St.meld. nr. 41 (1996-97)

Om norsk samepolitikk

Til innholdsfortegnelse

3 Reiselivsnæringen i Finnmark og i samiske bosettingsområder

3.1 Definisjon av reiselivet

Reiseliv gir grunnlag for virksomhet i mange næringer. Det gjelder bl.a. overnatting, servering, transport, formidlingsvirksomhet og opplevelses- og aktivitetstilbud som tilfredsstiller turisters eller andre reisendes behov. Reiselivsnæringene identifiseres ut fra deres avhengighet av og/eller betydning for turismen. Et viktig trekk ved reiselivsmarkedet er at turistene som oftest etterspør et totalprodukt som består av delprodukter fra ulike næringer. Det fordrer samarbeid på tvers av de reiselivsrelaterte næringene.

3.2 Reiseliv i Finnmark og i samiske bosettingsområder

I samiske bosettingsområder, hvor mye av den økonomiske virksomheten er knyttet til reindrift, fiske og jordbruk, fremstår næringsvirksomhet knyttet til reiseliv som en alternativ utviklingsmulighet. Reiselivstilbud som overnatting, servering, husflidsprodukter og fritidsaktiviteter har en rekke egenskaper som gjør at de kan kombineres med annen virksomhet.

Med unntak av «satsingsområdene» og noen sentrale tettsteder, jfr. nedenfor, vil det i de samiske områdene være mest aktuelt å satse på småskalaturisme/selvhushold. Dette på bakgrunn av bl.a. de klimatiske forholdene med kort høysesong om sommeren, spredt bosetting, og forholdet til naturen og den samiske kulturen. På de fleste steder ligger forholdene godt til rette for å utvikle turismen som en form for «attåtnæring», dvs. som en virksomhet i tilknytning til annen hovedvirksomhet. I denne sammenhengen er det også naturlig å nevne potensialet som ligger i produksjon av souvenirer/gaveartikler som er basert på samisk husflid- og håndverk, og som kan inngå som et viktig element i en satsing på turisme.

Med sine naturbaserte opplevelsesprodukter, er Finnmark og de samiske bosettingsområdene i de senere årene kommet mer i fokus som et attraktivt og eksotisk reisemål.

Ifølge fylkesplanen for Finnmark 1996-99 skal de geografiske satsingsområdene Nordkapp, Sápmi/Sameland, grenseland og Hammerfest videreføres i planperioden. Nordkapp som nasjonal attraksjon vil fortsatt være det viktigste trekkplastret. Det vil medvirke til en helt nødvendig konsentrasjon av turistanlegg og turistmessig infrastruktur.

3.3 Spesielle turisttiltak i samiske bosettingsområder

Sápmi-prosjektet har som ambisjon å sette nye standarder for kulturbasert turisme i Sameland, og kommer inn som et viktig og tungt bidrag initiert av reiselivsnæringene. Prosjektet er et bidrag for å bygge konkurransekraft i regionen i forhold til finsk reiselivsnæring.

3.4 Myndighetenes rolle i utviklingen av reiselivet

Det overordende målet for det offentliges medvirkning til utvikling av reiselivsnæringen er å bidra til utvikling av en bærekraftig, lønnsom og vekstkraftig næring. Nærings- og handelsesdepartementet er fagdepartementet for reiseliv.

Det er en rekke rammebetingelser som både turister og tilbydere av turisttjenester må forholde seg til, bl.a.:

  • sikre at verdifulle naturkvaliteter ikke forringes, f.eks. ved begrensninger av motorisert ferdsel i utmark, forbud mot fiske i enkelte elver og vassdrag m.v.

  • verne om kulturarven. Det er blant annet viktige interesser knyttet til å verne om den samiske kulturen.

Reiselivsnæringen og kulturlivet fyller forskjellige funksjoner, og aktørene i de to sektorene har forskjellig utgangspunkt for sin virksomhet. Et samarbeid mellom kulturlivet og reiselivet er bare mulig og ønskelig når begge parter kan dra nytte av et samarbeid. Det må bygge på gjensidig forståelse og respekt.

I dette ligger det også en mulighet for reiselivet. Reiselivsinteressene bør kunne forenes med miljø- og kulturinteressene. For naturbevisste turister vil f.eks. begrensninger på bruk av områder, kunne gi områdene en økt attraksjonsverdi.

3.5 Muligheter og utfordringer

Det er en økende tendens til at folks reiseønsker går i retning av mer aktiv ferie, og temareiser som fiske, kulturbaserte reiser, sykling, padling m.m. En del av denne type etterspørsel, spesielt etter de naturbaserte produktene, vil trolig rette seg mot utmarksområdene utenfor de etablerte satsingsområdene og i de samiske områdene. Det er grunn til å regne med at utviklingsmulighetene først og fremst ligger i en type småskalaturisme, fordi naturen og naturopplevelsene utgjør selve hovedpunktet. Arbeidet med å iverksette hensynet til naturen står derfor også sentralt for å utvikle mulighetene som reiseliv åpner for.

Som det fremgår av hotellstatistikken, jfr. vedlegg, er turisttrafikken i Finnmark meget sesongbetont. Dette fører til at det er vanskelig å opprettholde en høy standard på turistilbudet, bl.a. fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det legger også begrenser på de økonomiske muligheten. Det er derfor en utfordring å utvikle et turisttilbud som er fleksibelt og ikke avhengig av helårsdrift for å være lønnsomt.

Hovedutfordringen for reiselivsnæringene i Norge generelt er å forbedre lønnsomheten. En økning av turisttrafikken utenom høysesongen og utvikling av turisttilbud som er tilpasset turistenes preferanser er i denne sammenheng sentrale virkemidler.

3.6 Konklusjoner

Det er gode mulighetene til stede for å videreutvikle en form for småskalaturisme i de samiske områdene, særlig i sommerhalvåret. Det synes imidlertid å være grunnlag for å tilrettelegge for en viss turistkonsentrasjon og fortsatt turisutbygging i enkelte områder og tettsteder, som f.eks. i Kautokeino og Karasjok. Dette også med sikte på å tilrettelegge for sesongforlengelse vår og høst, samt opplevelsesbasert turisme i vinterhalvåret.

Om trafikkutviklingen i reiselivet

Uttrykt i hotellgjestedøgn har turisttrafikken til Finnmark økt med 33 pst i årene fra 1990 og med 1994. I denne perioden har norske hotellgjestedøgn økt med 23 pst og utenlandske hotellgjestedøgn. Det er først og fremst utenlandstrafikken som har sviktet. I forhold til foregående år har utenlandske hotellgjestedøgn gått tilbake med henholdsvis 19 og 14 pst i 1995 og 1996. Norske hotellgjestedøgn bare gått ubetydelig tilbake i disse årene.

Hotellstatistikken viser at i 1995 ble 67 pst av totalt antall gjestedøgn registrert i sommersesongen (mai-september), det vil si 49 pst av de norske hotellgjestedøgn og 94 pst av de utenlandske hotellgjestedøgn.

Sommeren 1996 har det vært en klar trend mot en økning i den individuelle turisttrafikken og en nedgang i buss- og gruppereiser. Denne nedgangen har spesielt rammet Nord-Norge og Nordkapp-området, som har hatt en betydelig nedgang i gruppereiser, på ca 25 pst. Derimot har turister som reiser på cruise og med Hurtigruta til Nordkapp hatt en betraktelig økning.

Mye av veksten i turisttrafikken til fylket kan tilskrives den sentrale betydning Nordkapp har som nasjonal attraksjon og internasjonalt kjent reisemål. I 1996 var Nordkapphallen nr. 15 blant de best besøkte attraksjoner i Norge med om lag 190.000 besøkende. Dette er en nedgang på 9,6 pst i forhold til året før.

Mens overnattingskapasiteten i deler av fylkes nærmest er sprengt om sommeren, så er kapasitetsutnyttelsen meget lav på årsbasis. I 1996 utgjorde den om lag 38 pst, mot 51 pst på landsbasis.

Til dokumentets forside