St.meld. nr. 41 (1996-97)

Om norsk samepolitikk

Til innholdsfortegnelse

2 Næringsutvikling i samiske områder

Samiske områder omfatter her 6 kommuner i Finnmark og n i Troms, dvs. de kommuner som i sin helhet omfattes av Samisk Utviklingsfonds geografiske virkeområde, hvilket indikerer områder med overveiende samisk bosetning.

Folkemengde

Folkemengden i Finnmark økte med nesten 1900 personer til 76.500 i perioden 1990-1995 (tabell 1).

Kautokeino og Karasjok hadde en vekst på henholdsvis 200 og 110 personer, mens de øvrige kommunene inklusive Kvænangen i hovedsak viste relativt liten tilbakegang i folkemengde. I Kvalsund ble folketallet imidlertid redusert med hele 120 personer.

Tabell 2.1 Folkemengde i enkelte kommuner. Finnmark og Troms. Folkemengde 31.12

199019941995Innb. pr. km2 landareal
Finnmark7463176629765021,7
Kautokeino2965314131640,4
Kvalsund1358126612370,7
Porsanger4496446144781,0
Karasjok2693278828020,5
Tana3234327232160,8
Nesseby1047104810580,8
Troms1468131506361510646,0
Kvænangen1644160216000,8

Kilde: SSB

Befolkningstetthet

Med et landareal på 45.879 km2 er Finnmark landets største fylke regnet i areal. Folkemengden på 76.500 personer gir 1,7 innbygger pr. km2 , som er landets laveste. Til sammenligning er de tilsvarende tallene for eksempelvis Hordaland 14.962 km2 , 425.250 innbyggere og 28 personer pr. km2 , og for Vestfold 2.140 km2, 204.440 innbyggere og en folketetthet på 96 pr. km2.

Den lave befolkningstettheten i Finnmark i gjennomsnitt aksentueres ytterligere i områdene med samisk befolkning, jf. tabell 2.1. Hovedårsaken til disse meget lave tallene er øyensynlig næringshistorisk betinget og henger sammen med at den mest utbredte næringsveien - reindrift - forutsetter store arealer beiteland, samtidig som denne næringen er lite arbeidsintensiv i forhold til de nødvendige driftsarealer.

Folkemengde og lokalisering av næringsvirksomhet

Den lave befolkningstettheten i disse kommunene såvel som i Finnmark generelt kan initiativtagere til næringsvirksomhet kanskje se på som en hemsko, bl.a. ut fra tilgangen på lokal arbeidskraft og ut fra størrelsen på lokale markeder. Den generelle tendens til sentralisering vil imidlertid modifisere dette forholdet i noen grad. For eksempel bor rundt 2/3 av innbyggerne i kommunen i tettstedet Katokeino. Lignende konsentrasjoner finnes i flere kommuner. Slike tettsteder kan være alternativer når det gjelder lokalisering av virksomheter som ikke forutsetter et vesentlig antall arbeidstagere.

Arbeidstagere etter bostedskommune

Arbeidstakerstatistikken etter bostedskommune omfatter alle arbeidstagere som er registrert i arbeidstakerregisteret. Den omfatter bare ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere. Sjøfolk og vernepliktige er ikke meldepliktige til registeret og er derfor heller ikke med i de publiserte tallene.

Tabell 2.2 Befolkning og arbeidstagere, begge 16-74 år, etter enkelte bostedskommuner. Finnmark og Troms. 2. kvartal

Befolkning%-vis endringArbeidstagere%-vis endring
1990199419951990-19951990199419951990-1995
Finnmark554135651256187+ 1,4276022998630178+ 9,3
Kautokeino208522412243+ 7,6764842837+ 9,6
Kvalsund1053960954- 9,4466455446- 4,3
Porsanger339033733342- 1,4170617771742+ 2,1
Karasjok196720222018+ 2,6914959987+ 8,0
Tana237124082393+ 0,9100310651098+ 9,5
Nesseby776781763- 1,7317323337+ 6,3
Troms108502109692109678+ 1,1553225834359547+ 7,6
Kvænangen121711711148- 5,7446457456+ 2,2

Kilde: SSB

Tabellen viser at befolkning og arbeidstagere i Finnmark i arbeidsdyktig alder (16-74 år) i perioden 1990-1995 økte med henholdsvis 1,4 og 9,3%. De tilsvarende tallene for Troms fylke var på 1,1 og 7,6%.

På fylkesbasis er veksten i antall arbeidstagere så vidt høy at den neppe i sin helhet kan tilskrives f.eks. vekst i offentlig tjenesteyting, det forholdsvis korte tidsrommet tatt i betraktning. Økningene indikerer således en viss vekst i næringslivet i perioden.

Veksten i sysselsettingen i Kautokeino kommune er i det alt vesentlige knyttet til tettstedet Kautokeino. Særlig offentlig sektor har i den senere tid vært preget av vekst. Blant andre Samisk Høgskole med elever fra de tre nordlige nabolandene, Nordisk samisk institutt og Samisk videregående skole har hatt en positiv betydning for sysselsettingen. Det har også vært en viss vekst i tjenesteytende næringer.

I Karasjok kommune er stedet Karasjok sentrum for offentlig administrasjon og tjenesteyting, hvilket innebærer relativt høy og stabil sysselsetting på forskjellige områder. En rekke offentlige arbeidsplasser hører til på stedet, blant andre Sametinget, NRK Sámi Radio, Samisk Spesialbibliotek, Samisk Kunstsenter, De Samiske Samlinger samt Den Samiske Folkehøyskole og Samisk videregående skole.

Kvalsund kommune synes å være inne i en periode med stagnerende næringsutvikling. Økningen i arbeidstagertallene for Tana og Nesseby er til en viss grad påvirket av kommunale sysselsettingstiltak for ungdom i deler av året.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark (1993-1997) som administreres av Finnmark fylkeskommune på vegne av staten, omfatter Kautokeino, Karasjok, Tana og Porsanger. I disse kommunene er det i perioden 1993-1996 etablert vel 160 nye bedrifter under dette programmet. De aller fleste er små, men er betydningsfulle for den lokale sysselsetting og når det gjelder vare- og tjenestetilbudet lokalt.

Sysselsetting

Den gjennomgående veksten i antall arbeidstagere som fremkommer i tabell 2.2 ovenfor kunne i utgangspunktet ventes gjenspeilet i antall sysselsatte i bedrifter med minst 5 sysselsatte (tabell 2.3). Utviklingstendensen viser imidlertid synkende antall bedrifter og antall sysselsatte. Tabellen viser bedrifter med 5 eller flere sysselsatte i gjennomsnitt pr. år, og omfatter her også eiere og familiemedlemmer.

Tabell 2.3 Hovedtall for bedrifter med 5 eller flere syselsatte etter enkelte kommuner. Finnmark og Troms.

198619901994
BedrifterSysselsatteBedrifterSysselsatteBedrifterSysselsatte
Finnmark1335658983719753936
Kautokeino31015143265
Kvalsund19220111
Porsanger547653226
Karasjok579540--
Tana370343364
Troms203596718247081153848
Kvænangen353334113

Kilde: SSB

Nedgangen i antall slike bedrifter i Finnmark og Troms er henholdsvis vel 30 og 35 %. Denne tendensen går igjen i kommunene, der antall sysselssatte er enten uforandret i perioden eller til dels vesentlig redusert. I Kautokeino er nedgangen således ca. 36%, i Porsanger 55% og i Kvænangen ca. 75%.

De absolutte tallene er kanskje ikke spesielt høye isolert sett, men sett i sammenheng med kommuner med ikke særlig diversifisert og godt utbygget næringsliv, er det av stor negativ betydning når arbeidsplasser i næringslivet forsvinner i ti-talls vis i løpet av relativt kort tid. Bortfall av bedrifter er imidlertid normalt innen enhver bransje. Det som skaper problemer er mangelen på tilvekst av nye bedrifter som kan fange opp og erstatte den tapte sysselsetting og verdiskaping.

Arbeidstagere bransjevis

Utviklingen i antall arbeidstagere i industribedriftene i perioden viser et noe variert bilde (tabell 2.4). I noen kommuner har tallene stabilisert seg etter mellomliggende endringer, i andre er det tilbakegang, f. eks. 34% i Tana og 20% i Kvænangen, og i Kvalsund og Nesseby har det funnet sted nyetableringer. I Karasjok ble det for øvrig i 1996 satt i gang en bedrift med 12 ansatte for videreforedling av reinkjøtt som leveres fra slakteriene i Kautokeino og Tana.

Tallene for bergverksdrift i Kautokeino kommune gjenspeiler nedleggelsen av grubedriften i Biedjovagge.

I bygge- og anleggsvirksomheten i Finnmark og Troms sank antall arbeidstagere med 43% henholdsvis 25% i perioden. Nedgangen faller sammen med konjunkturutviklingen i bransjen på landsbasis (tabell 2.5).

Også i bygge- og anleggsbransjen er utviklingen litt forskjellig fra kommune til kommune. Nesseby, Kautokeino og Karasjok representerer ytterpunktene på den negative skalaen med en reduksjon på henholdsvis 86%, 82% og 48%, mens Tana er på den positive siden med en vekst på 28% i antall arbeidstagere.

Tallene for arbeidstagere i kraftforsyning er lite utsagnskraftige når det gjelder utviklingen, blant annet ettersom 1994-tallene inkluderer vannforsyning etter omlegging av statistikken.

Økningen på 9% i antall arbeidstagere innen gruppen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet i Finnmark vitner om den voksende betydning av turistnæringen (tabell 2.6).

Tabell 2.5 Arbeidstagere i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og transport (unntatt sjøfart), lagring, post og telekommunikasjoner etter enkelte arbeidsstedskommuner. Finnmark og Troms. 2. kvartal

Vareh., hotell- og restaurantTransp., lager, post og tele
19891990199419901994
Finnmark40904067446519982525
Kautokeino7888832139
Kvalsund6350351238
Porsanger246288284152161
Karasjok1281371242925
Tana1211051225253
Nesseby151619714
Troms94669350953537625035
Kvænangen3940392942

Kilde: SSB Tidligere sammenlignbare tall finnes ikke

På kommunebasis er sysselsettingen i denne bransjen i hovedsak stabil i perioden, med unntak for Kvalsund (- 44%), Porsanger med + 15% og Nesseby med + 26%.

Statistikken over antall arbeidstagere i transport, lagring, post og telekommunikasjoner er relativt ny, og viser derfor lite om utviklingen over tid. Økningene på fylkesbasis med 26% for Finnmark og 34% i Troms er må imidlertid betegnes som meget store, det korte tidsrommet tatt i betraktning. De foreliggende oppgaver viser økt sysselsetting også i de aktuelle kommunene. De reelle tallene er dog i hovedsak forholdsvis moderate.

Innen gruppen bank, finans, forsikring eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (tabell 2.7) er antall arbeidstagere i Kautokeino økt med 250% i perioden 1989-1994, og med 45% i Porsanger. I de øvrige kommunene er forandringene marginale. I offentlig, sosial og privat tjenesteyting ble antall arbeidstagere redusert i de fleste kommuner fra 1993 til 1994.

Tabell 2.6 Arbeidstagere i bank, finans, forsikring, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig og privat tjenesteyting etter enkelte arbeidsstedskommuner. Finnmark og Troms. 2. kvartal

Bank, finans, forretningsm., tj.yting m.m.Off., sos. og privat tjenestyting
19891990199419931994
Finnmark1029103710811431714349
Kautokeino131346596583
Kvalsund124234236
Porsanger31384510411031
Karasjok281724649622
Tana181516574578
Nesseby222183166
Troms3542334731492898628898
Kvænangen644235232

Kilde: SSB Tidligere sammenlignbare tall finnes ikke

Fiskeoppdrett er stort sett nesten uten sysselsettingsmessig betydning for de kommuner som det her dreier seg om, med unntak for Kvænangen.

Tabell 2.7 Arbeidstagere i fiskeoppdrett etter enkelte arbeidsstedskommuner. Finnmark og Troms. 2. kvartal

Fiskeoppdrett
19931994
Finnmark9995
Kautokeino--
Kvalsund3-
Porsanger43
Karasjok--
Tana--
Nesseby23
Troms226220
Kvænangen1513

Kilde: Tellingene startet i 1992. SSB har ikke kunnet skaffe 1992-tallene i tide.

Fiskeoppdrett er stort sett nesten uten sysselsettingsmessig betydning for de kommuner som det her dreier seg om, med unntak for Kvænangen.

Næringsutvikling

De samisk pregede områdene består av store arealer med lave innbyggerantall. Spredt bosetting var tidligere et fremtredende trekk. I de senere år har imidlertid tendensen til konsentrasjon av befolkningen i lokale sentra og tettsteder endret bosettingsstrukturen vesentlig. Bakgrunnen for denne utviklingen, som for øvrig er generell på landsbasis, er sammensatt av flere faktorer. Økte krav til leveforhold og til arbeids- og inntektsforhold er blant de viktigste. Langtidstendensen er derfor sterkt redusert sysselsetting i primærnæringene der man nærmer seg landsgjennomsnittet, og overgang til andre former for inntektsgivende virksomhet.

Generelt sett innebærer befolkningskonsentrasjoner større muligheter for fremvekst og økt virksomhet innen bransjer som f.eks. industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet m.v. I områdene med vesentlig samisk befolkning har det ikke vært noen påtagelig vekst innen disse bransjene i de senere årene. På felter som transport, lagring, post og telekommunikasjoner er det derimot en klar økning i sysselsettingen. I noen av kommunene er det også vekst innen bank, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting m.v. I alle kommunene har den største sysselsettingsveksten kommet i offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Denne fremveksten av servicesamfunnet er generell. Fylkeskommunen er eksempelvis med ca. 2.300 ansatte fylkets største arbeidsgiver.

Utdanningsnivået i befolkningen er økende, men ligger lavere enn i landet for øvrig. Etterspørselen fra særlig den offentlige sektor etter arbeidskraft med høyere grad av kompetanse er derfor blitt dekket av kvinner og ungdom, mens den eldre del av arbeidskraften vanskelig kan konkurrere om slike arbeidsplasser.

Veksten i den tjenesteytende sektor synes å ha kulminert foreløpig. Man kan regne med at den offentlige sektor igjen vil rekruttere de unge og nyutdannede først langt inn i det neste århundre. Dette arbeidsmarkedet vil bli vanskeligere enn det har vært tidligere. Dette vil ramme ungdom, og vil kunne utløse flytting. Utfordringen er å skape nye arbeidsplasser innen den private sektor for å motvirke en slik utvikling.

Etterspørselen fra næringslivet etter arbeidskraft med høyere utdannelse og kompetanse er liten. Dette forhold reduserer sannsynligheten for at man i næringslivet ser muligheter for ekspansjon og nyetableringer.

En viktig faktor når det gjelder næringsutvikling, er de store avstander internt i kommuner og fylke og til steder utenfor fylket som medfører tidsulemper og store transportkostnader. I tillegg kommer at enkelte deler av riksveinettet har en standard som ikke er tilpasset de hårde klimatiske forhold vinterstid, hvilket medfører delvis mindre god regularitet i vinterhalvåret. Generelt er imidlertid standarden på Europa- og riksveinettet god.

De naturgitte forhold bidrar således til at næringslivet, som fortsatt er preget av små bedrifter, er lite konkurransedyktig såvel regionalt som utenfor fylket, og derfor i stor grad begrenser sin virksomhet til det lokale marked.

Deler av bransjer som landbruksbasert næringsmiddelindustri, håndverksmessig produksjon, bygg og anlegg, mekanisk industri og annen industriproduksjon, privat tjenesteyting og varehandel er ofte kombinert med sysselsetting innen primærnæringene.

De relativt mange enkeltmannsforetak og småbedrifter og mangelen på forholdsvis store teknologisk avanserte bedrifter fører til liten utnyttelse av FoU-resultater. Når man unntar deler av produktene fra primærnæringene, er derfor næringslivets produkter for tradisjonelle til at man er konkurransedyktig utenfor de lokale markeder.

Til tross for et godt utbygget register av offentlige støtteordninger er det samlet for mange ulemper til at man kan forvente tilflytting eller etablering av nye foretak som ikke er basert på lokale råvareressurser. Dette innebærer at nyskaping og omstilling må tuftes på lokale ressurser og forutsetninger.

Spesialiteter innenfor næringsmiddelsektoren basert på lokale råvarer burde kunne vurderes ettersom markedet for det utradisjonelle i matveien er stadig voksende. Samiske husflidprodukter tilpasset storsamfunnets prioriteringer på området kan bli av betydning vurdert ut fra hva som er tilfelle andre steder. Samisk smykkeproduksjon har kvaliteter som kan føre til mer industrialisert tilvirkning forutsatt eventuelle markedstilpasninger. Tilvirkning i mindre skala av produkter med utspring i samisk kultur og tradisjon synes å ligge bedre til rette for samiske områder enn store industriforetak.

Kartleggingen av mineralske ressurser i Finnmark har påvist mange interessante malm-, mineral- og naturstensforekomster. De geologiske strukturene tyder på at det er muligheter for nye funn av mineraler som kan gi sysselsetting knyttet til bryting/uttak og foredling. En viss multiplikatoreffekt når det gjelder sysselsetting vil dessuten erfaringsmessig være en konsekvens av slik virksomhet.

Resultatene av Samerettsutvalgets og Minerallovutvalgets arbeid kan få vesentlig betydning for næringsutviklingen i en del kommuner med samisk befolkning. Generelt gjelder at det er i disse gruppers såvel som i samfunnets interesse at naturressursene kommer til utnyttelse slik at de gir grunnlag for langsiktig verdiskaping og sysselsetting i de enkelte lokalsamfunn.

Til dokumentets forside