Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapitler: 20–51 og 1600–1651 Inntektskapitler: 3024–3051, 4600–4634, 5341, 5605 og 5692

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

  • bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet

  • sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

  • koordinere arbeidet med statsbudsjettet

  • bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

  • bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005, St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2005 og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2005. Denne proposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene som nevnt ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over institusjoner på Finansdepartementets område.

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område
 i 2005

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område i 2005

1 Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet.

2 De administrative utgiftene dekkes av fondets inntekter.

3 Virksomhet med eget styre.

4 Statens petroleumsfond administreres av Norges Bank etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under Finansdepartementet:

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag

2005

Pst.

endr.

04/05

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

1 249 071

1 482 889

1 413 691

-4,7

Programområde 23 Finansadministrasjon

7 981 484

15 140 541

17 841 520

17,8

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

23 438 449

62 279 900

16 601 796

-73,3

Sum utgifter

32 669 004

78 903 330

35 857 007

-54,6

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgninger for 2005 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 413,7 mill. kroner. Reduksjonen på 69,2 mill. kroner fra saldert budsjett 2004 skyldes hovedsakelig sluttføring av omfattende ombyggings- og vedlikeholdsarbeider på stortingsbygningene.

Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk og finansadministrasjon, samt enkelte andre formål. Samlet forslag til bevilgninger for 2005 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 17 841,9 mill. kroner. Dette er en økning på 2 701,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Foruten lønns- og prisjustering skyldes dette hovedsakelig økning i merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner. Korrigert for overføring til Kultur- og kirkedepartementet av budsjettansvaret for kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner øker kompensasjonen over Finansdepartementets budsjett med 2 427,3 mill. kroner fra 2004 til 2005.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske og utenlandske statsgjelden, renter og avdrag på statskassens fordringer og avsetning til Den nordiske investeringsbank. Departementets renter og avdrag på statsgjeld er budsjettert til 16 601,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon med 45 668,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Endringen er i hovedsak knyttet til forfallsstrukturen på innenlandske statslån.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Postgr.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert

budsjett

2004

Forslag

2005

Pst.

endr.

04/05

01-23

Driftsutgifter

6 776 607

6 503 240

6 929 258

6,6

30-49

Nybygg, anlegg mv.

312 677

424 198

329 588

-22,3

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

10 011

19 860

-100,0

60-69

Overføringer til kommuner

1 695 194

9 169 121

11 506 431

25,5

70-89

Overføringer til private

18 959 127

19 794 011

16 591 519

-16,2

90-99

Utlån, avdrag mv.

4 915 388

42 992 900

500 211

-98,8

Sum under departementet

32 669 004

78 903 330

35 857 007

-54,6

Utgiftene under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter. Av de samlede utgiftene utgjør driftsutgiftene ca. 84 pst. under programområde 00 og ca. 95 pst. under programområde 23, eksklusive kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift. Renteutgifter føres over postgruppe 70-89 og utgjør ca. 97 pst. av forslaget for denne postgruppen. Avdrag føres over postgruppe 90-99 og svarer for hele denne postgruppen.

1.3.2 Samlede inntekter

Programområder under Finansdepartementet:

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert

budsjett

2004

Forslag 2005

Pst.

endr.

04/05

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

33 375

20 582

18 714

-9,1

Programområde 23 Finansadministrasjon

1 908 243

1 762 410

1 928 519

9,4

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

1 906 198

2 893 291

2 731 709

-5,6

Sum inntekter

3 847 816

4 676 283

4 678 942

0,1

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 4 678,9 mill. kroner, hvorav 2 665,9 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2005 vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2005.

2 Prioriterte oppgaver i 2005

Finansdepartementet vil i 2005 særlig prioritere arbeidet med pensjons- og skattereformer, modernisering av offentlig sektor og effektivisering av lov- og regelverk. Bl.a. vil det bli arbeidet med:

  • oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida

  • oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

  • revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til

  • forbedring og effektivisering av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps- og budsjetteringsordninger

  • målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet

Nedenfor er gjort nærmere rede for en del særlig prioriterte oppgaver i 2005.

2.1 Oppfølging av Pensjonskommisjonen

Regjeringen Stoltenberg nedsatte 30. mars 2001 Pensjonskommisjonen for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ble ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen og besto for øvrig av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg ble det etablert et råd, med representanter fra de største interesseorganisasjonene. En foreløpig rapport fra kommisjonen om ”Mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet” er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2003, avsnitt 3.7. Pensjonskommisjonen la 13. januar 2004 fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet. Pensjonskommisjonens rapport ble deretter sendt på en bred høring. Rapporten vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding høsten 2004.

2.2 Oppfølging av skattereformen

På bakgrunn av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), fremmes en rekke forslag til endringer i skattelovgivningen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005).

Finansdepartementet vil følge opp arbeidet med skattereform i 2005. Blant annet vil departementet våren 2005 legge fram en evaluering av en uttaksmodell for personinntektsbeskatningen av personlig næringsdrivende. Forslagene om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer mv. gjør det nødvendig å foreta omfattende endringer i aksjonærregisteret, jf. nærmere omtale i del II under kap. 1618 Skatteetaten.

2.3 Omorganisering av statlig økonomistyring

Finansdepartementet samordnet eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under departementet fra 1. januar 2004, jf. omtale i Gul bok 2004 (kap. 10) av Senter for statlig økonomistyring og under kap. 1631 i Finansdepartementets fagproposisjon for 2004. Flere funksjoner og oppgaver knyttet til statlig økonomistyring er allerede overført fra departementet til Senter for statlig økonomistyring. Det tas sikte på at Senter for statlig økonomistyring har gjennomført omstillingen og regionaliseringen av de operative økonomitjenestene i løpet av 2005. Det vises til nærmere omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring.

2.4 Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten

I Gul bok 2004 ble det gitt en bred omtale av Statsbudsjettutvalgets tilrådninger, herunder hvordan forslagene til føringsprinsipp og flerårsbudsjettering bør følges opp. Regjeringen foreslo der at periodiseringsprinsippet bør tas i bruk i statlig regnskapsføring i det omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader. Regjeringen la opp til å vurdere bruk og innføring av periodiseringsprinsippet skrittvis, i første omgang på virksomhetsnivå. Stortinget sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag, jf. flertallets kommentarer i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Finansdepartementet har startet et arbeid med å utvikle regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet med sikte på å prøve disse ut i ti statlige virksomheter fra 1.1.2005. Arbeidet utføres i samarbeid med pilotvirksomhetene og deres overordnede departement. Erfaringene fra ett driftsår vil bli oppsummert og evaluert i løpet av første halvår 2006. Det vises for øvrig til nærmere omtale av arbeidet i Gul bok 2005.

2.5 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens petroleumsfond, og gjennom andre retningslinjer og bestemmelser som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.

Markedsverdien av Statens petroleumsfond var per 30. juni 2004 på 942,4 mrd. kroner, og det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover.

2.6 Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

Finansdepartementet fremmet i Revidert nasjonalbudsjett 2004 nye etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Retningslinjene bygger på at staten gjennom sitt eierskap i Petroleumsfondet skal ivareta to etiske forpliktelser: Forpliktelsen til å sikre at også kommende generasjoner får del i oljeformuen, og forpliktelsen til å respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i. Disse forpliktelsene skal fremmes gjennom tre virkemidler:

  • Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig, finansiell avkastning. I mange tilfeller vil det være et sammenfall mellom finansielle og etiske hensyn.

  • Filtrering: Systematisk utelukkelse av produsenter av våpentyper som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

  • Uttrekk: Individuell utelukkelse av selskaper der det er en uakseptabel risiko for i framtiden å medvirke til grove krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade.

Norges Bank skal ha ansvaret for eierskapsutøvelsen, mens Finansdepartementet skal beslutte om konkrete selskaper skal utelukkes fra fondet. Regjeringen vil høsten 2004 oppnevne Petroleumsfondets etiske råd som skal gi Finansdepartementet råd om filtrering og uttrekk i henhold til de etiske retningslinjene.

2.7 Perspektivmeldingen

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det varslet at det tradisjonelle langtidsprogramdokumentet ville bli erstattet av en perspektivmelding som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 2004. Analyser av langsiktige utviklingstrekk og hvilke krav disse stiller til den økonomiske politikken, vil stå sentralt i Perspektivmeldingen. Meldingen skal presentere Regjeringens forståelse av enkelte viktige ut-viklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk økonomi, og peke på sentrale utfordringer for den økonomiske politikken i vid forstand.

2.8 Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv

Stortinget vedtok 6. oktober 2003 å be Regjeringen vurdere ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. En ekspertgruppe ble oppnevnt av Finansdepartementet for å gjennomgå problemstillingen. Utvalget, som ble ledet av professor Agnar Sandmo, leverte sin innstilling 21. juni 2004. Innstillingen er fulgt opp i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2005.

2.9 Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov

Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en teknisk revisjon av regelverket for merverdiavgift. Formålet med revisjonen er å gjøre regelverket lettere tilgjengelig. Den viktigste delen av arbeidet vil være å bedre regelverksstrukturen, herunder se på forholdet mellom merverdiavgiftsloven, plenarvedtaket og tilhørende forskrifter. Det skal også vurderes om regelverkets ordlyd bør presiseres eller utbygges for å få fram meningsinnholdet tydeligere. Arbeidsgruppens forslag skal foreligge innen utgangen av 2005.

2.10 Ny lov om toll og vareførsel

Et forslag til ny lov om toll og vareførsel vil bli sendt på høring høsten 2004. Lovrevisjonen vil hovedsakelig være av teknisk karakter for å gjøre det samlede regelverk bedre tilgjengelig. Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon høsten 2005.

2.11 Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven

I Ot.prp. nr. 89 (2003-3004) er det fremmet forslag om å innføre en valgfri adgang til å anvende internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet. I tillegg vil det i løpet av 2004 bli fremmet forslag om andre endringer i regnskapsloven som oppfølging av NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven. Det er lagt opp til at disse endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2005, men dette forutsetter at nødvendige endringer og tilpasninger av skatte- og likningsreglene kan tre i kraft fra samme tid, dvs. med virkning for inntektsåret 2005.

Arbeidet med å kartlegge de konsekvenser som de forestående endringer i regnskapsloven vil ha for skattegrunnlaget og for offentlig rapportering og kontroll, og med å foreslå konkrete løsninger, vil bli gitt prioritet i departementet. Effektene knytter seg blant annet til ulike tidsfestings- og klassifiseringsregler i de ulike regelsettene. Innføring av en valgadgang reiser i seg selv nye spørsmål. Nødvendige endringsforslag må sendes på alminnelig høring.

Siktemålet er at nødvendige endringer i skatte- og likningslovgivningen skal kunne tre i kraft fra og med inntektsåret 2005.

2.12 Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

Tilleggsskatteutvalgets utredning, NOU 2003: 7 Tilleggsskatt m.m., ble sendt på høring i mars 2003 med høringsfrist i juni 2003. I utredningen foreslår utvalget nye regler for tilleggsskatt ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt om egne forhold til likningsmyndighetene. For å oppfylle de krav som Den europeiske menneskeretts­konvensjon setter, foreslås også nye saks­behandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt.

Finansdepartementet vil i 2005 videreføre arbeidet med oppfølging av utvalgets forslag og legge fram forslag til nye regler om administrative sanksjoner og straff ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt. Departementet tar videre sikte på å igangsette arbeidet med en tilsvarende gjennomgang av regelverket for administrative sanksjoner og straff på avgifts- og tollområdet i løpet av 2005.

2.13 Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Finansdepartementet prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet høyt, både nasjonalt og gjennom de internasjonale fora departementet er med i. Det skal legges til rette for at større deler av den svarte økonomien gjøres hvit. Unndragelsesmetoder og andre ulovlige handlinger utvikles i et tempo og i et omfang som krever økt innsats og nye virkemidler fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Det kan således være behov for å gjennomføre organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak, i tillegg til endringer i lovverket, for å sikre bedre kontrollhjemler.

I denne forbindelse er det også viktig å fokusere på forenklingstiltak som kan bidra til at den lojale skatte-, toll- og avgiftspliktige kan forholde seg lovlydig uten uforholdsmessig store anstrengelser. Kartlegging og analyse av etterlevelseskostnadene for å finne fram til forenklingstiltak vil bli intensivert. Det vil blant annet bli tatt initiativ til at prosedyrene knyttet til private arbeidsoppdrag i hjemmet skal gjennomgås med tanke på å gjøre framgangsmåten enklere. Det skal i denne sammenheng også vurderes om gjeldende beløpsgrenser skal heves, eksempelvis nedre grense for lønnsinnberetningsplikt.

Målrettet kontrollvirksomhet er helt nødvendig for å avdekke skatte-, toll- og avgiftskriminalitet. Det er et mål å gjøre det vanskeligere for dem som omgår regelverket og unndrar skatter og avgifter. Skatteetaten har i 2004 etablert en egen enhet – Skattekrimenheten for Oslo og Akershus – som skal arbeide med svart økonomi og økonomisk kriminalitet i Oslo-området. Det er et mål å opprette flere slike spesialiserte enheter rundt i landet.

I bygg- og anleggsbransjen vet man nokså sikkert at omfanget av så vel skatte- og avgiftskriminalitet som annen økonomisk kriminalitet har økt de siste årene. Skatte- og avgiftsmyndighetene skal framover rette en spesiell innsats blant annet mot bygg- og anleggsbransjen. Finansdepartementet vil ta initiativ til å vurdere regler om plikt for hovedentreprenør til å stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter, alternativt solidarisk betalingsplikt for hovedentreprenør. Finansdepartementet vil også se nærmere på om det bør innføres regler om at næringsdrivende normalt må benytte bank ved betaling til andre næringsdrivende, dvs. at det ikke skal være tillatt å betale med kontanter. En eventuell innføring av denne typen regler vil kreve en minstegrense.

Finansdepartementet har foreslått en ny lov om register over opplysninger om valutaveksling og overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven). Loven ble vedtatt i mai 2004, og det tas sikte på at den trer i kraft 1. januar 2005. Formålet med valutaregisteret er kontroll- og etterforskningshensyn. Det å kunne følge pengestrømmene over landegrensen er meget viktig i arbeidet med å avdekke profittmotivert kriminalitet. Det nye valutaregisteret vil føre til at opplysninger om overføringer av betalingsmidler mellom Norge og utlandet blir tilgjengelig for kontrollmyndighetene og politiet på en enklere måte enn i dag. Det er grunn til å tro at en del penger som søkes unndratt offentlighetens lys, blir smuglet over landegrensen. Det nye valutaregisteret kan føre til at mer valuta vil bli forsøkt smuglet. Tollvesenet skal styrke kontrollen av smugling av valuta, ikke minst med tanke på å avdekke finansiering av terrorvirksomhet.

De som ønsker det har i dag mange muligheter til å unndra midler fra myndighetenes kunnskap, ved å plassere midlene i såkalte ”skatteparadiser”. Finansdepartementet skal – gjennom de internasjonale fora departementet er med i – være en pådriver for tiltak for å redusere bruken av skatteparadisene. I den forbindelse skal departementet stille seg positivt til å gi andre land teknisk bistand for å etablere det nødvendige regelverk og administrasjonen av dette.

Ny hvitvaskingslov trådte i kraft 1. januar 2004. Formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. De sentrale pliktene etter loven er å identifisere kunder og rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Loven gjelder for blant annet finansinstitusjoner, eiendomsmeglere, advokater, revisorer og forhandlere av verdifulle gjenstander. Loven styrker og utvider de tiltak mot hvitvasking av utbytte som tidligere fulgte av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17.

Det er behov for forskning om økonomisk kriminalitet, blant annet for å skaffe bedre kunnskap om forekomsten av denne typen kriminalitet. Det er naturlig at kartlegging av ulike sider ved denne kriminalitetsformen, herunder skatte- og avgiftsunndragelser knyttet til ulike næringer, blir en viktig del av arbeidsoppgavene for skatte- og avgiftsmyndighetene. Finansdepartementet vil følge opp dette.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjon og veiledning av næringsdrivende og informasjonstiltak overfor ungdom.

3 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 7,1 mill. kroner for 2005, jf. tabell 3.1.

Tabell 3.1 Bevilgning til miljøtiltak

( i 1000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert

budsjett

2004

Forslag

2005

1600

Finansdepartementet

1 800

700

1620

Statistisk sentralbyrå

6 400

6 400

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000

0

Sum

18 200

7 100

3.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar når det gjelder å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2005 anslås til 0,7 mill. kroner, og gjelder:

  • Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning.

  • Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene.

Det vises for øvrig til omtale av “Grønn stat” under kap. 1600 Finansdepartementet i del II av denne proposisjonen.

3.1.1 Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet la fram sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Nedenfor følger en statusrapport for arbeidet.

Nasjonal agenda 21

I Nasjonalbudsjettet 2004 presenterte Regjeringen en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal agenda 21. Handlingsplanen var en viktig del av oppfølgingen av Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg og den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling. Arbeidet med handlingsplanen ble ledet av Finansdepartementet. Departementet vil også lede arbeidet med Nasjonal agenda 21 framover.

Et viktig formål med handlingsplanen er at den skal bidra til bedre koordinering og mer effektiv politikk for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen skal i første rekke følges opp i de enkelte departementers meldinger og proposisjoner som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. I handlingsplanen ble det presentert et sett av foreløpige indikatorer på områder som er sentrale for bærekraftig utvikling. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal arbeide videre med å utvikle indikatorer, jf. omtale under Statistisk sentralbyrå nedenfor.

Sektorovergripende miljøvirkemidler – avgifter og statsbudsjettets utgiftsside

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av miljøavgiftspolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene kan benytte for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir insen­tiver til at utslippsreduksjonene gjennom­føres der hvor de er billigst.

Ifølge et nytt EU-direktiv (2003/17/EF av 3. mars 2003) skal det være et ”geografisk balansert” tilbud av svovelfritt drivstoff fra 2005 og full overgang til svovelfritt drivstoff innen 2009. Svovelfritt drivstoff er noe dyrere å produsere enn dagens kvalitet. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak fremmer Regjeringen forslag om å innføre svovelfritt drivstoff ved å gi et avgiftsinsentiv. Avgiftsinsentivet gjøres provenynøytralt ved at satsen for dagens drivstoffkvalitet økes tilsvarende det nødvendige avgiftsinsentivet.

3.2 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrås arbeid med miljø- og naturressurser skal dekke samfunnets behov for statistikk om naturressurser og miljøpåvirkninger, og om ressursinnsats knyttet til miljøtiltak og effekten av slike tiltak. Statistisk sentralbyrå utnytter denne statistikken til forskning og analyse av sammenhengene mellom ressursutnyttelse, økonomisk utvikling og miljø.

I 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Miljøverndepartementet og med deltakelse fra Statistisk sentralbyrå og de samarbeidende miljødirektoratene, som skal utarbeide prinsipper for samarbeidet og fastlegge den offisielle statistikkens rolle i forbindelse med Regjeringens resultatrapportering på miljøområdet.

Den økte vektleggingen av miljø og bærekraftig utvikling har ført til utvidelse av statistikkbehovet på dette området. I 2004 er det nedsatt et ekspertutvalg som skal legge fram forslag til nasjonale indikatorer for bærekraftig utvikling, som også skal tjene som underlag for internasjonale sammenlikninger. Utvalget skal legge fram sin innstilling ved årsskiftet 2004/2005. Statistisk sentralbyrå er sekretariat for utvalget.

3.3 Avsetning til Den nordiske investeringsbank

Finansdepartementets har siden 1997 hatt fullmakt til å gi garanti for miljølån til Nordens nærområder (MIL) gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB). Norges garantiansvar under ordningen ble i 2002 økt til 63,5 mill. euro. Ved bevilgninger over statsbudsjettet er det tidligere år bygd opp et fond til dekning av Norges andel av eventuelle tap, mens det for 2005 ikke er behov for ytterligere bevilgninger. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank i del II av denne proposisjonen.

4 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 omfatter proposisjonen her av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

4.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn ved tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

Finansdepartementet har sammen med underliggende etater deltatt i prosjektet ”Kvinne, Kvalitet og Kompetanse i staten” hvor sektorens samlede mål var å ha minimum 20 pst. kvinnelige ledere innen utgangen av 2001. Sektoren oppnådde 29 pst. kvinnelige ledere. Finansdepartementet alene oppnådde en kvinneandel på 23 pst. kvinnelige ledere innen utgangen av 2001, og denne andelen økte til 28 pst. i 2003.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 45 pst. per 31. desember 2003. De seneste årene har også kvinneandelen for nyansatte akademikere vært på om lag 45 pst. Gjennom forskjellige tiltak har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen.

Tilgjengelige sammenligninger av lønn tyder ikke på at det er systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i departementet. Ved lokale lønnsforhandlinger legges det vekt på en fordeling som bidrar til at det ikke oppstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med samme kompetanse og erfaring.

Finansdepartementets handlingsplan for likestilling er under revisjon.

4.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2003 samt en kort omtale av status:

Etat

Kvinneandel

Kvinnelige ledere

Kredittilsynet

46 pst.

24 pst.

Toll- og avgiftsetaten

48 pst.

27 pst.

Skatteetaten

63 pst.

42 pst.

Statistisk sentralbyrå

56 pst.

29 pst.

Statens innkrevingssentral

77 pst.

65 pst.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget. En egen likestillingstillitsvalgt møter fast i utvalget. Utvalget behandler rutinemessig lønnsstatistikk for hver stillingsgruppe og Kredittilsynet som helhet, for å følge utviklingen når det gjelder likelønnsproblematikken. En ajourført handlingsplan for likestilling er under utarbeidelse. Kredittilsynet har ellers oppmerksomheten rettet mot rekruttering av kvinner til lederstillinger. For å bedre mulighetene for intern rekruttering på mellomledernivå satses det også på kompetansehevende tiltak for erfarne medarbeidere.

Toll- og avgiftsetaten

Likestilling er tatt inn i toll- og avgiftsetatens tilpasningsavtale og er ellers integrert i etatens personalpolitikk. Ledelsen i toll- og avgiftsetaten har også i 2003 hatt et sterkt fokus på området likestilling. I rekrutteringsarbeidet legges det stor vekt på å nå kvinner.

Skatteetaten

Skattedirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Handlingsplanen gjelder i perioden 1. januar 2003 – 31. desember 2005.

I tillegg har etaten også satt i verk særskilte tiltak for å øke antall kvinner i lederstillinger, blant annet:

  • Skatteetatens mentorprogram, som videreføres i 2004.

  • Kvinnelige nettverksgrupper. Disse har også i 2003 hatt en stor aktivitet. Her ble det bl.a. fokusert på erfaringsutveksling, kvinner og kompetanseutvikling, omstilling og endringsvilje.

Statistisk sentralbyrå

Likestilling er integrert i Statistisk sentralbyrås personalpolitikk, og virksomheten ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere.

Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har en kvinneandel blant lederne på 65 pst., og likestilling er integrert i etatens personalpolitikk. Til tross for den høye kvinneandelen både i forhold til antall ansatte og i forhold til antallet kvinnelige ledere, vil karriere- og lønnsutvikling for kvinner overvåkes.

Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring ble opprettet 1. januar 2004. Det er en kvinneandel på 45 pst. i toppledelsen. 19 lederstillinger på mellomledernivå skal besettes innen utgangen av 2004.

4.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og i andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Kvinneandelen i den administrative staben ved Statsministerens kontor var ved utgangen av 2003 på 58 pst. Kvinneandelen i lederstillinger (embetsstillinger) var 57 pst. For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 50 pst.

Regjeringsadvokaten

Regjeringsadvokaten har utarbeidet en likestillingsplan med mål som skal fremme likebehandling av kjønn innen områder som bemanning, ledelse, faglige utfordringer, lønn, tilrettelegging for omsorgsplikter mv.

I 2003 var det 50 pst. kvinner i lederposisjoner. 29 pst. av de faste advokatene var kvinner. Det arbeides aktivt for å øke kvinneandelen blant advokatene. Regjeringsadvokaten er opptatt av å ha et lønnsystem som ikke forskjellsbehandler pga. kjønn. Det legges også vekt på at ansatte fedre skal kunne ta sin del av omsorg for barn, både gjennom utvidet fødselspermisjon og etter permisjonstiden.

5 Tilsagnsordninger

Tabell 5.1 Tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo

(i 1 000 kr)

 

Tilsagn

Samlet ansvar per 1. januar 2003

4 572

Nye tilsagn i 2003

3 895

Utbetalinger i avsluttede bo i 20031

- 1 076

Frigitte tilsagn i 20031

- 2 623

Samlet ansvar per 31. desember 2003

4 768

Fullmakt til nye tilsagn i 2004

8 000

Fullmakt til nye tilsagn i 2005

8 000

Samlet fullmakt i 2005 for nye og gamle tilsagn

20 768

1 Inkluderer tilsagn gitt over skatteregnskapet

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2004 gitt fullmakter til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2003 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 4,8 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Betinget tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller gis det betinget tilsagn når blant annet mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller strafferettslig ved å overføre saken til påtalemyndigheten.

Konkursbo hvor tilsagnene er bortfalt fordi boene inngikk forlik eller fikk rettens medhold, ble ifølge opplysninger fra skattefogdkontorene tilført til sammen ca. 6,7 mill. kroner i 2002 (beløpet inkluderer tilsagn gitt over skatteregnskapet). Dette er et klart høyere beløp enn de gitte tilsagn, og viser at behovet for en ordning som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., er til stede. Bostyrernes kjennskap til ordningen synes også å være økende. Ordningen er derfor med på å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter. I tillegg har det offentlige som kreditor fått bedre dekning ved at konkursbo har fått tilbakeført midler ut over de kostnader ordningen har påført staten.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2005 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

6 Andre fullmakter

6.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2005, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

6.2 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.2.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 02 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.2 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.3 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

6.2.4 Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for andre statlige virksomheter og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 01 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II. Finansdepartementet ber om tilsvarende fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, postene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.5 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 02 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II

6.3 Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Statsministerens kontor har ansvaret for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer, basert på den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. Det er vanskelig å budsjettere tiltakene, og tiltakene vil også kunne endre seg i løpet av budsjettåret. Statsministerens kontor ber derfor om samtykke til å overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, for å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltakene, jf. forslag til romertallsvedtak III.

6.4 Endringer i reglementet for Folketrygdfondet

I St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005, er det i kap. 3.5 redegjort for forslag til endringer i reglementet for Folketrygdfondet. Endringsforslagene gjelder fondets adgang til plasseringer i unoterte aksjer. Det vises til stortingsmeldingen for nærmere omtale av forslagene.

Reglementet for Folketrygdfondet, § 5 annet ledd tre siste punktum lyder i dag slik:

”Innenfor rammen for aksjeplasseringer kan fondet delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper som har søkt eller har konkrete planer om å søke om børsnotering. Selskapene skal være notert på den såkalte OTC-listen, som administreres av Norges Fondsmeglerforbund. Plassering i denne typer aksjer kan ikke overstige 2,5 pst. av rammen for aksjeplasseringer.”

Ovenstående foreslås erstattet av (endring i kursiv skrift):

”Innenfor rammen for aksjeplasseringer kan fondets midler plasseres i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper som har søkt eller har konkrete planer om å søke børsnotering. Plassering i denne type aksjer kan ikke overstige 5 pst. av rammen for aksjeplasseringer."

Det vises til forslag til romertallsvedtak VII.

7 Oversiktstabeller for budsjettet

7.1 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert

budsjett

2004

Forslag

2005

Pst.

endr.

04/05

Regjering

20

Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

52 131

55 602

61 005

9,7

21

Statsrådet (jf. kap. 3021)

100 212

103 279

106 753

3,4

24

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)

40 099

44 309

46 797

5,6

Sum kategori 00.30 192 442 203 190 214 555 5,6

Stortinget og underliggende institusjoner

41

Stortinget (jf. kap. 3041)

724 495

934 509

832 949

-10,9

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

3 241

3 900

4 000

2,6

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)

33 187

33 082

36 059

9,0

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

3 601

3 700

4 428

19,7

51

Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)

292 105

304 508

321 700

5,6

Sum kategori 00.40

1 056 629

1 279 699

1 199 136

-6,3

Sum programområde 00 1 249 071 1 482 889 1 413 691 -4,7

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

351 321

261 564

269 489

3,0

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

134 805

142 650

154 300

8,2

Sum kategori 23.10 486 126 404 214 423 789 4,8

Skatte- og avgiftsadministrasjon

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1 004 824

968 497

1 043 900

7,8

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 823 539

3 335 131

3 595 900

7,8

Sum kategori 23.20 4 828 363 4 303 628 4 639 800 7,8

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

520 303

470 085

486 900

3,6

Sum kategori 23.30 520 303 470 085 486 900 3,6

Andre formål

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

14 961

13 157

13 700

4,1

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

181 892

207 200

13,9

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

1 955 652

9 603 801

11 896 431

23,9

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

174 079

161 764

171 700

6,1

1637

EU-opplysning

2 000

2 000

2 000

0,0

Sum kategori 23.40

2 146 692

9 962 614

12 291 031

23,4

Sum programområde 23 7 981 484 15 140 541 17 841 520 17,8

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter m.m.

18 624 174

19 277 000

16 101 585

-16,5

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

4 804 275

42 992 900

500 211

-98,8

Sum kategori 24.10 23 428 449 62 269 900 16 601 796 -73,3

Statlige fordringer, avsetninger mv.

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000

10 000

-100,0

Sum kategori 24.20

10 000

10 000

-100,0

Sum programområde 24

23 438 449

62 279 900

16 601 796

-73,3

Sum utgifter

32 669 004

78 903 330

35 857 007

-54,6

7.2 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert

budsjett

2004

Forslag

2005

Pst.

endr.

04/05

Regjering

3020

Statsministerens kontor (jf. kap. 20)

308

3021

Statsrådet (jf. kap. 21)

472

3024

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

12 326

3 212

3 320

3,4

Sum kategori 00.30 13 106 3 212 3 320 3,4

Stortinget og underliggende institusjoner

3041

Stortinget (jf. kap. 41)

8 349

15 570

13 894

-10,8

3043

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 43)

680

3051

Riksrevisjonen (jf. kap. 51)

11 240

1 800

1 500

-16,7

Sum kategori 00.40

20 269

17 370

15 394

-11,4

Sum programområde 00 33 375 20 582 18 714 -9,1

Finansadministrasjon

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

12 018

9 860

12 719

29,0

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

123 702

142 650

154 300

8,2

Sum kategori 23.10 135 720 152 510 167 019 9,5

Skatte- og avgiftsadministrasjon

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

223 182

230 202

220 000

-4,4

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

345 880

44 864

58 600

30,6

Sum kategori 23.20 569 062 275 066 278 600 1,3

Offisiell statistikk

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

152 471

120 340

122 200

1,5

Sum kategori 23.30 152 471 120 340 122 200 1,5

Andre formål

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

13 400

13 000

-3,0

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

1 050 990

1 201 094

1 347 700

12,2

Sum kategori 23.40

1 050 990

1 214 494

1 360 700

12,0

Sum programområde 23 1 908 243 1 762 410 1 928 519 9,4

Statlige fordringer, avsetninger mv.

5341

Avdrag på utestående fordringer

7 223

19 191

13 569

-29,3

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

1 835 386

2 810 100

2 654 140

-5,5

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

63 589

64 000

64 000

0,0

Sum kategori 24.20

1 906 198

2 893 291

2 731 709

-5,6

Sum programområde 24

1 906 198

2 893 291

2 731 709

-5,6

Sum inntekter

3 847 816

4 676 283

4 678 942

0,1

7.3 Bruk av stikkordet ”kan overføres”

Under Finansdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2004

Forslag

2005

1600

21

Spesielle driftsutgifter

9 021

32 000

1618

22

Større IT-prosjekter

74 831

151 300

1630

21

Spesielle driftsutgifter

10 443

13 700

1631

21

Spesielle driftsutgifter

-

24 200

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften.

7.4 Årsverksanslag per 1. mars 2004 på Finansdepartementets område

Kap.

Betegnelse

Per 1. mars 2003

Per 1. mars 2004

20

Statsministerens kontor

50

52

21

Statsrådet

75

76

24

Regjeringsadvokaten

44

41

Sum

Regjering

169

169

41

Stortinget

364

386

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

4

4

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

39

39

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

1

1

51

Riksrevisjonen

457

451

Sum

Stortinget og underliggende institusjoner

865

881

Sum

Programområde 00

1 034

1 050

1600

Finansdepartementet

280

278

1602

Kredittilsynet

171

175

Sum

Finansadministrasjon

451

453

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 689

1 702

1618

Skatteetaten

6 289

5 958

Sum

Skatte- og avgiftsadministrasjon

7 970

7 660

1620

Statistisk sentralbyrå

871

874

Sum

Offisiell statistikk

871

874

1631

Senter for statlig økonomistyring

-

212

1634

Statens innkrevingssentral

252

273

Sum

Andre formål

252

485

Sum

Programområde 23

9 544

9 472

Totalt

10 578

10 522

Til toppen
Til dokumentets forside