelsen
Kulturlandskap i Nord Troms18.-19.06.96Miljø-landbruks-f.v i TromsF.mann. i Troms Landbruksavd.O. Mikkelsen
Miljøforvaltningens etikk og verdigrunnlag23.-24.04.96Hele miljøforvaltningenMD. (f)A. Schanche
Dagsseminar i kulturminneforvaltning og verneetikk06.06.96Skmr: rådet og personaletSkmr. (f)Rådet og alle ansatte (-3)
Bergkunst seminar05.12.96Hele kulturminnef.vRiksantikvarenA. Schanche T.H. Buljo
Kulturarv en kilde til verdiskaping23.-24.09.96InternasjonaltStiftelsen Norsk Kulturarv. (f, publiseres)A. Schanche
Nytt økonomiregelement og rammebudsjettering for Sametinget18.-19.04.96SametingetSametingetT. Falch

3.6 Informasjon og formidling

Mens Samisk kulturminneråd i 1995 konsentrerte seg om informasjon om Samisk kulturminneråd, har en i 1996 i større grad vektlagt faglig formidling om samisk kulturminnevern.

Det planlagte arrangementsansvaret for kulturminnekonferansen 1996, ble forskjøvet til 1997. Ved årets kulturminnekonferanse var Samisk kulturminneråd representert med rådets leder som hadde inlegg om Samisk kulturminneråd og rådets planer i forbindelse med Kulturminneåret 1997.

Et mål for 1996 var å avholde kurs i samisk kulturminnekunnskap. Det har blitt avholdt to to-dagers kurs, h.h.v på Røros og Sørreisa. På Røros arrangerte Samisk kulturminneråd kurset i samarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbund, mens det i Sørreisa ble arrangert i samarbeid med Stallonjárgga NSR/Sørreisa. Kurset samlet 30 deltakere på Røros og 20 i Sørreisa.

Samisk kulturminneråd arrangerte 2.-5. september ett 4 dagers kurs i samisk kulturminnevern for Riksantikvarens samiskfaglige interngruppe og en representant fra Miljøverndepartementet - tilsammen 9 personer. Samisk kulturminneråd hadde ansvar for faglige foredrag og ekskursjoner. Kurset tok for et bredt spekter av samiske kulturhistoriske og kulturminnefaglige spørsmål.

I forbindelse med Berlevågdagene i juni holdt Audhild Schanche foredrag om den sjøsamiske historien i området.

Sverre Fjellheim holdt 19. september forelesning og ekskursjon for studenter på grunnfags- og hovedfagsnivå ved NTNU i Trondeim.

I tillegg til kulturminnefaglig formidling ved slike kurs har det blitt gitt faglig formidling i forbindelse med saksbehandlingsarbeid og felles befaringer. I Troms/Nordre Nordland har det vært 9 møter og fellesbefaringer med kommuner og tiltakshavere.

3.7 Tilskudd til samisk kulturminnevern

Samisk kulturminneråd disponerer ikke egne tilskuddsmidler. Riksantikvaren har på kap 1429 72,7 en egen post for konkrete vernetiltak for samiske kulturminner og kulturmiljøer. Samisk kulturminneråd innstiller på bruken av denne posten, som er på kr. 300.000. Beløpet ligger svært langt under de til sammen 15 mill. kr. som fylkeskommunene har fått delegert fordelingsmyndigheten over. Samisk kulturminneråd har ikke mottatt informasjon om at noen av disse midlene er gitt som støtte til samiske kulturminnetiltak. Størrelsen på midlene til samiske kulturminnetiltak må også sees i sammenheng med de øvrige 52 mill. kr. (post 50, 51og 70 minus 72,1 fylkesvise kulturminnetiltak, 72,7 samisk kulturminnevern og 72,9 World Heritage List) som Riksantikvaren har fordelt til kulturminnetiltak. Heller ikke noen av disse midlene har tilflytt samiske kulturminneprosjekter i 1996.

Midlene på post 72.7 samisk kulturminnevern på kr. 300.000 + kr. 67.500 overført fra 1995 har i 1996 vært brukt som følger:

Tabell 5.4 Tabell 5.4

Bygnings-vernSkjøtsel av kultur-minner/områderDokumentasjons-prosjektOversetting til samisk hos RATotalt
172.000*165.50010.00010.000367.500

* Kr. 115.000 innstilt til restaurering av Nillagåden ved Kokelv sjøsamiske museum utbetales ikke før godkjent restaureringsplan er klar. Midlene overføres til 1997.

Samisk kulturminneråd har i 1996 etablert et godt samarbeid med Samisk kulturråd om museums- og kulturminnefaglige vurderinger på søknader til Samisk kulturråd.

3.8 Saker behandlet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven

Tabell 5.5 Behandling av planer/saker

AnsvarsområdeFinnmarkTroms/N-NSnåsaTotaltTotalt
Plantype19951996199519961995199619951996
Statlige verneplaner000606012
Fylkesplaner/-delplaner00123143
Kommuneplaner23751252113
Kommunedelplaner56311940147639
Reguleringsplaner5953177134152102388289
Bebyggelsesplaner64381447219139
Enkel-/fradelingssøknader5503582052153076785649
Skogsveg/reingjerde/reindriftsanlegg/mineralsaker2512587133110260202
Veg*, kraft, telekabler, høyspent o.a plansaker17691557123127155253
KU melding/utredning**02321044
Sum64150060254154146217841503

* De fleste veg- og massetaksaker fremmes som kommune-, kommunedel- eller reguleringsplan.

** Konsekvensutredningssaker er meldings- og utredningsuttalelser. Utredningsarbeid som Samisk kulturminneråd har gjort i forbindelse med konsekvensvurderinger framkommer ikke her, men i pkt. 3.4 - initiativ, prosjekt og under oversikten over ukeverk, utgifter og inntekter.

Tabell 5.6 Regulering til spesialområde bevaring

AnsvarsområdeKommuneAntall
FinnmarkSør-Varanger1
Vadsø3
Alta2
Lebesby2
Kautokeino2
Kvalsund1
Troms/NNKvæfjord1
Målselv3
Sum15

Tabell 5.7 Kommuner hvor kulturmiljøtema (kulturminner) er behandlet i h.h.v:

Komm.planens arealdelArealdel m. temakartTematisk komm.delplan
Finnmark101
Troms/NN000
Snåsa000

Tabell 5.8 Innsigelser A) Varsel om innsigelser og innsigelser fordelt på ansvarsområder:

AnsvarsområdeFinnmarkTroms/NNSnåsa
InnsigelseVarselInnsig.VarselInnsig.VarselInnsig.Total vars.Total innsig.
Plantype:
Kommuneplan--------
Kommunedelplan2----2-
Reguleringsplan47----47
Bebyggelsesplan--------
Veg-, massetakplan111---21
Sum78100088

Tabell 5.9 Bakgrunn for innsigelser og innsigelser tatt til følge fordelt på ansvarsområder:

Bakgrunn for innsigelseAnsv. område/ AntallAntall inns. tatt til følge
- Området avsatt til arealbruk i konflikt med automatisk freda samiske kulturminne, og samiske kulturmiljø.Finnmark 86*
- Gravfelt fra middelalderen i konflikt med planformål, sikring etter utløp av båndleggigsperiode22
Troms/NN 00
-Snåsa 00
Sum85*

* Differansen mellom antall innsigelser og innsigelser tatt til følge skyldes at planbehandlingen ikke er avsluttet hos planmyndigheten. Det er pr. dato ikke mottatt signaler om at noen innsigelser ikke aksepteres.

Tabell 5.10 Fredningsvedtak (pågående og avsluttende arbeider)

Type/område§KommuneArbeidsfase
Skoltebyen kulturminneområde i Neiden - østsamisk sommerboplass for Neidensiidaen. Området er midlertidig fredet i 199520Sør-Varanger kommuneOversendt komm. etter utløp av høringsfristen ved off. ettersyn
Holmengrå - østsamisk fiskeplass, kvensk fiskevær*.15, 19Sør-Varanger kommuneInnspillsfase

* Fredningensarbeidet av Holmegrå foretas av Finnmark fylkeskommune. Området som foreslås fredet har også samiske kulturminner. Samisk kulturminneråd har gitt merknader til foreløpig utkast til fredningsforslag. Forslag og framdrift skjer i samråd med Samisk kulturminneråd.

Tabell 5.11 Skjødsel og vedlikehold

Type/områdeVernestatus § KMLKommuneAvtale/ikke avtale, jf. § 11Finansiering/kilder
Stabbur, reindrift/fastb.§ 4KautokeinoIkke avtaleRa
Offerstein, nomadisme§ 4KautokeinoIkke avtale-
Øst-samisk kulturmiljø -sommerboplass§ 20, jf. § 22.4Sør-Varanger-Ra og kultur-landskapsmidler
Fastb./fangst/reindrift/bygn.§ 3KarasjokIkke avtaleKomm, kulturl.midler
Gjetergamme-MeløyIkke avtaleRa og priv. fond
Sommerboplass reindrift§ 4MålselvAvtale fra -96Ra, Skr, F.mann, arb. påbegynt -92
Gammetuft, fast bosetting§ 4SørreisaAvtaleRa og kulturl.midler
Samisk boplass§ 4TydalAvtaleRa
Samisk stabbur§ 4HattfjelldalAvtaleSendt søknad
Samisk stabbur§ 4VefsnAvtale fra -94Ra, arb. påbegynt i -96

I tillegg til disse skjøtsels- og vedlikeholdssakene er flere samiske kulturminer tilrettelagt i forbindelse med prosjektet Fotefar mot Nord. Samisk kulturminneråd har ikke inngått som en aktiv part i prosjektet i og med at innhold og delprosjekter var definert da Samisk kulturminneråd ble opprettet. Det er imidlertid flere delprosjekter som tilrettelegger samiske kulturminner. Samisk kulturminneråd har gitt uttalelser til innholdet i brosjyrene som utarbeides for samiske kulturminner. Som forvaltningsmyndighet over disse har Samisk kulturminneråd inngått samarbeidsavtaler for 4 slike prosjeketer i Troms, jf. KML § 11a. Fylkeskommunen i Finnmark har imidlertid ikke gitt Samisk kulturminneråd mulighet til å formelt godkjenne de samiske delprosjektene i Finnmark.

Tabell 5.12 Frigiving/dispensasjon (avsluttede forberedelser)

Type/områdeVernestatus §KommuneSkmr har/har ikke avgitt uttalese
Fangstgroper, jakt/fangst§ 4Kautokeino kommunehar,bef. m/Tromsø innstilt frigiving
Steinsettinger,§ 4Kautokeino kommunebefaring er foretatt saka ikke ferdig
Graver/steinsettinger§ 4Båtsfjord kommunehar, innstiller frigiving
Teltboplasser, reindrift§ 4Porsanger kommunehar, innstiller frigiving
Fangstgroper, jakt/fangst§ 4Tana kommunehar, innstiller frigiving
Ferdselsvei/fast bosetting§ 4Skånland kommunehar, ikke innstillt frigiving, frigiving gitt
Gammetuft/fast bosetting§ 4Gildeskål kommunehar, innstillt frigiving
Freda kulturminner?§ 4 (?)Tromsø kommunehar ikkei, frigiving gitt

Tabell 5.13 Antall befaringer, ukeverk, utgifter inntekter A) Antall befaringer og befaringer hvor tiltakshaver er betalingspliktig etter KML §10 fordelt på ansvarsområder:

AnsvarsområdeAntall befaringerBetalingsplikt KML §10
1995199619951996
Finnmark1241573655
Troms/NN751254769
Snåsa25341318
Sum22431696142

Tabell 5.14 Antall organiserte stillingsukeverk i felt, ukeverk til ekstrahjelp i forbindelse med befaringer. Utgifter og fakturerte inntekter:

AnsvarsområdeUkeverk i feltUkeverkUtgifterUtgifter lønnFakt. innt.
Org. stilli.x-hjelpreiser m.mbare x-hjelp
Finnmark10,512,8133.21964.867183.314
Troms/NN17,118,0185.64284.356297.626
Snåsa4,80,141.4351.03543.755
Sum32,430,9360.296150.258524.695

Alle fakturerte inntekter vil sannsynligvis ikke bli betalt. Dette gjelder særlig for befaringer av reingjerder/reindriftsanlegg, som er i underkant av kr. 8.000. Av andre saker vil noe sannsynligvis innbetales i 1997.

Tabell 5.15 Antall organisterte stillingsukeverk og ukeverk til ekstrahjelp i forbindelse med utredningsoppdrag. Utgifter og inntekter.

Utredningsarbeid -UkeverkUkeverkUtgifterUtgifter lønnFakt. innt.
KUOrg. stilli.ekstrahjelpreiser m.mbare x-hjelp
Sørsamiske kulturminner/-miljø E6 Mo-Bolna10,03,010.98014.46471.792

Ved konsekvensutredingsoppdraget for E6 Mo-Bolna er det tatt betaling for lønnsutgifter til organiserte stillingshjemler. Det er likevel ikke tatt lønnsbetaling tilsvarende tid som er benyttet ved utredningsoppdraget. Konsekvensutredningsarbeidet vil ikke være helt sluttført før i begynnelsen av 1997.

Tabell 5.16 Nyregistreringer av samiske kulturminner

AnsvarsområdeEnkeltobjekterEnkeltobjekterLokaliteter
199519961996
Finnmark17423654
Troms/N-Nordland9818376
Snåsa355452
Sum307473182

Tabell 5.17 Miljøkriminalitet

LovparagrafAntall anmeldelserStatus (henlagt/etterf./dom)
§§ 3, 4, 6 ,8 og 9, jf. § 272Under etterforskning

3.9 Kommentar til saker behandlet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven

Sammenlignet med 1995 har Samisk kulturminneråd i 1996 hatt noe færre saker til behandling. Samtidig er det blitt foretatt flere befaringer, og antall nyregistreringer er økt. Antall saker vil naturlig svinge fra år til år. Et positiv trekk er at det i Finnmark er blitt færre enkeltsøknader (disse er oftest i form av dispensasjonssøknader fra PBL § 7). Men hele nedgangen kan neppe tilskrives bedre planstyring i kommunen.

Samtidig som det totale antallet på innkomne saker er gått noe ned, er det blitt foretatt flere befaringer. Dette skyldes at Samisk kulturminneråd har fått en bedre faglig og lovmessig kompetanse. Økt bemanning har gitt bedre tid til å behandle hver enkelt sak. Dette har også gitt flere nyregistrerte kulturminner i 1996 enn 1995, noe som tilsier at det økte antall befaringer er forvaltningsmessig forsvarlig.

Samisk kulturminneråd har totalt benyttet 63 ukeverk eller ca. 1,4 årsverk til befaringer. Omlag halvparten av dette er arbeidskraft tatt inn som ekstrahjelp. Befaringsarbeidet er svært ressurskrevende. Dette gjelder særlig for tromsøkontoret som har ansvar for et stort område, med dårlig registreringsgrunnlag og mange store saker. Tromsøkontoret står alene for 55,5 % av de totale befaingsukeverkene, mens finnmarkskontoret står for 36,8 % og Snåsa for 7,7 %.

Tendensen i den ulike fordelingen av sakstyper mellom distriktskontorene fra 1995 holder seg i 1996. Riktignok skyldes nedgangen i det totale saksantallet i Finnmark stort sett reduksjon av enkeltsaker, mens det i områdene lenger sør er størst nedgang i kommunedel-, regulerings- og bebyggelsesplaner. Av antall befaringer, nyregistreringer, varsel om innsigelser/innsigelser, frigivingssaker og områder avsatt til spesialområde bevaring i 1996, går det klart fram at det i Finnmark er flest saker som er i konflikt med samiske kulturminner. Dette skyldes naturlig nok at det i Finnmark er tettest forekomst av samiske kulturminner, men også at registreringsgrunnlaget i forhold til mengden kulturminner og utbyggingspress der er mest mangelfull.

4 Samisk kulturminneråds framtidige utfordringer og muligheter

Samisk kulturminneråd har gjennom strategisk plan 1995-97 og virksomhetsplan 1997 trukket opp de viktigste mål, utfordringer og muligheter både når det gjelder kulturminneforvaltings- og kulturvernpolitiske oppgaver. En viktig betingelse for at Samisk kulturminneråd skal kunne arbeide mot de mål og etter de strategier som er trukket opp, er at rådet tilføres de stillingshjemler det var forutsatt å skulle ha. Noen sentrale og konkrete utfordringer kan her trekkes fram.

4.1 Kunnskapsutvikling

Som forvalter av kulturminneloven og plan- og bygningsloven er det en sentral oppgave å dyktiggjøre saksbehandlerne i lovkunnskap og kulturminnekunnskap for å kunne gi god veiledning i planbehandling og vern av samiske kulturminner. I 1996 har det gjennom flere kurs blitt enn styrking av lovkunnskapen. For 1997 er det en utfordring å styrke kulturminnekunnskapen. Dette er ikke minst viktig fordi kulturminnevernet krysser mange tradisjonelle fagfelt som arkeologi, arkitektur, sosialantropologi, etnologi, historie og geografi.

Det er et stort behov for en økt registrering av samiske kulturminner. Behovet er særlig stort i områdene utenfor økonomisk kartverks dekning. Mange av disse områdene er sentrale i samisk kulturminnevernsammenheng. Systematiske registreringer vil styrke forvaltningens effektivitet og føre til en økt generell kunnskap om den samiske kulturminnebestanden. Synliggjøring av dette behovet for overordnete fagmyndigheter er viktig.

Kulturminnedatabase

4.2 Et sentralt verktøy for å kunne utføre rask og god saksbehandling og veiledning er å ha en kulturminnedatabase. I det sørsamiske området fungerer dette bra med en egen database som er bygget opp over flere år. For de andre områdene er det i dag en svært utilfredsstillende situasjon med registreringer spredt på flere databaser og i flere arkiv. NIKU arbeider for å samle alle registreringer i en ØK database. For Samisk kulturminneråd er det viktig å få en databaseordning som gir en lett tilgang til samiske kulturminneregistreringer og som ivaretar de samiske kulturminneopplysningene på en forsvarlig måte.

4.3 Bygningsvern

Det samiske bygningsvernarbeidet er i dag i en svært uheldig situasjon, da det ikke noen steder er samlet både myndighet, ressurser og kompetanse. Resultatet er at den samiske bygningsarven har et svært mangelfullt vern. Dette gjelder også automatisk fredete bygninger.

Samisk kulturminneråd har verken ressurser eller kompetanse for et helhetlig og aktivt samisk bygningsvern. Å få utviklet et gjennomtenkt og virksomt samisk bygningsvern er en stor og viktig utfordring. Både kunnskapsbehovet og behovet for en utvikling av forvaltningsmessige redskaper og retningslinjer er sterkt til stede. Samisk kulturminneråd har tatt initiativ til, og håper å få gjennomført, et forprosjekt for en verneplan for samiske bygninger i 1997. Forprosjektet bør følges opp av at verneplanarbeidet igangsettes, av at Samisk kulturminneråd tilføres stillingsressurser innen bygningsvern, og av at Samisk kulturminneråds budsjett tilføres en tilskuddspost.

4.4 Fredning av Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden

Samisk kulturminneråd vil oversende endelig fredningsforslag til Miljøverndepartementet, via Riksantikvaren, i begynnelsen av 1997. Det er viktig at det arbeidet som er gjort fram til nå, følges opp på en grundig og rask måte i sentrale organ. Fredningsarbeidet vil også bli fulgt opp med skjøtsels- og restaureringsarbeid i fredningsområdet. Det er av sentral betydning at fredningsasrbeidet blir sett i sammenheng med styrkingen av østsamisk kultur og mulighet til oppbygging av et østsamisk museum/kultursenter i Neiden.

4.5 Museumsarbeid

Sametinget og Samisk kulturminneråd har avgitt høringsuttalese til Museumsutredninga i 1996. Uttalesene understreker behovet for et utredningsarbeid som ser på de samiske museene spesielt. Kulturminnevernets nærhet til museumsvirksomheten og Samisk kulturminneråds museumskompetanse innebærer at Samisk kulturminneråd er en sentral medspiller i et utredningsarbeid for samiske museer.

I forkant av et slikt utredningsarbeid ser Samisk kulturminneråd muligheten til å initiere et samisk museumsseminar.

4.6 Samisk skjelettmateriale

Samisk kulturminneråd har fått i oppgave å håndtere hodeskallen til Mons Somby. I 1997 er det planlagt et seminar i forbindelse med nedleggelsen av hodeskallen på Kåfjord kirkegård. Seminaret skal ta opp historiske og sosiale problemstillinger omkring Kautokeino-opprøret, og sette disse i et urfolksperspektiv.

Når det gjelder nedsettelse av et utvalg som skal utrede bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved De Schreinerske samlinger, har dette tatt påfallende lang tid. Samisk kulturminneråd ser det som viktig at utvalget nedsettes og kommer i gang med sitt arbeid så snart som mulig.

4.7 Internasjonalt samarbeid

Urbefolkningers kulturminner er debattert mange steder i verden. For Samisk kulturminneråd er det en utfordring å medvirke i internasjonalt samarbeid både for å få og for å kunne gi impulser, særlig i debatten omkring forholdet mellom kultur og natur. I forbindelse med det bilaterale samarbeidet under den norsk-russiske miljøvernkommisjon er Samisk kulturminneråd, sammen med russiske og øst-/skoltesamiske samarbeidspartnere, igang med å utforme et registreringsprosjekt for østsamiske kulturminner i grenseområdene. Det planlegges også en internasjonal konferanse om urbefolkninger og kulturminner i 1997.

4.8 Kulturminneåret

1997 er av regjeringen avsatt til markeringsår for kulturminnevernet. Samisk kulturminneråd vil bidra med faglige innslag under markeringer i kommunene i en grad vi inviteres og kan tilpasse dette timeplanen forøvrig. Ett av hovedtemaene i kulturminneåret er «kulturminner langs kyst og vannveier». Samisk kulturminneråd ser kulturminneårets tema som en mulighet til å markere det nære forholdet mellom natur og kultur i miljøvernet. En målsetting er å få et tettere samarbeid med den øvrige miljøforvaltning, da særlig naturvernet.

Samisk kulturminneråd skal i kulturminneåret arrangere den nasjonale kulturminnekonferansen hvor temaet nettopp vil være natur, kultur, vern og forvaltning.

4.9 Kulturminner i nasjonalparkene

Som en oppfølging av St.melding nr. 62 (1991-92) vil det i tida framover settes igang flere arbeider med opprettelse/utvidelse av nasjonalparker og verneområder. Dette arbeidet gjøres av fylkesmennenes miljøvernavdelinger. For Samisk kulturminneråd er det viktig å bidra til alt kulturminneperspektivet kommer inn som en del av verne- og forvaltningsarbeidet.

4.10 Budsjettspørsmål

I forbindelse med 1998-budsjettet skal Miljøverndepartementet vurdere om midlene til regionale kulturminnetiltak skal overføres til den generelle rammeoverføringen til fylkeskommunene. For Samisk kulturminneråd er det viktig å understreke at denne rammebudsjettprosessen må sees i sammenheng med nødvendigheten av tilskuddsmidler også til samisk kulturminnevern. Tilskuddsmidler til samiske kulturminnetiltak må også vurderes i forhold til prosessen omkring rammebudsjett til Sametinget.

Samisk kulturminneråd vil også påpeke at en eventuell rammeoverføring av budsjettet til Sametinget må ta i betraktning at myndigheten for forvaltning av samiske kulturminner er tillagt Samisk kulturminneråd og ikke Sametinget som sådan. Om dette ikke blir gjort kan Samisk kulturminneråd komme i en situasjon der det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom mål-, resultat- og budsjettstyring.

D2 ÅRSMELDING 1996 - SAMISK KULTURRÅD

1 Forvaltnings - og fagpolitiske oppgaver

Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet, og har for 1996 forestått følgende forvaltningsoppgaver:

  1. Samisk kulturfond

  2. Samisk forlagsdrift

  3. Fordeling av støtte til samiske kulturhus

  4. Fordeling av støtte til samiske kulturorganisasjoner

  5. Samiske barns oppvekstvilkår - fordeling av tilskott

Forvaltningsoppgavene som er tillagt Samisk kulturråd, som underliggende råd, er å utføre Sametingets politikk med de virkemidler som er tildelt gjennom det årlige budsjett. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget, og kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører samisk kultur, spesielt i forhold til de virkemidlene som rådet disponerer.

1.1 Samisk kulturråd

Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond, og fordeler midler til samisk forlagsdrift og samiske barns oppvekstvilkår etter vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningene. Samisk kulturråd ble oppnevnt av Sametingsrådet etter fullmakt fra Sametinget. Rådet er oppnevnt for perioden 01.01.93 - 31.12.97. Følgende ble oppnevnt:

Jon Eldar Einejord (leder), Karasjok

Ann Jorid Henriksen (nestleder), Nesseby

Trygve Lund Guttormsen, Máze

Ingrid Wernberg, Tromsø

Aage Solbakk, Tana

Elsa Lifjell, Rana

Ard Eirik Hermansen, Tennevoll.

Samisk kulturråds arbeidsutvalg består av: Jon Eldar Einejord, Ann Jorid Henriksen og Trygve Lund Guttormsen.

1.2 Administrasjon

Samisk kulturråds administrasjon som forestår den daglige virksomhet, er lokalisert til Àrran-lulesamisk senter på Drag i Tysfjord. Administrasjonen forbereder saker for rådet, og iverksetter rådets vedtak. For å forenkle saksbehandlingen har Samisk kulturråd delegert myndighet til administrasjonen å fatte vedtak i saker med innarbeidet støttepraksis og innenfor et bestemt beløp. Vedtak kan påklages. Klageorgan for vedtak fattet i Samisk kulturråd er Sametingsrådet.

Administrasjonen i Samisk kulturråd har 5 faste stillingshjemler, hvorav en er knyttet til tjenester på forværelset. For å styrke samisk språkkompetanse i administrasjonen og med bakgrunn i Samelovens språkregler, er det gitt utdanningspermisjon til en ansatt f.o.m. september 1996 t.o.m. juni 1997.

2 Samisk kulturfond

Samisk kulturfond har til formål å fremme tiltak for samisk kultur, og å stimulere kulturaktiviteter for den samiske befolkning. Fondets virkemidler nyttes til å gi tilskudd til fremme av samisk kultur. Fondets virkeområde er hele landet.

2.1 Fordeling av støtte i 1996

I tillegg til de foreslåtte retningslinjer for Samisk kulturfond, gis det også gjennom Sametingets dokumenter, budsjett og årsmelding overordnede rammebetingelser. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 540, post 52.1 Samisk kulturfond bevilget 5 mill. kroner.

2.2 Støtte til ulike saksområder

Tabell 5.18 Fordelingen av støtte fra Samisk kulturfond i 1996, samt for de to foregående år. (beløpene er i 1000 kroner)

Saksområde199419951996
Litteratur214320721928
Billedkunst/duodje7328761086
Musikk10011000941
Samiske frie teaterformål225340410
Andre tiltak8777061022

Tabellen viser at størrelsen på samlet støttebeløp til litteratur har vært stabil de tre siste år. Tabellen viser også en økning i støtte til frie teaterformål. Årsaken til økningen kan være at tilskuddsordningen synes å være mer kjent i de samiske områder enn tidligere, og at det er gitt støtte til samiske filmprosjekter. Til innkjøp av samisk billedkunst/duodje er bevilgningen den samme som i 1995. For de andre saksområdene viser tabellen at det er lite variasjoner i samlet årlig støttesum. En betydelig del av støtten innenfor litteratur er gått til produksjonsstøtte. Innenfor bevilgning til billedkunst/duodje er det avsatt kr 150 000 til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodje.

2.3 Generelt

Antallet søknader, og innvilget støtte til ulike områder, synes i hovedtrekk å gjenspeile tidligere års antall. Den totale søknadssummen til fondet i 1996 var på ca. 16,3 mill. kroner. Sammenlignet med 1995 utgjør dette en økning på ca. 1 mill. kroner.

2.4 Litteratur

Totalt ble det bevilget 1,928 mill. kroner til litteratur av en samlet søknadssum på omtrent 4,5 mill. kroner. Den store søkermassen kan for det første indikere at interessen for samisk litteratur er stor, og at det er et stort udekket behov for litteratur på samisk.

Største delen av bevilgningen er gått til utgivelser av bøker på nordsamisk. Når det gjelder utgivelse av bøker på lule- og sørsamisk viser det nedgang. I alt er det gitt støtte til tre utgivelser på sørsamisk og en utgivelse på nord-, lule- og sørsamisk (parallellutgave). Utgivelsene på sørsamisk har, som tidligere, i hovedsak gått til produksjon av barnebøker oversatt fra norsk/nordsamisk. Det forlaget som har stått bak de fleste lulesamiske utgivelsene de senere år er ikke lenger i virksomhet. Dette er nok årsaken til den registerte nedgangen i lulesamiske utgivelser.

Videre er det gitt støtte til diverse seminarer, markeringer og biblioteksamarbeid.

2.5 Billedkunst/duodje

Den totale bevilgning til billedkunst- og duodjeformål i 1996 var på 1,086 mill. kroner. Av dette var kr 150 000 avsatt til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodje. Samlet søknadssum var på omtrent 1,25 mill. kroner. Av spesielle prosjekter vil rådet nevne at det er gitt støtte på kr 60 000 til Duodjeinstituhtta til innkjøp av duodje i forbindelse med markering under ski-VM i Trondheim. Duodjesamlingen vil være Samisk kulturråds eiendom. Det vil etter markeringen bli bestemt hvor samlingen skal plasseres.

Rådet har, som deleier av kunstsamlingen som er plassert i De samiske Samlinger, Karasjok, sammen med Norsk kulturråd finansiert et treårig prøveprosjekt (fagstilling) for ivaretakelse og formidling av samisk kunstsamling. Rådet bevilget for 1996 kr 109 200 til formålet.

Videre er det gitt støtte til Sámi Dáiddaguovddáó på kr 30 000 i prosjektstøtte til utstillinger.

2.6 Musikk

Det ble i 1996 gitt tilsagn om kr 941 000 i støtte til forskjellige musikktiltak. Samlet søknadssum var på 2,6 mill. kroner. Støtten er i hovedsak gått til utgivelser av CD/MC. Rådet vil spesielt nevne at det er gitt støtte til 2 CD/MC-utgivelser med sørsamiske jule/barnesanger.

Verdens urfolkfestival som ble arrangert i Oslo i 1996 fikk kr 100 000 i tilskudd fra Samisk kulturråd. Begrunnelsen for tildeling av denne støtten er at rådet anser det som viktig å synliggjøre urfolks kultur, spesielt samenes kultur og musikk, i større sammenheng.

Videre er det gitt støtte til dekning av artisthonorarer for samiske artister ved forskjellige arrangementer/konserter og til filmmusikk. Samisk kulturråd har spesielt ønsket å støtte tradisjonell samisk musikk

2.7 Samiske frie teaterformål

Det ble totalt bevilget kr 410 000 til samiske frie teaterformål i 1996. Støtten er i hovedsak gått til produksjon av samisk teater og til turnevirksomhet. Herunder kan nevnes støtte til Sør-samisk teaters nyinstruering og turnè, støtte til Totalteaterets forestilling "L.L. Læstadius". Det er også bevilget tilskudd til Beaivváó Sámi Teáhter til utvikling av manus om Isak Saba.

2.8 Andre tiltak

Totalt bevilget rådet 1,022 mill. kroner i 1996 til tiltak innenfor området "Andre tiltak". Den totale søknadssummen var på omlag 6,9 mill. kroner. Støtten er gitt til ulike tiltak innenfor film, informasjon- og museumsvirksomhet og det er gitt støtte til sommerleir for samisk ungdom.

Evenes og Skånland kommuner har sammen med lokale samiske foreninger i lengere tid arbeidet med planene om et samisk kultursenter for Sør-Troms og Ofoten. I forbindelse med dette har rådet gitt støtte på kr 70 000 for 1996 og kr 124 000 for 1997 til forprosjektering av kultursenterprosjektet under den forutsetning at prosjektet oppnår tilfredsstillende finansiering.

Et annet prosjekt som en vil nevne er, støtten til oppbygging av østsamisk museumskompetanse. Rådet har sett et klart behov for dette, og har derfor gått inn med totalt kr 190 000 i støtte til Samisk museumslag til et to-årig prosjekt.

Videre vil rådet nevne at det er gitt betydelig støtte til 80-års markeringen som skjer 6. februar 1997 i Trondheim. Etter rådets syn er denne markeringen viktig med hensyn til synliggjøring av samisk kultur.

3 Samisk forlagsdrift

3.1 Formål og rammebetingelser

Støtten til samisk forlagsdrift har til formål å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur, samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon. De overordnede rammebetingelsene, i tillegg til retningslinjene, gis gjennom Sametingets årlige budsjettvedtak og årsmelding. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 0540, post 52.2 bevilget 1,5 mill. kroner til samisk forlagsdrift.

Fordelingen er gjort etter retningslinjer fastsatt av Samtinget 9. juni 1993 og i henhold til Sametingets merknad til budsjettfordeling for 1996.

3.2 Fordeling

Tabell 5.19 Fordeling av støtte til samiske forlag i 1996, samt for de to foregående år. (beløpene er i 1000 kroner)

Tilskuddsmottakere199419951996
Davvi Girji, Karasjok97011301 117
Dat, Kautokeino185140195
Iðut,Lakselv14090139
Bágo os, Børstad165125

Innen søknadsfristen var det innkommet 5 søknader. Av disse ble to søknader avslått. Søknadsmassen er like stor som i fjor. Begrunnelsen for avslagene var manglende dokumentasjon/regnskap for ett av forlagene og manglende produksjon av samiske bøker de to siste årene for det andre forlaget. Disse to forlagene oppfylte ikke vilkårene for støtte.

Ved fjorårets tildeling tok rådet til orde for en gjennomgang av støtteordningen for samisk forlagsvirksomhet. Sametinget nedsatte et arbeidsutvalg for gjennomgang av de økonomiske virkemidlene til utgivelse av samiske bøker, herunder forlagsstøtteordningen. Jon Eldar Einejord representerte rådet i utvalget. Utvalget fremmet sin innstilling om hvordan de økonomiske virkemidlene bør anvendes til fremme av samisk bokproduksjon. Rådet har gitt sin tilslutning til utvalgets vurderinger og forslag om større vektlegging og oppbygging av forlagenes egenkompetanse.

4 Samiske kulturorganisasjoner

4.1 Generelt

De overordnede rammebetingelser er gitt av Sametingets budsjettvedtak. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 0540, post 52.4 bevilget kr 680 000 til samiske kulturorganisasjoner. Bevilgningen er fordelt på samiske kulturorganisasjoner, samisk idrett og samiske organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner. Forvaltningsansvaret for tildeling av støtte til lokale samiske organisasjoner ble overført fra Sametinget til Samisk kulturråd gjeldende f.o.m.1995. Samtidig som forvaltningsansvaret ble overført, ble det tilført ekstra midler til post 52.4.

4.2 Fordeling

Tabell 5.20 Fordeling av støtte til samiske kulturorganisasjoner i 1996, samt for de to foregående år. (beløpene er i 1000 kroner)

Tilskuddsmottakere199419951996
Sámi Teáhter Searvi155135135
Sámi Girjeçálliid Searvi155135135
Sámi Dáiddaçehpiid Searvi165180175
Sámi fágalaó girjeçálliid- ja jorga.5075
Foreningen samiske komponister3040
Storfjord sjøsameforening10
Øst-samene i Neiden Skoltene i Norge55 5
Nissolbmojoavku ALO -Aktivitetslaget Oarjjevuodna10 10
Sámiid Valáótallan Lihttu-Norga (SVL-N)100100

Tabellen viser at støttebeløpet til kulturorganisasjonene i 1996 er i samme størrelsesorden som i 1995, med små endringer. Videre viser tabellen at det er gitt støtte på til sammen kr 30 000 til lokale og regionale kulturorganisasjoner som driver spesielle tiltak. I tillegg til støtten til Øst-samene i Neiden og Skoltene i Norge er det gitt støtte til to organisasjoner som retter sitt arbeid spesielt mot barn og unge.

Støtten til Sámiid Valáóstallan Lihttu-Norge er gitt til fremme av spesielle samiske idrettsaktiviteter.

Med tanke på støtte til nye kulturorganisasjoner som pr. i dag ikke mottar støtte, har rådet i utgangspunktet ikke prinsipielle motforestillinger til dette. Rådet har forutsatt at tilskuddsordningen økes betraktelig for å møte behovet.

5 Driftsstøtte samiske kulturhus/institusjoner

Rammebetingelsene for støtte til samiske kulturhus/institusjoner bestemmes av Sametingets årlige budsjettvedtak, samt årsmelding. Det ble i 1996 bevilget 2,732 mill. kroner over post 52.3.

Samisk kulturråd fordelte bevilgningen til følgende institusjoner: Árran-julevsáme guovdásj, Drag kr 1 200 000, Sijti Jarnge, Hattfjelldal kr 767 000 og Sámi Dáiddaguovddáó, Karasjok kr 765 000. Videre er det gitt avslag på søknaden om driftsstøtte til Ája-samisk kultursenter i Kåfjord. Dette på bakgrunn i at det over post 52.3 ikke var avsatt midler.

Samisk kulturråd vil som tidligere nevne at de budsjettrammer som stilles til disposisjon for samiske institusjoner ikke er tilfredsstillende. Det knytter seg finansielle problemer i tilknytning til drift, som igjen gjør mulighetene for virkeliggjøring og iverksetting av institusjonens målsetninger begrenset av økonomiske forhold. Etter Samisk kulturråds mening er det innenfor de budsjettrammer som stilles til disposisjon vanskelig å innlemme nye kulturinstitusjoner under tilskuddsordningen, jfr. avslaget til Ája-kultursenter i Kåfjord.

Sametinget har støttet Samisk kulturråds målsetting i Samlet plan for samiske kulturhus om først å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner som mottar støtte pr. i dag før nye tas inn. Dersom nye institusjoner skal innlemmes inn under ordningen, betinger dette at det tilføres mer midler til tilskuddsordningen.

6 Samiske barns oppvekstvilkår

6.1 Generelt

Formålet med tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår er å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur. Midlene tildeles etter søknad. Rammebetingelsene for ordningen, i tillegg til retningslinjene vedtatt av Sametinget, gis gjennom de årlige budsjettvedtak og årsmelding i Sametinget. Ordningen gjelder for hele landet. I Sametingets budsjett for 1995 ble det over kap. 0540, post 70.4 bevilget 1,25 mill. kroner.

Innenfor rammen av tilskuddsordningen har kulturrådet behandlet 60 søknader hvorav 10 fikk avslag. Samlet søknadssum er på omlag 2,8 mill. kroner.

Midlene i avsetningen til tilskuddsordningen for samiske barns oppvekstvilkår er stort sett brukt på samme måte som tidligere år. Etter samisk kulturråds vurdering fungerer ordningen med tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår tilfredsstillende i forhold til retningslinjene.

6.2 Fordeling

Tabell 5.21 Tilskott fordelt på ulike tiltak i 1995 og 1996

19961995
Type tiltakAntallSumAntallSum
CD/MC374 500
Teater118 000120 000
Utemiljø363 0004205 000
Kulturarr./Div prosjektarbeid20313 93716270 760
Leker m.v.155 000322 300
Instrument120 000
Barne- og ungd. magasin2630 0002676 000
Spill150 000
Bok/Lydbok2107 500147 000
Dåjmálasj máná-prøveprosjekt2160 065
Totalt501 247 5021 385 560

Tabellen viser mottatt støtte over tilskuddsordningen og prøveprosjektet "Dåjmálasj máná". Som det fremgår av oversikten i tabellen er det bevilget kr 630 000 til barne- og ungdomsblad. Samisk kulturråd gikk inn i prosjektet i en prøveperiode på tre år. Prøveperioden er nå over. Bakgrunnen til at ca. 50% av bevilgningen er gått til samiske barne- og ungdomsblad er at det ikke finnes tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen. Et annet satsingsområde fra rådets side har vært leker og utemiljø (nærmiljøtiltak), hvor det er bevilget kr 63 000. Videre er det bevilget kr 50 000 til Nordnorsk ungdomskulturfestival innenfor tiltak under "Kulturarr./Div prosjektarbeid".

Som det fremgår av tabellen er resten av bevilgningen gått til forskjellige tiltak til styrking av samiske barns oppvekstvilkår.

6.3 Generelle merknader

Samisk kulturråd har som politisk målsetting å støtte tiltak for samiske barn i hele det samiske bosettingsområdet, det vil i praksis si hele landet. Rådet har derfor lagt inn årlige befaringer i forbindelse med rådsmøter til ulike områder. Målet har bl.a. vært å samle kunnskap om aktiviteter og informere om tilskuddsordningen. Og rette særlig oppmerksomhet mot samiske barns og unges oppvekstvilkår.

Sluttføring av tiltakene innenfor tidsfristen viser seg å være vanskelig. De fleste som mottar tilskudd opplever dette som svært vanskelig. Grunnene er mange, særlig oppgis vanskeligheter i forbindelse med byggearbeid, revidering av prosjektplaner, manglende menneskelige ressurser og kort tid fra tilskuddet mottas til tiltaket må være sluttført. Med bakgrunn i dette synes det nødvendig å se nærmere på om midlene under tilskuddsordningen kan omgjøres til et fond.

6.4 Prøveprosjekt

Barns fritid er i dag langt mer velorganisert og voksenstyrt enn for et par tiår tilbake. En ser klare tendenser til en situasjon der barn gjøres til forbrukere av en kultur, styrt og tilrettelagt av voksne. Barnas egne initiativ, skaperevne og selvråderett i lek og samvær med jevnaldrende får stadig mindre rom.

Med bakgrunn i dette så Samisk kulturråd behov for å fremme barnas egenaktivitet gjennom at samiske barn i større grad selv satte premisser for ulike tiltak. Samisk kulturråd har derfor satt igang et prosjekt som kalles "Dåjmalasj Máná/Doaimmalaó Mánát", der barn oppfordres til selv å fremme søknader til Samisk kulturråd. Det er laget et spesielt søknadsskjema som barn får ved henvendelse til rådets administrasjon.

Kulturrådet har i alt mottatt 43 søknader om støtte. Samlet søknadssum er på

kr 327 132. Det ble foretatt bevilgning på kr 77 350 til ulike prosjekter, hvorav 12 prosjekter ikke ble gjennomført. Disse utgjorde tilsammen en sum på kr 17 285. Som eksempler på prosjekter kan nevnes: avisproduksjon, innspilling av sanger, nærmiljøtiltak, laging av film, utstyr til lek m.m.

Erfaringer med prøveprosjektet viser at barn og unge engasjerer seg i tiltak som fremmer deres egen aktivitet. Det geografiske området med store avstander viser at informasjonsbehovet er stort og at barna må nås med informasjon ikke bare en gang, men gjentatte ganger, og helst på flere måter.

Med bakgrunn i de positive erfaringer med prøveprosjektet har Samisk kulturråd vedtatt at prøveprosjektet skal videreføres i 1997. Rådet har for 1997 prioritert sørsamisk område og Tromsø by.

7 Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål

Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet september 1994. Følgende organer er representert: Kulturdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Norsk kulturråd og Samisk kulturråd. Administrasjonen i Samisk kulturråd har sekretærfunksjonen for utvalget. Utgangspunktet for opprettelse av utvalget var å finne frem til effektive samarbeidsformer og samordning i behandling av større samiske kulturprosjekter.

I følge utvalgets mandat skal arbeidet skje innenfor rammen av den vedtatte nasjonale kulturpolitikk og en skal vurdere langsiktige prioriteringer både administrativt, faglig og økonomisk. Det skal videre legges til rette for en koordinering av enkeltsaker og prosjekter for å få gjennomført samepolitiske prioriteringer på bredt grunnlag.

Utvalget har hatt tre møter i 1996, og behandlet i alt 22 saker. Utvalgets møter er blitt holdt i samiske områder, hvor kommuner/institusjoner og andre har gitt orientering om samiske forhold fra sine respektive områder.

Kontaktutvalget ber om at Samisk kulturråd tar initiativ til å holde et seminar på Nordisk plan der målgruppen er brukere innenfor kultur- og utdanningsområdet for å diskutere muligheter/begrensinger og om mulig finne felles rammer for videre arbeid. Et slikt seminar, som tar opp kultur- og utdanningsområdet opp til diskusjon innenfor Norden, er etter Kontaktutvalgets syn viktig i forbindelse med arbeidet som norske myndigheter har satt igang om en egen Nordisk samekonvensjon.

Sett fra Samisk kulturråds side har etablering av Kontaktutvalget vist seg å ha sin berettigelse for gjensidig informasjon. Medlemmene i utvalget kan ikke binde organet i de vedtak som fattes. Samordning av ulike tiltak vil, ut fra Samisk kulturråds behov, ha klare fordeler. Imidlertid vil Samisk kulturråd, som tidligere, være opptatt av at sentrale myndigheter ikke nedprioriterer arbeidet med samiske kulturspørsmål. Det er derfor viktig å påpeke at utvalgets opprettelse ikke må medføre en overføring av arbeidsinnsats og ansvar fra offentlige organer til utvalget, men i stedet en styrking av samisk kulturpolitikk i alle organer.

8 Samisk kulturråd

Samisk kulturråd har for 1996 hatt et vidt spekter av saker til behandling. Det kan i denne sammenheng nevnes at rådet har hatt 4 ordinære rådsmøter og 3 telefonmøter. Omlag 160 saker er behandlet. Saksmengden i rådet har vært omtrent den samme som i fjor. Dette skyldes delegasjon av vedtaksmyndighet til administrasjonen i kurante saker. I henhold til forskrifter for Samisk kulturfond og retningslinjer for Samiske barns oppvekstvilkår har rådet delegert vedtaksmyndighet til administrasjonen.

Det er blitt behandlet ca. 110 saker administrativt. Søknader av mer prinsipiell karakter er blitt forelagt Samisk kulturråd til realitetsbehandling, uavhengig av søknadens størrelse.

I henhold til retningslinjene for Samisk kulturråd, og med hjemmel i forvaltningsloven, er Sametingsrådet klageinstans for vedtak fattet i Samisk kulturråd. Det ble i 1996 oversendt 7 saker til klageorganet til klagebehandling. Foreløpig er en av disse omgjort av klageinstansen. Dette utgjør i sum kr 10 000. Sett i forhold til at så få vedtak er påklaget og oversendt klageorganet, og i forhold til de få som er omgjort til klagerens fordel, vil rådet tolke dette dithen at forskrifter/retningslinjer og rådets støttepraksis er i overensstemmelse.

I tillegg til dette har rådet og administrasjonen hatt et utstrakt samarbeid med andre offentlige organer, herunder andre underliggende råd i Sametingssystemet. En vil spesielt her nevne samarbeidet med Samisk kulturminneråd. Videre kan en i denne sammenheng også nevne kontakten en har hatt med Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål, kommuner og fylkeskommuner.

Rådsmedlemmene og ansatte i administrasjonen har i tillegg også i 1996 deltatt på en rekke møter, seminarer og konferanser hvor kulturpolitiske spørsmål har stått på dagsorden.

9 Merknader til virksomheten i 1996

Samisk kulturråds aktivitet for 1996 har vært preget av å oppfylle krav og forventninger overfor publikum og andre organer. Samisk kulturråd har arbeidet innenfor et stort felt innenfor samisk kultur, men har spesielt rettet oppmerksomheten mot vedtak fattet i Samlet plan for samiske kulturhus og planene for etablering av samisk kunstmuseum.

Når det gjelder tiltaksprofilen på tilskuddsordningen "samiske barns oppvekstvilkår" for 1996, er det særlig satset på utgivelser av samiskspråklige barneblad og ungdomsmagasin. I 1996 bevilget rådet kr 430 000 til ungdomsmagasinet"Ó" utgitt av Iðut og kr 200 000 til Min Áigi som utgir barnebladet "Leavedolgi". Bakgrunnen for denne satsingen er mangelen på tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen. Det er dessuten viktig at barn og unge får mulighet til å bygge opp samiskspråklige lesevaner igjennom disse publikasjonene. Rådet vil ta til vurdering hvorvidt prøveperioden skal forlenges til også å gjelde 1997 med bakgrunn i at offentlige myndigheter ikke har funnet det mulig å gå inn med midler til en fast støtteordning. En slik forlengelse avhenger av om Norsk kulturråd og Barne- og familiedepartementet er villig til å bidra med midler.

Rådet mener det er viktig at nærmiljøet, som barna er en del av, utvikles, særlig ut ifra det å synliggjøre den samiske kulturen for barna og det å skape positive holdninger til samiskhet generelt. Dette er spesielt viktig i marginale samiske områder der en ved å etablere "samiske" nærmiljø skaper en større forståelse for samisk kultur og samfunnsliv og på den måten er en med på å medvirke til at samiske barn styrker og utvikler sin identitet. På bakgrunn av ovennevnte vil rådet videreføre satsingen på nærmiljøtiltak, men legge større vekt på at samiske barn er aktive medspillere og at marginale samiske områder prioriteres. Rådet er dessuten innstilt på å støtte nærmiljøtiltak som styrker barn og unges relasjon til samenes spesielle forhold til og tradisjonelle kunnskap om naturen.

Samisk kulturråd tok initiativ til avvikling av et samisk filmseminar i 1996. Bakgrunnen til dette var det økende antallet søknader/henvendelser innen dette området, og at en erfarte at det innenfor utvikling av film finnes mange aktører uten felles strategi. Seminaret ble holdt i Tromsø i november 1996. På seminaret var samiske filmarbeidere og filmaktører representert, samt folk fra Norsk filminstitutt og Nordnorsk filmsenter.

Det er naturlig at etableringen av Sametinget, med dets underliggende råd, har ført til betydelig øket interesse for samiske spørsmål innen den samiske befolkning og til øket oppmerksomhet fra samfunnet for øvrig. Samisk kulturråd er opptatt av at det blir en allmenn mobilisering og aktivisering blant så mange som mulig. Ikke minst er man opptatt av at samiske grupper rundt omkring i kyst- og fjordområdene i større grad skal få mulighet til å forsterke og trygge sin særegne kultur. Samisk kulturråd ser på det som en uheldig utvikling at man, på bakgrunn av en økende og ønsket aktivitet, og et fond som har stagnert, må sette snevrere rammer for tildeling av midler.

Utfordringen for Samisk kulturråd vil være å få sentrale myndigheter, fylkeskommuner og kommuner til å ta ansvar for samisk kulturutøvelse- og utvikling, slik at alle samer får reelle muligheter til kulturutøvelse.

Vedtatt av Samisk kulturråd 6 . januar 1997

D3 Årsmelding 1996 Samisk næringsråd

"Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet."

1 Samisk næringsråd

1.1 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver

Samisk næringsråd er et underliggende råd i Sametinget, og har for 1996 forestått følgende forvaltningsoppgaver:

  1. Samisk utviklingsfond

  2. Forsøksprosjektet med næringskombinasjoner

  3. Fordeling av støtte til duodji

  4. Utdanningsstipend for samisk ungdom.

Gjennom forvaltningsoppgaver er Samisk næringsråd, som underliggende råd, satt til å utføre Sametingets politikk med de virkemidler som er tildelt. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, fungerer også Samisk næringsråd som fagpolitisk organ spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål.

1.2 Samisk næringsråd

Samisk næringsråd fungerer som styre for Samisk utviklingsfond med de plikter og oppgaver som fremgår av retningslinjene for fondet, fastsatt ved kgl.res. av 07.02.1992.

Ved fullmakt fra Sametinget ble Samisk næringsråd oppnevnt av Sametingsrådet i møte 14.-15.12.94. Rådet ble oppnevnt for perioden 01.01.1994 - 31.12.1997.

Tabell 5.22 Tabell 5.22

StyretPersonlig varamedlem
Hans Guttorm, Karasjok, lederRolf Johnsen, Lakselv
Inger-Ann Fossli, Tennevoll , nestlederKjell-Arne Mathisen, Hamarøy
Reidar Solberg, Kåfjord, medlemInger Anita Smuk; Varangerbotn
Karin Kappfjell, Trofors, medlemPeder Mathisen, Snefjord
Mary Helander, Bøstad, medlemJan Einar Johnsen, Laksvatn

1.3 Administrasjon

Samisk næringsråds administrasjon, som har forestått fondets daglige virksomhet, er samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon i Karasjok. Administrasjonen har forberedt saker for rådet og iverksatt rådets vedtak. Administrasjonen er gitt fullmakt til å avgjøre søknader om støtte inntil en bestemt støttesum. Dette gjelder i prosjekter med klar støttepraksis. Klageorgan for fattede vedtak i Samisk næringsråd er Sametingsrådet.

Pr. i dag har rådet 5 faste stillingshjemler hvorav en stilling er knyttet til tjenester på forværelset med forsendelse og ekspedering av post, samt andre administrative tjenester utenom ren saksbehandling.

Hans Arild Holmestrand er fast ansatt som førstekonsulent 15.juni 1996.

Samisk næringsråd har et vidt spekter av saker knyttet til de 4 forvaltningsområdene, jfr. punkt 1.1. I tillegg til å drive med administrative forvaltningsoppgaver oppgaver er det også å nødvendig å drive en stor utadrettet virksomhet gjennom service overfor ulike kundegrupper. Samisk næringsråd driver også et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser som krever ressurser for samordning og tilrettelegging. Foruten dette, er rådet i sterkere grad enn tidligere trukket inn i samarbeid med programmer og prosjekter som krever finansiell og faglig oppfølgning. Her kan nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark, programmet for etablereropplæring, bygdeutviklingsprogrammet for Finnmark, handlingsprogrammer for fylkesplaner samt oppdrag i styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge.

Saksvolumet for 1996 kan illustreres gjennom følgende tall: 151 saker til rådsbehandling, rundt 240 administrativt behandlede saker, ca. 450 stipendsøknader i tillegg til vel 180 administrativt behandlede saker i prøveprosjektet for næringskombinasjoner.

I Statsbudsjettet for 1996 var fondets bevilgning på kr 16 811 000. Av denne rammen var 3,2 mill. kroner til avslutning av prøveprosjektet.

Det er innvilget tilsagn på vel 14 394 550 kroner til fondssøknader i 1996. Søknadsmassen er langt større enn det de tildelte rammene makter å dekke på en tilfredsstillende måte. For 1995 ble det til sammenligning lagt fram 167 saker til rådsbehandling i tillegg til 354 administrativt behandlede saker.

2 SAMISK UTVIKLINGSFOND

2.1 Formål og virkeområde

Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. Fondet er et distriktspolitisk virkemiddel i sametingssystemet. I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser innenfor virkeområdet, vil fondet også ha funksjon som et kultur- og likestillingspolitisk virkemiddel i det samiske bosettingsområdet.

Fondets geografiske virkeområde i Finnmark fylke er kommunene: Guovdageaidnu/Kautokeino, Káráójohka/Karasjok, Porsanger, Deatnu/Tana, Unjárgga/Nesseby, Kvalsund og de indre delene av kommunene Gamvik, Lebesby og Måsøy.

I Troms fylke er virkeområdet Kvænangen kommune, indre del av Gáivuona/Kåfjord kommune, og kretser i Lavangen og Skånland kommuner.

I Nordland fylke er virkeområdet deler av Evenes og Tysfjord kommuner. I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen i området fra Saltfjellet i Nordland til Engerdal i Hedmark fylke. Støtte kan også gis til andre områder dersom tiltaket er av vesentlig betydning for den lokale samiske befolkningen utenfor selve virkeområdet.

2.2 Fordeling av støtte

Den geografiske fordelingen av fondets støtte i 1996, sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell:

Tabell 5.23 Tabell 5.23

FylkeKommune1994%1995%1996%
Karasjok1 289 6008,51 595 43510,81 411 8009,7
Kautokeino2 208 30014,51 439 7009,81 238 0508,5
Porsanger1 742 39511,41 166 6007,91 054 0007,2
FinnmarkGamvik734 0004,8982 0006,7544 0003,7
Kvalsund896 0005,9693 0004,7593 0004,1
Lebesby274 0001,8405 0002,700,0
Måsøy377 0002,5618 0004,2394 0002,7
Nesseby700 9004,6898 0006,1950 0006,5
Tana1 413 9009,31 887 00012,81 642 00011,3
Kvænangen1 850 00012,11 486 00010,11 427 0009,8
Kåfjord2 067 00013,6793 0005,42 113 00014,5
TromsLavangen49 0000,300,011 0000,1
Skånland201 0001,3280 0001,9637 0004,4
Evenes00,0333 0002,3437 0003,0
NordlandTysfjord214 0001,4550 0003,7314 0002,2
Sørsameområdet(unntatt Nordland fylke)350 0002,3110 0000,771 0000,5
Utenfor virkeområdet/interkommunale tiltak *882 0005,81 510 60010,21 721 00011,8
Sum tilsagn15 249 095100,014 747 335100,014 557 850100,0

* Inkluderer den samiske befolkningen i sørsameområdet.

Tabellen viser at Kåfjord kommune har mottatt mest midler fra Samisk utviklingsfond. Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark har innvirkning på næringsutviklingen i de fire omstillingskommunene. Det økte behovet for omstillingsmidler er dekket gjennom Samisk næringsråd og ved økning av de kommunale næringsfondene.

Kommunene i Finnmark og Troms synes i tilfredsstillende grad å ha nyttiggjort seg fondet som finansieringsorgan i næringssammenheng. Generelt synes det å være en jevn fordeling av støttemidlene for alle kommuner i virkeområdet, men Lebesby kommune har fått tildelt svært lite av fondsmidlene i 1996.

Tabell 5.24 Tabell 5.24

19951996
Jordbruk2 057 00013,9 %1 672 00011,4 %
Fiske5 493 00037,2 %3 638 20024,8 %
Industri/bygg & anlegg1 051 0007,1 %3 326 00022,7 %
Varehandel/duodji1 062 3357,2 %1 816 75012,4 %
Turisme1 173 0008,0 %583 0004,0 %
Eiendom/forr.drift929 0006,3 %336 0002,3 %
Off./priv./sos. tjenesteyting (kultur)1 186 0008,0 %1 066 0007,3 %
Regionale og lokale tiltak1 796 00012,2 %2 225 00015,2 %
14 747 335100,0 %14 662 950100,0 %

Den grafiske framstillingen nedenfor gir en oversikt over fordelingen av de gitte tilsagn for ulike typer næringer.

Figur 5-3 Fordeling på næringer - 1996

Figur 5-3 Fordeling på næringer - 1996

Tidligere har primærnæringene utgjort rundt 50 % av all støtte fra Samisk utviklingsfond. Virkemidlene for 1996 er fordelt jevnere på flere sektorer enn i tidligere år.

2.2.1 Fiske

Totalt ble det gitt kr 3 638 200 til fiskerinæringen. Dette er en nedgang på 12,4 % i forhold til 1995.

Gjennomsnittsalderen på fiskefartøyer er fortsatt høy i fondets geografiske virkeområde. Ny fondspraksis er blitt gjennomført i 1996 for å bidra til modernisering av den lokale fiskeflåten. Som et ledd i flåtefornyelsen gis det ikke støtte til båter som er eldre enn 15 år, mens det kan gis enkelttilsagn på inntil kr 250 000 til investeringer i nybygg.

Samisk næringsråd har også i år prioritert støtte til landanlegg for bedre å tilrettelegge for leveranser fra den lokale fjordflåten. Lokale fiskere er avhengig av de små konvensjonelle landanleggene, som ofte nyttes kun som mottaksstasjoner for videre forsendelse av råstoff.

2.2.2 Jordbruk

Totalt ble det gitt kr 1 672 000 til jordbruket. Dette er en nedgang på 2,5% i forhold til 1995.

Samisk næringsråd hevet årsverksgrensen i 1996 fra 1,0 til 1,5 årsverk. De som kan få støtte til investeringer i driftsbygninger, er bruk som får et arbeidsomfang på mellom 0,4 til1,5 årsverk. Denne endringen ble gjort bl.a. for å fange opp både eneyrke og kombinasjonsbruk som ønsker å utvide til 1,5 årsverk. Prioritering av maskinringer fremfor støtte til enkeltbruk har som mål å få ned mekaniseringskostnadene i jordbruket. Etableringer av slike maskinringer har økt i de to siste årene.

2.2.3 Varehandel/duodji

Totalt ble det gitt kr 1 816 750 til varehandel og duodji. Av dette utgjorde duodji 1 099 750 kr. Det har skjedd en markert økning av tilskudd til varehandel og duodji på 5,2 % i forhold til 1995. De fleste tilsagn innen duodji er til mindre etableringer i kombinasjon andre virksomheter. Det er gitt store enkelttilsagn til etablering av større produksjonsbedrifter.

2.2.4 Reiseliv

Det ble gitt kr 583 000 til reiselivsformål. Det er en nedgang på 4% i forhold til 1995. Nedgangen i reiselivstrafikken spesielt på Nordkapp kan ha skapt en viss pessimisme blant nyetablerere. I de fleste områder er overnattingskapasiteten dekket fullt ut, slik at ytterligere økning er lite ønskelig. Samisk næringsråd innførte en strengere vurdering av opplevelsesrelaterte etableringer i 1995. Det stilles nå strengere krav til dokumentasjon av markedet og salgsmulighetene enn i tidligere år.

2.2.5 Offentlig, privat og sosial tjenesteyting

Støtten til offentlig, privat og sosial tjenesteyting utgjør 9,6 % av gitt tilsagn. Dette gjelder særlig investeringer i EDB og annet teknisk utstyr for å effektivisere driften i selskaper og bedrifter.

2.2.6 Utmarksnæring

Det ble utbetalt frakttilskudd for kr 210 200.

Samisk næringsråd endret retningslinjene for frakttilskuddet. Målet med denne endringen er å prioritere produksjon av matfisk og kvalitetsfisk. Det gis fortsatt støtte til vrakfisk, men i mindre omfang enn i tidligere år.

I og med at Innlandsfiskeprosjektet ble avsluttet i 1995 er det ikke finansiert noen båtlag i 1996. Samisk næringsråd anser den eksisterende innlandsfiskeflåten som tilstrekkelig til å ta opp det ønskede kvantumet.

2.2.7 Industri

Støtten til industriformål/bygg og anlegg utgjorde i 1996 22,7 % av gitte tilsagn. Dette er en økning fra 7,1% i 1995 til 22,7% i 1996. Det er bl.a. gitt et større tilsagn til videreforedlingsanlegg for reinkjøtt.

2.2.8 Regionale og kommunale tiltak

Støtte til interkommunale og kommunale tiltak utgjør 15,2 % av gitte tilsagn i 1996. En økning på 3,0 % fra fjoråret. Det er også gitt fondsmidler til opprettelse av fond for mottaksstasjoner i Finnmark og til utbedring av havner og ulike utviklingsprogrammer.

2.3 Støtte til kvinner

Tabell 5.25 gir en oversikt over tilsagn om støtte gitt til kvinner i 1994, 1995 og 1996:

Tabell 5.25 Tabell 5.25

(i 1000 kroner)
Næringsvirksomhet1994199519961)
Fiske1645515 500
Jordbruk396369428 750
Husflid; investering/etablering/nybygg1 375701861 750
Utmark000
Markedsføring, planlegging o.l.81227155 750
Bedriftsetabl./invest. o.l.9861 0261 267 500
Interkommunale prosj./andre prosj.215530420 000
Sum tilsagn3 2172 9083 149 250
Sum tilsagn totalt15 07814 74714 662 950
Prosent av totalt gitte tilsagn21.019,726,6

Det er vanskelig å gi en eksakt tallmessig oversikt over støtte til kvinner. Tilsagnene omfatter kvinnelige tilsagnsmottakere alene, og sammen med menn. Det er videre gitt støtte til bedrifter og organisasjoner der kvinnearbeidsplasser står sentralt. Spesielt gjelder dette tildelingen over kap. 530, post 70.5 til duodji.

Når det gjelder Næringskombinasjonsprosjektet er kvinneandelen 57 %. Denne høye andelen har sammenheng med at duodji hadde en høy prioritet i prosjektet.

Samisk næringsråd har prioritert støtte til primærnæringsvirksomhet. Ved etableringer innenfor servicenæringer stilles det større krav til bedriftsøkonomisk lønnsomhet og markedsmessige vurderinger. Det er innenfor servicenæringer vi finner kvinnelige søkere.

Av alle tilsagn (232) gitt i 1996 er 86 tilsagn gitt til kvinner eller prosjekter der kvinner inngår. Dette utgjør 37% av antall innvilgede søknader. Det utgjør 26,6% av det totale tilskuddsbeløpet for 1996.

3 Næringskombinasjonsprosjektet

3.1 Innledning

Formålet med prosjektet er å utprøve tiltak som kan styrke sysselsettingen og inntektsgrunnlaget gjennom næringskombinasjoner. Prosjektet ble avgrenset i 1996 til kun å gjelde driftstilskuddsordningen. I driftsdelen er målet å teste behovet for en egen næringsavtale for de som driver med kombinasjonsnæringer.

Prøveprosjektet Næringskombinasjoner ble igangsatt 01.11.91. og ble avsluttet 31.12.96. Opprinnelig skulle Næringskombinasjonsprosjektet vare i tre år. Men av hensyn til evalueringsarbeidet i 1994 og vurderingen av fremtida for prosjektet forlenget Kommunal- og arbeidsdepartementet prosjektet ut 1996. I St. prp. nr. 1 forutsatte departementet at de midler som var avsatt til prosjektet i 1995 ble videreført i 1996.

3.2 Organisering

Sametinget ved Samisk næringsråd har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har iverksatt det. En prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet.

3.3 Fordeling av støtte

Totalt er det behandlet 184 saker hvorav 27 er avslag. Av alle innvilgede driftstilskudd (157) gikk 57 % til kvinnelige søkere og 43 % til mannlige søkere. 19 % av mannlige søkere fikk avslag på sine søknader, mens 4 % av kvinnelige søkere fikk avslag.

I 1996 ble det innvilget driftstilskudd til søkere fra 7 utvalgte kommuner. Det er av den grunn ikke bevilget noe tilskudd til søker fra andre enn de 7 kommunene. Det ble ikke bevilget noen tilskudd til utviklingstiltak i 1996 slik det er gjort tidligere i prøveperioden. Kommunal- og arbeidsdepartementet forutsatte at det ikke skulle igangsettes nye prosjekter eller utviklingstiltak i 1995. Samisk næringsråd har fulgt opp dette vilkåret også i 1996. I tabellen nedenfor er det satt opp en oversikt over tilsagn fordelt på kommuner.

Tabell 5.26 Tabell 5.26

KommuneSum tilsagn%Sum tilsagn%Sum tilsagn%Sum tilsagn%
19931993199419941995199519961996
Andre i Finnmark1 928 00018,9300 0006,3300 0006,80
Kautokeino1 001 4009,81 129 00023,71 344 00030,72 206 50053,7
Karasjok1 382 00013,6635 00013,4841 00019,2710 00017,3
Tana452 0004,4685 50014,4864 00019,7457 00011,1
Porsanger1 097 00010,8286 0006,0145 0003,3109 0002,7
Nesseby1 113 00010,9598 50012,6200 0004,6226 0005,5
Kvalsund0025 0000,598 0002,200
Gamvik269 0002,6000000
Lebesby25 0000,2000000
Kåfjord627 0006,2269 0005,7115 0002,6248 0006,0
Skånland207 0002,0000000
Kvænangen611 0006,0000000
Andre i Nordland200 0002,0000000
Tysfjord757 0007,450 0001,1335 0007,6150 0003,7
Sør-sameområdet778 00016,4141 0003,200
Utenfor virkeomr.505 0005,0000000
Totalt10 174 4001004 756 0001004 383 0001004 106 500100

Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget hadde avsatt 3,2 millioner kroner til sluttføringen av Næringskombinasjonsprosjektet. Vel 4,1 millioner kroner ble bevilget til driftstilskudd. Denne overskridelsen er belastet den ordinære fondspotten. Den største økningen i tildelingen av driftstilskudd er skjedd i Kautokeino kommune. Det er spesielt duodji og kvinner som har fått den største økningen av driftstilskuddet.

3.3.1 Støtte til ulike næringer

Blant de fem næringene som inngår i ordningen, er det hele 14 ulike kombinasjoner. Duodjiutøvere uten andre kombinasjoner har mottatt 35 % av støtten (1,46 mill. kroner). Utøvere som kombinerer duodji og reindrift har mottatt 31 % av støtten (1,28 mill. kroner), og kombinasjonen jordbruk og fiske har mottatt 6 % av driftstilskuddene (0,26 mill. kroner). Fiske i kombinasjon med andre yrker utgjør 7,8 % av støtten. Utmarksutøvere uten andre kombinasjoner har mottatt 3% av støtten (0,12 mill. kroner).

3.3.2 Virkemidler

Tabellen viser en oversikt over tilsagn fordelt etter virkemidler som Samisk næringsråd har fordelt.

Kommunal- og arbeidsdepartementet forutsatte at ingen andre virkemidler enn driftstilskudd skulle tildeles i 1996. Det har skjedd en markert økning i innvilget driftstilskudd i forhold til 1995 - denne økningen har vært på hele 32 %. En forklaring til denne økningen kan være at søkerne har tilpasset seg retningslinjene på en bedre måte enn i tidligere år.

Tabell 5.27 Tabell 5.27

Virkemiddel199419951996
Driftstilskuddkr2 364 0003 104 0004 106 500
Etablererstipendkr968 000221 0000
Oppstartingstilsk.kr260 000105 0000
Omstillingstilsk.kr130 50060 0000
Prøvebrukkr000
Kultiveringkr300 000300 0000
Kompetanseoppb.kr462 500300 0000
Tiltakspakkerkr000
Andre tilskuddkr271 000293 0000
Sumkr4 756 0004 383 0004 106 500

3.4 Permanent ordning for støtte til næringskombinasjoner

Sametinget har vedtatt at det skal etableres en fast driftsstøtteordning for duodji, utmarksnæring, fiske, jordbruk og reindrift fra og med 1997.

Sametinget har også vedtatt en permanent ordning for utviklingstiltak for å fremme næringskombinasjoner i tillegg til driftsstøtteordningen. Det skal etableres en etablererstipendordning, tiltak for å utnytte utmarksressurser og tiltak for kompetanseheving.

Virkeområdet for disse ordningene skal være identisk med virkeområdet for Samisk utviklingsfond.

Samisk næringsråd hadde foreslått en fast ordning med tilskudd til utviklingstiltak og der kun duodji og utmarksnæring var med i driftstøtteordning, og med et behov på 4,5 millioner kroner. Ved at det i 1997 skal være 5 næringer med i driftstilskuddsordningen i tillegg til en tilskuddsordning for utviklingstiltak, vil behovet være atskillig høyere. Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 3,2 millioner kroner til videreføring av prøveprosjektet som en fast ordning for 1997. Det forholdet at budsjettet for driftstilskuddsordningen i 1996 ble overskredet med 28 % viser at det ikke er samsvar mellom det tildelte budsjettet og behovet.

4 Utdanningsstipend

Retningslinjene for utdanningsstipend for samisk ungdom er fastsatt av Sametinget i plenum 9. juni 1993. I Sametingets budsjett 1995 - Fordeling, ble det på kap. 540 post 70.3 avsatt kr 800 000 til utdanningsstipend til samisk ungdom. Samisk næringsråd hadde forvaltningsansvaret for stipendmidlene for skoleåret 1995/96. Samisk språkråd har overtatt forvaltningen av stipendordningen, fra og med skoleåret 1996/97.

5 DUODJI

Totalt ble det gitt kr 1.126.000 fra Samisk utviklingsfond til duodjiformål. Gjennom Næringskombinasjonsprosjektet er det dessuten gitt driftstilskudd på kr 1,46 millioner kroner der duodji ikke kombineres med andre næringer. I tillegg ble det gitt ca 1,8 millioner kroner i driftstilskudd der duodji forekommer i kombinasjon med andre næringer.

Samisk næringsråd har også i 1996 fordelt støttemidlene fra post 70 til duodji som har gått til hovedorganisasjoner, lokale sentraler og veiledningssentraler. Denne posten var på 3,6 millioner kroner. Rutinene for forvaltning av disse midlene er endret. Søknader fra husflidssentraler og veiledningsverksteder skal i større grad relateres til gjennomføring av konkrete tiltak. Tiltakene dreier seg i hovedsak om veiledning til utøvere, markedsføring og råvarelager. I 1996 er det satt igang prosesser med oppbygging av nettverkssamarbeid bl.a. mellom de ulike duodjisentralene. Samarbeid som først og fremst dreier seg om å løse fellesoppgaver som f. eks. salg og markedsføring.

Når det gjelder Sámiid duodji og Duodjeinstituhtta er de administrative kostnadene høye, spesielt husleie. En slik disponering av midler hemmer de gjøremål som disse institusjonene har overfor duodji såsom produktutvikling, service og veiledningsfunksjoner overfor medlemmene.

Det kan imidlertid slås fast at en slik disponering av midler har avgjort satt en demper for aktiviteten for disse to organisasjonene.

Samisk næringsråd har som siktemålet er å øke omsetningen av duodji gjennom husflidssentralene. Samisk næringsråd har i mindre grad prioritert etableringer der veisalg inngår. Markedet for veisalg av duodji er i liten grad dokumentert. Det eksisterer ikke noe oversikt over hvor mye veisalget utgjør av den totale omsetningen av duodji, og hvilken kvalitet denne duodjien har. Bedre kvalitetssikring av duodji vil kunne skje ved bl.a. å innføre duodjimerket. Dette vil også kunne sikre at det er egen produsert duodji som selges som duodji.

6 FISKERI

Samisk næringsråd har også i 1996 prioritert støtte til kjøp av fiskefartøyer. Den primære målgruppen for fondets støttepraksis har vært fartøyer på inntil 35 fot (10,67 m.l.l.). Tilsagnene som er gitt viser en stor støtteandel til kjøp av mindre fartøyer (7-8 m.l.l.). Strukturen innenfor fisket i samiske kyst- og fjordområder er kjennetegnet ved mindre fartøyer med liten mobilitet og større avhengighet av å høste av de stedlige, kystnære ressursene, særlig innenfor torskefisket.

Samisk næringsråd har prioritert støtte til fjordfiskeflåten, men rådet vil bemerke at skal flåten kunne drive et tilfredsstillende fiske i næringssammenheng så vil en være avhengig av de små konvensjonelle mottaksstasjonene. Mange mindre produksjonsanlegg er lagt ned i distriktene, og særlig har det vært stor reduksjon av konvensjonelle landanlegg i fjordområdene innenfor fondets geografiske virkeområde. Dette har hatt negative konsekvenser for den minste flåtegruppen som har fått redusert sine leveringsmuligheter. For å bedre mottakssiden bør fondet for ettertiden, sammen med andre offentlige finansieringsordninger, prioritere støtte til utbedring og opprusting av de små konvensjonelle landanleggene. Et desentralisert nett av mottaksstasjoner knyttet opp mot større produksjonsanlegg vil være en fleksibel tilpasning som kan forsyne foredlingsanlegg med råstoff og dermed gi en bedre kapasitetsutnyttelse.

Samisk næringsråd deltar både finansielt og administrativt i et rekrutteringprogram i fiskerinæringen for Finnmark. Bakgrunnen for prosjektet er det bekymringsfulle utviklingen i rekrutteringen til næringen både på flåte- og industrisiden. Det er blitt nedsatt egne kommunegrupper i nesten alle fylkets kommuner hvor en arbeider med tilrettelegging og gjennomføring av tiltak i rekrutteringsarbeidet, alt fra motivasjonsprogrammer i barnehager via undervisning og læreplanutvikling i skoleverk frem til konkrete tiltak for samarbeid mellom skole og fiskerinæringen selv. De strukturer som er etablert gjennom prosjektet vil danne et godt utgangspunkt for iverksetting av mer konkrete og langsiktige tiltak overfor næringen.

7 jordbruksplan FOR SamiskE BOSETTINGSOMRÅDER

Jordbruksplan for de samiske bosettingsområdene ble iverksatt i 1996. Statens landbruksbank har ansatt en prosjektleder til å arbeide spesielt med denne jordbruksplanen. Vedkommende skal i tillegg ha ansvaret for konfliktforebyggende tiltak og binæringssaker i reindriftsnæringen. Samisk næringsråd deltar i styringsgruppen for det arbeidet. Jordbruksplanen forutsetter et samarbeid mellom de aktører som utformer jordbrukspolitikken i de samiske bosettingsområdene.

Sametinget har i sine møter med Landbruksdepartementet tatt opp spørsmål om endring bla. av regelverket for Bygdeutviklingsfondet slik at det på en bedre måte er tilpasset kombinasjonsbruk i de samiske områdene.

8 Reindrift og omstillingsprogrammet for indre finnmark

Samisk næringsråd kan finansiere binærings-/kombinasjonstiltak i reindriften. Rådet kan ikke gi støtte til den tradisjonelle reindriften. Reindriftsadministrasjonen har overført 1,0 millioner kroner til Samisk næringsråd til finansiering av binæringstiltak. Midlene kan nyttes i hele det samiske reindriftsområdet.

I 1996 ble det bevilget kr 941 000 til kombinasjonvirksomheter der reindriftsutøvere står som søkere. Det er spesielt duodji og reiselivsetableringer som har mottatt støtte. Reinsafari og opplevelser der rein inngår har fått langt mindre støtte enn i tidligere år. Dette har sammenheng med bl.a. markedsførings- og salgsarbeidet for opplevelsesturisme ikke er godt nok tilrettelagt. Det er stor interesse for videreforedling av reinkjøtt. Råvaretilgangen er begrenset og Samisk næringsråd har i saksbehandlingen vurdert faren for overetableringer innen denne bransjen.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er inne i sitt fjerde virkeår. Samisk næringsråd deltar i dette arbeidet gjennom SOIF (Samarbeidsgruppe for omstillingsarbeidet i indre- Finnmark). SOIF har utarbeidet en årsplan for sin virksomhet der bla. Samisk næringsråd også er ansvarlig for gjennomføring av enkelte tiltak. Rapportering av bruken av midler skjer direkte til fylkeskommunen og ikke til Omstillingsstyret slik kommunene gjør det.

I forbindelse med omstillingsprogrammet kan den offentlige støtten til næringsutviklingstiltak være 10 % høyere enn i andre kommuner. For øvrig nyttes midlene i samsvar med forskriftene for Samisk utviklingsfond. Samisk næringsråd har ikke en egen stilling slik kommunene har det til å jobbe med omstillingsarbeidet.

Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 3 millioner kroner over Sametingets budsjett for 1995 til Samisk næringsråd. Disse midlene er brukt til næringsutvikling i de fire omstillingskommunene. Totalt har fondet bevilget kr 5 074 550 til søkere fra disse fire kommunene. Av dette beløpet har en omstiller mottatt kr 26 000 i støtte til investeringer. To andre omstillere fikk avslag på sine søknader om støtte til innlandsfiske. Det har vært meget liten søkning fra omstillere. De omstillingsmidler som er bevilget til næringsutviklingsarbeidet er ikke øremerket til omstillere, men til generell næringsutvikling. Samisk næringsråd har i tidligere år prioritert omstillere såfremt forretningsideene har vært realiserbare.

I tillegg er det gjennom Næringskombinasjonsprosjektet bevilget kr 242 000 i driftstilskudd til omstillere. 9 av 11 omstillere fikk innvilget driftstilskudd.

9 UTVALGSARBEID

9.1 Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge

Sametinget er valgt inn i styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge som er nedsatt av regjeringen. Denne gruppen blir ledet av statsministeren hvor de øvrige medlemmer i gruppen er fylkesordførerne i Nord-Norge, fem fagstatsråder samt Sametingets president. I tillegg er det nedsatt en administrativ samordningsgruppe som skal bistå og konkret følge opp de overordnede mål som styringsgruppen skisserer. Administrasjonen i Samisk næringsråd er med i den administrative samordningsgruppen.

Det er blitt vedtatt å utforme en rammeplan for verdiskaping og sysselsetting i landsdelen. Denne rammeplanen vil ha form som et strategidokument der utfordringen ligger i hvordan landsdelens naturgitte konkurransefortrinn kan utnyttes til verdiskaping, og hvilke rammebetingelser i form av nasjonal politikk som da bør foreligge.

Styringsgruppen har valgt ut fire dominerende naturressursbaserte næringer for arbeidet; fiskeri og havbruk, reiseliv/turisme, landbruk og reindrift samt energikrevende industri. I tillegg vil en legge vekt på tverrsektorielle forhold av grunnleggende betydning som kompetanse, underleverandørvirksomhet, informasjonsteknologi, kapital og Nord-Vest Russland.

Sametingets grunnlag for deltakelse i dette arbeidet har vært å poengtere de utvalgte næringenes betydning for samisk kultur. Planen som fremlegges må som helhet reflektere de målsettingene som er lagt fra myndighetenes side for å sikre og utvikle samisk kultur. Styringsgruppen vil behandle sluttdokumentet i desember/januar og spesielt viktig blir Sametingets plass i dette arbeidet når hensikten bl.a. er å gjøre innspill til nasjonale politikkdokumenter som regjeringens langtidsprogram, kommende regionalmelding og andre viktige prinsippdokumenter fra ulike fagdepartement. Strategidokumentet som utarbeides vil inneholde anbefalinger og forslag til tiltak på de ulike sektorene. Forhåpentlig vil dokumentets forslag få politisk aksept og følges opp av bedrifter, bransjer og myndigheter, både gjennom iverksetting av konkrete forslag og ved at dokumentet kan fungere som premissleverandør til bransje-, fylkes- og landsdelsplaner.

9.2 Europartenariat northern scandinavia 1996

Samisk næringsråd har deltatt på administrativt nivå i referansegruppen for Europartenariat Northern Scandinavia 1996. Dette arrangementet som er et partnersøk/samarbeidsprogram for små og mellomstore bedrifter legges til regioner som har stort behov for næringsutvikling. Til nå er det avviklet 14 slike arrangementer på forskjellige steder i Europa. Dette er et EU-program.

I juni 1996 var det et stort bedriftsarrangementet til Luleå, hvor det er invitert og valgt ut 123 bedrifter fra Nord-Norge. Målet med arrangementet var å koble besøkende bedrifter med potensielle samarbeidspartnere i vertsregionen som denne gang var Nord-Skandinavia.

Arrangementet var vellykket og det arbeides aktivt fra Norges Eksportråds side for å følge opp bedriftenes kontakter mot et større nordisk og europeisk marked. Målet er at 50% av de deltakende bedriftene innen en 2-års periode skal ha inngått kontrakter/avtaler om forretningsmessige forhold med samarbeidspartnere såvel innenfor som utenfor det nordlige Skandinavia. Foreløpig er det inngått rundt 35 avtaler i 21 bedrifter. Det er videre prosjekter på gang for å oppnå ytterligere 115 avtaler innenfor 100 bedrifter. Her er det iverksatt et særskilt oppfølgingsprogram overfor bedriftene.

9.3 Bygdeutviklingsprogrammet for Finnmark

Samisk næringsråd har deltatt i finansiering av deler av Bygdeutviklingsprogrammet i Finnmark. Programmet er inne i sitt tredje og siste år. Hensikten med programmet er å sette i gang endringsprosesser i bygdene som gir resultater på lang sikt. Totalt er det 6 kommuner som er med i programmet hvorav 5 er innenfor virkeområdet. Fire prosjektmedarbeidere skal sørge for iverksetting av programmet i samarbeid med de kommunale næringsetater.

Samisk næringsråd er med i referansegruppen. Det er ikke avholdt et eneste møte i 1996 i denne gruppen. Oppsatt finansieringsplan synes vanskelig å realisere som planlagt. Dermed knytter det seg stor usikkerhet til gjennomføring av programmet.

9.4 Innlandsfiskeprosjektet

Innlandsfiskeprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 1995. Finnmarksforskning har utarbeidet en foreløpig intern evaluering av det tre-årige prosjektet. Konklusjonene fra dette prosjektet er at innlandsfiske kan bli ei betydelig attåtnæring for mange kombinasjonsutøvere. I den videre satsning er det en forutsetning at det skjer et målrettet kultiverings- og fiskeribiologisk arbeid i de innsjøer som skal høstes for å oppnå riktige uttak og at fiskens kvalitet blir forbedret.

Av konkrete resultater som nevnes i rapporten er bla. følgende: Det er etablert et interkommunalt samarbeid mellom forsøkskommunene. Det er etablert gode støtterodninger for innlandsfiske. To mottaksanlegg er rustet opp. Utøverne har hevet sin kompetanse om fiske og fangstmetodikk. Det er større kunnskap om innsjøene det fangstes i. Mottaksanleggene har etablert kontaktnett i inn- og utland når det gjelder marked og salg. Mellom 20-30 båtlag er godt utstyrt med båter og redskaper.

Det totale utgiftene for Innlandsfiskeprosjektet for 1993-1995 beløper seg til kr 4 075 000. I tillegg er det bevilget beløp til opprusting av mottaksanlegg og til finansiering av båtlag i de fire kommunene. Det totale kvantum som mottaksanleggene mottok i 1995 var 70 tonn hvorav 40 tonn var vrakfisk.

Opprettholdelse av mottaksanlegg er viktig for videreutvikling av innlandsfiskenæringen. Svikt i råvareleveranser og høy andel vrakfisk kan føre mottaksanlegg inn i en vanskelig økonomisk situasjon.

Kautokeino kommune har i 1996 fått innvilget tilskudd for en avslutning av kultiveringsarbeidet i sin kommune.

9.5 Etablererbistand

I Finnmark er det etablert et nært samarbeid om etablererarbeidet i fylket. Det er etablert en samarbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesarbeidskontoret, Samisk utviklingsfond, SUFUR (Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion) og kommunene.

Denne samarbeidsgruppen har ansvar for koordinering av etablererarbeidet og oppgaver knyttet til informasjon internt mellom aktørene. I 1995/96 er det gjennomført 3 etablererskoler med 71 elever. 57 av disse gjennomførte etablereropplæringen. Ca. halvparten av disse var fra fondets geografiske virkeområde. Det er foretatt evaluering av etablereropplæringen og rapporten vil foreligge innen utgangen. Opplæringen hvor en av kursholderne er samisktalende blir godt mottatt. Det kan være nødvendig med egne kurs for samer med dårlige norskkunnskaper og med manglende erfaring fra forretningslivet.

10 Utvidelse av samisk utviklingsfonds virkeområde

I fellesmøtet mellom Samisk næringsråd og Sametingsrådet i januar 1995 tok Sametingsrådet oppsaken om en eventuell utvidelse av fondets geografiske område, spesielt på bakgrunn av de mange henvendelser en har fått om dette fra ulike hold. I tillegg til en geografisk utvidelse ble også drøftet andre muligheter å forvalte fondsmidlene på enn dagens ordning, særlig på bakgrunn av Sametingets behandling av NIBR-rapportens evaluering av fondet hvor likhetsprinsippet m.h.t. å oppnå fondsstøtte ble drøftet. En lik mulighet for den samiske befolkning til å nyttiggjøre seg fondets finansieringsmuligheter uavhengig av hvor en måtte bo i landet. Sametinget understreket at ordningen med fondet er å styrke samisk kultur, nærings- og samfunnsliv som skal komme hele den samiske befolkningen til gode.

Pr. i dag er det innkommet rundt 20 henvendelser om å komme med innenfor fondets geografiske virkeområde. Det være seg søknader, uttaleleser, vedtak eller forespørsler både fra kommuner, organisasjoner, lag og foreninger. Samisk næringsråd har lagt mye arbeid ned i gjennomgangen av de ulike henvendelsene for å få oversikt og et skikkelig grunnlag for å vurdere en geografisk fondsutvidelse. Prinsipielt har Sametinget stilt seg positiv en en geografisk fondsutvidelse forutsatt en tilsvarende økning av fondets kapitalramme.

Når det gjelder valg av modell for virkemiddelbruken så har Samisk næringsråd tatt en bred gjennomgang og drøfting av fondets fremtidige rolle både med hensyn til profil og støttepraksis. Formålsbestemmelsen er ikke eksplisitt entydig fordi den inneholder både en regionalpolitisk målsetting gjennom utvalgt geografisk nedslagsfelt samt en mer etnisk kulturbestemt dimensjon ved at virksomheten skal omfatte den samiske befolkning. Dagens forvaltningspraksis søker å ivareta begge intensjonene.

Virkemiddelbruken er inkluderende innenfor geografisk virkeområde, men ekskluderende utenfor geografisk område ved at samisk etnisk status her gjøres mer relevant ved støttefordelingen. I en diskusjon om hvorvidt fondet skal være et virkemiddel for et bestemt geografiske område eller for et bestemt folk, så er rådets standpunkt mer i retning av et både ogenn i retning av et enten eller.

En modell for forvaltning av fondsmidlene knyttet til sterkere bruk av samiske kriterier til fordel for geografiske avgrensninger, finner Samisk næringsråd det vanskelig å rendyrke. Det vil for det første skape forvaltningsmessige problemer i form av rettmessig utvelgelse av støtteberettigede søkere, samtidig som det vil skape skiller og gi ulik tilgjengelighet av et offentlig gode i bygder og lokalsamfunn med en flerkulturell bosetning.

Hvis en i motsetning til å bruke fondsmidler til næringsliv og sysselsetting kun skulle støtte opp om ideelle kulturytringer som språk, undervisning, litteratur eller kunst, kunne en lettere bruke en fordelingsmodell basert på et mer rendyrket etnisk grunnlag.

Den fondsrammen som er for 1997 gir absolutt intet stort rom for en betydelig geografisk fondsutvidelse. Det vil heller være aktuelt med mindre geografiske justeringer enn å inkludere et høyt antall nye kommuner eller områder. Nettopp tilgangen på fondets kapital har gjort det nødvendig for Samisk næringsråd å finne frem til en modell for beregning av det kapitalbehovet en utvidelse vil medføre. Rådet har kommet frem til et omregningstall ved å ta et gjennomsnitt av tilsagnene for 1994 og 1995 i Kvalsund og Kvænangen kommuner delt på antall innbyggere samlet for disse kommunene. Det å benytte omregningstall fra en slik modell for beregning av kostnadsrammer har å gjøre med at den geografiske fondsutvidelsen Samisk næringsråd går inn for, har en tilnærmet lik næringsstruktur som den en finner i disse to kystkommunene.

Rundt regnet vil alle henvendelsene som er gjort om å komme med innenfor fondet omfatte en befolkning på vel 14 600 personer. Med det omregningstall som er lagt til grunn vil det utgjøre vel 15,5 mill. kroner. Det er faktisk tale om en uttelling på nærmest det doble av dagens fondsramme. Derfor har Samisk næringsråd gjort en prioritering av områder som Sametinget må ta stilling til ved behandling av saken i plenum. Sametinget har signalisert at en ønsker saken fremmet så tidlig som råd er, derfor har Samisk næringsråd tatt saken opp til behandling i 1996.

Samisk næringsråd har fattet vedtak og går inn for følgende geografisk fondsutvidelse:

  1. Resten av Kåfjord kommune som i dag ikke sorterer innenfor fondets virkeområde.

  2. De områder i Alta kommune som tidligere tilhørte gamle Talvik kommune, med unntak av Talvik tettsted.

  3. Skolekretsene Lakselvbukt, Olderbakken, Sjursnes og Breivikeidet i Sørfjorden (Ullsfjord) i Tromsø kommune.

  4. Rolvsøya i Måsøy kommune.

  5. Dyfjord skolekrets på Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune.

  6. Valgkretsene Veggen og Vassdalen (med Kvandalen) i Narvik kommune.

Det foreslåtte området omfatter en befolkning på vel 3 500 personer. Med den beregningsmodellen som er lagt til grunn vil det gi en merkostnad i fondsbudsjettet på til sammen i overkant av 2, 9 mill. kroner.

For alle valgkretsene skal det videre kunne nyttes fondsmidler til tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i de resterende områder som ikke er geografisk definert innenfor fondets virkeområde.

11 økonomiforvaltning og prosedyrer

I det nye forvaltningssystemet i Sametinget og med hjemmel forvaltningslovens bestemmelser, er Sametingsrådet klageinstans for vedtak i saker som gjelder bruken av fondets virkemidler.

Tabell 5.28 Tabell 5.28

Anvisninger i 1996
Utbetalte tilsagn i 1992-1995 (Næringskomb.prosj.)kr923 550
Utbetalte tilsagn i 1996 (Næringskomb.prosj.)kr4 106 500
Utbetalte tilsagn fra 1992-95 (Samisk utviklingsfond)kr7 285 400
Utbetalte tilsagn fra 1996 (Samisk utviklingsfond)kr4 938 550
Sum utbetalinger 1996kr17 254 800

Regnskapsførte utbetalinger fra Norges Bank (tilskudd) stemmer overens med anviste tilsagn fra Samisk utviklingsfonds post. Dette betyr at avstemningen mellom Samisk næringsråd og Norges Bank stemmer, noe som igjen betyr at regnskapsførselen er i henhold til gjeldende økonomireglement.

12 Fremtidige utfordringer

12.1 Satsningsområder

NIBR foretok en evaluering av Samisk utviklingsfond i 1993. Fondet fungerer som et supplement og et alternativ til andre offentlige finansieringsaktører. Spesielt nevner NIBR den betydning fondet har i finansiering av små virksomheter og prosjekter. Evalueringen konkluderer med at fondet har en samisk næringsprofil.

Samisk utviklingsfond må i fremtida bygge videre på en samiske næringsprofil og drøfte nærmere hva som kjennetegner samisk næringsliv. Det vil være avgjørende for fondets virksomhet å definere hvilken rolle fondet skal spille i det offentlige virkemiddelsystemet. Samisk næringsråd må fortsatt kunne legge premissene for utvikling av og iverksettingen av en samisk næringspolitikk i Sametingssystemet. Samisk næringsråd har hatt en profil rettet mot primærnæringene. Fremtidige prioriteringer vil ha samme støtteprofil. Livsgrunnlaget for samiske bygdesamfunn er primærnæringer som landbruk, fiske, reindrift, duodji og utmarksnæringer. Et vesentlig kjennetegn med den lokale tilpasningen er kombinasjoner av de forannevnte næringene.

Det vil være nødvendig å prioritere fondsstøtte til en allsidig næringsutvikling i samiske lokalsamfunn. Samisk næringsråd vil understreke betydningen av å få til større verdiskapning gjennom sterkere videreforedling av primærnæringsproduktene. Dette vil føre til større lønnsomhet, gi sterkere sysselsettingseffekt som igjen vil styrke bosettingen i samiske lokalsamfunn.

Fondet må på en bedre måte fange opp kvinnelige søkere og etablerere enn tilfellet er i dag. En stor utfordring for fondet er å skape levedyktige etableringer uten at fondets støtte virker konkurransevridende for det etablerte næringsliv.

Samisk næringsråd vil vektlegge betydningen av å følge opp intensjonen i den samiske språkloven. Sametingets mål om å øke bruken av samisk gjelder i høyeste grad også Samisk næringsråd. Utfordringen for næringsrådet er å øke bruken også til å gjelde skriftlige henvendelser på samisk.

Når det gjelder øvrige utfordringer så er de nærmere omtalt i årsmeldingen under de ulike sektorene. Samisk næringsråd viser også til pågående prosesser såsom Handlingsplan for samisk kyst- og fjordområder, tiltak for oppfølging Samisk jordbruksplan, Fiskeriutvalgets arbeid og Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge. I tillegg vil Samisk næringsråd få et ansvar for gjennomføringen av EU-programmet "Interreg II Nordkalotten". Spesielt det innsatsområdet innenfor det samiske programmet som vektlegger utvikling av samiske næringer.

12.2 Virksomhetsplanlegging

Samisk næringsråd har satt i gang et arbeid for å lage en langsiktig plan for sin virksomhet. I denne inngår bl.a. en virksomhetsplan for 1997. Ved hjelp av denne planen skal det være mulig å vurdere om de oppsatte målene er oppfylt. Den vil også kunne vise hvilke resultater som er oppnådd og hvilke ressurser som er brukt for å nå disse målene. En tettere kobling mellom virksomhetsplan og budsjett vil kunne forbedre styringen av de midler som er stilt til disposisjon for Samisk næringsråd.

Mål- og resultatstyring fordrer at det etableres bedre rutiner for registrering. Det må utarbeides rutiner for å måle sysselsettingseffekt allerede ved utformingen av søknadene. Når det gjelder måling av sysselsettingseffekt, så viser rådet til at en vesentlig del av finansieringen skjer i samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser. Dette vanskeliggjør registrering av hvilken rolle Samisk næringsråd har når det gjelder etablering av nye arbeidsplasser.

12.3 Budsjett- og stillingsbehov

Samisk næringsråd har foreslått utvidelse av virkeområdet for Samisk utviklingsfond. Denne utvidelsen fordrer økte tildelinger til fondet på anslagsvis 3,5 millioner kroner fra 1998. I tillegg er det behov for økning av fondspotten på 4,7 millioner kroner som følge av en utvidelse og etablering av en permanent ordning for næringskombinasjoner i 1997. Oppfølging av tiltak i forbindelse med iverksetting av Samisk jordbruksplan og Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder fordrer en tilleggsbevilgning på minimum 2,0 millioner kroner i 1997.

Arbeidssituasjonen for de ansatte i Samisk næringsråd gir få muligheter til å gi den nødvendige oppfølging av søkere. Det er grunn til å anta at den norske befolkningen i større grad er fortrolig i sin kontakt med de offentlige myndigheter og således har bedre administrativ og byråkratisk kompetanse enn den samiske befolkning. Derfor er det viktig å drive veiledende og oppsøkende virksomhet og at dette arbeidet prioriteres overfor den samiske befolkning. Informasjonsarbeidet har heller ikke vært ivaretatt i tilstrekkelig grad. Som følge av begrensede ressurser har Samisk næringsråd få muligheter til å ha en initierende rolle som næringsutvikler.

Den planlagte økte aktiviteten og arbeidssituasjonen i Samisk næringsråd i dag betinger at Samisk næringsråd får tilført en ekstra stilling innen utgangen av 1997.

Káráójohka 02.12.96.

Per A. Bær

kontorsjef

John Osvald Grønmo

D4 Årsmelding 1996

Sáme giellaráde

Samisk språkråd

SAMELOVEN

Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold.

§ 3-12. SAMISK SPRÅKRÅD. 1)

Det opprettes et Samisk språkråd. Sametinget oppnevner rådets medlemmer og fastsetter hvem som skal være rådets leder og nestleder.

Kongen gir nærmere regler om rådets sammensetning, organisasjon, funksjonstid m.v. Nåværende kapittel 3 blir nytt kapittel 4.

Nåværende § 3-1 og §3-2 blir nye § 4-1 og § 4-2.

FORSKRIFT TIL SAMELOVENS SPRÅKREGLER

Fastsatt 30. januar 1992 i medhold av §§ 3-2, 3-3, 3-7, 3-10 og 3-12 i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven).

§ 2. SAMISK SPRÅKRÅD

  1. Samisk språkråd er et organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk i Norge. Medlemmer fra Norge til et felles nordisk samisk språkorgan skal være medlemmer av Samisk språkråd.

  2. Samisk språkråd har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge. Samisk språkråd skal bl.a.:

  1. verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representere, arbeide for bevaring og styrking av samisk språk,

  2. utvikle samisk terminologi,

  3. fastsette skrivemåten av samiske ord og uttrykk innenfor rammene av de fastsatte nordiske samiske rettskrivninger,

  4. veilede og informere om samiske språkspørsmål,

  5. føre oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker,

  6. fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål.

  1. Sametinget oppnevner rådets sju medlemmer med personlige varamedlemmer for en periode av tre år.

  2. Samisk språkråd utarbeider en årlig rapport til Sametinget om situasjonen for samisk språk i Norge. Rapporten bør inneholde informasjon om bl. a.:

  1. omfanget av bruken av samisk språk i lokale og regionale organ som omfattes av Samelovens kapittel 3 og av denne forskriften,

  2. omfanget av bruken av samisk språk i offentlige samiske institusjoner og ikke-offentlige samiske institusjoner,

  3. omfanget av bruken av samisk i ulike samiske bosettingsområder,

  4. behandlingen av prinsipielle klagesaker etter Samelovens kapittel 3,

  5. omfanget av opplæringen i og på samisk i offentlige utdanningsinstitusjoner,

  6. forslag til tiltak for bevaring og styrking av samisk språk i privat og offentlig sammenheng. Sametinget oversender Samisk språkråds årlige rapport til Kulturdepartementet, og legger den ved Sametingets årlige melding til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

  1. Samisk språkråd skal ha et eget sekretariat. Personalet ved sekretariatet ansettes av rådet. 2 Samisk språkråds utgifter budsjetteres av Kulturdepartementet og dekkes over statsbudsjettet. Kulturdepartementet kan gi nærmere fullmakter til Samisk språkråd.

SAMISK SPRÅKRÅDS MEDLEMMER 1995 - 1997

Språkrådet består av fem nordsamiske representanter, en lulesamisk og en sørsamisk representant. Formålet med oppnevningen av representanter fra ulike samiske språkgrupper har bl.a. vært å få bredest mulig sakkunnskap om de forskjellige språkområder, både geografisk og i forhold til språkgrupper. Sametinget oppnevnte Samisk språkråd i sak R 107/94 Samisk språkråd - oppnevning av medlemmer for perioden 01.01.95 til 31.12.97.

Medlemmer:Personlige varamedlemmer:
Nils Jernsletten, lederNils Øyvind Helander
Magnhild Mathisen, nestlederBrita Carina Hætta
Johan Daniel HættaElisabeth Utsi Gaup
Anders KintelKåre Tjihkkom
Magne EinejordJohn Henrik Eira
Åsta VangbergSigbjørn Dunfjeld
Ingrid NordalReidar Varsi

Arbeidsutvalg:

Medlemmer:

Nils Jernsletten

Magnhild Mathisen

Anders Kintel

Ansatte ved Samisk språkråd:

Kontorsjef:

Anne Dagmar Biti Mikalsen

Førstekonsulent:

Inger Marie Gaup Eira; prosjektleder fra 24.06.96

Førstesekretær:

Berit Karen Paulsen, konstituert 1. konsulent fra 24.06.96

1. kontorfullmektig:

Karen Ellen Anne Eira, 04.03.96 - 16.08.96

1. kontorfullmektig:

Berit Anita Buljo, 08.07.96

Budsjett og regnskap 1996

Sametinget bevilget i 1996 til Samisk språkråd:

Post
01Lønn og godtgjørelser1 337 000
11Varer og tjenester699 000
53Samisk språkråd17 693 000
70.3Stipend for samisk ungdom480 000

Språkrådet har i tillegg ledet prosjekter for kr. 500 000 som andre institusjoner har finansiert.

VIRKSOMHETEN I 1996

1 Administrasjon og organisasjon

1.1 Samisk språkråds kontorlokaler

Samisk språkråd disponerer 4 kontorer, samt kombinert møte/spiserom. Språkrådet leier lokalene fra Samisk høgskole.

1.2 Internkontroll

Samisk språkråd har etablert et internkontrollsystem. Kontrollen med og vedlikeholdet av systemet er delegert verneombudet. Internkontrollsystemet blir løpende justert og oppdatert.

1.3 Møter i råd og arbeidsutvalg

Samisk språkråd har i 1996 hatt 4 rådsmøter og 2 telefonmøter. I år har rådet behandlet 55 saker. Språkrådets saksfremlegg og møtebøker skrives på nordsamisk og oversettes til norsk.

Rådsmøter:

20.03.96

Alta - fellesmøte med Sametingsrådet

13.06.96

Tromsø

03.07.96

Telefonmøte

12.09.96

Porsanger

21.10.96

Telefonmøte

17.12.96

Tromsø

ARBEIDSUTVALGETS MØTER:

5.05.96

Telefonmøte

Arbeidsutvalget har hatt 1 møte, og behandlet 5 saker.

1.4 Samisk språkråds ansattes kurser og seminarer

Samisk språkråds ansatte har deltatt på kurser og seminarer som kommer institusjonen til nytte. Her nevnes bl.a. deltids studium samisk mellomfag, statlig økonomiforvaltningskurs, og minisymposium i terminologi og fagspråk.

1.5 Samisk språkråd språkmøte

Samisk språkråd arrangerte et stort møte om samisk språk den 30.04.96 då i Alta. Innledere på møtet var:

ALF MODVAR - byråsjef Kulturdepartementet

Tolkning og praktisering av Samelovens språkregler.

ALF NYSTAD - Sametingsrådets medlem

Retningslinjer for fordeling av språkmidler og kommunenes rapportering og regnskap av midlene

INGER MARIE G. EIRA - Språkrådets 1. konsulent

Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater.

Deltakere på møtet var politikere og byråkrater fra kommuner, fylkeskommuner og statsinstitusjoner. Møtet ble arrangert i Alta og 34 personer deltok. Formålet med møtet var å gi gjensidig informasjon og drøfte om situasjonen for samisk språk i Norge.

2 Språksaker

2.1 Grupper for godkjenning av terminologi

2.1.1 Nordsamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte i 1994 en gruppe med mandat til å behandle nordsamiske termer og fremme forslag til vedtak for Samisk språkråd. Gruppa hadde i 1996 5 møter og behandlet termene, som språkrådet har godkjent. Den nordsamiske fagterminologigruppa består av Inger-Marie Oskal, vikarieres av Mikkel Nils Sara, Nils Øyvind Helander og Anne Dagmar Biti Mikalsen.

2.1.2 Lulesamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte den 17.8.95 under sak SG 25/95 følgende til lulesamisk faggruppe:

Anders Kintel, Sigmund Johnsen og Samuel Gælok. Gruppa hadde i 1996 7 møter.

2.1.3 Sørsamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte den 17.8.95 under sak SG 24/95 følgende til sørsamisk fagterminologigruppe: Åsta Vangberg, Nora Brandsfjeld og Anna Jacobsen. Gruppa hadde i 1996 2 møter.

2.2 Termprosjekter

2.2.1 Termprosjekter under arbeid

ProsjektAnsvarligStart
Psykiatri termerTor Magne Berg
Skoleøkonomiske termerSamisk utdanningsråd1988
Tekniske termerKautokeino kommune1995
FysiologitermerKautokeino kommune1995
MekanikerordSamisk utdanningsråd

2.2.2 Oversikt over terminologi som er godkjent av Samisk språkråd i 1996:

IdrettsterminologiPer JernslettenOrdliste *
TeaterterminologiBeaivváó Sámi teaterOrdliste *
ØkonomitermerTana kommuneOrdliste *
Skilting/romSamisk språkråd
MatematikktermerSamisk utdanningsrådOrdliste *

* for godkjenning

3 Tospråklighet og revitalisereing av samisk språk

3.1 Tospråklighetsmidler i forvaltningsområdet for samisk språk

Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet, til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner. Midlene for inneværende år var 16.650.000 kroner.

Kommunenes 1. halvårige regnskap viser at tospråklighetsmidlene blir brukt på forskjellige måter. Samlet sett viser regnskapene at av 16,65 mill. kr bruker kommunene ca. 19,5 % til å lønne språkkonsulenter og tolker. Videre viser regnskapene at kommune bruker ca. 21 % til administrative kostnader, ca. 18,5 % til opplæring, ca. 8,3 % til kunngjøringer og ca. 3,7 % til informasjon.

Samisk bør i alle kommunene bli mer synliggjort, og muntlig samisk språk bør også brukes mer. En bra begynnelse på dette vil være å bruke samisk i møtesammenhenger. Når samisk blir et naturlig og vanlig møtespråk, kan det med tiden føre til større interesse for skriftlig samisk. Det er også veldig viktig at kommunene nå begynner å bruke samisk mer aktivt ved saksbehandling og kunngjøringer. Det ideelle hadde vært om de ansatte som behersker samisk skriftlig, skriver saksfremlegg på samisk og oversetter/får oversatt det til norsk, slik at både de samiske og norske saksdokumentene legges ut samtidig.

Kommunene og fylkeskommunene hadde for 1996 søkt tospråklighetsmidler (§§ 7.1, 7.2 og 7.3) for 15 753 000 kr og midler til prosjekter (§ 7.4) for 11 856 000 kr.Etter regler for tildelingen av tospråklighetsmidler var det avsatt henholdsvis 13 446 500 kr til merutgifter pga. tospråklighet og 3 163 500 kr til prosjektene, til sammen kr. 16 650 000.

3.1.1 Årets bevilgning, kr 16 650 000 ble tildelt på følgende måte:

Tabell 5.29 Tabell 5.29

grunnbeløpgrunnbeløpfolket./elevtallprosjektBevilget
Nesseby kommune582 750608 270400 0001 591 020
Tana kommune582 7501 564 918300 0002 447 668
Porsanger kommune582 7501 549 306290 0002 422 056
Kautokeino kommune582 7502 846 40777 5003 506 657
Kåfjord kommune582 750834 742530 0001 947 492
Karasjok kommune582 7502 086 85702 669 607
Troms fylkeskommune83 250400 000483 250
Finnmark fylkeskommune416 2500416 250
Tilsammen komm./fylkeskomm.3 496 500499 5009 490 5001 997 50015 484 000

Tildelingen skjer på følgende måte: Hver av kommunene tildeles et grunnbeløp på 3,5 % av den totale bevilgningen. Fylkeskommunene tildeles et grunnbeløp på 0,5 % pr. kommune i virkeområdet av den totale bevilgningen.

57% av den totale bevilgningen fordeles mellom kommunene med 1/3 på grunnlag av folketallet i kommunene, og 2/3 på grunnlag av antall elever i grunnskolen som får undervisning i eller på samisk.

Totalsummen deles og utbetales to ganger i året, i henhold til retningslinjene. Språkrådet har gjennomgått regnskapene for 1. halvår grundig, og gitt kommunene kommentarer til bruken av midlene. Språkrådet har også utarbeidet en veiledning til hvordan man kan sette opp regnskap/budsjett og rapport.

Språkrådet har fastsatt tidsfrist for innlevering av regnskapene. Noen kommuner har hatt vanskeligheter med å overholde tidsfristen. Det at enkelte kommuner ikke overholder tidsfristene, fører til at utbetalingen av tildelingen blir forsinket.

3.1.2 Prosjektmidler 1996

Den resterende bevilgningen fordeles til tiltak for å fremme samisk språk i kommunene og fylkeskommunene som omfattes av tilskuddsordningen (jfr. 3). Av denne bevilgningen kan det tildeles midler også utenfor forvaltningsområdet (jfr. 3) til tiltak som anses i samsvar med Samelovens målsetting. Søknaden skal inneholde plan og budsjett for tiltaket.

Samisk språkråd har gitt støtte til følgende prosjekter etter søknad fra kommuner/fylkeskommuner:

  • TERMINOLOGIPROSJEKTER - utvikling av fiskeri termer

  • SKRIVEKURS FOR SAMISKTALENDE - to kommuner

  • SAMISK SPRÅKSENTER - to kommuner

  • SPRÅKVEILEDER i midlertidig stilling

  • SPRÅKSEMINARER

3.2 Revitalisereing av samisk språk

Regjeringen har i 1996 under Kap 540, post 53 gitt midler til styrking av samisk språk i sørsamisk området, lulesamisk området og Ofoten og Sør-Troms.

Midlene skal brukes til tiltak/prosjekter som revitaliserer og fremmer bruk av samisk. Grunnlaget for prosjektene er Sametingets utredninger om styrking av samisk språk i disse områdene.

Sametingets utnevnte utredningsgruppe for samisk språk i sørsamisk området, lulesamisk området og Ofoten og Sør-Troms la fram sin innstilling til forslag til tiltak på ulike sektorer for å øke bruken av samisk i det disse områdene.

Sametinget behandlet utredningene i 1993 og 1994 og vedtok at oppfølgingsansvaret for prosjektet tillegges Samisk språkråd. Sametinget vedtok også bl.a at språkrådet bør utarbeide konkret.

I 1996 søkte 45 søkere om finansiering av 56 prosjekter på til sammen kr9 891 312.

4 Bruken av samisk i kommuner og offentlige institusjoner

4.1 Samelovens språkregler

Ifølge forskriftene til Samelovens språkregler § 2, pkt. 4 skal Samisk språkråd utarbeide en årlig rapport som skal inneholde opplysninger om omfanget av bruken av samisk språk. Sametinget har vedtatt (sak 45/94) at det er tilstrekkelig at en fullstendig rapport om språksituasjonen i Norge (som skissert i forskriftenes § 2, pkt. 4), bare utarbeides hvert 4. år. Språkrådet skal i 1996, på samme måte som i fjor undersøke bruken av samisk i kommunene i forvaltningsområdet og i noen offentlige institusjoner. En rapport som viser det samiske språkets situasjon i kommuneadministrasjonen og i offentlige institusjoner vil være et nødvendig grunnlagsdokument for Sametingets årlige politiske arbeid og regjeringens melding om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år. I 1997 skal det gjennomføres en større undersøkelse om omfanget av bruken av samisk i Norge.

4.2 Tospråklighetsmidler til kommunene

Hvert år tildeler staten ved Samisk språkråd midler til kommunene i forvaltningsområdet; Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, Tana og Kåfjord i Troms. Disse midlene er ment

  1. å sikre samisk tolketjeneste i kommunene

  2. å bidra til utbredelsen av bruken av samisk, slik at den kommunale forvaltningen utvikler seg og kan fungere som norsk-samisk tospråklig både muntlig og skriftlig

  3. å bidra til at kommunale tjenester også kan ytes på samisk, slik at samisktalende ikke fratas muligheten til å henvende seg til et offentlig organ på sitt språk og få forståelig hjelp/saksbehandling/tjeneste på sine premisser, på sitt språk

  4. å fremme en utvikling i forvaltningssystemet slik at lovens intensjoner blir ivaretatt.

Undersøkelsen omfatter informasjon fra 6 kommuner i språklovens forvaltningsområde og i 17 statlige institusjoner i forvaltningsområdet.

4.3 Undersøkelsen - bruken av samisk offentlig sammenheng

Datainnsamlingen ble foretatt ved hjelp av et spørreskjema. Datamaterialet omfatter blant annet samiskspråklige ressurser i den enkelte kommunes ulike etater/avdelinger og ressurser i statlige institusjoner. For å kartlegge de samiskspråklige ressursene i den enkelte kommunes forvaltningsapparat, har Samisk språkråd valgt å operere med 4 kategorier av ansatte med hensyn til deres språklige ferdigheter i samisk. Den enkelte administrative ansattes språkkompetanse i samisk henger sammen med den ansattes kompetanse i å yte tjenester på samisk. Med betegnelsen administrativ ansatt mener språkrådet ansatte i ledende stillinger, saksbehandlerstillinger og andre kontoransatte. I denne undersøkelsen er ikke disse yrkesgruppa tatt med: barnehageansatte, lærerer, sykepleiere, rengjøringspersonell, vaktmester og andre ansatte som har mer praktisk enn administrativt arbeid.

4.4 Kategorier av ansatte med hensyn til samiskspråklige ferdigheter:

SAMISKSPRÅKLIGE DELFERDIGHETER

Reseptive ferdigheterProduktive ferdigheter
Kategori av ansatteLytte og forståLeseSnakkeSkrive
Kategori 1JAJAJAJA
Kategori 2JANEI (ja*)JANEI
Kategori 3JANEINEINEI
Kategori 4NEINEINEINEI

4.5 Språkkompetansen hos ulike kategorier av ansatte

Kategorier av ansatteBeskrivelser
KATEGORI 1: Produktiv tospråklige administrativt ansatte/saksbehandlereVedkommende kan forstå, lese, snakke og skrive både norsk og samisk. Denne gruppa overflødiggjør behovet for samisk-norsk tolking i forvaltningssystemet.
KATEGORI 2: Delvis produktiv tospråklige administrativt ansatte/saksbehandlereVedkommende kan forstå, lese, snakke og skrive norsk, samtidig med at man kan forstå og snakke samisk(noen kan også lese) men kan ikke skrive samisk. Denne gruppa er i stand til å yte tjenester på samisk, man de kan ikke behandle saker på samisk skriftlig. Denne gruppa er avhengig av oversettere i møte med det samiske skriftspråket. Denne kategorien representerer en potensiell produktiv tospråklig gruppe.
KATEGORI 3: Reseptiv tospråklige administrativt saksbehandlereVedkommende kan forstå, lese, snakke og skrive norsk, samtidig med at vedkommende forstår samisk, men kan ikke hverken snakke eller skrive samisk. Denne gruppa har store vanskeligheter med å yte tjenester på samisk. I aller fleste situasjoner er de avhengig av tolk eller skriftlig oversettere. Denne kategorien representerer en viktig potensiell tospråklig gruppe.
KATEGORIEN 4: Norsktalende som ikke kan samisk
Forklaringer til forkortelser som er brukt i spørreskjemaene:
nor= på norsk
sam= på samisk
overs= oversettes
annet= et annet morsmål
sam/norsk= både på samisk og norsk
ansatt= ledere/saksbehandler/administrasjonspersonell/kontormedarbeider

4.6.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Nesseby kommune

Tabell 5.30 Tabell 5.30

Sektorantall ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Teknisk-, nærings- og kultursaker94502313651
Omsorg- og oppvekst201190652788
Rådmannens stab1611509223752
Sum4526190171051321183

I forhold til fjorårets undersøkelse, så har det totale antallet ansatte i Nesseby kommune økt med 13.

Figur 5-4 

Figur 5-4

I kommunen er det 45 ansatte i administrative yrker. 32 disse, dvs. 71% av administrativ ansatte i kommunen har samisk kompetanse i minst en språklig delferdighet (Kategoriene 1, 2 og 3). 17, dvs. 31 % av dem som behersker samisk både skriftlig og muntlig. Denne kategorien av ansatte kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk.

Antall ansatte i denne kategorien har økt med 7%, som betyr at de som i fjor behersket muntlig, de kan i år yte tjenester skriftlig på samisk.

22 % alle ansatte kan yte tjeneste på samisk kun på muntlig plan og ikke skriftlig. 5 ansatte, dvs. 11% forstår samisk, men kan ikke snakke, mens 13 ansatte ikke forstår samisk. Dette betyr at 29% av administrativ ansatte ikke kan yte tjenester på samisk hverken muntlig eller skriftlig. Denne oversikten betyr også at de som er i stand til å yte tjeneste på samisk både muntlig og skriftlig, kan også behandle saker på samisk. Kun 14 % av alle ansatte behandler saker både på samisk og norsk.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man se at samisk har hatt fremgang i Nesseby kommune. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene, og antallet enspråklige er blitt mindre. Produktive tospråklige ansatte (kategori 1 ansatte) representerer den største gruppa. Det er interessant å se at kategori 2 har hatt en økning på 9 % og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 25 % til 11%. Siden i fjor har 3 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

4.6.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Nesseby kommune

Tabell 5.31 Tabell 5.31

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers
Teknisk-, nærings- og kultursakerxx
Omsorg- og oppvekstxxx
Rådmannens stabxxxx

Slik det kommer fram av tabellen, foregår nesten all møtevirksomhet i Nesseby kommune både på samisk og norsk. Derimot skrives referater/møtebøker fortsatt bare på norsk.

Samisk språkråd er meget fornøyd med at det har vært en positiv utviklingen i forhold til det samiske språket. Det er positivt når antall ansatte som kan skrive samisk, har økt. Nesseby kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, dvs. bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.7.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Tana kommune

Tabell 5.32 Tabell 5.32

Kommunale etater/ avdelinger/sektorerant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Helse/sosialetaten25101414953
Kulturetaten9542511
Skoleetaten1651107711
Teknisk etat2311102111210
Sentraladministrasjon2061405636
SUM933753319381221

I forhold til fjorårets undersøkelse, så har det totale antallet ansatte i Tana kommune økt med 42. Tana kommune har 93 ansatte i administrative stillinger.

Figur 5-5 

Figur 5-5

Slik det kommer fram i tabellen behersker 69 av 93 ansatte, dvs. 74% av administrative ansatte/saksbehandlere i Tana kommune, minst en delferdighet i samisk. Det interessante er at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig, har økt fra 7 ansatte i 1995 til 19 ansatte (20%).

38 (43%) av de ansatte kan yte tjeneste på samisk, bare muntlig. Denne gruppa har økt fra 10 ansatte (20%) til 38 ansatte (43%). Resten av de ansatte, dvs. 33 av dem (36%) kan hverken saksbehandle eller yte tjenester på samisk. 21 av den sistnevnte gruppa kan derimot forstå samisk muntlig. Tana kommune har ikke gitt opplysninger om saksbehandlersituasjonen.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man se at det i Tana kommune har vært fremgang i situasjonen for samisk. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa. Det er interessant å se at kategori 1 gruppa har hatt en økning på 7%, og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 45% til 23%. Fra i fjor har 22 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Tana kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.7.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Tana kommune

Tabell 5.33 Tabell 5.33

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkeSam.NorskOvers
Helse/sosialetatenxx
Kulturetatenxxxx
Skoleetatenxx
Teknisk etatxx
Sentraladministrasjonxx

Tabellen viser at norsk er hovedspråk ved nesten alle etatene/avdelingene. Når det gjelder møtebøker, kommer det tydelig fram at all bokføring og referatskriving gjøres på norsk. Kulturetatens møtebøker skrives både på samisk og norsk.

Samisk språkråd ser at samisk er på rett vei i Tana kommune. I kommunen er det 16 ansatte som har samisk utdannelse enten på høyskole- eller grunnskole/videregående skolenivå. Delvis produktive tospråklige, de som muntlig kan tilby tjenester på samisk, representerer den største gruppa i Tana kommune. Samisk språkråd mener at denne gruppa er en meget interessant gruppe. Her ligger mye muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.8.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Kautokeino kommune

Tabell 5.34 Tabell 5.34

Etatant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Kulturetaten16133021444
Legetjenesten51422155
Helse/sosialkontoret332122
Sosialetaten171151115166
Skolekontoret10828111019
Kommunekassa5532211
Miljøvern kontoret73431377
Teknisk etat98172734
Administrasjonskont.12935511743
Næringskontoret95424377
Sum93661212748126573621

Av 93 ansatte i administrative/saksbehandlerstillinger i kommunen kan 27 av dem (dvs. 29%) yte tjenester og saksbehandle på samisk både muntlig og skriftlig. Den største gruppa i kommuneadministrasjonen, er de som kan snakke samisk, men som ikke kan skrive. De (48 stillinger) utgjør 52% av bemanningen i kommuneadministrasjonen. Sammen med den førstnevnte gruppa utgjør de 80% av ansatte.

Figur 5-6 

Figur 5-6

Dette betyr at rundt trefjerdedel av ansatte kan yte tjenester på samisk muntlig, dvs. de kan svare på samisk på samiske henvendelser. De kan legge fram saker på samisk, men ikke alle kan skrive samisk. 12 (13%) av ansatte i kommune-administrasjonen utgjør den 3. kategorien. De forstår samisk, men kan verken snakke eller skrive på samisk. De utgjør den gruppa som har en viss grad reseptive ferdigheter på samisk. Den siste gruppa består bare av 6 ansatte (6%). De kan bare norsk.

Selv om det blant kommunens administrasjonsansatte bare er 57 saksbehandlere, så viser undersøkelsen at 21 av dem bruker samisk i saksbehandlingen. Undersøkelsen viser at nesten alle av kommunens etater bruker både samisk og norsk som møtespråk. Både tolking og oversetting forekommer som en viktig aktivitet i kommunens administrasjon. Oversikten viser også at nesten i all møtevirksomhet brukes både samisk og norsk. Kommunen bør motivere sine ansatte til å saksbehandle på samisk. 29 % av kommunens ansatte kan behandle saker på samisk.

I Kautokeino kommune har det vært fremgang når det gjelder samisk. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa. Dersom man tilbyr de ansatte i kategori 2 en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og dermed utvikler deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

Det som er interessant at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig, har økt med 5% og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 14% til 6%. Siden i fjor har 8 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Kautokeino kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte i kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk, og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

4.8.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Kautokeino kommune

Tabell 5.35 Tabell 5.35

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers.
Kulturetatenxx
Legetjenestenxxxx
Helse/sosialkontoretxxxx
Sosialetatenxxxx
Skolekontoretxxx
Kommunekassaxxx
Miljøvernkontoretxxxx
Teknisk etatxxxn/s
Administrasjonskontoretxxxxx
Næringskontoretxxxxx

n/s = oversettes fra norsk til samisk

Denne oversikten viser at samtlige av kommunens etater bruker både samisk og norsk som møtespråk. Alle etatene har sine møter skrevet både på norsk og samisk. Både tolking og oversetting forekommer som en viktig aktivitet i kommunens administrasjon.

Samisk språkråd er meget tilfreds med at Kautokeino kommunes bruk av samisk har hatt så positiv fremgang fra i fjor. Dette viser at kommunen har lykkes i arbeidet mot tospråklighet.

4.9.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/ saksbehandler stillinger i Karasjok kommune

Tabell 5.36 Tabell 5.36

Etatant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Helseetaten1813414131066
Sosialetaten8710610177
Teknisk etat8710251088d/s
Skoleetaten2116501353013103
Bibliotekene7331211366d/s
Nærings-/Landbruksetaten6420042055
Sentraladministrasjon151140573066d/s
Krise/incestsenter1100010011
Frivillighetssenteret1100100011
Sum8563202333711453503

n/s = oversettes fra norsk til samisk

83 (98%) av de ansatte administrative/saksbehandlerstillinger i kommunen kan yte tjenester muntlig på samisk. 33 (39%) av dem kan behandle saker muntlig og skriftlig på samisk.

Figur 5-7 

Figur 5-7

De øvrige (37 ansatte, dvs. 43%) kan snakke samisk, men ikke skrive. Når det gjelder den tredje kategorien, er det 11 ansatte (13%) som forstår, men som ikke kan snakke samisk. Videre finner vi 4 (5%) ansatte som bare kan norsk.

Av saksbehandlere (53), er det bare 3 som behandler saker på samisk. For Karasjok kommune er det en stor utfordring å få de samisktalende til å skrive på samisk. Kommunen har 39 % av ansatte som kan både skrive og snakke samisk.

Undersøkelsen viser at etatsmøter er på to språk, og at noen etater oversetter brev, sakspapirer og saksfremlegg til samisk.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man konkludere med at bruken av samisk har økt i Karasjok kommune. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa.

Det interessante er at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig har økt med hele 17%, og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 13 til 5%. Siden i fjor har 8 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Karasjok kommune bør prioritere kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte i kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk, og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk, og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.9.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Karasjok kommune

Tabell 5.37 Tabell 5.37

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers
Helseetatenxxxx
Sosialetatenxxxx
Teknisk etatxxxxx
Skoleetatenxxxxxx
Bibliotekenexxxx
Nærings-/Landbruksetatenxx
Sentraladministrasjonxxxxd/s
Krise/incestsenterxxxx
Frivillighetssenteretxxx

I Karasjok kommune bruker samtlige av kommunens etater samisk og norsk som møtespråk. Noen etater oversetter møtebøkene, mest fra norsk til samisk. I følge tabellen, skriver nærings/landbruksetaten og bibliotekene sine møtebøker på norsk.

Samisk språkråd er meget tilfreds med at Karasjok kommunes bruke av samisk har hatt så positiv fremgang fra i fjor. Dette viser at kommunen har lykkes med sine samisk sitt arbeid mot tospråklighet, og at kommunen er på rett vei.

4.10.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Porsanger kommune

Tabell 5.38 Tabell 5.38

Etatant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Oppvekst3030012
Kultur og kirke2020011
Plan og budsjett4310121
Næringsavdeling40400112
Regnskap7,534,500214,5
Sekretær- og informasjons9,545,502133,5
Lønns- og personalavdeling4220022
Pleie- og omsorg3030003
Sosialtjeneste og barnevern60600114
Teknisk avdeling6240024
Sum4914350313726

Av 49 stillinger i Porsanger kommunes administrasjon, er det bare 3, dvs. (6%) av dem som kan samisk både muntlig og skriftlig. Dette betyr at 6% av kommunens ansatte kan yte tjenester både skriftlig og muntlig på samisk.

Figur 5-8 

Figur 5-8

Sammen med 13 (27%) andre ansatte som kan snakke, men ikke skrive samisk utgjør de 33% av alle ansatte i kommunen som kan yte tjenester muntlig på samisk. Videre finner vi 7 (14%) ansatte som kan forstå samisk, men som ikke snakker språket. Den største kategorien av ansatte i Porsanger kommunes administrasjon, er de som kan norsk, og ikke samisk i det hele tatt. De utgjør 53% av administrasjonens ansatte.

Også i Porsanger kommune har det vært en liten økning i bruken av samisk. I forhold til i fjor, har det vært økning i 2. og 3. kategori gruppa. 8% av de ansatte har siden i fjor begynt å snakke samisk og 10 % har begynt å forstå samisk. Kommunens enspråklige ansatte (kategori 4) er blitt mindre. I den gruppa har flere begynt å forstå samisk. I denne kommunen har 29 % av de ansatte samisk som morsmål. Resultatene viser at 18 % av de ansatte som har norsk som morsmål, har delferdigheter på samisk .

Porsanger kommune bør tilby samisk opplæring til de ansatte i kategori 2. Dette er en stor gruppe. Når man tilbyr disse systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

Kommunen burde også prioritere ansatte i kategori 3. Denne gruppa trenger opplæring som i første omgang kan gjøre dem i stand til å snakke samisk, dvs. bli muntlig produktive tospråklige. I andre omgang kan man satse mer på teoretisk opplæring hvor de kan lære å lese- og skrive på samisk.

I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.10.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Porsanger kommune

Tabell 5.39 Tabell 5.39

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers
Oppvekstxx
Kultur og kirkexxxx
Plan og budsjettxx
Næringsavdelingxx
Regnskapxx
Sekretær- og informasjonsx
Lønns- og personalavdelingxx
Pleie- og omsorgxx
Sosialtjeneste og barnevernxx
Teknisk avdelingxx

Tabellen taler for seg selv. Porsanger kommunes møtespråk er fortsatt norsk, og møtebøker skrives på norsk. Det er bare avdelingen for kultur og kirke som har tospråklige møter.

Porsanger kommunes største utfordring er å videreutvikle bruken av samisk, slik at kommunen også kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker og etter Samelovens intensjoner.

4.11.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Kåfjord kommune

Tabell 5.40 Tabell 5.40

Etatant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Helse/sosial30030001425880
Kulur og skoleetaten1701721212440
Næringsetaten70700115550
Teknisk etat6060231550
Kommunekassa40400004440
Sentraladministrasjon8262105752
Sum72270046105233312

I Kåfjord kommune er det bare 20 ansatte (dvs. 27%) som behersker minst en delferdighet på samisk.

Figur 5-10 

Figur 5-10

Det er bare 4 (6%) som behersker samisk både muntlig og skriftlig. 6 (8%) behersker samisk muntlig, men ikke skriftlig. 10 (14%) forstår samisk, men kan ikke snakke eller skrive. Den største gruppa i kommunens administrative ansatte/saksbehandlere er de som kan norsk, men ikke samisk. De er 52 personer og utgjør 72% av totalen.

Også i Kåfjord kommune har det vært en liten økning i bruken av samisk. I forhold til i fjor, har det vært liten økning i 2. og 3. kategori. 3% av de ansatte har siden i fjor begynt å snakke samisk og 10 % har begynt å forstå samisk. Kommunens enspråklige ansatte (kategori 4) er blitt mindre, i den gruppa har flere begynt å forstå samisk. I denne kommunene har 3 av de ansatte samisk som morsmål.

I kommunen er det 33 saksbehandlere, 31 av dem saksbehandler bare på norsk og 2 saksbehandler både på samisk og norsk. Dette er grunnen til at møtebøkene/saksfremstillingene i kommunen ikke er på samisk.

Kåfjord kommune bør tilby samisk opplæring til de ansatte i kategori 2. Denne er en ganske stor gruppe. Når man tilbyr disse systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. Kommunen burde også prioritere ansatte i kategori 3. Denne gruppa trenger opplæring som i første omgang kan gjøre dem i stand til å snakke samisk, dvs. bli muntlig produktive tospråklige. I neste omgang kan man satse mer på teoretisk opplæring hvor de kan lære å lese- og skrive på samisk.

Kommunes største utfordring er å oppmuntre 72 % av arbeidstokken, de som er enspråklige norske, til å bry seg om samisk og dermed begynne å lære seg samisk.

4.11.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Kåfjord kommune

Tabell 5.41 Tabell 5.41

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers
Helse/sosialxx
Kultur og skoleetatenxx
Næringsetatenxx
Teknisk etatxx
Kommunekassaxx
Sentraladministrasjonxxxxxn/s

Resultatene viser at norsk dominerer. Norsk brukes både som møtespråk, og møtebøkene skrives på norsk. Riktignok brukes både samisk og norsk ved hovedadministrasjonen i Kåfjord kommune. Der oversettes møter og møtebøker fra norsk til samisk.

Samisk språkråd er tilfreds med at Kåfjord kommunes bruk av samisk har hatt positiv fremgang fra i fjor. Kommunes største utfordring er å videreutvikle bruken av samisk, slik at kommunen også kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker, og etter Samelovens intensjoner.

4.12 Helhetlig vurdering av språkundersøkelsen

Samisk språkråd er tilfreds med at det i alle kommunene i forvaltningsområdet har vært økning i bruken av samisk. Språkrådet vet at det for kommunene er stor utfordring å utvikle en tospråklig administrasjon. Denne undersøkelsen viser at samisk er på rett vei.

Det er veldig viktig å satse på flere samisk-norsk tospråklige i offentlige etater. En slik tankegang berører det samiske språkets formelle status, det samiske språkets økonomiske status og kvaliteten på offentlige tjenester sett så vel fra samisktalendes som norsktalendes side. Satsing på å utvikle samisk kompetanse i de kommunale etatene som befinner seg i det samiske forvaltningsområdet og i statlige etater som har mye å gjøre med dette området, er i samsvar med lovens intensjoner. Lovens intensjon er at det offentlige skal kunne fungere både på norsk og samisk, og at ingen skal fratas muligheten til å forholde seg til det offentlige på samisk i forvaltningsområdet. Man kan også si det på en annen måte: Den offentlige forvaltningen må videreutvikles, slik at den også skal kunne yte tjenester på samisk. Samisk-norsk tospråklighet skal ikke lenger være et fenomen på individnivå, men en naturlig del av offentlige institusjoner på regionsnivå. Målet er å utvikle en tospråklig offentlig forvaltning som også har kompetanse til å yte tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønskemål.

Denne undersøkelsen gir et pekepinn hvordan kommunene hittil har lykkes å nå dette målet. Den viser også at kommunene vet om kravet og forutsetningene fra staten om bruk av midlene og at resultater av tospråklighetsmidlene blir mer synlige i form av økt bruk av samisk språk.

Dette er tredje gangen Samisk språkråd gjennomfører en slik språkundersøkelse. Det har i år vært lettere å sammenligne fjorårets og årets resultater. Språkrådet er fornøyd med at kommunene gir uttrykk for sine behov, og språkrådet vil fra neste år av jobbe sammen med kommunene for å tilrettelegge og forbedre spørsmålene i undersøkelsen.

4.13 Språkundersøkelse - offentlige organer

Samisk språkråd har undersøkt bruken av samisk ved statlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk. I samsvar med språklovens bestemmelser og intensjoner, må alle offentlige etater ha kompetanse i å fungere på to språk: norsk og samisk.

Språkrådet sendte språkundersøkelsen til disse statlige organene: Reindriftsadministrasjonen, Arbeidsformidlingen i Indre Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, Vest- Finnmark Politikammer, Vadsø Politikammer, Kautokeino ligningskontor, Karasjok ligningskontor, Nesseby ligningskontor, Kåfjord ligningskontor, Tana ligningskontor, Porsanger ligningskontor, Kautokeino trygdekontor, Karasjok trygdekontor, Nesseby trygdekontor, Kåfjord trygdekontor, Tana trygdekontor og Porsanger trygdekontor.

Samtlige organer svarte på og returnerte undersøkelsen, unntatt Kåfjord trygdekontor og Tana trygdekontor.

4.13.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i 17 statlige institusjoner

Tabell 5.42 Tabell 5.42

Etatant. ansatteMorsmål Første språkKategorier av ansatteSaksbehandlere
sam.norskannet1. snakker/skriver2. snakker3. forstår4. forstår ikke sam.antallnorsksam/norsk
Reindriftsadm.151,513020013990
Arbeidsformidl.11470054211110
Fylkesm. Finnm76000337057570
Fylkesm. Troms8908900128689890
V-F politikammer000
Lensm. - Kautokeino55005550
Lensm-Porsanger9180117981
Vadsø politikammer38380003820200
Lensm-Karasjok6,51,55001,505550
Lensm-Nesseby3,51,52001,5113,521,5
Lensm-Tana7,516,501312,5770
Kautok. ligningskont.222220
Karasj. ligningskont.333220
Nesseby ligningskont.21111220
Kåfjord ligningskont.55122550
Tana ligningskont.4414431
Porsanger ligningskont6231123660
Kautok. trygdekont.6222222660
Karasjok trygdekont.5,550,5140,54,54,50
Nesseby trygdekont.31212330
Kåfjord trygdekont.
Tana trygdekontor
Porsanger trygdekont.7160106770
Sum30432,51624143114,5244,5257253,53,5

En tospråklig offentlig forvaltning bør anses både som et viktig mål og et viktig middel for å fremme de statlige prinsipielle intensjonene med likhet og likeverdighet, når det gjelder forholdet mellom det norske og det samiske språket på den ene siden, og den norske og den samiske kulturen på den andre.

Dagens grunnlov og lovfestede rettigheter og statlige gode intensjoner som har preget aktivitetene i flere sektorer i det samiske samfunnet i den senere tiden, viser at dagens formelle rammer gir mulighet til utvikling. Utvikling kommer ikke av seg selv, men ved hjelp av mennesker.

1996 undersøkelsen viser at situasjonen for samisk språk er dårlig i statsforvaltningen, med få unntak.

Kategorien av ansatte som kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk og har økt, som betyr at de som i fjor behersket muntlig, de kan i år også yte tjenester skriftlig på samisk.

Figur 5-11 

Figur 5-11

Til sammen er det i disse institusjonene bare 59,5 ansatte (20%) som behersker minst en delferdighet i samisk. Bare 5% (14) av dem som behersker samisk både skriftlig og muntlig. 10% (31:s) behersker samisk muntlig, og ikke skriftlig. 5% (14,5) ansatte forstår samisk, men behersker ikke det muntlig eller skriftlig. Den største kategorien av ansatte i administrasjonene, er de som kan norsk, og ikke samisk i det hele tatt. Til sammen er de 244,5 ansatte og utgjør 80% av alle ansatte.

Kautokeino lensmannskontor er i den beste situasjonen når det gjelder samisk. 100 % av de ansatte er samisktalende, og 100 % behersker samisk både skriftlig og muntlig. Det å ta vare på og utvikle de eksisterende menneskelige ressursene er en viktig oppgave. Resultatene viser at Kautokeino lensmannskontor virkelig har arbeidet for det og satt i gang tiltak for å øke samisktalende ved etaten.

Det er verdt å merke seg at reindriftsadministrasjonen som betjener mest bare samisktalende, enda har så få ansatte som forstår samisk.

Hele 87 % av de ansatte forstår overhode ikke samisk. Det må for etaten være vanskelig å kommunisere med reindriften og reindriftsutøverne, siden så få i etaten kan samisk og reindriftsterminologien er så nært knyttet til det samiske språket.

Ved reindriftsadministrasjonen er det ikke noen som behandler saker på samisk.

Administrasjonene største utfordring er å utvikle bruken av samisk slik at den kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker.

1 % av de statlige institusjoners 257 saksbehandlere, saksbehandler saker på samisk, 99 % saksbehandler kun på norsk.

4.13.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i 17 statlige institusjoner

Tabell 5.43 Tabell 5.43

Kommunale etater/avdelinger/sektorerMøtevirksomhet foregår på:Møtebøker o.l. skrives på
Sam.NorskTolkesSam.NorskOvers
Reindriftsadm.xx
Arbeidsformidl.(x)xx
Fylkesm. Finnmxx
Fylkesm. Tromsxx
V-F politikammerxx
Lensm- Kautokeinoxx
Lensm-Porsangerxx
Vadsø politikammerxx
Lensm-Karasjokxx
Lensm-Nessebyxx
Lensm-Tanaxx
Kautok. ligningskont.xx
Karasj. ligningskont.xx
Nesseby ligningskont.xx
Kåfjord ligningskont.xx
Tana ligningskont.xx
Porsanger ligningskont.xx
Kautok. trygdekont.xx
Karasjok trygdekont.xx
Nesseby trygdekont.xx
Kåfjord trygdekont.
Tana trygdekontor
Porsanger trygdekont.xx

Tabellen taler for seg selv. Institusjonenes møtespråk er norsk, og møtebøker skrives på norsk. Det er bare Kautokeino lensmannskontor som har tospråklige møter.

Den senere tids erfaringer med den offentlige forvaltningen har vist at en slik juridisk og prinsipiell tilnærming til det samiske folkets og de samiske språkenes formelle status i landet generelt og i det samiske forvaltningsområdet spesielt, stiller krav til statlige og kommunale institusjoner.

Samisk språkråd ønsker å bevisstgjøre beslutningstakere og ansatte i statlige og kommunale institusjoner i det samiske forvaltningsområdet om konsekvensene av grunnlovsendringen og Samelovens bestemmelser. Undersøkelsen viser at ingen av de statlige organene har utarbeidet karriereplan for de ansatte der også samisk skulle ha vært med. Institusjonene bør i samarbeid med den enkelte ansatt, utarbeide «karriere planer for ansattes tospråklige utvikling». Siden språk og tvang ikke harmonerer, må den enkeltes interesse og engasjement, anses som viktige faktorer. En karriereplan kan føre til en økning av samisktalende i de statlige institusjoner.

På grunnlag av undersøkelsene ser Samisk språkråd behov for å utrede hvorfor situasjonen for samisk språk er så dårlig, hvorfor samisk ikke brukes mer i saksbehandlinger, på møter og hvorfor møtebøker ikke skrives på samisk.

Det samiske samfunnet er i rask omstilling. For å ivareta de statlige overordnede intensjonene og det samiske samfunnets behov for tjenester på samisk, er man nødt til å ta vare på de ressursene det enkelte menneske besitter og det potensialet de har. Utvidelse av bruken av samisk i den offentlige forvaltningen berører tospråklig bevissthet på alle nivåer i samfunnet spesielt i forvaltningsområdet. Det enkelte menneskes rolle i revitaliseringen av samisk er viktig. For revitaliseringen av samisk og heving av det samiske språkets status og sikringen av kvaliteten på offentlige tjenester i samiske kjerneområder er hensynet til det enkelte menneske viktig.

Dagens situasjon i de 6 kommunene i forvaltningsområdet og i de 17 statlige institusjonene viser at det er et stort behov for samisk-norsk produktive tospråklige. Samtidig viser språkrådets statistiske datamaterialet at en betydelig andel av dagens ansatte i administrative/saksbehandler-stillinger representerer en stor potensiell tospråklig gruppe. En betydelig andel av ansatte i kommunene i stor eller mindre grad tilknytning til samisk i og med at de behersker minst en delferdighet i samisk.

5 Utdanningsstipend for samisk ungdom

Sametinget vedtok i sak 16/93 retningslinjer til Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk næringsråd har fra1993 til skoleåret 1995/96 hatt ansvaret for administrering av samisk utdanningsstipend. Sametinget har i sak 11/96 endret § 4 administrering i retningslinjene til Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk språkråd skal fordele og annonsere tilskuddet, Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk språkråd skal påse at midlene brukes i henhold til retningslinjene.

Det var stor interesse for utdanningsstipendet for samisk ungdom i 1996. I skoleåret 1996/97 fikk 397 av 418 søkere tildelt et stipend på Nkr 2 311. Administrasjonen avslo 20 søknader, da disse ikke var i henhold til retningslinjene.

6 Terminologi- og språkarbeid

6.1 Samisk orddatabank

Samisk språkråd utarbeidet i 1995 prosjektbeskrivelse til Samisk orddatabank. Orddatabankprosjektet kom igang i juni 1996. Samisk orddatabank skal inneholde dagens ordbøker og språkmateriale. Sametingets tilsettingsråd ansatte Inger Marie Gaup Eira som prosjektleder orddatabankprosjektet. Det er blitt holdt 2 referansemøter i 1996. Referansegruppa består av Nils Jernsletten, Mathis Bongo og Elle Márjá Vars. Referansegruppa har ellers holdt møter med Rådet for teknisk terminologi og Norsk språkråd. I 1996 er det blitt utarbeidet kravspesifikasjon på samisk. Den skal i 1997 oversettes til norsk.

6.2 Justerminologi

Samisk språkråd har påtatt seg ansvaret for oversettelser av NOU 1993:34 og NOU 1994:21 fra norsk til samisk. Språkrådet har engasjert eksterne oversettere. Oversettelsesarbeid ble organiseres slik at de juridiske termer som forekommer, registreres i egen ordliste, behandles i en spesielt etablert referansegruppe med kompetanse i språk og jus og godkjennes til slutt av Samisk språkråd.

Status: Oversettelsene er ferdige. I 1997 skal det leses korrektur av oversettelsene og de oversatte termene skal godkjennes av Samisk språkråd. I 1997 skal det leses korrektur av oversettelsene, og Språkrådet skal godkjenne termene.

7 Språklig granskning

7.1 Språklig granskning av lærebøker

Samisk språkråd har i 1996 begynt å granske språket i samiske lærebøker. Til dette arbeidet bruker språkrådet eksterne konsulenter. Samisk utdanningsråd finansierer dette arbeidet.

Samisk språkråd har i 1996 gransket 10 lærebøker.

7.2 Språklig granskning av læreplaner

Samisk språkråd skal også vurdere de nye samiske læreplanene for grunnskolen som er oversatt fra norsk til samisk. Eksterne konsulenter vurderer den generelle delen og de 22 fagplanene for språkrådet. Samisk utdanningsråd finansierer også dette arbeidet.

8 Informasjon og språklig rådgivning

8.1 Daglig informasjon

Sekretariatet får fortsatt daglig telefonhenvendelser med forskjellige terminologispørsmål. Henvendelsene kommer fra ulike hold, men mest fra folk som holder på å oversette tekster fra norsk til samisk. Språkrådet mottar også skriftlige språkspørsmål, disse blir behandlet og godkjent av Språkrådet.

8.2 Allmenn informasjon

Samiske språkrådsmedlemmer og sekretariat har deltatt på møter og seminarer og informert om Samelovens språkregler og om arbeidet i Samisk språkråd. Sekretariatet mottar ofte spørsmål om Samelovens språkregler. Ofte dreier spørsmålene seg om voksenopplæring og rett til permisjon.

8.3 Språknytt

Samisk språkråd har i 1996 to ganger utgitt informasjonshefte Språknytt. Heftet inneholder stoff om språkrådet og dets arbeid. Der skrives bl.a om språksaker og om termer som er godkjent av språkrådet. Heftet språknytt er i hovedsak på nordsamisk, med deler av den er skrevet på norsk, lule- og sørsamisk. Det ble trykket et opplag på 1500 eksemplarer av heftet som ble distribuert til enkeltpersoner, private og offentlige institusjoner. Det har vært stor etterspørsel av heftet. Samisk språkråd har inntrykk av at flere og flere ønsker å få tilsendt heftet.

8.4 Radio- og avisintervjuer

Samisk språkråds kontorsjef og 1. konsulent har 15 ganger vært med i Sameradioens programserie "Giellamet". Ellers har språkrådet bidratt med informasjon og veiledning til samiske aviser og samiske forlag.

8.5 Informasjon til besøkende

Samisk språkråds sekretariat har også i år hatt besøk av studenter og andre gjester, som har ønsket informasjon om Samisk språkråd.

9 Annen språkfaglig virksomhet

9.1 Autorisasjonsordning for tolker

Samisk språkråd skal iflg. forskrifter til Samelovens språkregler § 2 føre oversikt over kvalifiserte tolker og translatører. En arbeidsgruppe som ble opprettet i 1994 utarbeidet et forslag til autorisasjonsordning for tolker. Arbeidsgruppa besto av Nils Øyvind Helander, Nordisk Samisk Institutt, Riita Taipala, Samisk høyskole og Anne Dagmar Biti Mikalsen, Samisk språk råd. Språkrådet vedtok arbeidsgruppas forslag til autorisasjonsordning for tolker i 1995.

1. Ánde Sombylederpers. varamedlemEdel Hætta Eriksen
2. Inga Karlsenmedlempers. varamedlemPhillip Mikkelsen
3. Ella Holm Bullmedlempers. varamedlemOdd Kappfjell

Sametingsrådet har under sak R 53/96 utnevnt medlemmer til autorisasjonsutvalget for.

Autorisasjonsutvalget gir tolkeautorisasjons bevilling til søkere som har bestått tolkeprøven Utvalgets virketid er fra 1996 - 31.12.1999.

Språkrådet kan ikke arbeide med tolkeautorisasjonen, fordi det i 1997 budsjettet ikke er satt av penger til dette arbeidet.

9.2 Deltakelse i prosjektet "Nordisk læremiddelsamarbeid"

Samisk språkråd har i 1996 hatt det formelle ansvaret for prosjektet " Nordisk samarbeid om samiske læremidler". Prosjektet ble initiert av Samisk utdanningsråd, Norge, Sámiid skuvlenáóóiidráðði, Finland og Sameskolestyrelsen, Sverige. Prosjektet ble finansiert av Nordisk ministerråd og utdanningsdepartementene i Norge, Sverige og Finland. Hensikten med prosjektet var å bedre tilgangen på samiske læremidler ved å få skolene til å bruke samiske læremidler over landegrensene.

Det er blitt avholdt avslutningsseminar for prosjektet. Prosjektrapporten ferdig gjøres i 1997.

10 Samisk språkråds videre arbeid

Språkrådet har med denne oversikten valgt å belyse noen av tiltakene som det skal jobbes med i fremtiden. Det vises for øvrig til Samisk språkråds virksomhetsplan for 1997. Samisk språkråd er opprettet i medhold av Samelovens § 3-12. Språkrådets ansvar er å utvikle og bevare samisk språk i Norge. Samisk språkråd har et vidt arbeidsområde. I arbeidet inngår utvikling av terminologi og igangsettelse av samisk orddatabank, språklig godkjenning av lærebøker, organisering av eksamen for tolker, finansiering autorisasjonsordning for tolker, forvaltning av midler til tospråklighet, fordeling av stipend til samisk ungdom og veiledning og informasjon om samiske språkspørsmål. En omorganisering av Samisk språknemd som Sametingenes underliggende nemnd, vil være en ny utfordring for språkrådet.

10.1 Omfattende språkundersøkelse

Sametingsrådet vedtok i sak R 11/95 at Samisk språkråd hvert fjerde år skal gjennomføre en større språkundersøkelse. Denne undersøkelse skal etter planen gjennomføres i 1997.

Det skal bl.a undersøkes om: omfanget av bruken av samisk språk i lokale og regionale organ som omfattes av Samelovens kapittel 3 og av denne forskriften, omfanget av bruken av samisk språk i offentlige samiske institusjoner og ikke-offentlige samiske institusjoner, omfanget av bruken av samisk i ulike samiske bosettingsområder,//tabbehandlingen av prinsipielle klagesaker etter Samelovens kapittel 3,//tabomfanget av opplæringen i og på samisk i offentlige utdanningsinstitusjoner. Språkrådet skal også gi//tabforslag til tiltak for bevaring og styrking av samisk språk i privat og offentlig sammenheng

En slik språkundersøkelse er såpass omfattende at språkrådet har behov for både menneskelig og økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre dette og for å få resultater som er tilfredsstillende. Samisk språkråd har ikke mulighet til å gjennomføre undersøkelsen da det ikke er bevilget penger til dette i 1997 budsjettet.

10.2 Egen bevilgning til prosjekter som har som formål å styrke og å fremme samisk språk

Samisk språkråd mottar en del søknader om språkprosjekter fra institusjoner og organer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Disse søknadene er ikke tilskuddsberettigede, og av den grunn kan Språkrådet kun gi sin politiske støtte til disse. Samisk språkråd arbeider med å få en egen bevilgning, og som kan tildeles til prosjekter som har som formål å styrke og å fremme samisk språk.

10.3 Samisk orddatabank

Samisk språkråds orddatabank prosjektet, er et unikt prosjekt. En offentlig orddatabase på Internett finnes pr. i dag ikke i Norge. Sametinget og Samisk språkråd er med dette prosjektet, veivisere for både samiske og norske offentlige institusjoner.

Sametinget har bevilget midler til en prosjektlederstilling for 1996 og 1997. Siden prosjektet er planlagt å vare til slutten av 1998, er det behov for å opprettholde prosjektlederstillingen og varer og tjenester til 1998. Dersom det ikke bevilges midler til fortsettelse av prosjektetlederstillingen, må språkrådet avslutte dette unike prosjektet. Ressursene som hittil er brukt til prosjektet, har da ikke vært til noen nytte.

Prosjektet avsluttes i 1998, og fra 1999 skal orddatabasen bli fast.

10.4 Samisk språknemnd

Samisk språknemd er samenes felles beslutningsorgan for saker som gjelder samisk språk. Det er igangsatt en omorganisering av arbeidet. Fra og med 1997 er Samisk språknemd Sametingenes felles nemnd. Det er viktig at det settes av økonomiske ressurser til dette utvalget slik at det kan virke etter forutsetningene.

Samisk språkråd har utnevnt disse medlemmene til Samisk språknemnd:

Nils Jernslettenvaramedlem Ingrid Nordal
Anders Kintelvaramedlem Sigmund Johnsen
Åsta Vangbergvaramedlem Sigbjørn Dunfjell

Samisk språkråd har beregnet utgifter for 1/3 stilling (både lønnsutgifter og utgifter til sekretariatets administrasjon), og foreslår en (1) stilling for 1998 som de tre Sametingene finansierer sammen. Dersom språkrådets administrasjon i Norge får merarbeid i forbindelse med nemnda, må ressursene økes til dette arbeidet.

Samiske språksaker som terminologi arbeid, ord- og skrivenormering kan ikke utvikles tilstrekkelig hvis ikke det samarbeides på nordisk nivå.

Samisk språkråd har prioritert dette tiltaket, men det ser ut som at det i 1997 ikke er mulig å utvikle dette pga. dårlig økonomi.

10.5 Språkkurs utenfor forvaltningsområdet (lønn til lærere)

Disse midlene skal brukes til å få igang tiltak for at Sametingets målsetting om at alle samer har rett til å lære samisk uten utgifter:

  • Sametinget vil være en aktiv pådriver for at samer både innenfor og utenfor språkreglenes forvaltningsområde får det språktilbud som de rettmessig har krav på.

  • Sametinget vil arbeide for at rehabiliteringssentre og sommerskole i samisk språk etableres og igangsettes med statlig finansiering. Tilbudene skal være tilrettelagt for familier, unge, voksne og eldre.

  • Sametinget vil arbeide for at voksenopplæringstiltak blir iverksatt slik at bl.a. samer som ikke har hatt anledning til å lære samisk, får rehabilitert språket gjennom fleksible og tilpassede tilbud.

10.6 Utdanningsstipend til personer som har samiskopplæring

Disse midlene er tiltenkt voksne som ikke hører til under offentlige ordninger som gir mulighet til å oppnå støtte for opplæring i samisk.

10.7 Språksentra

Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentra har arbeidet med å fremme språket lykkes. Slike språksentra burde grunnlegges lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser. Språksentra er spesielt viktige i de strøkene hvor samisk språk er i ferd med å forsvinne. I de strøkene er utviklingen av samisk språk mye avhengig av den eldre generasjonen, fordi den yngre foreldregenerasjonen ikke behersker samisk. Ved språksentra kan man gjøre nytte av de eldres språkkunnskaper slik at barn og unge får anledning til å lære seg samisk. Språksentrene kunne fremme arbeidssituasjoner hvor det er naturlig å snakke samisk, i tillegg til at det ble gitt språkundervisning. Lokale språktiltak synes å gi de beste resultater. Språksentrene gir mulighet til lettere å samle samisk språkkompetanse og samordne språkressursene. Det er vanskelig å vurdere hvilke økonomiske ressurser som trengs til å opprette språksentra, fordi det noen steder også må settes opp egne bygg for dette. En mulighet er å samordne finansieringen med støtteordningene fra noen av Sametingets andre underliggende organ. Språksentrene kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser, derfor må det avsettes midler til sentrene.

Boks 5.1 Vedtak i Samisk språkråds Sak SG 47/96

Samisk språkråd godkjenner Årsmelding 1996 med de merknader som er kommet på rådsmøtet.

Samisk språkråd 19.12.95

Anne Dagmar Biti Mikalsen, kontorsjef

Inger Marie G., saksbehandler

Fotnoter

1.

Tilføyd ved lov av 21. des. 1990 nr.781

2.

Foreslått endret til Sametingets tilsettingsråd

Til dokumentets forside