St.prp. nr. 1 (2004-2005)

FOR BUDSJETTERMINEN 2005 — Utgiftskapittel: 500–587, 2412, 2427 Inntektskapittel: 3500–3587, 5312, 5316, 5327, 5615–5616

Til innhaldsliste

Del 2
Nærmare om budsjettforslaget for 2005

Programkategori 13.10 Administrasjon o.a.

Utgifter under programkategori 13.10 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

500

Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)

199 744

199 800

209 200

4,7

502

Valutgifter

23 857

5 000

31 700

534,0

2427

Kommunalbanken AS

17 200

Sum kategori 13.10

223 601

204 800

258 100

26,0

Inntekter under programkategori 13.10 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3500

Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 500)

6 638

5316

Kommunalbanken AS

18 861

13 800

10 500

-23,9

5616

Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

30 800

32 400

17 200

-46,9

Sum kategori 13.10

56 299

46 200

27 700

-40,0

I høve til 2004 er desse tekniske endringane gjorde:

Ansvaret for arbeidsrettsfeltet blei overført frå kommunal- og regionalministeren til arbeids- og sosialministeren 18.6.2004. Frå 2005 er derfor løyvinga under kap. 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonane o.a. , post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter flytta til Arbeids- og sosialdepartementet kap. 603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonane o.a.

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

168 084

165 700

173 700

21

Spesielle forskings- og utgreiingsoppdrag , kan overførast

6 841

10 600

10 500

22

KOSTRA – rapporteringssystem for kommunar og fylkeskommuner , kan overførast

1 336

45

Større kjøp av utstyr og vedlikehald , kan overførast

5 483

5 500

5 500

50

Forskingsprogram via Noregs forskingsråd

18 000

18 000

19 500

Sum kap. 500

199 744

199 800

209 200

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 500, post 1 sett ned med 2,2 mill. kr til 163,5 mill. kr. Løyvinga på post 21 blei auka med 3,5 mill. kr til 14,1 mill. kr. Løyvinga på post 50 blei sett ned med 3,5 mill. kr til 14,5 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 1 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekkjer utgifter til lønn til tilsette og til drift av departementet.

Resultatrapport for 2003–2004

1. mars 2004 var 288 stillingar lønte over kap. 500, post 1 på budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet. For rapportering om likestilling viser vi til vedlegg 5.

I perioden 2003–2004 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd desse meldingane og proposisjonane som er lagde fram for Stortinget:

  • St.meld. nr. 40 (2003–2004) Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 519 (2002–2003) – klager ved stortingsvalg

  • St.meld. nr 23 (2003–2004) Om boligpolitikken

  • St.meld. nr. 21 (2003–2004) Styringsforhold på utlendingsfeltet

  • St.meld. nr. 10 (2003–2004) Om Sametingets virksomhet i 2002

  • St.meld. nr. 8 (2003–2004) Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

  • St.meld. nr. 6 (2003–2004) Kostnadsnøkkel for sosiale tjenester i inntektssystemet for kommunene

  • St.prp. nr. 64 (2003–2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

  • Ot.prp. nr. 77 (2003–2004) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven

  • Ot.prp. nr 51 (2003–2004) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (senking av nedre strafferamme for utvisning og fritt rettsråd i asylsaker)

  • Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.

  • Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) Om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen)

  • Ot.prp. nr. 39 (2003–2004) Om lov om endring i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven)

  • Ot.prp. nr. 30 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven

  • Ot.prp. nr. 26 (2003–2004) Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

Spørsmålet om kommunal selskapsskatt og endringar i inntektsutjamninga vil bli lagt fram som eiga sak for Stortinget i oktober 2004.

Andre prosjekt og større arbeid i 2003–2004

Departementet har finansiert og delteke med sekretariat i arbeidet med desse offentlege utgreiingane:

  • NOU 2003:24 Mer effektiv bygningslovgivning. Utvalet blei sett ned våren 2002 og arbeider med ein total revisjon av bygningsdelen av plan- og bygningslova. I mandatet for utvalet er forenkling og effektivisering særleg framheva, i tillegg til ei opprydding i strukturen i lova. Utvalet kom med si første delutgreiing i oktober 2003. Ho inneheldt mellom anna forslag til lovregulering av utbyggingsavtalar.

  • NOU 2004:2 Effekter og effektivitet. Utvalet hadde som mandat å klargjere verknadene av statleg innsats og statlege reguleringar som har mykje å seie for regional utvikling og for dei distriktspolitiske måla om å halde oppe hovudtrekka i busetnadsmønsteret og sikre likeverdige levekår i heile landet.

  • NOU 2004:15 Regional statsstøtte og EØS-reglane. Utvalet har kartlagt handlingsrommet for regional- og distriktspolitiske verkemiddel innanfor ramma av EØS-avtalen og ESA sine retningslinjer for offentleg støtte. For å dra nytte av internasjonale erfaringar har utvalet også sett på kva verkemiddel som blir nytta i andre delar av EØS-området.

Andre prosjekt og større arbeid som kan nemnast særskilt:

  • Departementet har også i 2004 arbeidd med bruken av Internett som ein viktig informasjons- og formidlingskanal. Det er i 2004 satsa på informasjon via elektroniske nyhendebrev på dei politikkområda som høyrer inn under departementet. Vidare har prosjektet «Stifinneren – modernisering for velferd», der åtte kommunar deltek saman med departementet, knytt seg til Arbeids- og administrasjonsdepartementet sin nettportal www.kunnskapsnettverk.no. Dette er ein portal som støttar opp om horisontale læringsnettverk i offentleg sektor. På nettsidene vil resultat frå prosjektet og erfaringar frå omstillingsarbeidet i kommunane bli formidla.

  • Nye lov- og forskriftsreglar om kommunal revisjon blei sette i verk 1. juli 2004. Regelendringane inneber mellom anna at kommunar og fylkeskommunar kan konkurranseutsetje revisjonen.

  • Departementet har delteke i det arbeidet Europarådet gjer med å utarbeide særskilde retningslinjer for elektronisk val i Noreg.

  • Departementet har sett ned ei breitt samansett arbeidsgruppe for å greie ut ulike problemstillingar knytte til elektronisk val i Noreg.

  • Det har vore lagt ned ein stor arbeidsinnsats i samband med omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta, inkludert omlegging av næringsretta utviklingstiltak og etablering av ei ny transportstøtteordning som kompensasjon for auka avgift.

  • Regjeringa la hausten 2003 fram planen «Fra idé til verdi – Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk». Det er arbeidd med oppfølging av planen, særleg Kommunal- og regionaldepartementet sine eigne prosjekt «Innovasjonsløft Nord» og «Hovedstadens og regionalsentraenes betydning for regional og nasjonal innovasjon».

  • Distriktskommisjonen skal leggje fram ein NOU i oktober 2004. Kommisjonen gjennomgår heilskapen i den norske regional- og distriktspolitikken og arbeider med konkrete forslag til endringar i forhold til dagens politikk. Kommisjonen byggjer mellom anna på arbeidet til Effektutvalet.

  • Regjeringa sette i juni 2003 ned eit utval som skulle gjennomgå det statlege tilsynet med kommunar og fylkeskommunar. Utvalet vil levere si utgreiing til kommunal- og regionalministeren i slutten av september 2004.

  • Asylsaksbehandlinga er blitt effektivisert, mellom anna gjennom nye prosedyrar for behandling av søknader innan 48 timar. Det er også lagt fram forslag om endringar i advokatordninga for asylsøkjarar, jf. Ot.prp. nr. 51 (2003–2004).

  • Det blei gjort ein større innsats i samarbeid med fleire departement i samband med utvidinga av EØS frå 1. mai 2004. Det gjaldt utgreiing av konsekvensar for velferdsordningar, arbeid med regelverk, informasjon og tiltak for å sikre ei mest mogleg effektiv behandling av søknader frå arbeidstakarar frå dei nye medlemslanda.

  • Arbeidet med innføring av den nye introduksjonsordninga og ordninga med obligatorisk norskopplæring har halde fram i 2003–2004.

  • I 2003 og 2004 har departementet arbeidd aktivt med å utvikle nytt lovverk på fleire område. Mest arbeid har det vore med ny statsborgarlov og ny diskrimineringslov. Begge forslaga skal sendast til Stortinget hausten 2004.

  • Det har vore ein omfattande prosess i samband med ei ny stortingsmelding om mangfald gjennom inkludering og deltaking. Mange interessentar er blitt trekte inn i arbeidet.

  • Det har vore arbeidd med kompetansebasen for samisk og IT (www.samit.no) og med å leggje til rette for bruk av samisk språk i forvaltninga.

  • Departementet har arbeidd med forslag til lovregulering av utbyggingsavtalar. Forslaga vil bli lagde fram for Stortinget hausten 2004.

  • Det har vore arbeidd med å revidere Miljøhandlingsplanen for bustad- og bygningssektoren.

Om internasjonalt arbeid i departementet i 2003–2004

På det regionalpolitiske området har det har vore eit omfattande internasjonalt samarbeid i perioden 2003–2004 i Norden, overfor Nordvest-Russland, overfor Baltikum og i Europa. Departementet har delteke i Barentsprogrammet, i Austersjøprogrammet og i ni av EU sine Interreg-program. Departementet deltok gjennom ESPON (European Spatial Planning Observation Network) i eit regionalpolitisk utgreiings- og forskingsprogram. Departementet har saman med Utanriksdepartementet ansvar for å følgje opp samarbeidet med regionale og lokale styresmakter som ein del av regjeringa si europapolitiske plattform. Departementet har òg medverka i forhandlingane om EØS-finansieringsordningane og i arbeidet med å utforme retningslinjene for desse ordningane.

EU-kommisjonen har lagt fram eit forslag til revisjon av EU sin regionalpolitikk for perioden 2007–2013, som òg omfattar framtidig Interreg-samarbeid. Forslaget vil ha verknader også for norske regionalpolitiske interesser, og departementet følgjer saka nøye.

Ambassaderåden for regionale og kommunale saker ved EU-delegasjonen i Brussel held norske styresmakter orienterte om utviklinga i EU og EØS, og hjelper styresmaktene med å få gjennomslag for norske interesser.

Som fagdepartementet for busetjingsspørsmål følgde departementet opp Miljøverndepartementet sitt arbeid i Kommisjon for berekraftig utvikling (CSD) og deltok i delegasjonen på kommisjonen sitt møte i New York i april. Departementet leidde den norske delegasjonen til det andre fagforumet «World Urban Forum II», som blei arrangert av FN sitt busetjingsprogram (UN-Habitat). Departementet samarbeidde også med Utanriksdepartementet om oppfølging av «Cities Alliance».

På det innvandringspolitiske området har departementet eit omfattande samarbeid med Schengen-/EU-landa. Noreg har hausten 2004 hatt leiarskapen i fellesorganet på politisk nivå for Schengen-samarbeidet. Erfaringane med Dublin/Eurodac-samarbeidet er gode. Vidare har Noreg i 2003–2004 leidd Intergovernmental Consultations (IGC) og Nordisk samrådsgruppe på høgt nivå (NSHF). Begge fora drøftar særleg asyl- og flyktningpolitikk. I tillegg deltek departementet i ei rad multilaterale organ som steller med migrasjons- og integreringsspørsmål, mellom andre Europarådet, UNHCR, OECD og det internasjonale forskingssamarbeidet Metropolis. Deltaking i slike forum og kjennskap til situasjonen i andre land er viktig for utviklinga av norsk politikk på feltet, og for å kunne påverke internasjonale prosessar.

I 2004 blei det oppretta ei stilling som ambassaderåd for migrasjonsspørsmål ved Noreg sin faste delegasjon til EU i Brussel. Migrasjonsråden orienterer jamleg norske styresmakter om utviklinga i EU-, Schengen- og EØS-samarbeidet og støttar arbeidet for å få gjennomslag for norske synspunkt og interesser i saker som blir drøfta i desse organa.

Departementet følgjer aktivt med på utviklinga internasjonalt som har relevans for kommunesektoren, og deltek mellom anna i Europarådet og OECD og på det årlege møtet for nordiske kommunalministrar. I 2004 var Noreg vertskap for det nordiske kommunalministermøtet.

Resultatmål for 2005

Kommunal- og regionaldepartementet har det overordna ansvaret for utforminga og gjennomføringa av den nasjonale politikken og for samordning av denne politikken når det gjeld innvandring, nasjonale minoritetar, samiske formål, regional- og distriktspolitikk, den statlege styringa av verksemda i kommunane og fylkeskommunane, bustad- og bumiljøtiltak og forvaltning av byggjetiltak.

Departementet har ansvar for verksemdsstyring av Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Senter mot etnisk diskriminering, Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene, Kompetansesenter for rettane til urfolk, Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Husleigetvistutvalet. Sametinget er òg knytt til departementet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2005 mellom anna arbeide med desse prosjekta og større oppgåvene:

  • Departementet deltek i eit samarbeidsprosjekt med Kommunenes Sentralforbund, der siktemålet er at kommunane i 2005 skal kome med forslag til ein ny og robust kommunestruktur.

  • Departementet vil gjennomgå dei juridiske rammevilkåra for interkommunalt samarbeid og mellom anna vurdere i kva grad utøving av mynde kan skje i regi av interkommunale ordningar.

  • Departementet vil i 2005 utarbeide eit høyringsnotat med forslag til endringar i visse delar av kommunelova, mellom anna gjeld det kommunedelsorganisering og lovregulering av den såkalla komitémodellen.

  • Departementet vil følgje opp utgreiinga frå Tilsynsutvalet og syte for å leggje saksfeltet fram for Stortinget på ein høveleg måte.

  • Det skal gjennomførast forsøk med einskapsfylke og kommunal oppgåvedifferensiering.

  • Konsultasjonsordinga mellom staten og kommunesektoren skal utviklast.

  • Det skal arbeidast vidare med ulike prosjekt knytte til modernisering i kommunane, mellom anna «Stifinneren – modernisering for velferd» og forskingsprosjektet «Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren».

  • Som oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001–2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet vil det bli sett i gang forskingsbasert evaluering av fylkeskommunen.

  • Inntektssystemutvalet, som skal gå igjennom finansieringssystemet for kommunesektoren, skal levere si innstilling innan 1. juli 2005. Innstillinga blir send på høyring, og departementet tek sikte på å leggje fram si vurdering og eventuelle forslag til endringar i finansieringssystemet for kommunesektoren i kommuneproposisjonen for 2007.

  • Eigedomsforvaltningsutvalet skal levere si innstilling innan 15. oktober 2004. Innstillinga blir send på høyring, og departementet tek sikte på å leggje fram si vurdering og eventuelle forslag til endringar i rammevilkåra for kommunal eigedomsforvaltning i kommuneproposisjonen for 2006.

  • Det skal leggjast fram ei ny stortingsmelding om regionalpolitikk våren 2005.

  • Den differensierte arbeidsgivaravgifta er avvikla, og departementet vil i denne samanhengen arbeide vidare med næringsretta utviklingstiltak og transportstøtteordninga som skal gi kompensasjon for auka avgift.

  • Det vil bli arbeidd med oppfølging av ein heilskapleg innovasjonspolitikk, særleg med oppfølging av dei to prosjekta «Innovasjonsløft Nord» og «Hovedstadens og regionsentraenes betydning for regional og nasjonal innovasjon», som departementet har ansvaret for.

  • EU-kommisjonen reviderer statsstøtteregelverket. Det er venta eit første utkast frå Kommisjonen hausten 2004.

  • Stortinget vedtok 10. februar 2004 i vedtak nr. 223 å oppmode regjeringa om å leggje fram ei eiga hovudstadsmelding. Regjeringa har våren 2004 starta opp arbeidet med meldinga, og tek sikte på å leggje ho fram for Stortinget innan sommaren 2006.

  • Integreringsarbeidet vil bli styrkt gjennom ei omorganisering av forvaltninga på statleg nivå. Regjeringa tek sikte på å leggje fram eit forslag for Stortinget våren 2005, slik at endringane kan få verknad frå 2006.

  • Endringane i politikken for mangfald gjennom inkludering og deltaking, som er lagde fram i ei ny stortingsmelding, skal setjast i gang.

  • Departementet skal følgje opp innstillinga frå Utlendingslovutvalet. Innstillinga blir send på høyring, og arbeidet med å lage utkast til ny lov vil ta til i 2005.

  • Når forslaga til ny statsborgarlov og ny diskrimineringslov er behandla i Stortinget, vil departementet følgje opp med sikte på å setje lovene i verk.

  • Endringar av styringsforholdet mellom departementet og etatane vil gi departementet betre høve til å påverke praktiseringa av utlendingslova. Endringar som føreset lovendring, vil bli gjennomførte når Stortinget har behandla lovforslaget frå regjeringa, som blir lagt fram hausten 2004.

  • Det vil bli lagt til rette for innføring av biometriske data i visumetikettar. Dette er ein del av oppfølginga av Schengen-samarbeidet.

  • Den nye introduksjonsordninga og ei styrking av norskopplæringa skal gjennomførast for å sikre at flyktningar kan delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.

  • Handlingsplanar og tiltak som skal sikre like rettar for innvandrarkvinner, vil bli følgde opp.

  • Finnmarkslova vil bli følgd opp administrativt.

  • Det skal etablerast samarbeidsformer og prosedyrar for konsultasjonar med Sametinget.

  • Bygningslovutvalet held fram arbeidet sitt i 2005 og vil kome med si siste delinnstilling i juni 2005. Delinnstillinga vil innehalde forslag til endringar i bygningsdelen av lova.

  • Departementet vil setje i verk ein nasjonal strategi som skal førebyggje og hindre at menneske blir bustadlause.

Om det internasjonale arbeidet i departementet i 2004–2005

Internasjonalt vil departementet delta i ei rad samarbeidsprogram innanfor dei politikkområda som ligg til departementet. EU-kommisjonen skal i 2005 vedta nytt regelverk for regionalpolitisk statsstøtte for perioden 2007–2013. Dette regelverket vil gi rammer for bruk av fleire av dei viktigaste regionalpolitiske verkemidla. Arbeidet for å sikre at det blir teke omsyn til norske interesser i det nye regelverket, vil bli gitt høg prioritet. Vidare skal EU i 2005 gjere vedtak om regionalpolitikken (strukturfonda) for perioden 2007–2013, og dette omfattar også framtidig Interreg-samarbeid. Det vil vere viktig for departementet å delta i debatten om den nye regionalpolitikken og fremme norske synspunkt i denne samanhengen.

Både det nordiske samarbeidet, nærområdesamarbeidet og Interreg-samarbeidet vil krevje ein stor innsats i 2005. Samarbeidet med dei nye EØS-landa vil få ein ny dimensjon ved at det økonomiske bidraget til finansiering av utvidinga også omfattar regionalpolitikk og grenseregionalt samarbeid.

Kontaktgruppa for regjeringa si europapolitiske plattform vil framleis måtte givast høg prioritet. Denne gruppa har mellom anna ansvaret for det politiske forumet som er etablert mellom Utanriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og regionale og lokale politiske styresmakter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil leie den norske delegasjonen under styremøtet i UN-Habitat våren 2005. Departementet vil vidare følgje opp busetjingsspørsmål i Kommisjonen for berekraftig utvikling, som skal vedta politiske retningslinjer på busetjingsområdet våren 2005. Departementet vil samarbeide med Utanriksdepartementet om arbeidet med «Cities Alliance». Departementet vil også i samarbeid med Utanriksdepartementet arbeide for å spreie meir informasjon om internasjonale busetjingsspørsmål i Noreg og stimulere det norske miljøet til å auke kompetansen på området.

Departementet vil følgje opp det omfattande internasjonale samarbeidet på migrasjonsområdet, særleg i Norden og i forhold til EU (inkludert Schengen-samarbeidet), Europarådet og ulike FN-organ, i første rekkje Høgkommissæren for flyktningar (UNHCR).

Budsjettforslag for 2005

Løyvinga på posten skal dekkje utgifter til lønn og drift av departementet. Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3500, post 1, jf. forslag til romartalsvedtak II.

I 2005 vil det bli sett av ressursar til oppfølging av St.meld. nr. 21 (2003–2004) Om styringsforhold på utlendingsfeltet. Bakgrunnen for meldinga var behovet for betre politisk styring med praktiseringa av utlendingslova. Det blei i meldinga føreslått at departementet skulle kunne gi Utlendingsdirektoratet generelle instruksar om lovtolking og skjønnsutøving. Departementet skulle vidare kunne bestemme at eit positivt enkeltvedtak gjort i Utlendingsdirektoratet skulle vurderast på nytt av Utlendingsnemnda. På bakgrunn av dette er det sett av midlar til å styrkje kompetansen og kapasiteten i departementet til å tinge og analysere informasjon frå Utlendingsdirektoratet, samanlikne norsk praksis med praksisen i andre land og utarbeide instruksar.

2,2 mill. kr er overført til Utanriksdepartementet til ei stilling som spesialutsending i migrasjonsspørsmål, og 1,8 mill. kr er overført til Arbeids- og sosialdepartementet i samband med at dei har overteke ansvaret for arbeidsrettsfeltet. Tariffrettsseksjonen i Kommunal- og regionaldepartementet er som følgje av dette flytta til Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir føreslått ei løyving på 173,7 mill. kr for 2005.

Post 21 Spesielle forskings- og utgreiingsoppdrag, kan overførast

Posten omfattar forskings- og utgreiingsverksemd på alle dei felta departementet har ansvar for. Hovudsiktemålet med FoU-arbeid utført for Kommunal- og regionaldepartementet er å få fram kunnskap på dei felta der departementet har eit sektoransvar. FoU-verksemda skal medverke til å skaffe fram kunnskap som kan gi eit best mogleg grunnlag for avgjerder på dei områda der departementet står ansvarleg for politikken. For 2003 og 2004 er løyvinga nytta på desse områda:

Tabell 3.1 Oversikt over bruken av løyvinga på kap. 500, post 21 i 2003 og 2004

(i 1 000 kr)

Rekneskap 2003

Budsjett 2004

Prosjekt fordelte på forskingsområde:

1. Bustadspørsmål

570

4 390

2. Regionale spørsmål

400

1 100

3. Kommunalforsking

2 550

5 646

4. Samiske spørsmål

1 100

2 350

5. Innvandrarspørsmål

1 970

2 814

6. Diverse

240

440

Sum post 21 Forsking og utgreiing

6 830

16 7401

1  Løyvinga for 2004 var på 10,6 mill. kr. Overførte midlar frå 2003 er tekne med i fordelinga. Budsjettet blei i revidert nasjonalbudsjett styrkt med 3,5 mill. kr gjennom tilsvarande innsparing på kap. 500.50.

Midlane blir fordelte ut frå ei heilskapleg samordning av forskings- og utgreiingsverksemda. Midlane blir nytta til å imøtekome behovet for kunnskap i departementet når det gjeld statistikk/data, analysar, forskingsprosjekt og forskingsformidling. For 2005 vil det mellom anna bli sett av midlar over posten for å starte opp arbeidet med å utarbeide ein ny husleigeindeks for utleigehusvær, i tråd med forslaget i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Den nye husleigeindeksen skal gi betre informasjon om husleigenivået for alle typer av husvær og i ulike deler av landet. Kostnaden knytt til ein husleigeindeks er førebels utrekna til 2,6 mill. kr i 2005. Indeksen vil bli utvikla av Statistisk sentralbyrå.

Midlane blir også nytta til å dekkje utgifter til prosjekt og utviklingsarbeid i departementet. Forsking blir i tillegg finansiert over nokre av fag­kapitla.

Budsjett for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 10,5 mill. kr for 2005.

Post 22 KOSTRA – rapporteringssystem for kommunar og fylkeskommunar, kan overførast

Posten har dekt utgiftene til KOSTRA-prosjektet, som no er avslutta. Alle kommunar og fylkeskommunar rapporterer no om økonomi og tenesteproduksjon etter KOSTRA-modellen. I 2003 blei det på denne posten løyvt om lag 1,1 mill. kr, mellom anna til departementet sin funksjon som koordinator på området kommunal statistikk. Desse midlane er frå 2004 lagde inn under kap. 500, post 1.

Post 45 Større kjøp av utstyr og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten blir nytta til større investeringar i utstyr og vedlikehald i departementet, mellom anna på utstyrs- og systemsida på IT-området. Det blir føreslått ei løyving på posten på 5,5 mill. kr for 2005.

Post 50 Forskingsprogram via Noregs forskingsråd

Saldert budsjett 2004 er på 18 mill. kr. Løyvinga på posten blei, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004), sett ned med 3,5 mill. kr til 14,5 mill. kr, mot ein tilsvarande auke på kap. 500, post 21.

Støtte frå departementet til forsking i regi av Noregs forskingsråd skal i hovudsak medverke til å realisere overordna mål innanfor departementet sine ansvarsfelt. Departementet sitt sektoransvar inneber mellom anna å leggje langsiktige strategiar for kunnskapsoppbygging på dei felta som høyrer inn under departementet.

Tabell 3.2 Oversikt over bruken av løyvinga på kap. 500 post 50 i 2003 og 2004

(i 1 000 kr)

Forskingsprogram

Rekneskap 2003

Budsjett 2004

Demokrati, styring og regionalitet

1 000

Evaluering av plan- og bygningslova

3 000

3 000

Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar (IMER)

4 000

4 000

Kommunelova

2 500

Byutviklingsprogrammet

4 000

4 000

Regional utvikling

1 900

Program for samisk forsking

1 500

1 500

Bustad og levekår

1 100

Førebels ikkje fordelt

1 000

Sum post 50

18 000

14 500

«Demokrati, styring og regionalitet» er eit nytt forskingsprogram som vil bli konkretisert i samarbeid med Noregs forskingsråd. I 2004 er det løyvt 1 mill. kr til oppstarting av programmet.

Dei forskingsprogramma Kommunal- og regionaldepartementet er med på å finansiere under denne posten, er «Program for samisk forsking», «Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar» (IMER), «Byutvikling – drivkrefter og planleggingsutfordringar», «Evaluering av plan- og bygningslova» og «Bustad og levekår». For 2004 blei det over denne posten løyvt 12,5 mill. kr til dei nemnde programma.

«Program for samisk forsking» er etablert for perioden 2001–2005. Målet med programmet er å rekruttere og stimulere til forsking som kan gi ny kunnskap og nye perspektiv, og å stimulere til tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom ulike institusjonar innanfor samisk forsking. Programmet skal ta hand om og få fram fagfelt, forskingsfelt og miljø som til dels har veikare forskingstradisjonar enn dei tradisjonelle og etablerte. Samtidig skal programmet medverke til å byggje opp eit kunnskapsgrunnlag som kan vere til nytte for samiske og norske avgjerdstakarar. Programmet finansierte i 2003 i alt 19 prosjekt, mellom anna eit stort prosjekt innanfor det lulesamiske kulturområdet, eit prosjekt om rettsproblematikk, eit prosjekt om kunnskapspolitiske problemstillingar i reindrifta, eit prosjekt om likestilling i Sametinget og to prosjekt innanfor religionsvitskap. Programprofilen markerer ei medviten satsing på rekruttering av kvinner. Programstyret er spesielt oppteke av å utvikle samisk som vitskapsspråk og stimulere til forsking, formidling og publisering på samisk.

Forskingssatsinga «Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar» (IMER) (2002–2004) omfattar 11 prosjekt som forskar på flyktningkvinner, transnasjonale familiar, det fleirkulturelle samfunnet og internasjonal migrasjon. Det er lagt vekt på eit kjønnsperspektiv. Målet er å vedlikehalde forskarkompetansen og byggje opp ny kunnskap om den internasjonale migrasjonen og kva følgjer han får for Noreg på dei omtalte områda. I 2003 blei bokverket Norsk innvandringshistorie lansert på eit seminar på Norsk Folkemuseum i august, med H.M. Kongen til stades. Resultata frå den samla IMER-satsinga i perioden 2002–2004 blir rapportert i 2005.

«Byutvikling – drivkrefter og planleggingsutfordringar» (2001–2004) skal auke den forskingsbaserte kunnskapen om urbane område. Det blir særleg gjort ved at ein fokuserer på samanhengen mellom teknologiske endringar, demografiske faktorar, næringsutvikling og sosiale og kulturelle endringsprosessar. Ein tek sikte på å identifisere dei viktigaste drivkreftene bak urbaniseringsprosessar og utviklinga i byane. Programmet tek utgangspunkt i dei norske storbyregionane – Osloregionen, Bergensregionen Stavanger/Sandnes-regionen og Trondheimsregionen – i tillegg til landsdelssentra Tromsø og Kristiansand. Programmet blir avslutta i 2004, og Noregs forskingsråd har utarbeidd eit program for oppsummering og formidling gjennom bøker og ein avslutningskonferanse i 2005.

Forskingsprogrammet «Evaluering av plan- og bygningslova» blei sett i gang i 2000. Evalueringa omfattar verknaden av byggjesaksreforma som blei sett i verk frå 1.7.1997. Målet er å vurdere om byggjesaksreforma har hatt den tiltenkte verknaden, eller andre spesielle verknader. 2004 er siste året med full aktivitet. Det er i alt sett i gang ti prosjekt, og to blei avslutta i 2003. Tema for prosjekta er korleis regelverket er blitt implementert, kva konsekvensar det har hatt for kommunar, byggjebransjen og tiltakshavarar/brukarar, om det har hatt verknader for kvaliteten i byggjeverksemda, og kva endringar og nye roller regelverket har ført til for bransjen og for kommunane. Det blir også gjennomført ein kost-nytte-analyse av regelendringane. Det blir arrangert fleire seminar i 2004, og ein sluttkonferanse blir arrangert i byrjinga av 2005.

Regional utvikling (REGUT) var eit handlingsretta og tverrfagleg program som hadde som mål å få fram ny kunnskap om regionale utviklings- og omstillingsprosessar. Programmet blei gjennomført i perioden 1998–2003 og hadde eit budsjett på om lag 30 mill. kr. Programmet blei finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Programmet hadde fokus på desse tema:

  • rammevilkår for næringsutvikling og konsekvensar for regional utvikling

  • flytting, kommunikasjon og servicetilbod – funksjonelle regionar

  • offentleg politikk for regional utvikling – konsekvensar, samanlikning, samordning

  • plan- og styringssystemet og regional utvikling

Arbeidet i 2003 var konsentrert om sluttføringstiltak og planlegging av ein sluttkonferanse, som blei arrangert våren 2004. Det er produsert fire overordna rapportar utgitt i bokform frå programmet: Regioner i utakt, Mennesker, steder og regionale endringer, Det regionalpolitiske regimeskifte – tilfellet Norge og Innovasjonspolitikkens sceneografi.

Forskingsprogrammet «Bustad og levekår» (1997–2003) er den første samla satsinga på samfunnsvitskapleg bustadforsking under Forskingsrådet. Programmet blei avslutta i 2003. Artiklar baserte på prosjekt under programmet er publiserte i boka Rammen rundt våre liv – forskning om bolig og levekår. Programmet har medverka til auka kunnskap om bustadsektoren generelt og til høgre kompetanse blant aktørane i sektoren.

Forskingsprogrammet «Kommunelova» (1997–2002) blei avslutta hausten 2002 gjennom konferansen «Kommuneforskningsdagene 2002 – Med kommunene for framtida». Programmet har totalt finansiert 26 prosjekt i perioden 1997–2003. Kommunal- og regionaldepartementet løyvde i 2003 midlar til førebuing av vidare forsking om kommunesektoren. Tre forskingsprosjekt blei da sette i verk. Hovudperspektivet for programmet var utviklingstrekk i kommunesektoren etter at den nye kommunelova blei sett i verk i 1993. Nokre av prosjekta hadde også fokus på utviklingstrekk i styringsforholda mellom stat og kommune. Boka Fristilt og velstyrt? oppsummerer prosjekta under programmet.

Budsjett for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 19,5 mill. kr i 2005 til program i regi av Noregs forskingsråd.

Programmet for samisk forsking vil bli vidareført. Det vil også bli løyvt midlar til eit forskingsprosjekt kalla «Romanikultur, språk og opprinnelse». Forsking på romanikulturen blei sett i gang i 2004. På bakgrunn av eit forprosjekt om romanikulturen, inkludert språket og opphavet, skal Forskingsrådet gjennomføre hovudprosjektet innanfor ei samla ramme på 4 mill. kr i perioden 2004–2007. Satsinga blir lagd til Forskingsrådet sitt program for kulturstudiar.

Dei løyvde midlane vil også bli brukte til eit nytt forskingsprogram om demokrati, styring og regionalitet. Organisering og endeleg utforming av det nye programmet vil bli bestemt i samarbeid med Noregs forskingsråd. Departementet legg vekt på jamleg rapportering av resultata, samt at programmet involvere personar som utviklar og set i verk politikken på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den endelege utforminga vil avgjere om bustadforskinga kan vidareførast som ein del av det nye programmet, eller om bustadforsking skal vidareførast som ein del av Velferdsprogrammet eller på andre måtar.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Noregs forskingsråd vidareføre satsinga på «Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner» (IMER) i perioden 2005–2010. Satsinga skal ha fokus på ny forskning om kjernespørsmål på innvandringsområdet. I tillegg skal formidling, kunnskapsstatus og dialog om innvandringsforskninga ha stor vekt.

Departementet vil òg vurdere å løyve midlar til igangsetjing av eit nytt brukarstyrt program kalla «Verdiskapande innovasjon i offentleg sektor». Målet med programmet er å medverke til å utvikle ein smartare og meir effektiv offentleg sektor, med betre kvalitet i tenestetilbodet og i forvaltninga.

Kap. 3500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 500)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Tilfeldige inntekter

346

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

2 393

17

Refusjon lærlingar

39

18

Refusjon av sjukepengar

3 860

Sum kap. 3500

6 638

Det blir ikkje budsjettert med inntekter på desse postane.

Kap. 502 Valutgifter

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

23 857

5 000

31 700

Sum kap. 502

23 857

5 000

31 700

I 2005 er det stortingsval og sametingsval. Den føreslåtte løyvinga er derfor mykje høgre enn den tilsvarande løyvinga i budsjettet for 2004.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfattar dei direkte utgiftene staten har ved val til Stortinget og Sametinget. Det er føreslått ei løyving på 31,7 mill. kr på denne posten i 2005. Staten dekkjer mellom anna desse utgiftene:

  • drift av Riksvalstyret

  • utgiftene Sametinget har i samband med sametingsvalet

  • oppteljing i samband med sametingsvalet

  • drift av Partiregisteret i Brønnøysund

  • drift av arbeidsgruppe for utgreiing om elektronisk val

  • godtgjering til klagenemnda for registrering av politiske parti

  • førehandsrøysting utanriks

  • produksjon av valmateriell, mellom anna konvoluttar og røystesetlar

  • sentrale informasjons- og opplæringstiltak

  • tilskot til informasjonsverksemd

  • tilskot til eventuell forsøksverksemd og evaluering av forsøk

  • utvikling og drift av departementet sitt system for å samle inn, lage prognosar for og formidle valresultat (Valnatt 2005)

  • kjøp av tenester frå eit fylkesmannsembete

Stortingsvalet i 2005 blir avvikla etter ei ny vallov. Det er derfor større behov for informasjon, både til veljarar og til valmedarbeidarar, enn ved tidlegare val. Det er òg behov for å auke informasjonen til spesielle veljargrupper. Utlendingsdirektoratet vil som ved tidlegare val vere ein viktig samarbeidspartnar og vil få refundert sine utgifter til dette arbeidet. Lettles-avisa Klar Tale bør som tidlegare få støtte til å produsere og leggje til rette valinformasjon for veljargrupper med lesevanskar og problem med synet. Det vil også i eit avgrensa omfang vere aktuelt å gi støtte til andre organisasjonar o.l.

Rapport for 2003

Kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2003 blei halde etter reglane i den nye vallova. Ei viktig endring var at kommunane fekk tilbake ansvaret for førehandsrøystinga etter at Posten hadde hatt denne oppgåva sidan 1997. Institutt for samfunnsforskning vil gjennomføre ei forskingsbasert evaluering av valresultatet. Rokkansenteret evaluerer den nye ordninga med personval. Personvalevalueringa vil bli oppsummert i ein lovproposisjon til Stortinget.

Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS blei stifta 1. november 1999 som ei vidareføring av verksemda til statsbanken Noregs Kommunalbank. Selskapet skal gi lån til kommunar, fylkeskommunar, interkommunale selskap og andre selskap som utfører kommunale oppgåver. Låna skal givast mot kommunal eller statleg garanti, eller skal sikrast på annan måte. Selskapet er ått med 80 pst. av staten og 20 pst. av Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Kap. 2427 Kommunalbanken AS

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

90

Aksjekapital

17 200

Sum kap. 2427

17 200

Post 90 Aksjekapital

Kommunalbanken har hatt ein sterk vekst i utlåna i dei seinare åra. Ein ventar også i tida framover stor etterspørsel etter lån frå kommunesektoren.

Med vidare høg utlånsvekst kan Kommunalbanken i nær framtid kome i den situasjonen at banken ikkje oppfyller krava frå Kredittilsynet om kapitaldekning. Kommunalbanken vil med uendra rammevilkår ha ei kjernekapitaldekning på i underkant av 6 pst. ved utgangen av 2004. Dette vil avgrense utlånsveksten i 2005. Nye utlån vil for ein stor del måtte baserast på innbetalte avdrag. Kommunalbanken vil da berre kunne konkurrere om enkelte lån, og det vil vere vanskeleg å konkurrere om dei største låna.

Det er sterk konkurranse på marknaden for utlån til kommunesektoren. Kommunekreditt og Kommunalbanken er dei to største aktørane på denne marknaden. Departementet meiner at det er viktig at konkurransen blir halden ved lag, slik at kommunane blir sikra låge prisar på kreditt. Manglande konkurranse kan føre til høgre prisar på kreditt og dermed høgre utgifter for kommunesektoren.

På bakgrunn av dette føreslår departementet ein auke i Kommunalbanken sin eigenkapital, slik at det framleis kan vere reell konkurranse på marknaden. Kommunalbanken har oppfylt krava til avkastning på eigenkapitalen kvart år sidan omdanninga til aksjeselskap i 1999. Banken har ikkje hatt tap på utlån. Den andre eigaren av banken, KLP, har uttrykt vilje til å vere med på å auke kapitalen i Kommunalbanken.

Departementet legg til grunn uendra samansetjing av eigarstrukturen i Kommunalbanken. Departementet føreslår ein auke på denne posten med 17,2 mill. kr. Ein legg da til grunn at KLP gir eit bidrag til auka eigenkapital på 4,3 mill. kr, tilsvarande ein eigardel på 20 pst.

Kap. 5316 Kommunalbanken AS

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Garantiprovisjon

18 861

13 800

10 500

Sum kap. 5316

18 861

13 800

10 500

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 5316, post 70 sett ned med 0,239 mill. kr til 13,561 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 70 Garantiprovisjon

Kommunalbanken har sidan 1996 betalt garantiprovisjon til staten av banken sine innlån, knytt til at staten garanterte for dei låna banken tok opp. Ved omdanninga til aksjeselskap 1.11.1999 blei statsgarantien avvikla for nye innlån, men blei halden ved like for lån tekne opp før 1.11.1999.

Departementet gjer framlegg om ein sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst., jf. utkast til romartalsvedtak. Garantiprovisjonen er rekna ut på grunnlag av statsgaranterte innlån i 2004. Ein reknar med at provisjonsinntekta blir på 10,5 mill. kr i 2005.

Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

81

Aksjeutbytte

30 800

32 400

17 200

Sum kap. 5616

30 800

32 400

17 200

Post 81 Aksjeutbytte

I statsbudsjettet for 2004 blei det varsla at departementet frå og med rekneskapsåret 2004 ville ta utgangspunkt i den såkalla kapitalverdimodellen ved utrekning av avkastning og utbytte frå Kommunalbanken. Det er gjort greie for denne modellen i St.prp. nr. 1 (2001–2002) Gul bok (pkt. 7.7.1) Generelle verkemiddel for eigarstyring. Avkastningskravet er definert som den forventa avkastninga eigaren kunne ha oppnådd ved ei alternativ plassering med tilsvarande risiko. Kravet blir stilt i forhold til den avkastninga selskapet har etter skatt på eigenkapitalen.

Aksjeutbytte blir sett til ein gitt prosentdel av den verdijusterte eigenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjere om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Aksjeutbyttet som Kommunalbanken AS skal betale til staten i 2005, blir fastsett på dette grunnlaget. Utbytte blir betalt etterskotsvis, det vil seie på basis av rekneskapen til banken for 2004. Det blir budsjettert med eit aksjeutbytte på 17,2 mill. kr i 2005.

Programkategori 13.20 Innvandring

Utgifter under programkategori 13.20 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

520

Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

2 268 618

1 654 333

1 596 470

-3,5

521

Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar (jf. kap. 3521)

2 808 157

4 063 903

4 190 850

3,1

522

Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)

6 300

6 600

7 150

8,3

523

Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (jf. kap. 3523)

3 732

4 600

4 600

0,0

524

Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)

98 241

101 800

98 850

-2,9

Sum kategori 13.20

5 185 048

5 831 236

5 897 920

1,1

Inntekter under programkategori 13.20 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3520

Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

1 060 453

654 090

546 663

-16,4

3521

Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar (jf. kap. 521)

107 490

63 600

79 577

25,1

3522

Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 522)

87

3523

Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (jf. kap. 523)

27

3524

Utlendingsnemnda (jf. kap. 524)

2 837

Sum kategori 13.20

1 170 894

717 690

626 240

-12,7

Mål og utfordringar

Politikken på området innvandring, flyktningar og integrering har desse hovudmåla:

  • regulert innvandring

  • vern for flyktningar

  • like høve til deltaking

I tillegg kjem målet om at forvaltninga på området skal vere effektiv og brukarorientert.

Regjeringa legg vekt på desse saksfelta i 2005:

  • styrking av integreringsarbeidet gjennom omorganisering av forvaltninga på statleg nivå

  • gjennomføring av tiltak i tråd med prinsippa i den nye stortingsmeldinga om mangfald gjennom inkludering og deltaking

  • klargjering av det politiske ansvaret for praktiseringa av utlendingslova gjennom endringar i styringsforholda som gjer at departementet får betre høve til å påverke praksis

  • utvikling av betre lov- og regelverk på sentrale område gjennom arbeidet med ny utlendingslov, ny statsborgarlov og ny diskrimineringslov

  • gjennomføring av den nye introduksjonsordninga og styrking av norskopplæringa for å sikre at flyktningar kan delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet

  • oppfølging av planar og tiltak som skal sikre like rettar for kvinner

  • deltaking i internasjonalt samarbeid, i første rekkje når det gjeld utvikling av felles tiltak i høve til visum, grensekontroll og asyl- og flyktningpolitikk i Europa

Reguleringa av innvandringa skal vere i samsvar med internasjonale forpliktingar og behovet for rekruttering av utanlandsk arbeidskraft. Det skal òg leggjast til rette for kultur- og kunnskapsutveksling. Utvidinga av EØS i 2004 har positive verknader for norsk økonomi og samfunnsliv. Samtidig kan det oppstå nye utfordringar for velferdsordningar og i arbeidslivet. Regjeringa vil derfor følgje utviklinga nøye.

Tiltak mot organisert menneskesmugling og ulovleg innreise er ein nødvendig del av innvandringskontrollen. Asylsøkjarar som ikkje har behov for vern i Noreg, skal sendast ut så fort det er gjort vedtak om det. Reglane for familiesamanføring vil bli stramma inn for å sikre at dei som på denne måten får opphald i Noreg, i større grad kan livnære seg utan å vere heilt avhengige av offentleg stønad.

I tråd med folkeretten gir Noreg vern for flyktningar og andre som av flyktningliknande grunnar står i fare for å misse livet eller bli utsette for umenneskeleg behandling. Det omfattar også personar som er forfølgde på grunn av kjønn eller seksuell legning. Oftast vil vi kunne hjelpe fleire flyktningar dersom dei kan få vern nær konfliktområda, men i somme tilfelle er det behov for vern i Noreg. Det gjeld både overføringsflyktningar, som blir valde ut i samarbeid med FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR), og flyktningar som kjem som asylsøkjarar. Tidlegare kom det mange asylsøkjarar som ikkje trong vern. Regjeringa har stramma inn politikken med sikte på å redusere denne tilstrøyminga. Dette har gitt resultat. Talet på asylsøkjarar er redusert, og ein noko større del av dei som kjem, får flyktningstatus.

Ein aktiv integreringspolitikk skal sikre at innvandrarar av begge kjønn får dei same høva til å delta i samfunns- og arbeidslivet som andre delar av befolkninga. I denne samanhengen er det viktig å auke takten i busetjinga i kommunane, samtidig som den nye introduksjonsordninga, som også omfattar opplæring i norsk og samfunnskunnskap, blir sett i verk. Norskkunnskapar er ein føresetnad for å kunne delta i samfunnet. Regjeringa går inn for at gjennomført opplæring i norsk blir eit vilkår for busetjingsløyve og for norsk statsborgarskap.

Offentlege tenester må ta omsyn til brukarane sin bakgrunn når det gjeld språk, kultur og religion. Dialogverksemd og arbeid mot rasisme og diskriminering skal halde fram og styrkjast. Det må utviklast ein tydeleg politikk for eit mangfaldig Noreg som er fleirkulturelt og fleirreligiøst. Vi skal byggje opp under fellesskap og samhald og samtidig gi rom for stor variasjon når det gjeld levevis. Regjeringa legg fram sitt syn på dette i ei stortingsmelding om mangfald gjennom inkludering og deltaking.

Foreldre og samfunnet møter særskilde utfordringar når det gjeld oppveksten til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Dei erfaringane og synspunkta ungdommen har, må kome betre fram. Regjeringa har derfor sett i gang ein prosess for å få ungdom med minoritetsbakgrunn til å leggje fram sine eigne opplevingar og synspunkt når det gjeld det å vekse opp i Noreg.

For å kunne nå måla for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken må utlendingsforvaltninga vere effektiv og brukarorientert. Regelverket må vere oppdatert og enkelt å praktisere. Ei effektiv forvaltning som behandlar saker raskt og korrekt, sikrar rettstryggleiken, gir søkjarar og publikum god service og skaper forståing for politikken. For å nå dei overordna måla må organiseringa og ansvarsdelinga mellom ulike delar av forvaltninga vere formålstenleg og kunne endrast når det er nødvendig. Departementet skal få betre høve til styring når det gjeld behandlinga av utlendingssaker, i første rekkje i Utlendingsdirektoratet. På det viset vil statsråden og regjeringa få eit klarare politisk ansvar for korleis utlendingslova blir praktisert.

Regjeringa vil dessutan ha ein meir samordna og målretta innsats for integrering og inkludering av innvandrarar i samfunnet. Det vil bli sett i verk organisatoriske endringar av forvaltningsapparatet, mellom anna på bakgrunn av ei evaluering av organiseringa på innvandrings- og integreringsfeltet.

Prioriteringar og føresetnader i budsjettet

For å styrkje innvandrarane sine føresetnader for å kunne delta aktivt i samfunnet, har regjeringa lagt fram eit lovforslag om å gjere opplæring i norsk og samfunnskunnskap obligatorisk, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. Dersom Stortinget vedtek lova hausten 2004, vil den nye ordninga gjelde frå 1. september 2005. Frå det same tidspunktet vil det bli gjort endringar i tilskotsordninga, og eit nytt administrativt registreringssystem vil bli teke i bruk. Løyvinga er også auka med tanke på at norskopplæringa vil bli intensivert etter at introduksjonsordninga blir gjord obligatorisk.

Regjeringa har føreslått ein auke i integreringstilskotet som blir utbetalt til kommunane i samband med busetjing av flyktningar. Frå 1.9.2004 er introduksjonsordninga obligatorisk. Sidan iverksetjing av introduksjonsprogrammet kan innebere meir arbeid på kort sikt i somme kommunar har regjeringa prioritert å auke tilskotet dei to første åra etter busetjing. Sidan introduksjonsordninga gjeld vaksne, og for å gjere det lettare å få busett dei som i dag blir verande lengst tid i mottak, føreslår regjeringa òg at integreringstilskotet blir fordelt på ein annan måte. Det vil bli gitt meir for vaksne enn for barn under 18 år.

Regjeringa føreslår at det ikkje lenger skal utbetalast integreringstilskot for personar som har fått familiesamanføring med ein person som har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag. Grunnen er at hovudpersonen no må forsyte familiemedlemmen. For at ikkje kommunane skal få utgifter til introduksjonsprogram for ei gruppe dei ikkje lenger vil få integreringstilskot for, vil regjeringa leggje fram ein Odelstingsproposisjon om at denne gruppa ikkje lenger skal vere omfatta av den obligatoriske introduksjonsordninga.

Schengen/EU har vedteke å etablere eit felles dataregister (VIS – Visa Information System) over alle visumsøkjarar, og at biometriske data for søkjarane skal lagrast i visumetiketten. Schengen/EU vil levere databasen og eit tilknytingssystem, men kvart einskilt medlemsland har ansvar for å tilpasse sine datasystem til dette tilknytingssystemet. Første fase av VIS, der det blir lagra bilete, skal vere operativ i slutten av 2006. Regjeringa har sett av midlar til etablering av eit nasjonalt system i samband med etableringa av VIS-systemet. Det nasjonale systemet skal vere i drift frå sommaren 2005. Det kjem til å bli utgifter til vidare utvikling og drift av systemet etter 2005. I tillegg kjem kostnader i samband med tilknytinga til den europeiske databasen.

Regjeringa har sett av midlar til etablering av mottak som skal kunne følgje opp personar med særskilte behov på ein betre måte. Mottaka skal ha tilstrekkeleg med faglege ressursar, vere døgnbemanna og ha ei tenleg lokalisering i forhold til det psykiske helsevernet og andre relevante hjelpeinstansar.

Regjeringa legg vekt på tiltak som kan redusere tilstrøyminga av asylsøkjarar som ikkje treng vern her i landet. Prognosen for 2004 tilseier at det kjem i underkant av 10 000 asylsøkjarar til Noreg. Det er lagt til grunn at det vil kome om lag 10 000 søkjarar i 2005.

Tabell 3.3 Sentrale føresetnader for budsjettet for 2005

Tal på personar

Asylsøkjarar

10 000

Uttak av overføringsflyktningar

1 000

Familiesamanføring med flyktningar (tilfelle som utløyser integreringstilskot)

800

Personar i mottak, gjennomsnitt

10 200

Busette som utløyser integreringstilskot (inkl. familiesamanføring og overføringsflyktningar)

4 900

Tilbakevende

100

Deltakarar i norskopplæring

30 300

Tala i tabellen er – med unntak av talet på overføringsflyktningar – prognosar, ikkje måltal. Prognosar som gjeld asylsøkjarar og innvandring, er usikre. Dei er avhengige av ei rad faktorar, mellom anna kor mange personar som reiser frå mottaket på eiga hand. Talet på asylsøkjarar verkar inn på dei andre føresetnadene, både på Kommunal- og regionaldepartementet sitt ansvarsområde og på ansvarsområda til andre departement.

Ansvarsdeling og arbeidsoppgåver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken, utlendingslova, statsborgarlova og introduksjonslova. Departementet skal syte for at vedteken politikk på området blir sett i verk gjennom dei utøvande organa, og at det gjeldande lovverket blir følgt.

Departementet skal i tillegg følgje opp det omfattande internasjonale samarbeidet på migrasjonsområdet, særleg i Norden og i forhold til EU (inkludert Schengen-samarbeidet), Europarådet og ulike FN-organ, i første rekkje Høgkommissæren for flyktningar (UNHCR).

Departementet skal vidare medverke til at politikken som gjeld innvandring, inkludering og mangfald, som fleire departement har sin del av ansvaret for, er godt samordna og heng i hop. Viktige tiltak høyrer inn under ansvarsområda til andre departement, til dømes tiltak som gjeld helse, utdanning, barnehagar, arbeid og kriminalitet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) skal setje i verk flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken på Kommunal- og regionaldepartementet sitt ansvarsområde. Direktoratet gir også faglege råd i samband med utviklinga av tiltak og regelverk.

Utlendingsnemnda (UNE) er eit frittståande forvaltningsorgan som behandlar klager som gjeld vedtak i UDI etter utlendingslova. Også politiet, utanriksstasjonane og fylkesmennene har oppgåver som gjeld utlendings- og statsborgarspørsmål.

Senter mot etnisk diskriminering (SMED) er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Senteret har som hovudoppgåve å yte rettshjelp i saker om diskriminering på grunnlag av tru, hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav, og skal dokumentere og overvake slik diskriminering.

Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (KIM) er eit rådgivande organ som kan drøfte alle prinsipielle sider ved norsk flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk. I tillegg er det eit forum for kontakt og dialog mellom innvandrarar og styresmaktene.

Mål for programkategori 13.20 Innvandring

Boks 3.1 Mål for programkategori 13.20 Innvandring

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

  1. Regulert innvandring

  1. Effektiv behandling av søknader og målretta tiltak mot misbruk av reglane

  2. Aktiv tilrettelegging for at personar utan behov for vern skal kunne returnere på ein verdig måte

  3. Leggje forholda til rette slik at behovet for utanlandsk arbeidskraft blir dekt

  1. Vern for flyktningar

  1. Differensiert behandling av asylsøknader innanfor ramma av internasjonale konvensjonar

  2. Differensiert og forsvarleg tilbod til asylsøkjarar i mottak

  3. Varige løysingar for flyktningar i heimlandet, i nærområdet eller i Noreg

  1. Like høve til deltaking

  1. Rask og god busetjing av alle flyktningar som får opphald i Noreg

  2. Rask overgang til arbeidslivet og auka samfunnsdeltaking gjennom introduksjonsprogram og ordninga med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

  3. Aktiv innsats mot diskriminering og rasisme i alle delar av samfunnslivet, og offentlege tenester som tek omsyn til brukarane sin bakgrunn når det gjeld språk, kultur og religion

  4. Styrking av samarbeidet og dialogen mellom styresmaktene, innvandrarar og etterkomarane deira

  1. Effektiv og brukarorientert forvaltning

  1. Oppdatert regelverk som er i samsvar med internasjonale forpliktingar og tek omsyn til nasjonale og internasjonale utfordringar

  2. Mål- og resultatstyring på grunnlag av evalueringar og forskingsbasert kunnskap

  3. Open og velfungerande utlendingsforvaltning som publikum har tillit til

  4. Heilskapleg og målretta kommunikasjon og informasjon på innvandringsfeltet

1. Regulert innvandring

1.1. Effektiv behandling av søknader og målretta tiltak mot misbruk av reglane

Tilstandsvurdering

I 2003 kom det inn om lag 70 000 nye utlendingssaker til UDI, medan 65 000 saker blei behandla av direktoratet. Det var ein reduksjon frå 2002, da om lag 74 500 saker kom inn og 76 000 blei behandla. 1. halvår 2004 kom det inn om lag 30 000 nye saker, og nesten 38 000 saker blei behandla. Det har vore ein reduksjon både når det gjeld nye asylsaker og når det gjeld andre utlendingssaker i perioden. I tillegg har politiet og utanriksstasjonane behandla mange saker, i hovudsak visumsøknader, fornyingar av arbeids- og opphaldsløyve og løyve etter reglane for EØS-borgarar.

Samla sett blei saksbehandlingstidene i UDI lengre i 2003. Årsaka er mellom anna innføringa av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf. delmål 4.3. Målsetjinga om å redusere saksbehandlingstida i UDI i 2004 er fram til no ikkje nådd for alle sakstypar.

Saksbehandlinga i UDI og UNE er spesialisert etter sakstype. Målsetjinga for 2004 er at UDI skal redusere talet på ubehandla opphaldssaker ved utgangen av året. Ein større del av UDI sine ressursar er derfor retta inn mot opphaldssaker. Dette er blitt mogleg mellom anna fordi talet på asylsøknader er blitt redusert. Utviklinga så langt er positiv. I januar 2004 låg det i overkant av 21 000 slike ubehandla saker i UDI, medan talet var redusert til om lag 15 000 i slutten av juni i år.

Mange som søkjer om opphald i Noreg, fyller ikkje vilkåra. Det gjeld særleg søknader om asyl. Regjeringa ser det som eit problem for asylinstituttet at asylsøkjarar som ikkje har behov for vern, kjem til Noreg og søkjer asyl her. Regjeringa har sett i verk fleire tiltak for å effektivisere asylsaksbehandlinga og unngå misbruk av asylinstituttet. Saksbehandlinga i asylsaker er differensiert, mellom anna med sikte på å behandle asylsøknader som styresmaktene meiner er ugrunna, så raskt som råd er. Talet på asylsøkjarar med openbert grunnlause søknader har gått ned og ligg no på eit svært lågt nivå, jf. nærmare omtale under delmål 2.1.

Tilbodet om DNA-testing i saker som gjeld familiesamanføring, blei innført i 2003 som ei permanent ordning. DNA-testing har vist seg å vere ei god hjelp når det gjeld å fastsetje biologiske familierelasjonar der dette ikkje lèt seg gjere på annan måte.

Som eit ledd i innsatsen mot kriminalitet og for å verne innvandrarar som har vore utsette for vald og trakassering i Noreg, særleg innanfor familien, er det gjennomført ei lovendring som inneber at det blir enklare å utvise kriminelle utlendingar, jf. Ot.prp. nr. 51 (2003–2004).

Gjennom deltaking i Schengen-samarbeidet og anna internasjonalt samarbeid får Noreg informasjon om utviklingstrekk og praksis i andre land. Slik kan vi sikre at norske interesser blir tekne vare på. Samarbeidet inneber at vi får betre kunnskap om tiltak i andre land, og gjer det mogleg å samordne innsatsen, mellom anna mot menneskesmugling og ulovleg innvandring. Det gir òg eit betre grunnlag for å lage prognosar for migrasjon. Noreg har utvikla samarbeidet med Schengen-/EU-landa vidare ved at vi i 2003 blei knytte til fingeravtrykksystemet i EU – EURODAC. Gjennom dette er kontrollen med ulovleg innvandring blitt meir effektiv.

Tiltaka i regjeringa sin handlingsplan mot handel med kvinner blei følgde opp i 2004. Kommunal- og regionaldepartementet tok initiativ til eit forskingsprosjekt som resulterte i ein rapport som ser nærare på omfanget av utanlandsprostitusjon i Noreg og på samanhengen mellom prostitusjon og organisert kriminalitet. Rapporten er å finne på heimesidene til Fafo, sjå www.fafo.no, rapport 426. Vidare er utlendingsstyresmaktene instruerte om å la bortvisingssakene til kvinner som det er mistanke om har vore utsette for menneskehandel, liggje i ein refleksjonsperiode på minst 45 dagar. På den måten blir det mogleg for desse kvinnene å melde overgriparane til politiet og førebu seg på ei eventuell heimreise. Om ein vel å etterforske bakmennene og straffeforfølgje dei, kan det vere aktuelt å gi ofra mellombels opphaldsløyve.

Det er, med unntak for asylsaker, innført gebyr for alle som søkjer om arbeids- eller opphaldsløyve i medhald av utlendingslova, og for alle som søkjer om norsk statsborgarskap.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å effektivisere saksbehandlinga, både når det gjeld asylsøknader og når det gjeld arbeids- og opphaldsløyve. Det blir lagt vekt på å redusere talet på ubehandla saker og på å redusere saksbehandlingstida.

Regjeringa har lagt fram forslag om at det skal etablerast ei felles, fagleg uavhengig eining for landkunnskap for UDI og UNE, jf. St.meld. nr. 21 (2003–2004). Det vil venteleg styrkje og effektivisere arbeidet med å hente inn, vurdere og tolke informasjon om aktuelle land.

Regjeringa vil styrkje samarbeidet med opphavs- og transittland, både med sikte på å motverke ulovleg innvandring og for å sikre at desse landa tek imot eigne borgarar. Eit breitt internasjonalt samarbeid om asyl- og migrasjonsspørsmål, med fokus på utveksling av informasjon og erfaringar og ei betre samordning av tiltak, vil bli ført vidare. Regjeringa vil òg ha fokus på problem knytte til menneskesmugling og menneskehandel som særleg rammar kvinner og barn.

Schengen-landa skal etablere ein sentral database for visumsøkjarar (VIS) som alle medlemslanda kan leggje inn og søkje informasjon i, og som òg skal innehalde biometriske data. Som Schengen-medlem er Noreg forplikta til å utvikle eit nasjonalt system som kan tilpassast VIS, og å ta datasystemet i bruk. UDI har ansvaret for utvikling av det nasjonale systemet (NORVIS). Utviklinga må skje i nært samarbeid med Justisdepartementet og Utanriksdepartementet, som også vil vere brukarar av systemet. Det er sett av midlar til dette arbeidet, jf. kap. 520, post 1.

1.2 Aktiv tilrettelegging for at personar utan behov for vern returnerer på ein verdig måte

Tilstandsvurdering

Asylsøkjarar som får endeleg avslag på søknaden, skal sjølve forlate landet. Mange reiser likevel ikkje frivillig ut av landet. Totalt fekk 8564 søkjarar avslag på asylsøknaden sin i 2003. Per 1.7.2004 budde det i overkant av 1600 personar i asylmottak som ikkje hadde reist innan utreisefristen.

Politiet har ansvar for å transportere ut utlendingar utan lovleg opphald som ikkje reiser frivillig. I 2003 blei om lag 7000 sende ut, dei fleste asylsøkjarar med avslag. 1. halvår 2004 var det tilsvarande talet nær 4000. I 2003 reiste om lag 1500 asylsøkjarar frivillig ut av landet med hjelp frå International Organization for Migration, IOM. I første halvår 2004 reiste 660 personar på dette viset. Ansvaret for tiltak som medverkar til auka frivillig retur, ligg under Kommunal- og regionaldepartementet.

For å sikre ein raskare og meir effektiv retur til heimlandet av personar som ikkje har lovleg opphald i Noreg, har Kommunal- og regionaldepartementet i dei siste åra arbeidd for å få i stand bilaterale avtalar om tilbaketaking av eigne borgarar. Dette er i samsvar med det arbeidet EU i dag gjer for å få i stand slike avtalar. Avtalar mellom Noreg og Romania og mellom Noreg og Sverige blei sette i kraft i 2003. I første halvdel av 2004 har det vore forhandlingar om slike avtalar med Slovakia, Kroatia og Serbia og Montenegro. Det vil bli forhandla med fleire andre land i siste halvdel av 2004. Det er ofte ein langvarig prosess å forhandle fram tilbaketakingsavtalar. Fleire land treng mellom anna godkjenning frå parlamentet før dei kan starte forhandlingar. Kor raskt det er mogleg å få til ein avtale, er dessutan avhengig av viljen til dei landa ein ønskjer ein avtale med. Det kan derfor i visse høve gå fleire år frå Noreg tek det første initiativet og til ein avtale endeleg kan underteiknast.

Strategiar og tiltak

Asylsøkjarar skal på eit tidleg tidspunkt få informasjon om den reelle sjansen dei har til å få bli verande i Noreg på bakgrunn av ein asylsøknad, og om kva som er konsekvensen dersom søknaden endar med eit avslag. Ein frivillig organisasjon er ansvarleg for å formidle denne informasjonen.

Det er ønskjeleg at fleire asylsøkjarar som får avslag på søknaden, reiser på eige initiativ og utan politieskorte. Dette er ein meir verdig måte å vende tilbake på enn å reise under tvang. I tillegg er det ei rimelegare løysing. Samarbeidet med IOM om frivillig retur er evaluert, og det er lagt opp til at det vil bli ført vidare i 2005. Arbeidet i asylmottaka med å motivere til frivillig retur vil også halde fram.

Regjeringa vil føre vidare samarbeidet med andre land og vurdere ulike tiltak overfor dei landa som nektar å ta imot eigne borgarar som blir sende heim med tvang.

1.3 Leggje forholda til rette slik at behovet for utanlandsk arbeidskraft blir dekt

Tilstandsvurdering

I 2003 kom det om lag 1100 spesialistar og 18 000 sesongarbeidarar til Noreg, størstedelen frå land som Polen og dei baltiske landa. Det blei gitt om lag 3200 EØS-løyve til arbeidstakarar. Til saman blei det gitt meir enn 25 600 løyve på grunnlag av eit arbeidsforhold dette året. Det var ein liten auke samanlikna med 2002. I første halvår 2004 blei det gitt nær 18 000 slike løyve, inkludert meir enn 11 000 opphaldsløyve etter overgangsreglane for arbeidstakarar frå dei nye EU-landa.

Regelen om framgangsmåten ved søknader om arbeidsløyve blei endra med verknad frå 15.2.2003. Ein arbeidsgivar med forretningsstad i Noreg kan no søkje om arbeidsløyve på vegner av ein arbeidstakar. Regelendringa kom til etter at næringslivet sette fram ønskje om at arbeidsgivarar burde få betre høve til å hjelpe utanlandske arbeidssøkjarar som dei ønskjer å tilsetje, og såleis bli meir konkurransedyktige i kampen om attraktiv arbeidskraft i forhold til arbeidsgivarar i andre land.

Med verknad frå 19.4.2004 blei lengda av løyve til sesongarbeid utvida frå tre til seks månader. Innspel frå næringslivet, særleg frå landbruk og fiskeri, viste at arbeidsgivarar har behov for denne typen arbeidskraft i lengre tid enn tre månader. Opninga for å gi løyve i seks månader gjer ordninga meir fleksibel.

Det er sett i verk overgangsordningar for arbeidstakarar frå dei nye medlemslanda, noko som inneber fleire avgrensingar enn dei som gjeld for andre EU- og EØS-borgarar, jf. behandlinga i Stortinget av Ot.prp. nr. 44 (2003–2004). Det er likevel blitt mykje enklare for arbeidstakarar frå desse landa å kome inn på arbeidsmarknaden her i landet. Det gjeld ikkje lenger krav knytte til typen arbeid, fagkompetanse, ein bestemt arbeidsstad eller liknande. Per 1.9.2004 hadde talet på løyve til arbeidstakarar frå dei nye medlemslanda passert 18 000. Det var ein auke på om lag 36 pst. frå same periode i 2003 når det gjaldt det samla talet på løyve til arbeidstakarar frå desse landa.

Mange sesongarbeidarar i landbruket har tradisjonelt kome frå dei nye medlemslanda, i første rekkje frå Polen og dei baltiske landa. Våren 2004 blei det sett i verk fleire tiltak i samarbeid mellom UDI, politiet og andre instansar for å sikre ei rask behandling av søknader om EØS-opphaldsløyve frå slike arbeidstakarar, særleg med sikte på dei som skulle arbeide i landbruket, jf. oppmodingsvedtak nr. 291 (2003–2004) frå Stortinget.

Det er vedteke endringar i utlendingslova, allmenngjeringslova, arbeidsmiljølova og likningslova for å hindre sosial dumping i samband med utvidinga av EØS-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 77 (2003–2004).

Strategiar og tiltak

Regjeringa legg til grunn at det vil vere behov for å rekruttere arbeidskraft frå utlandet i åra framover. Det vil likevel vere tenleg å vurdere verknadene av EØS-utvidinga før ein tek stilling til om det er nødvendig med ytterlegare regelendringar.

Erfaringane med utvidinga, inkludert eventuelle verknader for velferdsordningane, vil bli evaluerte i tida framover, jf. oppmodingsvedtak nr. 349 (2003–2004). Det er ikkje mogleg å seie noko om verknadene i denne budsjettproposisjonen.

Det er sett i gang arbeid med å lage ei samordna vurdering av rutinane for registrering, melding, informasjonsflyt osv. hos utlendingsstyresmaktene og fleire instansar som forvaltar ulike velferdsordningar. Det er også sett i gang eit nordisk prosjekt under Nordisk ministerråd som skal analysere utviklinga i arbeidsinnvandringa til Norden frå dei nye medlemslanda.

Stortinget vil bli informert når det ligg føre resultat frå evalueringsarbeidet, første gong gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2005.

2. Vern for flyktningar

2.1 Differensiert behandling av asylsøknader innanfor ramma av internasjonale konvensjonar

Tilstandsvurdering

I 2003 søkte 15 613 personar om asyl i Noreg, ein nedgang på nær 1900 frå året før. Nedgangen har halde fram og har vore enda sterkare så langt i 2004. Første halvår 2004 kom det berre i underkant av 4000 asylsøkjarar. Det kan tyde på at det vil kome i underkant av 10 000 i 2004. Dei største gruppene av asylsøkjarar i 2003 og i første halvår 2004 har kome hit frå Afghanistan, Serbia og Montenegro, Russland og Somalia.

Nedgangen i tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg samsvarer med trenden i 29 andre industrialiserte land i Europa, Nord-Amerika og Oceania, og også i Japan. Det har vore ein nedgang i talet på asylsøkjarar i desse landa gjennom fleire år. Etter ein topp i 3. kvartal 2001, er talet redusert med 40 pst. fram til 1. kvartal 2004, viser statistikk frå UNHCR. Reduksjonen kom seinare i Noreg enn i mange av dei andre landa, men i byrjinga av 2004 var Noreg mellom dei landa der talet på søkjarar fall mest.

Den markante nedgangen i Noreg kan dessutan sjåast i samanheng med tiltak frå regjeringa si side for å redusere talet på søkjarar utan behov for vern. For å redusere talet på slike søkjarar innførte UDI 1. januar 2004 forenkla og raskare saksbehandling for søkjarar frå land der innbyggjarane normalt ikkje blir utsette for forfølging, slik dette blir definert i flyktningkonvensjonen. Ordninga blir ofte kalla 48-timarsprosedyren. Prinsippa i forvaltningslova om forsvarleg saksbehandling gjeld her som i andre asylsaker. Dersom søknaden ikkje er klart ugrunna, men meir komplisert enn ein først trudde, blir det gjennomført nødvendige undersøkingar, og søknadene blir tekne ut av 48-timarsprosedyren. Talet på asylsøkjarar frå land der norske styresmakter meiner at dei aller fleste har ugrunna søknader, er redusert i 2003 og 2004. 6–7 pst. av søkjarane har kome frå land som i utgangspunktet blir rekna som trygge, mot om lag 30 pst. i 2002.

Informasjonstiltak i land som det kom mange asylsøkjarar utan behov for vern frå, til dømes Ukraina, ser òg ut til å ha hatt ein viss effekt.

UDI gjorde i 2003 vedtak i om lag 16 400 asylsaker. Av desse blei om lag 12 000 søknader realitetsbehandla i UDI. Om lag 3300 søknader blei behandla etter Dublin-regelverket. Det vil seie at dei blir realitetsbehandla i eit anna europeisk land. Om lag 1000 søknader blei trekte eller lagde bort fordi søkjaren forsvann. I tillegg fekk 1149 overføringsflyktningar, som blei tekne ut på kvoten, innreiseløyve i 2003. Overføringsflyktningane får normalt asyl, jf. kap. 521, post 60. I fleire år har om lag 30 pst. av asylsøkjarane fått løyve til å bli verande i Noreg etter ei realitetsbehandling av søknaden her. Grunngivinga har vore at dei treng vern, eller dei har fått bli verande av humanitære grunnar.

Tabell 3.4 Resultat av asylvedtak gjorde i UDI i 2003

Tal på vedtak

Prosent av ­realitetsvedtak

Prosent av alle vedtak

Løyve

3 557

29.3

21,9

Av desse

  • asyl

585

4,8

3,7

  • andre grunnar for vern (utlf. § 21.1)

2 216

18,3

13,6

  • sterke menneskelege omsyn (utlf. § 21.2)

756

6,2

4,6

Avslag o.a.

12 850

70,7

78,1

Sum vedtak

16 407

100,0

100,0

I 2003 behandla UNE 9669 asylsaker (klager og oppmodingar om omgjering). 2,5 pst. av vedtaka blei omgjorde. Dette er litt mindre enn i 2002, da omgjeringsprosenten var 4,2 pst. For asylsaker der iverksetjing av vedtaket blei utsett, var omgjeringsprosenten 7,8 pst.

Visse typar av asylsaker skal prioriterast. Det gjeld saker

  • der søkjaren er meld til politiet, sikta eller dømd for eit straffbart forhold i Noreg

  • der søkjaren tidlegare har fått avslag på ein asylsøknad i Noreg

  • der søkjaren er einsleg mindreårig

Einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar er personar som er under 18 år, og som ikkje har foreldre eller andre med foreldreansvar i Noreg. Einslege mindreårige asylsøkjarar skal prioriterast i alle ledd. I 2003 kom det 916 asylsøkjarar som sa at dei var einslege mindreårige. I 2004 hadde det per 1. juli kome 208 einslege mindreårige asylsøkjarar til Noreg.

Om lag 500 av asylsøkjarane som kom i 2003, blei aldersvurderte ved røntgenundersøking av handskjelettet og ved klinisk undersøking og røntgenundersøking av tenner. Av desse blei 80 pst. vurderte til å vere over 18 år. Søknadene deira blir da behandla som ordinære søknader. Det er grunn til å tru at aldersundersøking er ei av årsakene til nedgangen i talet på mindreårige asylsøkjarar.

Noreg blei i 2003 knytt til fingeravtrykksystemet i EU, EURODAC, som er ein felles database for oppbevaring av fingeravtrykk av asylsøkjarar. Gjennom denne databasen er bruken av Dublin-regelverket blitt meir effektivt, ved at asylsøkjarar som har søkt om asyl i andre land før dei kom til Noreg, blir sende tilbake til dette landet i staden for at asylsøknaden blir behandla i Noreg. Noreg er blant dei landa som hadde flest treff i basen i 2003. Dette er ikkje overraskande med tanke på den geografiske plasseringa vår i utkanten av Europa. Dublin-samarbeidet føreset at ein søkjer asyl i det første trygge landet ein kjem til, og at dette landet registrerer og behandlar asylsøknaden og legg fingeravtrykk inn i EURODAC.

Regjeringa har teke initiativ til ei ny advokatordning i asylsaker. Eit hovudelement i den nye ordninga, som skal gjelde frå 1.1.2005, er at asylsøkjarar først får dekt advokathjelp dersom dei skal klage på eit avslag, jf. Ot.prp. nr. 51 (2003–2004).

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil føre vidare arbeidet som tek sikte på at tilstrøyminga av personar som ikkje treng vern, skal vere så låg som råd, mellom anna gjennom internasjonalt samarbeid.

Den første byggjesteinen i ein felles asylpolitikk i EU kom på plass 1.5.2004. EU-landa blei mellom anna samde om minstestandardar for asylprosedyrar og vilkåra for å kvalifisere til asyl eller opphald fordi ein treng vern mot forfølging. Noreg deltek ikkje i samarbeidet på asylfeltet, men på grunn av tilknytinga til Dublin-regelverket får asylpraksisen i EU-landa også verknad for Noreg. Regjeringa vil ved å ta del i utviklinga av Dublin-regelverket arbeide for at Noreg får delta i diskusjonar i EU om prosedyrar for å søkje asyl og vilkåra for å få asyl.

Saker der asylsøkjaren er registrert med kriminelle forhold i Noreg eller i eit anna land, skal prioriterast i alle ledd. Dersom det ikkje er behov for vern, skal personen sendast ut av landet så raskt som råd. Sjølv om berre ein liten del av asylsøkjarane står bak kriminelle handlingar, er det nødvendig med rask saksbehandling.

Kommunal- og regionaldepartementet ønskjer å effektivisere saksbehandlinga i asylsaker enda meir, og har derfor bede Utlendingsdirektoratet om å greie ut ei ordning for tidleg fordeling av asylsøknader i forhold til val av behandlingsprosedyre. Det er lagt til grunn at nye prosedyrar kan setjast i verk i første halvdel av 2005.

2.2 Differensiert og forsvarleg tilbod til asylsøkjarar i mottak

Tilstandsvurdering

I dag blir det gitt tilbod om plass i asylmottak til alle asylsøkjarar og til personar som har fått opphaldsløyve og ventar på busetjing i ein kommune. Personar som har fått endeleg avslag, misser tilbodet frå den fastsette utreisefristen. Einslege mindreårige, barnefamiliar, personar som søkjer om retur til heimlandet med assistanse frå IOM, og som samarbeider om å skaffe til veges reisedokument, og personar med særskilde behov får bu i mottak også etter endeleg avslag fram til dei kan reise ut av landet. Erfaringane så langt viser at ein del grupper ikkje vil reise frå mottaket. UDI har derfor i fleire tilfelle gått til domstolen for å få desse personane ut av mottaka.

Det finst i hovudsak to typar av mottak: transittmottak og ordinære mottak. Per 1.7.2004 var det 142 mottak med totalt ca. 14 300 bebuarar. 51 pst. av bebuarane var menn, 21 pst. kvinner og 25 pst. barn, medan einslege mindreårige (0–17 år) utgjorde om lag 3 pst. Det var åtte transittmottak. Mottakssystemet blir òg omtalt under kap. 520, post 21. Som følgje av at det no kjem færre nye asylsøkjarar, blir det gjennomført ein reduksjon i talet på mottak og plassar for einslege mindreårige. Medan det tidlegare i mange kommunar har vore motstand mot å opprette mottak, kan nedbyggingsperiodar ofte vere vel så vanskelege. Det gjeld særleg i kommunar med ein svak arbeidsmarknad.

Mottaka gir jamt over høg prioritet til kvinner og barn. 95 pst. av mottaka har kvinnegrupper, og 87 pst. har eigne fellesrom for kvinner. Kvinner er i stor grad sikra medverknad gjennom deltaking i bebuarråd. 95 pst. av mottaka har innført særskilde tiltak for å hindre at kvinner blir utsette for uønskt merksemd frå menn, og 91 pst. av mottaka har rutinar for å handtere valdsbruk og overgrep retta mot kvinner.

Mange mottak har støytt på store utfordringar knytte til bebuarar med psykiske problem og/eller med trugande eller valdeleg åtferd. I fleire tilfelle har ikkje desse bebuarane fått eit godt nok tilbod innanfor det psykiske helsevernet, medan politiet ikkje har hatt heimel for å fengsle dei. Andre har vist valdeleg åtferd utan at det kan knytast til psykiske problem. For å halde ved lag tryggleiken på mottaka der desse personane bur, har det vore nødvendig å setje i verk ekstraordinære tiltak i form av vakthald, tilrettelagde husvære o.a. Regjeringa arbeider òg med ei rad andre tiltak retta inn både mot mottaka og mot helsetenestene.

Strategiar og tiltak

Regjeringa ser at det er eit behov for at nokre av mottaka kan handtere personar med særskilde behov, t.d. som følgje av psykiske lidingar, åtferdsvanskar eller liknande, og vil leggje til rette for at det blir oppretta mottak som har tilstrekkeleg med faglege ressursar, er døgnbemanna og har ei høveleg lokalisering i forhold til det psykiske helsevernet og andre relevante hjelpeinstansar, slik at ein kan følgje opp bebuarar med særskilde behov. Kontraktane for denne typen mottak bør vere meir langsiktige enn for andre mottak. Regjeringa vil òg arbeide med ei rad førebyggande og oppføljande tiltak, mellom anna eit prøveprosjekt for å kunne sjekke den psykiske helsa til asylsøkjarar på eit tidleg stadium. Regjeringa vil òg kartleggje kva for tiltak som sikrar eit godt psykososialt miljø i mottaka, og det vil bli arbeidd vidare med å heve kompetansen til dei tilsette ved mottaka. Vidare blir det arbeidd med å betre samarbeidet mellom ulike sektorar. Mellom anna skal det utarbeidast rapporteringsrutinar mellom mottak, politi og helsevesen. Det skal vidare leggjast vekt på at alle mottaka skal setje i verk tiltak som sikrar kvinner trygge forhold.

Regjeringa vil følgje med på utviklinga av eit differensiert mottakssystem, og det blir no gjennomført ein ekstern analyse for å sjå om oppgåvefordelinga i mottakssystemet i dag er den mest kostnadseffektive. Analysen skal mellom anna vurdere organiseringa av mottaka og oppgåver, storleik og plassering ut frå eit ønske om ein mest mogleg effektiv ressursbruk. Regjeringa vil også vurdere fleire tiltak med sikte på å få redusert opphaldstida i mottak. Det blir arbeidd med å få heimel i utlendingslova slik at ein lettare enn tilfellet er i dag kan vise personar med endeleg avslag bort frå mottaka. I tillegg blir det arbeidd med ei evaluering av den nye ordninga for bortfall av tilbod om plass i mottak.

2.3 Varige løysingar for flyktningar i heimlandet, i nærområdet eller i Noreg

Tilstandsvurdering

Korleis Noreg skal stille seg til personar som på eiga hand kjem frå andre land og ber om vern her, står i sentrum for den flyktningpolitiske debatten. Dette er likevel berre ein del av den samla norske innsatsen for flyktningane i verda.

Dei fleste flyktningane får vern i eit land nær sitt eige. I mange høve må vertslandet få hjelp frå det internasjonale samfunnet. Noreg er eit viktig givarland for det internasjonale flyktningarbeidet. Dette blir nærmare omtalt i budsjettproposisjonen frå Utanriksdepartementet, jf. kap. 163 Nødhjelp og kap. 170, post 74 FNs Høykommissær for flyktninger. I 2003 tok Høgkommissæren imot til saman 930 millionar USD frå 35 regjeringar og ymse private givarar. Av desse midlane blei om lag 47 millionar USD gitt av Noreg, det femte største statlege bidraget. Sett i høve til folketalet er Noreg den største givaren.

FNs høgkommissær for flyktningar tek på vegner av det internasjonale samfunnet ansvar for at flyktningane i verda skal få vern, og at problema deira skal få ei varig løysing. Høgkommissæren grupperer forsøka på å finne varige løysingar i tre: tilbakevending til heimlandet, integrering i det første asyllandet og busetjing i eit anna land, nemnt i prioritert rekkjefølgje. Noreg støttar opp om dette arbeidet.

Sjølv om få flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag har valt å vende tilbake til heimlandet, er det grunn til å tru at fleire flyktningar kan vende tilbake og kjenne seg trygge der. Dei usikre levekåra i heimlandet kan derimot vere ei hindring.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for eit program for tilbakevending som inneheld både individuell støtte og prosjektmidlar, jf. omtale i kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktningar. I dei siste åra er det få flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag som har vendt tilbake til heimlandet med støtte frå programmet.

Mange flyktningar finn ikkje vern og eit verdig liv i landet der dei først har søkt tilflukt. Dersom dei heller ikkje kan vende heim og vere trygge der, kan Høgkommissæren for flyktningar be andre land om å ta imot dei. Det er under 20 land som samarbeider om slik overføring av flyktningar, og Noreg er eit av dei landa som har vore med lengst, og mellom dei som har teke og framleis tek imot flest overføringsflyktningar, om vi ser bort frå dei store innvandringslanda USA, Canada og Australia. Talet på flyktningar som i samarbeid med Høgkommissæren kan overførast til eit nytt land, er avgrensa av dei årlege kvotane som blir stilte til rådvelde. Av 10 millionar flyktningar i verda kan nokre titusen få eit slikt tilbod.

Eit overslag frå Høgkommissæren viser at om lag 37 000 flyktningar har behov for å bli overførte til eit nytt land i 2005. UNHCR reknar likevel med at ein berre har kapasitet til å leggje fram individuelle saker for 28 000 flyktningar. Dersom mottakarlanda godtek at UNHCR også legg fram saker gruppevis, vil dette talet kunne aukast.

Strategiar og tiltak

Fleire land som det kjem mange flyktningar frå, kan få ei utvikling som tilseier auka tilbakevending. Det gjeld til dømes Irak, Afghanistan og Somalia. På sikt kan det vere mogleg å gjennomføre ei større tilbakevending til desse områda. På bakgrunn av dette vil departementet prioritere prosjekt, også i utlandet, som fremmar tilbakevending.

Overføringar av flyktningar er ei dyr form for flyktningarbeid. Både Høgkommissæren og landa som tek imot overføringsflyktningar, ønskjer eit tett samarbeid for å sikre at overføringane i større grad kan få positive ringverknader for andre flyktningar. Det er planar om å utvikle eit fleirnasjonalt rammeverk for uttak av overføringsflyktningar. Dette inneber at fleire land går saman for å løyse fastlåste situasjonar for flyktningar som i lang tid har budd i leirar. Noreg deltek i dette samarbeidet. Regjeringa føreslår at Noreg i 2005 tek ut 1000 overføringsflyktningar på kvoten, jf. kap. 521, post 60 og post 75.

Arbeidet med å gi informasjon om Noreg til overføringsflyktningane før dei kjem hit til landet, vil halde fram. Informasjonsprogrammet vil i tida framover gi eit tilpassa tilbod til barn. I tillegg vil norske kommunar som tek imot overføringsflyktningar, få informasjon om bakgrunnen deira.

3. Like høve til deltaking

3.1 Rask og god busetjing av alle flyktningar som får opphald i Noreg

Tilstandsvurdering

Målet er at alle flyktningar skal vere busette innan seks månader etter at dei har fått opphald i Noreg, einslege mindreårige innan tre månader etter vedtak om opphald. Per 1.7.2004 var det busett 2191 flyktningar. Berre 22 pst. av dei som oppgav å vere einslege mindreårige, blei busette innan tre månader etter vedtak om opphald. Personar som er busette frå mottak, har i gjennomsnitt venta i sju månader på plass i ein kommune etter vedtak om opphald. 56 pst. av dei busette hadde venta i meir enn seks månader etter vedtak om opphald. Av dei busette einslege mindreårige under 18 år var det 39 pst. som blei busette innan tre månader.

I første halvår 2004 blei 133 som var registrerte som einslege mindreårige, busette i ulike kommunar. 68 einslege mindreårige oppheld seg i mottak for mindreårige og ventar på busetjing. Generelt er det no færre problem når det gjeld busetjing av mindreårige asylsøkjarar enn tidlegare, både fordi færre kjem til landet, og fordi fleire kommunar buset einslege mindreårige.

I 2004 er det forventa at kommunane vil busetje noko i underkant av 5000 personar. Personar som har kome til landet i samband med familiesamanføring, kjem i tillegg. Behovet for plassar i kommunane i 2005 ser ut frå gjeldande prognose ut til å bli om lag 5000. Behovet vil vere avhengig av kor mange som blir busette i 2004. Talet inkluderer både personar som blir busette frå mottak, og overføringsflyktningar. I tillegg er det rekna med at det kjem om lag 800 personar som følgje av familiesamanføring.

Behovet for plassar i kommunane er større enn tilgangen, særleg i austlandsområdet. Det er dessutan vanskeleg å finne plassar til ein del av dei som ventar, ettersom mange kommunar set særskilde vilkår når det gjeld kven dei vil ta imot. I tida framover kan det bli behov for fleire plassar i kommunane. Fleire hundre barn har bede om ei ny vurdering av søknadene sine, jf. Dok. nr. 8:50 (2003–2004) og Innst. S. nr. 210 (2003–2004). I tillegg gjer regjeringa framlegg om å auke kvoten for overføringsflyktningar, jf. delmål 2.3.

Kommunal- og regionaldepartementet evaluerte våren 2004 den nye busetjingsordninga som blei innført med verknad frå busetjingsåret 2002, jf. omtale i revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Ei tverrdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidd forslag til betre oppfølging av einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Rask og godt førebudd busetjing i kommunane er framleis eit prioritert mål. For å styrkje dette arbeidet har departementet gitt støtte til sju kommunar for å utvikle spesialkompetanse med tanke på utgreiing, busetjing og oppfølging av einslege mindreårige.

Strategiar og tiltak

Viktige omsyn i den nye busetjingsordninga er at flyktningar skal kunne bu nær familie og venner, at det lokalt må vere mogleg å byggje opp grupper av menneske frå same land, og at det finst høve for utdanning, kvalifisering og arbeid. Gjennom informasjon og tilrettelegging skal mottaka spele ei meir aktiv rolle i busetjinga. Prioriterte grupper i busetjingsarbeidet vil vere einslege mindreårige og personar som har venta lenge.

Regjeringa ser ingen grunn til å gjennomføre større endringar i busetjingsordninga no, men vil følgje opp dei tiltaka som blei føreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004). Ordninga har fungert i relativt kort tid, og det er grunn til å tru at dei tiltaka som blir gjennomførte, vil auke det kommunale engasjementet og dermed gi eit betre resultat. Regjeringa vil på den andre sida måtte vurdere ulike tiltak dersom personar med arbeids- eller opphaldsløyve blir buande urimeleg lenge i asylmottak fordi ikkje nokon kommune vil ta imot dei.

For å gjere det lettare å få busett dei som i dag blir verande lengst tid i mottak, føreslår regjeringa òg at integreringstilskotet blir fordelt på ein annan måte. Det vil bli gitt meir for busetjing av vaksne enn for busetjing av barn under 18 år.

UDI vil i 2005 leggje til rette for fleirårige vedtak i busetjingskommunar. Det vil vere til hjelp med tanke på meir langsiktig planlegging både i UDI og i kommunane. Vedtaka bør gjerast fleksible, slik at busetjinga kan tilpassast behovet, men også slik at det blir mogleg å halde ved like den flyktningfaglege kompetansen i kommunane.

Kommunesektoren har peikt på behovet for tiltak for å skaffe bustader, slik at busetjinga i sentrale område kan aukast. Regjeringa vil betre rettleiinga til kommunane, slik at dei kan nytte bustadmassen i kommunen betre. I samarbeid med regionkontora til Husbanken har Kommunenes Sentralforbund (KS) i 2004 gjennomført fleire seminar med bustad- og flyktningansvarlege i mange kommunar, og KS meiner at denne innsatsen har ført til ein auke i busetjinga. Dette arbeidet bør halde fram. Bustadpolitiske verkemiddel er elles omtalte i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken.

KS og kommunane har peikt på at det er nyttig med interkommunalt samarbeid ved busetjing og integrering av flyktningar, og KS ønskjer å arbeide for interkommunalt samarbeid om busetjingsvedtak. Arbeidet med å leggje til rette for interkommunalt samarbeid om busetjing og integrering av flyktingar bør halde fram.

Regjeringa har sendt på høyring eit forslag om at eldre innvandrarar som har budd kort tid i Noreg og som difor har litan eller ingen alderspensjon frå folketrygda, skal få rett til ein ny statleg stønad. Sjå www.odin.dep.no/sos/, under aktuelt og høringssaker.

Ei slik ordning inneber at om lag 2000 innvandrarar ikkje lenger vil trenge sosialhjelp. Utrekningar viser at utbetaling av sosialhjelp til eldre innvandrarar utan pensjonsrettar utgjer ei utgift for kommunane på over 100 mill. kr i året. Ei ordning med ny statleg stønad til eldre innvandrarar vil truleg gjere det enklare å busetje flyktningar i kommunane.

Regjeringa vil utvikle eit meir heilskapleg tilbod til einslege mindreårige både i mottaks- og busetjingsfasen. Betre oppfølging av einslege mindreårige som er busette hos slektningar, skal prioriterast. Vidare skal det satsast på å motivere til frivillig innsats i lokalsamfunna for denne gruppa.

3.2 Rask overgang til arbeidslivet og auka samfunnsdeltaking gjennom introduksjonsprogram og ordninga med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Tilstandsvurdering

Nye innvandrarar har ofte behov for kvalifisering for å kome inn på arbeidsmarknaden. Det krev at utdannings- og arbeidsmarknadsstyresmaktene legg til rette for differensierte og individtilpassa kvalifiseringstilbod for både kvinner og menn, slik den nye introduksjonsordninga legg opp til.

Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonslova) blei vedteken av Stortinget 12. juni 2003, jf. Ot.prp. nr. 28 (2002–2003). Lova gjeld frå 1. september 2004 som ei obligatorisk ordning for alle kommunar.

UDI er ansvarleg for å følgje opp kommunar som innfører introduksjonsordninga. UDI la i mai 2004 fram ein statusrapport om kommunalt arbeid med introduksjonsordninga. Denne undersøkinga viser at 62 pst. av kommunane vil ha teke i bruk programmet før 1. september 2004 (sjå: www.udi.no/publikasjoner).

Den største utfordringa for kommunane er å arbeide med å tilby eit tilpassa heilårleg program på full tid. 70 pst. av kommunane har tilbod om praksisplassar der formålet er å lære norsk. Berre 10 pst. av kommunane kjøper tenester frå private verksemder. Gjennom statusrapporten blir erfaringar og kunnskap frå kommunale prosjekt overført til andre busetjingskommunar.

Regjeringa har i Ot.prp. nr. 30 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven lagt fram forslag om at rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram berre gjeld for personar som er busette etter avtale mellom utlendingsstyresmaktene og kommunen. Stortinget vedtok lovforslaget 16. juni 2004, og lovendringa tek til å gjelde frå 1. september 2004.

Staten gir eit øyremerkt tilskot som skal medverke til at kommunane tilbyr norskopplæring. Målet med opplæringa er at innvandrarane skal få gode nok kunnskapar i norsk til å kunne ta vidare utdanning og til å kunne delta i yrkesliv og samfunnsliv, jf. omtalen under kap. 521, post 61.

Forsking viser at norskopplæringa er prega av mykje fråvere, fråfall og avbrotne kurs, noko som verkar inn på læringsutbytet. Mange fell frå før dei når eit tilfredsstillande språkleg nivå. Manglande progresjon gjer norskopplæringa dyr og lite resultatorientert, jf. sluttrapporten frå prosjektet «Norskopplæring for voksne innvandrere 1998–2001» (VOX 2002).

Strategiar og tiltak

Regjeringa har i Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. mellom anna lagt fram forslag om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnkunnskap. Høyringsinstansane var negative til at norskopplæringa skulle finansierast gjennom inntektssystemet til kommunane. Regjeringa vil framleis la dette tilskotet vere eit særskilt tilskot, og vil kome tilbake til saka i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2005. Tilskotet til norskopplæring er omtalt under kap. 521, post 61.

I samarbeid med Nasjonalt Introduksjonsutval, der representantar for ulike instansar som har ansvar for å gjennomføre introduksjonsordninga, møter, vil UDI framleis gi informasjon, råd og rettleiing om ordninga med sikte på å heve kompetansen i kommunane. Regjeringa har sett ut eit oppdrag der ein ønskjer å få evaluert samarbeidet mellom kommunane og Aetat. Evalueringa av introduksjonsordninga vil ta til i 2005. Det vil bli utvikla eit opplegg for systematisk registrering av deltaking i introduksjonsordninga.

Som ein del av regjeringa sin tiltaksplan mot fattigdom vil det bli prøvd ut eit kvalifiseringsprogram for langtidsledige innvandrarar etter same modell som introduksjonsordninga, jf. omtale under kap. 521, post 62. Kvinnene sin situasjon vil få særleg merksemd. I tillegg til auka sysselsetjing er det venta at tiltaket kan få positive ringverknader, mellom anna betre helsetilstand, redusert kriminalitet og betre oppvekstvilkår for barn og unge.

Fleire innvandrarar har kunnskapar og erfaring frå heimlandet med å etablere og drive eiga verksemd. I Noreg kan dei møte hindringar som gjer det vanskeleg å etablere seg her. Regjeringa vil derfor setje i gang forsøk med etablerarverksemd for innvandrarar, jf. kap. 521, post 71.

3.3 Aktiv innsats mot diskriminering og rasisme i alle delar av samfunnslivet; offentlege tenester som tek omsyn til brukarane sin bakgrunn når det gjeld språk, kultur og religion

Tilstandsvurdering

Både forsking og rapportar frå UDI og Senter mot etnisk diskriminering viser at mange med innvandrarbakgrunn møter barrierar som mellom anna har diskriminering som årsak. Dei siste rapportane frå UDI og Senter mot etnisk diskriminering kan lastast ned frå www.udi.no og frå www.smed.no. Problemet er særleg stort på arbeidsmarknaden og på bustadmarknaden.

Våren 2004 blei det gitt ut ein statusrapport om gjennomføringa av tiltaka i handlingsplanen mot rasisme og etnisk diskriminering 2002–2006. Rapporten viser at oppfølginga av planen er godt i gang. Statusrapporten kan lastast ned frå www.odin.dep.no/krd under publikasjonar.

I juni 2003 leverte Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI), som er ein ekspertkommisjon under Europarådet, sin tredje rapport om Noreg. Rapporten finnast på www.coe.int under Human Rights Publications.

Rapporten analyserer situasjonen i Noreg og kjem med forslag og tilrådingar om korleis problem knytte til rasisme og diskriminering kan taklast. I rapporten gir kommisjonen både positive tilbakemeldingar og tilrådingar om tiltak. ECRI fokuserer særleg på korleis ein kan styrkje vernet mot rasistiske ytringar, og korleis ein kan sikre likt tilgjenge og likebehandling i arbeidslivet og på bustadmarknaden.

I 2004 blei det utarbeidd retningslinjer for bruk av tolk i statlege mottak. Vidare er eit nasjonalt tolkeregister under etablering. Registeret skal føre til meir effektiv bruk av dei tolkane som er aktive, og gi brukarane betre oversikt over kompetansen til tolkane. Tolkeautorisasjonsordninga er omtalt under kap. 521, post 74.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil i 2004 leggje fram forslag om ny lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion m.v. Regjeringa vil arbeide vidare med å følgje opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002–2006).

Den nye stortingsmeldinga om mangfald gjennom inkludering og deltaking, som blir lagd fram i 2004, fokuserar mellom anna på brukartilpassing av offentlege tenester for innvandrarbefolkninga.

Arbeidet med å heve kompetansen hos tolkar skal vidareførast. Nettbasert tolkeutdanning skal bli eit permanent tilbod. Vidare held arbeidet med å kvalitetssikre rekrutteringa av tolkar til offentleg sektor fram. Om lag 250 nye tolkar får utdanning i 2005, og Universitetet i Oslo vil auke talet på statsautoriserte tolkar gjennom autorisasjonsprøva. Tospråkleg testing av andre tolkar som tek oppdrag i forvaltninga, vil bli gjennomført av UDI fram til det er etablert ei anna ordning.

I 2005 skal det lagast ei utgreiing om bruk av tolk i helsesektoren. Opplæringstiltak for brukarar av tolketenester vil bli utvikla vidare.

3.4 Styrking av samarbeidet og dialogen mellom styresmaktene, innvandrarar og etterkomarane deira

Tilstandsvurdering

Innvandrarar er stort sett mindre representerte i politikk og organisasjonsliv enn talet på innvandrarar skulle tilseie. Eit viktig unntak er samansetjinga av bystyret i Oslo kommune. Det er derfor ei utfordring å gi etniske minoritetar høve til å påverke samfunnsutviklinga og sin eigen livssituasjon gjennom slike kanalar. Regjeringa ønskjer å ta i bruk innvandrarane sine ressursar, organisasjonar og erfaringar i større grad. For å styrkje dialogen mellom ulike miljø blei det i 2004 arrangert seminar om og med somaliarar i Noreg, og med representantar for ulike religiøse minoritetar.

Det har også vore ei satsing på tiltak som kan førebyggje tvangsekteskap og kvinneleg kjønnslemlesting, både ved at eksisterande prosjekt er blitt førte vidare, og gjennom oppstarting av nye. Tiltaka mot kjønnslemlesting er knytte opp mot det nasjonale prosjektet «Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring» i regi av Barne- og familiedepartementet. Prosjektet skal saman med handlingsplanen avsluttast i 2004, og arbeidet skal evaluerast. Arbeidet mot tvangsekteskap omfattar mellom anna tiltak knytte til behovet for bustader for unge som må bryte med familiane og leve i skjul. Husbanken har i 2004 samarbeidd med ein del kommunar om disponering av bustader til ungdom som blir tvinga inn i ekteskap mot sin vilje.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil leggje til rette for samarbeid og dialog mellom lokale og nasjonale styresmakter og ulike organisasjonar og miljø. Å få ein god dialog mellom kvinner og ungdom med minoritetsbakgrunn og styresmaktene er òg ei utfordring. Ei evaluering for å sikre at tilskota til dei landsdekkjande organisasjonane på feltet fører til at målet med tilskota blir nådd, er sett i gang. Evalueringa blir òg følgd opp i 2005.

Regjeringa har sett i gang ein prosess der unge med innvandrarbakgrunn frå heile landet skal kunne kome til orde med sitt syn på korleis det er å vekse opp i Noreg i dag. Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) skal drive denne prosessen, som mellom anna inneheld ulike aktivitetar som vil gjere det mogleg for minoritetsungdom å gi uttrykk for korleis dei har det.

Det vil bli stilt krav om at nykomne innvandrarar og flyktningar skal underteikne ei erklæring om at dei har fått informasjon om lovene som forbyr tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Stortingsmeldinga om mangfald gjennom inkludering og deltaking, tek utgangspunkt i at befolkninga i Noreg er meir samansett enn tidlegare med omsyn til religion, livsstil, verdiorientering og kulturelle skikkar og tradisjonar. Meldinga drøftar prinsipp for korleis samfunnet skal møte det nye mangfaldet. I eit samfunn prega av mangfald må det takast ulike omsyn. Å utvikle fellesskap, deltaking og fredeleg sameksistens må vegast opp mot omsynet til at folk er ulike og har rett til å leve på ulike vis. Samtidig må alle innbyggjarar ha same høve til å kunne delta i samfunnet. Dette inneber mellom anna at offentlege tenester og institusjonar bør i størst mogleg grad vere tilpassa befolkninga. Skolen og foreldra har eit særskilt ansvar for å leggje forholda til rette slik at barn og unge med innvandrarforeldre får dei same rettane og dei same høva til å delta i samfunnslivet som andre. Arbeidet med å endre politikken i tråd med desse prinsippa vil ta til i 2005, når Stortinget har behandla meldinga.

4. Effektiv og brukarorientert forvaltning

4.1 Oppdatert regelverk på utlendingsområdet som er i samsvar med internasjonale forpliktingar og tek omsyn til nasjonale og internasjonale utfordringar

Tilstandsvurdering

Regjeringa skal leggje fram forslag til ny statsborgarlov hausten 2004. I proposisjonen vil det bli gjort framlegg om ei rad endringar samanlikna med gjeldande lov. Det blir mellom anna føreslått å vidareføre prinsippet om eitt statsborgarskap. Dette prinsippet skal etter forslaget effektiviserast gjennom strengare reglar for å bli løyst frå anna statsborgarskap. Det blir òg sett fram forslag om å innføre ein seremoni for nye norske borgarar. Ordninga med seremoni skal vere frivillig og gjennomførast av fylkesmennene éin til to gonger per år. Før den nye lova kan setjast i kraft, må det utarbeidast føresegner til lova. Ein reknar derfor ikkje med at lova vil kunne setjast i kraft før i 2006.

Utlendingslovutvalet skal etter planen leggje fram sitt forslag i oktober 2004. Utvalet si utgreiing blir send på offentleg høyring så snart råd er.

Som deltakar i Schengen-samarbeidet deltek Noreg i mykje av utforminga av regelverket og politikken i EU på justis- og innanriksfeltet. Det gjeld mellom anna på områda grensekontroll, visumsamarbeid, retur og tiltak mot ulovleg innvandring. Dei rettsaktene som blir vedtekne på desse felta, skal gjennomførast i norsk lov. EU-landa har også etablert ein felles asyl- og innvandringspolitikk. Noreg er ikkje bunden av denne politikken, men han kan likevel få direkte konsekvensar for Noreg, jf. arbeidsmål 1.1.

Endringar i innvandringsregelverket som var nødvendige i samband med EØS-utvidinga, blei lagde fram i Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) og sette i verk frå 1. mai, jf. arbeidsmål 1.3.

Strategiar og tiltak

Styringsforholdet mellom departementet, UDI og UNE vil bli endra, mellom anna slik at departementet kan gi generelle instruksar til UDI om behandlinga av utlendingssaker og be UNE om å vurdere positive vedtak gjorde av UDI. Forslag til nødvendige lovendringar vil bli omhandla i ein lovproposisjon som kjem hausten 2004. Desse tiltaka og visse organisatoriske endringar på bakgrunn av evalueringa av UNE i 2003 skal etter planen setjast ut i livet i 2005, jf. arbeidsmål 1.1 og omtale i kap. 524 Utlendingsnemnda.

EU arbeider med å utvikle dataverktøy for visumsamarbeid og grensekontroll (VIS og SIS II) og bruk av biometriske data som tiltak mot ulovleg innvandring og terrorisme, jf. arbeidsmål 1.1. Reglane om dette skal takast inn i norsk lov, og departementet vil vurdere behovet for vidare nasjonal lovregulering i samband med denne utviklinga.

Erfaringar med og verknader av overgangsreglane for arbeidstakarar frå åtte av dei nye EØS-medlemslanda vil bli evaluerte i 2005, jf. arbeidsmål 1.3.

På bakgrunn av behandlinga av forslag i Ot.prp. nr. 51 (2003–2004) Om lov om endringer i utlendingsloven mv., jf. Innst. O. nr. 93 (2003–2004), ber Stortinget regjeringa utgreie og endre regelverket slik at det er eit vilkår for familiesamanføring i Noreg at kvinner er sikra lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten, jf. oppmodingsvedtak nr. 517 (2003–2004). Regjeringa vil vurdere korleis regelverket kan endrast, og kva for andre tiltak som er aktuelle for å sikre kvinner og menn lik faktisk rett til skilsmisse i samband med familiesamanføring. Tiltak vil bli sette i verk så snart dei er utarbeidde. Stortinget vil bli orientert om saka i revidert nasjonalbudsjett for 2005.

4.2 Mål- og resultatstyring på grunnlag av evalueringar og forskingsbasert kunnskap

Tilstandsvurdering

I dei siste åra har Kommunal- og regionaldepartementet nytta uavhengige evalueringar for å få eit betre grunnlag for å drive god mål- og resultatstyring på utlendingsfeltet. Slike evalueringar er viktige reiskapar for organisasjonsutviklinga på feltet. Utviklingsarbeid, til dømes i samband med innføring av introduksjonsordninga, i utvikling av tolketenester og i arbeidet overfor einslege mindreårige asylsøkjarar, gir dessutan viktige innspel til utforming av politikken og regelverket.

I tida frå UDI blei etablert i 1988 og fram til i dag har det skjedd store endringar på innvandrings- og integreringsfeltet, og det er i dag heilt andre utfordringar knytte til arbeidet med integrering enn det var for 15 år sidan. Talet på innvandrarar har også auka. Regjeringa ønskjer å styrkje det langsiktige arbeidet med integrering. Eit konsulentfirma har vurdert organiseringa av forvaltningsapparatet på innvandrings- og integreringsfeltet. Evalueringa inneheld fleire forslag til omorganisering med sikte på ein styrkt, meir målretta og betre samordna innsats for å inkludere innvandrarar i samfunnet.

Hovuddelen av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF), som er ein felles reiskap for heile utlendingsforvaltninga, blei sett i produksjon i 2003, medan siste del kom på plass i 2004, jf. omtale under kap. 520, post 1.

Strategiar og tiltak

Aktiv bruk av forsking, utgreiing og forsøk som departementet finansierer, jf. kap. 521, post 71 Kunnskapsutvikling og kap. 500, post 21 Spesielle forskings- og utgreiingsoppdrag, er viktig for å betre kunnskapsgrunnlaget når politikken skal utformast. Samarbeidet med Statistisk Sentralbyrå (SSB) om statistikk som gjeld innvandring og innvandrarar, går vidare. Gjennomføring av ei ny undersøking om levekåra for innvandrarbefolkninga kjem til å stå sentralt. Også i 2005 vil departementet leggje vekt på evaluering av endringar av regelverket og på forholdet mellom innvandringsregulering, utlendingskontroll og integreringspolitikk. Dette er eit felt som det manglar kunnskap på. Verknadene av innføringa av underhaldskrav i samband med familiesamanføringar og lova om introduksjonsordning for nykomne innvandrar skal evaluerast. Utviklingsarbeidet for å betre tolketenestene, styrkinga av minoritetsperspektivet i offentlege tenester og innsatsen overfor einslege mindreårige asylsøkjarar blir ført vidare.

Stortinget har oppmoda regjeringa om å leggje fram ei særskild sak om utvikling og samordning av innvandringsforsking i Noreg, jf. oppmodingsvedtak nr. 158 (2003–2004). Planlagd forskingsinnsats når det gjeld integrering og inkludering av innvandrarar i samfunnet, blir omtalt i den nye stortingsmeldinga om mangfald gjennom inkludering og deltaking. Vi viser òg til omtale under kap. 521, post 71 Kunnskapsutvikling i St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Regjeringa vil i 1. halvår 2005 leggje fram forslag for Stortinget om omorganisering av forvaltninga på innvandrings- og integreringsfeltet. Sentrale instansar skal først få sjansen til å uttale seg om forslaga i den nemnde konsulentrapporten.

4.3 Open og velfungerande utlendingsforvaltning som publikum har tillit til

Tilstandsvurdering

I dei seinare åra er det sett i verk ei rad tiltak i forvaltninga for å betre servicen overfor brukarane. Arbeidet vil halde fram i 2005.

I 2003 og 2004 gjennomførte UDI omfattande brukarundersøkingar som blir nytta som rettesnorer i det vidare arbeidet. Rapportane viser at trass i innsatsen i dei siste åra, står det att mykje arbeid for å betre servicen. Brukarane meiner mellom anna at saksbehandlingstida i utlendingssaker er for lang. Dei har liten tillit til at søknadene blir rettvist behandla, og dei meiner at forvaltninga er for lite tilgjengeleg.

I 2004 er det sett i verk fleire tiltak for å møte desse utfordringane, mellom anna er det oppretta ei gruppe for brukarservice i UDI, og interne rutinar er endra i tråd med direktoratet si servicefråsegn. Det er dessutan laga sider på Internett på norsk og engelsk om brukarservice, med oppmoding til brukarane om å gi tilbakemelding om korleis dei opplever servicen.

Fem landsomfattande undersøkingar som Opinion har utført for UNE, viser at publikum si tiltru til utlendingsforvaltninga har auka monaleg. I dag er det 16 pst. fleire som seier at dei har svært stor eller nokså stor tiltru til forvaltninga, enn det var for to år sidan. For første gong sidan undersøkingane starta er det fleire som har tiltru til utlendingsforvaltninga enn manglande tiltru.

Strategiar og tiltak

UDI skal følgje opp brukarundersøkingane som blei gjennomførte i 2003 og 2004. Opinion vil halde fram med landsomfattande undersøkingar om publikum si tiltru til utlendingsforvaltninga.

Det skal takast i bruk eit nytt og utvida informasjonsprogram for asylsøkjarar den 1. januar 2005 i samband med at advokathjelp fell bort i første instans.

Det skal setjast i verk nye informasjonstiltak for grupper av familiesamanførte som ikkje blir omfatta av introduksjonsordninga eller andre informasjonsprogram.

Internettsidene til UDI, som er retta mot søkjarar, skal utviklast vidare. Utfordringa ligg særleg i å gi informasjon på fleire språk og gjere det teknisk mogleg for søkjarar å sjekke status i sakene sine.

4.4 Heilskapleg og målretta kommunikasjon og informasjon på innvandringsfeltet

Tilstandsanalyse

Utlendingsfeltet har mange brukarar og målgrupper – alt frå personar som søkjer om opphaldsløyve og arbeidsgivarar som ønskjer utanlandsk arbeidskraft, til kommunar som har som oppgåve å busetje og integrere nyleg komne innvandrarar. Behovet for informasjon er stort. Det er derfor viktig at utlendingsforvaltninga har ein heilskapleg og målretta kommunikasjon med brukarane sine.

I 2004 blei det utarbeidd ein ny kommunikasjonsstrategi som legg vekt på at informasjonsarbeidet skal rette seg mot dei behova målgruppene har, og gjere samanhengane i integreringspolitikken tydelege. I større grad enn i dag vil departementet bruke informasjon som verkemiddel for å realisere politiske målsetjingar. Av satsingsområda for 2004 kan vi nemne: EØS-utvidinga og arbeidsinnvandring, norskopplæring, busetjing av flyktningar, den nye introduksjonsordninga, stortingsmeldinga om det fleirkulturelle Noreg, den nye lova mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion o.a. og ny statsborgarlov.

Strategiar og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2004 oppdatere både kommunikasjonsstrategien sin og dei konkrete informasjonsprogramma.

UDI har ansvaret for mykje av informasjonsarbeidet, alt frå informasjon til utlendingar som søkjer om innreiseløyve eller opphaldsløyve, til informasjon til kommunar som driv med norskopplæring og integrering. UDI skal utvikle informasjonsarbeidet sitt og ha handlingsplanar på visse område. Direktoratet skal mellom anna

  • syte for at vertskommunar for mottak er informerte om kva for rutinar og ordningar som gjeld for drift av mottak

  • lage ein plan for informasjon til flyktningar i mottak og til personar som får opphald, om rettar og plikter i Noreg

  • syte for at den politiske og administrative leiinga i kommunane har tilgang til kunnskap om den integreringspolitikken regjeringa fører

  • informere media og andre om skiljet mellom flyktningpolitikk og annan innvandringspolitikk

I tillegg til å gi informasjon til dei som klagar saker inn for UNE, er det ei viktig oppgåve for UNE å informere massemedia, politikarar og andre interesserte om problem, fakta og praksis i utlendingssaker. På internettsidene til UNE (www.une.no) blei det i 2003 og 2004 lagt ut mykje informasjon til nytte for interesserte. I tillegg til at det er publisert ei rad artiklar med faktainformasjon som kan nyttast i den innvandringspolitiske debatten, er det blitt lagt ut servicestrategi, praksisrapportar, statistikkar, interne retningslinjer og eigne lenkjesamlingar som gir landinformasjon om til saman 25 land. Dette arbeidet vil halde fram i 2005.

Likestilling mellom kvinner og menn

Handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003–2005) blir koordinert av Justisdepartementet, og tiltaka blir følgde opp i samarbeid med fleire departement.

Arbeidet mot tvangsekteskap blir koordinert av Barne- og familiedepartementet, og mange departement er inne i samarbeidet. Innsatsen skal vere rullerande etter at handlingsplanen blei avslutta i 2001. Nye tiltak blir vurderte kontinuerleg. Arbeidet med regelverket og praktiseringa av det vil halde fram.

Tiltaka i handlingsplanen mot kjønnslemlesting blir følgde opp gjennom eit treårig prosjekt. Mange departement samarbeider praktisk og økonomisk om denne satsinga, som blir avslutta i 2004. Barne- og familiedepartementet har koordinert arbeidet.

Kommunal- og regionaldepartementet legg særleg vekt på desse tiltaka med sikte på å styrkje likestillinga mellom kvinner og menn på innvandringsfeltet: Introduksjonsordninga for nye innvandrarar, som gjeld i alle kommunar frå 1.9.2004, er lagd opp slik at kvinner skal kunne delta på like fot med menn.

  • Regjeringa har lagt fram forslag til ei ny ordning som inneber rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.

  • Utlendingslovutvalet vil leggje vekt på kjønnsdimensjonen i forslaget til ny utlendingslov. Spesielt vil utvalet sjå nærmare på kjønnsbasert forfølging og på handel med kvinner og barn. Departementet vil følgje opp desse spørsmåla gjennom det vidare arbeidet med ny utlendingslov.

  • Regjeringa vil vurdere korleis regelverket kan endrast, og kva for andre tiltak som er aktuelle, for å sikre kvinner og menn lik faktisk rett til skilsmisse i samband med familiesamanføring.

  • Bebuarar i asylmottaka skal ha eit differensiert tilbod. Dette skal mellom anna sikre at det blir teke omsyn til dei ulike behova som kvinner og menn kan ha.

Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

436 614

441 833

423 700

21

Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

1 785 897

1 167 500

1 138 770

22

Spesielle driftsutgifter, tolketenester og omsetjing

46 107

45 000

34 000

Sum kap. 520

2 268 618

1 654 333

1 596 470

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 520, post 1 auka med 3,555 mill. kr til 444,808 mill. kr. Løyvinga på post 21 blei auka med 201,5 mill. kr til 1 369 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 1 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekkje utgifter til drift av Utlendingsdirektoratet (UDI), jf. omtale innleiingsvis.

Rapport for 2003 og 2004

Til saman 15 600 personar søkte om asyl i 2003, ein nedgang på 1900 personar, eller 11 pst., frå året før. I 2003 behandla UDI om lag 65 000 saker i førsteinstansen etter utlendings- og statsborgarlova, mot om lag 76 000 saker i 2002. Første halvår 2004 har UDI i førsteinstansen behandla om lag 38 000 saker.

Arbeidet med omstilling og utvikling i UDI heldt fram i 2003 og i 2004. Det har vore lagt stor vekt på utvikling av informasjons- og styringsverktøy som kan gi leiinga i UDI og departementet best mogleg oversikt over ressursbruk, tal på behandla saker og servicegrad, og statistikk knytt til dei saksfelta direktoratet er sett til å forvalte. Auka kvalitet på statistikken kan gjere at det på enkelte område blir problematisk å jamføre med tidlegare år.

UDI tok i 2003 eit viktig teknologisk steg ved å ta i bruk det nye datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Hovudvinsten ved det nye systemet er høgre kvalitet i saksbehandlinga og høvet til å få betre statistikk og styringsdata. Innføringa av DUF førte til store forseinkingar i behandlinga av saker, særleg når det gjaldt opphaldssaker. Det gjorde at køen av saker til behandling bygde seg kraftig opp gjennom første halvår 2003. Dei største innkøyringsproblema i samband med DUF er no løyste, men for å betre effektiviteten ytterlegare held arbeidet med å justere systemet fram. Det er også utfordringar knytte til målet om å sikre god kvalitet på registreringane i systemet.

UDI har i perioden frå 1998 til og med mai 2003 utgiftsført totalt 66,7 mill. kr til DUF, jf. omtale i St.prp. nr.1 (2003–2004). Dette inkluderer utgifter til bruk av eigne tilsette. Utgifter knytte til DUF utover det som er løyvt særskilt, er tekne innanfor løyvingane på driftsposten til UDI. DUF vil, som alle større IT-system, måtte utviklast. Utlendingsforvaltninga er dessutan eit område i stadig endring, og systemet må tilpassast i tråd med endringane. I perioden frå mai 2003 til utgangen av juli 2004 var utgiftene til ferdigstilling og vidareutvikling av DUF på 27 mill. kr. Beløpet omfattar både kjøp av konsulenthjelp og UDI sin eigen ressursinnsats i samband med prosjektet. Frå juli 2004 er DUF-prosjektet avvikla, og oppgåva med å tilpasse systemet er blitt ei ordinær oppgåve for UDI.

UDI utviklar eit Internett-basert registreringssystem med utgangspunkt i DUF for registrering av deltakarar i introduksjonsordninga og i norskundervisninga. Systemet skal vere ferdig til bruk i kommunane 1. september 2005.

UDI har mange utfordringar når det gjeld utvikling av datasystem i tida som kjem. Det gjeld mellom anna utvikling av elektroniske tenester for brukarar av utlendingsforvaltninga, auka effektivitet i bruken av eksisterande verktøy og utviklingsarbeid som ledd i at Noreg skal knytast til den europeiske visumdatabasen.

Hausten 2003 blei det gjennomført ei rad ekstraordinære tiltak med sikte på å få kontroll over dei mange ubehandla opphaldssakene. Denne innsatsen blir ført vidare gjennom meir permanente tiltak i 2004, slik at UDI skal kunne ta hand om alle søknader som kjem inn.

Målet om å kunne behandle 16 000 asylsaker blei oppfylt i 2003. Ved utgangen av året var det likevel i overkant av 9000 asylsaker som låg til behandling i UDI. Dersom talet på asylsøkjarar ikkje blir høgre enn prognosen på 10 000, vil restansane bli monaleg reduserte i 2004.

Når det gjeld integreringsspørsmål, har UDI hatt særleg merksemd retta mot arbeidet med å førebu den nye introduksjonsordninga for nye flyktningar. Dette arbeidet har gått etter planen. Kommunane var godt førebudde da den nye lova tok til å gjelde i september i år.

Talet på bebuarar i mottak er framleis høgt. UDI kjøper mottakstenester, men har ansvaret for å styre tenestene og for å lære opp og gi råd til driftsoperatørar og tilsette ved mottaka.

UDI har i 2003 også ytt hjelp til departementet i samband med utvikling av regelverk og praksis.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving til drift av UDI på 423,7 mill. kr i 2005, av dette 16,8 mill. kr til etablering av eit nasjonalt system i samband med etableringa av VIS (Visa Information System) og 3,1 mill. kr til språktesting av tolkar og drift av folke­register.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

Løyvinga på posten skal dekkje staten sine utgifter til drift av statlege mottak for asylsøkjarar og flyktningar. For ein nærmare omtale av kva løyvinga på posten går til, sjå omtale av posten i St.prp. nr. 1 (2002–2003) s. 66.

Behovet for løyvingar er avhengig av kor mange personar det er som bur i mottak, og det er igjen avhengig av kor mange personar det er som søkjer asyl, saksbehandlingstida i asylsaker, talet på løyve/avslag, busetjingstakten, effektueringa av avslag, kor mange personar som reiser frå mottak på eiga hand, og opphøyr av tilbod om mottaksplass til personar som har fått endeleg avslag på asylsøknaden. Prognosane er usikre, og det kan bli behov for å endre løyvinga på posten i budsjettperioden.

Målsetjing

Målsetjinga med posten er å gi eit mellombels tilbod om ein plass å bu til personar som søkjer asyl i Noreg. Tilbodet gjeld frå ein person er registrert som asylsøkjar og fram til vedkomande er busett i ein kommune, eller til utreisefristen for personar som har fått avslag på asylsøknaden. Einslege mindreårige, barnefamiliar og personar som søkjer om å få reise heim frivillig gjennom returprogrammet i regi av IOM, i tillegg til ein del andre grupper, får bu i mottak også etter endeleg avslag på asylsøknaden.

Rapport for 2003 og 2004

Statlege mottak er lokaliserte over heile landet og blir drivne etter avtale med private driftsoperatørar, kommunar eller organisasjonar. Ser ein på utgiftene knytte til dei driftsavtalane UDI har med driftsoperatørar av statlege mottak, var gjennomsnittleg pris per bebuar per døgn i 1. halvår 2004 om lag 168 kr for ordinære plassar og plassar for einslege mindreårige samla sett, og om lag 342 kr for transittplassar. I desse utgiftene ligg det, i tillegg til kontraktfesta utgifter til driftsoperatørane, kompensasjon til vertskommunane for statlege mottak og utgifter til særskilde tiltak, som vakthald og tilrettelegging av husvære for personar med særskilde behov. Den største utgifta som ikkje ligg inne i prisen, er ytingar til asylsøkjarar og flyktningar i den tida dei oppheld seg i mottak.

For å dekkje behovet for fleksibel mottakskapasitet har dei avtalane UDI gjer med driftsoperatørar, i all hovudsak ei oppseiingstid på tre månader. Det er eit mål at minst 90 pst. av dei ordinære, faste mottaksplassane og minst 80 pst. av transittplassane skal vere i bruk til kvar tid. Gjennomsnittleg kapasitetsutnytting var per 1.7.2004 på 86,5 pst. Gjennomsnittleg kapasitetsutnytting for dei faste transittplassane var per 1.7.2004 på 71,8 pst. Etter nærmare avtale med departementet kan målet fråvikast i periodar med rask opp- og nedbygging. Talet på mottaksplassar vil bli redusert i andre halvår 2004. Nedbygginga vil bli gjennomført gradvis. Det inneber at målet om 90 pst. belegg i ordinære mottak kan bli vanskeleg å nå i 2005.

Transittmottaka har i dei siste par åra fått eit utvida funksjonsområde. Mottaka blir i dag ikkje berre nytta for asylsøkjarar som nyleg er komne til landet, men òg for dei som skal uttransporterast, og for dei som truleg blir verande i landet i kort tid.

UDI har pålagt mottaka å konkurranseutsetje innkjøp av startpakkane for bebuarar i mottak (kjøkkenreiskaps-, klede- og sengekledepakkar). I framtida vil UDI sentralt stå for innkjøp.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving til drift av mottak på 1 138,8 mill. kr i 2005, av dette 15 mill. kr til etablering av mottak som skal ha tilstrekkeleg med faglege ressursar, vere døgnbemanna og ha ei høveleg lokalisering i forhold til det psykiske helsevernet og andre relevante hjelpeinstansar, slik at ein betre kan følgje opp bebuarar med særskilde behov. Forslaget til løyving er basert på eit overslag over gjennomsnittleg belegg i mottaka på i overkant av 10 200 personar, jf. også romartalsvedtaket om fullmakt når det gjeld mellombels innkvartering av asylsøkjarar og flyktningar.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolketenester og omsetjing

Løyvinga på posten dekkjer utgiftene UDI har til tolking og omsetjing i samband med behandlinga av asylsaker.

UDI har ansvaret for å intervjue asylsøkjarar og nyttar derfor tolk i stort omfang. I tillegg til asylintervjuet har asylsøkjarar med visse unntak høve til å gi ei skriftleg forklaring, ei eigenerklæring om kvifor dei søkjer asyl, før intervjuet. Denne ordninga inneber utgifter til omsetjing. Løyvinga på posten skal også dekkje utgifter ved omsetjing av originaldokument som saksbehandlaren i UDI meiner må omsetjast til norsk. Det gjeld originaldokument som søkjaren, politiet eller andre relevante instansar legg ved i saka.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 34 mill. kr på posten for 2005.

Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Tilfeldige inntekter

4

02

Gebyr nødvisum

27

90

93

04

Refusjon av ODA-godkjende utgifter

1 040 833

654 000

546 570

15

Refusjon arbeidsmarknadstiltak

58

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

8 942

18

Refusjon av sjukepengar

8 031

90

Tilbakebetaling

2 558

Sum kap. 3520

1 060 453

654 090

546 663

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 3520, post 4 auka med 112,64 mill. kr til 766,64 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 2 Gebyr for nødvisum

På bakgrunn av tidlegare erfaringstal føreslår regjeringa at det blir budsjettert med kr 93 000 i gebyrinntekter for utskriving av nødvisum.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjende utgifter

Ein del av dei innanlandske utgiftene i samband med mottak av asylsøkjarar og flyktningar kan i samsvar med statistikkdirektivet frå OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Regjeringa føreslår at 546,57 mill. kr av utgiftene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak blir innrapportert som utviklingshjelp. Tilsvarande beløp kan førast som inntekt på kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjende utgifter.

Kap. 521 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar (jf. kap. 3521)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Integreringstilskot , kan overførast

2 684 153

2 920 903

2 768 300

61

Norskopplæring for vaksne innvandrarar

1 001 500

1 275 000

62

Kommunale tiltak for innvandrarar

41 346

43 000

53 500

70

Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

2 486

2 700

3 000

71

Kunnskapsutvikling , kan overførast

26 968

48 250

39 900

72

Tilbakevending for flyktningar , kan overførast

8 415

9 300

8 850

73

Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

22 420

25 000

27 700

74

Ordninga med statleg autorisasjon for tolkar o.a.

1 546

1 600

1 650

75

Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet , kan overførast

20 823

11 650

12 950

Sum kap. 521

2 808 157

4 063 903

4 190 850

Tekniske endringar frå 2003 til 2004: Post 61 er oppretta i samband med at ansvaret for forvaltninga av norskopplæringa for vaksne innvandrar er overført frå Utdannings- og forskingsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskotet blei tidlegare løyvt over kap. 254, post 60 under Utdannings- og forskingsdepartementet.

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 521, post 71 sett ned med 5 mill. kr til 43,25 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Bakgrunn

Ein viktig intensjon med tilskotet er at ressursane skal nyttast på best mogleg måte for å leggje til rette for ein god introduksjon i det norske samfunnet og for innpass på arbeidsmarknaden. Det gjer ein ved å samle det økonomiske og administrative ansvaret på kommunalt nivå. Integreringstilskotet skal dekkje dei gjennomsnittlege utgiftene kommunane har ved busetjing og integrering av flyktningar i busetjingsåret og dei fire neste åra. Sidan utgiftene varierer frå kommune til kommune, vil somme kommunar få meir i tilskot enn dei har av utgifter i samband med busetjing og integrering av flyktningar i perioden, medan andre kommunar vil få mindre.

Introduksjonsordninga blei gjord obligatorisk frå 1.9.2004. Ordninga skal i hovudsak finansierast innanfor ramma av integreringstilskotet og tilskotet til norskopplæring for vaksne innvandrarar. Norskopplæring er eit av hovudelementa i introduksjonsprogrammet. Departementet legg til grunn at kommunane vil intensivere opplæringa som følgje av at introduksjonsprogrammet blir innført. Utgifter til norskopplæringa blir dekte over løyvinga på post 61 Norskopplæring for vaksne innvandrarar. Vidare vil løyvinga over post 62 Kommunale tiltak for innvandrarar i all hovudsak bli gitt til utviklingsarbeid som støttar opp om introduksjonsprogram og norskundervisning i kommunane.

Mål

Integreringstilskotet skal medverke til rask og god busetjing ved at flyktningane skal kunne flytte ut frå mottak og busetje seg i ein kommune innan seks månader etter at det er gitt ordinært opphalds- og/eller arbeidsløyve, og ved at overføringsflyktningar blir busette innan seks månader etter at det er gitt innreiseløyve. Tilskotet skal føre til at kommunane gjennomfører eit planmessig og godt busetjings- og integreringsarbeid, med sikte på at dei busette skal kunne delta på arbeidsmarknaden og greie seg sjølve. Tilskotet skal også medverke til rask busetjing av eldre og funksjonshemma flyktningar.

Tildelingskriterium

Alle kommunar får tilskot etter same satsstruktur og nivå. Sidan kommunane kan velje ikkje berre kor mange dei vil busetje, men også kven, vel ein del kommunar å busetje familiar framfor einslege menn og personar som treng ressurskrevjande tiltak. Sidan introduksjonsordninga gjeld vaksne, og for å gjere det lettare å få busett dei som i dag blir verande lengst tid i mottak, føreslår regjeringa at det frå 2005 blir gitt eit større tilskot det første året for busetjing av vaksne enn for busetjing av barn. For 2005 føreslår regjeringa at tilskotet for femårsperioden blir auka frå kr 393 000 til kr 432 000 for vaksne og til kr 412 000 for barn. Med om lag 2/3 vaksne og 1/3 barn i 2005, vil forslaget gi ein gjennomsnittleg tilskotssats på om lag 425 000 kr over integreringstilskotsperioden. Dette er i samsvar med kartlegginga gjennomført av Berekningsutvalet. Sidan iverksetjing av introduksjonsprogrammet kan innebere meir arbeid på kort sikt i somme kommunar, har regjeringa prioritert å auke tilskotet dei første åra etter busetjing

Regjeringa føreslår at det ikkje lenger skal utbetalast integreringstilskot for personar som har fått familiesamanføring med ein person som har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag. Grunnen er at det no er hovudpersonen som har ansvaret for å forsyte den nykomne familiemedlemmen.

Ved busetjing av flyktningar som har fylt 60 år ved busetjinga, får kommunen eit ekstra eingongstilskot på 120 000 kr. Også ved busetjing av flyktningar med kjende funksjonshemmingar kan det på grunnlag av dokumenterte behov givast eit ekstra eingongstilskot. Regjeringa føreslår at dette ein­gongstilskotet blir auka frå 120 000 kr til 140 000 kr. Ved busetjing av flyktningar med kjende funksjonshemmingar kan kommunen også søkje om ekstra tilskot, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003), s. 68–69.

Skoletilskotet

For å dekkje den kommunale eigendelen i samband med særskild norskopplæring og morsmålsopplæring for barn som er omfatta av integreringstilskotet, blir det også gitt tilskot til språkopplæring. For 2005 føreslår departementet at tilskotet blir auka frå kr 8550 til kr 8750 per barn per år.

Oppfølging og kontroll

Kommunane skal ikkje leggje fram særskild rekneskap for integreringstilskotet. Gjennom den kartlegginga Berekningsutvalet gjer av dei utgiftene kommunane har til busetjing og integrering av flyktningar, blir det kontrollert at det samla sett er eit rimeleg samsvar mellom forbruk og nivå på tilskotet for kommunesektoren, jf. kap. 521, post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging. Introduksjonsordninga er ein rett for den enkelte. Gjennomføringa av ordninga og av norskundervisning i kommunen skal registrerast i det nye registreringssystemet (NORA) som UDI har under utvikling.

På grunnlag av rapportar frå kommunane og statistikk over ventetid for busetjing, og på bakgrunn av kontakt med kommunane, vurderer UDI om kommunane arbeider planmessig med busetjings- og integreringsarbeidet.

Rapport for 2003 og 2004

Som i tidlegare år er det for få plassar i kommunane i forhold til behovet, og målet i den nye busetjingsordninga om auka busetjing i folketette område er i liten grad blitt innfridd. Når det gjeld busetjing av overføringsflyktningar, er resultata betre. Trass i dette ser den nye busetjingsordninga ut til å fungere betre enn den førre. Integreringstilskotet har vist seg å vere ei ordning som er lett å administrere, og som gir kommunane eit godt grunnlag for planlegging og finansiering av tiltak i busetjings- og integreringsarbeidet. Kommunenes Sentralforbund og enkeltkommunar har gitt uttrykk for at ordninga med integreringstilskot fungerer godt, men at dei samla overføringane frå staten til integreringsarbeidet burde vore større.

Tilskotet skal dekkje dei gjennomsnittlege utgiftene kommunane har i dei første fem åra i samband med dette arbeidet, og blir utbetalt uavhengig av dei behova kvar enkelt flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

Dialog, informasjon og samarbeid med kommunane er sentrale verkemiddel som UDI nyttar for at flyktningane skal bli busette så raskt som råd. Målet om busetjing innan seks månader etter positivt vedtak står ved lag også for 2005, trass i at UDI har avgrensa med verkemiddel å setje inn for å nå målet, jf. delmål 3.1.

Tabell 3.5 Tal på busette

Busetjingsår

2000

2001

2002

2003

Per 1.7.2004

Tidlegare asylsøkjarar

3 627

3 395

3 067

3 250

1 434

Overføringsflyktningar1

788

1 747

1 184

1 650

369

Familiesamanførte2

1 516

1 417

3 526

1 500

255

Einslege mindreårige asylsøkjarar

406

340

364

350

112

Busette totalt

6 337

6 899

8 141

6 750

2 170

1  Tabellen viser kor mange personar som har kome til landet.

2  Som kommunane får integreringstilskot for. Søknad må vere innlevert i integreringstilskotsperioden til den ein søkjer om familiesamanføring med.

Kjelde: Mottaks- og busetjingsstatistikk frå UDI

Det blei busett flyktningar i 283 kommunar i 2003.

Tabell 3.6 Opphaldstid i mottak etter vedtak

(tal i prosent)

Busette i kommunane etter vedtak

2000

2001

2002

2003

Per 1.7.2004

Innan 6 månader

48

37

60

54

44

Mellom 6 og 12 månader

40

38

14

32

45

Meir enn 12 månader

12

25

25

14

11

Kjelde: Mottaks- og busetjingsstatistikk frå UDI

Målet for busetjing av einslege mindreårige er at dei skal vere busette innan tre månader etter at det er gitt opphaldsløyve. Berre 22 pst. av dei som oppgav å vere einslege mindreårige blei i 1. halvår 2004 busette innan den oppsette tidsfristen. I tillegg er to personar direktebusette utan opphaldsløyve. Ei årsak til den lange ventetida er at det tek tid å finne gode løysingar når det gjeld husvære og omsorg for einslege mindreårige. Kommunane har behov for rettleiing og overføring av kompetanse i arbeidet med einslege mindreårige. Utgifter til kommunale tiltak i samband med husvære til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar (heimla i barnevernlova § 4-4) utover den eigendelen kommunane må betale, blir refunderte. Ordninga gjer at ein eventuell økonomisk risiko for kommunane blir redusert. Situasjonen må også sjåast i samanheng med særskilde tilskot frå Barne- og familiedepartementet til arbeid med einslege mindreårige i kommunane, jf. kap. 854, post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere kor tilskotet er foreslått auka til 102 940 kr pr. år i 2005.

Overføringsflyktningar

Gjenbusetjing inneber å finne ei varig løysing for flyktningar som ikkje kan repatrierast eller bli verande i landet der dei oppheld seg. Uttak av overføringsflyktningar skjer normalt i samarbeid mellom UDI og FN sin høgkommisær for flyktningar (UNHCR) og i samsvar med dei kriteria departementet har fastsett. Innanfor ein periode på tre år blir det fastsett kor mange overføringsflyktningar Noreg samla skal ta imot for gjenbusetjing. Regjeringa føreslår at kvoten for overføringsflyktningar blir auka med 250 i 2005. Ein ytterlegare auke vil bli vurdert i 2006. Den auka kvoten i 2005 vil bli teken ut i 2. halvår 2005. Sidan det tek relativt lang tid frå uttak og til personane kjem til Noreg, er det lagt til grunn at desse personane vil kome til Noreg i 2006. Ordninga med ein fleksibel kvote for overføringsflyktningar innanfor ein periode på tre år inneber at ubrukte plassar kan overførast til det etterfølgjande året innanfor perioden. I 2004 vil Noreg ta ut om lag 720 flyktningar for gjenbusetjing.

Noreg vil vidareføre det nære samarbeidet med UNHCR om bruken av kvoteplassane. Ved uttak skal det, som tidlegare, takast utgangspunkt i flyktningbakgrunnen til den enkelte, behovet for å bli busett i eit nytt land og utsiktene til å kunne delta og greie seg sjølv i det norske samfunnet. Det blir lagt opp til tett dialog med UNHCR om kven Noreg bør prioritere for gjenbusetjing. Utsette kvinner er mellom dei som vil bli tekne ut, og det skal takast særlege omsyn i saker som inkluderer barn.

Tabell 3.7 Talet på overføringsflyktningar som har kome til landet

År

Personar

1998

1 124

1999

1 480

2000

1 481

2001

1 269

2002

1 216

2003

1 633

1. halvår 2004

360

Informasjonsarbeid overfor overføringsflyktningar og kommunar har i 2004 vore finansiert gjennom alternativ bruk av løyvingane for 27 kvoteplassar, tilsvarande om lag 2,5 mill. kr. Resten av løyvinga som kunne nyttast til andre formål, tilsvarande 33 kvoteplassar, er i 2004 blitt nytta til inntak av overføringsflyktningar. I tråd med auken i kvoten for 2005 føreslår departementet at midlar tilsvarande opptil 65 kvoteplassar i 2005 skal kunne brukast for å gjere arbeidet med gjenbusetjing meir effektivt, både i og utanfor Noreg.

Budsjettforslag for 2005

Tabell 3.8 Satsar for integreringstilskot

Busetjingsår

Satsar 2002

Satsar 2003

Satsar 2004

Satsar 2005

År 1 (2005)

87 000

87 000

96 000

120 000 (vaksne)

100 000 (barn)

År 2 (2004)

77 000

77 000

85 000

91 000

År 3 (2003)

77 000

77 000

77 000

80 000

År 4 (2002)

68 000

68 000

68 000

71 000

År 1 (2001)

67 000

67 000

67 000

70 000

Sum

376 000

376 000

393 000

432 000 (vaksne)

412 000 (barn)

For 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 2 768,3 mill. kr, basert på at 4900 personar innanfor personkrinsen omfatta av integreringstilskotet vil bli busette i 2005. Dette beløpet inkluderer om lag 70 mill. kr til særskild norskopplæring og morsmålsopplæring for barn som er omfatta av integreringstilskotet.

Post 61 Norskopplæring for vaksne innvandrarar

Målet med tilskotsordninga er å medverke til at kommunane tilbyr vaksne innvandrarar norskopplæring som gir dei gode nok kunnskapar til å kunne ta vidare utdanning og delta i yrkes- og samfunnslivet.

Rapport for 2002 og 2003

Tabell 3.9 Norsk med samfunnskunnskap for innvandrarar 2000–2003

Opplæring

2002

2003

Undervisningstimar

1 525 433

1 453 474

Deltakarar på teljingsdatoen1

30 433

29 320

– av desse deltakarar i ­asylmottak

7 826

1 843

1  Teljingsdatoen er endra frå 1.12. til 1.10. frå 2002.

Kjelde: FRES/UFD (1999–2001), GSI/SSB (2002 og 2003)

Tabell 3.10 Talet på deltakarar per 1.10.2003 fordelt på kvinner og menn

 

Tal på deltakarar

Pst.

Kvinner

17 299

59

Menn

12 021

41

Sum

29 320

100

Kjelde: GSI/SSB

Frå 1. januar 2003 blei det ikkje lenger gitt statstilskot til norskopplæring for asylsøkjarar. Talet på deltakarar og talet på undervisingstimar har likevel ikkje gått nemnande ned, og mykje tyder på at grunnen til det er at dei plassane som blei ledige, blei nytta til dei som stod på ventelister. Talet på deltakarar som bur i asylmottak, har gått ned fordi det berre blir gitt norskopplæring til dei som har opphaldsløyve og som bur i asylmottak medan dei ventar på å bli busette i ein kommune.

Per 1. oktober 2003 var det om lag 5000 fleire kvinner enn menn som deltok i opplæringa. I 2002 var det om lag 1300 fleire kvinner enn menn som deltok. Forklaringa på endringa ser ut til å vere at det tidlegare har vore fleire menn enn kvinner blant asylsøkjarane som har fått norskopplæring. Det er også ein større del av innvandrarkvinnene som tek Språkprøva, og dei får noko betre resultat enn menn. I 2003 var 63 pst. av dei som gjekk opp til Språkprøva, kvinner (kjelde: Norsk språktest). Dette viser at kvinner er motiverte for å lære norsk.

Dei statlege løyvingane til norskopplæring for vaksne innvandrar har auka frå 891 mill. kroner i 2003 (etter revidert nasjonalbudsjett) til om lag 1 mrd. kroner i 2004. Dette trass i at det frå 1. januar 2004 ikkje lenger blir gitt statstilskot til norskopplæring for personar med arbeidsløyve på grunnlag av eit arbeidstilbod og familien deira når løyvet er gitt etter 1.1.2003, eller for nordiske borgarar og personar med EØS-/EFTA-løyve. Ifølgje rapportering frå kommunane til fylkesmannen per 1.3.2004, var det da om lag 30 400 deltakarar i norskopplæringa, medan det vil vere om lag 29 800 deltakarar i opplæringa hausten 2004.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 1 275 mill. kr, ein auke på om lag 273,5 mill. kr frå 2004. I forslaget til løyving er det teke omsyn til at norskopplæringa kjem til å bli intensivert etter innføringa av det obligatoriske introduksjonsprogrammet. Målgruppa for tilskotsordninga er ikkje endra i høve til 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003–2004) frå Kommunal- og regionaldepartementet. Som nevnt under arbeidsmål 3.2, vil regjeringa kome tilbake til ei omlegging av tilskotet i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2005. Det er personar over 16 år som er omfatta av tilskotsordninga. Asylsøkjarar i alderen 16–18 år kan også få norskopplæring med statstilskot. Det same gjeld personar med opphaldsløyve som bur i asylmottak medan dei ventar på å bli busette i ein kommune. Høvet for norske borgarar til å få norskopplæring med statstilskot vil gjelde i ein overgangsperiode på fem år frå det tidspunktet ordninga med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap blir sett i verk.

Tilskotsordninga vil bli lagd om frå det tidspunktet den nye ordninga med rett og plikt til norskopplæring blir sett i verk. Vi vil få ein overgangsperiode på fem år der den gamle ordninga blir avvikla og den nye innført. For dei som tilhøyrer målgruppa og har fått opphaldsløyve før den nye ordninga blir sett i verk, og som ikkje tidlegare har fått norskopplæring i samsvar med gjeldande reglar, vil kommunane få tilskot etter den gjeldande ordninga.

Post 62 Kommunale tiltak for innvandrarar

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje integreringsarbeidet i kommunane. Ordninga skal også medverke til å sikre at innvandrarar av ulike kjønn blir stilte likt. Midlane skal brukast til å stimulere til utprøving av tiltak og til utvikling av metodar som støttar opp om kommunale introduksjonsprogram for nyleg komne flyktningar og innvandrarar.

Alle kommunar kan søkje om midlar.

Dei 12 kommunane i landet med flest utanlandsfødde personar (med unntak av personar fødde i EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand) fast busette i kommunen, medrekna barn av slike personar, kan også søkje om midlar som

  • stimulerer til tiltak som medverkar til at innvandrargrupper i større grad deltek i samfunnslivet, gjennom nettverksbygging, dialog og samhandling

  • støttar opp om den nye introduksjonsordninga og norskundervisning

  • går til utprøving av kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrarar med lang butid i Noreg

Tilskotet blir fordelt etter søknad til UDI.

Rapport for 2004

Det blei i 2004 utbetalt 12,7 mill. kr til dei 12 kommunane med flest busette innvandrarar. Desse kommunane var Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Trondheim, Bærum, Kristiansand, Skedsmo, Fredrikstad, Sandnes, Skien og Lørenskog. Tilskota er fordelte i forhold til storleiken på innvandrarbefolkninga. Kommunane får ei øvre tilskotsramme og søkjer om prosjektmidlar innanfor denne ramma. Dette er ei ny ordning frå 2003, og ho gir kommunane betre høve til å planleggje innanfor ei ramme. Storleiken på tilskota varierte frå 240 000 kr til 7,7 mill. kr mellom dei ulike kommunane. I 2004 er midlane i hovudsak fordelte på ulike tiltak som gjeld hovudmålgruppene barn, unge og kvinner med innvandrarbakgrunn, og på kvalifiseringstiltak i samband med introduksjonsprogram for nye innvandrarar.

I 2004 blei det utbetalt 30 mill. kr i prosjektstøtte under post 62 Kommunale tiltak for innvandrarar, del 2 – introduksjonsprogram. Midlane gjekk til 153 prosjekt i 121 kommunar. 25 prosent av prosjekta er ei vidareføring av prosjekt frå i fjor. Støttebeløpet varierte frå 200 000 til 300 000 kroner for de fleste av prosjekta. Vel 15 prosent av prosjekta gjeld kompetanseheving. Heile 41 prosent dreier seg om etablering av samarbeid, både internt i kommunen, interkommunalt, regionalt og mellom kommunar og Aetat. Prosjekta gjeld elles utvikling av metodar og tiltak overfor utsette grupper og metodar for å auke talet på praksisplassar og betre oppfølginga av innvandrarar på arbeidsplassane.

Forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrarar som etter fleire år i Noreg ikkje har fast tilknyting til arbeidsmarknaden og er avhengige av sosialhjelp

Som ein del av tiltaksplanen mot fattigdom føreslår regjeringa å setje av 10 mill. kr til forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrarar som etter fleire år i Noreg ikkje har fast tilknyting til arbeidsmarknaden og er avhengige av sosialhjelp. Formålet med forsøksprosjekta er å prøve ut kvalifiseringsprogram for innvandrarar med lang butid i Noreg og er avhengige av sosialhjelp, etter same modell som introduksjonsordninga for innvandrarar.

Prosjekta skal leggje vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid. Prosjekta skal prøve ut og vidareutvikle dei metodane og prinsippa som gjeld for introduksjonsordninga, for ei ny målgruppe, som kan ha andre behov og problemstillingar enn målgruppa for introduksjonsordninga. Norskundervisning kan vere ein del av programmet når det er nødvendig, men behov for norskopplæring skal ikkje vere eit kriterium for deltaking. Tiltaket skal kunne omfatte alle innvandrarar som har lang butid og tek imot sosialhjelp, uavhengig av opphaldsgrunnlag.

Prosjekt med fokus på kvinner vil bli prioriterte. I tillegg vil ein prioritere prosjekt der det er etablert eit forpliktande samarbeid med Aetat og trygdeetaten, det private næringslivet, offentleg verksemd eller innvandrarmiljø i kvalifiserings- og formidlingsarbeidet.

Dei 12 kommunane i landet med flest utanlandsfødde personar (med unntak av personar fødde i EØS-land, USA, Canada, Australia eller New Zealand) kan søkje om midlar.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 53,5 mill. kr på posten for 2005. 30 mill. kr av løyvinga vil bli gitt til tiltak som støttar opp om kommunale introduksjonsprogram i dei kommunane som no tek introduksjonsordninga i bruk. 23,5 mill. kr blir sett av til dei 12 kommunane i landet med flest busette innvandrarar, av dette 10 mill. kr til forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrarar som etter fleire år i Noreg ikkje har fast tilknyting til arbeidsmarknaden og er avhengige av sosialhjelp.

Post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Løyvinga skal dekkje to formål. Den eine delen av løyvinga skal dekkje utgifter i samband med busetjingsordninga. Den andre delen av løyvinga skal gå til kartlegging av dei gjennomsnittlege utgiftene kommunane har til busetjing og integrering i forhold til storleiken på integreringstilskotet, jf. kap. 521, post 60 Integreringstilskot. Regjeringa føreslår ei løyving på 3 mill. kr for 2005, av desse 1,55 mill. kr til den kartlegginga Berekningsutvalet gjer av kommunale utgifter til busetjing og integrering av flyktningar, og 1,45 mill. kr til det samla arbeidet Kommunenes Sentralforbund gjer på flyktningfeltet.

Post 71 Kunnskapsutvikling, kan overførast

Både Kommunal- og regionaldepartementet og UDI forvaltar midlar på denne posten. Kommunal- og regionaldepartementet har ei samordningsrolle, og mykje av kunnskapsutviklinga skjer i samarbeid med ansvarlege sektorstyresmakter. Nokre av prosjekta er fleirårige. Prosjekt som UDI administrerer, er i hovudsak evalueringar eller utviklingsprosjekt.

Mål

Formålet med løyvinga på posten er

  • å sikre eit godt kunnskapsunderlag for asyl-, innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken. Kunnskapsgrunnlaget skal omfatte situasjonen både for kvinner og for menn

  • å medverke til ei nasjonal utvikling av kunnskap om internasjonal migrasjon og etniske relasjonar, og om gode måtar å utvikle eit fleirkulturelt samfunn på

  • å medverke til informasjon om og til spreiing av forskingsresultat

Rapport for 2003 og 2004

Organiseringa og arbeidsfordelinga i forvaltningsapparatet på integreringsfeltet er evaluert. Dei handlingsplanane regjeringa tidlegare har lagt fram, er følgde opp gjennom prosjekt for å hindre tvangsekteskap, for å skaffe fram kunnskap om kvinneleg kjønnslemlesting og for å yte omsorg overfor kvinner som er blitt utsette for kjønnslemlesting. Det er laga ein rapport om handel med kvinner frå Aust-Europa til sexmarknaden i Oslo, jf. arbeidsmål 1.1.

Frå 2004 deltek Noreg i EUs handlingsprogram for å motverke diskriminering. Programmet støttar forsking og tiltak med sikte på å utveksle gode modellar på europeisk nivå.

Styrking av minoritetsperspektivet i offentlege tenester er eit fleirårig utviklingsprosjekt samordna av Hordaland fylkeskommune. Hordalandsmodellen er prøvd ut ved at det er gjennomført 17 basiskurs med 400 deltakarar frå det offentlege, med oppfølging etter ei viss tid. Opplæringa skal gi deltakarane tverrkulturell forståing og gi dei høve til å reflektere omkring eigen praksis. Handboka Med kurs for tverrkulturell kompetanse er utarbeidd med tanke på at ho skal kunne brukast i fylkeskommunar og kommunar.

3 mill. kr frå regjeringa si fattigdomssatsing blei nytta til ei ordning med støttepersonale for busette einslege mindreårige og til prosjekt i tre kommunar for å styrkje den frivillige innsatsen overfor busett ungdom med innvandrarbakgrunn.

Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Telemark fekk støtte frå Utlendingsdirektoratet til utdanningstilbod for tolke- og tolkelærarstudentar. Arbeidet med å etablere eit nasjonalt tolkeregister er sett i gang, jf. kap. 521, post 74.

Utprøving i kommunane i samband med innføring av introduksjonsordninga får midlar over kap. 521, post 62. Evalueringar har gitt betre kunnskap om kvar flaskehalsane i arbeidet ligg. UDI har utvikla eit opplæringsprogram. 92 prosent av dei kommunane som tek imot flyktingar, har delteke.

Røynsler med kartlegging av språkkunnskapar hos fireåringar er oppsummerte og spreidde.

Human Rights Service har levert rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn». Rapporten dreier seg om barn som blir sende ut av landet for å gå på skole i heimlandet til foreldra. Rapporten fokuserer særleg på Pakistan (sjå www.rights.no).

Samarbeidsprosjektet «SNU unge lovbrytarar i tide – eit felles ansvar for stat, kommune og lokalsamfunn» (koordinert av Justisdepartementet) er vidareført.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 39,9 mill. kr på posten for 2005. Løyvinga skal gå til å vidareføre prosjekt som er i gang, til evalueringar og til nye prosjekt om asyl- og flyktningspørsmål, familiesamanføring og arbeidsinnvandring, integrering og diskriminering. I nye prosjekt skal kjønnsperspektivet kome fram. Ein del av løyvinga vil gå til vidareføring av undervisningsopplegg for tolkar. I budsjettframlegget er det som ein del av tiltaksplanen mot fattigdom også i 2005 sett av 3 mill. kr til tiltak for å styrkje den frivillige innsatsen overfor busette einslege mindreårige og ungdom med innvandrarbakgrunn i kommunane. Det er også lagt inn 2 mill. kr til forsøk med etablerarverksemd for innvandrarar.

Post 72 Tilbakevending for flyktningar, kan overførast

Målet med løyvinga er å motivere flyktningar til å vende tilbake til heimlandet når forholda der gjer det mogleg, og å leggje forholda til rette for at det kan skje. Posten dekkjer både individuell støtte og støtte til prosjekt som fremmar tilbakevending.

Program for individuell støtte ved tilbakevending

Personar som har fått asyl eller opphald på humanitært grunnlag, eller som er familiesamanførte med slike personar, kan etter søknad få dekt reiseutgiftene og få kr 15 000 til hjelp for å starte på nytt i heimlandet.

Mål

Målet med den individuelle støtta er å gi flyktningar hjelp til varig tilbakevending og til å etablere seg på nytt i heimlandet.

Kriteria for tildeling

UDI behandlar søknadene. Alle som har fått asyl eller opphaldsløyve på humanitært grunnlag, og familiemedlemmer som er samanførte med dei, kan få støtte. Tilbakevendingsstøtta får ingen følgjer for retten til vidare opphald i Noreg. Løyve til opphald og arbeid vil vere gyldig til løyvet går ut etter dei ordinære reglane. Eit busetjingsløyve er gyldig i to år etter utreise. Dersom søkjaren gjeninnvandrar til Noreg, skal støtta betalast tilbake etter nærmare fastsette reglar.

Rapport

I dei siste åra har mange færre enn tidlegare vendt tilbake under programmet. Det er først og fremst personar med tidsavgrensa vern som har nytta ordninga med tilbakevendingsstøtte, det vil seie personar frå Bosnia og Kosovo. Om lag ein tredel av dei tilbakevende er kvinner.

Sidan 1990 har ca. 9800 personar vendt tilbake med tilbakevendingsstøtte. Om lag 3100 av desse har nytta høvet til å kome tilbake til Noreg. Ved gjeninnvandring skal tilbakevendingsstøtta i utgangspunktet betalast tilbake. Rundt 26 pst. av dei utsendte krava er betalte per juli 2004. At tilbakebetalingsprosenten ikkje er høgre, kjem mellom anna av at regelverket opnar for betalingsutsetjing for dei som lever av økonomisk sosialhjelp eller får ytingar etter pengereglementet for asylsøkjarar. Dei fleste med eiga inntekt har så låg inntekt at betalinga må skje i avdrag. Departementet vil snarleg undersøkje om måloppnåinga for ordninga er god nok i forhold til ressursbruken, eller om det er nødvendig med ei større omlegging.

Tabell 3.11 Tilbakevende i perioden frå 1998 til 1. halvår 2004

År

Talet på tilbakevende

1998

351

1999

3846

2000

1638

2001

1001

2002

87

2003

55

1. halvår 2004

63

Kjelde: Årsmeldingar frå UDI og TBV-statistikk

Som følgje av den nye situasjonen i Irak vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2003 å gi 25,5 mill. kr over post 72 for å setje i verk tiltak for å stimulere til frivillig tilbakevending til Irak og for å gi auka tilbakevendingsstøtte. 31,9 mill. kr i ubrukte midlar på posten er overført til 2004.

Tilbakevendingsprosjekt

Mål

Prosjekta skal motivere flyktningar til å vende tilbake til heimlandet og førebu dei på å vende tilbake. Prosjekta skal også vere med på å kvalifisere flyktningar med tanke på yrkesaktivitet i heimlandet.

Kriteria for tildeling

Støtte kan givast til kommunar, offentlege etatar, mottak, frivillige organisasjonar og enkeltpersonar. Prosjekta skal ta omsyn til at kvinner og menn kan ha ulike behov. Kriteria for støtte til prosjekt er endra med verknad frå 2005. Prosjekta skal vere innanfor ein eller fleire av desse kategoriane:

  • informasjon om tilhøva i heimlandet

  • opplæring og kvalifiseringstiltak med tanke på yrkesaktivitet i heimlandet

  • forsoning og demokratibygging

For 2005 skal prosjekt retta mot Afghanistan, Irak og Somalia prioriterast.

Rapport

Prosjektaktiviteten i 2004 har vore på om lag same nivå som i 2003. I 2004 har fleire prosjekt fokusert på tilbakevending til Afghanistan og Somalia. Eit viktig prosjekt er Information and Councelling on Repatriation (INCOR) i regi av Flyktningrådet, som sidan 1995 har gitt tilbod om informasjon og rådgiving i samband med tilbakevending. INCOR utvida i 2003 prosjektet til også å omfatte einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar.

Generelt har prosjektstøtteordninga ført til at ein har fått meir erfaring med tilbakevendingsspørsmål i ulike flyktningmiljø, kommunar, bedrifter og organisasjonar. Ordninga har ført til at fleire flyktningar har fått informasjon og rådgiving om tilhøva i heimlandet og om tilbakevending. Derimot har det i dei siste åra vore få som har vendt tilbake til heimlandet.

Som ei oppfølging av SINTEF/IFIM si evaluering av midlane på posten (sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2003–2004) s. 78 har departementet, i tillegg til endringane i kriteria for tildeling av støtte til tilbakevendingsprosjekt, sett i gang eit arbeid for å vurdere den individuelle økonomiske støtta.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 8,85 mill. kr på posten for 2005.

Post 73 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Tilskotsordninga på post 73 er delt i 1) tilskot til drift av landsdekkjande organisasjonar på innvandrarfeltet som arbeider med saker av nasjonal karakter og har ei landsomfattande verksemd, 2) tilskot til drift av lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd i lokalsamfunn, 3) tilskot til innsats for særleg utsette innvandrargrupper og 4) særskilt tilskot til stiftelsen Human Rights Service i 2005.

Landsdekkjande organisasjonar

Mål

Målet med ordninga er å støtte landsdekkjande organisasjonar som medverkar til å gi alle, utan omsyn til kjønn, dei same sjansane og dei same rettane og pliktene når det gjeld å delta i samfunnet og ta i bruk eigne ressursar. Støtte kan givast til drift av landsdekkjande organisasjonar som

  • er opptekne av å sikre rettane til asylsøkjarar, flyktningar og innvandrarar i samfunnet

  • byggjer opp kunnskap om dei behova asylsøkjarar, flyktningar og personar med innvandrarbakgrunn har, med sikte på å sikre rettane deira i samfunnet

  • medverkar til å gi alle dei same sjansane og arbeider mot etnisk diskriminering og rasisme

  • fremmar og legg forholda til rette for kontakt, dialog og samarbeid mellom personar med innvandrarbakgrunn, befolkninga elles og/eller styresmaktene

I tillegg skal drifta av Human Rights Service sikrast i 2005.

Rapport for 2004

Desse åtte organisasjonane fekk tildelt totalt 9,65 mill. kr i 2004: Antirasistisk Senter (ARS), Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS Rasisme. Organisasjonane medverkar mellom anna til eit større mangfald i den offentlege debatten og sikrar at ulike innvandrarmiljø blir høyrde. Human Rights Service har tidlegare motteke prosjektstøtte over post 71 Kunnskapsutvikling.

UDI arrangerte i september 2004 ein landskonferanse for innvandrarorganisasjonar i Noreg i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommunar og Sør-Trøndelag innvandrerråd. Tema for konferansen var bruk av nettverk og nettverksbygging. Lokale innvandrarorganisasjonar som tek imot driftsstøtte, landsdekkjande organisasjonar, innvandrarråda, Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene, andre frivillige organisasjonar som arbeider på feltet, og aktuelle saksbehandlarar i fylkeskommunane var inviterte til konferansen.

Frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til mangfald, dialog og samhandling

Ordninga er todelt og gjeld støtte til a) drift av lokale innvandrarorganisasjonar og b) frivillig fleirkulturell verksemd i form av aktivitetar i regi av ulike lokale aktørar, mellom anna innvandrarorganisasjonar. Midlane blir fordelte til fylkeskommunane som forvaltarar av ordninga ut frå talet på utanlandsfødde personar som er fast busette i fylket og er fødde utanfor EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand. Også barn av slike personar blir rekna med. Tal frå Statistisk sentralbyrå per 1. januar det føregåande året ligg til grunn for utrekninga av tilskotet. 10 pst. av tilskotsramma går til fylkeskommunen som administrasjonstilskot.

Mål

Målet med driftstilskot til lokale innvandrarorganisasjonar er å medverke til

  • å styrkje organiseringa av innvandrarar lokalt

  • at innvandrarar får tilgang til fleire sosiale nettverk

  • at innvandrarar skal kunne fremme felles interesser overfor lokale styresmakter

  • å formidle informasjon om det norske samfunnet og om kva rettar og plikter minoritetar har

Målet med tilskotet til frivillig fleirkulturell verksemd er

  • å medverke til kontakt, samhandling og nettverksbygging mellom personar med innvandrarbakgrunn og befolkninga elles

  • å fremme toleranse mellom ulike grupper av befolkninga og motverke rasisme og diskriminering

  • å rekruttere fleire personar med innvandrarbakgrunn til frivillige organisasjonar og frivillig verksemd på tvers av befolkningsgrupper

Ordninga prioriterer også tiltak som kan førebyggje tvangsekteskap og kvinneleg kjønnslemlesting og styrkje arbeidet blant barn og unge med innvandrarbakgrunn.

Rapport for 2004

For 2004 blei det fordelt 13 mill. kr til fylkeskommunane, som forvaltar ordninga. Av dette gjekk 1,3 mill. kr til fylkeskommunane som administrasjonstilskot. 68 pst av midlane er fordelte til integreringsfremmande, holdningsskapande og antirasistiske tiltak, medan dei resterande 32 pst. gjekk til drift av organisasjonane.

48 pst. av aktørane som fekk tilskot gjennom ordninga, var lokale innvandrarorganisasjonar, medan 30 pst. var andre frivillige organisasjonar. I tillegg har offentlege verksemder, som skolar, fritidsklubbar og liknande, fått tilskot. Om lag 23 pst. av tiltaka har vore retta mot barn og unge, om lag 19 pst. mot fleirkulturelle grupper og ca. ein firedel mot befolkninga generelt, medan innvandrarkvinner har utgjort vel 14 pst. av målgruppene. Andre målgrupper har vore menn med innvandrarbakgrunn og eldre innvandrarar.

Av 1088 tiltak dreidde om lag 15 pst. seg om informasjon retta både mot minoritetar og mot majoritetsbefolkninga. Ein tredel av tiltaka gjaldt bevaring av nasjonal og kulturell eigenart, medan om lag ein tidel dreidde seg om idrett og fysisk aktivitet og ein tidel hadde med ulike former for leksehjelp, kurs og opplæring å gjere. Vel 5 pst. av tiltaka var retta mot rasisme og diskriminering, medan om lag 20 pst. av tiltaka dreidde seg om nettverksbygging og ulike former for kulturtiltak. Den lokale innsatsen for å førebyggje tvangsekteskap og kvinneleg kjønnslemlesting aukar år for år. I 2004 har det vore gjennomført 24 tiltak mot tvangsekteskap fordelt på seks fylke, og i alt 15 tiltak mot kvinneleg kjønnslemlesting i ni fylke.

Innsats for særleg utsette innvandrargrupper

Som ein del av tiltaksplanen mot fattigdom har regjeringa sett i verk ei ny ordning retta mot grupper med særleg låg deltaking i samfunnet. Siktemålet er å kjempe mot fattigdomssymptoma gjennom sjølvorganisering. Ordninga vil bli målretta mot dei gruppene der behova er størst.

Den gruppa det blir satsa på først, er somaliarar. Dette kjem som ei oppfølging av ei kartlegging våren 2004 av erfaringar med somaliarar i eksil frå fem kommunar og åtte bydelar i Oslo, gjennomført av Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Viktige erfaringar er at kunnskapen om somaliarar er liten, og at både tilsette og brukarar opplever mangel på tillit og forståing når tenester skal leggjast til rette. Midlar blir lyste ut med det formålet å styrkje kompetansen når det gjeld somaliarar hos dei som arbeider med denne gruppa. Siktemålet er at tilboda skal bli meir tilpassa og målretta. Prosjektet blir retta mot tilsette i skolesektoren, barnevernet og helsevesenet og mot introduksjonsarbeid.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 27,7 mill. kr på posten for 2004. Av dette er 10 mill. kr sett av til landsdekkjande organisasjonar på innvandrarfeltet, 0,3 mill. kr blir sett av til kontakt mellom innvandrarorganisasjonar og styresmaktene, 13,4 mill. kr til lokale innvandrarorganisasjonar og anna frivillig fleirkulturell verksemd i lokalsamfunn og 2 mill. kr til innsats for særleg utsette innvandrargrupper. I tillegg skal Human Rights Service støttast med 2 mill. kr for 2005, jf. oppmodingsvedtak nr. 582 (2003–2004), vedteke i samband med behandlinga av St.prp. nr. 64 (2003–2004). I 2006 vil denne organisasjonen måtte søkje om støtte på vanleg måte og bli vurdert på lik linje med andre landsdekkjande organisasjonar.

Post 74 Ordninga med statleg autorisasjon for tolkar o.a.

Tolkeautorisasjonsordninga

Målet med løyvinga er å finansiere den statlege autorisasjonsordninga for tolkar. Tilgang på og bruk av godt kvalifiserte tolkar er avgjerande for å sikre at fagfolk og representantar for norske styresmakter og institusjonar skal kunne gi tilnærma det same tilbodet til innvandrarar som til befolkninga elles. I somme tilfelle kan det særskilt vere bruk for kvinneleg tolk.

Universitetet i Oslo er ansvarleg for å arrangere dei tolkeprøvene som dannar grunnlaget for autorisasjon, og får årlege løyvingar til dette formålet. Per juni 2004 hadde i alt 86 tolkar fått bevilling som statsautoriserte tolkar i språka albansk, arabisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, engelsk, finsk, fransk, kinesisk, persisk, polsk, russisk, somali, spansk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Blant desse var det ca. 60 pst. kvinner. Autorisasjonsprøva er krevjande, og det er 80–85 pst. som stryk.

Utdanningstilbodet har vore mangelfullt, men det er no sett i gang kompetansegivande, nettbasert utdanningstilbod ved fire utdanningsinstitusjonar. Desse tilboda vil gi kandidatane eit betre grunnlag for å greie autorisasjonsprøva. I 2004 får i alt 324 studentar tolkeutdanning, og utdanningstilbodet spenner over i alt 23 språk. I tillegg får 22 studentar opplæring som tolkelærarar.

Oppfølging av Nordisk språkkonvensjon

Målet med løyvinga er å følgje opp dei forpliktingane Noreg har når det gjeld den nordiske språkkonvensjonen. Norsk-finsk info- og språksenter er eit kompetansesenter for tolke- og omsetjingstenester mellom norsk og finsk, og er lagt til Finnmark fylkeskommune. Tolketenestene er primært regionale, medan omsetjingstenestene er landsdekkjande. Senteret driv også informasjonsverksemd.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 1,65 mill. kr på posten for 2005, av dette 1,55 mill. kr til tolkeautorisasjonsordninga og 0,1 mill. kr til delvis dekking av dei utgiftene Finnmark fylkeskommune har i samband med drift av språksenteret.

Post 75 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet, kan overførast

Løyvinga dekkjer transport for overføringsflyktningar, familiesamanførte og flyktningar som vender tilbake til heimlandet. IOM arrangerer reisene etter førespurnad frå UDI. IOM tingar billettar og hjelper til med å skaffe nødvendige reisedokument. Dei hjelper også personar i eventuelle transittland og vurderer om det er nødvendig med eskorte for sjuke personar og små barn som reiser åleine. I første halvår 2004 er reiseutgiftene blitt dekte for 567 personar.

Løyvinga dekkjer utgifter i samband med ein avtale med Norsk Folkehjelp om mottak av overføringsflyktningar. Reiseutgifter for personar som blir familiesamanførte med herbuande med opphald på humanitært grunnlag, er sidan mai 2003 ikkje lenger blitt dekte av staten.

Den ODA-godkjende delen, dvs. den delen som er godkjend som utviklingshjelp, inngår i refusjonsbeløpet under kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, slik det også er lagt opp til for enkelte andre utgifter knytte til flyktningar i Noreg. Desse midlane blir førte som inntekt på kap. 3521, post 3 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet.

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på kap. 521, post 75 på 12,95 mill. kr for 2005.

Kap. 3521 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar (jf. kap. 521)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Tilbakevending for flyktningar

36 800

9 300

8 841

02

Norskopplæring for vaksne innvandrarar

11 016

17 850

03

Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet

39 696

11 205

12 691

04

Refusjon av ODA-godkjende utgifter

30 994

32 079

40 195

Sum kap. 3521

107 490

63 600

79 577

Tekniske endringar frå 2003 til 2004: Post 2 er oppretta i samband med at ansvaret for forvaltninga av norskopplæringa for vaksne innvandrarar er overført frå Utdannings- og forskingsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Inntektene blei tidlegare førte på kap. 3254, post 4 under Utdannings- og forskingsdepartementet.

Post 1 Tilbakevending for flyktningar

Dei innanlandske utgiftene i samband med tilrettelegging slik at dei som har fått vern i Noreg, skal kunne vende tilbake til heimlandet, kan i samsvar med statistikkdirektivet frå OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Regjeringa gjer framlegg om at 8,84 mill. kr av utgiftene i 2005 på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktningar blir innrapportert som utviklingshjelp og ført som inntekt på kap. 3521, post 1.

Post 2 Norskopplæring for vaksne innvandrarar

Visse innanlandske utgifter i samband med mottak av asylsøkjarar og flyktningar kan i samsvar med statistikkdirektivet frå OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Refusjon blir gitt for norskopplæring for personar som bur i mottak og har fått opphaldsløyve i Noreg, og som har vore i landet i mindre enn eitt år. Regjeringa gjer framlegg om at 17,85 mill. kr av utgiftene i 2005 på kap. 521, post 61 Norskopplæring for vaksne innvandrarar blir innrapportert som utviklingshjelp og ført som inntekt på kap. 3521, post 2.

Post 3 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet

Utgifter til transport av flyktningar til og frå Noreg kan i samsvar med statistikkdirektivet frå OECD/DAC godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Regjeringa gjer framlegg om at 12,69 mill. kr av utgiftene i 2005 på kap. 521, post 75 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet blir innrapportert som utviklingshjelp og ført som inntekt på kap. 3521, post 3.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjende utgifter

Ein del av dei innanlandske utgiftene i samband med busetjing av overføringsflyktningar kan i samsvar med statistikkdirektivet frå OECD/DAC godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Regjeringa gjer framlegg om at 40,2 mill. kr av utgiftene i 2005 på kap. 521, post 60 Integreringstilskot blir innrapportert som utviklingshjelp. Tilsvarande beløp kan da førast som inntekt på kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjende utgifter.

Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

6 300

6 600

7 150

Sum kap. 522

6 300

6 600

7 150

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfattar utgifter til drift av Senter mot etnisk diskriminering (SMED). SMED blei oppretta i 1998 for ein prøveperiode som skulle vare fram til 31.12.2002. Det er vedteke (jf. Budsjettinnst. S. nr. 5 (2001–2002)) at senteret skal vidareføre verksemda i den noverande forma fram til regjeringa legg fram forslag til lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. I samband med forslaget til lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. vil det bli fremma eit forslag om å opprette eit felles handhevingsorgan for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Verksemda til SMED skal vidareførast på permanent basis av det nye organet.

SMED blir leidd av eit styre med åtte medlemmer, med to vararepresentantar. Formålet med opprettinga av SMED var å sikre at personar som blir utsette for diskriminering på grunnlag av tru/religion, hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav, eller som blir utsette for rasistiske utsegner, får eit vern. SMED har to hovudoppgåver:

  • Senteret skal vederlagsfritt yte rettshjelp til personar som blir utsette for etnisk diskriminering.

  • Senteret skal dokumentere og overvake situasjonen med omsyn til arten og omfanget av rasisme og diskriminering.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 7,15 mill. kr til drift av Senter mot etnisk diskriminering i 2005, av dette 0,35 mill. kr til oppretting av eit felles handhevingsorgan, jf. òg romartalsvedtak II Meirinntektsfullmakter.

Kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 522)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Ymse inntekter

57

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

21

18

Refusjon av sjukepengar

9

Sum kap. 3522

87

Det blir ikkje budsjettert med inntekter på dette kapitlet.

Kap. 523 Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (jf. kap. 3523)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

3 732

4 600

4 600

Sum kap. 523

3 732

4 600

4 600

Post 1 Driftsutgifter

Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (KIM) blei oppretta i 1984. Utvalet er sett saman av 17 personar med bakgrunn frå innvandrarorganisasjonane og 18 personar med bakgrunn frå offentlege styresmakter og politiske parti. I tillegg har utvalet ein leiar.

Regjeringa peikte ut eit nytt kontaktutval for tre år, med start 1.1.2003. Det blei samtidig gjennomført ei ny organisering av utvalet. Omorganiseringa skjedde i tråd med konklusjonane i evalueringa av KIM, som blei gjennomført i 2001. Den nye organiseringa inneber at utvalet er delt i to forum: eit innvandrarforum og eit kontaktutval. Innvandrarforumet består av representantar med innvandrarbakgrunn som er føreslått av organisasjonar over heile landet. Kontaktutvalet har representantar for statlege og kommunale styresmakter og dei politiske partia, i tillegg til alle medlemmene i innvandrarforumet.

Det blei ved oppnemninga av utvalet lagt vekt på at ein skulle ha ein stor prosentdel kvinner, og at ein samtidig skulle styrkje representasjonen av ungdom. Tre av medlemmene er under 25 år. I utvalet som heilskap (inkludert alle varamedlemmene) er det 46 pst. kvinner og 54 pst. menn.

Mål

KIM skal vere eit rådgivande organ overfor styresmaktene og ein arena for dialog mellom personar med bakgrunn i innvandrarorganisasjonar, offentleg forvaltning, kommunar og politiske parti. Det skal også vere ein kompetent høyringsinstans på område som har med flyktning-, innvandrings- og integreringsspørsmål å gjere. KIM skal sjølv ta initiativ til å setje fokus på saker som innvandrarbefolkninga i Noreg er oppteken av, og det er ønskjeleg at KIM deltek aktivt i samfunnsdebatten om dei spørsmåla utvalet arbeider med.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 4,6 mill. kr til drift av Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene i 2004.

Kap. 3523 Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktene (jf. kap. 523)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Tilfeldige inntekter

2

18

Refusjon av sjukepengar

25

Sum kap. 3523

27

Det blir ikkje budsjettert med inntekter på dette kapitlet.

Kap. 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

93 777

92 100

88 900

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

4 464

9 700

9 950

Sum kap. 524

98 241

101 800

98 850

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 524, post 21 sett ned med 3,5 mill. kr til 6,2 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

UNE behandlar alle klager etter utlendingslova på vedtak som UDI gjer som førsteinstans, og klager på vedtak i UDI om innmelding av utviste personar i Schengen informasjonssystem (SIS). UNE fungerer som eit uavhengig forvaltningsorgan når nemnda gjer vedtak i klagesaker. Måten UNE behandlar sakene på, er meir komplisert og krev fleire ressursar enn saksbehandlinga i eit vanleg forvaltningsorgan. UNE behandla i 2003 om lag 13 700 sakar, som gjer ei gjennomsnittleg utgift på om lag 6 860 kr per sak.

Verksemda til UNE blei evaluert i 2001 og 2002, og sluttrapporten blei offentleggjord i april 2003. Evalueringsrapporten gir i hovudsak ein positiv omtale av UNE, men inneheld òg nokre forslag til forbetringar. Dei forslaga som krev endringar i lover og forskrifter, er omtalte i St.meld. nr. 21 (2003–2004) Styringsforhold på utlendingsfeltet. Av forslag som ikkje er omtalte i meldinga, kan vi nemne:

  • innføring av nye retningslinjer for personleg frammøte i asylsaker

  • avklaring av korleis landrådgivarane skal opptre, og om dei skal delta i nemndmøte

  • klargjering av om legar og psykologar skal delta i nemndmøte

  • reduksjon i talet på nemndmedlemmer for å auke talet på behandla saker

  • omorganisering av sekretariatet i UNE for å oppnå større effektivitet

  • innføring av produksjonsmål for leiarar og saksbehandlarar

  • vurdering av korleis administrasjonsavdelinga i UNE er organisert

Dei fleste forslaga i evalueringsrapporten er følgde opp. Det står framleis att å avklare kva som skal gjerast for å gi søkjarar og advokatar betre innsyn i dokumenta i sakene. Fleire omsyn må her vegast opp mot kvarandre. Regjeringa vil seinare orientere Stortinget om kva for tiltak som vil bli sette i verk for å gi betre innsyn.

Post 1 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekkje utgifter til drift av UNE, men ikkje utgiftene til sjølve saksbehandlinga i nemndmøte.

Hovudmålet for UNE er rask og korrekt saksbehandling. Asylsøknader frå kriminelle, einslege mindreårige og personar med særskilt behov for hjelp skal prioriterast. Eit viktig mål er at UNE skal behandle 15 500 saker i 2004. Dette målet ser det ut til at UNE vil nå. Målet har òg vore at UNE ikkje skal ha klagesaker som er eldre enn 6 månader, men dette målet har vist seg vanskeleg å nå. Det kjem i hovudsak av at det var stor tilstrøyming av asylsøkjarar i 2. halvår 2003, samtidig som del av på grunnlause søknader har gått ned.

Per 1.7.2004 var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i klagesaker der klagaren kan opphalde seg her i landet medan saka blir behandla, 7–8 månader. Berre 43,5 pst. av sakene blei behandla innan 6 månader.

Produksjonen i UNE har auka gradvis sidan nemnda blei oppretta i 2001, men gjekk ned i første halvår 2003 på grunn av innføringa av DUF. Etter det har talet på behandla saker auka att.

Figur 3.1 Saker UNE har behandla sidan 2001

Figur 3.1 Saker UNE har behandla sidan 2001

Talet på nye saker har også auka, og per 1.7.2004 var det 7539 ubehandla saker. Dette er 2172 fleire enn på same tid i 2003. Av desse ubehandla sakene var det 4942 klager i asylsaker og 1648 klager i andre saker, medan oppmodingar om omgjering utgjorde 949 saker. I første halvår 2004 blei 13 pst. av asylsakene der iverksetjing var utsett, behandla i nemndmøte, 10,5 pst. med personleg frammøte og 2,5 pst. utan personleg frammøte.

Eit av forslaga frå evalueringa av UNE var å lage ei felles uavhengig eining for landkunnskap for UDI og UNE. Målet var å sikre at UDI og UNE byggjer på den same landkunnskapen i saksbehandlinga. Stortinget slutta seg til forslaget under behandlinga av St.meld. nr. 21 (2003–2004). Som følgje av omorganiseringa vil det bli overført fem årsverk frå UNE til UDI. På bakgrunn av dette er det i budsjettet for 2005 føreslått å overføre 3 mill. kr frå UNE til driftsbudsjettet for UDI (kap. 520, post 1).

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 88,9 mill. kr for 2005. I forslaget er det teke omsyn til ei innsparing på 3 mill. kr som følgje av at regjeringa vil fremma forslag om å redusere UNE sin kompetanse til å omgjere dei endelege vedtaka sine.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Løyvinga skal dekkje utgifter til behandling av saker i nemndmøte og er særleg avhengig av tilstrøyminga av asylsøkjarar og av kor stor del av sakene som blir behandla i nemndmøte. Posten omfattar mellom anna godtgjering til nemndmedlemmer og tolkar og reise og opphald for nemndmedlemmer, søkjarar, tolkar og advokatar.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 9,95 mill. kr for 2005.

Kap. 3524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 524)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

15

Refusjon arbeidsmarknadstiltak

236

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

1 450

18

Refusjon av sjukepengar

1 151

Sum kap. 3524

2 837

Det blir ikkje budsjettert med inntekter på dette kapitlet.

Programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar

Utgifter under programkategori 13.21 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

526

Nasjonale minoritetar (jf. kap. 3526)

2 805

2 900

4 850

67,2

Sum kategori 13.21

2 805

2 900

4 850

67,2

Endringa frå 2004 til 2005 kjem i hovudsak av at det i 2005 blir føreslått å opprette ein ny post under kapitlet med ei løyving på 1,85 mill. kr i avkastning av Romanifolkets fond. Vi viser til omtale under kap. 526, post 70 Avkastning av Romanifolkets fond.

Inntekter under programkategori 13.21 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3526

Nasjonale minoritetar (jf. kap. 526)

1 850

Sum kategori 13.21

1 850

Endringa frå 2004 til 2005 kjem av at det i 2005 blir føreslått å opprette ein ny post under kapitlet med ei løyving på 1,85 mill. kr i avkastning av Romanifolkets fond. Vi viser til omtale under kap. 526, post 70 Avkastning av Romanifolkets fond.

Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til landet dei bur i. Regjeringa stiller seg bak målsetjinga om at Noreg ikkje bør nøye seg med å leggje seg opp mot minstekrava i dei internasjonale menneskerettskonvensjonane. Regjeringa legg vekt på å følgje opp dei målsetjingane som er nedfelte i Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoritetar og i Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk. Noreg ratifiserte Europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar 17. mars 1999, og har dermed forplikta seg til å leggje forholda til rette for at personar som tilhøyrer nasjonale minoritetar, skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre og ha høve til å uttrykkje, halde ved like og utvikle sin eigen identitet, sitt eige språk og sin eigen kultur. Jødar, kvener, rom (sigøynarar), romanifolket (taterane/dei reisande) og skogfinnar blir rekna å oppfylle kriteria for å vere nasjonale minoritetar i Noreg. 1 Med ratifiseringa av Den Europeiske pakta for vern av regions- eller minoritetsspråk har Noreg også teke på seg ei plikt til å setje i verk særskilde tiltak for å verne om og styrkje minoritetsspråka kvensk/finsk, romani og romanes. Hovudprinsippa for politikken overfor nasjonale minoritetar blei trekte opp i St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Prinsippa i meldinga fikk brei tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 145 (2000–2001). Noreg rapporterte hausten 2001 for første gong til Europarådet om korleis rammekonvensjonen blir følgd opp. Europarådet vedtok 8. april 2003 ein resolusjon om norsk politikk overfor nasjonale minoritetar, basert på ein fyldig rapport frå den rådgivande komiteen i Europarådet (jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004)).

Regjeringa byggjer minoritetspolitikken sin på ikkje-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Dette inneber at staten er forplikta til å arbeide for å sikre at minoritetane blir likestilte med majoritetsbefolkninga, både formelt og reelt. Minoritetsgrupper kan stå i ei sårbar stilling i eit demokrati der det er lagt vekt på fleirtalsstyre. For å fremme reell likestilling kan det derfor vere nødvendig å gjennomføre særskilde tiltak for å styrkje stillinga til ei eller fleire minoritetsgrupper.

Ansvarsfordeling og samordning av politikken overfor nasjonale minoritetar

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne politikken overfor nasjonale minoritetar i Noreg. Prinsippet om sektoransvar for departementa gjeld framleis på alle fagområde, som kultur, utdanning og helse.

Tabell 3.12 Løyvingar til nasjonale minoritetar

(i 1000 kr)

Dep

Tiltak

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

KRD

Tilskot til nasjonale minoritetar

2 805

2 900

4 850

KRD

Forskingsmidlar

300

1 000

1

KKD

Den kvenske avisa Rujian Kaiku

350

600

3712

KKD

Glomdalsmuseet, byggjeprosjekt

1 605

10 000

30 700

KKD

Kventunet, Porsanger, byggjeprosjekt

692

2 300

4 700

KKD

Kventunet, driftsmidlar

835

864

1 582

KKD

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

1 490

1 602

1 636

UFD

Tilskot til opplæring i finsk i grunnskolen og den vidaregåande skolen

8 275

8 259

10 164

Sum

16 352

27 525

53 903

1  Avgjerast seinare.

2  Kommunal- og regionaldepartementet løyvde i 2004 i tillegg kr 150 000 til avisa over kap. 526, post 70. Løyvinga vil bli ført vidare i 2005.

Kultur- og kyrkjedepartementet føreslår ei løyving på 4,7 mill. kr til bygging av administrasjonsbygningen ved Kventunet i Porsanger og ei løyving på 30,7 mill. kr til den nye romaniavdelinga ved Glomdalsmuseet i Elverum. Ein legg til grunn at begge prosjekta blir ferdigstilte i 2005. Det er derfor også lagt inn auka midler til driften av dei to institusjonane. Det er føreslått eit tilskot på 1,6 mill. kr til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Det blir også løyvt midlar til ein kvensk namnekonsulent (50 pst. stilling). Til den kvenske avisa Rujian Kaiku blir det føreslått ei løyving på kr 371 000.

Utdannings- og forskingsdepartementet har ei eiga tilskotsordning for finskundervisning i grunnopplæringa. Formålet med ordninga er å stimulere skoleeigarar til å gi elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Det er føreslått ei løyving på om lag 10,2 mill. kr til formålet i 2005.

Barne- og familiedepartementet gir tilskot til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder, medrekna barn frå nasjonale minoritetar. Tilskotsordninga tok til å gjelde frå 1. august 2004 og erstattar tilskotet til tospråkleg assistanse i barnehagar. For nærmare omtale av tilskotsordninga sjå budsjettproposisjonen frå Barne- og familiedepartement.

Mål for programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar

Boks 3.2 Mål for programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

Nasjonale minoritetar skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre og ha høve til å uttrykkje, halde ved like og utvikle sin eigen kulturelle identitet

  1. Vidareutvikle ein heilskapleg politikk

  2. Vidareføre den aktive dialogen mellom dei nasjonale minoritetane

  3. Motverke diskriminering av nasjonale minoritetar

  4. Ta vare på, vidareutvikle, dokumentere og formidle språk og kultur

  5. Medverke til å utvide kunnskapsgrunnlaget for den politikken som blir ført overfor nasjonale minoritetar

Regjeringa vil vidareføre den politikken som går ut på å sikre eit kulturelt mangfald i Noreg. Det må arbeidast for å skape eit samfunn der alle har like høve og dei same rettane og pliktene til å delta i samfunnet og til å bruke sine eigne ressursar. Det kan ikkje aksepterast at menneskerettane til personar og grupper blir krenkte på grunn av kultur eller tradisjon. Rasisme og diskriminering må aktivt motarbeidast, samtidig som personar som tilhøyrer minoritetar, skal ha rett til å utforme sin eigen identitet.

1 Vidareutvikle ein heilskapleg politikk

Tilstandsvurdering

Ansvaret for å samordne politikken overfor nasjonale minoritetar er lagt til Kommunal- og regionaldepartementet. Prinsippet om sektoransvar gjeld framleis på alle fagområde, som kultur, utdanning og helse. Det vil seie at ansvaret for å følgje opp dei internasjonale forpliktingane Noreg har overfor desse gruppene, er fordelt mellom ulike departement med underliggjande etatar. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor ei viktig rolle når det gjeld samordning og informasjon.

Når politikken blir utforma, har styresmaktene i dei siste åra gradvis begynt å ta omsyn til dei spesielle behova dei nasjonale minoritetane har, til det som særpregar dei enkelte gruppene, og til skilnader innanfor dei enkelte gruppene. Regjeringa vil vidareføre det tverrdepartementale samordningsutvalet for nasjonale minoritetar, som blir leidd av Kommunal- og regionaldepartementet. Aktiv bruk av utvalet i samband med temamøte og i konsultasjonar med Europarådet har synt seg å fungere godt, og denne modellen vil bli vidareutvikla.

Regjeringa meiner at det framleis er behov for å vidareutvikle politikk og tiltak for å følgje opp Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoritetar, særleg når det gjeld diskriminering, statusen til kvensk språk og levekåra for rom.

Dette er i samsvar med merknadene frå Europarådet og i resolusjonen til Ministerrådet. Europarådet sin rådgivande komité for rammekonvensjonen og norske styresmakter diskuterte det vidare arbeidet under eit oppfølgingsmøte i mai 2004 med tanke på Noregs andre rapport i forhold til konvensjonen. Denne andre rapporten skal leggjast fram i 2005.

Dialogen med regionale og lokale styresmakter har synt seg viktig for å få ei heilskapleg utvikling av politikken overfor nasjonale minoritetar. Eit døme på dette er dialogmøte med Oslo kommune om situasjonen for rom.

Deltaking i internasjonale forum er eit viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken, særskilt på nordisk, men også på europeisk nivå. Etter initiativ frå Kommunal- og regionaldepartementet blei det første nordiske møtet på embetsmannsnivå om utveksling av erfaringar med nasjonale minoritetar halde i januar 2004. Det blei vedteke å halde fram med årlege møte i dei nordiske landa.

Under Noregs formannskap i Europarådet i perioden mai til oktober 2004 blei det på initiativ frå Kommunal- og regionaldepartementet skipa eit seminar for og med romungdom om temaet «alternativ til migrasjon». Både Europarådet og representantar for rom såg det som positivt at romungdommen si eiga røyst blei høyrd på denne måten. Seminaret blei finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Utanriksdepartementet.

Strategiar og tiltak

Regjeringa har som siktemål å følgje opp eksisterande norsk lovgiving på området og dei internasjonale forpliktingane Noreg har. Fagdepartementa skal i sitt arbeid overfor nasjonale minoritetar følgje opp St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar og vurdere merknadane frå Europarådet. Dette arbeidet blir koordinert av Kommunal- og regionaldepartementet. Viktige aktørar i arbeidet er Samordningsutvalet for nasjonale minoritetar og Kontaktforum mellom nasjonale minoritetar og styresmaktene. Målsetjinga er å involvere desse organa meir aktivt både i den faste oppfølginga av merknadene frå Europarådet og i arbeidet med den neste rapporten frå Noreg til Europarådet sommaren 2005. Erfaringar frå utviklinga av politikken overfor nasjonale minoritetar i dei andre nordiske landa, og frå temamøte i regi av Europarådet og OSSE om rom, er også viktige bidrag i dette arbeidet.

Utvida bruk av spesialtema på møte i Samordningsutvalet og i Kontaktforumet, og meir omfattande bruk av møte med regionale og lokale styresmakter i samarbeid med dei andre fagdepartementa, vil bli vidareført. Kommunal- og regionaldepartementet vidarefører det nordiske samarbeidet på embetsmannsnivå. Sverige skal arrangere det neste møtet i januar 2005. Deltakinga på internasjonale møte av spesiell interesse i Europarådet og OSSE vil bli vidareført.

2 Vidareføre den aktive dialogen mellom dei nasjonale minoritetane og styresmaktene

Tilstandsvurdering

Kommunal- og regionaldepartementet skal fungere som eit kontaktpunkt inn i forvaltninga for dei nasjonale minoritetane, og kan såleis opplyse minoritetane om kva departement det er som har fagansvaret. Med tanke på sektorprinsippet er det viktig at minoritetsgruppene også har direkte kontakt med dei ulike fagdepartementa.

Dei nasjonale minoritetane har oppnådd å bli meir synlege i den offentlege debatten, og den kulturelle mobiliseringa i eigne rekkjer har auka. Støtte til organisasjonane har vore eit viktig verkemiddel i utviklinga av identitet og kultur. Det har også medverka til at fleire av organisasjonane er blitt styrkte i si rolle som samhandlingspartnarar i kontakten med styresmaktene, men hos fleire grupper er det framleis rom for ytterlegare utvikling. Dette er eit vilkår for å kunne følgje opp § 15 i rammekonvensjonen om effektiv deltaking frå dei nasjonale minoritetane si side i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet og i offentlege saksfelt som særleg vedkjem dei.

Kommunal- og regionaldepartementet ser det som positivt at det er etablert ein konstruktiv dialog mellom fleire av dei nasjonale minoritetane og styresmaktene. Samtidig ser Kommunal- og regionaldepartementet behovet for å vidareutvikle dialogen om politikken, og vil følgje opp dette.

Dialogen er òg blitt styrkt gjennom Kontaktforumet mellom nasjonale minoritetar og styresmaktene. Dei bilaterale møta mellom styresmaktene og organisasjonane er viktige bidrag til dialog og vil bli vidareførte. Deltaking frå styresmaktene si side på årsmøta til organisasjonane fungerer også som eit bindeledd, men føreset ein tilstrekkeleg tillit til styresmaktene. Tillitsskapande verksemd har vore prioritert og vil bli vidareført.

Det nordiske samarbeidet om nasjonale minoritetar på embetsmannsnivå, som har utveksling av erfaringar som formål, har òg vore til hjelp i utviklinga av dialogen med nasjonale minoritetar.

Det kan til tider vere uklart kven som er å rekne som representativ for dei ulike gruppene. Særleg blant romanifolket er det eit mangfald av organisasjonar. Det har derfor gått føre seg ein diskusjon om representativitet i forhold til styresmaktene. Kontakten mellom dei sentrale styresmaktene og dei ulike gruppene og organisasjonane må byggje på demokratiprinsippet, jf. St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg og St.meld. nr. 27 (1996–97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. For å få ei tydelegare ramme for dialogen mellom nasjonale minoritetar og styresmaktene har Kommunal- og regionaldepartementet utvikla kriterium for kva organisasjonar og enkeltpersonar sentrale styresmakter skal samhandle med i ulike samanhengar. Når det gjeld Kommunal- og regionaldepartementet, vil departementet i den formaliserte kontakten med nasjonale minoritetar primært samarbeide med organisasjonar som kan dokumentere/sannsynleggjere medlemstal og at styret er valt ut frå demokratiske prinsipp. Samtidig vil departementet ha bilaterale møte med alle som ønskjer det, utan omsyn til organisasjonsform.

Ikkje alle grupper er like godt organiserte, og omsynet til ulike synspunkt i dei ulike gruppene, og også innanfor dei enkelte gruppene, er framleis viktig i vidareutviklinga av dialogen.

Minoritetane har etterspurt betre informasjon både til gruppene sjølve og overfor det norske samfunnet. For å lette tilgangen på informasjonen har Kommunal- og regionaldepartementet endra nyhendebrevet om nasjonale minoritetar frå papirutgåve til elektronisk utgåve.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil vidareføre tiltak som medverkar til dialog mellom offentlege styresmakter og dei nasjonale minoritetane når det gjeld utforming og prioritering av tiltak. Kommunal- og regionaldepartementet vil vidareføre tiltak for å sikre representativitet og samtidig ha som målsetjing å lytte til dei mange stemmene som finst innanfor gruppene. Stimulering til ytterlegare organisering i visse grupper vil bli vidareført. Tilskot til nasjonale minoritetar er med på å leggje forholda til rette for denne dialogen, jf. rapportering i samband med tilskotsordninga for nasjonale minoritetar, kap. 526, post 70. I 2005 vil tilskotsordninga bli gjennomgått internt. Kommunal- og regionaldepartementet vil på bakgrunn av denne gjennomgangen ta sikte på ei ekstern evaluering av tilskotsordninga i 2006.

Arbeidet i kontaktforumet vil bli vidareført. Det same gjeld dei bilaterale møta med dei ulike gruppene og organisasjonane. Informasjonsarbeidet overfor gruppene vil bli prioritert, ettersom dette er etterspurt frå minoritetane sjølve. Informasjonsarbeidet overfor det norske samfunnet er også prioritert. I dette arbeidet vil elektronisk informasjon vere sentral.

Det nordiske samarbeidet vil bli vidareført.

3 Motverke etnisk diskriminering og rasisme

Tilstandsvurdering

Det er framleis slik at diskriminering blir opplevd som eit problem for personar som tilhøyrer dei nasjonale minoritetane. Rapportar frå organisasjonane til dei nasjonale minoritetane og Senter mot etnisk diskriminering, og merknadene frå Europarådet når det gjeld korleis Noreg følgjer opp rammekonvensjonen, peiker på at det går føre seg diskriminering av nasjonale minoritetar. Det gjeld både i kontakt med det offentlege og på det private området, til dømes på bustadmarknaden og på serverings- og overnattingsstader. Det blir i denne samanhengen peikt spesielt på levestandarden for rom, og det blir etterlyst tiltak både på sentralt og på lokalt nivå. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor starta ein dialog med personar frå romgruppa, andre ressurspersonar og Oslo kommune. Departementet har i samarbeid med desse i 2004 starta eit prosjekt retta mot rombarn og skolegang i Oslo. Det er likeins starta opp eit prosjekt om skolesituasjonen til rom med prosjektmidlar frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringa meiner at det må kompenserast for tidlegare diskriminering og overgrep både på individuelt og kollektivt nivå, særleg når det gjeld romanifolket. Regjeringa meiner at individuelle erstatningar til romanifolket for tidlegare overgrep har vore for dårlege, og at tilgangen til erstatningsordningane har vore for vanskeleg. Regjeringa ser heller ikkje den kollektive kompensasjonen som er blitt gitt, som tilstrekkeleg. Regjeringa føreslo derfor i revidert nasjonalbudsjett å opprette eit fond på 75 mill. kr der avkastninga skal nyttast som ei kollektiv erstatning til romanifolket for tidlegare overgrep. Stortinget slutta seg til dette 18.6.2004. Regjeringa la vidare 2. juli 2004 fram St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. I meldinga blir det føreslått ein enklare tilgang til Stortinget si ordning med rettferdsvederlag (billighetserstatning). Tiltaka med fond og ei enklare erstatningsordning er i tråd med oppmodinga frå Europarådet og ønsket frå organisasjonane til romanifolket. Fondet er føreslått administrert av ein stiftelse og vil vere operativt frå januar 2005.

De fleste av dei nasjonale minoritetane har kontakt på tvers av landegrensene og har grupper i land utanfor Noreg. Situasjonen internasjonalt vil derfor påverke nasjonale minoritetar i Noreg. Dette gjeld særleg rom. Diskriminering og rasisme er ei av årsakene til at rom i andre delar av Europa vel å migrere. Samtidig er migrasjon i positiv forstand, dvs. reising, ein del av den tradisjonelle kulturen til rom. Under den norske formannskapen i Europarådet ønskte derfor styresmaktene å få meir informasjon om dette gjennom eit internasjonalt seminar for og med romungdom i Budapest i oktober 2004, jf. delmål 1.

Strategiar og tiltak

Tiltak mot diskriminering og rasisme retta mot samar, nasjonale minoritetar og innvandringsgrupper blir av styresmaktene sedde i samanheng. Det er viktig å dokumentere diskriminering og rasisme og fjerne hindringar som gjer det vanskeleg for nasjonale minoritetar å delta på alle område i samfunnet.

Verksemda ved Senter mot etnisk diskriminering omfattar alle minoritetsgruppene, og senteret legg vekt på kontakten med nasjonale minoritetar. For ytterlegare informasjon om senteret, sjå omtale under programkategori 13.20 Innvandring.

Tilskotsordninga under Kommunal- og regionaldepartementet kan mellom anna brukast til å dokumentere diskriminering, til holdningsskapande arbeid og til å formidle kunnskap om situasjonen til minoritetane, både forholda innanfor ein minoritet og forholdet til storsamfunnet generelt.

Med utgangspunkt i handlingsplanen mot rasisme vil Kommunal- og regionaldepartementet kome i dialog med minoritetsgruppene, Senter mot etnisk diskriminering og andre aktørar og vidareutvikle tiltak mot diskriminering. Erfaringane frå andre nordiske land skal brukast i strategien, spesielt vil det bli gjort når det gjeld situasjonen til rom.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følgje opp og legge til rette for forvaltninga av avkastninga av Romanifolkets fond. Departementet vil arbeide for ei oppslutning om fondet og stiftelsen blant romanifolket. Retningslinjene for fondet vil bli utarbeidde i samarbeid med romanifolket, og ein tek sikte på å opprette ein ny stiftelse som skal forvalte avkastninga av fondet, jf. post 71 Avkastning av romanifolkets fond.

Regjeringa arbeider vidare med å få erstatningsordningane på plass.

Regjeringa vil leggje vekt på å arbeide mot rasisme og diskriminering, som ei oppfølging av rammekonvensjonen. Samordningsutvalet og Kontaktforum for nasjonale minoritetar og styresmaktene vil bli brukte aktivt i dette arbeidet. Informasjon frå prosjektet om skolesituasjonen til rom i Oslo og frå prosjektet «Romanifolket – fra barn til voksen» vil bli nytta i det vidare arbeidet.

4 Ta vare på, vidareutvikle, dokumentere og formidle språk og kultur

Tilstandsvurdering

Noreg sin politikk overfor minoritetsgruppene på dette området blir overvakt av Europarådet både i forhold til Rammekonvensjonen for vern av nasjonale minoritetar og i forhold til Europarådet si minoritetsspråkpakt.

Regjeringa har arbeidd for at støtta til kulturtiltak for den kvenske minoriteten skal stå i eit meir rimeleg forhold til behova og den storleiken ein legg til grunn når det gjeld denne nasjonale minoriteten. Støtta til den kvenske avisa Rujian Kaiku blei derfor auka i 2004 med kr 150 000 over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Løyvinga for 2004 frå Kultur- og kyrkjedepartementet blei auka med kr 250 000 i RNB 2004. Regjeringa ser at deltakinga av representantar for nasjonale minoritetar i avgjerdsprosessen kan gjerast meir systematisk, og arbeider med å leggje til rette for dette. Regjeringa følgjer såleis opp merknadene frå Europarådet om desse forholda.

Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet har sett behovet for ei betre samordning av kulturpolitikken overfor nasjonale minoritetar. På bakgrunn av dette tok Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 initiativ til å opprette ei samarbeidsgruppe for nasjonale minoritetar og kultur. I denne gruppa deltek i tillegg til Kultur- og kyrkjedepartementet også underliggjande etatar som forvaltar kulturpolitikken (Norsk kulturråd, ABM-utvikling, Riksantikvaren). Dette tiltaket er i tråd med merknader frå Europarådet i ein rapport av 3. september 2003 om Noreg si oppfølging av Europarådets minoritetsspråkpakt. I rapporten blei det peikt på at det ikkje er utvikla tilstrekkelege tiltak for kvensk/finsk, romani og romanes. Situasjonen for kvensk blir vurdert som spesielt vanskeleg på grunn av den uavklarte statusen til språket. Kultur- og kyrkjedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har fått utarbeidd rapporten «Kvensk – språk eller dialekt». Rapporten har vore på høyring i 2004.

Når det gjeld situasjonen for romani, blir eit forskingsprosjekt i regi av Noregs forskingsråd med midlar frå Kommunal- og regionaldepartementet, «Romani – språk og opprinnelse», ført vidare, jf. delmål 5. Når det gjeld romanes, er dette eitt av dei tema ein har planar om å ta opp i det nordiske samarbeidet. Det er per i dag ikkje utvikla nokon politikk overfor romanes. Europarådet har peikt på manglande dialog med språkbrukarane innanfor desse språksamfunna.

Strategiar og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kyrkedepartementet vil vidareføre styrkinga av kulturpolitikken overfor nasjonale minoritetar og vidareføre «Samarbeidsgruppa nasjonale minoritetar – kultur».

På grunnlag av høyringane i samband med rapporten om kvensk språk vil Kultur- og kyrkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet lage ei tilråding.

5. Medverke til å utvide kunnskapsgrunnlaget for den politikken som blir ført overfor nasjonale minoritetar

Tilstandsvurdering

Det ligg per i dag føre lite offentleg utgreiing og forskingsmateriale om dei nasjonale minoritetane. Hovudårsaka er at det generelt sett var lita merksemd omkring desse gruppene før dei fekk status som nasjonale minoritetar frå 1999. Det er behov for å auke kunnskapen som må liggje til grunn for politikkutviklinga. Kommunal- og regionaldepartementet løyvde derfor i 2004 kr 800 000 til prosjektet «Romanikultur, språk og opprinnelse» i regi av Noregs forskingsråd. Kommunal- og regionaldepartementet løyvde i tillegg i 2004 kr 200 000 til utgreiing av spørsmål vedrørande skolesituasjonen til rom i Oslo. Dette arbeidet blir utført i samarbeid med Oslo kommune. Dei to prosjekta er ei oppfølging av Europarådet sine merknader til rammekonvensjonen og til språkcharteret. Samtidig er det ei oppfølging av St.meld. nr. 15 (2000–2001), der det blir peikt på behovet for meir systematisk forsking på fleire område, som stillinga til minoritetsspråk og situasjonen for barn og unge.

Strategiar og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet ser samarbeidet med dei nasjonale minoritetane og med fagdepartementa som viktig i utviklinga av kunnskapsgrunnlaget. Desse tiltaka vil bli prioriterte i 2005:

  • vidareføre temamøte om kunnskapsutvikling i Kontaktforumet og i Samordningsutvalet, mellom anna som oppfølging av merknadene frå Europarådet til den første rapporten frå Noreg om oppfølging av rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoritetar og som førebuing til den andre rapporten, som skal leverast i 2005

  • vidareføre Noregs forskingsråd sitt prosjektet «Forprosjekt om romanikultur, språk og opprinnelse»

  • følgje opp forskingsprosjektet om statusen til kvensk språk

  • nordisk samarbeid

  • internasjonal deltaking, særskilt i Europarådet og i OSSE

Kap. 526 Nasjonale minoritetar (jf. kap. 3526)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Tilskot til nasjonale minoritetar

2 805

2 900

3 000

71

Avkastning av Romanifolkets fond

1 850

Sum kap. 526

2 805

2 900

4 850

Post 70 Tilskot til nasjonale minoritetar

Formålet med tilskotsordninga er å støtte frivillige organisasjonar og andre organisasjonar som har basis i ein nasjonal minoritet. Det blir gitt både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte over denne tilskotsposten. I 2004 blir 1,8 mill. kr brukt til organisasjonsstøtte og 1,1 mill. kr til prosjektstøtte.

For å nå det overordna målet om å sikre rettane til dei nasjonale minoritetane vil regjeringa prioritere arbeidet med å leggje til rette for oppbygging og utvikling av organisasjonane til dei nasjonale minoritetane. På den måten vil gruppene bli betre i stand til sjølve å definere eigne behov og fremme eigne krav. Dette vil på lang sikt vere den beste strategien for å utvikle ein politikk overfor dei nasjonale minoritetane som oppfyller internasjonale forpliktingar og er i tråd med nasjonale mål. Prioritering av grunnstøtte er også ei oppfølging av Sem-erklæringa.

Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider kvart år eit rundskriv der målsetjingar og kriterium blir utdjupa. Departementet gjennomfører oppfølging og kontroll i samsvar med krava stilte i Økonomireglementet.

Rapport for 2003–2004

Grunnstøtte

Tabell 3.13 Organisasjonar som fekk grunnstøtte (organisasjonsstøtte) for 2002 og 2003

(beløp i kr)

2003

2004

Norske kveners forbund/Ruijan Kveeniliitto

745 000

900 000

Romanifolkets landsforening (RLF)

440 000

450 000

Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR)

150 000

217 000

Stiftelsen Roma

50 000

100 000

Stiftelsen Romanifolket taterne

150 000

100 000

Skogfinske interesser i Norge

50 000

30 000

Sum

1 585 000

1 797 000

Prosjektstøtte

Tabell 3.14 Tildelt prosjektstøtte i 2004

   

(beløp i kr)

Arrangør

Arrangement

Internasjonal Romani Union

Sigøynarfestival

160 000

Dronning Mauds Minne – Lærerskole for førskoleutd.

Forprosjekt om romanibarn i barnehage og grunnskole – «Romani – fra barn til voksen»

100 000

Arina nordisk tidsskrift (kvensk)

Evaluering av tidsskriftet Arina

40 000

Norske Kveners Forbund

Interregionalt arbeid mellom kvener og tornedalingar

115 000

Norsk Skogfinsk Museum

Konferansar for å dokumentere diskriminering av skogfinske interesser

30 000

Det Primitive Teater

«Spillet om innvandrerne» (skogfinsk)

25 000

Det Mosaiske Trossamfunn

«Rasisme – en reise i tid» (ungdomsprosjekt)

65 000

Romanifolkets landsforening

Utarbeidelse av informasjonsmateriell – jubileumsskrift

130 000

Landsforeningen for romanifolket

«Gjenforening av slekter»

50 000

Landsorganisasjonen for romanifolket

Norsk/svensk kultursamarbeid

38 000

Budsjettforslag for 2005

Kommunal- og regionaldepartementet føreslår at det for 2005 blir sett av 3,0 mill. kr til post 70 Tilskot til nasjonale minoritetar.

Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond

Under behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtok Stortinget 18. juni 2004 å løyve 75 mill. kr til eit «Romanifolkets fond». Avkastninga av dette fondet vil bli nytta til tiltak og aktivitetar som gir kunnskap om historia til romanifolket/taterane, eller som er med på å ta vare på og utvikle kulturen og språket deira. Avkastninga skal også nyttast til å drive eit sekretariat/rådgivingssenter som kan tilby juridisk og anna hjelp til taterar som treng det, og til eventuelt anna arbeid eller andre prosjekt i regi av romanifolket sjølv. Departementet vil følgje opp og leggje til rette for forvaltninga av avkastninga frå Romanifolkets fond. Departementet vil arbeide for å få oppslutning om fondet og stiftelsen blant romanifolket. Retningslinjer for fondet vil bli utarbeidde i samarbeid med romanifolket, og ein tek sikte på å opprette ein ny stiftelse som skal forvalte avkastninga av fondet. Vi viser til nærmare omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004), kap. 526, post 90. Regjeringa vil i samarbeid med den nye stiftelsen utarbeide vedtekter for fondet.

Det blir føreslått ei løyving på 1,85 mill. kr i 2005, som utgjer avkastninga av fondet for 2004. Da midlar til fondet blei løyvde i revidert nasjonalbudsjett 2004, blir det rekna med avkastning for eit halvt år første gongen avkastninga blir brukt til løyvingar.

Kap. 3526 Nasjonale minoritetar (jf. kap. 526)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

71

Avkastning av Romanifolkets fond

1 850

Sum kap. 3526

1 850

Vi viser til omtale under kap. 526.71 Avkastning av Romanifolkets fond. Avkastninga må godskrivast som ei inntekt for departementet.

Programkategori 13.40 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.40 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

540

Sametinget (jf. kap. 3540)

134 872

138 050

143 400

3,9

541

Tilskot til samiske formål

3 800

3 700

4 530

22,4

542

Kompetansesenter for rettane til urfolk (jf. kap. 3542)

3 461

1 950

2 050

5,1

Sum kategori 13.40

142 133

143 700

149 980

4,4

Inntekter under programkategori 13.40 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3540

Sametinget (jf. kap. 540)

5 072

4 650

4 650

0,0

3542

Kompetansesenter for rettane til urfolk (jf. kap. 542)

1 200

Sum kategori 13.40

6 272

4 650

4 650

0,0

Ansvarsfordeling og samordning i norsk samepolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for samordninga av den statlege samepolitikken i Noreg. Likevel har kvart departement, i samsvar med prinsippet om sektoransvar, ei plikt til å følgje opp samepolitikken innanfor sine sektorar.

Ei heilskapleg framstilling av samepolitikken til regjeringa og av løyvingar til samiske formål frå departementa blir gitt i publikasjonen «Bevilgninger til samiske formål 2005». Kommunal- og regionaldepartementet har det konstitusjonelle ansvaret når det gjeld bruk av budsjettmidlar løyvde over kap. 540 Sametinget. Når det gjeld løyvingar til Sametinget frå budsjetta for dei andre departementa, er det vedkomande fagstatsråd som har det konstitusjonelle ansvaret.

Sametinget

Som folkevalt organ har Sametinget stor fridom. Det er ikkje eit underliggjande organ i forhold til regjeringa, og regjeringa er derfor ikkje ansvarleg for den politiske verksemda i Sametinget eller for dei politiske vedtaka Sametinget gjer. Sametinget er forplikta til å følgje vanlege reglar når det gjeld forvaltninga, til dømes forvaltningslova og økonomireglementet som gjeld i staten, jf. omtale under kap. 540. Rapportering til dei ulike departementa om bruken av budsjettmidlar skjer i årsmeldinga frå Sametinget.

Sametinget er mellom anna tillagt mynde gjennom samelova, reindriftslova og opplæringslova. Stortinget og regjeringa har likevel det overordna ansvaret for utviklinga av samepolitikken.

Overordna mål i samepolitikken

Boks 3.3 Mål for programkategori 13.40 Samiske formål

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

Leggje forholda til rette for at den samiske folkegruppa skal kunne sikre og utvikle sitt eige språk, sin eigen kultur og sitt eige samfunnsliv

  1. Samordne samepolitikken og vidareutvikle samarbeidsformer og konsultasjonar

  2. Stimulere til aktiv bruk av samisk språk i fleire samanhengar

  3. Auke kunnskapen om samiske forhold og synleggjere samisk kultur gjennom auka forsking og formidling

  4. Styrkje samiske næringar

  5. Styrkje nordisk og internasjonalt samarbeid om og mellom urfolk

1 Samordne samepolitikken og vidareutvikle samarbeidsformer og konsultasjonar

Tilstandsvurdering

Samordningsutvalet for samiske spørsmål utgjer eit viktig nettverk i arbeidet med samepolitiske spørsmål på administrativt nivå. Kommunal- og regionaldepartementet har leiaransvaret og er sekretariat for utvalet. Samordningsutvalet blir kalla saman jamleg i samband med budsjettarbeid og utarbeiding av stortingsmeldingar, og elles etter behov alt etter kva saker som står på dagsordenen. Arbeidet i Samordningsutvalet blir supplert med bilateral kontakt mellom departementa i konkrete saker.

Det er viktig å understreke at når det ligg føre politiske avgjerder i samepolitiske saker, så har dei respektive fagdepartementa ut frå sektorprinsippet ansvaret for å følgje opp sakene. Det er innarbeidd rutinar som går ut på at Kommunal- og regionaldepartementet som koordineringsdepartement deltek på møte som blir haldne mellom Sametinget og fagdepartementa. Ved sida av det jamlege politiske arbeidet er det etablert faste møte på politisk nivå om budsjettet til Sametinget mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og andre aktuelle departement. Desse møta blir haldne før den første årlege budsjettkonferansen til regjeringa. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å initiere og samordne dei nødvendige prosessane i budsjettsamanheng. Departementet utarbeider eit årleg rundskriv om behandlinga og samordninga av samiske saker i statsbudsjettet. I tillegg utarbeider departementet ein publikasjon med oversikt over dei samla løyvingane til samiske formål over budsjetta til dei ulike departementa.

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innanfor ramma av målsetjinga til regjeringa om ein heilskapleg samepolitikk, der samane sjølve gjennom Sametinget og andre aktuelle organisasjonar er medspelarar og premissleverandørar. For å sikre at samiske interessentar får reell innverknad og høve til å vere med og ta avgjerder, legg regjeringa vekt på å involvere Sametinget og andre aktuelle organisasjonar på eit tidleg stadium i prosessen i samband med lovarbeid og liknande.

Regjeringa har gått inn for å konsultere samane i saker som kan få direkte verknad for dei. Retten til å bli konsultert i slike saker er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar (1989) artikkel 6. Det er i dag etablert møte og drøftingar både på politisk og på administrativt nivå mellom styresmaktene og Sametinget i ulike saker som har verknad for samane.

Strategiar og tiltak

Regjeringa er oppteken av at samarbeidsformene mellom regjeringa og Sametinget blir utvikla vidare, og at den folkerettslege plikta til å konsultere samane som urfolk blir følgd opp på ein tilfredsstillande måte. Regjeringa ser det som viktig at regjeringa og Sametinget saman kan bli samde om gode og tenlege prosedyrar for samarbeid i saker som har verknad for samiske interesser. Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har derfor starta samtalar der formålet er å bli samde om retningslinjer for korleis konsultasjonar mellom statlege styresmakter og Sametinget skal gå føre seg i saker som har direkte verknad for samane.

Regjeringa har avgjort at det skal førast samtaler med Sametinget med sikte på å bli einige om ein mal for konsultasjonar i saker som er viktige for det samiske folk. I førte omgang arbeider Kommunal- og regionaldepartementet og Samtinget administrativt saman om å finne eit skriftleg grunnlagsmateriale som seinare skal danne grunnlaget for dei politiske samtalene.

Regjeringa og Sametinget er også samde om å sjå nærmare på prosedyrane i samband med utarbeidinga av budsjettet for Sametinget. Prosedyrar i samband med budsjettarbeid reiser ei rad særskilde spørsmål og problemstillingar, og vil derfor bli behandla i ein eigen prosess.

I samband med revisjon av reindriftslova og utarbeiding av ny minerallov vil regjeringa konsultere både Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Departementet tek sikte på å utarbeide ein rettleiar for behandling av samiske saker etter at det er utarbeidd retningslinjer for konsultasjonar med Sametinget. Med utgangspunkt i det ansvaret Kommunal- og regionaldepartementet har for samordninga av samiske saker, vil rettleiaren vere eit hjelpemiddel for medarbeidarar på ulike nivå i forvaltninga i arbeidet med å identifisere og behandle saker som har med samiske forhold å gjere. Rettleiaren vil også omhandle konsultasjonar med Sametinget.

For å medverke til å betre samordningsarbeidet og skape eit medvit om samiske spørsmål har Kommunal- og regionaldepartementet i dei siste åra lagt vekt på å tilby seminar og faglege møte for medlemmene i Samordningsutvalet. Departementa utøver i dag samordningsfunksjonen på svært ulike måtar. Kommunal- og regionaldepartementet ønskjer i samarbeid med Samordningsutvalet å gjennomgå samordningsfunksjonen til utvalet.

2 Stimulere til aktiv bruk av samisk språk i fleire samanhengar

Tilstandsvurdering

Frå 1992 er samisk og norsk likeverdige språk, jf. samelova kap. 3. Innanfor forvaltningsområdet for samisk språk (kommunane Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana) er samisk og norsk likestilte språk. Tysfjord kommune i Nordland har søkt om å bli innlemma i det samiske forvaltningsområdet. Søknaden er til behandling i Kultur- og kyrkjedepartementet.

Sametinget forvaltar tilskot til samisk tolketeneste og tospråkleg forvaltning for å dekkje dei utgiftene kommunane og fylkeskommunane har i samband med dette. Frå 2002 har regjeringa auka dette tilskotet med til saman 22,2 mill. kr. Sametinget forvaltar i 2004 om lag 42 mill. kr til språktiltak, mellom anna til mange samiske språksenter, jf. omtale under kap. 540, post 50.

Regjeringa er særleg oppteken av at samisk språk skal vere synleg, og at språket skal nyttast i offentleg samanheng. Frå 2004 har Finnmark fylke tospråkleg (norsk og samisk) fylkesnamn. Kommunal- og regionaldepartementet opna samiskspråklege internettsider på ODIN 6. februar 2003, på samefolkets dag. I mai 2004 gjekk regjeringa eit steg vidare og opna dei overordna ODIN-sidene på samisk. Samisk er no eit språkval på lik linje med nynorsk på ODIN. Sjå www.dep.no/odin/samisk.

Kultur- og kyrkjedepartementet, Utdannings- og forskingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gav hausten 2004 6 mill. kr til utvikling av eit samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Denne teknologien – grammatikk- og stavekontroll, orddelingsprogram og synonymordbok – er eit svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk, og resultatet av dette prosjektet skal kome alle samiskspråklege databrukarar til gode. Sametinget skal drive dette fleirårige arbeidet, og yter også 5,3 mill. kr til prosjektet.

Noreg har saman med Sverige og Finland støtta eit felles opplegg for datastandardisering av samisk språk. Ei arbeidsgruppe som er etablert under Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål, skal samordne desse problemstillingane på nordisk nivå. Det er også oppretta ein nordisk samisk språkpris – Gollegiella. Prisen, som er på 100 000 norske kroner, blir delt ut for første gong i 2004.

Strategiar og tiltak

Fagdepartementa har ansvaret for å ta vare på samisk språk innanfor sine sektorar, i samarbeid med Sametinget. Kultur- og kyrkjedepartementet har eit generelt og overordna forvaltningsansvar for samiske språk gjennom forvaltninga av språkreglane i samelova. Kultur- og kyrkjedepartementet har også ansvaret for stadnamnlova og vil arbeide for å synleggjere samisk kultur og historie og samiske stadnamn.

Språkspørsmål er eit av dei viktigaste saksområda for regjeringa i samepolitikken. Regjeringa vil at samisk framleis skal vere eit levande språk, som blir brukt også i offentleg samanheng. Regjeringa forventar at offentlege verksemder legg til rette for skriftleg kommunikasjon på samisk. Fordi informasjonsteknologien er så sentral i vår tid, prioriterer regjeringa arbeidet med å leggje til rette for samisk i IT-samanheng. Regjeringa har som mål at alle offentlige register skal kunne registrere samiske namn, stadnamn og adresser korrekt, og at utvekslinga av slike data mellom registra skal fungere. Regjeringa bestemte derfor i juni 2003 at statlege etatar skal vurdere eigne behov for støtte for samisk språk i datasystema sine, og leggje til rette for samisk språk etter kvart som programvarer/plattformer blir oppgraderte. Det er dei samiske særteikna som mange av datasystema i dag ikkje taklar. For å gjere det enklare for offentlege verksemder å ta i bruk samisk, har Kommunal- og regionaldepartementet etablert Kompetansebasen for samisk og IT (samIT) – www.samit.no. Alle offentlege verksemder kan få hjelp frå samIT til å leggje til rette for samisk språk.

Gjennom Kompetansebasen for samisk og IT – samIT – følgjer Kommunal- og regionaldepartementet opp dei måla regjeringa har sett seg når det gjeld bruk av samisk språk. Mellom anna vil samIT lage ei oversikt over dei offentlege verksemdene som har eit godt samiskspråkleg tilbod til dei samiske brukarane sine.

Regjeringa har også bestemt at alle departement skal lage ein plan for omsetjing av egne lover og forskrifter innan 1. mars 2005 i tråd med samelova. For å gjere forvaltninga meir medviten om behovet for omsetjing, og for å gjere reglane om bruk av samisk språk betre kjende, vil departementa omtale pliktene som følgjer av språkføresegnene i samelova i tildelingsbreva til dei aktuelle statlege verksemdene. Statlege verksemder er også blitt oppmoda om å omsetje relevante forskrifter og kunngjeringar til samisk i tråd med samelova, og til å gjere den samiskspråklege informasjonen tilgjengeleg.

Før utgangen av 2004 skal alle departementa og Statsministerens kontor ha samiskspråkleg informasjon på dei samiske sidene på ODIN. I hovudsak vil tekst bli publisert på nordsamisk, men regjeringa vil også bruke lulesamisk og sørsamisk.

Kultur- og kyrkjedepartementet vil evaluere innføringa av språkreglane i samelova i samarbeid med Sametinget. Også bruken av samisk språk i statlege etatar skal vurderast i samband med evalueringa, som vil vere ferdig sommaren 2005. Eventuelle nye tiltak for å auke bruken av samisk vil bli vurderte på bakgrunn av resultata av evalueringa.

3 Auke kunnskapen om samiske forhold og synleggjere samisk kultur gjennom auka forsking og formidling

Tilstandsvurdering

Sjølv om fornorskingspolitikken i forhold til samane no er eit tilbakelagt stadium og målsetjinga er at norsk og samisk kultur skal vere likeverdige, er det ein del negative holdningar til samisk kultur som heng att frå fortida. Mange samar opplever framleis negative holdningar og intoleranse knytt til eigen identitet.

I ei undersøking gjennomført av Agenda på oppdrag frå Sametinget, Statskonsult og Kommunal- og regionaldepartementet blir det mellom anna konkludert med at det å registrere seg i manntalet er nært knytt til utviklinga av ein samisk identitet og samisk tilhøyrsle. Undersøkinga dokumenterer at verknadene av fornorskingspolitikken framleis hindrar samar i å ta i bruk dei politiske rettane dei har, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Regjeringa bestemte 5. desember 2003 at samefolkets dag frå 6. februar 2004 skal vere offisiell flaggdag. Offisiell flagging på samefolkets dag synleggjer og skaper merksemd om samar og samiske forhold, ikkje minst i storsamfunnet.

Kommunal- og regionaldepartementet har sidan 2001 løyvt midlar til Noregs forskingsråd sitt program for samisk forsking (2001–2005), jf. nærmare omtale av målsetjinga for programmet under kap. 500, post 50 Forskingsprogram via Noregs forskingsråd. Når programperioden er omme, vil Forskingsrådet vurdere målsetjinga for programmet og innsatsen i dialog med samepolitiske og samiskfaglege miljø, og deretter vidareføre programmet i den noverande forma eller eventuelt justere programplanen.

Som ei følgje av sektorprinsippet har fleire departement og underliggjande etatar i gang FoU-arbeid om samiske forhold. Kommunal- og regionaldepartementet har løyvt midlar til Universitetet i Tromsø til ein levekårsstudie i Noreg. Studien er ein del av ei større levekårsundersøking blant urfolk i 11 arktiske regionar. Departementet har også gitt midlar til Nordlandsforsking for å få evaluert prosessar i samband med tildelinga av to oppdrettskonsesjonar for laks og aure lokaliserte til Musken i Tysfjord. Formålet med oppdrettskonsesjonane er å styrkje det lulesamiske samfunnet. Sametinget har fått tildelt midlar for å føre vidare prosjektet Samisk statistikk. Målsetjinga med prosjektet er å skaffe fram oppdatert og ny kunnskap om samiske forhold ved å leggje til rette for ei tenleg organisering av kvantitative data. For mellom anna å identifisere nærmare negative holdningar overfor samar og samiske forhold har departementet sett i gang ei undersøking om sjølvopplevd rasisme og diskriminering.

Forskingsprosjekta er finansierte over kap. 500, post 21 Spesielle forskings- og utgreiingsoppdrag og post 50 Forskingsprogram under Noregs forskingsråd i budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Strategiar og tiltak

Regjeringa meiner at informasjon og kunnskap om samar og samisk kultur vil motverke negative holdningar til samane og samiske kulturuttrykk. Regjeringa ønskjer derfor å auke kunnskapen om samiske forhold, både i forvaltninga, i befolkninga generelt, og ikkje minst i utdanningssystemet.

Regjeringa legg til grunn at samiske barn og ungdommar blir sikra eit trygt identitetsgrunnlag, slik at den samiske kulturen og det samiske samfunnet kan utvikle seg vidare. Satsing på barn og ungdom vil vere eit prioritert område for regjeringa. Gjennom eit prosjekt med samiske «vegvisarar» vil regjeringa supplere andre informasjonstiltak ved å gi samisk ungdom i oppgåve å informere ikkje-samisk ungdom om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Vegvisarane skal mellom anna besøkje vidaregåande skolar over heile landet. Tre samiske vegvisarar blei utnemnde under Riddu Riđđu-festivalen 2004. Ungdommane vil fungere som samiske vegvisarar i eitt år. Dei er administrativt knytte til Samisk høgskole i Kautokeino, som er ansvarleg for den praktiske gjennomføringa av prosjektet. Prosjektet vil bli vidareført i 2005, og ein tek sikte på å gjennomføre ei evaluering av ordninga etter tre år.

Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget samarbeider om ein holdnings- og informasjonskampanje om samar og samiske forhold. Denne kampanjen vil bli avslutta i 2005. Kampanjen tek først og fremst sikte på å oppnå ei betre rekruttering til samemanntalet og å få fleire kvinner inn i Sametinget.

Regjeringa ønskjer å kartleggje eksisterande kunnskap og forsking om årsaker til negative holdningar til samar og det samiske, og om korleis slike holdningar kan motverkast. I den grad det er behov for det, ønskjer regjeringa å setje i gang vidare FoU-verksemd på området, jf. handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som blei lagd fram i juli 2002. Kommunal- og regionaldepartementet finansierer i 2004 ei undersøking om sjølvopplevd rasisme og diskriminering blant den samiske befolkninga i Noreg. Ein tek sikte på at undersøkinga skal halde fram i 2005.

Regjeringa etablerte Kompetansesenteret for rettane til urfolk i Kautokeino hausten 2002. Senteret blei offisielt opna 1. september 2003. Sentrale oppgåver for senteret er dokumentasjon, kunnskapsformidling og informasjon om rettane til samar og andre urfolk, jf. kap. 542, post 1. Regjeringa vil støtte opp om arbeidet i senteret.

Regjeringa vil også medverke til og støtte opp om arbeid som kan synleggjere samisk kultur og urfolkskulturar internasjonalt.

Regjeringa vil halde fram med å gi ut eit eige elektronisk informasjonsbrev om samepolitikken.

Samisk forsking skal få fram kunnskap og kompetanse som kan styrkje, ta vare på og utvikle det samiske samfunnet. Det er nødvendig at det heile tida skjer kvalitativt god og kritisk forsking med relevans for samiske samfunnsforhold, og at forskinga får fram eit kunnskapsgrunnlag for utvikling og utforming av den samepolitikken styresmaktene fører.

Samisk forsking må bringe fram tradisjonell samisk forståing og terminologi om natur og økologi i samiske område, og kunnskap om bruksformer, sedvanar og andre kulturelle forhold. Slik kunnskap kan vere avgjerande føresetnader for å kunne ta vare på og utvikle språket, kulturen og næringstilpassingane. Samisk tradisjonskunnskap er ein viktig kompetanse og eit supplement til tradisjonell akademisk forsking, og er grunnleggjande kunnskap med tanke på framtidig utvikling og innovasjon. I forskinga om samiske forhold bør det i større grad nyttast samisk språk, særleg der forskinga dreier seg om tradisjonelle kunnskapar, og når ein skal formidle resultata av forskinga til interesserte. Forskinga bør også rettast inn mot ulike tema som gjeld forholdet mellom storsamfunnet og det samiske samfunnet, medverke til utvikling og bruk av det samiske språket, også i IT-samanheng, ta vare på kjønnsperspektivet og få fram kunnskap om situasjonen til samiske kvinner i samfunnet.

Det er viktig å leggje til rette for etablering av ein samisk forskingsinfrastruktur og ei tenleg organisering av primær- og grunnlagsdata om samiske forhold, slik at data kan gjerast tilgjengelege for generell samfunnsplanlegging og forskingsformål.

Den årlege løyvinga frå departementet til Noregs forskingsråd sitt program for samisk forsking på 1,5 mill. kr blir føreslått auka til 2,5 mill. kr frå 2005. I prinsippet er Forskingsrådet også pliktig til å vurdere om samiske problemstillingar er relevante å forske på innanfor andre forskingsprogram.

I det nordiske samarbeidet om samiske saker vil det skje drøftingar med sikte på eit nærmare nordisk samarbeid om samisk forsking.

4 Styrkje samiske næringar

Tilstandsvurdering

Tradisjonelle samiske næringar, som reindrift, fiske, duodji osv., held ved like og dannar grunnlaget for samisk kultur. Ein nødvendig føresetnad for utvikling av samisk kultur og språk er nettopp at det finst næringar som er berekraftige og tilpassingsdyktige. Eit av trekka ved tradisjonell samisk næringsverksemd er ulike slags kombinasjonar av næringar.

Som urfolk har samane eit rettsleg vern mot alvorlege inngrep som kan hindre dei i å halde fram med det tradisjonelle næringslivet. Dette kjem av tolkinga som FNs menneskerettskomité har gjort av konvensjonen om sivile og politiske rettar artikkel 27.

Strategiar og tiltak

Det er viktig for regjeringa at tilhøva blir lagde til rette slik at samisk næringsliv skal kunne utviklast. Regjeringa vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken. Det dreier seg mellom anna om å betre kapitaltilgangen og forenkle regelverk. Generelle verkemiddel, som skatte- og avgiftslette, verkar stimulerande også på samisk næringsliv. Samisk næringsliv er mellom anna prega av liten tilgang på kapital. Rentenedsetjingane har derfor vore viktige for næringslivet i samiske område. I St.meld. nr. 8 (2003–2004) om tiltaksona i Finnmark og Nord-Troms gjer regjeringa greie for innsatsen retta mot mellom anna næringslivet i området.

Regjeringa har også gått igjennom skatte- og avgiftsregimet for reindrifta med sikte på å auke verdiskapinga. Det er innført skattelette som er retta mot alle reindriftsutøvarar med inntekt frå reindrifta.

Regjeringa vil leggje til rette for ei utvikling i samiske område der bruk av tradisjonell kompetanse og moderne teknologi dannar ein del av grunnlaget for økonomisk fornying og vidare busetnad. Ei målretta satsing på kulturbasert næringsutvikling, og eit tettare samspel mellom næringslivet, FoU-miljø og kulturlivet, må knytast nært opp til ein politikk for ei berekraftig utvikling.

Regjeringa vil også ta omsyn til samisk næringsliv, samisk sedvane og tradisjon og samiske interesser i arbeidet med lover og forskrifter. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregime vil regjeringa ta omsyn til samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdiar og sedvanar, jf. St.meld. nr. 33 (2001–2002). Eit døme på dette er forslaget frå regjeringa til endring i planlova (jf. Ot.prp. nr. 47 (2003–2004)) og føresegna om utgreiing av konsekvensar. Forslaget inneber at planar som har konsekvensar for samisk natur- og kulturgrunnlag, må konsekvensutgreiast.

5 Styrkje nordisk og internasjonalt samarbeid om og mellom urfolk

Tilstandsvurdering

Regjeringa har ført vidare det samarbeidet som i 2000 blei etablert mellom ministrar som er ansvarlege for samiske saker, og sametingspresidentane i Finland, Sverige og Noreg, der ein regelmessig orienterer om og drøftar samiske spørsmål av felles interesse. Samarbeidet har uformell, men nær tilknyting til Nordisk Ministerråd. Førebuing og oppfølging av saker er det Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som tek seg av. Dette organet har også representasjon frå sametinga. Ansvaret for å kalle inn til og leie møta går på omgang mellom dei tre landa. Sametinga i Finland, Sverige og Noreg har oppretta eit felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet har sju representantar frå kvart av dei tre Sametinga i Noreg, Sverige og Finland. Sametinga tek sikte på at rådet skal spele ei aktiv rolle i det internasjonale arbeidet.

Reindrifta som utøvast i dei arktiske områda er i mange urfolkssamfunn sjølve tradisjons- og kulturberaren, og den næringa som er den mest sentrale for å vidareføre deira tradisjon, kultur og levesett. Gjennom generasjonar har ulike urfolksgrupper erverva verdifull kunnskap om det å drive ein næring i eit varierande miljø med store klimatiske variasjonar og uforutsigbarheit. Reindrifta står overfor ein rekkje utfordringar av ulik karakter i dei forskjellige arktiske landa, samtidig som mange utfordringar er felles i dei sirkumpolare områda.

Noreg deltek aktivt i forhandlingane om ei FN-fråsegn om rettane til urfolk. Sametinget er representert i den norske forhandlingsdelegasjonen.

Strategiar og tiltak

Målsetjinga med det nordiske samarbeidet er å styrkje og utvikle samisk språk, kultur, næringar og samfunnsliv. Det blir vidare arbeidd med spørsmål som til dømes nordisk samordning av samiske læreplanar og læremiddel, i første omgang i faga samisk og duodji, ei nordisk fellesløysing til støtte for samiske teikn i datasystem, satsing på informasjon om samar og samiske forhold og samisk forsking. Ministrane og presidentane har oppretta ein nordisk samisk språkpris – Gollegiella – som ei påskjøning for og ei synleggjering av innsats og arbeid for samisk språk i dei nordiske landa og i Russland. Språkprisen vil bli utdelt annakvart år, første gongen i november 2004.

Med utgangspunkt i rapporten «Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon» utnemnde ministrane og sametingspresidentane i november 2001 ei ekspertgruppe som skulle utarbeide utkast til ein nordisk samekonvensjon. I ekspertgruppa er det med to medlemmer frå kvart av landa, den eine av dei utpeikt av dei respektive sametinga. Ekspertgruppa vil avslutte arbeidet i slutten av 2005.

For å vidareføre reindrifta, og næringa si kultur og tradisjonar, er det avgjerande at næringa gis gode vilkår som grunnlag for ei langsiktig bærekraftig og livskraftig næring. Ein oppgåve vil vere å formidle kunnskap som er viktig for utøving av reindriftsnæringa i dag. Det er viktig at reindriftsutøvarane får tilgang til forsking og informasjon som kan styrkje reindrifta som næring i framtida.

Ein oppretthalding av næringa er avgjerande for framtida til mange urfolksgrupper. I alle arktiske land er det også behov for å spreie informasjon for å auke øvrige samfunnsinteressers kunnskap og forståing omkring reindriftas karakter, og reindriftas behov for å bli tatt omsyn til i m.a. nasjonale, regionale og lokale planprosessar.

Regjeringa freistar å medverke til at forhandlingane om FN-fråsegna om rettane til urfolk kan bli sluttførte innan utgangen av Det internasjonale urfolkstiåret (2004). Målsetjinga er at fråsegna skal medverke til å styrkje rettane til urfolk rundt om i verda. Regjeringa vil også støtte opp om det arbeidet som blir gjort av det permanente forumet for urfolk i FN.

Regjeringa vil i samsvar med St.meld. nr. 33 (2001–2002) og St.meld. nr. 34 (2001–2002) framheve områda forsking, språk, næringssamarbeid og IT-løysingar som viktige nordiske og internasjonale samarbeidsområde.

Budsjettforslag frå andre departement

Utdannings- og forskingsdepartementet har ansvaret for mange ulike ordningar som er viktige for samiske samfunn. Nokre av desse ordningane er øyremerkte til samiske formål. Mellom dei løyvingane som går særskilt til samiske formål, er løyvingane til Samisk høgskole og samisk vidaregåande skole, midlar til dekning av kommunane sine utgifter knytte til tospråklege elevar i grunnskolen og midlar til særskilde utviklingstiltak i det samiske utdanningsområdet. Det blir satsa mykje på IT og fjernundervisningstilbod. Regjeringa har som ein del av Kvalitetsreforma gjennomgått høgre samisk utdanning og forskinga ved Samisk høgskole og andre institusjonar. Regjeringa føreslår ei rad tiltak for å styrkje samisk utdanning og forsking, jf. St.meld. nr. 34 (2001–2002) og Innst. S. nr. 12 (2002–2003). Nordisk ministerråd har vedteke at alle nordiske institutt skal overdragast til vertsnasjonane, og at vertsnasjonane skal få eit auka ansvar for finansieringa av institutta. I perioden 2005–2007 trappar Nordisk ministerråd ned finansieringa av Nordisk Samisk Institutt. Føresetnaden er at det skal skje ein parallell auke i den norske finansieringa av instituttet over budsjettet til Utdannings- og forskingsdepartementet. Ein tek sikte på at den faglege verksemda ved Nordisk Samisk Institutt skal organiserast som ei eining ved Samisk høgskole frå 2005. Samisk forsking får støtte over kap. 285, post 52. Støtta blir i første rekkje gitt gjennom «Program for samisk forsking» (2001–2005). Forskinga under programmet, som omfattar både humanistisk og samfunnsvitskapleg forsking, skal medverke til kompetansebygging og rekruttering og stimulere til tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom ulike institusjonar. Spesiell merksemd er retta mot utvikling av samisk som vitskapsspråk. Det er ei auka satsing på formidling i den siste delen av programperioden.

Helsedepartementet vidarefører tiltak knytte til handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Det er sett av 11 mill. kr i 2005, mot 10,7 mill. kr i 2004. Handlingsplanen gjeld for perioden 2002–2005. Eventuell vidareføring av planen skal avklarast i 2005. Departementet vidarefører planen om opptrapping av det psykiske helsevernet ved å etablere nasjonale kompetansebasar for tenester til samar i Karasjok og Lakselv. Departementet prioriterer etablering av ei familieavdeling og akuttplassar for ungdom. Departementet tek sikte på å setje av 18 mill. kr til dette formålet i 2005, mot 13 mill. kr i 2004.

Barne- og familiedepartementet auka løyvinga til Sametinget til tilskot til samiske barnehagar og informasjons- og utviklingsarbeid frå 8,4 mill. kr i 2003 til 10,7 mill. kr i 2004. Løyvinga ligg på om lag same nivå i 2005, og er prisjustert.

Miljøverndepartementet vidarefører ordninga med tilskot til samisk kulturminnearbeid, kap. 1429, post 50 Tilskot til samisk kulturminnevernarbeid. Tilskotsordninga skal sikre at det blir teke overordna kulturminnefaglege omsyn i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak nyttast til vedlikehalds- og restaureringsarbeid. Løyvinga blei auka med 1 mill. kr til 2 mill. kr frå 2003. Det er føreslått at det blir sett av 2 mill. kr også i 2005. Midlane blir stilte til disposisjon for Sametinget gjennom tildelingsbrev frå Miljøverndepartementet. Den treårige prøveordninga der Sametinget får mynde etter kulturminnelova, blei evaluert i 2003 av NIBR. Forvaltningsordninga er forlengd ut 2004.

Reindriftsavtalen, som ligg under Landbruksdepartementet sitt ansvarsområde, inneber økonomiske tiltak i reindriftsnæringa på i alt 95 mill. kr, eksklusive midlar til tiltak mot radioaktivitet. Løyvinga svarer til løyvinga knytt til reindriftsavtalen 2003–2004. Frå reindriftsavtalen og Landbruksdepartementet blir det overført totalt 4 mill. kr til Samisk utviklingsfond. Over budsjettet til reindriftsforvaltninga er det føreslått sett av om lag 37,1 mill. kr til driftsutgifter i forvaltninga. Vidare er det føreslått ei løyving på om lag 3,2 mill. kr til vedlikehald av konvensjonsgjerda og 659 000 kr til drift av fjellstovene. Det er føreslått å setje av 11,5 mill. kr til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Dette er ein auke på om lag 3,3 mill. kr. Bakgrunnen for denne auken er at ein vil følgje opp vedtaket i reindriftsstyret om eit høgste tal på rein i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Midlane skal nyttast til å utbetale bonus til dei som med basis i ein driftsavtale frivillig reduserer talet på rein eller avviklar reindrifta, og til eit slaktetilskot på 5 kr per kg slakt til dei slakteria som slaktar rein frå dei tiltaksdistrikta som har inngått ein avtale med staten om ein reduksjon av talet på rein. I tillegg blir løyvinga nytta til å dekkje utgiftene til forlengd omstillingslønn.

Over budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet er løyvinga til samiske kulturtiltak samla på éin post, og midlane blir overførte til Sametinget. Budsjettforslaget er på om lag 32,1 mill. kr. Forvaltninga av Samisk arkiv er føreslått overført frå Sametinget til Riksarkivaren etter ønskje frå Sametinget. I samband med dette er det foreslått ei overføring av 0,7 mill. kr til det statlige arkivverket. Departementet vil bidra med til saman 1,5 mill. kr til eit prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget. I 2005 er det sett av 0,5 mill. kr til dette formålet. Til nytt austsamisk museum i Neiden (samisk tusenårsstad) er det føreslått løyvt 12 mill. kr. Prosjektet har ei kostnadsramme på 30 mill. kr, og museet skal etter planen stå ferdig i 2006. Løyvinga som går til Den norske kyrkja, skal også brukast til samisk kyrkjeliv. Driftsløyvinga som blir tildelt Kyrkjerådet, skal mellom anna finansiere verksemda til Samisk kyrkjeråd. Gjennom løyvinga til prestetenesta i kyrkja skal også det samiske folket sikrast kyrkjelege tenester. Av løyvinga til trusopplæring i regi av Den norske kyrkja skal det utviklast opplæringstilbod for den samiske befolkninga. Det blir ytt tilskot til Det norske Bibelselskap for omsetjing av Det gamle testamentet til nordsamisk. Støtta til samiske aviser er for 2005 på omlag 13 mill. kr.

Utanriksdepartementet gir over kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mellom anna støtte til «Urfolks deltaking i Arktisk råd mv.». Løyvinga kan brukast til å dekkje deltaking for Samerådet og utanlandske urfolksorganisasjonar i samband med møta i Arktisk råd. Løyvinga har i perioden 2001–2004 vore på kr 400 000 per år. Det blir føreslått å halde dette nivået ved lag også for 2005. Over kap. 163, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter tildelte departementet i 2003 og 2004 1,2 mill. kr til Kompetansesenteret for rettane til urfolk. Løyvinga blir føreslått halden ved lag på om lag same nivå i 2005.

Justisdepartementet vil i 2005 setje av midlar til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark over kap. 470, post 72. Tilskotet for 2004 er på ca. 1,3 mill. kr. Ein tek sikte på å tildele eit tilsvarande beløp (prisjustert) i 2005. Departementet vil på same måten som i dei føregåande åra setje av særskilde midlar til politidistrikt som har kommunar i forvaltningsområdet for samisk språk. Midlane skal dekkje utgifter til det generelle meirarbeidet som bruken av to språk medfører for politiet, og utgifter til tiltak for å byggje opp kompetanse. Forskingsprosjektet «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» blei starta i 1997. Prosjektet er delt i to fasar. Resultatet av fase I, som er geografisk avgrensa til Finnmark fylke, er publisert som NOU 2001:34. Samerettsutvalet leier fase II av forskingsprosjektet «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» i områda sør for Finnmark.

Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

50

Sametinget

129 800

133 400

138 750

54

Avkastning av Samefolkets fond

5 072

4 650

4 650

Sum kap. 540

134 872

138 050

143 400

Rapportering frå Sametinget til regjeringa og Stortinget

Samelova § 1-3 slår fast at Sametinget si årsmelding skal sendast til kongen. Regjeringa legg fram ei årleg stortingsmelding om verksemda i Sametinget for Stortinget. Her blir det også gjort greie for samepolitikken. Denne meldinga er eit godt grunnlag for dialogen mellom Stortinget, Sametinget og regjeringa. Sametinget vedtok årsmeldinga si for 2003 i mai 2004. Stortingsmeldinga om verksemda i Sametinget i 2003 blir lagd fram i november 2004.

Som følgje av at Riksrevisjonen i 2001 gjekk igjennom forvaltninga av tilskotsordningane i Sametinget, blei det av Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 utarbeidd nye retningslinjer for korleis Sametinget skal forvalte tilskotsmidlar løyvde av Stortinget, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Sametinget vedtok dei nye retningslinjene i november 2003. Retningslinjene, som er i tråd med tilskotsreglane i «Bestemmelser om økonomistyring i staten», tok til å gjelde frå 1.1.2004.

Post 50 Sametinget

Rapport for 2003–2004

Driftsutgifter

Sidan etableringa i 1989 har talet på årsverk i Sametinget auka frå 13 årsverk til 112 årsverk per 1. mars 2004. Dette kjem som ei naturleg følgje av at Sametinget i dei siste åra har fått overført forvaltningsansvar for ei rad oppgåver og tilskotsordningar frå departementa, samtidig som tinget sjølv også har teke initiativ til å følgje opp saker som det oppfattar vedrører den samiske folkegruppa.

Sametinget forvalta om lag 230 mill. kr i 2004. Samla utgjorde utgiftene til drift av politisk og administrativ verksemd i Sametinget om lag 50 mill. kr i 2003.

Likestilling

Kvinner er underrepresenterte i Sametinget. I inneverande periode (2001–2005) er det berre sju kvinner representerte på Sametinget av i alt 39 folkevalde representantar. Dette er eit problem sett i forhold til at eit folkevalt organ bør reflektere samansetjinga av heile befolkninga. I Sametinget sin administrasjon er derimot kvinner i overvekt. Av i alt 112 tilsette er det 78 kvinner og 34 menn. I den administrative leiinga (avdelingsdirektør/direktør) er det fem kvinner og tre menn.

Sametinget har vedteke å gå inn for ei ordning med fire utjamningsmandat, slik at det totalt blir 43 representantar i Sametinget. Utjamningsmandata skal reserverast det underrepresenterte kjønnet, fram til det er minst 40 pst. av kvart kjønn representert i Sametinget. Stortinget har bede regjeringa vurdere om ei ordning med utjamningsmandat kan innførast. Regjeringa vil føreslå å endre samelova § 2-4 med sikte på å innføre fire utjamningsmandat til Sametinget. Lovendringa vil ha verknad frå 2005. Regjeringa har i si vurdering ikkje funne det tilrådeleg ved lov å fastsetje reglar som endrar konsekvensen av røystegivinga ved sametingsvalet. Ingen andre val til folkevalde organ har slike føresegner fastsette ved lov. Regjeringa meiner at dei partia, organisasjonane og vallistene som stiller til val, framleis skal ha hovudansvaret for å sikre ein balansert kjønnsmessig representasjon på sine lister. For å fremme likestilling ytterlegare har regjeringa fremma forslag om at Sametinget sjølv blir gitt heimel til å fastsetje føresegner om kjønnsbalanse i dei listene som skal godkjennast ved sametingsvalet. I utkastet til forskrift for sametingsval frå Kommunal- og regionaldepartementet blir det føreslått at Sametinget skal kunne stille krav om minst 40 pst. kjønnsfordeling på lister som stiller til val. Sametinget har ikkje eit slikt høve i dag. Det vil likevel vere opp til Sametinget om det vil gjere bruk av høvet til å fastsetje ei føresegn om kjønnsbalanse og bruke ei etterleving av føresegna som vilkår for å godkjenne vallister.

Med støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet har Sametinget sett i gang ein kampanje med sikte på å få fleire kvinner til å delta i samband med nominasjonar og val til Sametinget.

Likestilling og oppfølging av kvinnepolitiske spørsmål står sentralt innanfor alle dei politikkområda Sametinget steller med, og er nedfelt i plandokumenta til Sametinget. Sametinget har prioritert kompetanseoppbygging når det gjeld likestilling i det samiske samfunnet. Det er også lagt vekt på kontakt og samarbeid med dei samiske kvinneorganisasjonane og på å etablere kontakt med Likestillingssenteret.

Næringsformål

Sametinget peiker på at rammene for utviklinga av næringslivet i samiske område i stor grad blir fastsette av sentrale styresmakter. Sametinget meiner derfor at det er viktig at Sametinget blir involvert på eit tidleg tidspunkt i dei sakene som har med politikkutvikling, lovgiving og forvaltning av ressursane i samiske område å gjere. For Sametinget er det avgjerande at det blir utvikla forvaltningsmodellar som gjer at lokalbefolkninga kan dra nytte av dei komparative fordelane det inneber å bu i nærleiken av ressursane.

Samisk utviklingsfond

For å nå politiske mål om eit allsidig og fleksibelt næringsliv er dei økonomiske verkemidla i Samisk utviklingsfond viktige. Retningslinjene for Samisk utviklingsfond blei endra i 2003 for mellom anna å fremme deltaking av kvinner og likestilling i næringslivet. Samanlikna med 2002 blei ein større del av dei økonomiske verkemidla i 2003 tildelte kvinner og kvinnerelaterte arbeidsplassar. Den prosentvise auken var størst i reiselivsbransjen.

Tabell 3.15 Tildeling frå Samisk utviklingsfond etter næring

(i 1 000 kr)

Samisk utviklingsfond

2002

Pst.

2003

Pst.

Fiskeri

3 304

14,2

3 018

11,9

Jordbruk

1 949

8,4

1 825

7,2

Duodji – utviklingstiltak, investeringar

1 699

7,3

849

3,4

Duodji-programmet

1 880

7,4

Næringskombinasjonar

6 904

29,7

8 752

34,6

Industri/bygg og anlegg

1 731

7,4

1 332

5,3

Varehandel

822

3,5

264

1,0

Turisme

1 433

6,2

2 153

8,5

Eigedom/forretningsdrift

1 231

5,3

940

3,7

Offentleg, privat, sosial tenesteyting (inkludert kultur)

4 181

18,0

4 276

16,9

Sum

23 253

100

25 289

100

Tabell 3.16 Tilskot frå Samisk utviklingsfond fordelt etter kjønn

(i 1 000 kr)

Samisk utviklingsfond

2002

Pst.

2003

Pst.

Kvinner

2 234

31

2 732

46

Menn

5 082

69

3 195

54

Sum

7 316

100

5 927

100

Sametinget har eit særskilt ansvar for utviklinga av duodji (samisk kunsthandverk og husflid). På oppdrag frå Sametinget er det blitt gjennomført ei utgreiing for å undersøkje om det er mogleg å etablere ein næringsavtale for duodji og eit forprosjekt for å avklare behov for og organisering og finansiering av rettleiarstillingar og verkstader. Som følgje av gjennomføringa av duodji-programmet har Sametinget registrert ein markert auke i støtta til duodjinæringa.

Målet med tilskot til næringskombinasjonar er mellom anna å sikre inntektsgrunnlaget for dei som driv med næringskombinasjonar. Sametinget har vedteke å avvikle driftsstøtta til næringskombinasjonar med verknad frå 2005 og vil i staden auke satsinga på utviklingstiltak. Litt over 2/3 av tilskotet gjekk i 2003 til menn, og det var kombinasjonar der duodji og reindrift inngjekk, som fekk mest støtte.

Sametinget vurderer satsing på fiskeria som heilt avgjerande for at ein skal kunne ta vare på og utvikle samisk kultur, språk og næringsverksemd i dei samiske kyst- og fjordområda. I 2003 løyvde Sametinget om lag 3 mill. kr til tiltak i fiskerinæringa.

Kulturformål

Kulturtiltak er viktige for utvikling av samisk språk, identitet og tilhøyrsle. For Sametinget er det såleis viktig å samordne den samiske kulturinnsatsen og leggje til rette for likeverdige tilbod og aktivitetar ut frå dei behova gruppene i dei ulike regionane har.

Tabell 3.17 Tildeling til kulturformål

(i 1 000 kr)

Formål

2001

2002

2003

Samisk kulturfond

9 475

9 000

8 837

Samisk forlag

1 490

1 520

1 573

Samisk kulturhus

3 998

4 478

4 833

Samiske kulturorganisasjonar

1 072

1 093

1 196

Samiske festivalar

700

1 128

1 360

Samisk idrett

500

500

550

Samisk teater (Beaivváš Sámi Teáhter)

10 700

11 075

Kunstnarstipend

1 300

1 300

Sum

17 235

29 719

30 724

Samisk kulturfond

Samisk kulturfond har som formål å fremme tiltak som støttar samisk kultur, og å stimulere til samiske kulturaktivitetar til glede og nytte for den samiske befolkninga. I 2004 er det sett av om lag 8 mill. kr til fondet.

Tabell 3.18 Fordeling av midlar frå samisk kulturfond

(i 1 000 kr)

Formål

2001

2002

2003

Litteratur

2 100

2 000

1 738

Musikk

1 000

1 000

872

Biletkunst/duodji

1 000

875

758

Teaterformål

400

400

347

Skape gode oppvekstvilkår for samiske barn

2 475

2 475

2 176

Andre tiltak1

2 500

2 250

2 946

Sum

9 475

9 000

8 837

1  Ulike prosjekt, diverse kulturarrangement, festivalar osv., inkl. investeringsstøtte til Ája på 1 mill. kr i 2003

Ei av dei målsetjingane for Sametinget er å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge og utvikle den samiske identiteten deira. I verkemiddelbruken har Sametinget prioritert denne målsetjinga gjennom tildeling av tilskot til ulike tiltak for, av og med barn og unge. I 2003 stilte Sametinget om lag 2,5 mill. kr av midlane i Samisk kulturfond til disposisjon for slike tilskot.

Samisk språk

Hausten 2004 blei det over budsjetta til Kultur- og kyrkjedepartementet, Utdannings- og forskingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet løyvt 6 mill. kroner til utvikling av eit samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Sametinget har ansvaret for utviklinga av korrekturprogrammet, og yter også 5,3 mill. kroner til prosjektet, jf. delmål 3.

Regjeringa løyvde i 2004 ytterlegare 7 mill. kr til arbeid med tospråklegheit i kommunar og fylkeskommunar. Sametinget har som hovudmål å ta vare på, utvikle og vitalisere samisk språk, og ser det som viktig å styrkje arbeidet med samisk språk i alle språkregionar.

Sametinget fordeler tospråklegheitstilskot til kommunar og fylkeskommunar i forvaltningsområdet for samisk språk. Tilskotet skal sikre, styrkje og fremme bruken av samisk språk i offentleg forvaltning. Kommunane har ansvar for at midlane blir brukte i samsvar med dei måla Sametinget har sett for tilskotsordninga. I 2003 fordelte Sametinget om lag 28 mill. kr i tospråklegheitstilskot. Den samla ramma for 2004 er på om lag 33,9 mill. kr.

Samiske språksenter vil vere eitt av fleire tiltak for å gjennomføre målsetjinga til Sametinget på dette området. Språksentra er spesielt viktige i dei områda der samisk språk står svakt. I 2004 har Sametinget sett av om lag 3,2 mill. kr til dei sju språksentra i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord, Evenes, Nesseby, Tana og Ullsfjord. Grunntilskotet, som er på kr 450 000 årleg, skal sikre den nødvendige drifta. Språksentra må sjølve syte for å finansiere resten av verksemda.

Tabell 3.19 Fordeling av språkmidlar frå Sametinget i perioden 2002–2004

(i 1 000 kr)

Nemning

2002

2003

Revidert 2004

+/-

Tospråklegheitstilskot

25 050

28 050

33 850

5 800

Språkprosjekt innanfor forvaltningsområdet

0

1 600

2 000

400

Samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling

0

0

600

600

Språkprosjekt utanfor forvaltningsområdet

2 450

2 450

2 450

0

Språksenter

2 000

2 400

3 150

750

Sum

29 500

34 500

42 050

7 550

Samiske hovudorganisasjonar og politiske grupperingar i Sametinget

Samiske hovudorganisasjonar arbeider aktivt i forhold til heile breidda av det samiske samfunnslivet, og gjennom lokallaga sine er dei aktivt med på å fremme samisk identitet, språk og kultur. I 2003 fordelte Sametinget 2,5 mill. kr i støtte til samiske organisasjonar.

Sametinget fordeler tilskot til politiske grupperingar i Sametinget etter eigne retningslinjer. I 2003 fordelte Sametinget 1,8 mill. kr til dei politiske gruppene i Sametinget.

Budsjettforslag for 2005

Kommunal- og regionaldepartementet føreslår ei løyving på om lag 143,4 mill. kr for 2005, ein auke på 3,9 pst. 1,5 mill. kr av løyvinga skal dekkje dei utgiftene dei ulike partia/organisasjonane/listene som stiller til sametingsval, har i samband med eige informasjonsarbeid, i tillegg til dei utgiftene Sametinget har til informasjonsarbeid knytt til sametingsvalet i 2005. Innanfor skjønnsramma til kommunane, jf. kap. 571, post 64 Skjønnstilskot, er det i tillegg sett av 7 mill. kr til styrking av tospråk­legheitsarbeid i samiske kommunar og fylkeskommunar i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget får årlege løyvingar frå Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet, Miljøverndepartementet, Utdannings- og forskingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet og Utanriksdepartementet. Forslag til løyvingar frå desse departementa er i 2005 på om lag 234 mill. kr, ein auke på 3 pst.

Med atterhald for budsjettvedtaket i Stortinget, fordeler Sametinget løyvingane frå dei ulike departementa i plenumsmøtet sitt i november. Sametinget fordeler løyvingane etter eigne prioriteringar, men i tråd med dei føringane som er lagde frå Stortinget si side i budsjettvedtaket.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Under behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok Stortinget 16. juni 2000 å løyve 75 mill. kr til eit «Samefolkets fond». Om siktemålet med fondet uttalte fleirtalet i finanskomiteen at avkastninga av fondet skulle gå til ulike tiltak som ville styrkje samisk språk og kultur. I vedtaket frå Stortinget blir opprettinga av fondet omtalt som ei kollektiv erstatning for dei skadane og den uretten fornorskingspolitikken påførte det samiske folket. Avkastninga av fondet er ikkje ein del av rammeløyvinga til Sametinget.

Under plenum i mai 2002 behandla Sametinget utkast til vedtekter for fondet. Sametinget vedtok å ta imot Samefolkets fond som eit første ledd i forsoninga mellom staten og samane. Sametinget vil likevel ikkje bruke avkastninga av fondet før staten i samarbeid med Sametinget set i gang eit arbeid for å utvikle nye samarbeidsformer og tiltak overfor samane, og før regjeringa set i gang eit arbeid for å løyse sakene for dei som har måtta lide på grunn av mangelfull utdanning i samband med den andre verdskrigen. Regjeringa la i juli 2004 fram St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, jf. omtale under programkategori 13.21, delmål 3. I meldinga føreslår regjeringa at samar og kvener som ikkje meistrar norsk, og som miste minst 1,5 års skolegang som ei direkte følgje av den andre verdskrigen, bør omfattast av ei tilpassa ordning med rettferdsvederlag. Vidare føreslår regjeringa at personar som har søkt om erstatning før, ikkje treng å søkje på nytt. I staden bør tidlegare søknader kunne stadfestast gjennom foreininga USKAV og Foreningen for tapt skolegang. Nye søkjarar som meiner at dei oppfyller vilkåra, kan sende søknadene direkte til utvalet for rettferdsvederlag (Billighetserstatningsutvalget). Regjeringa overlèt til dette utvalet å fastsetje det konkrete beløpet i vederlaga.

Kap. 3540 Sametinget (jf. kap. 540)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

51

Avkastning av Samefolkets fond

5 072

4 650

4 650

Sum kap. 3540

5 072

4 650

4 650

Kap. 541 Tilskot til samiske formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Tilskot til samiske formål

1 300

1 100

1 100

72

Samisk språk, informasjon o.a.

2 500

2 600

2 680

73

Reindriftas internasjonale fag- og formidlingssenter

750

Sum kap. 541

3 800

3 700

4 530

Post 70 Tilskot til samiske formål

Regjeringa føreslår at det for 2005 blir løyvt 1,1 mill. kr til disposisjon for departementet over denne posten. Formålet er å ta vare på, utvikle og fremme samisk identitet, kultur og samfunnsliv. Tilskotsordninga har tidlegare vore kunngjord årleg. Departementet finn ikkje at dette er tenleg med tanke på storleiken på posten. Departementet initierer tiltak og gjennomfører oppfølging og kontroll av tiltaka i samsvar med krava stilte i Økonomireglementet.

Post 72 Samisk språk, informasjon o.a.

Regjeringa føreslår at det blir sett av 2,68 mill. kr til satsinga på samisk språk, informasjon på samisk og informasjon om samiske forhold i 2005. Siktemålet er å leggje til rette for auka bruk av samisk i det offentlege rommet, å auke mengda av offentleg informasjon gitt til samar på samisk, og å auke mengda av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkninga generelt. Eit sentralt mål er å gjere det mogleg å bruke samisk teiknsett i IT-samanheng, til dømes i offentlege register. Regjeringa har som mål at alle offentlege register skal kunne bruke samiske teikn, og at datautvekslinga mellom registra skal fungere. Kompetansebasen for samisk språk og IT blir finansiert over denne posten, jf. delmål 2. Regjeringa etablerte i 2003 eit samisk språkval på ODIN. Arbeidet med å vidareutvikle og forbetre dei samiskspråklege sidene vil halde fram kontinuerleg. Når det gjeld holdningar til samar og samiske forhold, sette Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 av 1 mill. kr til eit samarbeidsprosjekt med Sametinget der eit av hovudmåla er å motverke negative holdningar til samar og samiske spørsmål. Eitt av siktemåla med prosjektet er også å få fleire til å registrere seg i samemanntalet. Kvinner og ungdom er dei fremste målgruppene for prosjektet, som blir avslutta i 2005. Prosjektet har ført til ei betre rekruttering til samemanntalet.

Kommunal- og regionaldepartementet sette våren 2004 i gang eit samarbeidsprosjekt med Samisk høgskole kalla «Samiske vegvisarar». Prosjektet har ei referansegruppe med representantar frå Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt, Kompetansesenteret for rettane til urfolk, Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet. Tre samiske vegvisarar blei utnemd under Riddu Riđđu-festivalen 2004. Ungdommane skal først og fremst besøkje vidaregåande skolar i område der samane er i mindretal. Vidare skal dei besøkje område der det tradisjonelt ikkje bur samar, til dømes det sentrale austlandsområdet. Prosjektet blir finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet vil bli vidareført i 2005.

Regjeringa vil føre vidare satsinga på samisk språk og informasjon i 2004. Regjeringa legg i denne samanhengen vekt på eit godt samarbeid med Sametinget.

Post 73 Reindriftas internasjonale fag- og formidlingssenter

For å styrkje det internasjonale samarbeidet om reindrift tek regjeringa sikte på å etablere eit internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino i første halvår 2005. Senteret skal medverke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand fagleg samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske område. Arbeidet skal vere retta mot næringsutøvarar, offentlege styresmakter, forskingsmiljø og andre fag­miljø, og internasjonale organisasjonar og samarbeidsorgan. Det blir føreslått ei løyving på kr 750 000 på posten. Det vil òg bli løyvt midlar til senteret over budsjetta til andre departement.

Kap. 542 Kompetansesenter for rettane til urfolk (jf. kap. 3542)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

3 461

1 950

2 050

Sum kap. 542

3 461

1 950

2 050

Kompetansesenteret for rettane til urfolk har som siktemål å auke kunnskapen om og forståinga for rettane til urfolk, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Styret for senteret er oppnemnt av Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap, etter forslag frå mellom anna Sámi Instituhtta og Sámi Allaskuvla. Utanriksdepartementet medverkar til finansieringa med 1,2 mill. kr i 2005, det same beløpet som i 2004. Senteret har tre tilsette.

I 2003 har Kompetansesenteret hatt fokus på å etablere eiga verksemd og nettsider (www.galdu.no), etablere samarbeid med andre institusjonar og organisasjonar, til dømes Samisk høgskole, Sámi NissomForum og Senter mot etnisk diskriminering, og på å utarbeide ein informasjonsstrategi. Senteret har i 2003 arrangert fleire seminar om Finnmarkslova og kurs i urfolkskunnskap ved Samisk høgskole. Senteret har også produsert to utgreiingar: «Samiske landrettigheter, norsk lovgivning og forvaltning» og «Samene og de nasjonale parlamenter – kanaler for politisk innflytelse». Verksemda ved senteret er tospråkleg (samisk og norsk), og det blir i tillegg produsert mykje på engelsk. Senteret har eit særleg ansvar når det gjeld å skaffe fram og spreie informasjon om rettane til urfolkskvinner. På det årlege seminaret til senteret blei det i 2004 fokusert på rettane til urfolkskvinner.

Det blir føreslått ei løyving på 2,05 mill. kr på posten i 2005.

Kap. 3542 Kompetansesenter for rettane til urfolk (jf. kap. 542)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Kompetansesenter for rettane til urfolk, diverse inntekter

1 200

Sum kap. 3542

1 200

Rekneskap 2003 gjeld løyving frå Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 542.

Prográmmakategoriija 13.40 Sámi ulbmilat

Prográmmakategoriija 13.40 goluid juohkáseapmi kapihttaliid mielde

 

(1 000 ru)

Kap.

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

Pst.

nuppástus

04/05

540

Sámediggi (gč. kap. 3540)

134 872

138 050

143 400

3,9

541

Doarjja sámi ulbmiliidda

3 800

3 700

4 530

22,4

542

Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš (gč. kap. 3542)

3 461

1 950

2 050

5,1

Oktiibuot kategoriija 13.40

142 133

143 700

149 980

4,4

Prográmmakategoriija 13.40 boa~uid juohkáseapmi kapihttaliid mielde

 

(1 000 ru)

Kap.

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

Pst.

nuppástus

04/05

3540

Sámediggi (gč. kap. 540)

5 072

4 650

4 650

0,0

3542

Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš (gč. kap. 542)

1 200

 

Oktiibuot kategoriijas 13.40

6 272

4 650

4 650

0,0

Norgga sámepolitihka ovddasvástádusjuohkin ja oktiiordnen

Lea Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasvástádus oktiiordnet Norgga stáhta sámepolitihka. Juohke departemeanttas lea, dep­arte­meanttaid suorgeovddasvástádusprinsihpa vuođul, dattege geatnegasvuohta sámepolitihka čuovvolit iežas surggiid siskkobealde.

Ráđđehusa sámepolitihkka ja juolludusat departemeanttain sámi ulbmiliidda čilgejuvvojit ollásit prentosis «Juolludeamit sámi ulbmiliida 2005:s». Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea vuođđolágalaš ovddasvástádus daid bušeaht­taruđaid geavaheamis mat juolluduvvojit kapihttalis 540 Sámediggi. Juolludusaid hárrái Sámediggái eará departemeanttain, lea juohke departemeantta fágastáhtaráđis vuođđolágalaš ovddasvástádus.

Sámediggi

Sámedikkis lea stuorra friddjavuohta álbmotválljen orgánan. Dat ii leat ráđđehusa vuollásaš orgána, ja danne ii leat ráđđehusas ovddasvástádus das mo Sámediggi doaibmá politihkalaččat ja makkár politihkalaš mearrádusaid dat dahká. Sámedikkis lea geatnegasvuohta čuovvut dábálaš njuolggadusaid mat gusket hálddahussii, ovdamearkan hálddašanlága ja stáhta ekonomiijanjuolggadusaid, gč. čilgejumi kap. 540. Bušeahttaruđaid geavaheami čilgen iešguđet departemeanttaide čuožžu Sámedikki jahkedieđáhusas.

Sámediggái lea fápmuduvvon váldi sámelága, boazodoallolága ja oahpahuslága vuođul. Stuorradikkis ja ráđđehusas lea dattege bajimuš ovddasvástádus ovddidit sámepolitihka.

Sámepolitihka bajimuš ulbmil

Boks 3.4 Ulbmilstruktuvra

Bajimuš boađusulbmil

Bargoulbmilat

Láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima

  1. Oktiiordnet sámepolitihka ja ovddidit ovttasbargovugiid ja ráđđádallamiid

  2. Arvvosmahttit olbmuid eambbo geavahit sámegiela eanet oktavuođain

  3. Juohkit dieđuid sámi dilálašvuođaid birra ja čalmmustit sámi kultuvrra eanet dutkamiin ja gaskkustemiin

  4. Nannet sámi ealáhusaid

  5. Nannet davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu álgoálbmogiid birra ja gaskal álgoálbmogiid

1. Oktiiordnet sámepolitihka ja ovddidit ovttasbargovugiid ja rá~~ádallamiid

Dili árvvoštallan

Sámi gažaldagaid oktiiordnenlávdegoddi lea dehálaš fierpmádat go bargá sámi gažaldagaiguin hálddahusdásis. Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea ovddasvástádus dan jođihit ja leat dan čállingoddin. Oktiiordnenlávdegoddi gohččojuvvo čoahkkái jámma bušeahttabarggu ja stuorradiggedieđáhusaid ráhkadeami oktavuođas, ja muđui dan duohken makkár áššiiguin leat bargamin. Oktiiordnenlávdegotti barggu lassin sáhttá leat guovtti riikka departemeanttaid gaskasaš oktavuohta konkrehta áššiin.

Lea dehálaš deattastit ahte go leat dahkkojuvvon politihkalaš mearrádusat sámepolitihkalaš áššiin, de lea suorgeprinsihpa vuođul iešguđet áššáiguoski fágadepartemeanttaid ovddasvástádus čuovvolit áššiid. Lea dagalduvvan dakkár dáhpi ahte Gielda- ja guovlodepartemeanta oktiiordnendepartemeantan oassálastá Sámedikki ja fágadepartemeanttaid gaskasaš čoahkkimiin. Dábálaš politihkalaš barggu lassin lea mearriduvvon ahte Sámediggi, Gielda- ja guovlodepartemeanta ja eará áššáiguoski departemeanttat galget doallat fásta čoahkkimiid politihkalaš dásis Sámedikki bušeahta birra ovdal ráđđehusa vuosttaš jahkásaš bušeahttakonferánssa. Lea Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasvástádus álggahit ja oktiiordnet dárbbašlaš proseassaid bušeahta oktavuođas. Departemeanta ráhkada jahkásaš johtočállosa daid sámi áššiid meannudeami ja oktiiordnema birra mat leat stáhtabušeahtas. Dan lassin ráhkada departemeanta prentosa mas oaidná buot juolludemiid sámi ulbmiliidda iešguđet departemeanttain.

Odne bargojuvvo sámi ja sámiide guoski gažaldagaiguin ráđđehusa ulbmila rájáid siskkobealde čađahit ollislaš sámepolitihka, mas sámit ieža Sámedikki ja eará guovdilis organisašuvnnaid bokte leat oassálastit ja premissaaddit. Vai sámi beroštumit duođai besset váikkuhit ja ožžot liibba leat mielde mearrádusaid dahkat, atná ráđđehus dehálažžan mieldásahttit Sámedikki ja eará guovdilis organisašuvnnaid árrat láhkabarggu ja sullasaš bargguid prosessii.

Ráđđehus háliida ráđđádallat sámiiguin dakkár áššiin mat njuolgga gusket sidjiide. Vuoigatvuohta beassat cealkit oaivila dákkár áššiin lea nannejuvvon 1989-mannosaš ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain 6. artihkkalis. Dál leat ásahuvvon fásta čoahkkimat ja ráđđádallamat sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis gaskal eiseválddiid ja Sámedikki iešguđetlágan áššiin mat gusket sámiide.

Strategiijat ja doaibmabijut

Ráđđehus háliida ahte ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargovuogit buoriduvvošedje, ja ahte álbmorievttálaš geatnegasvuohta ráđđádallat sámiiguin čuovvoluvvošii dohkálaččat. Ráđđehus átná dehálažžan ahte ráđđehus ja Sámediggi ovttas sáhttet gávdnat vuogas ja ávkkálaš ovttasbargovugiid áššiin mat váikkuhit sámi beroštumiid. Danne leatge Sámediggi ja Gielda- ja guovlodepartemeanta álggahan ságastallamiid maid ulbmil lea ovttas gávdnat njuolggadusaid maid vuođul stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi galget ráđđádallat dakkár áššiin mat njuolgga gusket sámiide.

Ráđđehus lea mearridan ahte áigu ráđđádallat Sámedikkiin gávnnahandihtii ráđđádallanmálle dakkár áššiin, mat leat deahálaččat sámi álbmogii. Álggus áigot Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi bargat hálddahuslaččat ovttas ráhkadit čálalaš vuođđomateriála, mii maŋŋil galgá leat politihkalaš ságastallamiid vuođđun.

Ráđđehus ja Sámediggi leat maiddái soahpan geahčadit daid bargovugiid mat doibmet go Sámedikki bušeahtta ráhkaduvvo. Bušeahttabarggu bargovuogit bohciidahttet sierralágan gažaldagaid ja čuolbmačilgehusaid, ja danne dat gieđahallojuvvojit sierra prosessan.

Boazodoallolága ođasmahttima ja ođđa minerálalága ráhkadeami oktavuođas háliida ráđđehus ráđđádallat sihke Sámedikkiin ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikaservviin.

Departemeanta áigu ráhkadit bagadusa sámi áššiid meannudeami várás maŋŋágo njuolggadusat leat ráhkaduvvon ráđđádallamiid várás Sámedikkiin. Dannego Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea ovddasvástádus oktiiordnet sámi áššiid, de šaddá dát bagadus leat veahkkin mielbargiide hálddahusa iešguđet dásis go sii galget dovdát ja meannudit sámiide guoski áššiid. Bagadus oaivada maiddái ráđđádallamiid Sámedikkiin.

Vai oktiiordnenbargu buorránivččii ja vai lassánivččii dihtomielalašvuohta sámi áššiid hárrái, lea Gielda- ja guovlodepartemeanta maŋimuš jagiid atnán dehálažžan fállat semináraid ja fágalaš čoahkkimiid oktiiordnenlávdegotti lahtuide. Departemeanttat čađahit dál oktiiordnendoaimmaset iešguđet láhkai. Gielda- ja guovlodepartemeanta háliida ovttasráđiid oktiiordnenlávdegottiin geahčadit lávdegotti oktiiordnendoaimma.

2. Arvvosmahttit olbmuid eambbo geavahit sámegiela eanet oktavuođain

Dili árvvoštallan

1992 rájes leat sámegiella ja dárogiella leamaš ovttaárvosaš gielat, gč. sámelága kap. 3. Sámegiela hálddašanguovllus (Gáivuona suohkanis, Guovdageainnu suohkanis, Kárášjoga gielddas, Unjárgga gielddas, Porsáŋggu gielddas ja Deanu gielddas) sámegiella ja dárogiella leat dásseárvosaš gielat. Divttasvuona suohkan Nordlánddas lea ohcan beassat sámi hálddašanguvllu suohkanin. Ohcama leat gieđahallamin Kultur- ja girkodepartemeanttas.

Sámediggi hálddaša doarjagiid sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielat hálddahusdoaimmaide gokčat daid goluid mat gielddain ja fylkkagielddain leat dulkoma ja guovttegielatvuođa geažil. 2002 rájes lea ráđđehus lasihan dán doarjaga oktiibuot 22,2 milj. ruvnnuin. Sámediggi hálddaša 2004 birrasiid 42 milj. ru gielladoaimmaide, earret eará máŋgga sámi giellaguovddážii, gč. čilgema kap. 540, poasttas 50.

Ráđđehus atná erenoamáš dehálažžan ahte sámegiela geavaheapmi galgá oidnot, ja ahte sámegiella galgá geavahuvvot almmolaš oktavuođain. Jagi 2004 rájes lea Finnmárkku fylkkas leamaš guovttegielat (dárogielat ja sámegielat) fylkkanamma. Gielda- ja guovlodepartemeanta rabai iežas sámegielat interneahttasiidduid ODINis guovvamánu 6. b. 2003, sámi álbmotbeaivvi. Miessemánus 2004 jotkkii ráđđehus iežas barggu ja rabai bajimuš ODIN-siidduid sámegillii. Dál sáhttá válljet sámegiela ODINis seamma bures go ođđadáru ge. Geahča www.dep.no/krd/samisk.

Kultur- ja girkodepartemeanta, Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta juolludedje 2004 čavčča 6 milj. ru ráhkadahttit sámegiela korretuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallamii. Dát teknologiija, giellaoahppa- ja stávenkontrolla, sátnejuohkinprográmma ja synomymasátnegirji lea hui mávssolaš veahkkeneavvu sámegiela seailluheamis ja ovddideamis, ja dán prošeavtta boađus galgá boahtit buot sámegielat dihtorastiide buorrin. Sámediggi galgá jođihit dán máŋggajagát prošeavtta, ja juolluda ge 5,3 milj. ru prošektii.

Norga lea ovttas Ruoŧain ja Suomain dorjon oktasaš sámegiela dáhtastandardiserenvuogádaga. Bargojoavku mii lea nammaduvvon Sámegažaldagaid davviriikkaid ámmátolbmoorgána vuollásažžan, galgá dáid čuolbmačilgehusaid oktiiordnet davviriikkalaš dásis. Lea maiddái ásahuvvon davviriikkaid sámi giellabálkkašupmi – Gollegiella. Bálkkašupmi mii lea 100 000 Norgga ruvnnu, geigejuvvo vuosttaš gearddi 2004.

Strategiijat ja doaibmabijut

Fágadepartemeanttain lea iežaset surggiin ovddasvástádus gozihit sámegiela dili ovttas Sámedikkiin. Kultur- ja girkodepartemeanttas lea oppalaš ja bajimuš ovddasvástádus hálddašit sámegiela go dat hálddaša sámi giellalága giellanjuolggadusaid. Kultur- ja girkodepartemeanttas lea maiddái ovddasvástádus báikenammalágas, ja dat áigu bargat dan ala ahte sami kultuvra ja historjá ja sámi báikenamat bohtet oidnosii.

Ráđđehus atná giellagažaldagaid oktan sámepolitihka deháleamos áššesuorgin. Ráđđehus háliida ahte sámegiella ain galgá leat ealli giella, mii maiddái geavahuvvo almmolaš oktavuođain. Ráđđehus vuordá ahte almmolaš ásahusat ovddidit vejolašvuođaid čálalaččat gulahallat sámegillii. Dannego diehtojuohkinteknologiija lea nu dehálaš dán áiggi, ráđđehus vuoruha fuolahit ahte sámegiela galgá sáhttit geavahit IT-oktavuođas. Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit registreret sámegiel namaid, báikenamaid ja čujuhusaid riekta, ja ahte dákkár dieđuid lonohallan gaskal departemeanttaid galgá doaibmat. Danne mearridii ráđđehus geassemánus 2003 ahte stáhta etáhtat galget árvvoštallat makkár doarjjadárbbut dain leat oaččohit sámegiela doaibmat iežaset dihtorvuogádagain. Etáhtat berrejit dahkat sámegiela geavaheami vejolažžan dađistaga go prográmmagálvvut/dihtorvuogádagat ođastuvvojit. Sámegiela erenoamáš čálamearkkaid han máŋga dálá dihtotvuogádaga eai hálddaš. Vai almmolaš ásahusaide šattašii álkit geavahišgoahtit sámegiela, lea Gielda- ja guovlodepartemeanta ásahan Sámegiela ja IT gelbbolašvuođabása (samIT) – www.samit.no. Buot almmolaš ásahusat galget oažžut veahki samIT:s dahkat sámegiela geavaheami vejolažžan.

Gielda- ja guovlodepartemeanta čuovvola dáid ulbmiliid Sámegiela ja IT gelbbolašvuođabásain samIT:in. Earret eará galgá samIT logahallat daid almmolaš ásahusaid main lea buorre sámegielat fálaldat geavaheaddjiidasaset.

Ráđđehus lea maiddái mearridan ahte buot departemeanttat galget plánet gullevaš lágaid ja láhkaásahusaid jorgaleami ovdal njukčamánu 1. b. 2005 sámelága vuođul. Vai hálddahus šattašii eambbo dihtomielalaš, ja sámegiela geavaheapmái guoski njuolggadusat šattašedje dovdomassii, háliida departemeanta máinnašit sámelága giellanjuolggadusaid geatnegagasvuođaid juolludanreivviin guoskevaš stáhta ásahusaide. Stáhta ásahusat ávžžuhuvvojit maiddái jorgalahttit áššáiguoski láhkaásahusaid ja almmuhemiid sámegillii sámelága vuođul, ja lágidit daid nu ahte dat leat olbmuid olámuttus.

Ovdal jagi 2004 loahpa galgá buot departemeanttain ja Stáhtaministara kantuvrras leat sámegielat diehtojuohkin ODINa sámegielat siidduin. Eanaš almmuhuvvo teaksta davvisámegillii, muhto ráđđehus háliida maiddái geavahit julevsámegiela ja oarjelsámegiela.

Kultur- ja girkodepartemeanta áigu ovttas Sámedikkiin árvvoštallat mo sámelága giellanjuolggadusat leat doaibman. Seamma árvvoštallamis, mii galgá leat gárvvis geasset 2005, galgá sámegiela geavaheapmi stáhta etáhtain ge árvvoštallojuvvot. Árvvoštallama bohtosiid vuođul ferte geahččat leat go ođđa doaibmabijut dárbbašlaččat lasihit sámegiela geavaheami.

3. Juohkit die~uid sámi dilálašvuo~aid birra ja čalmmustit sámi kultuvrra eanet dutkamiin ja gaskkustemiin

Dili árvvoštallan

Vaikko vel politihkka dáruiduhttit sámiid dál gullá vássánáigái ja ulbmil lea ahte norgga ja sámi kultuvra galget leat ovttaárvosaččat, de leat báhcán muhtun negatiiva guottut sámi kultuvrii vássán áiggis. Ollu sámit vásihit ain negatiiva guottuid ja eahpetoleránssa mat čuhcet sin identitehtii.

Iskkadallamis maid Agenda-nammasaš fitnodat lea čađahan Sámedikki, Statskonsult ja Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddas, leat earret eará gávnnahan ahte čáliheapmi sámi jienastuslohkui čatnasa nannosit sámi identitehtii ja sámi gullevašvuođa ovdáneapmái. Guorahallan duođašta ahte dáruiduhttinpolitihka váikkuhusat cagget sámiid geavaheames daid politihkalaš vuoigatvuođaid mat sis leat, gč. St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Ráđđehus mearridii juovlamánu 5. b. 2003 ahte sámi álbmotbeaivi galgá guovvamánu 6. b. 2004 rájes leat almmolaš leavgabeaivi. Almmolaš levgen sámi álbmotbeaivvi čalmmusta ja fuomášuhttá olbmuide sámiid ja sámiid dilálašvuođaid, erenoamážit stuorraservodagas.

Gielda- ja guovlodepartemeanta lea jagi 2001 rájes juolludan ruđaid Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii (2001–2005), gč. prográmmaulbmila ja áŋgiruššama lagat čilgejumi kap. 500 poasttas 50 Dutkanprográmmat Norgga dutkanráđi bokte. Maŋŋá prográmmaáigodaga áigu Dutkanráđđi árvvoštallat prográmma ulbmila ja bohtosiid ovttasráđiid sámepolitihkalaš ja sámefágalaš birrasiiguin, ja joatkkihit dan dálá hámis dahje vejolaččat muddet prográmmaplána.

Suorgeprinsihpa geažil lea moanat departemeanttain ja vuolit etáhtain DjO-áŋgiruššan (Dutkan ja ovddidanbarggu áŋgiruššan) sámi dilálašvuođaid birra. Gielda- ja guovlodepartemeanta lea juolludan Romssa universitehtii ruđaid čađahit eallineavttuid guorahallama Norggas. Dát iskkadallan lea oassi stuorát álgoálbmogiid eallineavttuid guorahallamis gaskkal 11 árktalaš guovllu. Departemeanta lea maid juolludan ruđa Nordlandsforskningen:i árvvoštallan dihtii proseassaid mat gusket luosaid ja dápmohiid biebmanlobiid addimii Moskuj Divttasvutnii. Biebmanlobiid ulbmil lea nannet julevsámi servodaga. Sámediggi lea ožžon ruđaid joatkit Sámi statistihkka-nammasaš prošeavtta. Prošeavtta ulbmil lea háhkat ođastuvvon ja ođđa dieđuid sámi dilálašvuođaid birra ja geahččalit lágidit kvantitatiiva dieđuid ulbmillaččat. Earret eará dovdán dihtii negatiiva miellaguottuid sámiide ja sámi dilálašvuođaide lea departemeanta álggahan guorahallama mas galgá iskat sámiid vásihan rasismma ja vealaheami.

Dutkanprošeavttat ruhtaduvvojit Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahta kap. 500, poasttas 21 Erenoamáš dutkan- ja guorahallandoaimmat ja poasttas 50 Norgga dutkanráđđi.

Strategiijat ja doaibmabijut

Ráđđehus oaivvilda ahte diehtojuohkin ja dieđut sámiid ja sámi kultuvrra birra váikkuhit daid negatiiva miellaguottuid vuostá mat leat sámiide ja sámi kultuvrii. Danne háliida ráđđehus lasihit dieđuid sámi dilálašvuođaid birra sihke hálddahusas, álbmogis oppalaččat ja erenoamážit oahpahusvuogádagas.

Ráđđehus atná dehálažžan ahte sámi mánáide galgá sihkkarastit oadjebas identitehtavuođu, nu ahte sámekultuvra ja sámi servodat ain sáhttet ovdánit. Ráđđehus vuoruha áŋgiruššama mánáid ja nuoraid várás. Sámi ofelaš-prošeavttain háliida ráđđehus eará diehtojuohkindoaibmabijuid lassin bidjat sámi nuoraid juohkit dieđuid dáža nuoraide sámgiela, sámi kultuvrra ja sámi servodateallima birra. Ofelaččat galget earret eará galledit joatkkaskuvllaid miehtá riikka. Golbma ofelačča nammaduvvojedje 2004 Riddu Riđđu-festiválas. Nuorat galget doaibmat sámi ofelažžan jagi. Hálddahuslaččat sii gullet Sámi allaskuvlii Guovdageidnui, mas lea ovddasvástádus čađahit prošeavtta geavatlaččat. Prošeakta joatkašuvvá 2005, ja ulbmil lea árvvoštallat ortnega golmma jagi geahčen.

Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi barget ovttas miellaguoddo- ja diehtojuohkinkampánnjain sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra. Dát kampánnja loahpahuvvo 2005. Kampánnja deháleamos ulbmil lea oaččohit olbmuid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui ja oččodit eanet nissoniid Sámediggái.

Ráđđehus háliida kártehit dálá dieđuid ja dutkamiid dan birra manne leat negatiiva miellaguottut sámiide ja sápmelašvuhtii, ja mo dáid guottuid galggašii vuosttaldit. Jus orru leamen dárbu, de háliida ráđđehus joatkit DjO-doaimmaid dán suorggis, gč. doaibmaplána rasismma ja vealaheami vuostá mii almmuhuvvui suoidnemánus 2002. GGD háliida 2004 ruhtadit iskkadallama Norgga sámiid gaskkas dakkár rasismma ja vealaheami birra maid sámit ieža leat vásihan. Jurdda lea ahte iskkadallan galgá joatkašuvvat 2005.

Ráđđehus ásahii Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža Guovdageidnui 2002 čavčča. Guovddáš rahppojuvvui almmolaččat čakčamánu 1. b. 2003. Guovddáža deháleamos doaimmat leat sámiide ja eará álgoálbmogiide guoski vuoigavuođaid dokumenteren, diehtogaskkusteapmi ja diehtojuohkin, gč. kap. 542, poastta 1. Ráđđehus háliida doarjut guovddáža barggu.

Ráđđehus áigu maiddái váikkuhit ja doarjut barggu mii sáhttá čalmmustit sámi kultuvrra ja álgoálbmotkultuvrra riikkaidgaskasaččat.

Ráđđehus áigu ain almmuhit elektrovnnalaš diehtojuohkinreivve sámepolitihka birra.

Sámi dutkan galgá háhkat máhtu ja gelbbolašvuođa mii nanne, bisuha ja ovddida sámi servodaga. Lea dehálaš ahte álot lea dakkár dutkan mii lea kvalitehta dáfus buorre ja krihtalaš ja mii guoská sámi servodatdiliide, ja ahte dutkan buvttada diehtovuođu man vuođul eiseválddit sáhttet ovddidit ja hábmet iežaset sámepolitihka.

Sámi dutkan galgá buktit ovdan sámi árbevirolaš áddejumi ja terminologiijaid sámeguovlluid luonddu ja ekologiija birra, ja dieđuid ealáhusvugiid, áigahaš álbmotdábiid ja eará kultuvrralaš dilálašvuođaid birra. Dát dieđut sáhttet leat mearrideaddji eavttut go áigu giela, kultuvrra ja ealáhusheivehemiid bisuhit ja ovddidit. Sámi árbediehtu lea dehálaš máhtolašvuohta ja lassi árbevirolaš akademihkalaš dutkamii, ja dat lea vuođđodiehtu go jurddaša boahtteáiggi ovddideami ja ođđahutkama. Sámi dutkan berre geavahit sámegiela eambbo, erenoamážit go dutká árbevirolaš máhtu, ja go gaskkusta dutkanbohtosiid geavaheaddjiide. Berre maiddái dutkat fáttáid mat gusket stuorraservodaga ja sámi servodaga gaskavuođaide, veahkehit sámegiela ovddideami ja geavaheami, maiddái IT-oktavuođas, gozihit sohkabealleperspektiivva ja háhkat eanet dieđuid sámi nissonolbmuid dilálašvuođaid birra servodagas.

Lea dehálaš láhčit diliid nu ahte lea vejolaš ásahit sámi dutkanvuođđostruktuvrra ja organiseret ulbmillaš primára dieđuid ja vuođđodieđuid sámi dilálašvuođaid birra, ja nu ahte dieđut leat olámuttus ja daid sáhttá ávkin atnit dábálaš servodatplánema ja dutkanulbmiliid oktavuođas.

Departemeantta jahkásaš juolludus Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii lea 1,5 milj. ru, ja evttohuvvo lasihit juolludusa 2,5 milj. ruvdnui jagi 2005 rájes. Prinsihpalaččat lea Dutkanráđi ovddasvástádus maiddái árvvoštallat dárbbu sámi čuolbmačilgehusaid dutkkahit eará dutkanprográmmaid siskkobealde.

Davviriikkaid sámi áššiide guoski ovttasbarggu olis galget leat ráđđádallamat, maid ulbmil lea oaččuhit áigálii lagat davviriikkalaš sámi dutkanovttasbarggu.

4. Buoridit sámi ealáhusaid vejolašvuođaid

Dili árvvoštallan

Árbevirolaš sámi ealáhusat nu mo boazodoallu, guolásteapmi, duodji jna. bisuhit sámi kultuvrra ja leat dan vuođđun. Ceavzilis ja heivehannávccalaš ealáhusat han leat sámi kultuvrra ja giela ovdáneami dárbbašlaš eaktun. Sámi árbevirolaš ealáhusaid okta dovdomearka lea máŋggabealat lotnolasealáhusaid heiveheamit.

Álgoálbmogin sámiin lea rievttálaš suodjalus stuorát sisabahkkemiid vuostá vai sáhttet joatkit árbevirolaš ealáhuseallimeaset. Dát čuovvu das mo ONa olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea dulkon siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna 27. artihkkala.

Strategiijat ja doaibmabijut

Ráđđehussii lea dehálaš ahte dilit láhččojit nu ahte sámi ealáhuseallin galgá sáhttit ovdánit. Ráđđehus áigu sihkkarastit sámi ealáhuseallima oppalaš ealáhuspolitihkainis. Dat guoská earret eará kapitálalassáneapmái ja njuolggadusaid álkideapmái. Dábálaš váikkuhangaskaoamit nu mo vearro- ja divatgeahpedeapmi ge ealáskahttet sámi ealáhuseallima. Sámi ealáhuseallima dovdomearka lea ahte unnán kapitála lea fidnemis. Danne leat reantovuolideamit leamaš hui dehálaččat sámeguovlluin. St.dieđáhusas nr. 8 (2003–2004) Finnmárkku ja Davvi-Romssa doaibmabidjoavádaga birra čilge ráđđehus iežas áŋgiruššama earret eará guovllu ealáhuseallima ovddidit.

Ráđđehus lea guorahallan boazoealáhusa vearro- ja divatnjuolggadusaid ge jus de árvobuvttadeami sáhtášii lassánahttit. Leat addán vearrogeahpádusa buot boazoeaiggádiidda geain lea sisaboahtu boazodoalus.

Ráđđehus áigu láhčit diliid nu ahte dagaha dakkár ovdáneami sámi guovlluin mas árbevirolaš gelbbolašvuohta ja ođđaáigásaš teknologiija lea ekonomalaš ovdáneami ja bistevaš ássama vuođu oassin. Ulbmillaš áŋgiruššan dakkár ealáhuseallima ovddidit man vuođđu lea kultuvra, lagat ovttasdoaibman gaskal ealáhuseallima, DjO-birrasiid ja kultuvrra, galgá čatnat čavgadit dakkár politihkkii man ulbmil lea ceavzilis ovdáneapmi.

Ráđđehus háliida maiddái váldit vuhtii sámi ealáhuseallima, sámi áigahaš álbmotdábiid, árbevieruid ja beroštumiid iežas láhka- ja láhkaásahusbarggustis. Birasgáhttenbarggus ja buot suodjalanbargguin áigu ráđđehus váldit vuhtii sámi luonddu-, kulturmuito- ja kulturbirasárvvuid ja áigahaš álbmotdábiid, gč. St.dieđ. nr. 33 (2001–2002). Dán ovdamearka lea ráđđehusa evttohus rievdadit plánalága (gč. Ot.prp. nr. 47 (2003–2004)), ja váikkuhusaid guorahallaneavttuid. Dát mearkkaša ahte plánat mat váikkuhit sámi luonddu- ja kulturvuođu, galget guorahallojuvvot váikkuhusaid dáfus.

5. Nannet davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu álgoálbmogiid birra ja ovttasbarggu gaskal álgoálbmogiid

Dili árvvoštallan

Ráđđehus lea joatkán ovttasbarggu mii 2000 ásahuvvui gaskal ministariid geaid ovddasvástádus lea sámepolitihkka, ja Suoma, Ruoŧa ja Norgga sámediggepresideanttaid vai sii jeavddalaččat sáhttet dieđuid lonohallat ja juohkit, ja digaštallat ja meannudit sámi áššiid main lea oktasaš beroštupmi. Ovttasbargu lea eahpeformálalaččat, muhto lahka čadnojuvvon Davviriikkaid Ministtarráđđái. Davviriikkalaš sámi áššiid ámmátolbmuid orgána ráhkkanahttá ja čuovvola áššiid. Sámedikkit leat maiddái ovddastuvvon dán orgánas. Ovddasvástádus gohččut čoahkkimiidda ja daid jođihit lea riikkain vurrolagaid. Suoma, Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat ásahan oktasaš ovttasbargoorgána, Sámi parlamentáralaš ráđi. Ráđis leat 7 áirasa Suoma, Ruoŧa ja Norgga guđege Sámedikkis. Sámedikkit áigot geahččalit ráđđái oaččohit aktiiva rolla riikkaidgaskasaš barggus.

Árktalaš guovlluid boazodoallu lea máŋgga álgoálbmotservodahkii deháleamos árbevieruid ja kultuvrra eaktudeaddji, ja dat ealáhus, mii eanemusat mearrida sin árbevieruid, kultuvrra ja eallinvuogi joatkima. Buolvvaid čađa leat sierranas álgoálbmotjoavkkut háhkan mávssolaš máhtolašvuođa ealáhusdoalus molsašuvvi birrasiin, main dálkkádat lea hirpmus molsašuddi ja eahpe­einnostuvvi. Boazodoalus leat ollu iešguđelágan hástalusat sierranas árktalaš riikkain, seammás go leat ollu oktasaš hástalusat sirkumpolára guovlluin.

Norga oassálastá aktiivvalaččat ON-julggaštusa šiehtadallamiin álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra. Sámediggi lea ovddastuvvon Norgga šiehtadallansáttagottis.

Strategiijat ja doaibmabijut

Davviriikkaid ovttasbarggu ulbmilin lea nannet ja ovddidit sámi giela, kultuvrra, ealáhusaid ja ealáhuseallima. Bargojuvvo viidáseappot dakkár gažaldagaiguin go oktiiordnet davviriikkaid sámi oahppoplánaid ja oahpponeavvuid, álggos sámegielas ja duojis, ovddidit davviriikkalaš oktasaščovdosa dasa mii guoská sámi čálamearkkaid geavaheapmái dihtorvuogádagain, áŋgiruššat diehtojuohkima sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra ja sámi dutkama. Ministarat ja presideanttat leat ásahan davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi Gollegiela bálkkašettiin ja čalmmustettiin rahčama ja bargama sámegiela ovddidit davviriikkain ja Ruoššas. Giellabálkkašupmi geigejuvvo juohke nuppi jagi, vuosttaš geardde skábmamánus 2004.

Raportta «Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon» (davviriikkalaš sámekonvenšuvnna dárbu ja vuođđu) vuođul nammadedje ministarat ja sámediggepresideanttat skábmamánus 2001 áššedovdiid joavkku mii galggai ráhkadit davviriikkalaš sámekonvenšuvnna álgoevttohusa. Áššedovdiid joavkkus leat guokte lahtu juohke riikkas, nuppi lahtu nammada juohke sámediggi. Áššedovdiid joavku loahpaha iežas barggu jagi 2005 loahpageahčen.

Vai ain ovdánivčče boazodoallu, dan kultuvra ja árbevierut, de lea mearrideaddji ahte ealáhus oažžu buriid eallineavttuid ja dakkár eavttuid, mat sáhttet leat guhkesáiggi ceavzilis ja eallinnávccalaš ealáhusa vuođđun. Okta bargamušain lea gaskkustit máhtu, mii lea mávssolaš dálá boazodollui. Lea dehálaš ahte boazodoallit ávkašuvvet dutkanbohtosiiguin ja dieđuiguin, mat sáhttet nannet boazodoalu boahtteáiggi ealáhussan.

Ealáhusa bisuheapmi mearrida máŋgga álgoálbmotjoavkku boahtteáiggi. Buot árktalaš riikkain lea diehtojuohkin dehálaš vai buorránivčče eará servodatberošteaddjiid dieđut ja áddejupmi boazodoalu mihtilmasvuođa birra, ja vai boazodoalu dárbbut vuhtiiváldojuvvošedje earret eará riikkalaš, guovlolaš ja báikkálaš plánaproseassain.

Ráđđehus geahččala váikkuhit ahte ONa álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštusa ráđđádallamiid sáhttá loahpahit ovdalgo Riikkaidgaskasaš álgoálbmotlogijahki nohká 2004. Ulbmil lea ahte julggaštus dagahivččii ahte álgoálbmogiid vuoigatvuođat miehtá máilmmi nannejuvvošedje. Ráđđehus áigu maiddái doarjut dan barggu maid ONa bissovaš álgoálbmotforum dahká.

Ráđđehus čujuha St.dieđ. nr. 33 (2001–2002) ja St.dieđ. nr. 34 (2001–2002) ja deattuha ahte dutkan, giella, eláhusovttasbargu ja IT-čovdosat galget leat dehálaš davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargosuorggit.

Eará departemeanttaid bušeahttaevttohusat

Oahpahus- ja dutkandepartemeanttas lea ovddasvástádus máŋgga ortnegis mat leat dehálaččat sámi servodagaide. Muhtumat dain ortnegiin leat várrejuvvon sámi ulbmiliidda. Daid juolludusaid gaskkas mat mannet aivve sámi ulbmiliidda, leat juolludusat Sámi allaskuvlii ja sámi joatkkaskuvlii, juolludusat buhtadit gielddaid goluid guovttegielat oahppiide vuođđoskuvllas ja juolludusat sierra ovddidandoaibmabijuide sámi oahpahusguovllus. Ollu ruhta biddjojuvvo IT:i ja gáiddosoahpahussii. Ráđđehus lea Kvalitehtaođastusa oassin árvvoštallan sámi oahpahusa ja dutkama Sámi allaskuvllas ja eará ásahusain. Ráđđehus evttoha doaibmabijuid mat galggašedje nannet sámi oahpahusa ja dutkama, gč. St.dieđ. nr. 34 (2001–2002) ja Innst. S. nr. 12 (2002–2003). Davviriikkaid ministtarráđđi lea mearridan ahte buot davviriikkalaš instituhtat galget addojuvvot dan riikii, gos instituhtta lea, ja ahte dain riikkain galgá leat eanet ovddasvástádus ruhtadit instituhtaid. Áigodagas 2005–2007 Davviriikkaid ministtarráđđi geahpeda iežas juolludeami Sámi Instituhttii. Dat eaktuda seamma ollu lassáneami Norgga ruhtajuolludeamis instituhttii Ohpahus- ja dutkandepartemeantta bušeahta bokte. Ulbmil lea ahte Sámi Instituhta fágalaš doaibma galgá organiserejuvvot Sámi allaskuvlla ovttadahkan jagi 2005 rájes. Sámi dutkan oažžu doarjaga kap. 285, poasttas 52. Eanaš doarjja boahtá «Sámi dutkanprográmmas» (2001–2005). Prográmma dutkan, mii lea sihke humanisttalaš ja servodatdieđalaš dutkan, galgá ovddidit gelbbolašvuođahuksema ja geasuhit eambbo dutkiid ja arvvosmahttit fágaidrastásaš ovttasbarggu ja ásahusaid gaskasaš ovttasbarggu. Sierra fuolla lea ovddidit sámegiela dieđagiellan. Prográmmaáigodaga loahpas lassána gaskkustanáŋgiruššan.

Dearvvašvuođadepartemeanta joatká doaibmabijuid mat čatnasit doaibmaplánii «Máŋggabealatvuohta ja ovttaárvosašvuohta». Dasa lea várrejuvvon 11 milj. ru 2005, 10,7 milj. ru ektui 2004. Doaibmaplána áigodat lea 2002–2005. Vejolaš joatkin galgá čielgat jagi 2005. Departemeanta joatká plána viiddidit psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusa Kárášjogas ja Leavnnjas riikkalaš gelbbolašvuođabásan, mat galget bálvalit sámiid. Departemeanta vuoruha bearašossodaga ja nuoraid fáhkalašsajiid ásaheami. Departemeanta áigu várret 18 milj. ru dása 2005, 13 milj. ru ektui 2004.

Mánáid- ja bearašdepartemeanta lasihii juolludeami Sámediggái maid Sámediggi sáhtii geavahit sámi mánáidgárddiide ja diehtojuohkin- ja ovddidanbargui, 8,4 milj. ru rájes 2003 gitta 10,7 milj. ruvdnui 2004. Juolludeapmi lea sullii seammá go 2005, ja lea haddemuddejuvvon .

Birasgáhttendepartemeanta joatká juolludeami sámi kulturmuittuid suodjalanbargguide, kap.1429, poasta 50 Ruhtadoarjja sámi kulturmuittuid suodjalanbargguide. Doarjjaortnet galgá sihkkarastit ahte adnojuvvojit bajimuš kulturmuitofágalaš deasttat go bargá sámi kulturmuittuiguin ja kulturbirrasiiguin. Ruđat galget eanaš geava­huvvot bajásdoallan- ja divodanbargguide. Juolludus lea lasihuvvon 1 milj. ruvnnuin 2 milj. ruvdnui 2003 rájes. Evttohuvvo ahte 2 milj. ru várrejuvvo 2005 ge. Ruđat sirdojuvvojit Sámediggái juolludanreivviin Birasgáhttendepartemeanttas. Dan golmma jagi geahččaladdanortnega mas Sámediggi lei ožžon válddi kulturmuitolága vuođul, árvvoštalai NIBR 2003. Dát hálddahusortnet jotkojuvvo jagi 2004 lohppii.

Boazodoallošiehtadusas mii gullá Eanadoallodepartemeantta ovddasvástádusviidodahkii, leat ekonomalaš doaimmat boazodoalus sullii 95 milj. ru ovddas, earret ruđaid doaibmabijuide radioaktiivavuođa vuostá. Dát vástida boazodoallošiehtadusa 2003–2004 juolludeami. Boazodoallošiehtadusas ja Eanadoallodepartemeanttas juolluduvvo oktiibuot 4 milj. ru Sámi ovddidanfondii. Boazodoallohálddahusa bušeahta badjel lea juolluduvvon 37,1 milj. ru hálddahusa doaibmagoluid ruhtadeapmái. Muđui lea juolluduvvon 3,2 milj. ru rádjasoahpamušáiddiid (konvenšuvdnaáiddiid) čavddisin doallamii ja 659 000 ru duottarstobuid bajásdoallamii. Evttohuvvo maiddái 11,5 milj. ru nuppástuhttindoaimmaide Sis-Finnmárkkus. Dát lea sullii 3,3 milj. ruvdnosaš lassáneapmi. Dán lassáneami duogáš lea boazodoallostivrra mearrádusa čuovvoleapmi čađahit alimus boazologu Oarje-Finnmárkku boazoguovllus. Ruđaid galgá máksit bonusin sidjiide geat eaktodáhtolaččat doallošiehtadusa vuođul geahpedit boazologu dahje heaittihit boazodoalu, ja 5 ruvdnosaš njuovvanlasáhussan juohke njuvvojuvvon kilos daidda njuovahagaide, mat njuvvet daid doaibmabidjoorohagaid bohccuid, main lea šiehtadus stáhtain geahpedit boazologu. Lassin galgá juolludeami geavahit buhtadit goluid guhkiduvvon nuppástuhttinbálkkáide.

Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas evttohuvvo ahte juolludeamit sámi kulturdoaibmabijuide čohkkejuvvojit ovtta postii ja sirdojuvvojit Sámediggái. Bušeahttaevttohus lea sullii 32,1 milj. ru. Sámi arkiivva hálddašeapmi lea evttohuvvon sirdojuvvot Sámedikkis Riikaarkivárii Sámedikki dáhtu mielde. Dan oktavuođas lea evttohuvvon sirdit 0,7 milj. ru stáhta arkiivii. Departemeanta doarju oktiibuot 1,5 milj. ruvnnuin sámi korrektuvraprográmma ovvdidanprošeavtta Sámedikki olis. Dán ulbmilii lea 2005 várrejuvvon 0,5 milj. ru. Ođđa Nuortasámi dávvirvuorkái Njávdámii (sámi jahkeduhátbáikái) lea evttohuvvon juolluduvvot 12 milj. ru. Prošeavtta gollorámma lea 30 milj. ru, ja musea galgá leat gárvvisin 2006. Juolludeapmi Norgga girkui galgá maiddái geavahuvvot sámi girkoeallimii. Doaibmajuolludeapmi mii juolluduvvo Girkoráđđái, galgá earret eará ruhtadit Sámi girkoráđi doaimma. Juolludeapmi girku báhppabávalussii galgá maiddái vuhtiiváldit sámeálbmoga girkobálvalusa dárbbuid. Dan juolludusas maid Norgga girku oažžu oskooahpahussii, galget ráhkaduvvot oahpahusfálaldagat sámi álbmogii. Juolluduvvo ruhtadoarjja Norgga Biibbalselskáhppái mii lea jorgalahttimin Boares testameantta davvisámegillii. Doarjja sámi aviissaide 2005 lea sullii 13 milj.ru.

Olgoriikadepartemeanta juolluda kap.116, poasttas 70 Doarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide, earret eará «Urfolks deltaking i Arktisk råd mv.» (álgoálbmogiid oassálasitimii Árktalaš ráđis jna.). Juolludeami sáhttet Sámiráđđi ja olgoriikka álgoálbmotorganisašuvnnat geavahit čoahkkimastimii Árktalaš ráđis. Juolludeapmi lea 2001–2004 leamaš 400 000 ru jahkái. Evttohuvvo doalahit dán dási 2005 ge. Kap. 163, poastta 71 bokte Humanitára veahkki ja olmmošvuoigatvuođat, juolludii departemeanta 2003 ja 2004 1,2 milj. ru Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážii. Evttohuvvo doalahit juolludeami seamma dásis 2005.

Justiisadepartemeanta áigu 2005 juolludit ruđaid Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekantuvrii kap. 470, poastta 72 bokte. Doarjja 2004 lea sullii 1,3 milj. ru. Jurdda lea juolludit sullasaš sumi (haddemuddejuvvon) 2005. Departemeanta áigu nu mo maŋimuš jagiid ge várret vásedin ruđaid politiijaguovlluide main leat gielddat sámegiela hálddašanguovllus. Ruđat galget geavahuvvot gokčat oppalaš lassebarggu goluid maid guovttegielatvuohta dagaha politiijaide, ja gokčat gelbbolašvuođa bajidandoaimmaid goluid. Dutkan­pro­šeakta «Sámi áigahaš álbmotdábit ja riekteoainnut» álggahuvvui 1997. Prošeakta lea juhkkojuvvon guovtti muddui. 1. muttu bohtosat prošeavttas, mii lea geográfalaččat ráddjejuvvon Finnmárkku fylkii, leat almmustuvvan NAč 2001:34-nammasažžan. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi jođiha 2. muttu mii lea dutkanprošeakta «Sámi áigahaš álbmotdábit ja riekteoainnut» guovlluin Finnmárkku fylkka lulábealde.

Kap. 540 Sámediggi (gč. kap. 3540)

 

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

50

Sámediggi

129 800

133 400

138 750

54

Sámeálbmotfoandda vuoitu

5 072

4 650

4 650

 

Oktiibuot kap. 540

134 872

138 050

143 400

Sámedikki die~iheapmi rá~~ehussii ja Stuorradiggái

Sámelága § 1-3 nanne ahte Sámedikki jahkedieđáhus galgá sáddejuvvot gonagassii. Ráđđehus bidjá stuorradiggedieđáhusa ovdan Stuorradiggái jahkásaččat Sámedikki doaimma birra. Das čilgejuvvo sámepolitihkka ge. Dát jahkásaš dieđáhus láhčá buori vuođu Stuorradiggái, Sámediggái ja ráđđehussii ráđđádallat sámepolitihka birra. Sámediggi dohkkehii iežas 2003 jahkedieđáhusa miessemánus 2004. Stuorradiggedieđáhus Sámedikki 2003 doaimma birra almmuhuvvo skábmamánus 2004.

Maŋŋágo Riikarevišuvdna 2001 guorahalai Sámedikki dorjjaortnegiid hálddašeami, leat Sámediggi ja Gielda- ja guovlodepartemeanta 2003 ráhkadan ođđa njuolggadusaid dasa mo Sámediggi galgá hálddašit doarjjaruđaid, maid Stuorradiggi lea juolludan, gč. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Sámediggi dohkkehii ođđa njuolggadusaid skábmamánus 2003. Njuolggadusat, mat čuvvot stáhta ekonomiijastivrema doarjjanjuolggadusaid, gustogohte ođđajagemánu 1. b. rájes 2004.

Poasta 50 Sámediggi

Raporta 2003–2004

Doaibmagolut

Sámedikki ásaheami rájes 1989 lea jahkebargguid lohku lassánan 13 jahkebarggus gitta 112 jahkebargui njukčmánánu 1. b. muttus 2004. Dát čuovvu lunddolaččat das go maŋemuš jagiid leat departemeanttat sirdán Sámediggái hálddašanovddasvástádusa ollu bargamušain ja doarjjaortnegiin, seammás go diggi ieš ge lea váldán ovdan áššiid mat dan mielas gusket sámi álbmogii.

Sámediggi hálddašii 2004 sullii 230 milj. ru. Sámedikki politihkalaš ja hálddahuslaš doaimma golut ledje oktiibuot sullii 50 milj. ru 2003.

Dásseárvu

Nissonolbmot leat unnán ovddastuvvon Sámedikkis loguset ektui servodagas. Dán áigodagas (2001 – 2005) leat dušše 7 áirasa Sámedikki oktiibuot 39 álbmotválljen áirasiin nissonat. Dát lea váttisvuohta dan ulbmila ektui ahte álbmotválljen orgánas berre sohkabeliid ovddasteapmi leat nu mo muđui álbmogis. Sámedikki hálddahusas fas leat eatnašat nissonat. 112 bargis leat 78:s nissonat ja 34:s albmát. Hálddahusa jođiheaddjiin (ossodatdirektevrrain/direktevrrain) leat 5:s nissonat ja 3:s albmát.

Sámediggi lea mearridan geahččalit ásahit ortnega njeljiin dássenmandáhtain, nu ahte šaddet oktiibuot 43 áirasa Sámedikkis. Dássenmandáhtat várrejuvvojit unnimusat ovddastuvvon sohkabeallái dassážiigo unnimustá 40 % goappáge sohkabealis lea ovddastuvvon Sámedikkis. Stuorradiggi lea gohččon ráđđehusa árvvoštallat livččii go vejolaš čađahit dákkár dássenmandáhtaortnega. Ráđđehus evttoha rievdadit sámelága § 2-4 dainna ulbmiliin ahte sáhttá ásahit njeallje dássenmándáhta Sámediggái. Láhkarievdadus doaibmagoahtá 2005 rájes. Árvvoštallamisttis ii leat ráđđehus gávnnahan duosttážin lága bokte mearridit njuolggadusaid, mat rievdadit sámediggeválgga jietnaaddima váikkuhusa. Ii ovttage eará álbmotválljen orgána válljemis leat mearriduvvon dakkár eavttut lága bokte. Ráđđehus oaivvilda ahte dain bellodagain, organisašuvnnain ja válgalisttain, mat vulget válgii, ain galgá leat váldoovddasvástádus sihkkarastit dássidis sohkabealleovddasteami listtaineaset. Vai dásseárvu ovdánivččii vel eanet, de lea ráđđehus evttohan ahte Sámediggi ieš oažžu láhkavuođu mearridit sohkabealledássedeattu evttuid dain listtain, mat galget dohkkehuvvot sámediggeválggas. Gielda- ja guovlodepartemeantta sámediggeválgga láhkaásahusárvalusas evttohuvvo ahte Sámediggi galgá sáhttit gáibidit ahte válgalisttain galget leat unnimustá 40 pst. evttohasain goappáge sohkabealis. Dál ii leat Sámedikkis dakkár vejolašvuohta. Dattetge lea Sámedikki duohkin geavaha go vejolašvuođa mearridit sohkabealledássedeattu evttuid ja eaktuda go ahte eavttuid galgá čađahit válgalisttaid dohkkehettiin.

Sámediggi lea Gielda- ja guovlodepartemeantta doarjagiin álggahan áŋgiruššama dainna ulbmiliin, ahte lasihivččii nissoniid oassálastima sámediggenominašuvnnaid ja -válgga oktavuođas.

Sohkabeliid dásseárvu ja nissonpolitihkalaš gažaldagaid čuovvoleapmi leat guovdilis ulbmilat buot Sámedikki politihkkasurggiin, ja lea mielde Sámedikki plánadokumeanttain. Sámediggi lea vuoruhan loktet dásseárvogelbbolašvuođa sámi servodagas. Oktavuohta ja ovttasbargu sámi nissonorganisašuvnnaiguin ja oktavuođa ásaheapmi Likestillingssenteret:in (dásseárvoguoddážiin) leat maiddái deattuhuvvon.

Ealáhusulbmilat

Sámediggi fuomášuhttá ahte guovddášeiseválddit dat vuosttažettiin mearridit sámi guovllu ealáhuseallima ovddidanrámmaid. Danne Sámediggi atná dehálažžan ahte Sámediggi árrat jo mieldása daidda áššiide, mat gusket politihka ovddideapmái, láhkaaddimii ja sámi guovlluid resursahálddašeapmái.

Sámi ovddidanfoanda

Sámi ovddidanfoandda ekonomalaš váikkuhangaskaoamit leat dehálaččat juksamis dan politihkalaš ulbmila ahte galgá leat buotbeallásaš ja máškidis ealáhuseallin. Sámi ovddidanfoandda njuolggadusat rievdaduvvojedje 2003 earret eará danne vai nissoniid oassálastin ja dásseárvu ovdána ealáhuseallimis. Go buohtastahttá 2002:in, de juolluduvvui stuorát oassi ekonomalaš váikkuhangaskaomiin 2003:s nissoniidda ja dakkár bargosajiide, maid nissonat hálidivčče. Proseantalassáneapmi lei stuorámus mátkkoštusealáhusas.

Tabell 3.20 Juolludeamit Sámi ovddidanfoanddas ealáhusaid mielde

       

(1 000 ru)

Sámi ovddidanfoanda

2002

Pst.

2003

Pst.

Guolásteapmi

3 304

14,2

3 018

11,9

Eanadoallu

1 949

8,4

1 825

7,2

Duodji – ovddidandoaimmat/ investeremat

1 699

7,3

849

3,4

Duodjeprográmmat

1 880

7,4

Lotnolasealáhusat

6 904

29,7

8 752

34,6

Industriija/huksen ja ráhkadus

1 731

7,4

1 332

5,3

Gálvogávppašeapmi

822

3,5

264

1,0

Turisma

1 433

6,2

2 153

8,5

Opmodagat/gávpedoallu

1 231

5,3

940

3,7

Almmolaš, priváhta, sosiála bálvaleapmi (oktan kultuvrrain)

4 181

18,0

4 276

16,9

Oktiibuot

23 253

100

25 289

100

Tabell 3.21 Sámi Ovddidanfoandda juolludemiid sohkabeali juohku

       

(1 000 ru)

Sámi ovddidanfoanda

2002

Pst.

2003

Pst.

Nissonolbmot

2 234

31

2 732

46

Almmáiolbmot

5 082

69

3 195

54

Oktiibuot

7 316

100

5 927

100

Sámedikkis lea erenoamáš ovddasvástádus ovddidit duoji (sámi dáiddaduoji ja duoji). Sámediggi lea čađahahttán iskkadeami lea go vejolaš ásahit duodjeealáhusšiehtadusa ja ovdaprošeavtta, mii čielggada dárbbašuvvojit go bagadeaddjivirggit ja bájit ja mo daid galggašii organiseret ja ruhtadit. Duodjeprográmma čađaheami geažil lea Sámediggi vuohttán ahte duodjeealáhusa doarjun lea lassánan viehka ollu.

Lotnolasealáhusaid ruhtadoarjagiid ulbmil lea earret eará sihkkarastit daid olbmuid dinestusa, geat ellet lotnalasealáhusain. Sámediggi lea mearridan heaittihit doaibmadoarjaga lotnolasealáhusaide 2005 rájes ja baicce áŋgiruššat ovddidandoaibmabijuid eanet. Badjelaš 2/3 doarjagis addojuvvui albmáide, ja dat lotnolasealáhusat, main lei duodji ja boazodoallu, ožžo eanemus doarjaga.

Sámediggi atná guolásteami vuoruhusa áibbas mearrideaddji eaktun dasa ahte sámi kultuvra, giella ja ealáhusat galget ceavzit ja ovdánit sámi riddo- ja vuotnaguovlluin. 2003 juolludii Sámediggi sullii 3 milj. ru guolásteami doaibmabijuide.

Kulturulbmilat

Kulturdoaimmat leat dehálaččat sámi giela, identitehta ja gullevašvuođa ovddideamis. Sámediggái lea dehálaš oktiiordnet sámi kulturdoaibmabijuid ja láhčit ovttaárvosaš fálaldagaid ja doaimmaid daid dárbbuid vuođul, mat iešguđet guovlluid joavkkuin leat.

Tabell 3.22 Juolludeamit kulturulbmiliidda

     

(1 000 ru)

Ulbmilat

2001

2002

2003

Sámi kulturfoanda

9 475

9 000

8 837

Sámi girjelágádusat

1 490

1 520

1 573

Sámi kulturviesut

3 998

4 478

4 833

Sámi kulturorganisašuvnnat

1 072

1 093

1 196

Sámi festiválat

700

1 128

1 360

Sámi valaštallan

500

500

550

Sámi teáhter (Beaivváš Sámi Teáhter)

10 700

11 075

Dáiddárstipeanddat

1 300

1 300

Oktiibuot

17 235

29 719

30 724

Sámi kulturfoanda

Sámi kulturfoandda ulbmil lea ovddidit doaibmabijuid sámi kultuvrra várás ja arvvosmahttit kulturdoaimmaid sámi álbmoga várás. 2004 várrejuvvo sullii 8 milj. ru fondii.

Tabell 3.23 Sámi kulturfoandda ruđaid juogadeapmi

     

(1 000 ru)

Ulbmilat

2001

2002

2003

Girjjálašvuohta

2 100

2 000

1 738

Musihkka

1 000

1 000

872

Govvadáidda/duodji

1 000

875

758

Teáhterulbmilat

400

400

347

Sámi mánáide láhčit buriid bajásšaddaneavttuid

2 475

2 475

2 176

Eará doaibmabijut1

2 500

2 250

2 946

Oktiibuot

9 475

9 000

8 837

1  Sierranas prošeavttat, máŋggalágan kulturdoalut, festiválat jna. oktan 1 milj. ruvdnosaš investerendoarjagiin Ája sámi guovddážii 2003.

Okta Sámedikki ulbmiliin lea lágidit sámi mánáide ja nuoraide buriid bajásšaddaneavttuid ja ovddidit sin sámi iešdovddu. Váikkuhangaskaomiid geavaheamis Sámediggi lea vuoruhan dán ulbmila go lea juolludan doarjagiid iešguđetlágan mánáid ja nuoraid doaimmaide. 2003 várrii Sámediggi sullii 2,5 milj. ru Sámi kulturfoandda ruđain dákkár doarjagiidda.

Sámegiella

2004 čavčča juolluduvvui Kultur- ja girkodepartemeantta, Oahpahus- ja dutkandepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtain 6 milj. ru ovddidit sámi korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallama várás. Sámedikkis lea ovddasvástádus korrektuvraprográmma ovddideamis ja dat juolluda maiddái 5,3 milj. ru prošektii, gč. 3. oasseulbmila.

Ráđđehus juolludii 2004 vel 7 milj. ru gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođabargui. Sámedikki váldoulbmil lea sealluhit, ovddidit ja ealáskahttit sámegiela, ja Sámediggi atná dehálažžan nannet rahčamuša sámegielain buot giellaguovlluin.

Sámediggi juohká guovttegielatvuođadoarjagiid sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide. Doarjagat galget sihkkarastit, nannet ja ovddidit sámegiela geavaheapmi almmolaš hálddahusas. Lea gielddaid ovddasvástádus ahte ruđat geavahuvvojit daid ulbmiliid vuođul, mat Sámedikkis leat dáinna doarjjaortnegiin. 2003 juolludii Sámediggi oktiibuot sullii 28 milj. ru guovtte­gielat­vuođadoarjjan. 2004 rámmajuolludeapmi lea oktiibuot sullii 33,9 milj. ru.

Sámi giellaguovddážat leat okta dan máŋgga doaibmabijus maid Sámediggi čađaha juksan dihtii ulbmiliiddis. Sámi giellaguovddážat leat erenoamáš dehálaččat dain guovlluin, gos sámegiella lea heajumus dilis. 2004 juolludii Sámediggi sullii 3,2 milj. ru guđa giellaguovddážii Porsáŋggus, Gáivuonas, Divttasvuonas, Evenáššis, Unjárggas ja Deanus. Vuođđodoarjja, mii lea 450 000 ru jahkásaččat, gokčá deháleamos doaibmama. Giellaguovddážat fertejit ieža ruhtadit eará doaimmaid.

Tabell 3.24 Guovttegielatvuo~adoarjagiid juohkin Sámedikkis áigodagas 2002–2004

       

(1 000 ru)

Namahus

2002

2003

Revid. 2004

+/-

Guovttegielatvuođadoarjagat

25 050

28 050

33 850

5 800

Giellaprošeavttat hálddašanguovllus

0

1 600

2 000

400

Sámi korrektuvraprográmma elektrovnnalaš teakstagieđahallama várás

0

0

600

600

Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde

2 450

2 450

2 450

0

Giellaguovddážat

2 000

2 400

3 150

750

Oktiibuot

29 500

34 500

42 050

7 550

Sámi váldoorganisašuvnnat ja Sámedikki politihkalaš joavkkut

Sámi váldoorganisašuvnnat barget aktiivvalaččat oppa sámi servodahkii buorrin, ja báikkálaš servviid bokte dat árjjalaččat ovddidit sámi identitehta, giela ja kultuvrra. 2003 Sámediggi juolludii 2,5 milj. ru doarjjan sámi organisašuvnnaide.

Sámediggi juohká doarjaga Sámedikki politihkalaš joavkkuide iežas njuolggadusaid mielde. 2002 Sámediggi juogadii 1,8 milj. ru Sámedikki politihkalaš joavkkuide.

Bušeahttaevttohusat 2005

Gielda- ja guovlodepartemeanta evttoha juolludit sullii 143,4 milj. ru jahkái 2005, mii lea 3,9 % lassáneapmi. Juolludusas leat maid 1,5 milj. ru mat galget gokčat sierranas bellodagaid/organisašuvnnaid/listtaid iežaset diehtojuohkingoluid go bidjet listtaid sámediggeválgii, ja Sámedikki iežas diehtojuohkingoluid jagi 2005 sámediggeválgga oktavuođas. Siskkobealde gielddaid árvvoštusrámma, gč, kap. 571, poastta 64 Árvvoštusdoarjja, lea lassin várrejuvvon 7 milj. ru guovttegielatvuođabarggu nannemii sámegiela hálddašanguovllu sámi gielddain ja fylkkagielddain. Sámediggái adde fápmudus geavahit ruđaid.

Sámediggi oažžu jahkásaččat juolludemiid Mánáid- ja bearašdepartemeanttas, Dearvvašvuođa­departemeanttas, Kultur- ja girkodepartemeanttas, Birasgáhttendepartemeanttas, Oahpahus- ja dutkandepartemeanttas, Gielda- ja guovlodepartemeanttas, Eanadoallodepartemeanttas ja Olgoriikadepartemeanttas. Dáid departemeanttaid juolludusevttohus jahkái 2005 lea sullii 234 milj. ru mii lea 3 % lassáneapmi.

Stuorradikki bušeahttamearrádusa várašemiin juogada Sámediggi sierranas departemeanttaid juolludusaid iežas skábmamánu dievasčoahkkimis. Sámediggi juogada ruđaid iežas vuoruheami mielde, muhto daid láidestusaid mielde mat leat Stuorradikki bušeahttamearrádusas.

Poasta 54 Sámeálbmotfoandda vuoitu

Stuorradiggi mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 milj. ru «Sámeálbmotfondii» go gieđa­halai jagi 2000 ođastuvvon nationálabušeahta. Foandda ulbmila birra celkkii finánsalávde­gotti eanetlohku ahte foandda vuoitu (ruhtalaskan) galgá mannat iešguđetlágan doaibmabijuide, mat nannejit sámi giela ja kultuvrra. Stuorradikki mearrádus máinnaša foandda ceggema oktasaš buhtadassan vahágiid ja vearrivuođaid ovddas, maid dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi álbmogii. Foandda vuoitu ii leat oassi Sámedikki rámmajuolludeamis.

Sámediggi gieđahalai evttohuvvon foandanjuolggadusaid dievasčoahkkimisttis miessemánus 2002. Sámediggi mearridii váldit vuostá Sámeálbmotfoandda vuosttaš soabatlávkin gaskal stáhta ja sámiid. Muhto Sámediggi ii áiggo geavahit foandda vuoittu ovdalgo stáhta ovttas Sámedikkiin álggaha barggu man áigumuš lea ovddidit ođđa ovttasbargovugiid ja doaibmabijuid sámiid várás, ja dainna eavttuin ahte ráđđehus álggaha barggu man ulbmil lea čoavdit daid ášši, geat leat gillán oahppaváilli nuppi máilmmesoađi geažil. Suoidnemánus 2004 ráđđehus bijai ovdan St.dieđ. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener (buhtadusortnet soađiáiggi riegádan mánáid várás ja buhtadusortnegiid romanilaččaid/táhteriid ja boarráset ohppováillat sápmelaččaid ja kvenaid várás), gč. prográmmakategoriija 13.21, 3. oasseulbmila. Dieđáhusas ráđđehus evttoha ahte sápmelaččat ja kvenat, geat eai hálddaš dárogiela ja geat njuolggá masse unnimustá 1,5 jagi skuvlavázzimis 2. máilmmisoađi geažil, berrejit beassat heivehuvvon šállobuhtadusortnegii (unohisvuođabuhtadus-). Viidáseappot ráđđehus evttoha ahte sii, geat ovdal leat ohcan buhtadusaid, eai dárbbaš ohcat ođđasis. Dan sajis berrejit searvvit USKAV ja Foreningen for tapt skolegang (oahppováillagiid searvi) sáhttit duođaštit ohcamiid. Ođđa ohccit, geat oaivvildit ahte sii ollašuhttet eavttuid, sáhttet sáddet ohcamiid njuolgga Billigheterststningsutvalget:i (šállobuhtaduslávdegoddái).

Ráđđehus diktá šállobuhtaduslávdegotti árvvoštallat šállobuhtadusaid ja mearridit buhtadusaid sumiid.

Kap. 3540 Sámediggi (gč. kap. 540)

 

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

51

Sámeálbmotfoandda vuoitu

5 072

4 650

4 650

Oktiibuot kap. 3540

5 072

4 650

4 650

Kap. 541 Doarjja sámi ulbmiliidda

 

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

70

Doarjja sámi ulbmiliidda

1 300

1 100

1 100

72

Sámi giella, diehtojuohkin j.e.

2 500

2 600

2 680

73

Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguoddáš

750

Oktiibuot kap. 541

3 800

3 700

4 530

Poasta 70 Doarjja sámi ulbmiliidda

Ráđđehus evttoha juolludit 1,1 milj. ru 2005 dán poasttas departemeantta geavahussii. Ulbmilin lea seailluhit ja ovddidit sámi identitehta, kultuvrra ja servodateallima. Doarjjaortnet lea ovdal almmuhuvvon juohke jagi. Departemeanta ii ane dán lunddolažžan go jurddaša poastta sturrodaga. Departemeanta álggaha doaibmabijuid ja čuovvola ja dárkkista doaibmabijuid daid gáibádusaid vuođul, mat leat ekonomiijanjuolggadusain.

Poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin j.e.

Ráđđehus evttoha ahte juolluduvvo 2,68 milj. ru jahkái 2005 sámi giela ja diehtojuohkima áŋgiruššamii. Ulbmil lea láhčit diliid nu ahte sámigiela geavaheapmi lassána almmolaš sajiin, ahte almmolaš dieđiheapmi sámiide sámegillii lassána ja ahte oppa Norgga álbmot buorebut čuvgejuvvo sámiid birra ja sámi diliid birra. Guovddáš ulbmil lea rahpat vejolašvuođa geavahit sámi čálamearkkaid IT-oktavuođas, omd. almmolaš registariin. Ráđđehusa ulbmil lea ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit geavahit sámi čálamearkkaid, ja ahte dieđuid lonohallan gaskal registariid galgá doaibmat. Sámegiela ja IT gelbbolašvuođabása ruhtaduvvo dán poastta bokte, gč. 2. oasseulbmila. Ráđđehus ásahii 2003 sámi giellaválljema ODINa interneahtta­siidduin. Bargu jotkojuvvo dán siiddu dađis ovddidemiin ja buoridemiin. Mii guoská miellaguottuide sámiide ja sámi áššiide, várrii Gielda- ja guovlodepartemeanta 2003 1 milj. ru ovttasbargoprošektii Sámedikkiin, man váldoulbmil lei vuosttaldit negatiiva miellaguottuid sámiide ja sámeáššiide. Okta ulbmiliin lea oaččohit eanebuid čálihit iežaset sámi jienastuslohkui. Nissonat ja nuorat leat deháleamos ulbmiljoavkkut dán prošeavttas, mii loahpahuvvo 2005. Prošeakta lea dagahan ahte eanebut leat čálihan iežaset sámi jienastuslohkui.

Gielda- ja guovlodepartemeanta lea 2004 giđa álggahan ovttasbargoprošeavtta Sámi allaskuvllain, man namma lea «Sámi ofelaččat». Prošeavtta referánsajoavkkus leat Sámi allaskuvlla, Sámi Instituhta, Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža, Sámedikki ja Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasteaddjit. Golbma ofelačča namaduvvojedje 2004 Riddu Riđđu-festiválas. Nuorat galget vuosttažettiin galledit joatkkaskuvllaid dain guovlluin, gos sápmelaččat leat unnitlogus. Viidáseappot galget sii galledit daid guovlluid, gos ii leat árbevirolaš sámi ássan, ovdamearkka dihtii Mátta-Norgga guovddáš nuortaguovlluid. Prošeavtta ruhtada Guovllu- ja regionáladepartemeanta. Prošeakta jotkojuvvo 2005.

Ráđđehus áigu joatkit dan sámi giela ja diehtojuohkima áŋgiruššama, maid áŋgirušai 2004. Ráđđehus atná dán oktavuođas dehálažžan lagaš ovttasbarggu Sámedikkiin.

Poasta 73 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš

Nannen dihtii boazodoalu riikkaidgaskasaš ovttasbarggu evttoha ráđđehus ásahit sierra riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáža Guovdageidnui 2005 vuosttas jahkebealis. Guovddáš galgá váikkuhit dieđuid gaskkusteami ja lonohallama ja oažžohit áigálii davviguovlluid birrasaš boazodoalloálbmogiid fágalaš ovttasbarggu. Bargu galgá leat ávkin ealáhusdoalliide, almmolaš eiseválddiide, dutkanbirrasiidda ja eará fágabirrasiidda, ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide ja ovttasbargoorgánaide. Dán poasttas evttohuvvo juolludit 750 000 ru. Guovddážii juolluduvvojit maiddái ruđat eará departemeanttaid.

Kap. 542 Álgoálbmotvuoigatvuo~aid gelbbolašvuo~aguovddáš (gč. kap. 3542)

 

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu

2003

Salderej.

bušeahtta

2004

Evttohus

2005

1

Doaibmagolut

3 461

1 950

2 050

Oktiibuot kap. 542

3 461

1 950

2 050

Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš rahppui almmolaččat čakčamánu 1. b. 2003. Guovddáža ulbmil lea lasihit álgoálbmotvuoigatvuođaide guoski dieđuid ja áddejumi, gč. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Sámediggi ovttas Gielda- ja guovlodepartemeanttain leat nammadan stivrra earret eará Sámi Instituhta ja Sámi Allaskuvlla evttohasaid vuođul. Olgoriikadepartemeanta veahkeha 1,2 milj. ruvdnosaš ruhtademiin 2005, seamma sumiin go 2004. Guovddážis leat golbma bargi.

Gelbbolašvuođaguovddáš lea geavahan ollu návccaid 2003 ásahit sierra doaimma ja neahttasiidduid (www.galdu.no), ásahit ovttasbarggu eará ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin ovdamearkka dihtii Sámi allaskuvllain, Sámi NissonForumiin ja Senter for etnisk diskriminering:in (čearddalaš vealaheami guovddáš), ja lea geavahan návccaid diehtojuohkinstrategiija ráhkadeapmái ge. Guovddáš lea lágidan máŋga seminára 2003 Finnmárkkulága birra, ja kurssa álgoálmotdieđuid birra Sámi allaskuvllas. Guovddáš lea maid buvttadan guokte čielggadeami: «Sámi eananvuoigatvuođat, norgga láhkaásaheapmi ja hálddašeapmi» ja «Sámit ja našuvnnalaš parlameanttat, politihkalaš váikkuhangeainnut». Guovddáš doaibmá guovtti gillii (sámegillii ja dárogillii), ja buvttada maiddái ollu eaŋgalasgillii. Guovddážis lea erenoamáš ovddasvástádus háhkat ja juohkit dieđuid álgoálbmotnissoniid vuoigatvuođaid birra. Guovddáža jahkásaš semináras 2004 čalmmustuhtte álgoálbmotnissoniid vuoigatvuođat.

Dán poasttas evttohuvvo juolludit 2,05 milj. ru 2005.

Kap. 3542 Álgoálbmotvuoigatvuo~aid gelbbolašvuo~aguovddáš (gč. kap. 542)

 

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2003

Salderej. bušeahtta 2004

Evttohus 2005

01

Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš, sierranas boađut

1 200

Oktiibuot kap. 3542

1 200

2003 rehketdoallu guoská Olgoriikadepartemeantta juolludeapmái, gč. čilgehusa kapihttalis 542.

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

550

Lokal næringsutvikling

9 759

551

Regional utvikling og nyskaping

1 067 500

1 356 800

2 039 300

50,3

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

267 206

286 000

277 300

-3,0

Sum kategori 13.50

1 344 465

1 642 800

2 316 600

41,0

Inntekter under programkategori 13.50 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

5327

Innovasjon Noreg (IN) og fylkeskommunane o.a.

117 608

90 000

90 000

0,0

Sum kategori 13.50

117 608

90 000

90 000

0,0

Budsjettforslag for 2005 – prioriteringar

Tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional- og distriktspolitikken. Regjeringa legg stor vekt på å samordne denne innsatsen, slik at tiltaka i sum utgjer ein heilskapleg og målretta politikk for regional utvikling. Regional- og distriktspolitikken skal medverke til å sikre busetnad og verdiskaping i alle delar av landet. Dei midlane som er sette av under programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk, er eit supplement til dei ordinære sektorbudsjetta, og skal nyttast til tiltak som har ei særleg regional- og distriktspolitisk grunngiving.

Målet med midlane under programkategori 13.50 er å medverke til regional utvikling ved å utløyse meir av det verdiskapingspotensialet som finst i regionane, og medverke til å skape meir attraktive regionale miljø og stader med gode bu- og leveforhold.

Prioriteringane for 2005 er i samsvar med dei strategiane som blei lagde i kommunal- og regionalministeren si distrikts- og regionalpolitiske utgreiing for Stortinget i 2002, regjeringa sin plan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk og St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I 2005 vil regjeringa leggje særleg vekt på tiltak som stimulerer innovasjon og nyskaping.

Hovudutfordringane i 2005 blir

  • å arbeide med næringsretta utviklingstiltak i område som har fått auka arbeidsgivaravgift, og å følgje opp transportstøtteordninga

  • å leggje til rette for ein heilskapleg innovasjonspolitikk og vekstkraftige regionar

  • å følgje opp ansvarsreforma og forsøk med differensiert oppgåvefordeling

  • å følgje opp område med særlege utfordringar knytte til omstilling

Regjeringa føreslår ei løyving på 2 316,6 mill. kr for 2005. Dette er ein auke på 673,8 mill. kr, dvs. 41 pst., i forhold til Saldert budsjett 2004, og ein auke på 572,3 mill. kr, dvs. 33 pst., i forhold til revidert budsjett 2004. Regjeringa føreslår i tillegg at departementet kan gi tilsegner om tilskot på ytterlegare 255 mill. kr til næringsretta utviklingstiltak og 300 mill. kr til transportstøtte. Desse tilskota vil fyrst kome til utbetaling i 2006 eller seinare år.

Tidlegare SND, no Innovasjon Noreg, har hatt større tap på den distriktsretta risikolåneordninga i 2002 og i første halvår 2003 enn tidlegare år. Tapa har i hovudsak samanheng med konjunkturane i norsk økonomi. Innovasjon Noreg har i ein gjennomgang av porteføljen avdekt at det er behov for ei tilleggsløyving for at tapsfonda skal spegle risikoen i porteføljen. Regjeringa vil kome tilbake til dette i nysalderinga av budsjettet for 2004.

Mål og strategiar i regional- og distriktspolitikken

Boks 3.5 Mål for programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

  1. Medverke til å sikre busetnad og verdiskaping i alle delar av landet

  1. Leggje til rette for verdiskaping ved å sikre konkurransedyktige og stabile rammevilkår

  1. Styrkje vekstkrafta ved å satse sterkare på regionar og senter som har vekstpotensial

  1. Styrkje evna til omstilling, innovasjon og nyetablering i alle delar av landet, med vekt på å nå potensielle nyskaparar og entreprenørar

  1. Delegere og desentralisere meir ansvar og fleire oppgåver til regionalt og lokalt nivå

Noreg er eit land med store regionale variasjonar og eit rikt mangfald. Gjennom regional- og distriktspolitikken vil regjeringa ta vare på og vidareutvikle dette mangfaldet.

For å sikre den samla verdiskapinga i nasjonen er det viktig å ha verksemd i alle delar av landet. Regjeringa vil stimulere til omstilling, innovasjon og nyskaping for å kunne ta ut ein større del av vekstpotensialet og medverke til at ungdom og kvinner i større grad får etablere eigne verksemder. Også innvandrarane skal kunne utnytte sitt potensial betre enn i dag.

Siktemålet med den statlege innsatsen er å leggje til rette for at enkeltmenneske, verksemder og institusjonar kan verke og skape verdiar for seg sjølve og for samfunnet. Regjeringa vil leggje forholda til rette slik at den enkelte har reell fridom til å busetje seg og arbeide der ho eller han ønskjer. For regjeringa er det eit mål å demme opp for ei utvikling der Osloregionen held fram med å vekse mykje raskare enn resten av landet. Målet er å få til ei utvikling i dei neste tjue åra som er meir balansert, og som gir vekst i folketalet i alle landsdelar. Regjeringa vil medverke til å vidareutvikle vekstkraftige regionar i alle delar av landet og ta vare på hovudtrekka i busetnadsmønsteret, slik at det blir mogleg å ta ut det verdiskapingspotensialet som finst. For distrikta vil det vere viktig å trekkje til seg unge i etableringsfasen.

Globaliseringa og auka internasjonal konkurranse gjer at mange næringar og regionar er sårbare for endringar i rammevilkåra. Regjeringa har som mål at dei generelle rammevilkåra skal vere konkurransedyktige og stabile. Rammevilkåra skal syte for at det skjer ei effektiv ressursutnytting i økonomien. Gjennom ei sterkare målretting av verkemidla vil regjeringa kompensere for system- og marknadssvikt og utløyse samfunnsøkonomisk lønnsame prosjekt, og på den måten medverke til at alle delar av landet kan få ei positiv utvikling og likeverdige vilkår når det gjeld deltaking i konkurransen. Hovudansvaret for verdiskapinga i Noreg ligg hos enkeltmennesket, i den enkelte bedrift og i den enkelte region. Lokalsamfunn kan bli stilte overfor store ufordringar på grunn av svikt i næringsgrunnlaget og stor fråflytting. Innbyggjarane i desse lokalsamfunna skal da vere trygge på at fellesskapet stiller opp og medverkar aktivt i ein omstillingsperiode, fram til lokalbefolkninga igjen kan ta hovudansvaret for eiga utvikling. Også på stader med nedgang i folketalet skal det vere trygt og godt å bu. Uavhengig av kvar ein bur, skal den enkelte vere trygg på at han eller ho har tilgang til grunnleggjande offentlege tenester, som utdanning og helse- og omsorgstenester. Regjeringa vil sikre grunnlaget for likeverdige levekår, og da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.

Regjeringa legg vekt på at politiske avgjerder skal takast så nær dei avgjerdene vedkjem, som mogleg. Derfor ønskjer regjeringa å delegere meir mynde nedover i statsforvaltninga og desentralisere meir ansvar og fleire oppgåver til kommunesektoren.

Regjeringa vil arbeide etter desse hovudstrategiane i regional- og distriktspolitikken:

  • etablere rammevilkår som er så gode at verksemder, kapital og arbeidskraft blir verande i Noreg, og som gjer Noreg attraktivt for utanlandske investeringar

  • satse sterkare på regionar og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrkje vekstkrafta der ho alt finst, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle delar av landet.

  • prioritere verkemiddel som kan medverke til å styrkje evna til innovasjon og nyetablering i alle delar av landet, med vekt på å nå potensielle nyskaparar og entreprenørar

  • delegere og desentralisere meir ansvar og fleire oppgåver til regionalt og lokalt nivå

Tilstandsvurdering – utviklinga i folketalet, sysselsetjinga og næringsstrukturen

I tilstandsvurderinga har departementet sett på utviklinga i folketal, sysselsetjing og næringsstruktur. Desse faktorane er nært knytte opp mot viktige regionalpolitiske mål, mellom anna målet om busetnadsmønster. Det er ein nær samanheng mellom utviklinga i folketalet og storleiken på sysselsetjinga. Dette heng igjen saman med kvar i landet det er mogleg å ta ut det verdiskapingspotensialet som finst. Vidare er sysselsetjinga ein god indikator for verdiskaping.

Årsakene til endringar i busetnaden og folketalet i ulike delar av landet er mange. Utviklinga i folketalet i eit område er avhengig av talet på kvinner i fødedyktig alder, av kor stor del av befolkninga som tilhøyrer ulike aldersgrupper, og av forholdet mellom innflytting og utflytting. Faktorar som påverkar kvar enkeltpersonar og familiar vel å busetje seg, er mellom anna kva høve som finst til å ta utdanning og skaffe seg arbeid, men også ønske om å bu på bestemte stader. Flytteundersøkingar viser at arbeidsløyse aleine sjeldan er ei direkte årsak til at folk flyttar, men tilgang på arbeidsplassar er likevel ein nødvendig føresetnad for busetjing og utvikling i folketalet på lengre sikt. Utviklinga i sysselsetjinga i eit område kan vi også sjå på som eit uttrykk for vekstkrafta i området.

I tilstandsvurderinga legg departementet såleis vekt på å vurdere utviklingstrekk på arbeidsmarknaden ut frå sysselsetjing, arbeidsløyse og næringsstruktur i ulike delar av landet. I tillegg vil det vere fokus på regionar med særlege omstillingsutfordringar. Utviklinga på arbeidsmarknaden dannar eit grunnlag for regional- og distriktspolitisk innsats. Vurderinga er knytt til landsdelar, til sentralitet og til ulike typar av bu- og arbeidsmarknadsregionar

Utviklinga i folketalet

Landet sett under eitt har hatt ein vekst i folketalet på i underkant av 6 pst. i den siste tiårsperioden, men veksten er ujamt fordelt mellom landsdelane, jf. tabell 3.25. Likevel har ikkje sentraliseringa halde fram i same tempo som tidlegare i den siste femårsperioden. Alle landsdelar utanom Nord-Noreg har hatt vekst i den siste tiårsperioden. Den nedgangen vi hadde i den første femårsperioden i Nord-Noreg, stoppa opp i den siste femårsperioden. Skilnadene i den prosentvise veksten mellom landsdelane er derfor blitt mindre. Den største veksten finn vi framleis på Austlandet.

Tabell 3.25 Endring i folketalet i ulike landsdelar

Folketal

Vekst i periodane i prosent

Landsdel

1.1.1994

1.1.1999

1.1.2004

1994–1999

1999–2004

1994–2004

Austlandet

2 108 068

2 187 396

2 266 013

3,8

3,6

7,5

Sørlandet

247 725

255 485

263 501

3,1

3,1

6,4

Vestlandet

1 118 032

1 151 127

1 185 699

3,0

3,0

6,1

Midt-Noreg

383 147

387 652

398 239

1,2

2,7

3,9

Nord-Noreg

466 898

462 808

462 895

-0,9

0,0

-0,9

Totalt

4 323 870

4 444 468

4 576 347

2,8

3,0

5,8

Kjelde: SSB og Pandagruppen

Dei fleste fylka har hatt ein auke i folketalet, men både Finnmark og Nordland hadde nedgang i heile tiårsperioden, jf. vedlegg 2. Oslo, Akershus og Rogaland hadde den sterkaste veksten i tiårsperioden. Elles hadde fylka Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag nedgang i den første femårsperioden, medan Sogn og Fjordane hadde ein nedgang i den siste femårsperioden.

Det er ei ujamn fordeling av veksten i folketalet mellom sentrum og periferi, jf. tabell 3.26. Dei mest sentrale kommunane (storbyregionane) har hatt sterk vekst i folketalet i heile tiårsperioden. Veksten er likevel særleg høg i Tromsøregionen og Stavangerregionen, medan han er noko lågare i Trondheimsregionen enn i dei andre storbyregionane. Til samanlikning har kommunane i dei minst sentrale områda samla sett ein nedgang i folketalet i begge femårsperiodane. Nedgangen kom i periferikommunar i alle landsdelar, med unntak av periferikommunar på Sørlandet, som hadde ein vekst i den siste femårsperioden. Nedgangen var likevel mindre i periferien i den siste femårsperioden enn i den første. I kategorien nokså sentrale kommunar (byregionar) har det vore moderat vekst i perioden, medan kommunar som er litt sentrale (tettstadregionar), hadde svak vekst i tiårsperioden. For by- og tettstadsregionar i Midt-Noreg er ein svak nedgang i den første femårsperioden blitt snudd til ein svak oppgang i den siste femårsperioden.

Tabell 3.26 Endring i folketalet i kommunane etter sentralitet1

Folketal

Vekst i periodane i prosent

Sentralitet

1.1.1994

1.1.1999

1.1.2004

1994–1999

1999–2004

1994–2004

Minst sentrale

649 880

633 976

622 534

-2,4

-1,8

-4,2

Litt sentrale

335 978

335 108

336 645

-0,3

0,5

0,2

Nokså sentrale

1 096 141

1 120 153

1 147 886

2,2

2,5

4,7

Mest sentrale

2 241 871

2 355 231

2 469 282

5,1

4,8

10,1

Totalt

4 323 870

4 444 468

4 576 347

2,8

3,0

5,8

1  Dei mest sentrale kommunane er storbyane (senter på nivå 3) eller kommunar innanfor 75 minutt til storbyar (90 minutt til Oslo). Nokså sentrale kommunar er kommunar med senter på nivå 2 eller kommunar innanfor 60 minutt til slike senter. Litt sentrale kommunar er kommunar med senter på nivå 1 eller kommunar innanfor 45 minutt til slike senter. Minst sentrale kommunar er kommunar som ikkje fell inn under nokon av desse kategoriane.

Kjelde: SSB og Pandagruppen

Ser vi på utviklinga i folketalet i dei ulike bu- og arbeidsmarknadsregionane 2 (BA-regionane) inndelte etter storleik, viser tabell 3.27 at dei største bu- og arbeidsmarknadsregionane har hatt sterkast vekst i begge femårsperiodane. Sett i forhold til tabell 3.26, som viser folketalet etter sentralitet, viser tabell 3.27 at veksten i dei mellomstore regionane er relativt sterk og aukande, særleg i regionane med mellom 50 000 og 100 000 innbyggjarar. Dei minste bu- og arbeidsmarknadsregionane har hatt ein sterk nedgang i folketalet.

Tabell 3.27 Folketalet i bu- og arbeidsmarknadsregionar, grupperte etter storleik

Storleik

1.1.1994

1.1.1999

1.1.2004

1994–1999

1999–2004

1994–2004

Talet på ­regionar

Større enn 100 000

2 309 444

2 422 835

2 535 529

4,9

4,7

9,8

9

50 000–100 000

615 100

632 165

651 081

2,8

3,0

5,8

9

20 000–50 000

565 365

570 433

578 106

0,9

1,3

2,3

18

5000–20 000

667 459

659 608

657 764

-1,2

-0,3

-1,5

57

Mindre enn 5000

166 502

159 427

153 867

-4,2

-3,5

-7,6

68

Totalt

4 323 870

4 444 468

4 576 347

2,8

3,0

5,8

161

Kjelde: SSB og Pandagruppen

Figur 3.2 Utvikling i folketalet i perioden 1994–2004 – etter
 bu- og arbeidsmarknadsregionar

Figur 3.2 Utvikling i folketalet i perioden 1994–2004 – etter bu- og arbeidsmarknadsregionar

Kartet viser kvar i landet det har vore vekst i folketalet, og kvar det har vore nedgang. Svært mange regionar har hatt nedgang i folketalet, og dette er samstundes regionar som hadde eit lågt folketal i utgangspunktet.

Data frå SSB og Pandagruppen per 1.1.2003 viser at det ikkje er store skilnader mellom landsdelane i talet på kvinner i fødedyktig alder i forhold til totalbefolkninga. Det er flest kvinner i fødedyktig alder i forhold til totalbefolkninga på Austlandet og færrast i Nord-Noreg. Det er derimot ein viss skilnad mellom perifere og sentrale kommunar. Det er relativt sett færre kvinner i fødedyktig alder i periferikommunar enn i sentrale kommunar. Tromsøregionen og Osloregionen ligg på topp når det gjeld talet på kvinner i fødedyktig alder i forhold til totalbefolkninga. Grunnlaget for vekst i folketalet knytt til fødselsraten er derfor størst i sentrale strøk av landet. Det låge talet på kvinner i fødedyktig alder i periferikommunar er ein viktig grunn til at ein har problem med å halde oppe folketalet i desse kommunane.

Utviklinga i sysselsetjinga

Det samla talet på sysselsette i Noreg auka med 398 000 i perioden frå 4. kvartal 1993 til 4. kvartal 2003, jf. vedlegg 2. Dette svarer til ein auke på 21,5 pst. Den største veksten kom i den første delen av perioden. Alle landsdelar hadde vekst i sysselsetjinga gjennom heile perioden. Veksten i sysselsetjinga i Nord-Noreg var gjennom heile perioden lågare enn i alle andre landsdelar. Den største veksten i talet på arbeidstakarar finn vi på Sørlandet og Austlandet.

Også endringa i sysselsetjinga har ein sentrum–periferi-dimensjon. Den relative veksten i storbyregionar har vore meir enn tre gonger så stor som veksten i periferiregionar. Den relative veksten har vore sterkare di meir sentral regionen er. Figur 3.3, som gir ei oversikt over sysselsette i dei ulike bu- og arbeidsmarknadsregionane i perioden 4. kv. 1993 – 4. kv. 2003, viser at sentrale regionar som ligg langs kysten og er folkerike, eller som ligg nær slike regionar, har hatt størst vekst i sysselsetjinga. Det ser vi særleg tydeleg rundt storbyane og på det sentrale Austlandet. Den sterkaste veksten i sysselsetjinga har kome rundt Oslofjorden, og da særleg i byregionar. Mindre bu- og arbeidsmarknadsregionar har ikkje hatt like stor vekst. Det finst likevel fleire unntak. Særleg kan nokre små samfunn på Vestlandet vise til stor vekst i sysselsetjinga, men her må vi leggje til at små folketal gir store utslag.

Figur 3.3 Vekst i sysselsetjinga i perioden 1993–2003 i høve
 til folketalet per 1.1.2004 – etter bu- og arbeidsmarknadsregionar

Figur 3.3 Vekst i sysselsetjinga i perioden 1993–2003 i høve til folketalet per 1.1.2004 – etter bu- og arbeidsmarknadsregionar

Mange små innlands- og kystkommunar i Nord-Noreg har hatt ein reduksjon i sysselsetjinga. Det var størst prosentvis nedgang i talet på sysselsette i regionane Røyrvik, Gamvik, Vardø, Loppa, Måsøy, Hasvik, Lek, Berlevåg, Solund, Torsken/Berg, Ibestad, Beiarn og Moskenes. Alle desse regionane hadde ein nedgang i sysselsetjinga i perioden 1993–2003 på meir enn 10 pst. Dette er relativt små regionar i distrikta som i hovudsak inneheld berre éin eller nokre få kommunar. Figur 3.3 viser at mange av dei bu- og arbeidsmarknadsregionane som hadde sterkast nedgang i sysselsetjinga, ligg i Finnmark. I gjennomsnitt var det ein positiv vekst i sysselsetjinga i dei fleste kommunar. Likevel har veksten vore høgre di meir sentral kommunen er. Av dei til saman 161 bu- og arbeidsmarknadsregionane i landet hadde i underkant av 39 regionar ein nedgang i sysselsetjinga i perioden frå 1993 til 2003. Dette er ei forbetring frå perioden 1992–2002, da 50 regionar hadde nedgang i sysselsetjinga.

Vi kan sjå ein hovudtrend i retning av at ein stadig større del av aktiviteten i landet blir dreidd mot byområde i Sør-Noreg med over 75 000 innbyggjarar. Fylka med svak vekst er Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Telemark og Hedmark. Dessutan har veksten i byar og tettstader vore størst i Sør-Noreg.

Oversikter over arbeidsløyse for desember 2003 (SSB/Arbeids- og administrasjonsdepartementet) viser at det ikkje er store skilnader mellom landsdelane eller mellom storbyområde, byar og mindre sentrale (perifere) kommunar. Arbeidsløysa er minst på Austlandet og størst på Sørlandet. Dei minst og mest sentrale områda har minst arbeidsløyse. Det er særleg byar og tettstader på Sørlandet som er råka av arbeidsløyse, jf vedlegg 2. Lågast arbeidsløyse finn vi i periferien på Austlandet. Det er viktig å understreke at dette ikkje tyder at arbeidsmarknaden her er betre enn i andre område. Det kan også vere eit uttrykk for at folk flyttar når dei er utan arbeid. Dette passar med at folketalet i periferien på Austlandet også har gått ned. Utanom dette var arbeidsløysa altså nokså lik i ulike delar av landet. Arbeidsløysa er minst i Akershus og Oppland og størst i Oslo og Finnmark.

Sogn og Fjordane har kome i ein spesiell situasjon på grunn av rasjonalisering og nedbemanning i store hjørnesteinsbedrifter. Særleg Årdal, Høyanger og Flora kan kvar for seg i dei nærmaste åra miste fleire hundre arbeidsplassar som følgje av reduksjonar i arbeidsstokken i store verksemder.

Utviklinga i næringsstrukturen

Regjeringa har betra rammevilkåra for næringsverksemd og vil halde fram arbeidet med å redusere skattar og avgifter, samt setje i verk andre tiltak som kan auke vekstevna i økonomien. Låge renter og solid inntektsvekst stimulerer innanlands etterspurnad. Redusert rentedifferanse har gjort sitt til at styrkinga av kronekursen gjennom 2002 langt på veg er reversert. Saman med sterkare vekst i internasjonal økonomi inneber dette at utsiktene for konkurranseutsett sektor er lysare enn for eitt – to år sidan. Talet på nyetableringar og føretak har auka. Samtidig har veksten i arbeidsløysa som starta i årsskiftet 1998/1999, stoppa opp og gått noko ned i 2. kvartal 2004, samanlikna med same kvartal i 2003.

Næringsstrukturen varierer mellom landsdelane og mellom sentrum og periferi, jf. vedlegg 2. Sidan visse delar av næringslivet og arbeidsmarknaden er meir utsette for endringar enn andre, vil utfordringane på arbeidsmarknaden vere ulike i dei ulike delane av landet. I mindre sentrale strøk utgjer primærnæringane ein viktig del av arbeidsmarknaden, særleg i Midt-Noreg, i Nord-Noreg og på Vestlandet. Tal frå SSB og Pandagruppen viser at delar av desse næringane har gått til dels sterkt tilbake i sysselsetjing i dei siste åra. Vestlandet har hatt ein sterk nedgang i sysselsetjinga i primærnæringane i dei siste fem åra (nedgang på 10,4 pst). Også i industri- og bergverksnæringa har sysselsetjinga gått markant tilbake. I Finnmark har nedgangen i denne næringa vore på 25,1 pst., ei næring som er relativt viktig i Finnmark.

Osloregionen skil seg ut ved at forretningsmessig tenesteyting utgjer ein viktig del av arbeidsmarknaden. Dette er ei næring som har vore i sterk vekst, særleg i dei større byane. Utfordringa på mindre stader som er dominerte av næringar som må effektivisere, er å få etablert nye arbeidsplassar i vekstnæringar som også kan trekkje til seg utdanna arbeidskraft.

Offentleg verksemd utgjer ein viktig del av arbeidsmarknaden i Noreg. I Nord-Noreg har 44 pst. av dei sysselsette arbeid i offentleg sektor. I andre landsdelar varierer den delen av dei sysselsette som arbeider i offentleg sektor, mellom 35 og 39 pst. Det er ein tendens til at offentleg sysselsette utgjer ein relativt mindre del av dei sysselsette i perifere område enn i sentrale område.

Utbygginga av Snøhvitfeltet har enno ikkje slått ut i statistikken for oljenæringa i Finnmark. Likevel har både bygg- og anlegg og forretningsmessig tenesteyting hatt ein stor auke.

Om regional innovasjon og nyskaping

Noreg sin konkurransesituasjon er god på den måten at vi har eit høgt produktivitetsnivå. Dette gjer at vi kan skaffe oss den importen vi etterspør med relativt liten ressursinnsats samanlikna med ein del andre land. Dei siste åra har likevel kostnadsveksten i Noreg vore høgare enn hos handelspartnarane våre, og lønsemda i industrien er svekt. At marknadsdelane for norsk industri har falle dei siste åra, både på heimemarknaden og på eksportmarknaden, reflekterer at kostnadsnivået er blitt høgt.

Når det gjeld innovasjonsinnsatsen i Noreg, er han låg samanlikna med andre vestlege land. Noko av forklaringa ligg i den bransjemessige samansetjinga i Noreg. Vidare speler bedriftsstrukturen ei viktig rolle. Det er store skilnader mellom dei ulike regionane. Til dømes har Nord-Noreg ein låg innovasjonsrate totalt sett. Om lag halvparten av alle norske verksemder ser ikkje på innovasjon og nyskaping som nødvendig ut frå marknadsmessige forhold. Faktorar som økonomisk risiko, høge innovasjonskostnader og manglande finansiering er dei faktorane ein ser på som dei største hindra for innovasjonsverksemd.

Også investeringar i forsking og utvikling (FoU) er lågare i Noreg enn gjennomsnittet i OECD-området, og Noreg ligg også etter dei andre nordiske landa.

Talet på nyetableringar har vist ein svak auke i dei siste tre åra. Eksisterande næringsstruktur, bedriftstettleik, prosentdelen av små føretak og prosentdelen av sysselsette innanfor same næring er døme på faktorar som er avgjerande for etableringstakten. Det ligg eit visst sentrum-periferi-mønster i dette.

Lokaliseringa har stor innverknad på kva høve ei bedrift har til vekst og utvikling. Samarbeidet mellom det regionale næringslivet og regionale og nasjonale kunnskapsaktørar varierer. I arbeidet for å oppnå eit betre samarbeid mellom regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsinstitusjonar og regionalt næringsliv speler nærleik, tillit og kultur for samarbeid ei viktig rolle.

Oppsummering

Den utviklinga i folketalet og sysselsetjinga som vi hadde i fjor, held til dels fram også i år. Veksten er framleis ubalansert mellom landsdelane. Likevel har ikkje sentraliseringa halde fram i same tempo som tidlegare i den siste femårsperioden. Tabell 3.27 viser at dei minste bu- og arbeidsmarknadsregionane i hovudsak har hatt ein nedgang eller ein svakare vekst i folketal enn større regionar. Særleg i Nord-Noreg og i fjellområde finn vi mange område med svak eller negativ vekst i dei siste åra. Også by- og tettstadsregionar i Midt-Noreg opplever nedgang i folketalet. Samtidig opplever storbyområda og regionar som ligg nær storbyane, ein sterk vekst. Dette gjeld i alle landsdelar.

Sysselsetjinga i primær- og industrinæringane har gått ned i dei siste fem åra. I mange av dei mindre bu- og arbeidsmarknadsregionane som opplever svak eller negativ vekst, er primærnæringane, industri og offentleg sektor viktige for arbeidsmarknaden. Både næringslivet og offentleg sektor møter sterke krav til effektivitet. Konkurranseutsette verksemder innanfor fiskeri, havbruk og tradisjonell eksportindustri har hatt særlege utfordringar i dei siste åra. Det har vist seg vanskeleg å få etablert nye arbeidsplassar i desse regionane som kan vege opp for den reduksjonen som følgjer av effektiviseringa. Dette skaper omstillingsutfordringar i mange delar av landet.

Det er stor geografisk variasjon i kva grad verksemder innoverer og i den samla FoU-aktiviteten til verksemdene. Mellom anna er bransjesamansetjing, bedriftsstruktur og samarbeid mellom ulike regionale aktørar avgjerande for situasjonen i kvar enkelt region. Nye, innovative bedrifter står for ein stadig større del av den samla sysselsetjinga og verdiskapinga. I område der næringsstrukturen er etter måten einsidig og byr på færre høve til utvikling, er etablering av eiga verksemd viktig for å kunne utnytte lokale og personlege ressursar. Nyskaping står såleis fram som sentralt for å sikre omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet.

Tilstandsvurderinga tyder på at det framleis er nødvendig med ein ekstra regionalpolitisk innsats utover den breie regional- og distriktspolitikken. Område som opplever nedgang eller svak vekst i folketal og sysselsetjing, og som har ein utsett arbeidsmarknad, har særleg behov for ein ekstra regionalpolitisk innsats. Innsatsen må tilpassast utfordringane i næringsstrukturen og arbeidsmarknaden i dei ulike områda og støtte opp under regionar og verksemder med vekstkraft, men eit fellestrekk vil vere behovet for å møte utfordringane med aktiv innsats for å få til omstilling og nyskaping.

Nærmare om strategiane i regional- og distriktspolitikken

Betre rammevilkåra for å få til auka verdiskaping

Gode rammevilkår for næringslivet er den viktigaste føresetnaden for å få fram lønnsame og konkurransedyktige verksemder som kan medverke til auka verdiskaping. Mykje av den tradisjonelle eksportindustrien finst utanfor storbyområda. For desse viktige næringane er det avgjerande å unngå for sterk vekst i lønner og andre kostnader, og at kronekursen og rentenivået blir haldne nede. Skjerma næringar og bransjar blir i aukande grad konkurranseutsette, og handelen mellom landa aukar. I dag importerer og eksporterer Noreg til dømes straum, noko som for få år sidan ikkje var mogleg. Spesialisering som handelen gir høve til, vil fremme økonomisk vekst og velferd, men også leie til auka behov for omstilling i næringslivet og i regionane. Det må kompenserast for effektivisering og utflytting av arbeidsintensive næringar gjennom framvekst av nye, konkurransedyktige bedrifter. Sidan desember 2002 har Noregs Bank sett ned renta med 5 prosentpoeng, og kronekursen har falle i verdi i forhold til euro. Samstundes har skjerpa konkurranse i fleire tenesteytande næringar, mellom anna på fly- og telemarknaden, gitt lågare kostnader for næringslivet. Samla er dette ei betring i rammevilkåra som er med på å styrkje konkurransekrafta i dei konkurranseutsette verksemdene. Endringa i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift påverkar rammevilkåra for mange verksemder. Regjeringa legg vekt på å etablere gode og treffsikre alternativ til ordninga, jf. nærmare omtale nedanfor.

Leggje til rette for utvikling av vekstkraftige regionar i alle delar av landet

I alle landsdelar finst det vekstkraftige regionar med sterke kompetanse- og næringsmiljø. Regjeringa vil leggje til rette for vidare utvikling av vekstkraftige regionar der sentra i regionane kan spele ei viktig rolle. I St.meld. nr. 31 (2002–2003) Storbymeldingen understrekar regjeringa den viktige rolla byane har som motor for regional utvikling. Vekstkrafta i byane og byområda skal medverke til å fremme verdiskaping og busetjing i større område og over heile landet. I prinsippmeldinga om regionalpolitikken, som skal leggjast fram våren 2005, blir utviklinga av ein politikk som skal fremme vekstkraftige sentra og regionar i alle delar av landet, eit hovudtema. Hovudstaden har ei særskild rolle som motor for regional og nasjonal utvikling. I den samanhengen har regjeringa sett i gang arbeidet med ei hovudstadsmelding, som vil bli lagd fram i 2006.

Samferdselspolitikken medverkar til å binde kvar enkelt region betre saman, og til å utvide bu- og arbeidsmarknadsregionane. Gjennom utdanning og forsking vil regjeringa styrkje kompetansemiljøa i regionane. Regjeringa legg også vekt på å føre vidare ein offensiv statleg lokaliseringspolitikk. Lokaliseringspolitikken skal leggje særleg vekt på å forsterke dei kompetansemiljøa som allereie finst i regionane. Samtidig med at regjeringa legg vekt på å utvikle vekstkraftige regionar, vil ein ha merksemda retta mot småsamfunn med stor avstand til regionale senter og med problematisk næringsstruktur og nedgang i folketalet. I slike område er det spesielt viktig å sikre tilgang på grunnleggjande velferdstenester.

Konsentrere den næringsretta innsatsen meir mot innovasjon og nyskaping

Eit høgt kostnadsnivå, aukande globalisering og utflytting av arbeidsintensive arbeidsplassar må det kompenserast for gjennom framvekst av nye, konkurransedyktige bedrifter. Å sikre eksisterande og utvikle nye arbeidsplassar krev auka evne til innovasjon og nyskaping i heile landet.

Evna til innovasjon i næringslivet er avhengig av gode samarbeidsprosessar i dei regionale næringsmiljøa og mellom næringslivet og offentlege aktørar. Auka vekt på innovasjon og nyskaping skal byggje opp under vekstkraftige regionar og senter i alle delar av landet.

Dei selektive verkemidla overfor næringslivet skal spissast inn mot idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasar i verksemder, og mot forsking, kompetanseheving og internasjonalisering i norsk næringsliv generelt.

Hausten 2003 la regjeringa fram sin plan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk. Her slår regjeringa fast at Noreg skal vere eit av dei mest nyskapande landa i verda, der bedrifter og menneske med pågangsmot og skaparevne skal ha gode føresetnader for å utvikle lønnsam verksemd. Planen kan reknast som første steg i regjeringa sitt arbeid med å utvikle og setje i verk ein heilskapleg innovasjonspolitikk. Planen konsentrerer seg om desse områda:

  • generelle rammevilkår for næringslivet

  • kunnskap og kompetanse

  • forsking, utvikling og kommersialisering

  • entreprenørskap (oppstarting av ny verksemd)

  • fysisk og elektronisk infrastruktur

Utvikling av ein heilskapleg innovasjonspolitikk er krevjande, og er – også i internasjonal samanheng – eit nybrotsarbeid. Regjeringa vil leggje opp til auka samarbeid mellom offentlege styresmakter og private aktørar i den vidare utforminga av politikken på området. Det er også viktig å samordne fleire politikkområde for å auke innsatsen med sikte på innovasjon og nyskaping.

Som ei konkret oppfølging av planen har regjeringa lansert fleire innovasjonsprosjekt under samlenemninga Innovasjon 2010, og Kommunal- og regionaldepartementet har fått ansvaret for to prosjekt: «Innovasjonsløft Nord» og «Hovudstaden og regionsentra som innovasjonsmotor» (Storbyprosjektet). Delprosjekta i «Innovasjon 2010» skal medverke til å aktivere offentlege organ på alle nivå i samarbeid med næringslivet og kompetansemiljø.

Målet med Innovasjonsløft Nord er å medverke til å skape ein heilskapleg, treffsikker, tilstrekkeleg og kraftfull innovasjonspolitikk i Nord-Noreg. Prosjektet skal avdekkje flaskehalsar, samt finne fram til korleis ein kan få auka innovasjon i landsdelen og bruke disponible midlar meir effektivt i dette arbeidet. På grunnlag av dette skal ein så føreslå konkrete tiltak og pilotprosjekt. Prosjektet skal ta utgangspunkt i og mobilisere regionale føremoner. Kva situasjon bedriftene står i, og kva behov dei har, vil stå sentralt i arbeidet.

Byane og regionsentra er viktige drivkrefter for vekst og framtidig verdiskaping. Storbyprosjektet skal medverke til auka innovasjon i hovudstaden og dei regionale sentra, og dessutan styrkje den rolla hovudstaden og dei regionale sentra har som motor for innovasjon, både regionalt og nasjonalt. Det skal skje gjennom samarbeid mellom næringslivet, kunnskapsorganisasjonar og offentleg verksemd. Med regionale senter meiner vi dei fem regionane som i tillegg til hovudstadsregionen blei definerte som storbyregionar i Storbymeldingen (Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø). Prosjektet skal også sjå på internasjonale erfaringar med innovasjonsarbeid, og på kva faktorar som kjenneteiknar norske regionar med vekst. Ein skal òg identifisere gode pilot- og demonstrasjonsprosjekt.

Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte i 2004 fem regionale innovasjonskonferansar for å gi innovasjonsarbeidet ei god regional forankring og stimulere det regionale samarbeidet. Målet med konferansane var

  • å medverke til utveksling av erfaringar mellom fylke og mellom fylke og nasjonale styresmakter

  • å medverke til auka samarbeid mellom fylka

  • å forankre regjeringa sin innovasjonspolitikk

  • å få ei drøfting av og innspel til regjeringa sine innovasjonsprosjekt, Innovasjon 2010

Konferansane hadde god oppslutnad og var ein viktig del av dialogen mellom departementet og dei regionale partnarskapane for innovasjon. Representantar frå dei regionale innovasjonspartnarskapane, til dømes fylkeskommunane, verkemiddelapparatet, kunnskapsmiljø, næringsliv og organisasjonar, var til stades.

Regjeringa ønskjer å styrkje kulturen for entreprenørskap. Våren 2004 la regjeringa derfor fram ein strategi for entreprenørskap i utdanninga, «Se mulighetene og gjør noe med dem». Strategien er ein del av regjeringa sin heilskaplege innovasjonspolitikk og tek for seg heile utdanninga frå barneskole til universitet og høgskole, i tillegg til lærarutdanninga. Målet er at stadig fleire elevar og studentar skal få praktisk og teoretisk innsikt i det å omforme eigne idear til målretta aktivitet. Det norske skolesystemet skal bli eit av dei beste i verda når det gjeld entreprenørskap i utdanninga.

Regjeringa legg vekt på å formidle kunnskap om det å etablere eiga bedrift, mellom anna gjennom satsinga på «Ungt Entreprenørskap», og på å synleggjere det lokale næringslivet i skolen.

Kunnskaps- og forskingsparkane skal utviklast vidare, slik at dei kan fungere som «nav» i større regionale verdiskapingsmiljø i samarbeid med verksemder, næringshagar og inkubatorar. Det er sett i gang eit arbeid i regi av Forskingsrådet, Innovasjon Noreg og SIVA for å greie ut om det finske tiltaket Centre of Expertise kan tilpassast norske forhold. Departementet har også gitt midlar til forsøk med eit slikt «ekspertsenter» i Ålesund.

Desentralisere verkemiddel til regionalt og lokalt nivå

Regional- og distriktspolitikken tek utgangspunkt i at ulike delar av landet står overfor ulike utfordringar og har ulike rammevilkår. Det krev kunnskap om regionale og lokale forhold når ein skal ta avgjerder om bruk av offentlege verkemiddel, og det er viktig at avgjerdene blir tekne så nær dei dei får verknader for, som råd. Frå og med 2003 blei hovuddelen av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla under Kommunal- og regionaldepartementet desentraliserte til regionalt nivå gjennom ansvarsreforma. Som regionale utviklingsaktørar skal fylkeskommunane forvalte verkemidla i forpliktande partnarskap med næringslivet, verkemiddelaktørar, private organisasjonar, utdanningsinstitusjonar og kommunar. Sametinget skal vere representert i dei regionale partnarskapane der dette er formålstenleg.

I samsvar med St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv legg Innovasjon Noreg opp eit nett av distriktskontor som i hovudsak svarer til fylkesstrukturen. Forskingsrådet har no fått lokale representantar i sju fylke. SIVA er i ferd med å teikne partnarskapsavtalar med fylkeskommunane og har som mål å ha fått ein slik avtale med alle fylka innan utgangen av året.

Regjeringa vil vurdere å auke delegeringa til det regionale og lokale nivået innanfor ulike sektorar. Regjeringa har derfor sett i gang fleire forsøk for å prøve ut nye modellar for fordeling av ansvar og mynde, og for å leggje forholda til rette for eit best mogleg tenestetilbod for brukarane.

Oppland fylkeskommune starta 1.1.2004 opp forsøket «Fritt fram». Forsøket omfattar utvalde verkemiddel innanfor arbeidsmarknadstiltak, næringsutvikling, miljø og landbruk. Ein forvaltningsmodell som ser slike verkemiddel i samanheng, gjer at ein kan få eit betre utbytte av innsatsen, ettersom ein tek fatt i dei utfordringane og det potensialet som finst i kvar region. Også Effektutvalet peiker på nytta av å sjå verkemiddel som har innverknad på den regionale utviklinga, i samanheng.

Vurdering av fylkeskommunen som utviklingsaktør

I tråd med St.meld. nr. 19 (2001–2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, og behandlinga av denne meldinga i Stortinget, er det sett i gang ei vurdering av fylkeskommunane si nye rolle som regional utviklingsaktør og partnarskapen sin funksjon i denne samanhengen. Vurderinga vil liggje føre i oktober 2004. Departementet vil også kome tilbake til dette i regionalmeldinga, jf. neste avsnitt.

Regionalmelding

Regjeringa vil våren 2005 leggje fram ei stortingsmelding om regionalpolitikken. Stortingsmeldinga skal klargjere mål, innretning og hovudtypar av verkemiddel. I Sem-erklæringa står det at regjeringa vil styrkje regionalpolitikken for å sikre busetjinga, verdiskapinga og levedyktige lokalsamfunn i heile landet. Meldinga vil ta utgangspunkt i desse måla og i den regional- og distriktspolitiske utgreiinga for Stortinget i 2002. Der blei det lagt vekt på å sikre ei balansert utvikling av busetjinga på landsdelsnivå og ei betre utnytting av potensialet for næringsutvikling og verdiskaping i alle delar av landet. Meldinga vil mellom anna byggje på innspel frå Effektutvalet (NOU 2004:2), Handlingsromutvalet (NOU 2004:15) og Distriktskommisjonen si utgreiing, som kjem i oktober.

I meldinga vil perspektivet om at regionalpolitikken omfattar heile landet, det vil seie både byregionar og periferiområde, bli vidareutvikla. Meldinga skal også innehalde ei vurdering av fylkeskommunane si rolle som regional utviklingsaktør, men vil ikkje ta opp andre regionaliseringsspørsmål, som framtida for fylkeskommunane og eventuelle nye regionale inndelingar. Det skal behandlast først i neste stortingsperiode, etter nærmare utgreiingar og vurdering av forsøk som no er i gang.

Effektutvalet

Effektutvalet overleverte 29.1.2004 si innstilling «Effekter og effektivitet» (NOU 2004:2). Utvalet sitt mandat var å analysere effektar av statleg innsats for regional utvikling og for å nå distriktspolitiske mål. Utvalet har sett på dei spesielle distriktspolitiske verkemidla, sektorpolitikken, samspelet mellom dei ulike politikkområda og kvar effekten av dei ulike politikkområda gjer seg gjeldande.

Handlingsromutvalet

I samband med omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta oppnemnde regjeringa i vår eit utval for å vurdere kva handlingsrom EØS-avtalen gir for bruk av alternative verkemiddel retta mot næringslivet. Utvalet la fram innstillinga si 23. august 2004. Utvalet har kartlagt kva type verkemiddel som er tillatne etter EØS-reglane for statsstøtte, og har også samanfatta kunnskap om bruk av slike verkemiddel i andre EØS-land. Rapporten vil bli send ut til aktørar som han vedkjem, til informasjon og for eventuelle kommentarar.

Distriktskommisjonen

Distriktskommisjonen blei sett ned av regjeringa vinteren 2003. Kommisjonen skal sjå på heilskapen i regional- og distriktspolitikken og leggje fram konkrete forslag til endringar for å styrkje innretninga av verkemiddel i distrikts- og regionalpolitikken. Distriktskommisjonen skal mellom anna byggje på det faglege utgreiingsarbeidet til Effektutvalet. Kommisjonen skal om kort tid leggje fram resultatet av arbeidet sitt i form av ein NOU. Rapporten vil bli send ut på høyring.

OECD-kartlegging

Kommunal- og regionaldepartementet har invitert OECD til å stå for ein gjennomgang av norsk regionalpolitikk. Evalueringa er planlagd avslutta innan utgangen av 2007 etter at nytt EØS-regelverk er innført. Tilsvarande studiar er, eller vil bli, gjennomførte i ei rekkje land, mellom andre Finland.

SIVA

I juni 2004 la regjeringa fram ei melding om den framtidige verksemda til SIVA. Regjeringa går i meldinga inn for at SIVA skal halde fram som eige statsføretak. Formålet med SIVA skal framleis vere å medverke til at regjeringa sine regional- og distriktspolitiske mål blir nådde. Innanfor denne ramma skal SIVA medverke til utvikling av norsk innovasjonsevne og auka verdiskaping over heile landet.

SIVA skal fokusere på si rolle som tilbydar av tilretteleggjande eigarskap og nettverk for innovasjon. Dette er ei oppfølging av St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv.

Endringar i ordninga med differensiert arbeids­givaravgift

Frå 1. januar 2004 blei ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift endra etter pålegg frå overvakingsorganet i EFTA, ESA. Ein fullstendig omtale er gitt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Vi viser også til omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringa meiner at dei auka avgiftsinntektene i samband med endringa av ordninga skal tilbakeførast til dei områda som endringane får verknader for. Det inneber at den fordelen som ligg i den differensierte arbeidsgivaravgifta, er ført vidare så langt det er råd. I sonene 2, 3 og 4 i verkeområdet for differensiert arbeidsgivaravgift blir dagens satsar vidareførte innanfor eit fribeløp på 100 000 euro over tre år per føretak (bagatellmessig støtte). For sonene 3 og 4 blir avgifta trappa opp utanfor fribeløpsordninga i ein tre år lang overgangsperiode.

Tabell 3.28 Satsar for arbeidsgivaravgifta i sonene 3 og 4 i overgangsperioden

(tal i prosent)

Sone

2003

2004

2005

2006

2007

3

6,4

8,3

10,2

12,1

14,1

4

5,1

7,3

9,5

11,7

14,1

Kjelde: Finansdepartementet

Det gjer at om lag 90 pst. av alle føretak får same avgiftslette som i dag. For føretak som likevel får auka arbeidsgivaravgift, er det innført ei ny, nasjonal transportstøtteordning. Dei resterande midlane blir førte tilbake til dei områda som er omfatta av endringane, i form av næringsretta utviklingstiltak. For 2005 føreslår regjeringa kompenserande ordningar som samla sett har ein provenyverknad tilsvarande dei auka avgiftsinntektene som følgjer av omlegginga av arbeidsgivaravgifta.

Tabell 3.29 Overslag over provenyverknaden av kompenserande tiltak ved omlegging av differensiert arbeidsgivaravgift i 20051.

(i mill. kr)

 

Påløpt

Bokført

Auka proveny ved full sats (14,1 pst.) for arbeidsgivaravgift i heile landet

8 905

8845

Kompenserande tiltak

8 905

8 845

Vidareføring av nullsatsen i tiltakssona (Finnmark og Nord-Troms)

1 5853

1 5753

Vidareføring av den gjeldande ordninga for landbruk og fiskeri

3203

3153

Ein overgangsperiode på tre år i privat sektor i sonene 3 og 4 (full sats blir innført i 2007)2

700

750

Bagatellmessig støtte i sonene 2–4

2 410

2 400

Ein overgangsperiode på tre år i kommunal sektor (full sats blir innført i 2007)2

830

900

Kompensasjon til offentleg sektor

1 950

1 950

Direkte transportstøtte

300

200

Næringsretta utviklingstiltak i sonene 2–4

8104

755

1  Provenyet av arbeidsgivaravgifta er oppjustert i tråd med forventa lønnsvekst frå 2004 til 2005.

2  At den bokførte provenyverknaden av overgangsperioden i privat og offentleg sektor er høgre enn den påløpte, kjem av at siste termin for arbeidsgivaravgift i eitt år (sjette termin) blir innbetalt i januar året etter.

3  Nullsatsen for arbeidsgivaravgift i Finnmark og Nord-Troms blei halden ved lag i samband med omlegginga frå 1.1.2004. I tillegg blei satsane som gjaldt i 2003, vidareførte for fiskeri- og landsbrukssektoren.

4 Tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms samt landbruk og fiskeri er ikkje omfatta av omlegginga av differensiert arbeidsgivaravgift. I berekninga av kompensasjonsbeløp knytt til løyving i 2005 og tilsegnsfullmakt for 2005 (differansen mellom den påløpte og bokførte verknaden av omlegginga i 2005) er det derfor sett vekk frå differansen mellom påløpt og bokført verknad av vidareføringa av nullsatsen i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms og for landbruk og fiskeri. Avviket mellom påløpt og bokført provenyverknad av desse ordningane skriv seg berre frå lønnsveksten frå 2004 og 2005. Dette avviket er ikkje inkludert i tilsegnsfullmakta. Dette inneber ei planleggingsramme på 795 mill. kr for 2005 for næringsretta utviklingstiltak. 540 mill. kr gjeld som løyving, medan 255 mill. kr er gitt som tilsegnsfullmakt som først kjem til utbetaling i 2006.

Kjelde: Finansdepartementet

26. april 2004 sende regjeringa ei notifisering til ESA om differensiert arbeidsgivaravgift for utvalde sektorar og område som ikkje er i konkurranse med andre aktørar i EØS-området. Notifikasjonen er ei oppfølging av oppmodinga frå Stortinget om å utforme eit forslag til ordning som, så langt råd er, vidarefører differensiert arbeidsgivaravgift for bransjar som ikkje er i konkurranse med bedrifter i andre EØS-land. Ei avgjerd vil truleg ikkje liggje føre før i 2005.

Revisjon av retningslinjene for regional statsstøtte

EU-kommisjonen har begynt arbeidet med å revidere retningslinjene for regional statsstøtte. Norske styresmakter er inviterte til å delta i utforminga av dei nye retningslinjene, som skal gjelde frå 1. januar 2007. Dette vil kunne føre til ei omlegging av fleire av ordningane i regional- og distriktspolitikken.

Regjeringa har i sitt innspel til nye retningslinjer lagt vekt på at eit framtidig regelverk må vere fleksibelt når det gjeld bruken av dei ulike støtteformene. Det gjeld òg i avgrensinga av det distriktspolitiske verkeområdet. Med dette vonar regjeringa å få til ein meir målretta og effektiv bruk av statsstøtta. Av særleg interesse for Noreg er det at EU-kommisjonen har gitt til kjenne at dei nordiske landa har spesifikke regionalpolitiske utfordringar som krev ei eiga tilnærming. Kommisjonen har mellom anna signalisert at det vil kunne vere mogleg å opne for andre former for driftsstøtte enn transportstøtte i arktiske område med kontinuerleg nedgang i folketalet, så framt slik støtte ikkje er i strid med interessene til fellesskapet. Noreg har, på linje med Sverige og Finland lagt til grunn ein definisjon av det arktiske området som vil kunne omfatte dei fire nordligaste fylka i Noreg.

Regional statsstøtte er også drøfta av mellom anna Handlingsromutvalet.

Kap. 550 Lokal næringsutvikling

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Tilskot til utkantkommunar , kan overførast

9 759

Sum kap. 550

9 759

Post 60 Tilskot til utkantkommunar, kan overførast

Utkantkommuneprosjektet blei avslutta i 2001. 2003 var siste året med utbetalingar over posten.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

1 067 500

977 150

1 012 000

61

Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift , kan overførast, kan nyttast under post 70

295 000

755 000

64

Utviklingsmidlar til Oppland fylkeskommune

84 650

76 800

70

Transportstøtte , kan nyttast under post 61

195 500

Sum kap. 551

1 067 500

1 356 800

2 039 300

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på post 60 auka med 55 mill. kr til 1 032,15 mill. kr. Løyvinga på post 61 blei sett ned med 3,5 mill. kr til 291,5 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Mål

Hovudformålet med midlane under kapitlet er å medverke til og leggje til rette for regional utvikling og nyskaping, tilpassa føresetnadene i regionane. Midlane skal medverke til at regionale mål for utvikling i alle delar av landet kan realiserast, og til særskild næringsretta innsats og transportstøtte til område som fekk auka arbeidsgivaravgift frå og med 2004.

Post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

Posten var ny frå 2003. Omlegginga er nærmare omtalt i St.prp. nr. 1 (2002–2003) frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Mål

Posten har som hovudmål å medverke til og leggje til rette for regional utvikling, tilpassa føresetnadene i regionane. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet, og skal leggje forholda til rette for dette. Midlane skal medverke til å vidareutvikle regionale fordelar ved å utløyse det verdiskapingspotensialet som finst i regionen. Som regionale utviklingsaktørar skal fylkeskommunane forvalte verkemidla i forpliktande partnarskap med næringslivet, verkemiddelaktørar, private organisasjonar, utdanningsinstitusjonar og kommunar. Sametinget skal vere representert i dei regionale partnarskapane der dette er formålstenleg.

Eit viktig prinsipp i ansvarsreforma er at avgjerder skal takast så nær dei det gjeld, som mogleg. Ein konsekvens av dette er at fylkeskommunane gjennom fylkesplanen sjølve skal fastsetje eigne mål, strategiar og resultatkrav for bruk av midlane. Desse skal vere i samsvar med hovudmålet for posten og vere ein del av handlingsprogrammet i fylkesplanen. Fylkeskommunane må arbeide tett opp mot regionale partnarskapar i utforminga av system for mål- og resultatstyring når det gjeld bruken av midlane.

Aktørane si rolle på regionalt nivå

Gjennom ansvarsreforma har fylkeskommunane fått større fridom og auka fleksibilitet når det gjeld å fordele rammer i tråd med eigne strategiar. I mange fylke har det ført til auka engasjement i partnarskapsarbeidet.

I St.prp. nr. 1 (2003–2004) frå Kommunal- og regionaldepartementet og St.prp. nr. 51 (2003–2004) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv blir det lagt til grunn at det i forvaltninga av bedriftsstøtte skal skiljast klart mellom strategisk og operativt ansvar. Fylkeskommunane har det strategiske ansvaret, som blir ivareteke gjennom fylkesplanen eller fylkesdelplanar med mål, strategiar, program og budsjettering, i tillegg til oppfølgingskriterium og resultatkrav. Fylkesplanane og fylkesdelplanane blir utarbeidde i samarbeid med regionale partnarskapar. Det er lagt opp til at fylkeskommunane skal stå fritt når det gjeld å velje operatør for ordningane sine. Fylkeskommunen skal ikkje sjølv kunne vere operatør for direkte bedriftsretta verkemiddel. Samarbeidet og oppgåvefordelinga mellom fylkeskommunane og Innovasjon Noreg vil bli regulert gjennom dei avtalane som blir inngått mellom fylkeskommunane og Innovasjon Noreg. I den grad fylkeskommunane ikkje eller berre i avgrensa grad legg føringar på Innovasjon Noreg sin bruk av tildelte midlar, blir Innovasjon Noreg sine strategiar, satsingsområde osv. lagde til grunn.

Dei ulike aktørane si rolle på regionalt nivå er også omtalt under «Nærmare om strategiane i regional- og distriktspolitikken» i programkategoriomtalen.

Tildelingskriterium

Rammene til fylka er fastsette etter både objektive og skjønnsmessige kriterium:

  • Objektive kriterium: Folketalet innanfor dei enkelte sonene av det distriktspolitiske verkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. Alle fylkeskommunar er garanterte eit minstebeløp. Samla sett vil dette gi ein klar distriktsprofil.

  • Skjønnsmessige kriterium: Det blir i 2005 spesielt teke omsyn til område med særskilde utfordringar når det gjeld omstilling, til det grenseregionale samarbeidet med EU gjennom Interreg IIIA og til støtte til programverksemda til Landsdelsutvalet for Nord-Noreg og Nord-Trøndelag (LU). Fylka er for 2005 inviterte til dialog om omstillingsutfordringar som kan gi grunnlag for skjønnsfordeling. Departementet vil gjennom skjønnstildelingane for 2005–2006 medverke til at Noreg gjennom fylkeskommunane i størst mogleg grad kan oppfylle forpliktingane knytte til statleg medfinansiering av Interreg IIIA.

Avgrensing i bruken av midlar til regional utvikling

Det er gjort greie for avgrensinga i bruken av midlar til regional utvikling i St.prp. nr. 1 (2002–2003) frå Kommunal- og regionaldepartementet og i regelverk og tilsegnsbrev for posten.

Oppfølging og kontroll

Det er gjort nærmare greie for oppfølging og kontroll med bruken av midlane i St.prp. nr. 1 (2002–2003) frå Kommunal- og regionaldepartementet. Hovudpunktet er at fylkeskommunane sjølve skal utarbeide eit system for mål- og resultatstyring som samsvarer med måla for regional utvikling i fylkesplanen. Utgangspunktet for arbeidet i fylka er fylkesplanane. Budsjettproposisjonen og tildelingsbrev frå departementet inneheld derfor ikkje oppfølgingskriterium som kan etterprøvast. Fylkeskommunane skal årleg oversende departementet ein økonomirapport over bruken av alle midlane. Denne rapporten skal innehalde opplysningar om forbruk av midlar til ulike formål. I tillegg skal fylka levere ein kortfatta rapport som skildrar utfordringane, måla og aktiviteten i fylket. Rapporteringa skal også omfatte den delen av løyvinga som blir forvalta av andre enn fylkeskommunane.

2003 er det første året med rapportering på posten. Med utgangspunkt i rapporteringa frå 2003 og fylka sitt eige arbeid med mål- og resultatstyring (MRS) blei det arrangert eit seminar med deltakarar frå departementet og fylkeskommunane i juni 2004. I samband med seminaret er det utarbeidd to rapportar, den eine av Statskonsult og den andre av ECON analyse. Rapportane oppsummerer arbeidet med MRS og vurderer årsrapportane for 2003. Når det gjeld årsrapportane frå fylkeskommunane, oppsummerer rapporten frå ECON analyse med at dei er svært varierande med omsyn til både form og innhald. I rapporten tydeleggjer dei fleste fylkeskommunane strategiane dei arbeider ut frå, men dei har i mindre grad vist kva for analysar av utfordringar og utviklingstrekk som ligg til grunn for val av strategiar. Dei fleste fylka gjer greie for disponeringa av ressursar på innsatsområde, men mange har ikkje rapportert om bruken av ressursar der SND har vore operatør. Rapporteringa er ujamn når det gjeld å synleggjere kva forventningar fylkeskommunane har til resultat når det gjeld dei ulike satsingane.

Statskonsult har kartlagt arbeidet med MRS i fylkeskommunane i samband med innføringa av ansvarsreforma. Statskonsult peiker på at det framleis er ein veg å gå før departementet kan venta seg ei heilskapleg rapportering frå fylkeskommunane om alle midlane som er brukte. Det er fleire utfordringar knytte til det å utarbeide eit godt rapporteringssystem. Kommunal- og regionaldepartementet er i jamleg dialog med fylkeskommunane om korleis mål- og resultatstyringa av fylkeskommunane sine midlar kan styrkjast, slik at ein kan sikre kvaliteten på rapporteringa til departementet.

I 2004 blir det gjennomført ei vurdering av fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør og partnarskapen sin funksjon i denne samanhengen. Vurderinga er ei oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001–2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå. Vurderinga skal liggje føre i oktober, og vil bli omtalt i ei ny regionalmelding våren 2005.

Tilskot utan tilbakebetaling – rundsumtilskot

Midlane til fylkeskommunane blir gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Det inneber at unytta midlar kan omdisponerast til andre tiltak innanfor det same formålet, uavhengig av kva år tilsegna er gitt. Fylkeskommunane får fullmakt til å fastsetje i kva år tilsegn skal givast, og kor lenge ei tilsegn skal gjelde, til å behandle søknader om forlenging av tilsegner og til å løyve unytta midlar til nye tiltak i tråd med dei måla Stortinget har sett for løyvinga.

Rapport for 2003

I 2003 blei det løyvt 1066,5 mill. kr over kap. 551, post 60. I tillegg blei 1 mill. kr omdisponert frå kap. 552, post 72. Midlane over budsjettposten er desentraliserte til fylkeskommunane.

Når det gjeld aktiviteten i 2003, har alle fylka sendt inn ein økonomirapport og ein skriftleg rapport som gir ei oversikt over bruken av tildelte midlar frå posten. Fylka er oppmoda om å vurdere om innsatsen er i tråd med eigne fastsette mål og resultatkrav, og om innsatsen vil føre til måloppnåing på lengre sikt. Alle fylke har rapportert om bruken av dei midlane fylket sjølv har disponert. Somme fylke har også rapportert om dei midlane SND (no Innovasjon Noreg) har forvalta. Rapportane gir ei oversikt over utfordringar og aktivitet i fylka. Ei oppsummering av den skriftlege rapporten frå kvart enkelt fylke følgjer som vedlegg. Fylkeskommunane har i økonomirapportane lagt ulike tolkingar til grunn for rapporteringa, og det kan derfor vere vanskeleg å samanlikne tala mellom fylke og over år.

Oppsummering av fylkeskommunane si rapportering for 2003

Allereie før ansvarsreforma blei innført, var det store variasjonar i bruken av verkemiddel mellom fylka. Årsaka er mellom anna ulik storleik på løyvingane til fylka og skilnader når det gjeld kva slags verkemiddel det er mogleg å nytte i ulike soner innanfor kvart av fylka. Med innføringa av ansvarsreforma i 2003 er det venta at variasjonane mellom fylka blir større, men tidlegare forpliktingar (fleirårige satsingar) vil gjere at det kjem til å ta nokre år før handlingsrommet regionalt blir nytta fullt ut. Rapportane frå 2003 viser at fylka ikkje har gjort radikale endringar i bruken av midlane frå 2002 til 2003. Verkemiddel for omstilling er prioriterte opp, og kommunale næringsfond er prioriterte på nytt, noko som mellom anna har ført til ei nedprioritering av bedriftsretta verkemiddel gjennom SND. Totalramma gjekk noko ned frå 2002 til 2003. Rapporten frå 2003 viser at bedriftsretta verkemiddel framleis utgjer den største delen av verkemidla til regional utvikling. Frå 2002 til 2003 har det skjedd mindre omprioriteringar mellom verkemiddel både innanfor dei midlane SND forvalta, og innanfor dei midlane fylkeskommunen sjølv forvalta. Etablerarstipend blei prioritert opp i 2003 i høve til 2002, medan forholdet mellom bedriftsutviklingstilskot og investeringstilskot ikkje blei vesentleg endra frå 2002. Størstedelen av dei midlane fylkeskommunen sjølv forvaltar, gjekk i 2003 til fysisk infrastruktur. Enkelttiltak innanfor fysisk tilrettelegging kan gi store utslag på oversikta over bruken av midlar. Endringane i budsjettstrukturen frå og med 2003 gjer det elles vanskeleg å peike på endringar i prioriteringar mellom 2002 og 2003 når det gjeld tilretteleggjande satsingar. Viktige innsatsområde i fylkeskommunane si prioritering av midlane har i 2003 vore knytte til innovasjon, etablering, kompetanseutvikling og infrastruktur, noko som samsvarer med måla for posten. Mange av fylkeskommunane synleggjer innsatsen overfor kvinner og ungdom i rapporteringa til departementet.

Vanskane med å definere og avgrense omgrepet innovasjon gjenspeglar seg på mange måtar i rapporteringa frå fylkeskommunane. Medan enkelte fylkeskommunar (implisitt) har avgrensa innovasjonsomgrepet relativt strengt og tilsvarande rapporterer om ei spissa satsing på området, har andre valt å inkludere eit vidt spekter av satsingsområde innanfor den regionale innovasjonspolitikken. Enkelte satsingsområde ser likevel ut til å vere meir gjennomgåande enn andre. Det gjeld særleg:

  • satsing på kompetanse og kompetanseutveksling (samarbeid mellom skole og næringsliv)

  • fremming av entreprenørskapskultur (medrekna entreprenørskap i skolen)

  • tilrettelegging for det ein noko snevert kan kalle innovasjonsinfrastruktur (næringshagar, inkubatorar, forskingsparkar med meir)

  • bransjespesifikke satsingar, særleg retta mot marin sektor, olje- og gassektoren, landbruk og reiseliv

Tabell 3.30 Fylkeskommunane si fordeling av midlar mellom forvaltningsaktørar (i prosent)1

Fylkeskommune

Interreg

Kommunale næringsfond

LU2

SND

Totalt (pst.)

Total løyving3 (mill. kr)

Totalt gitte tilsegner4 (mill. kr)

Østfold

4

57

3

35

100

13,8

13,8

Akershus

38

5

57

100

5,5

5,5

Oslo

11

89

100

5,5

5,5

Hedmark

31

17

6

47

100

71,8

71,8

Oppland

39

5

56

100

55,4

54,3

Buskerud

35

65

100

17,5

17,5

Vestfold

56

44

100

5,5

5,5

Telemark

42

58

100

43,3

43,3

Aust-Agder

36

12

52

100

12,1

12,1

Vest-Agder

56

44

100

14,3

14,3

Rogaland

27

73

100

19,6

19,6

Hordaland

51

49

100

66,6

65,4

Sogn og Fjordane

37

5

57

100

64,7

64,7

Møre og Romsdal

28

13

59

100

78,1

77,0

Sør-Trøndelag

18

12

6

64

100

67,2

64,3

Nord-Trøndelag

24

3

9

6

58

100

86,4

78,0

Nordland

32

2

3

3

60

100

200,1

200,1

Troms

21

1

9

4

65

100

128,1

116,3

Finnmark

44

5

12

3

36

100

112,0

112,0

Totalt (pst.)

32

4

6

2

56

100

0

Totalt (mill. kr)4

338,2

41,7

63,9

18,7

578,5

1067,5

1041,05

1 Prosenttala i tabellen er baserte på gitte tilsegner i 2003 (ikkje på samla løyving). Det er noko uvisse omkring tala.

2  LU: Landsdelsutvalet for Nord-Noreg og Nord-Trøndelag

3  Frå Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunane

4  Frå fylkeskommunen til ulike aktørar og enkelttilsegner gitt frå fylkeskommunane (basert på rapportar frå fylkeskommunane)

5  Summen av gitte tilsegner er om lag 26,5 mill. kr mindre enn den totale løyvinga. Det kan kome av at somme fylkeskommunar har sett av midlar til større prosjekt. Til dømes har Nord-Trøndelag sett av midlar til å imøtekome søknader om store tilskot til investeringsprosjekt og bedriftsetableringar i enkeltkommunar. Mindreforbruket i Troms kjem av at fleire Interreg-prosjekt ikkje er blitt effektuerte i tilsegner fordi prosjekta ikkje var ferdigbehandla i Sverige, av at det i samband med andre prosjekt ikkje blei avklart samfinansiering med andre finansiørar før årsskiftet, og av at igangsetjinga av fleire store program blei forseinka (m.a. gjeld det prosjekt innanfor reiseliv, petroleumsverksemd og marin verdiskaping).

Tabell 3.30 viser fylkeskommunane si fordeling av midlar mellom ulike verkemiddelaktørar. SND var den største forvaltaren av verkemiddel over budsjettposten med 578 mill. kr. Dette indikerer at fylkeskommunane prioriterer bedriftsretta verkemiddel. Løyvinga til SND har likevel gått ned frå om lag 745 mill. kr i 2002, da totalramma var noko høgre. Oversikta viser også at enkelte av fylkeskommunane har prioritert kommunale næringsfond, ei ordning som var utan løyving i 2002. Løyvingane til LU (Landsdelsutvalet) er noko reduserte. Prioriteringane mellom ulike aktørar og formål varierer sterkt mellom fylka. Dette er dels eit resultat av storleiken på løyvinga, men har òg samanheng med regionale prioriteringar og kva for støtteordningar som er moglege å nytte i dei ulike regionane. Fylkeskommunane forvalta sjølve om lag 32 pst. av midlane. Nærare opplysningar om bruken av desse midlane er å finne i tabell 3.31 nedanfor. SND sin aktivitet i 2003, programsatsingane i Landsdelsutvalet for Nord-Noreg og Nord-Trøndelag, Kommunale næringsfond og Interreg IIIA blir omtalte samla nedanfor.

Tabell 3.31 Fordeling av fylkeskommunane sin del av midlar frå kap. 551, post 60 på ulike formål (i prosent av midlar forvalta av fylkeskommunane)

Kompetanse

Omstilling

Tilrettelegging for entreprenørskap og nyetablering

Tilrettelegging for innovasjon og innovasjonssystem

Fysisk tilrettelegging

Anna

Totalt

Østfold

77

23

100

Akershus

7

55

38

100

Oslo

38

62

100

Hedmark

27

41

11

5

12

4

100

Oppland

6

25

2

1

9

56

100

Buskerud

1

41

12

31

15

100

Vestfold

34

10

29

28

100

Telemark

30

2

1

29

38

100

Aust-Agder

5

17

21

7

23

28

100

Vest-Agder

8

10

16

10

40

16

100

Rogaland

16

33

10

7

34

100

Hordaland

5

29

3

7

56

100

Sogn og Fjordane

19

13

2

4

62

100

Møre og Romsdal

10

15

7

5

50

13

100

Sør-Trøndelag

12

5

6

1

70

6

100

Nord-Trøndelag

4

47

6

2

33

7

100

Nordland

4

14

5

9

48

20

100

Troms

26

5

4

18

41

7

100

Finnmark

13

40

1

37

10

100

Totalt

10

18

10

6

30

25

100

Sum totalt (mill. kr)

35,4

61,9

35,3

18,9

102,8

83,9

338,2

Fleire fylkeskommunar har prosjekt som det er vanskeleg å kategorisere under dei oppgitte formåla. Kategorien «anna» inneheld derfor også prosjekt der formålet ligg i skjeringspunktet mellom fleire av kategoriane. Ifølgje rapporteringa om bruken av dei midlane fylkeskommunane sjølve forvaltar, er fysisk tilrettelegging det formålet som blir prioritert høgst. Tiltak innanfor fysisk tilrettelegging har ofte fått større løyvingar enn andre tilretteleggjande tiltak, og dette kan gi store utslag i oversikta. Elles blir tilrettelegging for entreprenørskap og nyetableringar prioritert høgt i fleire fylke.

SND (no Innovasjon Noreg)

I 2003 mottok SND til saman 578 mill. kr frå fylkeskommunane. Tilsegnene frå SND fordelte seg på distriktsretta risikolån med 295 mill. kr (tapsfond 89 mill. kr), distriktsutviklingstilskot med 395 mill. kr (av dette bedriftsutviklingstilskot med 282 mill. kr og investeringstilskot med 113 mill. kr) og etablerarstipend med 103 mill. kr (inkludert nettverkskredittordninga). Samanlikna med 2002 er den delen som gjekk til bedriftsutviklingstilskot, noko redusert i forhold til det som gjekk til investeringstilskot. Dette kjem mellom anna av at programsatsingar no utgjer ein mykje mindre del av distriktsutviklingstilskotet, som følgje av at dette blir kanalisert gjennom budsjettposten «Nasjonale tiltak for regional utvikling». I 2003 blei berre 11,3 mill. kr nytta til program, noko som svarer til 3 pst. av distriktsutviklingstilskotet.

Tabell 3.32 Fordeling av distriktsutviklingstilskot, etablerarstipend og risikolån på fylke

Fylke

Folketal 1.1.2003

Distrikts­utviklings­tilskot

Etablerar­stipend

Risikolån

Østfold

255 122

995 000

2 715 000

Akershus

483 283

0

3 169 000

Oslo

517 401

0

4 178 000

Hedmark

188 281

24 658 243

4 786 862

5 700 000

Oppland

183 582

16 616 530

8 628 173

4 600 000

Buskerud

241 371

7 715 466

3 265 000

1 000 000

Vestfold

218 171

0

2 740 000

Telemark

165 855

16 879 000

4 746 000

10 250 000

Aust-Agder

103 195

3 890 000

2 375 000

Vest-Agder

159 219

1 538 500

4 161 800

820 000

Rogaland

385 020

7 107 025

5 381 000

5 750 000

Hordaland

441 660

11 940 000

12 983 000

8 090 000

Sogn og Fjordane

107 274

23 501 500

4 957 800

23 000 000

Møre og Romsdal

244 309

31 789 080

4 298 194

31 395 170

Sør-Trøndelag

268 188

24 458 500

7 000 000

21 540 000

Nord-Trøndelag

127 610

31 654 500

6 149 000

19 431 000

Nordland

236 950

81 989 221

9 918 000

83 427 450

Troms

152 247

55 332 624

7 499 750

61 967 000

Finnmark

73 514

30 407 319

3 956 000

18 507 000

Svalbard

113 0001

Uspesifisert

24 407 1202

Sum

394 992 628

102 907 579

295 477 620

1  Midlane gjekk til ONYX Norway AS til eit prosjekt knytt til avfallsbehandling i arktiske strøk. Tilsegna blei behandla av SND Troms.

2  Midlane blei nytta til fylkesovergripande prosjekt.

Tabell 3.32 viser fordelinga av distriktsutviklingstilskot, etablerarstipend og distriktsretta risikolån mellom fylka. Tala er til dels avhengige av storleiken på løyvingane til dei enkelte fylka. Vidare er tala avhengige av i kor stor grad fylkeskommunane har prioritert bedriftsretta verkemiddel gjennom SND i 2003. Av etablerarstipenda har 38 pst. gått til kvinner.

Figur 3.4 Oversikt over bruken av distriktsutviklingstilskot og risikolån
 fordelt på verkemiddelsonene A, B og C og på soneoverskridande
 prosjekt i åra 2000–2003

Figur 3.4 Oversikt over bruken av distriktsutviklingstilskot og risikolån fordelt på verkemiddelsonene A, B og C og på soneoverskridande prosjekt i åra 2000–2003

Figur 3.4 viser ei oversikt over risikolån og distriktsutviklingstilskot fordelt på verkemiddelsonene A, B og C og på soneovergripande prosjekt. Figuren viser at det framleis er ein nedgang for den delen av verkemidla som blir nytta i sone A, medan større delar av verkemidla enn i tidlegare år blir nytta i sone B og C. Trenden med redusert prosentdel til sone A kjem i hovudsak av at investeringane i marin sektor har falle kraftig på grunn av krisa i fiskerisektoren. Prosentdelen som gjekk til soneoverskridande prosjekt, gjekk ned i 2003, etter å ha auka i dei siste åra.

Figur 3.5 Prosent av distriktsretta risikolån og distriktsutviklingstilskot
 nytta til kompetanseheving i åra 2000–2003

Figur 3.5 Prosent av distriktsretta risikolån og distriktsutviklingstilskot nytta til kompetanseheving i åra 2000–2003

Figur 3.5 viser at den delen som har gått til tiltak for kompetanseheving, har gått noko ned samanlikna med 2002. Nedgangen har samanheng med at det er relativt færre prosjekt innanfor produkt- og prosessutvikling, som er dei investeringsartane som i stor grad verkar inn på kompetanseindikatoren. Nedgangen i prosentdelen av distriktsutviklingstilskot til kompetansehevande tiltak må relaterast til at ein del av dei kompetansehevande programløyvingane ikkje er ein del av bedriftsutviklingstilskotet etter ansvarsreforma, men er inkludert i budsjettposten «Nasjonale tiltak for regional utvikling». Prosentdelen av bedriftsutviklingstilskot som gjekk til kompetansehevande tiltak, varierte sterkt frå fylke til fylke. Hordaland, Telemark og Oppland er dei fylka der prosentdelen som gjekk til kompetansehevande tiltak var høgst. Dette er i tråd med målsetjingane for fylkeskommunane i desse fylka.

Figur 3.6 Prosentdel av distriktsretta risikolån og distriktsutviklingstilskot
 (investeringstilskot og bedriftsutviklingstilskot) nytta til innovasjon
 (nyskaping, omstilling og etableringar) i åra 2000–2003

Figur 3.6 Prosentdel av distriktsretta risikolån og distriktsutviklingstilskot (investeringstilskot og bedriftsutviklingstilskot) nytta til innovasjon (nyskaping, omstilling og etableringar) i åra 2000–2003

Figur 3.6 viser at den delen som er nytta til innovasjon, har gått noko opp både for tilskot og for lån. Endringa er ikkje stor, men den delen av verkemidla som går til desse formåla, ligg særs høgt.

Innanfor verkemiddelet distriktsretta risikolån var den delen som gjekk til innovasjon, på 75 pst. i 2003 (2002: 73 pst.). Av desse lånetilsegnene er 46 pst. gitt til nyetableringar, 26 pst. til nyskaping i eksisterande verksemder og 28 pst. til omstilling.

Innanfor bedriftsutviklingstilskot blei 64 pst. av dei løyvde midlane gitt til innovasjonsprosjekt. Av desse midlane utgjorde løyvingar til nyetableringar (38 pst.) og nyskaping i eksisterande verksemd (53 pst.) størstedelen. Av nyetableringane er det næringsgruppene «forretningsmessig tenesteyting» og «maskinar/utstyr» som er dei største, med høvesvis 22 og 10 pst. av løyvingane.

Mange bedrifter innoverer gjennom fysiske investeringar. Spesielt har dette vore tilfellet innanfor råvarebasert industri. 85 pst. av SND sine løyvingar til investeringstilskot blei gitt til innovative prosjekt i 2003 (97 mill. kr). Til samanlikning blei 84 pst. av løyvingane til investeringstilskot i 2002 gitt til innovasjonsfremmande tiltak. Mellom dei innovasjonsfremmande prosjekta som blei støtta gjennom investeringstilskot, utgjorde nyetableringar 45 pst., nyetablering i eksisterande verksemder 33 pst. og omstilling 21 pst.

I 2004 blei det presentert ei kundeundersøking av dei verkemidla SND nytta i 2000. Denne etterundersøkinga viser at Kommunal- og regionaldepartementet sine verkemiddel i stor grad verkar etter føresetnadene. Dei distriktsretta verkemidla verkar utløysande for bankfinansiering og fremmar kompetanseheving, innovasjon og samarbeid på linje med, eller i sterkare grad enn, andre verkemiddel i SND.

Distriktsretta risikolån har i relativt stor grad medverka til å utløyse bankfinansiering. Verkemiddelet medverka i stor grad til kompetanseheving, innovasjon og samarbeid med andre verksemder. Distriktsretta risikolån blir skildra som eit viktig verkemiddel for å skape sysselsetjing. Distriktsutviklingstilskot verkar i stor grad positivt på kompetanseutviklinga i mottakarverksemdene. Prosjekta verkar positivt på mottakarverksemdene si lønsemd og overleving. Etablerarstipendet er eit verkemiddel som skal stimulere til auka etableringsverksemd for å skape fleire varige og lønsame arbeidsplassar. Verkemiddelet blir nytta over heile landet. Undersøkinga viser at etablerarstipend er eit kostnadseffektivt verkemiddel for å skape sysselsetjing. Det blir stilt spørsmål ved om ikkje auka enkeltløyvingar kan gjere verkemiddelet enda meir effektivt.

I samband med etableringa av Innovasjon Noreg (1. januar 2004) blei det i 2004 utarbeidd eit nytt mål- og resultatstyringssystem. I samband med dette skal det utviklast eit opplegg for kundeundersøkingar som også inkluderer programverksemda i selskapet.

Interreg IIIA

Målet med Interreg-programma er å fremme regional utvikling gjennom sosialt og økonomisk samarbeid over landegrensene. Det er viktig at fylkeskommunane forankrar deltakinga i Interreg i anna internasjonalt regionalt utviklingsarbeid. Noreg deltek i tre grenseregionale program (Interreg IIIA): Nord-programmet, Kvarken-Midtskandinavia-programmet og Noreg-Sverige-programmet. Midlar til norsk finansiering av Interreg IIIA er desentraliserte til dei deltakande fylkeskommunane over kap. 551, post 60, med unntak av Sametinget si deltaking i IIIA, som blir finansiert over kap. 552, post 72.

Fylkeskommunane fekk i 2003 på grunnlag av skjønnskriterium tildelt i alt 43,1 mill. kr til å dekkje statleg medfinansiering i Interreg IIIA-prosjekt. Rapporteringa viser at det er brukt i alt 41,7 mill. kr, inkludert regionale bidrag frå fylkeskommunane over kap. 551, post 60. Mindreforbruket kjem mellom anna av forseinkingar i avklaring av innkomne saker. Noko av midlane blei derfor overført til 2004.

Det er gjennomgåande svært stor interesse for programma. I samband med deltakinga i Interreg har ein frå norsk side lagt ned mykje arbeid for å bli akseptert som likeverdig partnar. Dette har Noreg fått aksept for, mellom anna som følgje av at vi går inn med nasjonale midlar i programma. Det har vore gjennomført midtvegsevalueringar for alle tre programma i Interreg IIIA. Evalueringane viser at gjennomføringa av programmet og utvalet av prosjekt fungerer bra. Endringar og forbetringar som blei føreslått i evalueringa, er innarbeidde i programkomplimentet for dei ulike programma. Det er elles for tidleg å seie noko om effekten av programma.

Kommunale næringsfond

Støtteordninga med overføring frå statsbudsjettet til kommunale næringsfond (kap. 550 post 61) blei avvikla frå og med budsjettåret 2002. I samband med endring av budsjettstrukturen og ansvarsreforma er det opp til kvar enkelt fylkeskommune om ein ønskjer å tildele kommunar midlar til kommunale næringsfond. I 2003 blei det av ramma på kap. 551 post 60 gitt til saman 63,91 mill. kr. til kommunale næringsfond. Til samanlikning blei det i 2001 overført totalt 93,14 mill. kr.

Landsdelsutvalet

Landsdelsutvalet (LU) er det regionale fellesorganet for fylkeskommunane Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Grunnlaget for arbeidet i Landsdelsutvalet er det fireårige programmet «Det Grønne Arktis», der det næringsretta arbeidet er konsentrert om tre programområde: 1) kultur- og naturbasert reiseliv, 2) fiskeri og næringsmiddelproduksjon og 3) industri, energi og kommunikasjon. Totalt disponerte Landsdelsutvalet 18,7 mill. kr. i 2003, mot 24 mill. kr. i 2002.

Rapport for 1. halvår 2004

Fylka har også rapportert om fordeling av rammene i 2004, jf. tabell 3.33. Tala så langt viser at Innovasjon Noreg er tildelt om lag 542 mill. kr (tilskot, risikolån, etablerarstipend og regional finansiering av program), noko som er ein nedgang frå om lag 578 mill. kr i 2003, da også Oppland var omfatta av tala. Når det gjeld Oppland, er ramma i 2004 overført til kap. 551, post 64 (sjå eigen omtale).

Tabell 3.33 Førebels fordeling av rammer i 2004

(i mill. kr)

 

Sum 2004

Pst.

Innovasjon Noreg

542,3

52

Fylkeskommunane (tilrette­legging)

225,0

22

Omstilling1

139,9

14

Kommunale næringsfond

63,4

6

Interreg IIIA

47,7

5

LU

15,0

1

Totalt2

1 033,2

100

1  Inkludert 55 mill. kr i tilleggsløyving til omstilling i Sogn og Fjordane, løyvt i revidert nasjonalbudsjett.

2  Løyvinga til Oppland er ikkje inkludert, da midlane til Oppland inngår i forsøket «Fritt fram» over kap. 551, post 64.

I samband med behandlinga i Stortinget av revidert nasjonalbudsjett for 2004 blei det løyvt midlar til ein tiltakspakke til Sogn og Fjordane. Det er løyvt til saman 100 mill. kr til ein tiltakspakke til Årdal og Høyanger, der 50 mill. kr er løyvt over revidert nasjonalbudsjett for 2004 og resten blir løyvt i samband med statsbudsjettet for 2005. I tillegg er det løyvt 5 mill. kr som skal brukast til oppstarting av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora. Det blir lagt til grunn at Innovasjon Noreg og SIVA deltek aktivt i arbeidet med omstillinga i Årdal, Høyanger og Flora.

SND (no Innovasjon Noreg) hadde i 2002/2003 større tap på den distriktsretta risikolåneordninga enn i tidlegare år. Hausten 2003 og vinteren 2004 arbeidde ei arbeidsgruppe nedsett av Nærings- og handelsdepartementet med problemstillingar knytte til korleis ein skulle unngå ein tapssituasjon som den som oppstod i 2002/2003, der tapsfonda ikkje lenger dekte risikoen i porteføljen. Konklusjonen frå arbeidsgruppa blei at risikolån frå 2004 skal vere baserte på dette prinsippet: Kvart engasjement skal gi eit bidrag til eit nasjonalt tapsfond, der bidraget til tapsfondet skal samsvare med risikoen i enkeltengasjementet. Når det oppstår tap, skal det, uavhengig av tidlegare bidrag, trekkjast frå det nasjonale tapsfondet for å dekkje Innovasjon Noreg sitt innlån. For å unngå situasjonar med behov for store etterfyllingar av tapsfonda skal Innovasjon Noreg kvart år vurdere risikoen i restporteføljen opp mot storleiken på tapsfondet i forhold til restporteføljen. Dersom avviket er på –10 prosentpoeng, skal fondet etterfyllast heilt til avviket er på maksimalt 10 prosentpoeng. Når avviket mellom kalkulert risiko og storleiken på tapsfondet er på meir enn –5 prosentpoeng, skal løyvande styresmakter varslast. Dersom avviket er på meir enn +10 prosentpoeng, kan Innovasjon Noreg redusere tapsfondet heilt til avviket er på +10 prosentpoeng. Desse midlane kan så nyttast til nye tilsegner.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 1 012 mill. kr over kap. 551, post 60. Løyvinga blir gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Midlane blir desentraliserte til fylkeskommunane som regionale folkevalde organ. Tiltak som får støtte over posten, må vere i tråd med mål og strategiar i fylkesplanen og handlingsprogrammet i fylkesplanen. Innanfor måla i regional- og distriktspolitikken, måla for løyvinga under dette kapitlet og gjeldande retningslinjer står fylkeskommunane elles svært fritt til å prioritere ulike program og tiltak. Når det gjeld Interreg IIIA, vil fylkeskommunar som har sekretariatsfunksjonar, få stilt midlar til disposisjon slik at dei i størst mogleg grad kan oppfylle forpliktingane til statleg medfinansiering av Interreg IIIA. Slik medfinansiering skal skje i samråd med andre fylkeskommunar som deltek i programma. Fylkeskommunane skal, i samarbeid med den regionale partnarskapen, fordele midlane på ulike formål og verkemiddelaktørar og fastsetje resultatkrav.

Det setjast av 50 mill. kr over budsjettposten til ein tiltakspakke for å møte dei store omstillingsutfordringane særleg i Årdal og Høyanger. Tilleggsløyvinga er ei oppfølging av budsjettavtalen i samband med revidert budsjett for 2004, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Når det gjeld Oppland, sjå postomtale på kap. 551, post 64.

Post 61 Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, kan overførast, kan nyttast under kap. 551, post 70

Posten var ny i 2004.

Mål

Målet med midlane er å få til ein særskild næringsretta innsats i område som fekk auka arbeidsgivaravgift frå og med 2004. Innsatsen skal medverke til å fremme målet om å sikre busetnad i alle delar av landet, og med utgangspunkt i dei spesielle utfordringane og ressursane som finst i kvar region, ta ut det verdiskapingspotensialet som finst der. Midlane skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effektar for næringslivet og regionane.

Strategiar

Innretting av den særskilde innsatsen i kvart fylke skal utformast i samarbeid med fylkeskommunane og dei regionale partnarskapane i form av handlingsplanar. Næringslivet skal ha ein sentral plass i dette samarbeidet. Det er lagt til grunn at midlane kan nyttast innanfor ulike sektorar og område, til dømes samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsretta program i regi av verkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjere næringslivet meir konkurransedyktig og lønnsamt. Midlane kan ikkje nyttast til finansiering av investeringar i, eller til ordinær drift av, fylkeskommunale eller kommunale tenester eller kommunal tenesteproduksjon.

Tildelingskriterium

Midlane skal gå til tiltak i dei områda som får auka arbeidsgivaravgift og ikkje får kompensert dette gjennom andre ordningar. Kostnadsauken i kvart område vil vere utgangspunkt for den geografiske fordelinga av midlane. I tilfelle der ein ikkje blir samd om den geografiske fordelinga av midlane, må departementet ta endeleg avgjerd om det geografiske nedslagsområdet. Det vil òg bli teke omsyn til storleiken på transportstøtta som tilfell kvart enkelt fylke. Midlane blir tildelte basert på handlingsplanar som er utarbeidde regionalt. Handlingsplanane skal sendast til departementet for godkjenning. Ved behandlinga av handlingsplanane legg departementet særleg vekt på at næringslivet har spelt ei sentral rolle i dei regionale prosessane. Det er ein føresetnad at næringslivet sluttar seg til forslaga. Departementet ser det derfor som eit mål at det er størst mogleg semje om dei tiltaka som er omtalte i handlingsplanen. Bruken av midlane må også skje innanfor dei rammene som er sette i regelverket om offentleg støtte etter EØS-avtalen. Dersom forslag til tiltak i handlingsplanane står i strid med dette regelverket, utløyser det ei notifiseringsplikt til ESA. Ein eventuell motstrid mellom tiltak og statsstøttereglane får som konsekvens at midlane ikkje kan utbetalast før det har kome til ei avklaring med ESA. Utbetalingar som er gjorde i strid med statsstøtteregelverket, kan krevjast tilbakebetalte frå mottakaren av støtta.

Forvaltning av midlane kan bli lagt til fylkeskommunar, kommunar, verkemiddelapparatet, Kommunal- og regionaldepartementet, andre departement eller andre aktørar, alt etter kva typar av tiltak som blir prioriterte i kvar region. Ramma kan også nyttast til å finansiere utgreiings- og evalueringsoppgåver som fell inn under formålet med posten.

Oppfølging og kontroll

Departementet godkjende handlingsplanane for 2004 frå alle fylka i juli. I første halvår 2005 skal dei regionale partnarskapane lage reviderte handlingsplanar for bruken av midlane. Kommunal- og regionaldepartementet føreset at fylkeskommunane koordinerer prosessane og syter for å sende ferdige planar til departementet. Handlingsplanane skal ta utgangspunkt i nasjonale mål for posten og dei handlingsplanane som låg til grunn for tildeling av midlar for 2004. Tildeling av midlar vil først skje når departementet har behandla planane og eventuelt gjennomført ein dialog med partane i fylka om føreslåtte planar og tiltak. Det vil ikkje bli utarbeidd nærmare spesifiserte, nasjonale mål- og resultatkrav for denne budsjettposten utover dei krava som er nemnde i tilsegnsbrevet. Budsjettproposisjonen inneheld derfor ikkje operative og konkrete delmål som kan etterprøvast. Forvaltarar av midlane skal årleg sende ein økonomirapport om faktisk bruk av midlane til departementet. Rapporten skal innehalde oversikt over korleis tildelte midlar fordeler seg på oppsette kategoriar. I tillegg skal forvaltarane gi ein kortfatta rapport om korleis dei gjennomførte og planlagde tiltaka samsvarer med dei fastsette måla i handlingsplanen. Avvik skal rapporterast særskilt. Der det er vanskeleg å seie noko om måloppnåing på kort sikt, skal det gjerast greie for forventa resultat på lengre sikt.

EU er i gang med ein revisjon av statsstøtteregelverket. Nytt regelverk vil gjelde frå 1.1.2007 og kan innebere endringar i forhold til den noverande ordninga. Dette kan også få følgjer for innrettinga av dei næringsretta utviklingsmidlane. Kommunal- og regionaldepartementet legg derfor opp til at den sentrale godkjenningsfunksjonen blir liggjande i departementet fram til denne omlegginga er gjennomført og nytt regelverk ligg føre.

Rapport for 1. halvår 2004

Prosess

Det har vore ei brei lokal mobilisering og forankring i utarbeidinga av planane. I alle fylka har det vore lokale prosessar, anten i regi av regionråd eller i regi av andre grupperingar, som har resultert i lokale/regionale planar. I dei fleste fylka er det etablert ei sentral styringsgruppe som har gjennomgått og arbeidd med dei lokale innspela. Dette er i tråd med dei føringane Kommunal- og regionaldepartementet har gitt. Næringslivet har spelt den sentrale rolla i alle fylke ved at det i dei fleste fylka er NHO som har leidd arbeidet. Næringslivet har i stor grad vore i førarsetet også på lokalt og regionalt plan, mellom anna ved at mange enkeltbedrifter som fekk meirutgifter i samband med auka arbeidsgivaravgift, er blitt trekte inn i arbeidet. Medverknaden frå kommunane varierer noko, men i dei fleste fylka er dei blitt involverte anten direkte eller gjennom representasjon i regionråda. Fylkeskommunen har teke på seg sekretariatsansvaret og koordineringsrolla i alle fylka. I somme fylke har handlingsplanane også vore til politisk behandling i fylkesutvalet. Behandlinga har hatt ein rådgivande karakter.

I dei godkjende handlingsplanane for 2004 er det særleg prioritert tiltak innanfor samferdsel, bedriftsutvikling, digital infrastruktur, kompetanseutvikling og marknadsføring.

Fylkesvis fordeling av utviklingsmidlane

Stortinget har gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 2004 sett av 500 mill. kr til næringsretta utviklingstiltak i dei regionane som er omfatta av omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta. I samband med revidert statsbudsjett blei ramma oppjustert med ytterlegare 10 mill. kr, slik at det for 2004 totalt er sett av 510 mill. kr på budsjettposten. Av dette er 295 mill. kr sett av som løyving for 2004, medan 215 mill. kr er gitt som tilsegnsfullmakt.

Kostnadsauken for kvart fylke blei lagd til grunn for den fylkesvise fordelinga av dei næringsretta utviklingsmidlane. På grunn av prinsippet om at ingen område skal få tildelt meir i form av kompensasjonstiltak enn dei totalt sett får i kostnadsauke, må det i fordelinga av dei næringsretta utviklingsmidlane takast omsyn til at somme fylke også blir kompenserte gjennom den nasjonale transportstøtteordninga (sjå eigen omtale av ordninga under omtalen av kap. 551, post 70).

Tabell 3.34 Oversikt over korleis kostnadsauken og dei næringsretta utviklingsmidlane fordeler seg på dei ulike fylka

   

(mill. kr)

Fylke

Total kostnadsauke

Næringsretta utviklingstiltak

Hedmark

40,8

26,0

Oppland

37,5

23,0

Buskerud

19,1

15,0

Telemark

28,6

22,0

Aust-Agder

11,2

8,8

Vest-Agder

4,4

3,5

Rogaland

21,3

16,7

Hordaland

55,1

40,0

Sogn og Fjordane

90,9

39,0

Møre og Romsdal

73,8

20,0

Sør-Trøndelag

31,5

10,0

Nord-Trøndelag

26,6

8,0

Nordland

172,1

99,0

Troms

97,1

64,0

Sum

710,0

395,0

Den totale kostnadsauken blei oppjustert til 710 mill. kr i samband med revidert budsjett og er runda av for kvart fylke. Tilsegnsdelen av løyvinga på posten blei auka med 10 mill. kr i samband med revidert budsjett, og desse midlane vil òg bli fordelte til næringsretta utviklingstiltak. I tillegg til dei 395 mill. kr i tabellen ovanfor er det sett av 100 mill. kr til bransjetiltak og 200 mill. kr til transportstøtteordninga, sjå kap. 551, post 70. I tillegg er det sett av 5 mill. kr til administrasjon av transportstøtteordninga og ein følgjestudie av arbeidet med dei næringsretta utviklingstiltaka.

I samband med behandlinga i Stortinget av statsbudsjettet for 2004 blei regjeringa beden om å vurdere om det er mogleg å utforme tiltak som i større grad når bransjar som får lita nytte av dei ulike kompenserande tiltaka. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor førebels sett av 100 mill. kr av den totale ramma til ein eventuell bransjeretta pott. Både fylka og det nasjonale verkemiddelapparatet er blitt bedne om å kome med innspel om bransjeretta program som det kan vere ønskjeleg å etablere. Omfanget av og innhaldet i eventuelle bransjeretta program vil bli avklart i løpet av hausten. Dersom fylka ikkje har innspel på bransjevise satsingar, vil også dei resterande midlane bli fylkesvis fordelte etter same fordelingsnøkkel som tidlegare er lagd til grunn, jf. tabell 3.34.

Følgjestudie

Kommunal- og regionaldepartementet har engasjert ekstern hjelp for å følgje arbeidet rundt dei næringsretta utviklingsmidlane. Det blir lagt vekt på at følgjestudien skal medverke til auka læring og erfaringsutveksling og vere eit hjelpemiddel i arbeidet med å vidareutvikle dei regionale handlingsplanane. Slik sett kan studien fungere som eit korrektiv for det arbeidet som er i gang regionalt. Følgjestudien vil ha eit treårig perspektiv og vare fram til og med 2006.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 755 mill. kr over kap. 551, post 61 Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift. Talet inkluderer midlar til å dekkje tilsegnsfullmakta frå 2004 på 215 mill. kr, som allereie er disponert i 2004, men som først kjem til utbetaling i 2005. Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg fått ei tilsegnsfullmakt for 2005 på 255 mill. kr. til formålet, jf. forslag til romartalsvedtak VI om tilsegnsfullmakt. Departementet kan såleis disponere 795 mill. kr til formålet i 2005.

Midlane vil bli gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Tiltaka vil kunne strekkje seg over fleire år. Budsjettposten må sjåast i samanheng med den nye nasjonale transportstøtteordninga, kap. 551, post 70.

Post 64 Utviklingsmidlar til Oppland fylkeskommune

Posten er oppretta i samband med forsøket «Fritt fram» i Oppland, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004).

Mål

Målet med forsøket er å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved

  • å betre målrettinga og auke fleksibiliteten i bruken av regionale verkemiddel for å auke regionen sitt bidrag til verdiskaping og velferd

  • å styrkje dei folkevalde organa regionalt og lokalt

Tildelingskriterium

Fylkestinget prioriterer og fordeler midlane. Grunnlaget for prioriteringane kjem fram gjennom eit regionalt handlingsprogram utarbeidd i ein forpliktande partnarskap mellom kommunane regionsvis, Aetat, landbruks- og miljøavdelingane hos Fylkesmannen og næringslivet. Forpliktande partnarskap, der partane deltek med arbeidsinnsats og økonomiske ressursar, vil gi ei betre lokal og regional forankring av den samla verksemda i fylket. Målet er at tenesteproduksjon og regionale utviklingstiltak saman skal fungere som ein heilskap og gi enda meir kraft i det regionale arbeidet innanfor dei fagområda som inngår i forsøket.

Når ramma til ulike formål er fastsett, blir ho overført til dei forvaltningsaktørane som skal stå for gjennomføringa. Midlane blir forvalta i tråd med gjeldande forskrifter og retningslinjer, og det blir rapportert om bruken på vanleg måte. Saman med ramma vil det kunne følgje med regionale føringar, innanfor nasjonale mål, som ei regional tilpassing av verkemiddelbruken. Regionale aktørar må derfor sjå både på nasjonale og på regionale føringar.

Tilskot utan tilbakebetaling – rundsumtilskot

Midlane til fylkeskommunen blir gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Det inneber at unytta midlar kan omdisponerast til andre tiltak innanfor det same formålet, uavhengig av i kva år tilsegna er gitt.

Fylkeskommunen får fullmakt til å fastsetje i kva år tilsegn skal givast, og kor lenge ei tilsegn skal gjelde, til å behandle søknader om forlenging av tilsegner og til å løyve unytta midlar til nye tiltak i tråd med dei måla Stortinget har sett for løyvinga.

Rapport for 1. halvår 2004

Desse departementa løyver midlar til forsøket:

Tabell 3.35 Samla løyvingar til «Fritt fram» i 2004

       

(i 1 000 kr)

Dep.

Kap.

Post

Nemning

UFD

281

01

Driftsutgifter

1 500

LD

1149

50

Tilskot til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

1 000

MD

1426

31

Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområde

300

MD

1427

74

Tilskot til friluftslivstiltak

150

MD

1429

72

Vern og sikring av freda og verneverdige bygningar og anlegg

1 800

AAD

1594

70

Ordinære arbeidsmarknadstiltak

2 000

AAD

1594

71

Spesielle arbeidsmarknadstiltak

18 000

NHD

2421

50

Nyskaping, fond

2 000

KRD

551

60

Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

56 9002

KRD

551

61

Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka ­arbeidsgivaravgift

1

Sum

83 650

1 Midlane til Oppland frå kap. 551, post 61 inngår i forsøket, men ikkje i kap. 551, post 64.

2 Tildelinga til Oppland fylkeskommune er justert i tråd med fullmakt til omdisponering jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (03-04).

Oppland fylkeskommune har fordelt ramma på desse tiltaka/ aktørane: Innovasjon Noreg har fått 18 mill. kr til bedriftsutviklingstiltak innanfor det distriktspolitiske verkeområdet, 6,3 mill. kr til etablerarstipend, 3,2 mill. kr til landsdekkjande innovasjonstilskot og 1,8 mill. kr til nasjonale program. Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har fått 0,9 mill. kr, Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen 0,405 mill. kr og Aetat 20 mill. kr. Innanfor feltet læring og kompetanse er Høgskolen i Hedmark tildelt 0,9 mill. kr, Høgskolen i Gjøvik 0,405 mill. kr og Høgskolen i Lillehammer 0,142 mill. kr. Fylkeskommunen har også fordelt 2,25 mill. kr til kommunale næringsfond, medan 6,5 mill. kr er gitt som partnarskapsmidlar til regionane. Regionar med omstillingsutfordringar er tildelt 4,5 mill. kr. 3,6 mill. kr er nytta til fellesoppgåver innanfor reiseliv og 1,6 mill. kr til sikring av verna og freda bygningar og anlegg, medan Universitetet i Innlandet har fått 1 mill. kr. Fylkeskommunen har sett av 8,4 mill. kr til tilrettelegging for næringsutvikling. Partnarskapsforumet har sett av ca. 10 pst. av ramma til utviklingsmidlar som aktørane har søkt om midlar frå. Dette har ført til at Aetat er blitt tilført 2 mill. kr til tiltak for ungdom som er arbeidslause og ikkje går på vidaregåande skole. Desse ungdommane blir gitt kvalifiseringstiltak og får dermed yrkespraksis i arbeidsmarknadsbedrifter. Dessutan er ramma til Innovasjon Noreg auka med 1,5 mill. kr som skal gå til næringsutvikling i sentrale strøk. I tillegg er det omfordelt midlar til Miljøperspektivet (Pilegrimsleden, nasjonalparksatsing og byggjeskikk), til prosjekt vedrørande desentralisert høgskoleutdanning, til kulturlandskap av regional, nasjonal og internasjonal verdi i Oppland og til prosjektet «Kompetanseheving innanfor temaet Folkehelse». Omfordelingane er gjorde ut frå eit ønske om regional tilpassing av verkemidla. Prosjekta som er valde ut, representerer vilje til satsing på spesifiserte område.

Budsjettforslag for 2005

For 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 76,8 mill. kr over kap. 551, post 64. Løyvinga blir gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Midlane blir desentraliserte til fylkeskommunen som regionalt folkevalt organ. Bruken av midlane skal skje ut frå ei prioritering i det regionale partnarskapsforumet.

Tabell 3.36 Samla løyvingar til «Fritt fram» i 2005

       

(i 1 000 kr)

Dep.

Kap.

Post

Nemning

UFD

281

01

Driftsutgifter

1 500

LD

1149

50

Tilskot til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

1 000

MD

1426

31

Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområde

300

MD

1427

74

Tilskot til friluftslivstiltak

150

MD

1429

72

Vern og sikring av freda og verneverdige bygningar og anlegg

1 850

ASD

634

70

Ordinære arbeidsmarknadstiltak

2 000

ASD

634

71

Spesielle arbeidsmarknadstiltak

18 000

NHD

2421

50

Nyskaping, fond

2 000

KRD

551

60

Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

50 000

KRD

551

61

Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka ­arbeidsgivaravgift

1

Sum

76 800

1  Midlane til Oppland frå kap. 551, post 61 inngår i forsøket, men ikkje i kap. 551, post 64.

Post 70 Transportstøtte, kan nyttast under kap. 551, post 61

Posten er ny frå 2005. For nærmare omtale sjå forskrift og utfyllande retningslinjer av 24. juni 2004 på www.transportstotte.no.

Mål

Siktemålet med transportstøtta er å stimulere til økonomisk vekst i næringssvake område ved å redusere dei konkurranseulempene som lange transportavstandar, vanskelege transportforhold og spreidd busetnad i enkelte distrikt gir.

Tildelingskriterium

Utmålinga av støtte vil ta utgangspunkt i ein delvis refusjon av kostnader ved inn- og uttransport av varer der varene skal bli/er blitt tilarbeidde. Føretaka må vere lokaliserte innanfor det geografiske verkeområdet for transportstøtte. Transportkostnadene må reknast ut ut frå den mest økonomiske transportmåten og den kortaste vegen mellom produksjonsstaden eller tilarbeidingsstaden og varemottakaren. Det kan berre givast støtte til transport der transportstrekninga er 350 km eller lengre.

Transportstøtte kan berre givast til føretak innanfor næringane 13 til 37 i Statistisk Sentralbyrå sin Standard for næringsgruppering frå 2002. Transportstøtta skal som hovudregel ikkje overstige den avgiftsauken føretaket får som følgje av omlegginga av arbeidsgivaravgifta.

For føretak i kommunar som tidlegare ikkje hadde redusert arbeidsgivaravgift, vil ein ta utgangspunkt i tilsvarande avgiftsauke som for dei kringliggjande kommunane.

Føretak kan for same rekneskapsår berre ta imot transportstøtte frå éi av dei notifiserte transportstøtteordningane (det vil seie anten den fylkeskommunale eller den nasjonale ordninga).

Oppfølging og kontroll

Innovasjon Noreg har fått delegert avgjerdsmynde av Kommunal- og regionaldepartementet og står for gjennomføringa av dei administrative og forvaltningsmessige gjeremåla som følgjer av ordninga. Støttebeløpa blir tilviste til utbetaling gjennom Innovasjon Noreg. Dersom det blir oppdaga at det er gitt urettmessig støtte, vil departementet krevje at ulovleg motteken støtte blir tilbakebetalt.

Innovasjon Noreg rapporterer til Kommunal- og regionaldepartementet innan 1. juni kvart år, eller så snart det lèt seg gjere. Av rapportane må det gå fram at ordninga er praktisert innanfor det gjeldande nasjonale og internasjonale rammeverket. Kommunal- og regionaldepartementet rapporterer vidare til ESA.

Rapport for første halvår 2004

Transportstøtteordninga blei godkjend av ESA 25. februar 2004, og 21. mai fastsette Kommunal- og regionalministeren forskrift og utfyllande retningslinjer, som så blei endra 24. juni i år. Innovasjon Noreg skal forvalte ordninga og har for inneverande år fått 3,5 mill. kr frå kap.551, post 61 til å dekkje administrasjonskostnader knytte til ordninga. Pengane går til utvikling av søknads-, saksbehandlings-, utbetalings- og kontrollrutinar innanfor dei fullmaktene departementet har gitt gjennom forskrift og utfyllande retningslinjer.

Ordninga gjeld for transportar utførte frå 1. januar 2004, og verkar såleis etterskotsvis. Støtte for transportar utførte i 2004 blir utbetalt i 2005.

På bakgrunn av at ESA ikkje godkjende å inkludere øykommunane Herøy, Hareid, Ulstein og Aukra i Møre og Romsdal, har departementet sett i gang ei transportkostnadsundersøking for å vurdere om det er råd å inkludere andre kommunar i verkeområdet for transportstøtte. Desse kommunane vil bli notifiserte til ESA dersom undersøkinga stadfestar at dei har ekstra transportkostnader og elles oppfyller vilkåra i regelverket for statsstøtte.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår ei løyving på 195,5 mill. kr til transportstøtte, jf. tilsegnsfullmakta på budsjettet for 2004. Det som ikkje blir utbetalt til transportstøtte i 2005, blir overført til kap. 551, post 61 Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift. I tillegg blir det føreslått ei tilsegnsfullmakt på 300 mill. kr, jf. forslag til romartalsvedtak VI. Ettersom ordninga er basert på rettar og det ikkje er utbetalt transportstøtte tidlegare, er det vanskeleg å fastslå kor mykje transportstøtte som vil bli utbetalt i dei komande åra. Tala er baserte på førebels overslag. Slike overslag vil alltid vere usikre, og Kommunal- og regionaldepartementet vil kome tilbake med meir presise tal så snart dei ligg føre. Finansiering av transportstøtte i tidlegare sone 1-kommunar blir dekt innanfor den fylkesvise ramma for næringsretta utviklingstiltak og transportstøtte.

I tillegg blir 4,5 mill. kr føreslått løyvt til administrasjon av ordninga. Midlane er overførte til Nærings- og handelsdepartementet sitt kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 70 Administrasjon, slik at alle administrasjonskostnadene til Innovasjon Noreg blir løyvde på éin post.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

21

Kunnskapsutvikling, informasjon o.a. , kan overførast

10 232

8 000

8 000

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling , kan overførast

251 784

278 000

269 300

90

SIVA – innskuddskapital , kan overførast

5 190

Sum kap. 552

267 206

286 000

277 300

Mål

Målet med løyvinga er å fremme verdiskaping og utvikling i kvar enkelt region gjennom satsingar som best kan gjennomførast nasjonalt. Midlane skal nyttast på område der det er tenleg med nasjonal koordinering, og der det er kostnadseffektivt å tilby nasjonale fellesløysingar. I tillegg kan midlane brukast til å finansiere utgreiingar, forsøk og pilotprosjekt i samband med innsats som kan medverke til regional utvikling. Midlane kan også gå til internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og til tiltak som legg til rette for lokal utvikling, så framt tiltaka er av verdi også på nasjonalt plan.

Innsatsen skal særleg medverke til auka innovasjon og høgre kompetansenivå i regionane.

Forsking og erfaringar viser at samarbeid og samspel mellom ulike aktørar blir stadig viktigare for å fremme nytenking og innovasjon. Samarbeidet skal primært skje på regionalt nivå, men når det gjeld spesielle utfordringar, kan det vere tenleg med samspel mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktørar. Dette vil også gjelde for andre politikkområde og andre aktørar enn dei som tradisjonelt er ansvarlege for næringsutvikling.

Midlane skal medverke til systematisk kunnskapsutvikling, utveksling av erfaringar og læring om regionale utviklingsprosessar. Tiltak retta mot å fremme verdiskaping i regionar skal vere tydeleg innretta mot å styrkje infrastrukturen i næringslivet, skape gode miljø for verdiskaping og auke innovasjonstakten i bedrifter og bedriftsmiljø. Tiltaka skal vere forankra i dei behova næringslivet har, og skal basere seg på samspel mellom private og offentlege aktørar.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon o.a., kan overførast

Mål

Målet med posten er

  • å få fram ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikk- og verkemiddelutvikling

  • å spreie kunnskap, medverke til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak retta mot verkemiddelaktørar og viktige målgrupper

Tildelingskriterium

Midlane blir forvalta på sentralt nivå og skal nyttast til prosjekt- og utviklingsarbeid i regi av departementet som byggjer opp under målsetjinga med posten. I tillegg blir noko av midlane brukt til prioriterte informasjonstiltak knytte til regional- og distriktspolitikken.

Rapport for 2003

For 2003 blei det løyvt 10 mill. kr på posten. Midlane blei i hovudsak nytta til forsking og analysar for Effektutvalet, til arbeidet med Tiltakssonemeldinga og til utgreiingsarbeid knytt til forhandlingane med ESA om differensiert arbeidsgivaravgift.

Det blei òg løyvt midlar til arbeidet med «Handlingsplan for helhetlig innovasjonspolitikk» i regi av Nærings- og handelsdepartementet, og dessutan til nokre OECD-prosjekt på områda innovasjonspolitikk og regionale trendar.

Midlane gjekk elles til forsking og analyse i prosjektet «Klyngeperspektivet i regional- og distriktspolitikken», til å spreie kunnskap gjennom tidsskriftet PLAN, til å gi ut Regionalnytt og til Sekretariatet for etter- og vidareutdanning for samfunnsplanlegging. Noko av midlane gjekk til «partnarskapsseminar» og til utvikling av opplæringsprogrammet «Regional kompetanse» om regionale utviklingsspørsmål for folkevalde og tilsette i fylkeskommunane.

Rapport for første halvår 2004

I 2004 blir mykje av ramma nytta til forsking og utgreiingar som ledd i arbeidet med ei ny stortingsmelding om regionalpolitikken i 2005, og som ledd i arbeidet med å greie ut det norske handlingsrommet når det gjeld verkemiddelbruk innanfor ramma av EØS-regelverket (Handlingsromutvalet). Vidare er det gitt midlar til ei undersøking av konkurranseflater i Noreg og EØS. Det er òg sett i gang eit prosjekt som skal få fram kunnskap om kjenneteikn ved «plusskommunar» (kommunar som greier seg betre enn ein kunne vente). Midlar er også nytta til vidare oppfølging av OECD sin MONIT-studie (Monitoring and Implementing Horizontal Innovation Policy) som har som mål å forbetre evna til å koordinere og implementere innovasjonspolitikken i deltakarlanda, og EPRC (European Policies Research Centre i Glasgow) sine nye komparative studiar i 15 land om regionalpolitikk i Europa.

Midlar er også sette av til «regionale innovasjonskonferansar» og til oppfølging av dei prosjekta i «Innovasjon 2010» som departementet har fått ansvaret for. Det vil òg bli gitt bidrag til Hovudstadsmeldinga.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår å løyve 8 mill. kr over kap. 552, post 21 for 2005.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overførast

Mål

Målet med løyvinga er å fremme næringsutvikling og verdiskaping regionalt. Dette skal skje ved å stimulere til omstilling, innovasjon og nyetablering, og ved å medverke til at ungdom og kvinner i større grad får utnytta sine ressursar. Potensielle nyetablerarar og entreprenørar er hovudmålgruppa for innsatsen. Arbeidet vil skje i samarbeid mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktørar. Midlane skal nyttast på område der det er tenleg med nasjonal koordinering, og der det er kostnadseffektivt å tilby nasjonale fellesløysingar. Innsatsen skal mellom anna gjennom utprøving av nye tiltak rettast mot kritiske faktorar i samband med regional verdiskaping. Ein ønskjer å vinne erfaringar og fremme effektiv læring som kan kome nasjonale og regionale aktørar til gode i framtidig verksemd. Det vil bli satsa meir systematisk på innovasjonsarbeidet i regionar og senter med vekstpotensial, som skal fungere som «nav» i større, regionale nærings- og kunnskapsmiljø.

Innsatsen har desse delmåla:

  • Ein vil medverke til å auke innovasjonsevna hos gründerar og bedrifter og auke talet på realiserte forretningsidear, nyetableringar og knoppskytingar. Ein vesentleg del av innsatsen vil skje gjennom programsatsingar i regi av nasjonale verkemiddelaktørar (Innovasjon Noreg, SIVA og Forskingsrådet).

  • Ein vil medverke til å skape ein kultur for entreprenørskap for å auke etableringstakta i lokalt og regionalt næringsliv.

  • Ein vil medverke til deltaking i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid som fremmar utvikling av kunnskap, utveksling av erfaringar, nettverksbygging og samarbeid over grensene med sikte på å løyse felles utfordringar, mellom anna gjennom Interreg.

  • Ein vil medverke til å spreie kunnskap om gode nasjonale og internasjonale erfaringar ved å systematisere og formidle informasjon om god praksis, lage utgreiingar, setje i verk pilotprogram og gjennomføre program av eksperimentell karakter.

Kriterium for tildeling

I hovudsak vil løyvinga gå til programsatsingar og utviklingstiltak i regi av Innovasjon Noreg, Selskapet for industrivekst (SIVA), Noregs forskingsråd og andre nasjonale og internasjonale aktørar. Andre satsingar vil skje i regi av departementet. Departementet fordeler midlane mellom aktuelle verkemiddelaktørar på bakgrunn av framlagde planar. Departementet vil, på bakgrunn av presentasjonen av programma, prioritere tildeling av midlar ut frå siktemålet med løyvinga og omsynet til ei effektiv og tenleg forvaltning. Dei fleste programma går over fleire år. Kvar enkelt verkemiddelaktør har avgjerdsrett når det gjeld å tildele midlar til enkeltprosjekt, eventuelt via programstyret. Brukarane skal utgjere hovudtyngda i programstyra. Løyvinga kan også nyttast til større nasjonale satsingar for regional utvikling som blir sette i gang av departementet. Det blir lagt vekt på samspel mellom offentlege og private aktørar både på nasjonalt og på regionalt nivå.

Midlane skal primært nyttast innanfor det geografiske området for dei distriktspolitiske verkemidla. Unntak frå dette må grunngivast særskilt og sjåast i samanheng med målet om å utvikle vekstkraftige regionar. Dersom midlar blir nytta utanfor det distriktspolitiske verkeområdet, må det vere sannsynleg at dette vil gi positive regionale effektar. På programnivå kan det bli stilt krav om dokumentasjon av slike effektar. Midlar til Interreg kan nyttast innanfor heile det aktuelle programområdet.

Oppfølging og kontroll

Aktørane utarbeider sjølve programskildringar og resultatmål, som blir godkjende av departementet i tilsegnsbrev til aktørane. Alle forvaltarane av tilskot skal rapportere om oppnådde resultat for programma. Departementet vil i den årlege budsjettproposisjonen informere Stortinget om aktivitet, måloppnåing osv. i samband med programma.

Ein del effektar vil ofte kunne målast først fleire år etter at innsatsen eller tiltaket er sett i verk. I tillegg til å gi ei årleg rapportering om aktivitet, skal programma ha fokus på resultat knytte til prosessar, aktivitetar/formål og etablering av nye relasjonar/nettverk også av meir kvalitativ karakter. Effekten må derfor vurderast over tid. Effektane av tiltaka/satsingane vil bli vurderte gjennom periodiske evalueringar, og det vil bli gitt rapportar til Stortinget på ein tenleg måte. Vidare vil tiltak for læring og utveksling av erfaringar vere ein viktig del av oppfølginga.

Departementet gjennomfører i 2004 ein strategisk analyse av næringsretta programsatsingar i regional- og distriktspolitikken som grunnlag for betre å kunne vurdere dei enkelte programma opp mot kvarandre. For løyvingar i 2005 vil departementet leggje vekt på dei resultata som følgjer av denne analysen. Analysen vil også bli følgd opp i regionalmeldinga som blir lagt fram våren 2005. Også verkemiddelaktørane går nå gjennom sine programporteføljar med sikte på forbetra effektivitet og forenkling sett frå eit brukarperspektiv.

Tilskot utan tilbakebetaling – rundsumtilskot

Midlane til Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og SIVA blir gitt som tilskot utan tilbakebetaling. Det inneber at unytta midlar kan omdisponerast til andre tiltak innanfor det same formålet, uavhengig av kva år tilsegna er gitt. Verkemiddelaktørane får fullmakt til å fastsetje i kva år tilskot til eit prosjekt skal givast, og for kor lang tid eit tilskot skal gjelde. Verkemiddelaktørane skal behandle søknader om forlenging av tilskot og løyve resterande midlar til nye tiltak i tråd med dei måla Stortinget har sett for løyvinga. Midlar som ikkje blir nytta, kan omdisponerast til andre tiltak innanfor det same formålet.

Rapport 2003

2003 er første året med rapportering på posten. For 2003 blei det løyvt 282 mill. kr til posten. 1 mill. kr blei overført til kap. 551, post 60. 59,5 mill. kr blei løyvt til prosjekt forvalta av departementet. 221,5 mill. kr av midlane blei løyvt til program forvalta av SND, SIVA og Noregs Forskingsråd. Mange av programma har også fått løyvingar frå andre departement. Nokre av programma er samfinansierte mellom Forskingsrådet, SND og SIVA. ARENA-programmet blir omtalt under omtalen av SND-program. FORNY og Verdiskaping 2010 (VS2010) blir omtalt under Forskingsrådet.

Tabell 3.37 Samla oversikt over satsingsområde og program1 til verkemiddelaktørane

Målgruppe

Utfordringar

Program/satsingsområde

Geografi

Type støtte

Planlagt avslutta

Nyetablerarar og gründerar

Fleire nyetableringar og knoppskytingar/kommersialisering

Entreprenørskap (IN)

IN Take-off

Distriktspolitisk verkeområde2

Mobilisering og kompetanse

Løpande

FRAM Entreprenør (IN)

Distriktspolitisk verkeområde2

Prosjektstøtte

2005

Inkubatorstipend (IN)

Større byar/tettstader i heile landet

Stipend

Løpande

NT-programmet (IN)3

Nord-Noreg

Idé og prosjektstøtte

2007

FORNY (FR)

Heile landet

Idé og prosjektstøtte

2010

Etablerte ­bedrifter

Auka kompetanse og innovasjon

Auke etterspørselen etter FoU frå bedrifter

FRAM (IN)

Distriktspolitisk verkeområde2

Prosjektstøtte

2005

BIT (IN)

Løpande

NT-programmet (IN)3

Nord-Noreg

2006

MOBI (FR)

Heile landet

2009

VS 2010 (FR)

2010

Regionale verdiskapings- og innovasjonssystem mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjonar, offentlege aktørar m.v.

Utvikling av næringsmiljø

ARENA (IN)

Heile landet

Nettverksbygging og nasjonal koordinering

2010

MOBI (FR)

2009

VS 2010 (FR)

2010

Institusjonell endring/ åtferdsendring

MOBI (FR)

Heile landet

Nettverksbygging og nasjonal koordinering

2009

VS 2010 (FR)

2010

Kunnskapsmessig infrastruktur

Inkubator (SIVA)

Større byar/tettstader i heile landet

Infrastruktur, nettverk

2007

Industriinkubator (SIVA)

Industristader

Infrastruktur, nettverk, eigenkapital

2012

Næringshagar (SIVA)

Tettstader i distriktspolitisk verkeområde

Infrastruktur, nettverk, eigenkapital

2007

Kunnskapsparkar (SIVA)

Større byar/tettstader

Infrastruktur, nettverk, eigenkapital

Løpande

Forskingsparkar (SIVA)

Løpande

Område med omstillings­behov

Større omstilling av kommunar og regionar

Regional omstilling (IN)

Enkeltkommunar/-regionar

Nasjonal koordinering, kompetanse

Løpande

Forskingsmiljø

Kunnskapsmessig infrastruktur

KUNI (FR)

Heile landet

Kunnskapsutvikling/-spreiing

2005

Kvinner og ­ungdom

Auka deltaking i næringslivet

Kvinner i fokus (IN)

Distriktspolitisk verkeområde2

Mobilisering, kompetanse

Løpande

Ungdomssatsing (IN)

Prosjektstøtte

Løpande

1  Nokre av programma dekkjer fleire målgrupper og geografiske område og er derfor plassert fleire stader i tabellen.

2  Desse tiltaka har distriktspolitisk verkeområde som geografisk nedslagsområde, men har også aktivitet utanfor verkeområdet.

3  Programmet er organisert som sjølvstendig eining, men midlane blir kanalisert via Innovasjon Noreg.

 IN: Innovasjon Noreg, SIVA: Selskapet for industrivekst SF, FR: Forskingsrådet

Program forvalta av SND (no Innovasjon Noreg)

ARENA er eit program som skal medverke til å auke verdiskapinga i regionale næringsmiljø ved å styrkje samspelet mellom næringsaktørar, kunnskapsaktørar og det offentlege. I 2003 blei det løyvt 22,5 mill. kr til programmet over budsjettposten av ei samla ramme på 30,7 mill. kr. Desse midlane har finansiert basisverksemda i regionale prosjekt, leiing av programmet og felles utviklings- og læringstiltak i regi av programmet. Ved utgangen av 2003 dreiv ARENA-programmet 19 prosjekt. 6 prosjekt blei sette i gang i 2003. Av konkrete innovasjonsresultat medverka programmet til 27 nye og forbetra produkt, prosessar, tenester eller metodar, og til 13 FoU-resultat.

BIT (Bransjeretta IT) skal medverke til meir effektiv elektronisk forretningsdrift i ulike bransjar og verdikjeder, og medverke til meir effektiv bruk av IT. I 2003 blei det løyvt 10,7 mill. kr til programmet over kapittel 552, post 72. Programmet har ei samla ramme på 32,1 mill. kr. Programmet sine IT-løysingar er spreidde til om lag 2700 bedrifter i om lag 25 bransjar. Rapporteringa fortel at pilotbedriftene i programmet oppnår betre resultat enn gjennomsnittet for dei respektive bransjane.

FRAM er eit program for utvikling av leiing og strategi i små og mellomstore bedrifter. I 2003 blei det løyvt 4 mill. kr til programmet over kapittel 552, post 72. Programmet har ei samla ramme på 25,7 mill. kr. 200 bedrifter deltok i programmet i 2003. 82 prosent av bedriftene ligg innanfor det distriktspolitiske verkeområdet, ein auke på 4 prosent samanlikna med 2002. 72 prosent av dei bedriftene som deltok, betra lønnsemda med minst 5 prosent i forhold til året før dei starta med FRAM. Dette er eit noko svakare resultat enn målsetjinga, som var 75 prosent, og ein nedgang i forhold til 2002, da 88 prosent av deltakarbedriftene nådde målet om minst 5 prosent auka lønnsemd.

NT-programmet (Programmet for nyskaping og teknologispreiing i Nord-Noreg) skal medverke til auka nyskaping i eksisterande og nye teknologibedrifter i Nord-Noreg. I 2003 blei det løyvt 22 mill. kr til programmet, og det er òg den samla ramma. Ved utgangen av 2003 var 80 prosjekt avslutta. For ein stor del av prosjekta, 43 prosent, er det for tidleg å vurdere resultatet. 35 prosent av dei avslutta prosjekta har medverka til å styrkje konkurranseevna eller til bedriftsetablering. I 2003 blei det løyvt midlar til 43 prosjekt. Kommunal- og regionaldepartementet har vedteke å vidareføre NT-programmet for tre nye år, fram til utgangen av 2007. Innovasjon Noreg, fylkeskommunane i Nord-Noreg, NT-programmet og Kommunal- og regionaldepartementet skal før utgangen av 2004 vurdere korleis arbeidsformene i NT-programmet kan vidareførast dersom Innovasjon Noreg skal overta forvaltninga av programmet.

Kvinner i fokus: Hovudmålet med kvinnesatsinga i SND har vore å auke verdiskapinga gjennom å styrkje kvinner si deltaking i norsk næringsliv. Målet har vore å auke representasjonen av kvinner i styre og leiande stillingar og auke talet på kvinner som etablerer eigne bedrifter. I 2003 blei det nytta 7 mill. kr til programmet «Kvinner i fokus». Programmet har ei samla ramme på 10,2 mill. kr. I 2003 deltok nesten 300 kvinner på kompetansekurs i styrearbeid, og 33 mentorpar gjennomførte mentorprogrammet. Til no har 100 kvinnelege bedriftseigarar/leiarar delteke i fyrtårnprogrammet, som er eit leiarutviklingsprogram. Av desse kjem om lag 30 frå det distriktspolitiske verkeområdet.

Entreprenørskap: SND si satsing på entreprenørskap er ein del av ein nasjonal strategi for fornying, vekst og utvikling av arbeidslivet i Noreg. I 2003 blei det løyvt 5,9 mill. kr til satsinga. Satsinga ber preg av utvikling av nye verkemiddel for å fremme entreprenørskap. «Entreprenørskapspilotane» var ei ekstraordinær satsing på entreprenørskap som blei sett i gang i 2002. Satsinga inkluderte fem pilotar og omfatta til saman sju fylke. Pilotane skulle stimulere til fleire nyetableringar og medverke til å styrkje den faglege oppfølginga av entreprenørane.

Inkubatorstipend: I 2003 blei det løyvt 19 mill. kr til inkubatorstipend. Det blei til saman gitt 78 tilsegner. 76 av tilsegnene, eller 93 pst. av den totale løyvinga, blei gitt til bedrifter med færre enn 20 tilsette. 69 tilsegner blei gitt til bedrifter utanfor det distriktspolitiske verkeområdet. Dette har samanheng med kvar det er etablert inkubatorar.

Om lag halvparten av tilsegnene blei vurderte som kompetansefremmande. 15 pst. av tilsegnene var særleg retta mot kvinner, medan 12 pst. av tilsegnene blei gitt til bedrifter der minst 50 pst. av dei tilsette er kvinner.

Program og satsingsområde forvalta av Selskapet for industrivekst SF (SIVA):

Regionalisering og nettverk: Tilskotet skal nyttast til å finansiere dei tiltaka SIVA set i verk som utviklingsaktør. I 2003 gjekk tilskotet på 9 mill. kr mellom anna til arbeidet med regionalisering og utvikling av regionale innovasjonsselskap, og til revitalisering av eldre industribygg/-parkar. Ein stor del av innsatsen har vore retta mot å utvikle dei regionale innovasjonsmiljøa gjennom engasjement i mellom anna forskings- og kunnskapsparkar, regionale utviklingsselskap og regionale nettverk og samarbeidsprosjekt, til dømes i Alta, Narvik, Risør, Bodø og Myre.

Program for inkubatorverksemd: Programmet skal medverke til å gi nye, kunnskapsbaserte bedrifter tilbod om fagleg rådgiving, kompetansenettverk og husleige/servicefunksjonar til ein kostnad tilpassa den økonomiske evna til bedriftene. I 2003 blei det løyvt 18 mill. kr til satsinga. SIVA dekkjer om lag 75 pst. av dei samla kostnadene innanfor programmet. Inkubatorane er lokaliserte i forskings- og kunnskapsparkar over heile landet. Av dei 18 vertsmiljøa var berre to lokaliserte i det distriktspolitiske verkeområdet. For å betre dei distriktspolitiske effektane i verkemiddelområdet, starta SIVA opp fire pilotprosjekt – eitt i Oppland, eitt i Rogaland, eitt på Sørlandet og eitt i Møre og Romsdal – for å gjere tenestene som blir gitt i dei sentrale inkubatorane, tilgjengelege også for verksemder i kringliggjande distrikt. Kunnskapsbedrifter i distrikta får dermed tilgang til inkubatortenester og nettverk der dei er. Erfaringane viser at det er grunnlag for å vidareføre arbeidet for å sikre regionale effektar av investeringar utanfor det distriktspolitiske verkeområdet, og SIVA går inn for å vidareutvikle konseptet til å gjelde alle regionar.

Næringshagar: Siktemålet med satsinga er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplassar i næringssvake område innanfor kunnskapsintensive næringar. Det blir gjort ved å tilby infrastruktur og utviklingsmiljø til personar med høg kompetanse.

Det blei løyvt 26 mill. kr til satsinga i 2003. Dette dekkjer i snitt om lag 40 pst. av kostnadene. SIVA gjekk inn med innskotskapital i tre nye næringshagar. I tillegg var SIVA inne i fem forprosjekt. Dei første sju næringshagane blir fasa ut av programmet frå og med 2005. Av dei 34 næringshagane som var etablerte ved utgangen av 2003, var 28 lokaliserte innanfor det geografiske verkeområdet for bedriftsretta verkemiddel. I desse næringshagane var det lokalisert til saman 520 bedrifter med 1207 sysselsette ved utgangen av 2003.

Hartmark Consulting AS har på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet evaluert næringshagesatsinga. Evalueringa viser at næringshagane har ein viktig funksjon for å styrke og vidareutvikle lokalt/regionalt næringsliv. Satsinga har i mindre grad medverka til etablering av nye bedrifter. Dette var eit mål med ordninga da ho blei etablert. Etablering av næringshagar har medverka til å trygge etablerte bedrifter i område med svakt næringsgrunnlag, og ført til auka overlevingsevne for bedriftene både i og i nærleiken av næringshagane. Bedrifter etablert i næringshagane har hatt ein auke i sysselsetjinga. Evalueringa viser også at dei nasjonale midlane til næringshagesatsinga har medverka til auka lokalt engasjement for næringsutvikling. Dei som er tilsett i verksemder lokalisert i næringshagane, har i stor grad høgare utdanning. Næringshagesatsinga har medverka til å etablere eit attraktivt arbeidsmiljø for høgt utdanna og kvinner i distrikta, og næringshagane har hatt ein tilbakeflyttingseffekt for både kvinner og ungdom. På bakgrunn av evalueringa og i høve til framtidige utfordringar, vil det bli gjort ei grundig vurdering av ei eventuell vidareføring av satsinga i kommande regionalmelding.

Program forvalta av Noregs forskingsråd:

FORNY (Forskningsbasert Nyskaping) skal medverke til å auke verdiskapinga i heile landet ved å kommersialisere forskingsbaserte forretningsidear med stort marknadspotensial. I 2003 blei det løyvt 15,3 mill. kr til programmet, som har ei totalramme på om lag 73 mill. kr. Delar av programmet er evaluert. Evalueringa viser at aktivitetane under programmet er viktige for å bringe forskingsbaserte idear fram slik at dei kan danne grunnlag for lønnsame bedrifter. FORNY har i perioden 1995–2002 medverka til 179 bedriftsetableringar, fordelt på 15 fylke. Vidare er det gjennomført 332 kommersialiseringar av idear. I dei deltakande bedriftene var det mellom 500 og 700 årsverk i 2002. Talet på sysselsette aukar for kvart år. To av tre kommersialiserte idear representerer heilt nye produkt eller tenester internasjonalt. 9,6 pst. av midlane blei nytta innanfor det distriktspolitiske verkeområdet. I framtida vil Kommunal- og regionaldepartementet leggje vekt på sterkare krav til geografisk fordeling av midlane, til større regional forankring og til samarbeid med regionale FoU-miljø.

MOBI (Mobilisering av FoU-relatert innovasjon) arbeider konkret med å motivere og rekruttere fleire bedrifter til systematisk FoU-arbeid og innovasjon. I 2003 blei det løyvt 25,6 mill. kr til programmet, som har ei totalramme på om lag 45 mill. kr. Under MOBI inngår Teknologiformidling frå forskingsinstitutt til små og mellomstore bedrifter (TEFT), der 55 prosent av prosjekta ligg innanfor det distriktspolitiske verkeområdet. TEFT blei evaluert i 2003. På grunnlag av evalueringa blei eit nytt program, kompetansemekling, etablert 1.1.2004.

VS 2010 (Verdiskaping 2010) skal medverke til meir verdiskaping i næringslivet ved å stimulere bedrifter til å arbeide saman med forskarar om organisasjonsutvikling, innovasjon og nyskaping. Samstundes skal programmet styrkje kunnskapsgrunnlaget på fagfeltet gjennom vitskapleg produksjon og publisering. I 2003 blei det løyvt 5,1 mill. kr til programmet, som har ei totalramme på om lag 28 mill. kr. I 2003 er det ni sjølvstendige hovudprosjekt i programmet, med god spreiing over heile landet. Det er etablert meir enn ti stabile bedriftsnettverk, og meir enn 120 bedrifter har delteke i forpliktande utviklingsaktivitetar innanfor programmet.

KUNI (Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken) skal medverke til å styrkje det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikk. I 2003 blei det løyvt 3 mill. kr til programmet. Programmet har ei totalramme på 19,7 mill. kr. KUNI er i ferd med å etablere ein langsiktig prosjektportefølje med særleg fokus på forskarutdanning og internasjonalt forskingssamarbeid.

Midlar forvalta av departementet:

I 2003 blei det løyvt 28 mill. kr til norsk deltaking i Interreg IIIB og IIIC, til ESPON (The European Spatial Planning Observatory Network) og til Sametinget si deltaking i Interreg IIIA. For nærmare omtale av Interreg IIIA, sjå omtale under kapittel 551, post 60. Det har kome mange prosjektsøknader med norske deltakarar, og etterspørselen etter norske Interreg-midlar er svært stor. Dette har mellom anna gjort det nødvendig å redusere den statlege norske medfinansieringa til kvart einskilt prosjekt.

Resultata i midtvegsevalueringane av Interreg IIIB- og IIIC-programma er gjennomgåande gode. Fleire av prosjekta er særs viktige for utviklinga av politikk på område som krev samarbeid over landegrensene. Eit godt døme på dette er prosjektet «Nordleg Maritim Korridor», som tek sikte på å utvikle berekraftig og sikker transport frå Nordvest-Russland til kontinentet. I prosjektet deltek fleire statar, frå Russland i nord til Belgia i sør. Eit anna døme er prosjektet «Maritim tryggleik» (Safety at Sea), der temaet er auka beredskap for all sjøtransport i europeiske farvatn. Ein av deltakarane i prosjektet er European Maritime Safety Agency (EMSA). I Austersjøprosjektet «Connect» er det sett fokus på innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.

MERKUR (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkar) blei for 2003 tildelt til saman 7 mill. kr til kompetanseoppbyggjande tiltak i utkantbutikkar over heile landet. Siktemålet er å betre lønnsemda i butikkane. Det blei dessutan løyvt 2,5 mill. kr til eit eige tilskot til utvikling for daglegvarebutikkar i utkantstrøk. Midlane skal sikre betre lønnsemd for dei mest marginale butikkane, slik at ein kan halde oppe eit viktig tenestetilbod i små lokalsamfunn. Desse midlane blir forvalta av MERKUR.

I 2003 blei det sett av midlar til eit forprosjekt om «Center of Expertise» i Ålesund og til «Fritt fram»-prosjektet i Oppland. Satsinga på entreprenørskap gjennom foreininga Ungt Entreprenørskap blei følgd opp med ei løyving på 2,5 mill. kr i 2003. Ungt Entreprenørskap er representert i alle fylka og arbeider med å integrere entreprenørskap på alle alderstrinn i utdanninga. Foreininga gir mellom anna ungdom høve til å drive eiga bedrift gjennom konsept som elev-, ungdoms- og studentbedrift. Det blei også løyvt midlar til andre fleirårige prosjekt, til dømes til småsamfunnssatsinga og stadutviklingsprogrammet, og til ulike utgreiingar og evalueringar.

Ut frå rapportane for 2003 blei det ikkje gjennomført større endringar i prioriteringa mellom verkemiddelaktørar og program i forhold til 2002.

Rapport for første halvår 2004

For 2004 er det løyvt 278 mill. kr over denne budsjettposten. Av dette gjekk 116,85 mill. kr til Innovasjon Noreg, 62 mill. kr til SIVA og 35,5 mill. kr til Noregs forskingsråd. 63,65 mill. kr blir forvalta av departementet.

2004 er det første året departementet løyver midlar til satsing på industriinkubatorar. SIVA er operatør for satsinga. Ein industriinkubator skal medverke til utvikling av innovasjonsmiljø og kunnskapsintensiv næringsverksemd i industriområde med behov for omstilling og nyskaping. Industriinkubatoren skal springe ut av ei eksisterande bedrift eller eit eksisterande industrimiljø. I 2004 er målet å etablere 3–5 pilotprosjekt. Den første industriinkubatoren blei opna i Verdal våren 2004, med utspring i Aker Verdal. Det er underteikna avtale med Norsk Hydro om utvikling av ein industriinkubator i Årdal, og med Aker Kværner om ein industriinkubator i Egersund. I samband med omstillingsutfordringane i Sogn og Fjordane har departementet omdisponert 2 mill. kr innanfor posten for å styrkje SIVA sin innsats i Flora.

Det er løyvt 3 mill. kr til eit nytt program for forskingsbasert kompetansemekling i regi av Noregs forskingsråd. Dette programmet skal auke innovasjonsevna i norske verksemder ved å fremme auka innsats når det gjeld forsking og utvikling i bedrifter med lita erfaring på dette feltet. Vidare skal programmet styrkje forskingsinstitusjonane si rolle som samarbeidspartnarar for næringslivet.

Det er løyvt 785 000 kr til Ålesund Kunnskapspark for å styrkje grunnlaget for eit «Center of Expertise» i Ålesund, med spesiell vekt på den maritime næringsklynga. Senteret skal utvikle det regionale innovasjonssystemet, med vekt på kompetanseutvikling, knoppskyting av nye bedrifter, kommersialisering av forskingsresultat og etablering av nye bedrifter og næringar. Vidare har SIVA, Forskingsrådet og Innovasjon Noreg saman fått ei tilsegn på opptil 600 000 kr for å utgreie eit nasjonalt konsept for «Center of Expertise». Konseptet skal medverke til å utvikle ein norsk modell basert på vellykka finsk innovasjonspolitikk. Tiltaket skal medverke til utvikling av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljø som skal vere «flaggskip» i den nasjonale innovasjonspolitikken. Satsinga skal medverke til auka samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjonar, verkemiddelapparat, finansinstitusjonar og styresmakter.

Midlar frå posten er elles nytta til norsk deltaking i ulike Interreg IIIB- og Interreg IIIC-program, til vidareføring av satsinga på «Ungt Entreprenørskap» og til å dekkje kostnader i samband med nasjonale satsingar og prosjekt som departementet har sett i gang.

Budsjettforslag for 2005

For budsjettåret 2005 føreslår regjeringa ei løyving på 269,3 mill. kr over kap. 552, post 72. Løyvinga vil bli nytta til å vidareføre, tilpasse eller setje i verk nye programsatsingar, tiltak og forsøk i regi av departementet eller verkemiddelapparatet. For å støtte opp om ei innovativ næringsutvikling kan lokale/regionale tiltak av spesiell nasjonal interesse (pilotprosjekt og liknande) finansierast over posten. Det blir lagt vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget innanfor formåla med posten. Det vil også bli sett av midlar til næringsutviklingstiltak på Svalbard.

Gjennom verkemiddelapparatet vil særleg innsatsen retta mot nyskaping og innovasjon bli styrkt. Midlane vil bli prioriterte i samsvar med den årlege utgreiinga frå kommunal- og regionalministeren, regjeringa sin plan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk og føringar gitt i St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Dette gjeld ulike forsøk og utviklingsoppgåver av nasjonal interesse, til dømes «Ungt Entreprenørskap», forskingsbasert kompetansemekling, inkubatorar m.v. Innovasjon Noreg skal også forvalte eit skjønnsmessig fastsett beløp i samband med arbeidet med omstillingsområde, og skal fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for omstilling.

Norsk deltaking i Interreg IIIB og Interreg IIIC, og Sametinget si deltaking i dei grenseregionale Interreg-programma, blir finansiert over denne posten. Det vil òg bli sett av midlar til å finansiere utgreiingar og evalueringar knytte til Interreg, og til informasjons- og opplysningstiltak.

Det vil bli gitt rom for å følgje opp fleirårige prosjekt som det er løyvt midlar til i tidlegare år. Dette gjeld til dømes småsamfunnssatsinga, Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkar (MERKUR), «Centre of Expertise» og Nasjonalt program for stadutvikling.

Departementet har gjennomført ein strategisk analyse av næringsretta programsatsingar i regional- og distriktspolitikken. Analysen vil bli ferdigstilt hausten 2004 og vil kunne få konsekvensar for prioriteringar mellom program og verkemiddelaktørar. Programsatsingane blir i hovudsak rekna som tidsavgrensa satsingar. Enkelte program vurderer ein å regionalisere heilt eller delvis. Også verkemiddelaktørane gjennomgår programporteføljane sine.

Regjeringa føreslår å setje av eit beløp over kap. 552, post 72 slik at Innovasjon Noreg kan vurdere planane om ei aktuell bedriftsetablering i Årdal. Føresetnaden for ei slik støtte er at tiltaket også blir prioritert av den regionale partnarskapen, og at støtta skjer innanfor rammene av regelverket for statsstøtte. Dette kjem i tillegg til den støtta til omstillingsarbeid i Sogn og Fjordane som blei avklart i samband med behandlinga av revidert budsjett for 2004.

Kap. 2425 Innovasjon Noreg (IN) og fylkes­kommunane

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantiar

Frå og med 2002 blei tapsfond for alle årgangar av distriktsretta risikolån slått saman. Etter dette dekkjer ikkje staten lenger automatisk tap på over 10 prosent av det avsette tapsfondet for enkeltårgangar. Dette gir Innovasjon Noreg eit større ansvar for sjølv å vurdere tapspotensialet i porteføljen.

SND (no Innovasjon Noreg) hadde større tap på den distriktsretta risikolåneordninga i 2002 og i 2003 enn i tidlegare år. Tapa har i hovudsak samanheng med konjunkturane i norsk økonomi. Innovasjon Noreg vurderer tapssituasjonen slik at det er behov for ei tilleggsløyving for at tapsfondet skal spegle risikoen i porteføljen. Regjeringa vil løyve desse midlane i fire etappar/porsjonar, slik at ein undervegs kan vurdere det reelle behovet opp mot dei estimerte behova for tilleggsløyvingar. Regjeringa vil kome tilbake til dette i nysalderinga av budsjettet for 2004.

Oppfølging og kontroll

Som ei følgje av dei store tapa på utlån i 2002 og 2003, blei det hausten 2003 sett ned ei arbeidsgruppe for å gå igjennom risikostyringa i Innovasjon Noreg. I rapporten frå gruppa blir det lagt vekt på tettare rapportering frå Innovasjon Noreg når det gjeld om tapsfonda dekkjer risikoen i låneporteføljen. I tillegg blei det bestemt at låneengasjement no skal medverke til tapsfondet i forhold til den vurderte risikoen ved det prosjektet lånet blir gitt til. Utover dette er det ein føresetnad at Innovasjon Noreg styrkjer risikoklassifiseringssystemet i forhold til det som har eksistert for SND sin del. Innovasjon Noreg og Kommunal- og regionaldepartementet meiner at denne omlegginga vil medverke til ei meir realistisk oppbygging av tapsfond i forhold til risikoen i porteføljen.

For nærmare omtale viser vi til omtale under kap. 551, post 60.

Rapport for 2003 og første halvår 2004

Det blei for 2003 løyvt 50 mill. kr over kap. 2425, post 74, jf. St.prp. nr. 22 (2003–2004) og Innst. S. nr. 79 (2003–2004). Midlane blei ved ein feil ikkje utbetalte, og blei derfor løyvde på nytt i revidert statsbudsjett for 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Løyvinga dekkjer tap på lån og garantiar som overstig det opphavlege tapsfondet.

Kap. 5327 Innovasjon Noreg (IN) og fylkeskommunane o.a.

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

50

Tilbakeføring av tilskot

90 315

70 000

70 000

51

Tilbakeføring av tapsfond

27 293

20 000

20 000

Sum kap. 5327

117 608

90 000

90 000

Post 50 Tilbakeføring av tilskot og post 51 Tilbakeføring av tapsfond

Løyvingar til tilskot og tapsfond i det distriktspolitiske verkeområdet blei fram til og med 2002 overførte til eigne fondskonti i Noregs Bank og samtidig utgiftsførte i statsrekneskapen.

Dei midlane som blir førte tilbake til statskassa i 2005, stammar frå tilsegner som blei gitt i 2001, og som ikkje, eller berre delvis, er blitt utbetalte. Tidlegare erfaringar viser at det er vanskeleg å vurdere kor mykje som vil bli tilbakeført, og at det vil variere frå år til år. Det blir føreslått å løyve 70 mill. kr på post 50 Tilbakeføring av tilskot og 20 mill. kr på post 51 Tilbakeføring av tapsfond.

Frå og med 2003 er budsjettstrukturen lagd om. Rammene over 13.50 blir ikkje lenger løyvde over ein 50-post med fondsordning, men over ein 60-post og ein 70-post som tilskot utan avrekning/tilbakebetaling. Dette vil føre til at postane for tilbakeføring av tilskot og tapsfond i åra framover vil bli reduserte og etter kvart falle bort.

Tabell 3.38 Oversikt over fondsbehaldningar per 31.12.2002 og 31.12.2003

(i mill. kr)

Fondsnummer

Nemning

31.12.2002

31.12.2003

64.05.07

Fond for regional utvikling (f.o.m. 2001)

133,8

21,5

64.05.08

Fond for SND og fylkeskommunane (f.o.m. 2001)

38,4

3,7

64.05.09

Fond for regional næringsutvikling i fylke og kommunar (f.o.m. 2001)

625,1

325,7

Programkategori 13.70 Overføringar gjennom inntektssystemet til kommunar og fylkeskommunar

Utgifter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

571

Rammetilskot til kommunar (jf. kap. 3571)

39 212 380

32 928 000

34 979 969

6,2

572

Rammetilskot til fylkeskommunar (jf. kap. 3572)

14 220 800

11 751 800

11 674 357

-0,7

574

Økonomisk oppgjer ved endringar i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg

378 146

-100,0

Sum kategori 13.70

53 433 180

45 057 946

46 654 326

3,5

Inntekter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3571

Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 571)

65 536

28 000

4 000

-85,7

3572

Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 572)

7 100

Sum kategori 13.70

72 636

28 000

4 000

-85,7

Regjeringa sin politikk overfor kommunesektoren

Regjeringa vil føre ein politikk som styrkjer lokaldemokratiet og aukar den kommunale handlefridommen. Siktemålet med denne politikken er at

  • innbyggjarane skal oppleve at dei har nærleik til og høve til å påverke avgjerder som blir tekne i lokalsamfunnet. Tillit, ansvar og handlefridom skal gjere det meiningsfullt å drive lokalpolitikk

  • innbyggjarane skal oppleve å få tilbod om tenester av god kvalitet og med godt tilgjenge – tilpassa individuelle og lokale behov – uavhengig av kvar dei bur

  • organiseringa av tenesteproduksjonen skal sikre best moglege tenester til lågast mogleg kostnad, uavhengig av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.

Regjeringa vil gi kommunesektoren betre rammevilkår, auke handlingsrommet og redusere statleg detaljstyring av sektoren. Statleg rammestyring gir gode føresetnader for å nå nasjonale mål, som best moglege tenester til lågast mogleg kostnad, likeverdig fordeling av tenestetilbod i ulike delar av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren. Samtidig dannar statleg rammestyring eit viktig grunnlag for at innbyggjarane gjennom det lokale folkestyret skal oppleve at dei har nærleik til og høve til å påverke avgjerdene.

Boks 3.6 Mål for regjeringa sin politikk overfor kommunesektoren

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

  1. Ei tenleg oppgåvefordeling og kommune- og fylkesinndeling

  1. Utvikling av ein meir tenleg kommunestruktur

  2. Gjennomgå juridiske rammevilkår for interkommunalt samarbeid

  3. Leggje til rette for ein offentleg debatt om framtida for fylkeskommunen

  4. Setje i gang forskingsbasert evaluering av fylkeskommunane

  5. Gjennomføre og evaluere forsøk med kommunal oppgåvedifferensiering og einskapsfylke

  1. Ei demokratisk og effektiv lokalforvaltning

  1. Modernisering av kommunesektoren ved å betre rammevilkåra og stimulere til lokalt utviklingsarbeid

  2. Gjennomgå delar av kommunelova

  3. Ta ansvar for sekretariatet og følgje opp utgreiingar frå Lokaldemokratikommisjonen

  4. Følgje opp utgreiinga frå Eigedomsforvaltningsutvalet

  1. Statleg rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

  1. Samordning av statlege tiltak som vedrører kommunesektoren

  2. Vidareutvikle konsultasjonsordninga og arbeide vidare med bilaterale avtalar på enkeltområde

  3. Skape godt samsvar mellom oppgåvene og inntektene i kommunesektoren

  4. Forenkle statleg regelverk

  5. Følgje opp utgreiinga frå Tilsynsutvalet

  1. Ei rettferdig ressursfordeling

  1. Tilbakeføre selskapsskatt / leggje om inntektsutjamninga

  2. Ta ansvar for sekretariatet og følgje opp utgreiinga frå Inntektssystemutvalet

  3. Vurdere uttrekk knytt til ordninga med momskompensasjon

  1. Ei rettferdig og rasjonell gjennomføring av val

  1. Leggje til rette for at avviklinga av val i kommunane og fylkeskommunane skjer i samsvar med regelverket

  2. Auke kunnskapen hos veljarane om hovudtrekka i vallovgivinga

Kommunesektoren har hovudansvaret for dei viktigaste velferdstenestene. Desse tenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskot over budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet, øyremerkte tilskot over budsjetta til andre departement og brukarbetaling.

Regjeringa meiner at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskot bør vere hovudprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Gjennom rammefinansiering legg regjeringa til rette for prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Skatteinntekter og rammetilskot utgjer i 2005 til saman om lag 69 pst. av inntektene til kommunesektoren. Desse inntektene er frie inntekter, det vil seie inntekter som kommunane og fylkeskommunane kan disponere fritt utan andre bindingar frå staten si side enn det som følgjer av lover og forskrifter.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2005 er nærmare omtalt i kapittel 2.

Overføringane over programkategori 13.70 (rammetilskot til kommunar og fylkeskommunar) må sjåast i samanheng med det samla økonomiske opplegget for kommunesektoren. Rammetilskota utgjer i alt om lag 46,6 mrd. kr i budsjettforslaget for 2005, mot 44,7 mrd. kr i Saldert budsjett 2004.

Inntektssystemet

Inntektssystemet er eit system for fordeling av statlege rammetilskot til kommunar og fylkeskommunar. Det overordna siktemålet med inntektssystemet er å sikre utjamning av dei økonomiske føresetnadene for å kunne gi eit likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tenestetilbod over heile landet. Ulik standard i det kommunale tenestetilbodet kan dels kome av skilnader i økonomiske ressursar, dels av skilnader i utgiftsbehov. Gjennom inntektsutjamninga i inntektssystemet blir skilnadene i skatteinntekter delvis utjamna, og gjennom utgiftsutjamninga får kommunar og fylkeskommunar full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tenesteproduksjonen.

Utgiftsutjamninga blir rekna ut på grunnlag av ein kostnadsnøkkel som inneheld 19 ulike kriterium for kommunane og 14 ulike kriterium for fylkeskommunane. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjamninga er basert på at utjamninga skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innverknad på utgiftene til kommunane og fylkeskommunane. Med ufrivillige forhold er det her meint forhold som den enkelte kommune og fylkeskommune ikkje kan påverke, til dømes alderssamansetjinga i befolkninga. Utgiftsutjamninga omfattar helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø og landbruk for kommunane, og vidaregåande opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetenesta for fylkeskommunane. Ein felles kostnadsnøkkel for kommunane og ein felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunane er bygd opp ved at ein vektar kostnadsnøklane på dei enkelte sektorane og områda.

Rammetilskotet blir utbetalt gjennom ti årlege terminbeløp. Det inntektsutjamnande tilskotet skal fordelast over sju av dei ti terminbeløpa. Rammetilskotet skal førast i kommunale rekneskapar og budsjett på funksjon 840.

Innbyggjartilskotet, inkludert utgiftsutjamninga og inntektsutjamninga, blir basert på folketalet per 1. januar i budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004–2005) frå Kommunal- og regionaldepartementet («Grønt hefte») blir det presentert berre eit førebels innbyggjartilskot med utgiftsutjamning for kvar enkelt fylkeskommune og kommune. Årsaka til dette er at folketalet per 1.1.2005 ikkje er kjent når proposisjonen blir lagd fram. Endeleg innbyggjartilskot med utgiftsutjamning til kvar enkelt kommune og fylkeskommune vil bli publisert i ein revidert Beregningsteknisk dokumentasjon i juni månad 2005.

Regjeringa sette i 2003 ned eit nytt inntektssystemutval. Utvalet er gitt eit breitt mandat, og er bede om å gå igjennom fordelingsmekanismane i inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjamninga, på eit fagleg grunnlag. Utvalet er bede om å levere innstillinga si innan 1. juli 2005. Eventuelle endringar som måtte følgje av arbeidet i utvalet, kan derfor tidlegast setjast i verk frå 1.1.2007.

Endringar i inntekts- og finansieringssystemet

Selskapsskatt og omlegging til symmetrisk inntektsutjamning

I samband med Stortinget si behandling av kommuneproposisjonen for 2005 blei det vedteke å tilføre kommunane ein del av selskapsskatten frå 2005. I «Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005» (Innst. S. nr. 255 (2003–2004)) ber stortingsfleirtalet regjeringa om å få utgreidd fleire forslag til modellar for tilbakeføring av ein del av selskapsskatten. Departementet har i stortingsmeldinga om tilbakeføring av ein del av selskapsskatten til kommunane og omlegging av inntektsutjamninga, greidd ut fleire alternative modellar. Stortingsmeldinga er lagd fram saman med statsbudsjettet 6. oktober. Departementet tilrår i denne meldinga at den modellen som blei føreslått i kommuneproposisjonen, blir innført frå og med 2005. Frå regjeringa si side er siktemålet med omlegginga å styrkje incentivet til å drive næringsutvikling i kommunane.

Ei tilbakeføring av ein del av selskapsskatten skal ikkje kome i tillegg til andre inntekter. Dei samla personskatteinntektene til kommunane blir derfor reduserte med eit beløp tilsvarande kommunane sin del av selskapsskatten. Kommunane sine inntekter frå naturressursskatten blir ikkje reduserte.

Frå skatteåret 2005 vil selskapsskatten bli tilført eit felleskommunalt skattefond. Kommunane vil for første gong få tilført selskapsskatt frå skattefondet i 2007, basert på skatteåret 2005. Stortinget vil fastsetje skattesatsen til det felleskommunale skattefondet for etterskotspliktige skattytarar i samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Som ei mellombels løysing vil selskapsskatten i 2005 og 2006 bli tilført over kapittel 571, post 69, jf. omtale under post 69. Selskapsskatten som blir tilført kommunane i 2005, er basert på skatteåret 2002.

Fordi arbeidsplassar i bedrifter med skattbart overskot ikkje er jamt fordelte mellom kommunane, vil ulikskapane i inntektsfordelinga mellom kommunane i utgangspunktet auke når ein del av selskapskatten blir tilbakeført. For å dempe fordelingsverknadene og samtidig styrkje incentivverknadene av reforma, blir inntektsutjamninga mellom kommunar lagd om til ei symmetrisk ordning frå 2005, jf. omtale av inntektsutjamninga.

Som følgje av omlegginga av inntektsutjamninga vil skattesterke kommunar oppleve ein vesentlig auke av trekket i inntektsutjamninga. For at desse kommunane ved slutten av rekneskapsåret ikkje skal ha gjeld på innbyggjartilskotet, legg departementet opp til å halde tilbake utbetalinga av selskapsskatten for ein del kommunar til slutten av rekneskapsåret, jf. omtale under post 69.

Om dei enkelte tilskota som blir fordelte gjennom inntektssystemet

Det samla rammetilskotet til kommunane for 2005 blir løyvt over fem ulike postar under kap. 571 i statsbudsjettet:

  • post 60 Innbyggjartilskot

  • post 62 Nord-Noreg-tilskot

  • post 63 Regionaltilskot

  • post 64 Skjønnstilskot

  • post 69 Kommunal selskapsskatt

Det samla rammetilskotet til fylkeskommunane for 2005 blir løyvt over fire ulike postar under kap. 572 i statsbudsjettet:

  • post 60 Innbyggjartilskot

  • post 62 Nord-Noreg-tilskot

  • post 64 Skjønnstilskot

  • post 65 Tilskot til barnevern / hovudstadstilskot

Post 60 Innbyggjartilskot

Det blir løyvt eit innbyggjartilskot til kommunane og eit tilsvarande til fylkeskommunane. Storleiken på innbyggjartilskotet blir fastsett ut frå differansen mellom dei samla rammeoverføringane og summen av postane 62–69. Det inntektsutjamnande tilskotet er sidan innføringa av løpande inntektsutjamning i 2000 blitt ført i post 60, saman med utgiftsutjamninga. Sidan 2002 har også inndelingstilskotet gått inn under innbyggjartilskotet til kommunane.

Innbyggjartilskotet blir i utgangspunktet rekna ut som eit likt beløp i kroner per innbyggjar til alle kommunar og fylkeskommunar. Deretter blir tilskotet justert for kvar enkelt kommune og fylkeskommune etter desse faktorane:

  1. omfordeling gjennom utgiftsutjamninga basert på kostnadsnøkkelen for kommunane og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane

  2. omfordeling gjennom korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skolar

  3. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjamninga

  4. omfordeling gjennom overgangsordninga for regelendringar, oppgåveendringar, innlemming av øyremerkte tilskot o.a.

  5. omfordeling gjennom innlemming av øyremerkte tilskot o.a. som ikkje er omfatta av overgangsordninga

  6. omfordeling på grunn av inndelingstilskotet

  7. forsøk med kommunal oppgåvedifferensiering

I utgiftsutjamninga i inntektssystemet for kommunesektoren er det ei eiga korreksjonsordning basert på talet på elevar i statlege og private skolar (punkt 2). Ordninga tek omsyn til at talet på elevar i private og statlege skolar varierer mellom kommunane og mellom fylkeskommunane. Korreksjonsordninga fungerer slik at (fylkes)kommunar som har relativt mange elevar i private og statlege skolar, får eit trekk gjennom utgiftsutjamninga gjennom satsar som blir fastsette årleg. Motsett får (fylkes)kommunar som har relativt få elevar i statlege og private skolar, eit tillegg. Satsane var uendra i perioden 1994–2002, men blei auka med mellom 4 000 kr og 7 000 kr i 2003 og i 2004. I statsbudsjettet for 2005 føreslår regjeringa ein ytterlegare auke av satsane på mellom 4 000 og 10 300 kr. Trekksatsane ligg framleis under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis. Trekksatsane bør liggje under gjennomsnittskostnaden, ettersom marginalkostnaden knytt til éin ny elev oftast vil vere lågare enn gjennomsnittskostnaden. For nærmare omtale viser vi til Beregningsteknisk dokumentasjon.

Det er sett i verk forsøk med kommunal oppgåvedifferensiering i fleire kommunar og fylkeskommunar for perioden 2004–2007. Fleire av forsøka inneber ei omdisponering mellom budsjettpostar. Dei av forsøka som har budsjettmessige konsekvensar, er forsøk med kulturminneforvaltning i Bergen, Stavanger og Kristiansand kommunar, forsøk med vidaregåande opplæring i Båtsfjord kommune og forsøk med kvalifiseringstiltak i regi av Aetat i Oslo kommune. Dei budsjettmessige konsekvensane av forsøka for 2004 blei nærmare omtalte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Desse omdisponeringane blir førte vidare for 2005. Frå og med 2005 kan det vere aktuelt med ei utviding av målgruppa for forsøket med kvalifiseringstiltak i regi av Aetat i Oslo kommune, slik at forsøket også omfattar personar innanfor målgruppa for introduksjonslova. For nærmare omtale av alle forsøka med oppgåvedifferensiering i porteføljen til Kommunal- og regionaldepartementet viser vi til nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet, www.dep.no/krd/norsk/kommune/oppgave. For forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i byområde på Samferdselsdepartementet sitt område viser vi til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003–2004) Forsøk innenfor samferdselsområdet.

Kostnadsnøkkelen for kommunane

Kostnadsnøkkelen for kommunane blir endra frå og med 2005. Endringa er knytt til auka timetal i grunnskolen og til delvis innlemming av tilskotet til vertskommunar.

I saldert budsjett for 2004 blei det vedteke ein auke i rammetilskotet til kommunane på 185 mill. kr knytt til auka timetal i grunnskolen for skoleåret 2004–2005. Heilårsverknaden av vedtaket er 440 mill. kr. Delkostnadsnøkkelen for grunnskole blir gitt auka vekt i forhold til heilårsverknaden av vedtaket. Kommunar med eit høgt utgiftsbehov knytt til grunnskolen får dermed relativt sett ein større del av dei totale rammeoverføringane enn kommunar med eit lågt utgiftsbehov knytt til grunnskolen.

Regjeringa legg i 2005 opp til ei delvis innlemming av tilskotet til vertskommunar, jf. omtale i kapittel 2 i denne proposisjonen. Innlemminga gjer at kriteriet for psykisk utviklingshemma blir vekta opp slik at psykisk utviklingshemma som tidligare berre har utløyst tilskot gjennom vertskommunetilskotet, frå 2005 også utløyser tilskot gjennom kriteriet for psykisk utviklingshemma i inntektssystemet. For ein nærmare omtale av endringane i kostnadsnøkkelen viser vi til kapittel 8 og vedlegg 1 i kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 64 (2003–2004)).

Tabell 3.39 viser kostnadsnøkkelen for kommunane i 2005.

Tabell 3.39 Kostnadsnøkkel for kommunane

Kriterium

Vekt

Basistillegg

0,025

Innbyggjarar 0–5 år

0,023

Innbyggjarar 6–15 år

0,307

Innbyggjarar 16–66 år

0,121

Innbyggjarar 67–79 år

0,085

Innbyggjarar 80–89 år

0,133

Innbyggjarar 90 år og over

0,049

Skilde og separerte 16–59 år

0,038

Arbeidslause 16–59 år

0,011

Døyingstal

0,025

Ikkje-gifte 67 år og over

0,025

Innvandrarar

0,005

Utrekna reisetid

0,015

Reiseavstand innanfor sone

0,010

Reiseavstand til nærmaste nabokrins

0,011

Psykisk utviklingshemma 16 år og over

0,066

Psykisk utviklingshemma under 16 år

0,004

Urbanitetskriterium

0,042

Landbrukskriterium

0,005

Sum

1,000

Det er ikkje gjort endringar i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane frå 2004 til 2005, jf. St.prp. nr. 64 (2003–2004). Tabell 3.40 viser kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane i 2005.

Tabell 3.40 Kostnadsnøkkel for fylkeskommunane

Kriterium

Vekt

Innbyggjarar 0–15 år

0,064

Innbyggjarar 16–18 år

0,526

Innbyggjarar 19–34 år

0,027

Innbyggjarar 35–66 år

0,035

Innbyggjarar 67–74 år

0,008

Innbyggjarar 75 år og over

0,009

Rutenett til sjøs

0,032

Innbyggjarar spreitt busette

0,022

Areal

0,007

Storbyfaktor

0,016

Befolkning på øyar

0,009

Vedlikehaldskostnader (veg)

0,064

Reinvesteringskostnader (veg)

0,032

Søkjarar til yrkesfag

0,149

Sum

1,000

Inntektsutjamning

Inntektsutjamninga skal jamne ut skilnader i skatteinntekter mellom dei ulike kommunane og skilnader i skatteinntekter mellom dei ulike fylkeskommunane. I 2000 blei det innført løpande inntektsutjamning. Det inneber at det inntektsutjamnande tilskotet til kvar enkelt (fylkes)kommune blir rekna ut sju gonger i året, når tala for skatteinngangen ligg føre. Utrekninga av inntektsutjamninga er dokumentert på Kommunal- og regionaldepartementet sine internettsider for løpande inntektsutjamning: http://www.dep.no/krd/norsk/kommune/kommuneokonomi/liu.

Frå 2005 vil kommunane sine inntekter frå selskapsskatten, kapittel 571, post 69 Kommunal selskapsskatt, inngå i inntektsutjamninga. Samtidig med tilbakeføringa av selskapsskatten til kommunane blir inntektsutjamninga for kommunane lagd om til ei symmetrisk utjamning, jf. omtale i kapittel 2 i denne proposisjonen. Kommunar med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får i 2005 trekt 55 prosent av differansen mellom eigen skatt og landsgjennomsnittet, medan kommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 55 prosent av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommunar med låge skatteinntekter vil kommunar med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet få ein tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom eiga skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. For ein nærmare omtale av omlegginga til symmetrisk inntektsutjamning og tilbakeføringa av ein del av selskapsskatten til kommunane viser vi til kapittel 7 i kommuneproposisjonen for 2005. Vi viser også til stortingsmeldinga om tilbakeføring av ein del av selskapsskatten til kommunane og omlegging av inntektsutjamninga, som er lagd fram saman med statsbudsjettet 6. oktober.

For fylkeskommunane blir det ikkje lagt opp til endringar i inntektsutjamninga. Inntektsutjamninga for fylkeskommunane vil i 2005 vere basert på at fylkeskommunar med skatteinntekter på under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av differansen mellom eigen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det finst inga trekkordning for fylkeskommunar med høge skatteinntekter.

Inndelingstilskotet

Inndelingstilskotet er ein del av post 60 til kommunane. Inndelingstilskot blir gitt til kommunar som slår seg saman. Tilskotet skal sikre at kommunar som slår seg saman, ikkje får reduserte statlege overføringar som følgje av kommunesamanslåinga. Inndelingstilskotet består av det basistilskotet som gjekk til kommunane før samanslåinga, i tillegg til eventuelle regionaltilskot som kommunane tok imot før samanslåinga. Tilskotet blir frose reelt på det nivået det har det året kommunane gjennomfører samanslåinga. Kommunar som slår seg saman, vil ta imot fullt inndelingstilskot i ti år. Tilskotet blir deretter trappa gradvis ned over fem år. I 2005 tek Re kommune og Bodø kommune imot inndelingstilskot.

Post 62 Nord-Noreg-tilskot

Inntektssystemet skal mellom anna støtte opp under regionalpolitiske målsetjingar om å medverke til å sikre busetnad og levedyktige lokalsamfunn i alle delar av landet. Som eit ledd i regional- og distriktspolitikken ønskjer regjeringa at kommunar og fylkeskommunar i Nord-Noreg skal sikrast høve til å gi eit betre tenestetilbod enn kommunar og fylkeskommunar elles i landet. Kommunar og fylkeskommunar i Nord-Noreg får derfor eit eige tilskot. Tilskotet skal også medverke til at vi får ei høg kommunal sysselsetjing i eit område med eit konjunkturavhengig næringsliv. Tilskotet blir utbetalt som ein lik sats per innbyggjar for alle kommunane innanfor kvart fylke, og som ein sats for kvar fylkeskommune. Departementet tilrår at satsane for Nord-Noreg-tilskotet for 2005 blir oppjusterte i takt med prisstiginga.

Tabell 3.41 Nord-Noreg-tilskot til kommunar og fylkeskommunar

 Kr per innbyggjar

Kommunar:

Nordland

1 314

Troms

2 520

Finnmark

6 159

Fylkeskommunar:

Nordland

825

Troms

940

Finnmark

1 285

Post 63 Regionaltilskot

Regionaltilskotet er på same måten som Nord-Noreg-tilskotet grunngitt ut frå regionalpolitiske omsyn. Regionaltilskotet blir i 2005, som i 2004, gitt til kommunar som har mindre enn 3200 innbyggjarar, og som har skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunar med mindre enn 3000 innbyggjarar tek imot fullt tilskot, medan kommunar med mellom 3000 og 3200 innbyggjarar tek imot eit redusert tilskot.

Storleiken på regionaltilskotet blir gradert etter det geografiske verkeområdet for distriktspolitiske verkemiddel (A–D). For kommunar i prioriteringsområde A gjeld den høgste satsen. Kommunar utanfor det distriktspolitiske verkeområde får regionaltilskot etter same sats som kommunar som ligg innanfor dei distriktspolitiske verkeområda B, C og D. Regionaltilskotet blir gitt som ein sats per kommune.

Kommunar med mellom 3000 og 3049 innbyggjarar får 80 prosent av full sats, kommunar med mellom 3050 og 3099 innbyggjarar får 60 prosent av full sats, kommunar med mellom 3100 og 3149 innbyggjarar får 40 prosent av full sats, og kommunar med mellom 3150 og 3199 innbyggjarar får 20 prosent av full sats.

Departementet tilrår at satsane blir haldne nominelt uendra frå 2004 til 2005.

Tabell 3.42 Gradering av regionaltilskot etter prioriteringsområde for distriktspolitiske verkemiddel

(i 1 000 kr)

Område

Beløp per ­kommune

Prioriteringsområde A

8 070

Prioriteringsområda B, C og D

3 348

Utanfor distriktspolitisk verkeområde

3 348

Post 64 Skjønnstilskot

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årleg ein del av rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar etter skjønn. Fordelinga etter skjønn må sjåast i samanheng med fordelinga etter objektive kriterium i den faste delen av inntektssystemet. Det samla skjønnstilskotet for kommunane og fylkeskommunane for 2005 er sett til 4 018,5 mill. kr.

Skjønnstilskotet består av ordinært skjønnstilskot og ekstraordinært skjønnstilskot. Det ekstraordinære skjønnstilskotet er ein kompensasjon til kommunar og fylkeskommunar som tapte på omlegginga av inntektssystemet i 1997, og som ikkje får dette tapet kompensert gjennom regionaltilskotet. I perioden 2002–2006 blir det ekstraordinære skjønnet avvikla med 1/5 kvart år.

Kommunane

Den samla skjønnsramma for kommunane er for 2005 på vel 2 772 mill. kr. Av dette er den ordinære skjønnsramma på 2 475 mill. kr, medan den ekstraordinære skjønnsramma er på 298 mill. kr. Ved fastsetjing av den ordinære skjønnsramma er det teke utgangspunkt i ei nominell vidareføring av ramma for 2004. I tillegg er mellom anna desse aukingane lagde inn:

  • Kommunane blei for 2004 kompenserte gjennom det ordinære skjønnet for meirutgifter knytte til opptrappinga av satsane for arbeidsgivaravgift. For 2005 blir satsane for arbeidsgivaravgifta trappa opp enda meir. For at omlegginga ikkje skal føre til eit vesentleg dårlegare tenestetilbod, vil kommunane bli kompenserte for meirutgiftene gjennom ein auke av skjønnstilskotet på om lag 348 mill. kr i 2005 i forhold til 2004.

  • Dei endringane som er gjorde i inntektssystemet i perioden 2002–2004, blir trappa ytterlegare opp i 2005. Kommunar som taper vesentleg på endringane, og som har skatteinntekter på under 110 prosent av landsgjennomsnittet, vil i 2005 få kompensert tap utover 280 kroner per innbyggjar. Dette fører til ein auke av skjønnstilskotet på 48 mill. kr.

Innanfor skjønnsramma til kommunane er det sett av 7 mill. kr til styrking av tospråklegheitsarbeidet i samiske kommunar og fylkeskommunar i forvaltningsområdet for samiske språk. Sametinget får fullmakt til å disponere midlane.

Innanfor den ordinære skjønnsramma ligg det tilskot til utviklings- og utgreiingsprosjekt. For 2005 er 47 mill. kr løyvt til slike prosjekt. Dette er ei nominell vidareføring av nivået frå 2004.

Fylkeskommunane

Den samla skjønnsramma for fylkeskommunane er for 2005 på vel 1 246 mill. kr. Av dette er den ordinære skjønnsramma på 1 178 mill. kr, medan den ekstraordinære skjønnsramma er på 69 mill. kr. Den ordinære skjønnsramma er i utgangspunktet vidareført på same nominelle nivå som i 2004. Fylkeskommunane blei for 2004 kompenserte gjennom det ordinære skjønnet for meirutgifter knytte til opptrappinga av satsane for arbeidsgivaravgift. For 2005 blir satsane for arbeidsgivaravgifta ytterlegare trappa opp. For at omlegginga ikkje skal føre til eit vesentleg dårlegare tenestetilbod, vil fylkeskommunane bli kompenserte for meirutgiftene gjennom ein auke av skjønnstilskotet på om lag 61 mill. kr i 2005 i forhold til tilskotet i 2004. Sjukehusreforma, endringar i inntektssystemet som blei påbegynt i 2002, og endringar i oppgåver innanfor barnevernet, familievernet og rusomsorga frå 2004, fører samla sett til ei vesentleg omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunane. Fylkeskommunar som samla sett taper mykje på desse endringane, vil i 2005 få kompensert tap utover 280 kroner per innbyggjar. Dette fører til ein auke i skjønnstilskotet på 11 mill. kr.

I tråd med Stortinget si behandling av kommuneproposisjonen for 2005 vil Sør-Trøndelag fylkeskommune i alt få 55 mill. kr i ekstra skjønnsmidlar, fordelt med 25 mill. kr i 2004 og 30 mill. kr i 2005. De auka skjønnsmidlane inneber ei endeleg avslutting av sjukehusoppgjeret i forhold til Sør-Trøndelag fylkeskommune. De auka skjønnsmidlane må sjås i lys av den avtala som blei inngått mellom staten og Sør-Trøndelag i samband med utbygginga av Regionsjukehuset i Trondheim (RIT) 2000. Avtala innebar at auka skjønnsmidlar skulle sikre at Sør-Trøndelag skulle ha eit tenestetilbod på nivå med andre fylkeskommunar.

Tabell 3.43 viser fordelinga av samla skjønnstilskot i 2005.

Tabell 3.43 Skjønnstilskot

(i mill. kr)

Ordinært skjønnstilskot

Ekstraordinært skjønnstilskot

Sum

Kommunar

2 474,6

297,7

2 772,3

Fylkeskommunar

1 177,6

68,6

1 246,2

Post 65 Tilskot til barnevern / ­hovudstadstilskot

I 1999 blei det innført eit eige hovudstadstilskot i inntektssystemet. Hovudstadstilskotet til Oslo kommune var mellom anna grunngitt med at Oslo hadde eit høgt utgiftsbehov knytt til rusomsorg og psykisk helsevern. Frå og med 2004 blei det innført eit eige kriterium i kostnadsnøkkelen for kommunane som fangar opp variasjonar i utgiftsbehovet i kommunane knytt til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovudstadstilskotet til Oslo kommune blei derfor avvikla som eigen post på statsbudsjettet frå og med 2004. Tilskotet blir avvikla gradvis gjennom overgangsordninga i inntektssystemet.

Frå og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunane tidlegare hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet blei likevel vidareført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002–2003)). Den delen av dei frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrivast barnevern, blei lagde inn i hovudstadstilskotet til Oslo fylkeskommune.

I 2004 tek Oslo fylkeskommune imot vel 427 mill. kr i hovudstadstilskot. Om lag 80 prosent av midlane er knytt til Oslo sitt ansvar for barnevern, medan om lag 20 prosent er knytt til at Oslo har spesielle oppgåver som hovudstad.

Departementet føreslår at storleiken på tilskotet til Oslo fylkeskommune for 2005 blir oppjustert i takt med prisstiginga. Oslo vil da ta imot om lag 441 mill. kr i tilskot til barnevern / hovudstadstilskot i 2005.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øyremerkte tilskot

Forsøk med rammefinansiering av øyremerkte tilskot tok til frå budsjettåret 2000 og blei avvikla etter budsjettåret 2003. Frå 1. januar 2004 får forsøkskommunane dei tilskota som har gått til forsøket, utbetalte som ordinære øyremerkte tilskot.

Eit viktig siktemål med forsøket var å sjå om innlemming av øyremerkte tilskot i rammetilskotet til kommunane hadde nokon effekt på det lokale demokratiet, på målrettinga av tenester og på effektiviteten i tenesteproduksjonen.

Desse kommunane var med i forsøket: Stavanger, Nesset, Flakstad, Norddal, Namdalseid, Søgne, Randaberg, Orkdal, Alta, Nord-Aurdal, Hurdal, Etne, Meldal, Nordreisa, Nore og Uvdal, Råde, Frogn, Nord-Odal, Tønsberg og Lillehammer.

Evalueringa av forsøket blir gjennomført av Telemarksforsking og blir finansiert av Kommunal og regionaldepartementet. Data frå desse samanlikningskommunane blir brukte i evalueringa av forsøket: Trondheim, Smøla, Moskenes, Luster, Mosvik, Lillesand, Klepp, Skaun, Hammerfest, Trysil, Trøgstad, Ølen, Vågå, Lyngen, Hjartdal, Sande, Ås, Eidskog, Borre og Hamar. Evalueringa skal vere sluttført 1. januar 2005.

Post 69 Kommunal selskapsskatt

Selskapsskatten som blir tilført kommunane i 2005, er basert på selskapsskatten for skatteåret 2002. Selskapsskatten som blir tilbakeført til kommunane, er basert på ein skattøyre på 4,25 prosent innanfor ein samla skattøyre for alminneleg inntekt på 28 prosent. I 2005 blir det overført om lag 5,5 mrd. kr over kap. 571, post 69. Når det gjeld fordelinga mellom kommunane av selskapsskatten for 2005, viser vi til kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 64 (2003–2004)), vedlegg 11, kolonne 1.

Fordi selskapsskatten som ei mellombels ordning i 2005 og 2006 blir løyvt kommunane over statsbudsjettet, er selskapsskatten teknisk sett ein del av det samla rammetilskotet til kommunane i desse åra.

Som følgje av omlegginga av inntektsutjamninga vil kommunar med høge skatteinntekter få eit større trekk gjennom inntektsutjamninga enn tidlegare. For at desse kommunane ved slutten av rekneskapsåret ikkje skal ha gjeld på innbyggjartilskotet, vil departementet halde tilbake utbetalinga av delar av eller heile selskapsskatten. I slutten av rekneskapsåret vil det bli gjennomført ei avrekning av selskapsskatten i forhold til innbyggjartilskotet. Departementet vil på bakgrunn av prognosar for samla skatt og rammetilskot vurdere kva kommunar som ikkje skal få utbetalt selskapsskatt før avrekninga er gjennomført.

Kap. 571 Rammetilskot til kommunar (jf. kap. 3571)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

21

Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

3 505

6 700

6 894

60

Innbyggjartilskot

33 183 723

28 506 225

25 005 892

62

Nord-Noreg-tilskot

1 077 719

1 112 156

1 147 015

63

Regionaltilskot

582 838

552 511

561 526

64

Skjønnstilskot , kan nyttast under kap. 572, post 64

3 169 700

2 750 408

2 772 285

65

Hovudstadstilskot

152 609

67

Storbytilskot

70 000

68

Forsøk med rammefinansiering av øremerkte tilskot

967 766

69

Kommunal selskapsskatt , kan nyttast under post 60

5 486 357

90

Forskot på rammetilskot

4 520

Sum kap. 571

39 212 380

32 928 000

34 979 969

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 571, post 60 auka med 142,8 mill. kr til 28 649,025 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Postane 60–68

For omtale av postane 60–68 viser vi til omtalen av programkategorien ovanfor.

Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

I 2002 blei det oppretta ein eigen post knytt til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. For 2005 føreslår departementet ei løyving på om lag 6,9 mill. kr over denne posten, ein auke på 0,2 mill. kr i forhold til i 2004. Inntektssystemutvalet og kjøp av data og ulike tenester knytte til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlar frå post 21 vil også bli brukte til å initiere forsking og innhenting av kunnskap innanfor heile det kommunaløkonomiske området. Gjennom Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovudtrekk i økonomi og tenesteyting i kommunesektoren. TBU vil i 2005, som i 2004, bli finansiert over post 21.

Post 90 Forskot på rammetilskot til kommunar

I forslag til romartalsvedtak V blir det bede om samtykke frå Stortinget til å utbetale opptil 150 mill. kr i 2005 som forskot på rammetilskot til kommunar for 2006.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 571)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

90

Tilbakeføring av forskot

65 536

28 000

4 000

Sum kap. 3571

65 536

28 000

4 000

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 3571, post 90 redusert med 23,5 mill. kr til 4,5 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga av St.prp. nr. 1 (2003–2004) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 150 mill. kr i forskot på rammetilskot for 2005 til kommunar i statsbudsjettet for 2004. Departementet reknar med at det i 2004 vil bli utbetalt om lag 4 mill. kr i forskot på rammetilskot. Utbetalte forskot vil bli tilbakebetalte i 2005.

Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar (jf. kap. 3572)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Innbyggjartilskot

12 563 342

9 697 405

9 554 112

62

Nord-Noreg-tilskot

406 524

419 545

433 117

64

Skjønnstilskot , kan nyttast under kap. 571, post 64

1 181 300

1 207 592

1 246 198

65

Tilskot til barnevern/ hovudstadstilskot

69 634

427 258

440 930

Sum kap. 572

14 220 800

11 751 800

11 674 357

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 572, post 60 auka med 37,546 mill. kr til 9 734,951 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Postane 60–65

For omtale av postane 60–65 viser vi til omtalen av programkategorien.

Post 90 Forskot på rammetilskot til fylkeskommunar

I forslag til romartalsvedtak V blir Stortinget bede om å samtykkje i at det kan utbetalast opptil 50 mill. kr i 2005 som forskot på rammetilskot til fylkeskommunar for 2006.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 572)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

90

Tilbakeføring av forskot

7 100

Sum kap. 3572

7 100

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 1 (2003 2004) fekk Kommunal og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 50 mill. kr i forskot på rammetilskot for 2005 til fylkeskommunar i statsbudsjettet for 2004. Fram til oktober i 2004 er det ikkje utbetalt forskot på rammetilskot for 2005.

Samla vekst i rammeoverføringar til kommunesektoren

Tabell 3.44 Tilskot gjennom inntektssystemet for 2004 og 2005.

(i 1 000 kr/pst.)

Overslag for rekneskap for 2004

Korrigert 2004

Forslag 2005

Faktisk vekst 04 – 05

Korrigert vekst 04 – 05

Innbyggjartilskot

28 649 025

28 045 776

25 005 892

-12,7

-10,8

Nord-Noreg-tilskot

1 112 156

1 112 156

1 147 015

3,1

3,1

Regionaltilskot

552 511

552 511

561 526

1,6

1,6

Skjønnstilskot

2 750 408

3 097 924

2 772 285

0,8

-10,5

Kommunal selskapsskatt

5 486 357

Sum kommunar, ekskl. selskapsskatt

33 064 100

32 808 367

29 486 718

-10,8

-10,1

Sum kommunar, inkl. selskaps­skatt

33 064 100

32 808 367

34 973 075

5,8

6,6

Innbyggjartilskot

9 734 951

9 610 871

9 554 112

-1,9

-0,6

Nord-Noreg-tilskot

419 545

419 545

433 117

3,2

3,2

Skjønnstilskot

1 207 592

1 268 951

1 246 198

3,2

-1,8

Tilskot til barnevern / hovudstadstilskot

427 258

427 258

440 930

3,2

3,2

Sum fylkeskommunar

11 789 346

11 726 625

11 674 357

-1,0

-0,4

Sum kommunesektoren, ekskl. selskapsskatt

44 853 446

44 534 992

41 161 075

-8,2

-7,6

Sum kommunesektoren, inkl. selskapsskatt

44 853 446

44 534 992

46 647 432

4,0

4,7

Tabell 3.44 viser tilskot gjennom inntektssystemet i 2004 før og etter korreksjonar for endringar i oppgåver og reglar, og før og etter innlemmingar av øyremerkte tilskot. Tala i tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også forslaget frå regjeringa til løyving for 2005 fordelt på dei ulike postane i rammetilskotet. Kolonne 2 viser overslag over tildeling for 2004 til kommunar og fylkeskommunar. Kolonne 3 viser den same tildelinga korrigert for endringar i oppgåver o.a. Siktemålet med å korrigere for endringar i oppgåver er å gjere det mogleg å samanlikne storleiken på tala for dei to åra. Dei endringane i oppgåver som det er korrigert for, er nærmare omtalte nedanfor. Kolonne 4 viser forslaget frå regjeringa til løyving for 2005.

Som ledd i omlegginga av inntektssystemet har Stortinget lagt til grunn at den delen skattane utgjer av dei samla inntektene til kommunesektoren, skal auke til 50 pst. innan 2006. I 2004 er skattedelen utrekna til 48 pst. Departementet legg opp til å auke denne prosentdelen til 50 pst. allereie i 2005. Målsetjinga om at ein større del av dei totale inntektene til kommunesektoren skal kome frå skatt, fører isolert sett til ein reduksjon i rammetilskotet til kommunesektoren.

Endringar i oppgåvefordeling mellom ulike forvaltningsnivå, regelendringar, innlemming av øyremerkte tilskot o.a.

I budsjettet for 2005 vil det, som i tidlegare år, bli gjort ei rad korrigeringar i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane på grunn av endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemmingar av øyremerkte tilskot o.a. Nokre av endringane vil bli omfatta av overgangsordninga i inntektssystemet, medan andre vil bli lagde rett inn i eller trekte rett ut av rammetilskotet etter kostnadsnøkkelen. For nærmare omtale av korleis beløp vil bli lagde inn eller trekte ut, viser vi til Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004–2005) frå Kommunal- og regionaldepartementet («Grønt hefte»).

Korreksjonar i rammetilskotet til kommunane

Rammetilskotet til kommunane vil for 2005 bli korrigert for ni endringar. Dei endringane rammetilskotet vil bli korrigert for i 2005, er oppgitt i 2004-kroner:

  1. Det øyremerkte tilskotet til vertskommunar (kap. 761, post 61) blir delvis innlemma i inntektssystemet i 2005. Rammetilskotet aukar som følgje av dette med 520,6 mill. kr. Den delen av tilskotet som er knytt til redusert tal på brukarar, er 84,4 mill. kr, medan vel 436 mill. kr er knytt til oppvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemma i inntektssystemet.

  2. Som følgje av at talet på elevar i private og statlege skolar aukar, blir rammetilskotet til kommunane redusert med 50,2 mill. kr.

  3. Da ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blei lagd om frå 2004, blei kommunane kompenserte gjennom ein auke i rammetilskotet. Som følgje av opptrapping av satsane for arbeidsgivaravgifta i 2005 vil kommunane få ytterlegare 347,5 mill. kr. i meirutgifter i 2005. Rammetilskotet til kommunane vil bli auka i 2005 slik at meirutgiftene blir dekte.

  4. Oppgåvene med kontroll og revisjon av skatteoppkrevjingsfunksjonen blei overført frå kommunane til staten frå 1. juli 2004. Heilårseffekten av endringa er 29 mill. kr. Rammetilskotet til kommunane blei i 2004 redusert med 14,5 mill. kr, og i 2005 blir rammetilskotet redusert med ytterlegare 14,5 mill. kr.

  5. I 2004 blei rammetilskotet auka med 185 mill. kr som følgje av auka timetal i grunnskolen frå hausten 2004. Tiltaket har 5/12 effekt i 2004. Heilårseffekten er 440 mill. kr. I 2005 vil derfor ytterlegare 255 mill. kr bli lagt inn i rammetilskotet.

  6. Frå hausten 2005 blir det ein ytterlegare auke i timetalet i grunnskolen. Tiltaket har 5/12 effekt i 2005. Som følgje av endringa aukar rammetilskotet med 130,3 mill. kr.

  7. Ei ny finansieringsordning for krisesentra tek til å gjelde frå 2005. Som følgje av den nye finansieringsordninga blir rammetilskotet til kommunane redusert med 28,8 mill. kr i 2005.

  8. Frå 2004 er det innført ei generell ordning med momskompensasjon til kommunane og fylkeskommunane. Den nye generelle ordninga vil gjelde med full årseffekt, samtidig som det blir utbetalt kompensasjon for nyinnkjøp etter den gamle, avgrensa ordninga (kompensasjonskrav som gjeld 2003) på snautt 1,6 mrd. kr. Det blir derfor gjort eit eingongstrekk på 1 580,1 mill. kr. frå rammetilskotet i 2005, tilsvarande omfanget av den gamle kompensasjonsordninga.

  9. På grunn av fritak for el-avgift for offentleg sektor blei rammetilskotet til kommunane redusert med 336 mill. kr i statsbudsjettet for 2004. Fordi offentleg sektor igjen skal betale el-avgift, blei rammetilskotet til kommunane i revidert nasjonalbudsjett for 2004 auka med 164 mill. kr (1/2 årseffekt). Rammetilskotet aukar som følgje av endringa med ytterlegare 164 mill. kr i 2005 (1/2 årseffekt).

Korreksjonar i rammetilskotet til fylkeskommunane

Rammetilskotet til fylkeskommunane vil i 2004 bli korrigert for desse ti endringane (tala er oppgitt i 2004-kroner):

  1. Som følgje av at talet på elevar i statlege og private skolar aukar, blir rammetilskotet til fylkeskommunane redusert med 24,7 mill. kr.

  2. Da ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blei lagd om frå 2004, blei fylkeskommunane kompenserte gjennom ein auke i rammestilskotet. Som følgje av at satsane for arbeidsgivaravgifta blir trappa opp i 2005, vil fylkeskommunane få ytterlegare 61,4 mill. kr i meirutgifter i 2005. Rammetilskotet til fylkeskommunane vil bli auka i 2005 slik at meirutgiftene blir dekte.

  3. Frå og med 1. august 2004 blei ansvaret for kollektivtransporten mellom Notodden og Porsgrunn overført frå staten til Telemark fylkeskommune. Rammetilskotet til fylkeskommunen auka som følgje av dette med 5 mill. kr i 2004, og vil auke med ytterlegare 5,8 mill. kr. i 2005.

  4. Stortinget vedtok auka tilskot til gjeldssletting i samband med spesialisthelsetenestereforma. Når fylkeskommunane slettar gjeld, blir behovet for inntekter til å dekkje kapitalkostnader tilsvarande redusert. Rammetilskotet blei derfor redusert med 2,5 mill. kr. i 2004 (1/2 årseffekt), og det vil bli redusert med ytterlegare 2,5 mill. kr i 2005 (1/2 årseffekt).

  5. Stortinget vedtok auka tilskot til gjeldssletting i samband med endringane i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg. Når fylkeskommunane slettar gjeld, blir behovet for inntekter til å dekkje kapitalkostnader redusert tilsvarande. Rammetilskotet blei derfor redusert med 1,65 mill. kr i 2004 (1/2 årseffekt), og det vil bli ytterlegare redusert med 1,65 mill. kr i 2005 (1/2 årseffekt).

  6. Frå 2004 er det innført ei generell ordning med momskompensasjon til kommunane og fylkeskommunane. Den nye generelle ordninga vil gjelde med full årseffekt, samtidig som det blir utbetalt kompensasjon for nyinnkjøp etter den gamle, avgrensa ordninga (kompensasjonskrav som gjeld 2003) på vel 141 mill kr. Det blir derfor gjort eit eingongstrekk på 141,3 mill. kr. frå rammetilskotet i 2005, tilsvarande omfanget av den gamle kompensasjonsordninga

  7. På grunn av fritak for el-avgift for offentleg sektor blei rammetilskotet til fylkeskommunane redusert med 84 mill. kr i statsbudsjettet for 2004. Fordi offentleg sektor igjen skal betale el-avgift, blei rammetilskotet til fylkeskommunane i revidert nasjonalbudsjett for 2004 auka med 42 mill. kr (1/2 årseffekt). Som følgje av endringa vil rammetilskotet bli auka med ytterlegare 42 mill. kr i 2005 (1/2 årseffekt).

  8. Departementet vil hausten 2004 fremme forslag om tilleggsløyving på 2004-budsjettet på 5,355 mill. kr knytt til tilskot til gjeldssletting i samband med at staten ved regionalt helseføretak overtek ansvaret for Nordagutu Opptreningssenter frå Telemark fylkeskommune. Som følgje av gjeldsslettinga blir kapitalkostnadene til fylkeskommunen redusert med 0,321 mill. kr i 2005. Rammetilskotet blir i 2005 redusert tilsvarande reduksjonen i kapitalkostnadene.

  9. Som følgje av semje mellom departementet og Aust-Agder fylkeskommune om at fylkeskommunen skal betale tilbake 3,153 mill. kr i for mykje utbetalt tilskot til gjeldssletting, aukar kapitalkostnadene for fylkeskommunen med 0,189 mill. kr. Rammetilskotet aukar i 2005 tilsvarande auken i kapitalkostnadene.

  10. I samband med sjukehusreforma blei Hedmark fylkeskommune ikkje trekt i driftsmidlar da institusjonen Lille Kjonerud blei overført til statleg helseføretak. Departementet vil i haust fremme forslag om eit trekk i rammetilskotet til fylkeskommunen på 7,455 mill. kr på 2004-budsjettet. Rammetilskotet blir redusert med tilsvarande beløp i 2005.

Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommunar ved statleg overtaking av ansvaret for spesialisthelsetenesta

I 2002 blei det gitt eit eingongstilskot til fylkeskommunane på 18,2 mrd. kr for å setje dei i stand til å slette lånegjeld knytt til spesialisthelsetenesta. Tilskotet var knytt til lånegjeld på eigedommar der det var oppnådd semje om overføring frå fylkeskommunane til staten. For eigedommar der det ikkje blei oppnådd semje om overføring, blei det oppretta ei særskild tvistenemnd.

Resultatet av behandlinga i nemnda førte til ein auke i tilskot til sletting av gjeld med 82 mill. kr. Stortinget vedtok ei slik løyving ved behandlinga av St.prp. nr. 63 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Seinare i haust vil departementet leggje fram forslag om tilskot til sletting av gjeld for Telemark fylkeskommune knytt til at staten har overteke ansvaret for Nordagutu Opptreningssenter. Forslag vil bli lagt fram i proposisjonen om endringar i løyvingane for 2004 seinare i haust.

Kap. 574 Økonomisk oppgjer ved endringar i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Tilskot til sletting av gjeld

180 250

61

Tilskot til feriepengar

116 531

62

Tilskot til pensjonsutgifter

81 365

Sum kap. 574

378 146

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 574, post 60 auka med 100,446 mill. kr til 280,696 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Ansvaret for det fylkeskommunale barne- og familievernet og dei spesialiserte helsetenestene og sosialtenestene blei overført til staten i 2004. Løyvingane i saldert budsjett 2004 på i alt 378 mill. kr var eingongsløyvingar i samband med det økonomiske oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane. Ved behandlinga av St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringar i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004, blei det gitt ei tilleggsløving til sletting av fylkeskommunal gjeld. Departementet legg til grunn at det økonomiske oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane i samband med denne ansvarsoverføringa er avslutta.

Programkategori 13.80 Bustad og bumiljø

Utgifter under programkategori 13.80 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

580

Bustønad

2 350 410

2 109 000

2 093 600

-0,7

581

Bustad- og bumiljøtiltak

742 426

823 600

722 500

-12,3

582

Skoleanlegg

264 554

240 500

248 000

3,1

585

Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585)

4 707

4 700

4 900

4,3

586

Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

2 693 435

3 397 400

2 722 800

-19,9

2412

Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

11 141 286

13 809 000

13 409 000

-2,9

Sum kategori 13.80

17 196 818

20 384 200

19 200 800

-5,8

Inntekter under programkategori 13.80 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3585

Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)

281

200

240

20,0

5312

Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

12 700 347

8 904 350

9 453 700

6,2

5615

Renter frå Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

6 146 963

5 042 000

4 437 000

-12,0

Sum kategori 13.80

18 847 591

13 946 550

13 890 940

-0,4

Programkategori 13.80 gjeld regjeringa sin bustadpolitikk. Ei heilskapleg framstilling av bustadpolitikken til regjeringa blir gitt i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Dei bustadpolitiske måla søkjer ein å nå gjennom bruk av økonomiske og juridiske verkemiddel, og gjennom rettleiing og informasjon. Dei økonomiske verkemidla blir i all hovudsak forvalta av Den norske stats husbank. Nokre av måla blir også ivaretekne av bygningssektoren og er omtalte under programkategori 13.90 Bygningssaker. Mellom anna forvaltar Statens bygningstekniske etat det bygningstekniske regelverket og godkjenningsordninga for ansvarlege i byggjeprosessen.

Under kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak forvaltar Kommunal- og regionaldepartementet post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling og ny post 22 Program for reduserte byggjekostnader. Husbanken forvaltar alle andre budsjettpostar som blir omtalte i programkategorien, med unntak av kap. 585 Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus.

Budsjettforslag for 2005 – prioriteringar

Prioriteringar i 2005

Regjeringa har lagt dei måla og strategiane som er gitt i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken, som også Stortinget slutta seg til, til grunn for hovudprioriteringane i 2005.

Regjeringa har som visjon at alle skal kunne bu godt og trygt. Flest mogleg skal vere mest mogleg sjølvhjelpte på bustadmarknaden og kunne leve av eiga inntekt.

Dei sentrale hovudmåla og strategiane er:

  • å leggje til rette for ein godt fungerande bustadmarknad

  • å skaffe husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden

  • å auke talet på miljøvennlege og universelt utforma husvære og buområde

Verkemidla i bustadpolitikken vil bli tilpassa desse hovudmåla og strategiane. Lån, tilskot og bustønad frå Husbanken vil bli ytterlegare målretta mot prioriterte målgrupper og bustadformål. Det vil bli satsa meir på bruk av informasjon, rådgiving, kunnskapsformidling og kompetanseoppbygging for å auke kunnskapen blant og samspelet mellom aktørane på bustadmarknaden. Regjeringa føreslår å slå saman kap. 581, post 71 Tilskot til bustadkvalitet og kap. 581, post 78 Kompetansetilskot og auke løyvinga til formålet.

Husbanken skal vidareutviklast som eit kompetansesenter som skal hjelpe aktørane på bustadmarknaden og i byggjeverksemda. Det vil bli lagt auka vekt på å gi tilskot til prosjekt der formålet er å få fram ny og formidle eksisterande kunnskap som er relevant for kommunar, entreprenørar, organisasjonar og privatpersonar. Husbanken skal ha eit særleg ansvar for å hjelpe kommunane i arbeidet med startlån og i det bustadsosiale arbeidet.

Husbanken skal framleis vere ein bank for folk flest. Regjeringa føreslår derfor ei låneramme på 13,5 mrd. kr. Oppførings- og utbetringslån frå Husbanken blir samla i eit nytt grunnlån. Det nye lånet skal målrettast mot personar som etablerer seg i eige husvære for første gong, mot ordinære husvære der det blir teke omsyn til miljø og tilgjenge, og mot bustadbygging i delar av landet der det er vanskeleg å få lån til å byggje bustader. Lånet skal kunne nyttast til finansiering av nye husvære, utbetring av husvære, ombygging av bygningar til husvære og kjøp av brukte utleigehusvære.

Regjeringa ønskjer at Husbanken skal vere eit supplement til andre delar av kredittmarknaden. Husbanken skal gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskjelege, men der det kan vere vanskeleg å få finansiering på den private kredittmarknaden. Husbanken sin del av marknaden for utlån med pant i husvære har gått ned frå om lag 27 pst. i 1992 til i underkant av 10 pst. i 2003.

Tabell 3.45 Utlån frå Husbanken med pant i husvære i prosent av den totale utlånsmassen med pant i husvære i 1992, 2000 og 2003

År

Prosentdel

1992

27,0 pst.

2000

12,6 pst.

2003

9,8 pst.

Kjelde: Noregs Banks finansstatistikk og Husbanken

Regjeringa sin hovudstrategi for å nå visjonen om at alle skal kunne bu godt og trygt, er å leggje til rette for ein velfungerande bustadmarknad. Rentenivået er den økonomiske faktoren som påverkar bustadmarknaden mest. Regjeringa sin politikk har medverka til ei sterk senking av renta i dei siste åra, og dette har ført til at bukostnadene for folk flest er blitt reduserte. Samstundes er det blitt lettare for ungdom og folk med låge inntekter å etablere seg på bustadmarknaden. Regjeringa vil derfor føre vidare ein ansvarleg økonomisk politikk som sikrar stabile og låge renter. Ein slik politikk sikrar ei stabil utvikling på bustadmarknaden, set folk i stand til å kjøpe og behalde sitt eige husvære og sikrar stabile forhold for byggjenæringa. Rentenivået på marknaden vil også sikre at Husbanken kan halde eit lågt rentenivå og dermed halde ved lag strukturen i låna som verkemiddel for å oppnå hovudmåla i bustadpolitikken.

Regjeringa ønskjer auka merksemd omkring utviklinga i byggjekostnader, og føreslår at det blir løyvt midlar til eit femårig samarbeidsprogram mellom private aktørar og styresmaktene. Målet med programmet er å betre prosessane i byggjeverksemda og leggje forholda til rette slik at byggjekostnadene kan reduserast og kvaliteten i byggjeverksemda betrast. Hovudfokus skal vere på bygging av husvære.

Figur 3.7 Utvikling av byggjekostnader per kvm for einebustader i perioden
 1988–2002, eksklusive tomtepris og utan standardheving
 for bustaden

Figur 3.7 Utvikling av byggjekostnader per kvm for einebustader i perioden 1988–2002, eksklusive tomtepris og utan standardheving for bustaden

Kjelde: ECON og HolteProsjekt

Bygningslovutvalet kjem med endeleg innstilling med hovudfokus på forenkling og brukarvenlegheit sommaren 2005. Med utgangspunkt i denne og tidlegare utgreiingar frå utvalet vil regjeringa utarbeide eit meir tenleg regelverk.

For å kunne følgje utviklinga i husleiger over tid, og for å få betre oversyn over tilhøva på leigemarknaden, vil regjeringa sette i gang arbeidet med å etablere ein husleigeindeks. Indeksen skal vere ferdig utvikla og i drift frå 2006.

Det er eit sentralt mål for regjeringa å skaffe husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden og hjelpe dei slik at dei kan bli buande i husværa. Ei av dei viktigaste oppgåvene for Husbanken er såleis å finansiere høvelege husvære for bustadlause, flyktningar og andre vanskelegstilte husstandar.

Regjeringa ønskjer meir merksemd omkring bustadløyse når «Prosjekt bostedsløse» blir avslutta i 2004. Den nasjonale strategien «På vei til egen bolig», som skal førebyggje og hindre at menneske blir bustadlause, blir sett i verk frå 2005. Tabell 3.46 viser hovud- og resultatmåla for denne strategien. Satsinga er utvida frå «Prosjekt Bostedsløse». Satsinga skal omfatte alle kommunar og leggje meir vekt på førebygging. Dette inneber at aktørar innan helse- og justisområdet vil bli trekte meir inn i arbeidet. Husbanken skal ha ei koordinerande rolle i gjennomføringa av strategien og hjelpe kommunane med å utforme lokalt tilpassa strategiar. Førebyggjande tiltak for å hindre at folk blir bustadlause, og tiltak for å skaffe butilbod av god kvalitet til dei som er bustadlause, står sentralt. Husbanken skal målrette sin innsats og sine verkemiddel med sikte på å løyse oppgåva. Hovudmålsetjinga er at kommunar og andre aktørar skal jobbe godt og effektivt med bustadlause, og at det skal leggjast opp til eit system der dei ulike aktørane kan lære av kvarandre.

Tabell 3.46 Hovud- og resultatmål fram til 2007 i den nasjonale strategien «På vei til egen bolig»

Hovudmål

Resultatmål

Motverke at folk blir bustadlause

Talet på krav om utkastingar skal reduserast med 50 pst. og talet på utkastingar med 30 pst.

Ingen skal måtte tilbringe tid i mellombels butilbod i samband med lauslating frå fengsel.

Ingen skal måtte tilbringe tid i mellombels butilbod etter utskriving frå institusjon.

Medverke til god kvalitet ved døgnovernatting

Ingen skal få tilbod om døgnovernatting utan kvalitetskontroll.

Medverke til at bustadlause raskt får tilbod om varig husvære

Ingen skal opphalde seg lenger enn tre månader i mellombels butilbod.

Bustønaden er det viktigaste økonomiske verkemiddelet for å sikre husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Ordninga er eit svært målretta og effektivt verkemiddel i bustadpolitikken. Regjeringa har styrkt ordninga fleire gonger i perioden 2002–2004, med til saman 352 mill. kr, og føreslår forbetringar også i 2005. Som eit ledd i oppfølginga av tiltaksplanen mot fattigdom føreslår regjeringa mellom anna at kravet om at husværet må vere på over 40 kvm for at bebuaren skal kunne få bustønad, blir fjerna for barnefamiliar. For alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst., og for dei som bur i kommunalt disponerte utleigehusvære, gjeld ikkje kravet. Fjerning av arealkravet for barnefamiliar medverka såleis til å likestille desse gruppene i bustønadsordninga.

I tråd med forslag i St.meld. nr. 23 (2003–2004) føreslår regjeringa at det blir overført mildar frå kap. 581, post 75 Tilskot til etablering, utbetring og utleigehusvære til kap. 580, post 70 Bustønad. Midlane skal nyttast til å heve dekningsprosenten frå 70 til 80 pst. i kommunalt tildelte utleigehusvære for å kompensere for at bustadtilskot til formålet blir redusert. Samstundes blir tilskot til utleigehusvære redusert frå i gjennomsnitt 30 pst. av kostnadene til 20 pst. Regjeringa ser det slik at dette er ein meir målretta og treffsikker bruk av midlane. Subsidien følgjer no i større grad leigetakaren og ikkje husværet. Låg husleige motiverer i liten grad bebuaren til å flytte vidare og kome seg inn på den ordinære bustadmarknaden. Behovsprøvinga knytt til bustønad er også mykje meir differensiert og meir treffsikker enn behovsprøvinga i samband med bustadtilskot til utleigehusvære.

For regjeringa er det viktig at flyktningar blir busette i kommunane så raskt som råd. Rask busetjing gjer det lettare for flyktningane å bli integrerte i det norske samfunnet. Regjeringa vil derfor prioritere lån og tilskot til husvære for denne gruppa. Omlegginga av subsidieringa av utleigehusvære vil gjere det lettare for flyktningar å gjere karriere på bustadmarknaden.

Regjeringa vil som ein tredje strategi for å nå visjonen om at alle skal kunne bu godt og trygt, arbeide for at det skal blir fleire miljøvennlege og universelt utforma husvære og buområde. Regjeringa vil mellom anna utvikle indikatorar for å måle utviklinga i miljøbelastninga frå bustad- og bygningssektoren. Universell utforming vil vere eitt kriterium for tildeling av det nye grunnlånet i Husbanken.

Regjeringa sine tiltak på bustadmarknaden

Regjeringa har styrkt bustønaden og gjennomført ei rad forbetringar, mellom anna

  • heva buutgiftstaket i dei største byane

  • prisjustert sjablonen for lys og varme

  • fjerna finansieringskravet for barnefamiliar i sjølvåtte husvære og fjerna arealkravet for folk som bur i kommunalt disponerte husvære, noko som gjer at fleire barnefamiliar med svak økonomi får bustønad

  • utvida ordninga slik at deltakarar i introduksjonsprogram for nyleg komne flyktningar kan søkje om bustønad frå hausten 2004

  • innført månadleg utbetaling av bustønaden for å styrkje likviditeten blant mottakarane

Styrkinga av bustønaden er eit ledd i regjeringa sin tiltaksplan mot fattigdom. Bustønaden blei styrkt med 352 mill. kr i perioden 2002–2004.

Regjeringa har også styrkt bustadtilskotet. Styrkinga har samanheng med regjeringa sin innsats mot bustadløyse, busetjinga av flyktingar og arbeidet med å sikre husstandar med permanent låg inntekt eit høveleg husvære.

I tabell 3.47 er det gitt ei samla oversikt over dei bustadpolitiske tiltaka som regjeringa har gjennomført under Tiltaksplan mot fattigdom.

Tabell 3.47 Oversikt over regjeringa sine bustadtiltak i Tiltaksplan mot fattigdom t.o.m. 2004

År

Tiltak

Kostnad i budsjettåret

2003

Finansieringskravet i bustønaden er fjerna for barnefamiliar

77 mill. kr

Sjablonen for lys og varme er justert

20 mill. kr

2004

Arealkravet er fjerna for barnefamiliar m.fl. som bur i bustader disponera av kommunar

47 mill. kr

Buutgiftstaket er ytterlegare heva i dei største byane

25 mill. kr

Tilskotet til etablering, utbetring og utleigebustader er styrkt

Løyving: 32 mill. kr

Tilsegnsramme: 42,7 mill. kr

I 2003 innførte regjeringa startlån for å gjere det lettare for folk med svak økonomi å etablere seg i eige husvære. Ordninga blir forvalta av kommunane og stimulerer til samarbeid med private bankar. Regjeringa har også forlengd nedbetalingstida for lån frå Husbanken til utleigehusvære frå 30 til 50 år. Dette reduserer husleiga i utleigehusvære som får slikt lån.

Regjeringa har innført føresegner om forbod mot diskriminering i alle bustadlovene med verknad frå 1. januar 2004. Føresegnene set forbod mot diskriminering på grunnlag av tru, hudfarge, språkkunnskapar, nasjonalt eller etnisk opphav og homofil legning, leveform eller orientering.

Regjeringa har utvida verkeområdet for Husleigetvistutvalet til også å omfatte Akershus. Prøveperioden er forlengd fram til 2005.

Mål og utfordringar

Status på bustadmarknaden

Igangsetjinga av nye husvære i 2003 passerte til slutt det relativt høge nivået i 2002. Ei vesentleg årsak til dette er at fleire større leilegheitsprosjekt blei sette i gang i 2003, etter ein lengre periode der aktørane var avventande til marknadsbiletet. Det blei totalt sett i gang bygging av snautt 23 200 nye husvære i 2003. Dette er om lag 200 husvære eller ca. 1 pst. fleire enn året før. Tendensen til auka bustadbygging heldt fram i første del av 2004. Auken fram til no i 2004 har særleg kome i dei mest folkerike fylka – Oslo, Akershus og Hordaland.

Tabell 3.48 Talet på igangsette husvære per år i perioden 1998–2003

År

Igangsette husvære

2003

23 200

2002

23 000

2001

25 300

2000

23 550

1999

20 400

1998

19 600

Gjennomsnittsarealet for igangsette husvære har halde fram med å gå noko ned i dei siste åra, og den prosentvise nedgangen i arealet for husvære med oppføringslån frå Husbanken er noko større enn for husvære samla sett. Regjeringa ønskjer at finansiering av nye husvære gjennom Husbanken skal vere eit supplement til bustadlån frå det private kredittvesenet. Ein konsekvens av dette er at Husbanken no gir lån til færre einebustader – den hustypen som har det høgste buarealet. I 2003 utgjorde einebustadene 10 pst. av husværa som fekk oppføringslån frå Husbanken. Opplegget for utmåling av oppføringslån blei også endra, slik at dei minste husværa blei premierte.

Ein velfungerande bustadmarknad

Den viktigaste strategien for å nå målet om at flest mogleg skal kunne bu godt og trygt, er å leggje til rette for ein velfungerande bustadmarknad.

Frå 1. juli 2003 blei det innført ein tidsfrist på 12 veker for kommunen si behandling av byggjesaker og private reguleringsplanforslag. Frå same tid er kommunen òg gitt ein frist på 6 veker til å førebu klager til fylkesmannen i byggjesaker. Frå 1. juli 2004 må kommunen betale tilbake heile eller delar av behandlingsgebyret dersom reguleringsplanen eller byggjesaka ikkje blir behandla innan fristen.

Eit bygningslovutval blei sett ned våren 2002 og arbeider med ein total revisjon av bygningsdelen av plan- og bygningslova. Utvalet kom med si første delutgreiing i oktober 2003. Utgreiinga inneheldt mellom anna forslag til lovregulering av utbyggingsavtalar. Regjeringa vil leggje fram ein Odelstingsproposisjon om lovregulering av utbyggingsavtalar hausten 2004. Den siste delinnstillinga frå bygningslovutvalet vil kome i juni 2005. Denne delinnstillinga vil innehalde forslag til andre endringar i bygningsdelen av lova.

I St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken er det varsla auka politisk merksemd omkring byggjekostnader. Ei arbeidsgruppe fekk i fjor i oppdrag å vurdere behovet for eit formalisert samarbeid mellom byggjenæringa og styresmaktene. Arbeidsgruppa la fram si innstilling i februar 2004 og tilrådde innsatsområde og tiltak for det vidare arbeidet med å bremse veksten i byggjekostnadene og auke produktiviteten i byggjenæringa. Etter tilråding frå arbeidsgruppa blir det etablert eit femårig program i eit samarbeid mellom private aktørar og styresmaktene. Programmet skal vere etablert frå 1. januar 2005 og skal ha både forbrukarar og næringa som målgrupper.

Husbanken skal framleis vere ein bank for breie lag av bustadetablerande, og skal framleis sikre bustadbygging i distrikta. Samstundes er det storbyane som har dei største utfordringane.

Vanskelegstilte på bustadmarknaden

Bustadmeldinga framhever som hovudmål og strategi at vanskelegstilte på bustadmarknaden skal skaffast husvære. Vanskelegstilte og bustadlause får derfor stor merksemd i meldinga. Frå 1997 til 2004 har talet bustadause gått ned frå 6200 til 5200, men det er framleis store utfordringar. Regjeringa føreslår ein ny ambisiøs strategi for å motverke at folk blir ståande utan ein stad å bu. Målet er å redusere talet på bustadlause ved å redusere talet på utkastingar, sikre husvære til dei som blir lauslatne frå fengsel eller skrivne ut frå institusjon, og redusere bruken av dårlege, mellombels butilbod. Kommunikasjon, kunnskapsutvikling, lån og tilskot skal føre til ein god bustadpolitikk.

Miljøvennlege og universell utforma husvære og buområde

Regjeringa har som eit av sine hovudmål å auke talet på miljøvennlege og universell utforma husvære og buområde. Det er behov for fleire husvære som er tilgjengelege for folk med nedsett funksjonsevne. Vidare gjer bustad- og byggjesektoren bruk av store landareal og står for 40 pst. av energi- og materialbruken i samfunnet og 40 pst. av avfallet. Særleg med tanke på dette legg regjeringa vekt på miljøvennleg bustadbygging i åra framover.

Kjønnsperspektivet i bustadpolitikken

Det finst liten kunnskap om likestillingsaspekt i bustadsektoren. Det er derfor viktig å få betre kunnskap om i kva grad kjønn speler ei rolle på bustadområdet. Kjønnsperspektivet skal i større grad kome med i forskings- og utgreiingsoppdrag på feltet frå Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken.

Mål

Måla for bustad- og byggjesektoren heng nært saman, og blir derfor presenterte samla, særleg på område som dreier seg om miljø og kvalitet. Boks 3.7 gir ei oversikt over dei overordna resultatmåla og arbeidsmåla, og innhaldet blir meir detaljert presentert under omtalen av kvar post.

Boks 3.7 Mål for programkategori 13.80 Bustad og bumiljø og 13.90 Bygningssaker

Overordna resultatmål

Arbeidsmål

  1. Ein godt fungerande bustad­marknad og ein effektiv byggjeprosess

Følgje opp bygningsregelverket jamleg for å sjå om det er mogleg å auke effektiviteten

Sende innstillinga frå bygningslovutvalet på høyring

Etablering av Byggjekostnadsprogrammet i samarbeid med byggjenæringa

Setje Regelverk om utbyggingsavtalar i kraft

Stimulere til auka bruk av elektronisk byggjesaksbehandling (ByggSøk) i kommunane

Stimulere kommunane til å føre betre tilsyn i byggjesaker

Medverke til at aktørane i byggjeverksemda har god fagkompetanse

Sikre innsyn i og oversikt over utviklinga i husleiger ved å etablere ein husleigeindeks

Sikre god finansiering av husvære også i distrikta

  1. Husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden

Støtte kommunane i arbeidet med å få personar med svak økonomi etablerte i eige husvære

Leggje til rette for at flyktningar med opphaldsløyve skal kunne etablere seg i husvære, og leggje til rette for at dei kan få ein god karriere på bustadmarknaden

Førebyggje og redusere problemet med bustadløyse

Leggje til rette for at det finst eit godt tilbod av husvære tilpassa personar med nedsett funksjonsevne, dvs. følgje prinsippet om universell utforming

  1. Sikre helse- og miljøvennlege husvære og bygningar

Arbeide for auka arealeffektivitet og for at det blir teke meir omsyn til biologisk mangfald i bustad- og byggjesektoren

Arbeide for redusert energibruk i bygningsmassen

Medverke til at bruken av helse- og miljøfarlege stoff i husvære og bygningar blir kartlagd betre og redusert

Medverke til at avfallsmengda i byggjeverksemda blir redusert. Det skal stimulerast til gjenbruk og ombruk av byggjemateriale.

Stimulere til satsing på god kvalitet og god byggjeskikk

Stimulere til miljøvennleg forvaltning, drift og vedlikehald av husvære og bygningar

  1. Fleire universelt utforma husvære og bygningar

Universelt utforma nybygg og uteområde; utbetring/ombygging

Medverke til auka kompetanse om universell utforming blant aktørane i bustad- og byggjesektoren

Stimulere kommunane til å stille krav om tilgjenge der dei har styringsmakt og høve til det

Medverke til å gjere aktørane på marknaden medvitne, slik at dei etterspør tilgjengelege husvære og bygningar

Husbanken og verkemidla gjennom Husbanken vil framleis vere den viktigaste reiskapen for regjeringa når det gjeld å nå dei bustadpolitiske måla. Regjeringa vil arbeide med å målrette dei verkemidla Husbanken rår over, og ønskjer at Husbanken i større grad skal støtte aktørane på bustadmarknaden for at dei oppsette måla skal kunne nåast.

Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

269 045

271 000

283 000

45

Større kjøp av utstyr og vedlikehald , kan overførast

5 184

5 000

5 000

72

Rentestøtte

37 834

29 000

23 000

90

Lån til Husbanken , overslagsløyving

10 829 223

13 504 000

13 098 000

Sum kap. 2412

11 141 286

13 809 000

13 409 000

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 2412, post 72 sett ned med 1 mill. kr til 28 mill. kr. Løyvinga på post 90 blei sett ned med 101 mill. kr til 13 403 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Husbanken er det viktigaste verktøyet regjeringa har for å nå dei bustadpolitiske måla. Husbanken skal gjennomføre den statlege bustad- og bygningspolitikken målretta og effektivt, og fremme bygging av husvære med nøktern standard og god kvalitet. Omsynet til god økologisk og økonomisk ressursbruk, god kvalitet, universell utforming og god byggjeskikk skal sikrast ved at ein påverkar nybygging, og gjennom fornying av eksisterande bustadhus.

Husbanken gir lån og tilskot til bustadbygging, bustadfornying, bustadetablering, omsorgsbustader, barnehagar o.a. Delar av låne- og tilskotsordningane, som startlån, personretta utbetringslån og bustadtilskot, er behovsprøvde og skal gjere det lettare å etablere seg for unge og vanskelegstilte. Desse verkemidla, saman med bustønaden, skal medverke til at husstandar med låge inntekter skal kunne skaffe seg eit godt og nøkternt husvære til ein akseptabel kostnad. Husvære for bustadlause, innvandrarar/flyktningar, funksjonshemma og andre vanskelegstilte er høgst prioritert.

Husbanken forvaltar den statlege bustønadsordninga og har tilskotsordningar som skal stimulere til bygging av omsorgsbustader for personar med psykiske lidingar.

Husbanken har verkemiddel som skal betre kvaliteten på husvære og bumiljø i eksisterande buområde, særleg i byar og tettbygde strøk. Husbanken har i tillegg ansvar for det statlege byggjeskikkarbeidet. Husbanken skal gjere kommunane, byggjebransjen og andre meir medvitne om god byggjeskikk og auke kompetansen på området. Det skal mellom anna gjerast gjennom undervisningsopplegg, kursverksemd, fagdagar, formidling av informasjon og arkitektkonkurransar.

I 2002 blei det etablert ei rentekompensasjonsordning for å stimulere kommunane til ei ekstra satsing for å ruste opp skoleanlegg. Husbanken administrerer utbetalingane til kommunane. Frå 1. januar 2004 tok Husbanken over ansvaret for forvaltninga av tilskotet til studentbustader frå Utdannings- og forskingsdepartementet.

Husbanken skal vere eit kompetansesenter for bustadpolitikk. Denne oppgåva inneber eit ansvar for utvikling og spreiing av kunnskap. Husbanken gir støtte til forsking og utgreiingar og medverkar til å formidle forskingsresultat og ny kunnskap gjennom ei rad forum og informasjonskanalar. Husbanken har store nettverk og god kontakt med aktørane innanfor bustadsektoren, forskingsinstitusjonar, bransjeorganisasjonar, bustadsamvirke, interesseorganisasjonar og offentlege institusjonar.

Resultatrapport for 2002–2003

Tabell 3.49 Verksemda i Husbanken i perioden 2000–2003 og i 1. halvår 2004

Ordning

2000

2001

2002

2003

1. halvår 2004

Lån:

Oppføringslån, talet på ordinære husvære med tilsegn

9 989

11 307

10 379

9 839

4 566

Oppføringslån, gjennomsnittleg storleik i kvm

104

94

89

83

72

Alle igangsette husvære, gjennomsnittleg storleik i kvm1

124

118

115

109

Omsorgsbustader/sjukeheimsplassar, bueiningar med tilsegn

313

93

57

75

8

Oppføringslån, talet på husvære med tilsegn om lånetillegg

8 162

8 332

8 160

8 225

3 332

Startlån2

6 464

1 299

Etableringslån, talet på saker med tilsegn

8 157

11 324

9 731

Kjøpslån, talet på husvære med tilsegn

2 165

4 207

2 901

Utbetringslån, talet på husvære med tilsegn

15 014

10 651

8 369

12 858

2 965

Tilskot:

Omsorgsbustader/sjukeheimsplassar, bueiningar med tilsegn

6 235

7 437

11 602

4 235

69

Tilskot til bustadkvalitet, talet på prosjekt med tilsegn3

524

868

652

210

28

Tilskot til etablering, utbetring og utleigehusvære, talet på husvære med tilsegn

2 289

2 595

2 470

2 841

780

Av dette tilskot til utleigehusvære

901

1 045

1 302

1 100

486

Tilskot til tilpassing av husvære, talet på saker med tilsegn frå kommunane4

5 362

5 157

4 521

3 645

Bustønad, talet på husstandar som får stønad5

99 924

102 896

101 691

108 531

106 430

1  Talet for 1. halvår 2004 ligg ikkje føre.

2  Startlån blei innført i 2003. Ordninga erstattar etableringslån og kjøpslån.

3  Denne aktiviteten er endra frå tilskot til fysiske tiltak til støtte til områdeutvikling og planlegging.

4  Blir rapportert éin gong i året.

5  Husstandar som fekk stønad i 1. termin i perioden 2000–2004. Gjeld ikkje klagebehandling, etterbetaling og overgangsordninga.

Regjeringa reknar med at det totalt blir sett i gang bygging av om lag 23 000 nye husvære i 2004. I 2003 blei det sett i gang bygging av 23 200 husvære. I perioden frå januar til mai i år er det registrert 10 306 igangsette husvære. Det er ein auke på 1800 samanlikna med same periode i fjor. I 2003 hadde Husbanken ei låneramme på 14,5 mrd. kr, og Husbanken sin del av den totale bustadbygginga var dette året på snautt 50 pst. Dette er ein nedgang frå året før på om lag 10 prosentpoeng. I stor grad skriv dette seg frå ein nedgang i talet på omsorgsbustader etter at handlingsplanen for eldreomsorga no er fullført. Husbanken gav oppstartingstilskot til om lag 1460 nye omsorgsbustader og godkjende vel 9800 ordinære husvære for oppføringslån i 2003. Husvære med berre oppføringslån utgjorde 45 pst. av dei igangsette husværa eksklusive omsorgsbustader, mot drygt 50 pst. året før. Nedgangen heng mellom anna saman med at Husbanken gav lån til færre einebustader. Dessutan var renta i dei private bankane til dels lågare enn i Husbanken etter at rentenivået hadde gått ned kontinuerleg sidan våren 2003. Dette heng saman med at den flytande renta i Husbanken blir endra tre månader på etterskot i forhold til rentemarknaden elles. Låge renter medverkar til ei stabil utvikling på bustadmarknaden, noko som er i tråd med regjeringa sin økonomisk politikk elles.

Frå 1.1.2003 blei kjøpslån og etableringslån erstatta med startlån. Kommunane tok i 2003 opp 3,7 mrd. kr i startlån. Dette er 1,1 mrd. kr meir enn dei tok opp i etableringslån året før. Om lag 6500 husstandar fekk startlån gjennom kommunane. Om lag to tredelar var einslege forsytarar og einslege med ei husstandsinntekt på under kr 300 000. Talet på husstandar som fekk startlån i 2003, var lågare enn talet på husstandar som fekk etableringslån året før. Rentenedgangen i 2003 har her spelt ei rolle. På ein marknad med fallande rente vil startlån frå kommunane, som har eit rentenivå knytt til Husbanken sitt rentenivå, på kort sikt vere mindre gunstig enn lån med marknadsrente. Dette gjeld både den flytande og den faste renta i Husbanken.

Det var ein markant auke i innvilga utbetringslån i 2003 i høve til 2002. I 2002 prioriterte Husbanken i mindre grad å gi generelle utbetringslån. I 2003 blei 12 858 husvære godkjende for utbetringslån, og det var 54 pst. fleire enn i 2002. Den auka aktiviteten har så langt ikkje halde fram i 2004. Det blei søkt om lån til 4326 barnehageplassar i 2003. Det blei nytta 597 mill. kr til dette formålet i 2003, mot 447 mill. kr i 2002.

Regjeringa fører vidare satsinga for å hjelpe vanskelegstilte. Ei av dei viktigaste bustadpolitiske oppgåvene for Husbanken er såleis å finansiere høvelege husvære til bustadlause, flyktningar og andre vanskelegstilte husstandar. Sentralt i denne samanhengen står bruken av bustadtilskot. Det blei i 2003 totalt løyvt bustadtilskot for 670 mill. kr, og det blei til saman gitt bustadtilskot til etablering i 2841 husvære. Dette er 15 pst. fleire enn året før, jf. tabellen som viser verksemda i Husbanken. Det blei gitt tilskot til om lag 1750 husvære som husstanden eig sjølv, og det er ein auke på om lag 50 pst. i høve til 2002. Dette er i tråd med regjeringa si bustadpolitiske linje, som legg vekt på at bustadtilskotet skal gjere det lettare for vanskelegstilte å eige sitt eige husvære.

Talet på tilskot auka både til bustadlause og til funksjonshemma. I 2003 blei det gitt tilskot til 235 husvære for bustadlause, noko som er drygt 10 pst. fleire enn i 2002. Husbanken gav tilskot til i alt 1100 utleigehusvære, som er 15 pst. færre enn i 2002. Nedgangen i 2003 heng saman med ei ekstraløyving på 75 mill. kr øyremerkt for husvære til flyktningar i 2002. Ekstraløyvinga førte til at det var meir tilskotsmidlar disponibelt til kjøp/bygging av denne kategorien husvære i 2002 samanlikna med 2003.

Det er stadig eit problem at mange flyktningar blir buande i statlege mottak også etter at dei har fått opphaldsløyve. Kommunane melder at å skaffe husvære er ein av dei største flaskehalsane i busetjingsarbeidet. Finansiering av husvære for flyktningar har derfor vore prioritert av Husbanken i 2003 og vil bli det også i 2004. Verkemiddel som bustønad og startlån er òg heilt sentrale ordningar for å medverke til at flyktningar blir busette i kommunane til ein lågast mogleg kostnad for kommunane.

Bustønaden er etter regjeringa sitt syn eit svært målretta og effektivt verkemiddel i bustadpolitikken. Bustønaden blir stadig forbetra, og dette er eit ledd i regjeringa si oppfølging av tiltaksplanen mot fattigdom. Regjeringa har styrkt bustønaden med 352 mill. kr i perioden 2002–2004. Totalt utgjorde bustønaden i 2003 over 2,3 mrd. kr, inklusive eingongsutbetalingar på 265 mill. kr for å dekkje auka straumprisar. I 2004 blei grensene for godkjende buutgifter heva med kr 10 000 i Oslo og med kr 5000 i dei andre store byane. Dette gir dei med dei høgste buutgiftene og lågaste inntektene meir i bustønad. Frå 2004 er arealkravet på 40 kvm fjerna for barnefamiliar o.fl. i kommunalt formidla husvære. Tiltaket gjer det lettare for kommunane å finne rimelege husvære til desse familiane, og barnefamiliar o.fl. som bur i små husvære, vil no ikkje falle utanfor ordninga. For å gjere det enklare både for kommunane og for husstandane, blir det i 2004 innført månadlege utbetalingar av bustønaden. Det er òg innført plikt til å varsle om inntektsauke på meir enn 10 000 kr. Frå 1. september 2004 blei ordninga utvida til også å gjelde innvandrarar som får introduksjonsstøtte. Bustønaden skal medverke til at innvandrarar blir raskare busette og dermed raskare etablerte i lokalmiljøet.

Handlingsplanen for eldreomsorga (jf. St.meld. nr. 50 (1996–97)) blei som alt nemnt, avslutta i 2003. Husbanken har godkjent i underkant av 38 600 sjukeheimsplassar og omsorgsbustader knytte til handlingsplanen. Opptrappingsplanen for psykisk helse (jf. St.prp. nr. 63 (1997–98)) blir avslutta i 2004. Måltalet på 3400 omsorgsbustader blir truleg nådd.

Gjennom «Prosjekt Bostedsløse» samarbeider Husbanken med dei største byane, fleire frivillige organisasjonar, Arbeids- og sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet om å finne fram til metodar og modellar for å motverke og førebyggje bustadløyse. Prosjektet skal avsluttast i 2004. Frå 1997 til 2004 har talet på bustadlause gått ned frå 6200 til 5200, men det er framleis store utfordringar. Arbeidet med busetjing av denne gruppa blir derfor ført vidare gjennom den nasjonale strategien «På vei til egen bolig», som det blei gjort greie for i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Husbanken registrerer at det er skapt ei auka forståing i kommunane for dette problemet, og at mange kommunar no set inn nokså store ressursar i arbeidet.

Husbanken skal stå til teneste for kommunane når det gjeld kompetanse, rådgiving og økonomiske verkemiddel som set kommunane i stand til å utøve denne rolla på best mogleg måte. Husbanken sine regionkontor er sentrale i denne samanhengen. Husbanken har over tid styrkt regionkontora gjennom desentralisering av oppgåver, overføring av nasjonalt fagansvar for utvalde område og kompetanseutvikling, slik at dei kan yte best mogleg service overfor kommunane.

Rentenivået i Husbanken

Året 2003 blei prega av ein kontinuerleg og kraftig rentenedgang. Noregs Bank sette ned foliorenta i alt sju gonger, med til saman 4,25 prosentpoeng, og foliorenta hadde ved siste årsskifte kome ned i 2,25 pst. Dette har kome huseigarar, og ikkje minst førstegongsetablerarar, til gode. Marknadsrenta på bustadlån, målt etter gjennomsnittet i eit utval av privatbankane, har sidan 2. kvartal 2003 lege lågare enn den flytande renta i Husbanken. I 2. kvartal 2004 er Husbankrenta lågare enn renta i private finansinstitusjonar. Dette heng saman med måten den flytande husbankrenta blir fastsett på; endringar i den flytande renta i Husbanken skjer tre månader på etterskot i forhold til rentemarknaden elles. Ein liten majoritet av kundane i Husbanken vel likevel framleis å nytte tilbodet om fast rente. Figuren under viser utviklinga i bustadrentene i perioden frå og med 1998 til og med 2. kvartal 2004.

Figur 3.8 Flytande og fast rente i Husbanken samanlikna med renter i
 privatbankar

Figur 3.8 Flytande og fast rente i Husbanken samanlikna med renter i privatbankar

Låneramme for Husbanken i 2005

Regjeringa føreslår ei låneramme på 13,5 mrd. kr i 2005. 0,5 mrd. kr av låneramma vil bli øyremerkt til lån til etablering av sjukeheimsplassar, eldrebustader og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Oppførings- og utbetringslån frå Husbanken skal samlast i eit grunnlån, sjå St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Det nye grunnlånet skal målrettast mot personar som etablerer seg i eige husvære for første gong, mot ordinære husvære der det blir teke omsyn til miljø og tilgjenge, og mot bustadbygging i delar av landet der det er vanskeleg å få lån til å byggje husvære. Lånet kan nyttast til finansiering av nye husvære, til utbetring av husvære, til ombygging av bygningar til husvære og til kjøp av brukte utleigehusvære.

Husbanken skal supplere andre delar av kredittmarknaden og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskjelege, og skal i større grad rette låna inn mot måla i bustadmeldinga. Regjeringa vil i denne samanhengen føre vidare satsinga på startlån til unge og vanskelegstilte, slik at dei skal kunne etablere seg i eige husvære.

Lånefinansiering av nye barnehageplassar vil ha høg prioritet også i 2005.

Husbanken sine statistikksider på internett gir detaljert informasjon om bruken av lånemidlane heilt tilbake til 1997, sjå www.husbanken.no/statistikk.

Kommunal- og regionaldepartementet er i ferd med å gå igjennom oppfølgingskriteria og rapporteringa for låneramma. Rapporteringa til Stortinget om låna blir endra i St.prp. nr. 1 for 2006.

Figuren som viser hovudtal for lån, framstiller grafisk nokre av oppfølgingskriteria for lån som ikkje lenger er tekne med i tabellen over resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat. Kategorien «nye og kjøpte husvære» inneheld også talet på oppføringslån, som er vist heilt øvst, og talet på kjøps- og etableringslån/startlån. Kategorien «husvære for funksjonshemma» omfattar husvære med oppføringslån som har spesielle tilleggskvalitetar for funksjonshemma, i tillegg til omsorgsbustader med livsløpsstandard med oppføringstilskot.

Figur 3.9 Hovudtal for lån gitt i perioden 2000 – 1.
 halvår 2004

Figur 3.9 Hovudtal for lån gitt i perioden 2000 – 1. halvår 2004

1  Talet på nye husvære med innvilga oppføringslån i Husbanken (lånetilsegn eller prosjektgodkjenning)

2  Talet på barnehageplassar med innvilga lån i Husbanken

3  Talet på husvære med innvilga utbetringslån

4  Talet på husvære med innvilga lån til nybygging eller kjøp

5  Talet på husvære med spesielle tilleggskvalitetar for funksjonshemma

6  Talet på husvære med innvilga utbetringslån lån slik at ulike (vanskelegstilte) brukargrupper kan bli buande der

Tabell 3.50 Nokre resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat i samband med lån

Resultatmål

Oppfølgingskriterium

2001

2002

2003

1. halvår 2004

Stimulere til at nye husvære som blir bygde, har spesielle, ønskte tilleggskvalitetar1

Prosentdel husvære med gode uteareal

26 pst.

39 pst.

44 pst.

51 pst.

Prosentdel husvære premierte for helse, miljø og tryggleik

58 pst.

61 pst.

66 pst.

81 pst.

Prosentdel husvære med livsløpsstandard

39 pst.

39 pst.

37 pst.

47 pst.

Prosentdel husvære med heis i låghus

10 pst.

13 pst.

13 pst.

21 pst.

Stimulere til god og nøktern utbetring av husvære

Husvære med innvilga utbetringslån totalt

10 651

8 369

12 858

2 965

Husvære med innvilga lån til fornying i tett busetnad

8 438

6 820

9 238

2 245

Husvære med innvilga lån til utbetring til ENØK-formål

698

377

1 912

717

Husvære med kulturhistorisk og antikvarisk verdi

124

12

170

3

Medverke til at prioriterte målgrupper på bustadmarknaden kan få dekt behovet for gode og høvelege husvære

Talet på husvære med innvilga lån til nybygging eller kjøp for utvalde (vanskelegstilte) brukargrupper2

– Funksjonshemma

325

243

394

115

– Flyktningar

228

309

276

76

– Bustadlause

103

77

131

– Ungdom/studentar

3 561

2 503

3 799

1 443

Talet på husvære med innvilga lån slik at ulike brukargrupper kan bli buande der3

1 391

1 160

1 538

547

– Funksjonshemma

162

123

64

28

– Økonomisk vanskelegstilte

349

380

349

62

– Eldre

880

657

1 125

457

1  Prosentdelane er rekna av talet på husvære som fekk oppføringslån. Prosentdelane vil kunne bli talde dobbelt, ettersom eitt og same husvære kan få fleire lånetillegg.

2  Husvære med oppføringslån og kjøpslån/startlån

3  Omfattar personretta utbetringslån.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større kjøp av utstyr og vedlikehald, kan overførast

Husbanken kjem i 2004 til å utføre ca. 354 årsverk, fordelt på 223 kvinner og 145 menn. Husbanken har regionkontor i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo. Dei sentrale planleggings-, koordinerings- og støttefunksjonane er lokaliserte saman med regionkontoret i Oslo. Hovudstyret har vedteke å flytte hovudkontoret i Husbanken til Drammen i 2005, sjå òg Ot.prp. nr. 39 (2003–2004).

Husbanken held fram med regionaliseringa ved å delegere oppgåver til regionkontora og gjennom kompetanseutvikling som set kontora i stand til å møte lokale utfordringar på best mogleg måte. Regionkontora har fullt ansvar i sin region når det gjeld ordningar/verkemiddel som er kunderetta. Samstundes har kontora fått nasjonalt fagansvar for bustadpolitiske oppgåver. Til dømes fekk regionkontor Arendal nasjonalt fagansvar for bustadkvalitetsarbeidet med byggjeskikk medio 2004. Dette er gjort for å utnytte kompetanse og ressursar best mogleg. Ei hovudutfordring framover er å synleggjere arbeidet med nasjonalt fagansvar og på ein god måte dele kompetansen med dei andre regionkontora i Husbanken.

Husbanken skal vere kompetansesenter og påverke og rettleie kommunane i arbeidet med startlån og i bustadsosialt arbeid. Kompetanseutvikling vil derfor vere eit satsingsområde i åra framover. Husbanken har mellom anna eit eige kompetanseprogram. Det er under planlegging eit mastergradsprogram med bustadpolitiske emne. Det er oppretta eit «Ekstranett» på Internett for å få til ei god informasjonsutveksling mellom Husbanken og kommunane.

Forvaltningsarbeidet skal effektiviserast enda meir. Forvaltningskontoret skal overta forvaltninga av låneporteføljen frå alle regionkontora i løpet av 2004 og 2005. Husbanken har ansvaret for å utbetale bustønaden, og er i ferd med å modernisere og utvikle IT-systemet knytt til bustønaden. Utvikling av elektronisk søknadsbehandling, internett-tenester og andre IKT-tilbod er ein del av programmet «Open Husbank» og skal førast vidare.

Regjeringa føreslår ei løyving på 283 mill. kr til driftsbudsjettet for Husbanken for 2005. Dette er ein auke på 12 mill. kr samanlikna med Saldert budsjett 2004.

Regjeringa føreslår ei løyving på 5 mill. kr til kap. 2412, post 45.

Post 70 Tilskot til Husbankens risikofond

Rapport for 2003 og 2004

Misleghald av lån viste ein liten prosentvis nedgang i 2003 i forhold til 2002. Ved utgangen av året utgjorde dei misleghaldne låna 1,7 mrd. kr eller 1,65 pst. av dei samla utlåna frå Husbanken. I første halvår 2004 gjekk beløpet ned til om lag 1,4 mrd. kr, noko som svarer til 1,46 pst. av utlåna. Det har vore ein nedgang i talet på krav om tvangssal på snautt 20 pst., samstundes som talet på gjennomførte tvangssal auka med om lag 20 pst. samanlikna med 2002. Normalt tek det mellom seks månader og eitt år frå eit krav om tvangssal blir reist, og til salet blir gjennomført. Mange av dei tvangssala som blei gjennomførte i 2003, blei det såleis sett fram krav om i 2002. I første halvår 2004 gjekk talet på krav om tvangssal ned med bortimot 30 pst., samstundes som talet på gjennomførte tvangssal berre gjekk ned med om lag 5 pst. Saman med tala for 2002 og 2003 tyder dette på at fleire av dei krava om tvangssal som blir sette fram, resulterer i at tvangssal blir gjennomført.

Ved utgangen av 2003 hadde Husbanken bokført eit samla bruttotap på 26,7 mill. kr, mot 15,4 mill. kr året før. Tapa er fordelte med 17,6 mill. kr på personlege låntakarar og 9,1 mill. kr på ikkje-personlege låntakarar. Rekneskapstal for 2003 viser at tapa var relativt størst på behovsprøvde lån til kjøp av brukt husvære (kjøpslån). Tilbakeføringar av tap som følgje av innbetalingar eller inngåtte avtalar utgjorde 6,8 mill. kr i 2003. Nettotapet for Husbanken utgjorde dermed 19,9 mill. kr, mot 11,5 mill. kr året før.

Husbankens risikofond var på i overkant av 126 mill. kr ved inngangen til 2004. Dette beløpet inkluderer driftsoverskotet frå det tidlegare SIFBO, som er knytt til sal av eigedommar som låg under selskapet. Ved utgangen av 1. halvår 2004 var det i alt bokført 23,1 mill. kr i brutto tap på utlån. Tilbakeføringar på tidlegare tap utgjorde 1,9 mill. kr. Dermed er risikofondet blitt redusert med om lag 21 mill. kr og utgjorde 106,5 mill. kr ved utgangen av 1. halvår. Husbanken reknar med at tapa vil auke noko i 2004 og 2005 som følgje av ei endra samansetjing av utlånsporteføljen. Det er òg registrert fleire tilfelle av tap på utleigehusvære etter tvangssal. Dei samla brutto tapa i 2004 kan kome opp 50 mill. kr, fordelt med 25 mill. kr på personlege låntakarar og 25 mill. kr på lån til stiftelsar o.a. 1. halvår 2004 bokførte Husbanken eit tap på 10 mill. kr på lån til stiftelsar o.a.

Det er rekna med eit bruttotap på om lag 50 mill. kr i 2005. Nettotapet vil bli på om lag 41 mill. kr, som følgje av ei viss tilbakeføring av tidlegare tapsføringar. Legg ein dette og estimatet for 2004 til grunn, vil Husbankens risikofond ved utgangen av 2005 vere på om lag 47 mill. kr. Risikofondet har ikkje fått løyvingar sidan 1998. Tapa har auka noko i dei siste åra, og dersom trenden held fram, kan det bli nødvendig å tilføre fondet nye midlar i åra som kjem.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfattar lån til utleigeformål som er gitt med 10 års rente- og avdragsfritak i perioden 1987–1994, og eldre særvilkårslån som har ein rentesats på eitt prosentpoeng under gjeldande rente. Ei renteendring vil slå ut i endra rentestøtte når det gjeld dei rentefrie utleigehusværa. Forseinkingsrenter kjem til fråtrekk i rentestøtta.

I 2003 utgjorde rentestøtta 37,8 mill. kr. Per 1. halvår 2004 var det postert 16 mill. kr på posten. Regjeringa føreslår å løyve 23 mill. kr til rentestøtte for 2005.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsløyving

Posten viser brutto finansieringsbehov for Husbanken i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån for 2003 kom på 10 829 mill. kr. Dette var ein nedgang på om lag 2 100 mill. kr frå 2002. Nedgangen kom på grunn av eit større fråfall i utbetaling av tilsegner enn tidlegare. Låntakarane har i større grad enn tidlegare valt ei anna finansiering enn i Husbanken.

I første halvår 2004 blei det utbetalt om lag 5 983 mill. kr.

Regjeringa føreslår ei låneramme på 13 500 mill. kr i 2005. 500 mill. kr av låneramma er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Gebyr o.a.

31 193

31 350

28 700

11

Tilfeldige inntekter

17 204

15

Refusjon arbeidsmarknadstiltak

40

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

1 682

17

Refusjon lærlingar

79

18

Refusjon av sjukepengar

4 277

90

Avdrag

12 645 872

8 873 000

9 425 000

Sum kap. 5312

12 700 347

8 904 350

9 453 700

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 5312, post 90 sett ned med 209 mill. kr til 8 664 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 1 Gebyr o.a.

Takstarbeidet er avvikla frå og med 2004. Til erstatning for takstarbeidet er det sett i verk ei ordning med stikkprøvekontrollar. Til å dekkje kostnader i samband med dette arbeidet og til etablering av låneforhold er det innført eit etableringsgebyr for alle nye lån på kr 600 frå og med 2004. Når det gjeld forvaltningsgebyret for terminvarsla, er det innført eit gebyr per betalingstermin på kr 30. Dette vil bringe gebyrpraksisen meir i samsvar med det som gjeld i kredittvesenet elles.

Det blir foreslått ei løyving på 28,7 mill. kr for 2005.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir tilfeldige inntekter, som forseinkingsrenter, tilbakebetalte tilskot og andre tilfeldige inntekter, inntektsførte.

Post 90 Avdrag

Posten omfattar mottekne avdrag, tap og rentestøtte, noko som følgjer av prinsippet om bruttobudsjettering.

Posten blir budsjettert med 9 425 mill. kr i 2005. Ein reknar med at ordinære innbetalingar blir på 4 352 mill. kr, at det blir bruttotap på 50 mill. kr, og at rentestøtta blir på 23 mill. kr. Dei ekstraordinære innbetalingane er sette til 5 000 mill. kr.

Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

80

Renter

6 146 963

5 042 000

4 437 000

Sum kap. 5615

6 146 963

5 042 000

4 437 000

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 5615, post 80 sett ned med 463 mill. kr til 4 579 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 80 Renter

Posten omfattar mottekne renter frå kundane og rentestøtte. Posten blir budsjettert med 4 437 mill. kr for 2005.

Kap. 580 Bustønad

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

70

Bustønad , overslagsløyving

2 086 740

2 109 000

2 093 600

71

Tilskot til å dekke utgifter knytte til auka strøm­prisar

263 670

Sum kap. 580

2 350 410

2 109 000

2 093 600

Post 70 Bustønad, overslagsløyving

Bustønadsordninga er det viktigaste økonomiske verkemiddelet for å sikre husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Regjeringa har styrkt ordninga fleire gonger. Buutgiftstaket i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad er auka, sjablonen for lys og varme er prisjustert, kravet om at husværet må ha finansiering i Husbanken eller SND når det gjeld barnefamiliar som bur i sjølvåtte husvære, er teke bort, og arealkravet for barnefamiliar o.fl. i kommunalt disponerte husvære er fjerna. Det er innført månadlege utbetalingar av bustønad for å betre likviditeten blant mottakarane, og frå september 2004 vil deltakarane i introduksjonsprogrammet for nyleg komne innvandrarar kunne søkje om bustønad.

Mål

Bustønaden skal medverke til at alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar, barnefamiliar og andre husstandar med svak økonomi skal kunne skaffe seg eit høveleg og nøkternt eigar- eller leigehusvære og ha høve til å bli buande der. Vidare skal bustønaden jamne ut skilnader i levekår mellom ulike pensjonistgrupper som følgje av ulike buutgifter. Ytterlegare forbetringar i ordninga i 2005 skal medverke til at måla for bustønaden blir nådde.

Tildeling

Regelverket for bustønadsordninga er innretta slik at husstandane med dei lågaste inntektene og høgste buutgiftene får mest i stønad. For å få bustønad blir det stilt krav både til husværet og til husstanden. Forholdet mellom dei samla inntektene til husstanden og buutgiftene avgjer om det blir gitt bustønad, og eventuelt kor stort beløp som blir tildelt.

Frå 2004 blir bustønaden utbetalt etterskotsvis kvar månad. Det er lagt opp til ei overgangsordning for å lette likviditeten til mottakarane, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Avgrensingar som gjeld husstanden

For at ein skal kunne få bustønad, må det i husstanden anten vere barn under 18 år, personar over 65 år eller personar som har motteke trygd eller pensjon gjennom folketrygda. I tillegg vil husstandar som tek imot visse trygder som er nærmare spesifiserte i regelverket, og langvarig sosialhjelp, ha rett til bustønad. Frå 1. september 2004 vil også mottakarane av introduksjonsstønad kunne søkje om bustønad.

Avgrensingar når det gjeld husværet

For alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. blir det ikkje stilt krav til husværet. For alle andre grupper må husværet ha kjøkken, bad og opphaldsrom. Det blir også stilt krav om at husværet må vere på minst 40 kvm. Kravet er oppheva for barnefamiliar i kommunale utleigehusvære. Det blir også godteke mindre areal for bukollektiv, men ein får ikkje bustønad til hyblar, rom på hospits o.l. Kravet sikrar at også husstandar med låge inntekter skal kunne bu i eit godt og nøkternt husvære. I tillegg må husværet ha lån frå Husbanken eller SND (tidlegare Landbruksbanken). For husvære i burettslag eller for husvære der kommunen eller ein kommunal stiftelse står som utleigar, blir det ikkje stilt krav til finansieringa. For målgruppa barnefamiliar o.fl. som bur i eit leigd eller ått husvære, og for omsorgsbustader som har fått oppstartingstilskot frå Husbanken, blir det ikkje stilt krav med omsyn til finansieringskjelda for husværet. I tillegg blir dei som er leigetakarar i husvære som tidlegare var omfatta av husleigereguleringslova kap. II, omfatta av bustønadsordninga.

Utrekning av bustønad

Det blir godkjent buutgifter opp til eit øvre nivå (buutgiftstaket). Bustønaden utgjer 70 pst. av skilnaden mellom godkjende buutgifter og det som blir rekna som ei rimeleg buutgift (eigendel innanfor buutgiftstaket) for husstanden. Utgifter som blir tekne med ved utrekninga av bustønaden, er husleige, renter og avdrag på bustadlån, driftsutgifter (forsikring og utvendig vedlikehald), festeavgift, eigedomsskatt og kommunale avgifter. Som ei særordning har alders-, uføre og etterlatnepensjonistar med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. sidan 1997 fått dekt utgifter til lys og varme etter ein fastsett sjablon som varierer etter talet på husstandsmedlemmer og klimasone.

Kommunal- og regionaldepartementet vedtek satsane i regelverket for tildeling av bustønad.

Oppfølging og kontroll

Sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2003–2004) boks 3.6 Oversikt over resultatmål og oppfølgingskriterium for kap. 580 post 70 Bustønad. Kommunal- og regionaldepartementet er i ferd med å gå igjennom oppfølgingskriteria og rapporteringa for bustønaden, og rapporteringa til Stortinget blir endra i St.prp. nr. 1 for 2006.

Rapport for 2003–2004

Eldre-, uføre- og etterlatnepensjonistar med inntekt under minstepensjon pluss 30 pst. fekk justert sjablonen for lys og varme med 10 pst. frå 2003. Det blei gitt ei ekstrautbetaling som kompensasjon for auka straumutgifter til alle dei som fekk bustønad i 3. termin 2002. Beløpet var på kr 2500 per husstand. Som eit ekstraordinært tiltak fekk alle husstandar lagt til grunn sjablonen for lys og varme ved utrekning av buutgiftene for 1. termin 2003. Gruppa barnefamiliar o.fl. fekk i tillegg auka buutgiftstaka med kr 30 000 i 1. og 2. termin 2003.

Buutgiftstaka blei heva enda meir og differensierte i 2004. Det er no fire hovudgrupper av buutgiftstak: 1) Oslo, 2) Bergen, Trondheim og Stavanger, 3) Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad, 4) resten av landet.

Det blei totalt utbetalt 2 060 mill. kr i bustønad i 2003 i tillegg til ekstraløyvingar. Fordelt på mottakargrupper tok gruppa eldre og uføre imot om lag 1352 mill. kr, medan barnefamiliar o.fl. tok imot om lag 708 mill. kr. I 1. termin 2004 var det 106 430 husstandar som fekk tildelt bustønad. Stønadsmottakarane i 1. termin 2004 hadde ei gjennomsnittleg årsinntekt på om lag kr 101 500 før skatt. Gjennomsnittet av godkjende buutgifter på årsbasis var på om lag kr 54 100. Den gjennomsnittlege buutgiftsbelastninga for mottakarar av bustønad var såleis på om lag 53 pst. av inntekta. Bustønaden har medverka til at dei gjennomsnittlege buutgiftene for mottakarane er blitt reduserte til 35 pst. av inntekta.

I 1. termin 2004 var det om lag 9000 nye søkjarar som ikkje hadde motteke bustønad i 3. termin 2003. Om lag 11 300 husstandar som fekk bustønad i 3. termin 2003, fall ut av ordninga i første termin 2004, jf. tabellen som viser avslag fordelt på avslagsgrunnar i 1. termin 2003 og 2004. Dei fleste som får avslag, fell ut av ordninga fordi inntekta er for høg i forhold til buutgiftene.

Tabell 3.51 Avslag fordelt på avslagsgrunnar i 1. termin 2003 og 1. termin 2004

1. termin 2003

1. termin 2004

Forholdet mellom buutgifter og inntekt

5 896

9 347

Bustadkravet ikkje oppfylt

611

836

Ingen husstandsmedlemmer med rett til stønad

610

700

Husstanden ikkje registrert i folkeregisteret per situasjonsdato

197

225

Andre årsaker

160

215

Avslag totalt

7 474

11 323

Tabell 3.52 gir ei oversikt over prosentdelen husstandar i bustønadsordninga som har høgre totale buutgifter enn den øvre grensa for det som blir godkjent og lagt til grunn av buutgifter ved utrekning av bustønaden.

Tabell 3.52 Del av bustønadsmottakarane som har totale buutgifter høgre enn godkjende buutgifter

Husstandstypar

År

Prosentdel i gruppa pensjonistar med inntekt < MP + 30 pst.

Prosentdel i gruppa barnefamiliar o.fl.

Prosentdel i gruppa andre husstandar

Prosentdel i forhold til alle mottakarar av bustønad

2002

13 pst.

43 pst.

30 pst.

20 pst.

2003

17 pst.

51 pst.

35 pst.

26 pst.

2004

17 pst.

51 pst.

34 pst.

26 pst.

Husbanken har på grunnlag av Rapport 20/2002 frå SSB, «Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001», og ein rapport frå Husbanken, «Bostøtte – Fremskrivninger og strategier for innfasing av allmen ordning, 2003», rekna ut prosentdelen som får bustønad for dei viktigaste gruppene som kjem inn under bustønadsordninga. Tala som viser bustønadsmottakarar i prosent av befolkningsgruppa, er usikre overslag.

Tabell 3.53 Overslag over bustønadsmottakarar i prosent av befolkningsgruppa for dei viktigaste gruppene som kjem inn under bustønadsordninga

Befolkningsgruppe

Alle

Med låg inntekt

Mottakarar av bustønad

Prosent

Alderspensjonistar:

Par

173 900

13 800

Einslege

298 600

265 200

Sum

472 200

279 000

45 050

16 pst.

Uføre- og etterlatnepensjonistar:

Par

179 700

7 200

Einslege

154 400

83 300

Sum

334 100

90 500

34 650

38 pst.

Einslege forsytarar og barnefamiliar, sum

564 000

141 000

21 500

15 pst.

Det er ein svært låg prosentdel av alderspensjonistane som tek imot bustønad, om vi ser det i forhold til talet på alderspensjonistar som har låg inntekt. Men svært mange av desse har låge buutgifter, og somme får ikkje bustønad fordi dei ikkje oppfyller dei krava som er sette til husværet.

Mottakarane av bustønad er ei låginntektsgruppe med relativt høge buutgifter, og effekten av ordninga er i samsvar med formålet. Gjennom bustønaden får målgruppa for ordninga større økonomiske ressursar til å betale buutgiftene enn det eigne inntekter skulle tilseie. På den måten får dei ein betre sjanse til å skaffe seg eller bli buande i eit høveleg og nøkternt husvære. Verknaden av dette er at mottakarane kan bu betre enn dei elles ville kunna gjort. For husstandar som opplever ein nedgang i inntektene eller ein auke i buutgiftene, vil bustønaden fungere som eit tryggingsnett.

Husstandar med kvinnelege mottakarar utgjorde 75 pst. av husstandane som fekk bustønad i 1. termin 2004, medan husstandar med mannlege mottakarar utgjorde 25 pst.

Tabell 3.54 Hovudtal for utbetaling av bustønad i 1. termin i perioden 2002–20041

2002

2003

2004

Talet på husstandar totalt som fekk bustønad

101 691

108 531

106 430

  • Av dette uføre under 65 år utan barn

29 179

31 064

31 259

  • Av dette uføre under 65 år med barn

3 373

3 590

3 414

  • Av dette eldre over 65 år

46 166

46 995

45 049

  • Av dette andre pensjonistar

1 343

1 402

1 376

  • Av dette einslege forsytarar

14 481

16 722

15 911

  • Av dette barnefamiliar

4 465

5 480

5 602

  • Av dette andre med krav på stønad

2 684

3 278

3 819

Gjennomsnittleg husstandsinntekt per månad

7 895

8 209

8 463

Gjennomsnittleg buutgift per månad over buutgiftstaket

4 105

4 539

4 510

Gjennomsnittleg bustønad per månad

1 373

1 604

1 503

Totale buutgifter i prosent av inntekta før tildeling av bustønad

52

55

53

Totale buutgifter i prosent av inntekta etter tildeling av bustønad

35

36

35

Utbetalt i 1. termin totalt (mill. kr)

559

675

651

1  Omfattar ikkje klagebehandling, etterbetaling og overgangsordning

Tabellen med hovudtal for utbetaling av bustønad i 1. termin i perioden 2002–2004 viser at vi finn den største relative endringa frå 2002 til 2003 blant einslege forsytarar og barnefamiliar. Denne ­endringa kjem i hovudsak av ei oppmjuking av regelverket for denne gruppa: avvikling av finansieringskravet for eigarhusvære og avvikling av 40 kvm-avgrensinga for kommunale husvære i dei fire største byane. I tillegg var desse gruppene mellom dei som fekk lagt til grunn sjablonen for lys og varme ved utrekning av bustønaden i 1. og 2. termin 2003.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa ønskjer å følgje opp St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Regjeringa ønskjer også å styrkje bustønadsordninga som ein del av tiltaksplanen for å motverke fattigdom, og å målrette ordninga i enda større grad for betre å nå dei som treng det. Sidan bustønadsordninga blei etablert i 1973, er ordninga gradvis blitt utvida for å innlemme fleire grupper med låg inntekt i ordninga.

Regjeringa føreslår å fjerne arealkravet for barnefamiliar. Arealkravet seier at husværet som hovudregel skal vere på over 40 kvm. For alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. gjeld korkje areal- eller funksjonskravet. Krava gjeld heller ikkje for barnefamiliar o.fl som bur i kommunalt disponerte utleigehusvære. I bustadmeldinga blir det lagt opp til at arealkravet etter kvart skal fjernast for alle typar av husvære. Ved å fjerne arealkravet vil husstandar med låg inntekt som bur i husvære som er under 40 kvm, kunne få bustønad. Tiltaket er kostnadsrekna til om lag 40 mill. kr i 2005. Heilårsverknaden for budsjettåret 2006 vil liggje på om lag 60 mill. kr.

I samband med behandlinga i Stortinget av St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken blei det varsla at regjeringa vil leggje om den statlege subsidieringa av utleigehusvære ved at bustadsubsidiar blir gitt som bustønad (konsumstøtte) i staden for som bustadtilskot (investeringsstøtte), jf. omtale under kap. 581, post 75 Bustadtilskot. Regjeringa føreslo i meldinga å overføre 100 mill. kr frå kap. 581, post 75 Bustadtilskot til kap. 580, post 70 Bustønad. Midlane skal nyttast til å heve dekningsprosenten frå 70 til 80 pst. i kommunalt tildelte utleigehusvære for å kompensere for bortfall av bustadtilskot til formålet. Siktemålet er å målrette subsidiane til leigarane i og utleigarane av sosiale utleigehusvære. Dette vil medverke til å redusere husleiga, og subsidiane blir målretta til dei mest vanskelegstilte. I 2005 vil budsjettverknaden vere om lag 67 mill. kr.

Ved behandlinga av St.prp. nr. 1 (2003–2004) blei det vedteke at bustønadsordninga skal utvidast til også å gjelde for mottakarar av introduksjonsstøtte for nyleg komne innvandrarar (jf. omtale av introduksjonsstøtte under programkategori 13.20 Innvandring, post 60 Integreringstilskot), uavhengig av korleis husstanden er samansett. Tiltaket vil gjere det lettare for kommunane å busetje flyktningar. Mottakarar av introduksjonsstøtte kan søkje om bustønad frå 1. september 2004, og dei som får søknaden imøtekomen, vil få den første månadlege utbetalinga i januar 2005. Tiltaket har ein kostnad på om lag 21 mill. kr i 2005 og 42 mill. kr i 2006.

I dag blir likningsinntekt frå to år tilbake lagt til grunn ved søknad om bustønad. Regjeringa føreslår å bruke likningsinntekta frå fjoråret ved utrekning av bustønad for 2. og 3. termin. Siktemålet er å ha meir oppdaterte inntektsdata som speglar nosituasjonen betre for kvar husstand. Dette tiltaket vil redusere utbetalinga av bustønad med 35 mill. kr i 2005 og 70 mill. kr i seinare år samanlikna med 2004.

I 2004 kom det til færre søkjarar enn ein forventa, noko som også vil ha effekt i 2005 og gjere at regjeringa kan halde ved lag ambisjonane knytte til bustønaden.

Satsane i regelverket vil bli justerte i tråd med utviklinga i buutgifter og inntektene for mottakarar av bustønad. Parametrar som kan endrast, er rimeleg buutgift, buutgiftstak, dekningsprosent og inntektsgrenser.

På bakgrunn av dette føreslår regjeringa ei samla løyving på 2 093,6 mill. kr.

Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

21

Kunnskapsutvikling og -formidling

3 700

3 800

22

Program for reduserte byggjekostnader , kan overførast

16 000

60

Handlingsprogram for Oslo indre aust

50 000

40 000

40 000

71

Tilskot til bustadkvalitet , kan overførast

51 271

41 900

15 000

73

Tilskot til opplysning, informasjon o.a.

2 200

75

Tilskot til etablering, utbedring og utleigehusvære , kan overførast

599 179

702 000

591 000

78

Kompetansetilskot , kan overførast

30 369

36 000

56 700

79

Tilskot til radonforebyggjande tiltak i bustadhus , kan overførast

9 407

Sum kap. 581

742 426

823 600

722 500

Endringar som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 581, post 75 sett ned med 36,5 mill. kr til 665,5 mill. kr. Løyvinga på post 78 blei sett ned med 5 mill. kr til 31 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

For omtale av budsjetteringssystemet for kap. 581, post 71 og post 75, og kap. 586, post 60 sjå boks 3.6 i St.prp. nr. 1 (2001–2002) frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Posten var ny i 2004.

Mål

Midlane vil bli nytta i departementet til forsking, utgreiingar og spreiing av kunnskap som er vesentleg for å utvikle bustad- og bygningspolitikken vidare, og for å auke kunnskapen blant dei sentrale aktørane i sektoren.

Rapport for 2004

I 1. halvår 2004 blei det gitt tilsegn om støtte til fire prosjekt over post 21. Prosjekta omfattar «Prosjekt Bostedsløse», spørsmål i levekårsundersøkinga 2004 frå SSB (om forholdet til miljøvennleg og universelt utforma husvære, utsette grupper og buforhold i storbyane) og delutgreiinga frå Bygningslovutvalet.

Budsjett for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 3,8 mill. kr i 2005. Det vil bli lagt vekt på oppfølging av St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken når det gjeld utgreiingar i samband med vidare utvikling som blir omtalt i meldinga. Utgreiinga frå Bygningslovutvalet og oppfølging av departementet sin miljøhandlingsplan, både når det gjeld informasjon om planen og utgreiingar i samband med gjennomføring av planen, vil også vere prioriterte oppgåver. Vidare skal innhenting av kunnskap, utarbeiding av utgreiingar og spreiing av informasjon i samband med samarbeid med BAE-næringa om byggjekostnader prioriterast.

Post 22 Program for reduserte byggjekostnader, kan overførast

Posten er ny i 2005.

Mål

Å redusere byggjekostnadene og auke produktiviteten i byggjebransjen er viktig for å få bustadmarknaden til å fungere godt. Målet med løyvinga er gjennom tiltak for å betre prosessane i byggjeverksemda å leggje forholda til rette for å redusere byggjekostnadene og betre kvaliteten i byggjeverksemda, noko som ikkje minst kjem private kundar til gode. Hovudfokus skal vere på bygging av husvære. Målgruppa er aktørane i verdikjeda i byggjeverksemda, men resultata frå programmet skal også vere til nytte for forbrukarane, slik at ein sikrar både forbrukarperspektivet og næringsperspektivet.

Arbeidet med å redusere byggjekostnadene skal organiserast som eit program som går over ein femårsperiode. Programmet skal etablerast som eit samarbeid mellom offentlege og private aktørar.

Det vil bli sett ned eit programstyre med representantar frå mellom anna byggjenæringa og det offentlege.

Tildelingskriterium

Programmet skal vere etablert frå 1. januar 2005 og vare i fem år. Endeleg utforming av programmet skal skje i dialog med næringa. Private aktørar skal stå for minst halvparten av finansieringa. I hovudsak skal programmet gi støtte til prosjekt der kompetanse blir overført og brukt for å nå målet om reduserte byggjekostnader og betra kvalitet i byggjeverksemda. Aktivitetar knytte til programmet kan vere

  • å spreie informasjon og kunnskap

  • å gi tilskot til enkeltprosjekt – byggjeprosjekt og forsking

  • å gi tilskot til utvikling av nye løysingar

  • å arrangere møteplassar – seminar, konferansar og andre aktivitetar

  • å utvikle mål og indikatorar – utvikle «barometer» som bransjen kan målast i forhold til

Kontroll og oppfølging

Jamleg oppfølging vil skje gjennom rapportering frå programstyret. Det kjem til å bli rapportert om oppnådde resultat for programmet. Det vil bli faste halvårlege orienteringsmøte mellom programstyret og departementet. Departementet vurderer å overlate tilskotsforvaltninga til eit privat organ innan­for BAE-næringa. Departementet skal føre kontroll med og sikre at tilskotet blir forvalta på ein forsvarleg måte, mellom anna at det blir utarbeidd gode rapporteringsrutinar. I den årlege budsjettproposisjonen vil departementet informere Stortinget om aktivitetar, måloppnåing osv. i samband med programmet.

Ein del effektar vil kunne målast først fleire år etter at innsatsen eller tiltaket er sett i verk. I tillegg til å gi ei årleg rapportering om aktivitet og resultat skal programmet ha fokus på resultat knytte til prosessar og aktivitetar/formål av meir kvalitativ karakter. Effektane må derfor også vurderast over tid. Effektane av programmet vil bli vurdert undervegs og ved slutten av programperioden, og det vil bli gitt rapport til Stortinget på ein tenleg måte.

Budsjettforslag for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 16 mill. kr. Løyvinga vil gå til oppstarting og drift av programmet. Det blir lagt vekt på informasjonsretta og holdningsendrande tiltak overfor både byggjenæringa og forbrukarane. Det skal også setjast i gang prøveprosjekt og utgreiingar.

Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust

Regjeringa samarbeider med Oslo kommune om Handlingsprogram for Oslo indre aust (med tiltak i bydelane Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo). Handlingsprogrammet byggjer på ei samarbeidsplattform frå 1997 og skal vare til og med 2006. Plattforma trekkjer opp ein brei strategi når det gjeld tiltak mot dårlege levekår (forbetring av oppvekstvilkår, skole og språkopplæring, tiltak mot sosiale problem og arbeidsløyse, forbetring av bymiljøet og buforholda). Dei tre bydelane har hatt, og har framleis, mange innbyggjarar med dårlege levekår, slik det mellom anna kjem til uttrykk i målingar med SSB sin levekårsindeks. Ulikskap i levekår i storbyane (og forholda i Oslo indre aust spesielt) er drøfta i St.meld. nr. 14 (2002–2003) Storbymeldingen. Programmet har hatt ei årleg ramme på om lag 100 mill. kr, frå 2004 på om lag 80 mill. kr. Departementet har løyvt halvparten som tilskot til Oslo kommune. Det er frå 2003 formulert nye hovudmål og utarbeidd nye rutinar for rekneskaps- og resultatrapportering, og det er laga ein plan for langsiktig evaluering. Det er også ut­vikla eit system for informasjon om handlingsprogrammet på Internett som supplerer den ­ordinære resultatrapporteringa (sjå http://www.oslo.kommune.no/indreoslo/). Handlingsplanen har no desse hovudmåla:

  • Oppvekstforholda i Oslo indre aust skal betrast.

  • Butilhøva i Oslo indre aust skal betrast.

  • Risikofaktorar for sjukdom skal reduserast og tilbodet til busette med psykiske problem og problem med rusbruk styrkjast.

  • Tilbodet til personar som er i ein særleg vanskeleg situasjon på arbeidsmarknaden, skal betrast.

  • Felles byrom, fellesareal og bymiljøet skal rustast opp og gjerast tryggare, og miljøvennleg transport og lokal aktivitet skal stimulerast.

Programmet går no inn i dei siste åra av satsingsperioden. Det er vedteke å vidareføre hovudprioriteringane, sikre god avvikling av prosjekt og leggje auka vekt på investeringar.

Rapport for 2003–2004

Prosjektkatalogen for handlingsprogrammet viser at det var aktivitet i 197 prosjekt i 2003.

Prosjektkatalogen ligg på internettsidene til Oslo kommune (sjå www.oslo.kommune.no/indreoslo/) og gir døme på aktivitetar i 2003.

Tabell 3.55 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for Handlingsprogram for Oslo indre aust

   Resultat 2003

Resultatmål

Talet på prosjekt

Mill. kr

Overordna målsetjing: Betre levekåra i bydelane Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo (kriterium for oppfølging av måla er talet på prosjekt som har fått tilskot)

– Mål 1: Å betre oppvekstforholda i Oslo indre aust

1421

48,6

– Mål 2: Å betre buforholda i Oslo indre aust

7

7,8

– Mål 3: Å redusere risikofaktorar for sjukdom og styrkje tilbodet til innbyggjarar med psykiske problem og problem med rusbruk

10

5,6

– Mål 4: Å betre tilbodet til personar med ein særleg vanskeleg situasjon på arbeidsmarknaden

7

9,7

– Mål 5: Å ruste opp og gjere tryggare felles byrom, fellesareal og bymiljøet, og stimulere til miljøvennleg transport og lokal aktivitet

31

22,4

Administrasjon og forsking

0,9

Koordinering og informasjon

0,7

Sum

197

94,9

1  Inkluderer alle prosjekt i skolen

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår å føre vidare samarbeidet og prinsippa for handlingsprogrammet i 2005 med ei løyving på 40 mill. kr.

Post 71 Tilskot til bustadkvalitet, kan overførast

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å nå målet om gode husvære og eit godt bumiljø. Ordninga skal stimulere til god utforming av omgivnadene og god byggjeskikk, gode butilhøve og levekår, berekraftig ressursbruk og tilgjenge for alle i bygningar og bumiljø.

Tildelingskriterium

For omtale av tildelingskriterium sjå St.prp. nr. 1 (2003–2004) frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Kontroll og oppfølging

Sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2002–2003) frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport for 2003–2004

Tilsegnsramma for 2003 var på 60 mill. kr. Ramma blei nytta til desse satsingsområda:

  • områdeutvikling

  • tilstandsvurdering

  • konkurransar, forsøk og pilotprosjekt

  • godt tilgjenge i ny og eksisterande bygningsmasse

I 2003 blei 210 prosjekt godkjende for tilskot. Omlegginga frå 2003 har ført til endringar i bruken av tilskotet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003–2004). Frå behandling av innkomne tilskotsprosjekt er det ei markant dreiing mot samarbeidsprosjekt der kommunar er viktige medspelarar. Eit døme på dette er tilskot til områdeutvikling, som var ei prøveordning i 2002. Det blei da gitt tilskot til 36 prosjekt, medan det i 2003 blei gitt tilskot til heile 115 prosjekt. Det har òg vore ein sterk auke i talet på initiativ til konkurransar og pilotprosjekt.

I tabellen nedanfor er tilsegner og tilskot grupperte etter dei nye resultatmåla:

Tabell 3.56 Resultatmål og resultat for tilskot til bustadkvalitet

Resultatmål

Talet på prosjekt 20031

Talet på prosjekt 1. halvår 20041

Gode buforhold og levekår (fokus på byfornying og bumiljøtiltak)

95

12

Tilgjenge for alle i bygningar og bumiljø (universell utforming)

24

3

Berekraftig ressursbruk (fokus på miljø/energi (inkl. HMS), byøkologi og biologisk mangfald)

61

10

God stadutforming og god byggjeskikk

30

3

Sum

210

28

Etter tiltakstype

Områdeutvikling

115

10

Konkurransar og pilotprosjekt

36

8

Seminar og rettleiingstiltak

15

3

Fysiske tiltak (i hovudsak tilskot til heis og helse/miljø/tryggleik (HMS))

44

7

Sum

210

28

1  Enkelte prosjekt kan innehalde fleire formål.

Som døme på ulike tiltak som har fått støtte, kan vi nemne:

Områdeutvikling, planar og prosessar: Groruddalen i Oslo – m.a. bustad- og senterutvikling ved T-banestasjonar, som Grorud senter; prosjekt knytte til Urban sjøfront i Stavanger, med vekt på uterom; Elvehavn Brygge i Trondheim – buområde som høver for barn i by; større bustad-/byutviklingsprosjekt etablert i samarbeid med Tromsø kommune for mellom anna bustadlause og vanskelegstilte og med vekt på tilgjenge og lågenergi; eit økologisk bustadfelt i Arendal; energivennleg bustadområde i Kristiansand

Konkurransar: Nordisk konkurranse om «Kunnskapsbyen Lillestrøm»; «Europan», som er ein europeisk konkurranse om husvære på tomter i Oslo, Stavanger og Tromsø; idékonkurranse om kommunedelplan for Store Lungegårdsvann i Bergen; byutvikling og kulturhus ved hamnefronten i Hammerfest; konkurransen «Landkjenne» om stadutvikling der Hurtigruta legg til i Rørvik, Stokmarknes, Skjervøy og Hammerfest

Seminar og rettleiing: Bumiljøkurs i Nord-Noreg i samarbeid med Det norske hageselskap; etablering av Trondheim byformsenter; planrettleiar i samarbeid med Det norske hageselskap og regionkontoret i Hammerfest; rettleiar i byggjeskikk for bustadfelt i Kvitsøy kommune

Fysiske tiltak: 7 prosjekt knytte til heis/tilgjenge og 37 prosjekt knytte til miljø/energi (HMS). Tilskot blei i hovudsak gitt til prosjekt i Oslo, Bergen og Trondheim.

Tilskot til tilstandsvurdering:Det blei i 2003 gitt tilskot til 184 prosjekt som gjaldt tilstandsvurdering, ein auke på 26 pst. frå 2002. Nærmare ¾ av alle prosjekta var lokaliserte i Oslo eller Akershus. Når det gjeld hustype, gjekk om lag 75 pst. til blokker.

Tabell 3.57 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat i samband med tilstandsvurdering

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2002

2003

1. halvår 2004

Stimulere til god tilstandsvurdering av bustadbygg og bumiljø:

Talet på prosjekt som fekk tilskot til tilstandsvurdering

146

184

81

Talet på husvære som er omfatta av tilskot gitt til tilstandsvurdering

13 398

16 732

6 758

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa gjer framlegg om å avvikle ordninga og overføre midlane til kap. 581, post 78 Kompetansetilskot som ei oppfølging av vedtak i Stortinget i samband med behandlinga av St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Formåla med tilskotsordninga blir førte vidare under kap. 581, post 78 Kompetansetilskot. Dette skal medverke til å auke den bustadpolitiske effekten av midlane. Regjeringa føreslår ei løyving på 15 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på 5,1 mill. kr til å dekkje forpliktingar frå tidlegare år.

Post 73 Tilskot til opplysning, informasjon o.a.

Mål og rapport for 2003

Formålet med ordninga var å auke kunnskapen om dei ulike verkemidla som finst i bustad- og byggjesektoren, gi betre innsikt i bustad- og bygningspolitiske problemstillingar og medverke til å gi aktørane i sektoren eit betre grunnlag for å ta avgjerder.

Posten blei avvikla i 2004, og nokre av formåla med tilskotsordninga blir førte vidare under kap. 581 post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling. I 2003 blei heile løyvinga på posten nytta til ByggSøk-prosjektet, som gjekk over i driftsfasen 1. juli 2003.

Post 75 Tilskot til etablering, utbetring og utleigehusvære, kan overførast

Mål

Tilskot til etablering, utbetring og utleigehusvære skal medverke til at grupper med svak økonomi skal kunne disponere nøkterne og tenlege husvære.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til enkeltpersonar for etablering i eige husvære, til utbetring av husvære og til utleigehusvære. Tilskot til etablering og utbetring (personretta tilskot) blir formidla av kommunane og gitt etter streng behovsprøving, der det er den samla situasjonen og økonomien til husstanden som blir lagt til grunn. Tilskot til utleigehusvære (bustadretta tilskot) blir tildelt av Husbanken til kommunar, stiftelsar og liknande som etablerer utleigehusvære for den same målgruppa. Husbanken gir også tilskot til prosjektering av husvære for husstandar med spesielle behov når det gjeld husværet, særleg funksjonshemma og eldre.

Kontroll og oppfølging

Vedtak i kommunane om tilskot eller avslag på søknader om tilskot til etablering skal rapporterast jamleg og elektronisk til Husbanken. Når det gjeld tilskot til utbetring, skal det rapporterast éin gong i året.

Rapport for 2003

I 2003 var tilsegnsramma for tilskota på 670 mill. kr. Av dette blei 332 mill. kr fordelt til kommunane for vidare tildeling. Av overføringane til kommunane gjaldt 254 mill. kr tilskot til etablering og 78 mill. kr tilskot til utbetring av husvære. Husbanken beheldt 338 mill. kr sjølv til utleigehusvære og til tilskot til prosjektering.

Personretta tilskot til etablering blei gitt til 1741 husstandar, dvs. 49 pst. fleire enn i 2002 (jf. tabellen om resultat for personretta tilskot til etablering). Auken kjem av at det blei gitt fleire tilskot frå kommunane, i alt 1716 tilskot i 2003 mot 960 tilskot i 2002. Den samla ramma til kommunane auka med 29 mill. kr frå 2002 til 2003. Det var særleg gruppene flyktningar, sosialt vanskelegstilte og funksjonshemma som fekk fleire tilsegner i 2003. Talet på tilsegner til desse gruppene auka med mellom 69 og 71 pst.

Tabell 3.58 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for personretta tilskot til etablering, kap. 581, post 751

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2002

2003

Medverke til at vanskelegstilte utan økonomiske midlar skal kunne etablere seg i eige husvære

Talet på innvilga tilskot til etablering, fordelt etter brukargrupper:

Totalt

1 168

1 741

Ungdom

225

275

Flyktningar

35

59

Sosialt vanskelegstilte

650

1 102

Psykisk utviklingshemma

14

7

Personar med psykiske lidingar

80

37

Funksjonshemma

147

252

Bustadlause

13

8

Eldre

4

1

1  Tal for 1. halvår 2004 er ikkje tekne med. Årsaka er at kommunane får tilskotsmidlar for vidare tildeling eit godt stykke ut i 1. halvår. Mesteparten av aktiviteten går derfor føre seg i 2. halvår. Tala for 1. halvår gir dermed ikkje noko grunnlag for å lage prognose for heile året.

Bustadretta tilskot blei i 2003 gitt til 16 pst. færre utleigehusvære enn i året før (jf. tabellen som viser resultat for bustadretta tilskot), i tråd med at den samla ramma til slike tilskot blei redusert med 91 mill. kr frå 2002 til 2003. Nedgangen har samanheng med tilleggsløyvinga på 75 mill. kr i 2002 som var øyremerkt til flyktningar. Det har også vore praktisert ei strengare prioritering av prosjekt som har fått tilskot, og det er blitt halde att midlar til prioriterte grupper som flyktningar, bustadlause og funksjonshemma. Talet på tilsegner til bustadlause auka med 19 pst. frå 2002 til 2003.

Tabell 3.59 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for bustadretta tilskot, kap. 581, post 75

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2002

2003

1. halvår 2004

Auke talet på utleigehusvære med lågt utgiftsnivå

Talet på utleigehusvære som er omfatta av innvilga tilskot, fordelt etter brukargruppe:

Totalt

1 302

1100

486

Ungdom

35

22

6

Flyktningar

530

382

414

Sosialt vanskelegstilte

453

391

53

Psykisk utviklingshemma

28

31

50

Personar med psykiske lidingar

16

20

35

Funksjonshemma

39

19

14

Eldre

3

0

0

Bustadlause

198

235

187

Personretta tilskot til utbetring av husvære skal medverke til at eldre og funksjonshemma kan få eit husvære som er tilpassa rørslevanskar og andre funksjonshemmingar. Kommunane fekk tildelt 17,5 mill. kr mindre til dette formålet frå Husbanken i 2003 enn året før. Totalt gav kommunane tilskot til godt og vel 3600 husstandar i 2003, mot vel 4500 husstandar i 2002. Gjennomsnittleg tilskotsbeløp, som i 2003 utgjorde kr 19 200, var noko høgre enn året før (kr 18 250). Kommunane har i nokon grad prioritert funksjonshemma og andre vanskelegstilte framfor gruppa eldre.

404 husstandar fekk tilskot frå Husbanken til prosjektering i 2003, og det er 10 pst. fleire enn i 2002. Dei aller fleste tilskota blei gitt i samband med utbetring av husvære.

Kommunane kan setje av midlar frå dei personretta tilskotsmidlane dei får tildelt, til å dekkje tap på etableringslån gitt etter 1996 og tap på startlån. Rapportane så langt viser at det blei sett av drygt 49 mill. kr til dette i 2003. Fonda utgjorde i overkant av 274 mill. kr ved utgangen av året. Dei bokførte tapa var på 5,9 mill. kr i 2003, mot 6,8 mill. kr i 2002. Kommunar som har opparbeidd seg store fond, blir oppfordra av Husbanken til å nytte ein del av fondet til tildeling av bustadtilskot.

For 2004 er tilsegnsramma for bustadtilskot på 712,7 mill. kr. Av dette har Husbanken sett av 370,5 mill. kr til kommunal vidaretildeling, medan Husbanken beheld 342,2 mill. kr. Generelt skal Husbanken prioritere tiltak for bustadlause og flyktningar innanfor denne ordninga i 2004.

Budsjettforslag for 2005

Det blir føreslått ei tilsegnsramme på 566 mill. kr. for 2005. Til dekning av tilsegner som er gitt i 2003 og 2004, og tilsegner som blir gitt i 2005, blir det føreslått ei løyving på 591 mill. kr. I tillegg blir det føreslått ei tilsegnsfullmakt på 174,2 mill. kr.

Ved behandlinga av St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken, slutta Stortinget seg til forslaget frå regjeringa om å leggje om den statlege subsidieringa av utleigehusvære ved at subsidiar blir gitt som bustønad (konsumstøtte) i staden for som bustadtilskot (investeringsstøtte), jf. Innst. S. nr. 229 (2003–2004). Etter regjeringa si vurdering er dette ein meir målretta og treffsikker bruk av midlane. Løyvinga på kap. 580, post 70 Bustønad er styrkt for å auke dekningsprosenten for bustønaden for kommunalt disponerte utleigehusvære frå 70 til 80 pst. Budsjettforslaget er det første steget i oppfølginga av bustadmeldinga og inneber ein reduksjon i bustadtilskotet i forhold til 2004. Når ein tek omsyn til midlane som er føreslått overført til bustønaden jf. kap. 580.70, så er løyvinga i 2005 ei vidareføring av nivået på løyvinga i revidert nasjonalbudsjett 2004.

Omlegginga av bustadtilskotet er eitt av fleire tiltak for å skaffe fleire husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Innanfor tilsegnsramma vil bustadprosjekt for bustadlause, flyktningar og andre særleg vanskelegstilte bli prioriterte. Også utleigehusvære med tilknytte tenester som blir etablerte som oppfølging av bustadsosiale handlingsplanar i kommunane, vil bli prioriterte.

Etter omlegginga blir den primære oppgåva for bustadtilskotet å auke tilbodet av utleigehusvære, ikkje å sikre leigarane låg husleige. Gjennomsnittstilskotet til utleigehusvære vil bli redusert til 20 pst. av det husværet kostar, mot om lag 30 pst. i 2004 og tidlegare år.

Vidare føreslår regjeringa på bakgrunn av dei høge kommunale tapsavsetjingane og låge tap at ordninga med å avsette bustadtilskot til tapsfond ikkje blir nytta i 2005, slik at midlane blir brukte fullt ut som tilskot. Dei kommunane som har svært låge tapsfond, skal framleis kunne setje av midlar til tap.

Bustadtilskotet er i dei siste åra i aukande grad blitt brukt til å busetje flyktingar. Regjeringa vil sjå nærmare på rollefordelinga mellom bustadtilskotet og integreringstilskotet som kommunane får for å busetje flyktningar. Integreringstilskotet er føreslått auka på bakgrunn av kartlegginga til Berekningsutvalet, slik at den gjennomsnittlege tilskotssatsen blir på om lag kr 425 000 over integreringstilskotsperioden, jf. omtale under kap. 521, post 60 Integreringstilskot. Bustønadsordninga er utvida til også å gjelde for mottakarar av introduksjonsstøtte for nyleg komne innvandrarar, som kan søkje om bustønad frå 1. september 2004. Tiltaket vil gjere det lettare for kommunane å busetje flyktningar.

Oppfølging av oppmodingsvedtak frå Stortinget til regjeringa Vedtak nr. 460 (2003–2004) Endring av retningslinjene for det individretta bustadtilskotet

Ved behandlinga av St. meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken gjorde Stortinget 14. juni 2004 dette vedtaket, jf. Innst. S. nr. 229 (2003–2004):

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier.»

Vedtaket har som føresetnad at tilskota blir registrerte som rente- og avdragsfrie lån med pant i husværet. Lånet skal innfriast ved eigarskifte og tilbakebetalast til kommunen. På denne måten vil Stortinget unngå at bustadstilskota medverkar til formuesvekst for andre enn tilskotsmottakaren medan han/ho bur i bustaden.

I dag blir bustadtilskot til etablering avskrive jamt med 10 pst. per år over 10 år. Dersom husværet blir overdrege, disponert av andre personar/husstandar eller brukt til andre formål enn det som ligg i vilkåra for tilskotet, blir tilskotet kravd tilbakebetalt med fråtrekk for dei åra tilskotmottakaren har budd i bustaden, eller det blir gjort om til rente- og avdragspliktig lån. Det same gjeld dersom tilskotsmottakaren døyr, med mindre ektefelle, sambuar eller registrert partnar held fram å bu i bustaden.

Bustadpolitiske konsekvensar av vedtaket

Det nogjeldande regelverket inneber at avskrive tilskot, saman med ei eventuell verdistigning, kan brukast som eigenkapital ved kjøp av nytt husvære. På denne måten kan også vanskelegstilte bli sjølvhjelpte og skaffe seg eit anna husvære, til dømes ved familieauke. Departementet meiner at vedtaket vil gjere dette vanskelegare.

Ved kjøp av nytt husvære er differansen mellom salsprisen for det gamle husværet og kjøpsprisen for det nye viktig, for det er denne differansen som skal finansierast. Vedtaket inneber at tilskotet må plussast på prisdifferansen dersom tilskotet skal betalast tilbake. Lånebehovet blir større og buutgiftene ved flytting tilsvarande høgre. Sjølv om føresetnadene for vedtaket opnar for at enkelte kan få nytt tilskot ved kjøp av nytt husvære, vil eit krav om at tilskotet skal betalast tilbake kunne bli eit hinder for flytting.

Når prisane på bustadmarknaden aukar, nyt tilskotsmottakarane godt av verdiauken på husværet sitt, men verdiauken blir også avspegla i prisen på det nye husværet. Det er dermed ikkje ein gevinst som kan brukast til anna enn buformål, med mindre ein går ned i bustandard eller flyttar til eit utleigehusvære. Ved prisnedgang inneber det at mottakaren sjølv må betale den delen av tilskotkravet som ikkje blir dekt av salsprisen. Dette vil særleg vere aktuelt i utkantstrøk.

Vedtaket vil altså kunne redusere sjansen for dei vanskelegstilte til å gjere ein bustadkarriere og dermed til å bli sjølvhjelpte på bustadmarknaden. Alternativet er å auke andre offentlege ytingar, som bustønad, sosialhjelp eller trygd, for at den tidlegare tilskotsmottakaren skal kunne betale buutgiftene i det nye husværet.

Tilskot til tilpassing blir i dag normalt ikkje kravd tilbake. Vedtaket opnar for at også dette tilskotet, som har ei høgste utmåling på kr 20 000, skal tilbakebetalast ved sal. Spesialtilpassing av husvære for funksjonshemma kostar i mange tilfelle meir enn tilskotet. Dette er kostnader som ikkje nødvendigvis aukar verdien av husværet for andre, og som dermed ikkje fører til verdiauke på husværet. I ein del tilfelle der kjøparen ikkje sjølv er funksjonshemma, vil ei slik tilpassing kunne redusere verdien på husværet for den nye eigaren. Funksjonshemma vil derfor bli særleg hardt ramma av vedtaket.

Administrative konsekvensar av vedtaket

Vedtaket vil føre til auka administrative kostnader i kommunane. Innvilga tilskot må følgjast opp over ein lengre periode og må krevjast inn ved eit eventuelt sal. Dei som sel og framleis har eit behov for tilskot ved innflytting i nytt husvære, må også vurderast på nytt. For å nå måla for vedtaket må kommunane medverke og etablere eit større saksbehandlingsapparat med høgre administrative kostnader. Kommunane vil vere meir villige til det dersom dei får tilgang til auka tilskotsmidlar (lån) som følgje av fleire og større tilbakebetalingar. Samstundes vil vedtaket kunne redusere sjansane for tilskotsmottakarar for å flytte til eit nytt husvære. Dersom færre flyttar, vil kommunane få reduserte tilbakebetalingar av tilskotsmidlar (lån). Saman med auka administrative kostnader vil dette kunne redusere den kommunale viljen til å følgje opp vedtaket.

Vedtaket inneber vidare at det personretta bustadtilskotet blir eit rente- og avdragsfritt lån. Det vil seie at det må innførast rentestøtte i statsbudsjettet, og at dei administrative kostnadene i staten vil auke.

Tilråding

Departementet meiner at den ordninga vi har i dag er tilfredsstillande, og at det er lite å tene på å endre reglane. Dette har mellom anna samanheng med at tilskot blir gitt etter streng behovsprøving til husstandar som ein reknar med har varige problem. Dei avskrivingsreglane som gjeld i dag, gjer at også vanskelegstilte kan ha ein bustadkarriere, samtidig som dei sikrar at ordninga ikkje blir utnytta til spekulasjon for å oppnå raske gevinstar. Dei fleste av husstandane som får etableringstilskot, består av unge menneske, og det er liten fare for at tilskotet blir til ein tilfeldig gevinst for arvingar. Den nogjeldande ordninga reduserer også uvisse med tanke på framtidige investeringar i husvære blant dei husstandane som får tilskot. Når tilskotet har vore disponert i samsvar med vilkåra i 10 år, sluttar den offentlege kontrollen, og deretter kjem det ikkje på offentlege administrative kostnader.

På bakgrunn av dette føreslår regjeringa at retningslinjene og reglane for bustadtilskotet ikkje blir endra.

Dersom Stortinget likevel vil gjere endringar i ordninga, vil regjeringa subsidiært føreslå å auke avskrivingsperioden til 15 år og opne for at heile tilskotet blir tilbakebetalt ved dødsfall (arv) i avskrivingsperioden, men at desse endringane ikkje skal omfatte tilskot til tilpassing for funksjonshemma.

Post 78 Kompetansetilskot, kan overførast

Mål

Kompetansetilskotet skal medverke til at måla om gode husvære, god byggjeskikk og gode bumiljø blir nådde. Tilskotet skal stimulere til utvikling av kommunal bustadpolitikk og lokale bustadsosiale handlingsplanar. Tilskotet skal medverke til gjennomføringa av den nasjonale strategien for å førebyggje og hindre at menneske blir bustadlause. Strategien blei fremma i bustadmeldinga og er eit viktig ledd i arbeidet med skaffe husvære til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Tilskotet skal medverke til at det blir spreidd kunnskap om universell utforming, stimulere til at det blir teke miljøomsyn i bustad- og byggjesektoren, og stimulere til samarbeid mellom ulike sektorar og nivå med sikte på å jamne ut skilnader i levekår. Tilskotet skal også medverke til å auke kunnskapen om kva eit godt bumiljø, god bukvalitet og god byggjeskikk inneber.

Tildelingskriterium

Tilskotet skal gå til tiltak som gir auka kompetanse, større kunnskap og eit betre plangrunnlag for arbeidet med bustadspørsmål, spesielt retta mot det ansvaret kommunane har for vanskelegstilte grupper. Tiltak for å utvikle kommunale strategiar og lokale handlingsplanar for etablering av husvære blir prioriterte. Tilskot til utvikling av god byggjeskikk og til utviklingsarbeid med sikte på universell utforming og ein miljøvennleg bustad- og byggjesektor er også høgt prioriterte. I dette arbeidet bør det satsast på samarbeid med kommunane og andre aktørar, på heilskapleg områdeutvikling og på tilskot til pilotprosjekt og konkurransar. Vidare skal det stimulerast til utvikling og spreiing av kompetanse og kunnskap om forhold på bustad- og byggjemarknaden. Tilskotet skal i tillegg gå til å støtte organisasjonar som arbeider for å sikre funksjonshemma gode butilhøve.

Kontroll og oppfølging

Sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2002–2003).

Resultatrapport for 2003–2004

Stor etterspørsel gjer det nødvendig å utarbeide kriterium for prioritering ved tildeling av tilskot.

Tabell 3.60 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for kap. 581, post 78

(i 1000 kr)

2003

1. halvår 2004

Resultatmål og oppfølgingskriterium

Prosjekt

Beløp

Prosjekt

Beløp

Medverke til å utvikle kommunale strategiar og lokale ­handlingsplanar for etablering av husvære

Talet på prosjekt og beløp gitt i tilskot

57

14 279

25

5 625

Medverke til å utvikle kunnskap/kompetanse knytt til bustad- og bumiljøspørsmål

Talet på prosjekt og beløp gitt i tilskot

36

8 593

28

5 475

Medverke til spreiing av informasjon og formidling av ­kunnskap og kompetanse

Talet på prosjekt og beløp gitt i tilskot

56

13 121

18

4 302

Totalt

149

35 993

71

15 402

Søkjartype:

Kommunar

56

11 309

30

6 595

Bustadsamvirket

4

662

1

115

Forskingsinstitusjonar

25

7 953

10

2 255

Universitet og høgskular

5

847

3

130

Organisasjonar

20

7 629

13

4 810

Andre

39

7 593

14

1 497

I 2003 gav Husbanken totalt 36 mill. kr i tilskot til 149 ulike prosjekt, mot 31 mill. kr til 137 prosjekt i 2002. Det blei i 2003 gitt tilskot til 57 prosjekt (67 prosjekt i 2002) innanfor innsatsområdet «kommunal bustadpolitikk og bustadplanlegging». Å få utvikla bustadsosiale handlingsplanar er framleis eit prioritert innsatsområde. I alt hadde 200 kommunar påbegynt arbeidet med bustadsosiale handlingsplanar per 31.12.2003. Av desse hadde 127 kommunar ferdig utarbeidde planar.

I 2003 blei det gitt tilskot til 36 prosjekt (34 prosjekt i 2002) innanfor innsatsområdet «utvikling av kunnskap og kompetanse knytt til bustad- og bumiljøspørsmål». Husbanken har vore med på å støtte ei rad prosjekt som rettar søkjelyset på utviklingsarbeid for å skape ein miljøvennleg bustad- og byggjesektor, på utvikling av kunnskap om god bukvalitet og byggjeskikk, og på utvikling av kunnskap om god tilkomst for alle. Dette gjeld mellom anna prosjekt som har som formål å utvikle fleire miljø- og energieffektive husvære i byane, og prosjekt der ein prøver ut metodar og verktøy for å oppnå større brukarmedverknad i samband med utvikling og drift av økologiske buområde.

I 2003 blei det gitt tilskot til 56 prosjekt (36 prosjekt i 2002) innanfor innsatsområdet «informasjons- og formidlingsarbeid». Organisasjonane til dei funksjonshemma har på lik linje med det som har vore tilfellet i tidlegare år, fått tilskot til informasjon og rådgiving om bustadspørsmål. Av større prosjekt som fekk tilsegn, kan ein elles nemne at SINTEF har fått støtte til «The 4th International Conference on Cold Climate». Konferansen sette søkjelyset på helse, innemiljøkvalitet og berekraftig bruk av energi i bygningar. Oslo kommune har fått støtte til «International Federation for Housing and Planning» i Oslo i 2004. Kongressen er lagd opp som ein brei tverrfagleg møteplass med søkjelys på urbanisering og dei utfordringane byane står overfor lokalt og globalt.

«Prosjekt Bostedsløse» (2001–2004) er eit samarbeid mellom Sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og er administrativt knytt til Husbanken. Prosjektet skal utvikle buløysingar og tenester for bustadlause, og dessutan utvikle strategiar for å førebyggje og motverke bustadløyse.

Det nasjonale prosjektet blei starta i 2001 med kommuneprosjekt i dei fem største byane Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tromsø, Drammen og organisasjonane Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste og Frelsesarmeen kom med i prosjektet i 2002. 30 ulike butiltak er sette i gang byane. I tillegg utviklar kommunane lokale strategiar mot bustadløyse.

Frå Sosialdepartementet blei det for 2003 løyvt 10,5 mill. kr over kap. 621, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak (før kap. 614, post 63) til utvikling av modellar og metodar i kommunane. Kostnadene til lokal og nasjonal prosjektleiing blir dekte av Husbanken over denne posten. I tillegg blir dei finansieringsordningane Husbanken har for etablering av butilbod, nytta. Arbeidet med å systematisere erfaringane i dei deltakande kommunane blei intensivert i 2003.

I St.meld. nr. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom blei det sett fokus på oppfølgingstenester i husvære. I 2003 blei det løyvt 19 mill. kr til formålet. Midlane blei fordelte til vidare styrking av oppfølgingstiltak. Oslo kommune fekk også tildelt 5 mill. kr til oppfølging av tiltak i handlingsplanen «Alternativer til de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum» og til eit prosjekt i regi av namsmannen i Oslo for å førebyggje utkastingar. I tillegg fekk nabokommunane til Oslo tilskot til oppfølgingstenester for bustadlause. Desse midlane blir administrerte av Sosial- og helsedirektoratet.

I 2004 er desse tiltaka følgde opp, og i tillegg er alle kommunar med meir enn 20 000 innbyggjarar inviterte til å søkje om midlar til oppfølgingstenester i husvære for tidlegare bustadlause.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår at formåla med tilskot under kap. 581, post 71 Tilskot til bustadkvalitet blir vidareførte under kap. 581, post 78. Nemning på den samanslåtte posten blir «Kompetansetilskot». Tilskot skal som før særleg givast til prosjekt der formålet er å få fram ny og formidle eksisterande kunnskap som er relevant for aktørane på bustad- og byggjemarknaden.

Det blir lagt vekt på tiltak for å heve kompetansen om bustadkvalitet. Dette gjeld særleg miljøvennlege husvære, der det vil vere viktig å formidle erfaringar og vise til gode døme. Kommunikasjon og kunnskap er også sentrale verkemiddel for å oppnå universell utforming, til dømes bør ein sikre at universell utforming kjem inn som ein del av utdanninga for sentrale faggrupper.

Tilskotet vil vere sentralt for å få gjennomført den nasjonale strategien «På vei til egen bolig», som tek sikte på å førebyggje og hindre at menneske blir bustadlause, ein strategi som blei fremma i St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken. Målet er å redusere talet på bustadlause ved å redusere talet på utkastingar, sikre husvære til dei som blir lauslatne frå fengsel eller skrivne ut frå institusjon, og redusere bruken av dårlege, mellombels butilbod. Førebyggjande tiltak for å hindre at folk blir bustadlause, og tiltak for å skaffe butilbod av god kvalitet til dei som er bustadlause, står sentralt. Frå Arbeids- og sosialdepartementet blir det også føreslått ein auke på 10 mill. kr i løyvinga til oppfølgingstenester i husvære for bustadlause/rusmiddelmisbrukarar.

Det blir føreslått ei løyving på 56,7 mill. kr i 2005.

Post 79 Tilskot til radonførebyggjande tiltak i bustadhus, kan overførast

Mål

Tilskotet skal stimulere til tiltak for å redusere radonnivået i eksisterande husvære, jf. oppfølginga av Nasjonal kreftplan.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til bygningstekniske tiltak når det er påvist ein radonkonsentrasjon i innelufta i husværet høgre enn 200 Bq/m3. Tilskotet kan givast til enkeltpersonar, burettslag, selskap, stiftelsar og liknande, jf. St.prp. nr. 161 (1997–1998), Nasjonal kreftplan og Innst. S. nr. 226 (1997–1998).

Rapport for 2003

Interessa for ordninga auka kraftig i 2003 etter ein kampanje gjennomført av Husbanken og Statens Strålevern våren 2003. Talet på prosjekt det var søkt om tilskot til, blei meir enn firedobla samanlikna med 2002. Posten blei styrkt med 3 mill. kr i desember 2003 for å møte noko av den auka etterspørselen. Det blei gitt tilskot på til saman snautt 11 mill. kr til 381 husvære i 2003. I tillegg var det løyvt 2,5 mill. kr til Statens strålevern for å måle radonnivået i om lag 10 000 husvære i 50 kommunar. Husbanken endra retningslinjene for tilskotsordninga frå midten av 2002. Tiltaksgrensa blei sett ned til det halve og tilskotsutmålinga auka til 75 pst., og det øvre tilskotsbeløpet blei heva til det doble (kr 40 000), noko som medverka til ein auka pågang etter tilskot.

Tabell 3.61 Resultatmål og oppfølgingskriterium for kap. 581, post 79

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2002

2003

1. halvår 2004

Stimulere til reduksjon av radonnivået i eksisterande bustadhus

Talet på husvære med innvilga tilskot til reduksjon av radonnivået

243

381

111

Sluttrapport for ordninga

I samband med oppfølginga av Nasjonal kreftplan blei det vedteke at arbeidet for å redusere radonnivået i bustadhus skulle trappast opp. Tilskotsordninga blei etablert 1999 og held fram til 2004. Utmålingsprosenten for tilskotet og det øvre tilskotsbeløpet blei endra nokre gonger i denne perioden. I det første året var interessa for ordninga nokså låg. Statens strålevern, Statens bygningstekniske etat og Husbanken samarbeidde for å gjere ordninga og radonfaren betre kjend og å byggje opp kompetanse om radon i kommunar og byggjenæringa. Det blei gjennomført radonkartleggingar og informasjonskampanjar. I perioden 2000–2001 blei det gjennomført kartlegging av radon i 114 kommunar. Kartlegginga resulterte mellom anna i geografiske oversikter og tilrådingar om oppfølging i spesielt utsette område. Det blei også arrangert ei rad kurs rundt om i landet om tiltak mot radon i nye og eksisterande bustadhus. Kursa var retta mot byggebransjen og mot saksbehandlarar og teknisk personale i kommunane. I alt blei det brukt 6,5 mill. kr på informasjonstiltak og kurs i perioden 2000–2003. Etter dette steig talet på søknader om tilskot, og i 2003 blei summen av midlar det blei søkt om, høgre enn det som var løyvt. For å få størst mogleg helseeffekt blei ekstraløyvinga på 3 mill. kr i 2003 berre brukt til utbetring av husvære med radonverdiar over 1000 Bq/m3.

Tabell 3.62 Utviklinga i talet på tilsegner gitt til bygningstekniske tiltak i eksisterande husvære 1999–2004

(i 1 000 kr)

År

Talet på husvære som fekk tilsegn

Tilsegner totalt

Gjennomsnittleg tilsegnsbeløp per husvære

1999

48

436,5

9,1

2000

195

1 525,5

7,8

2001

141

1 476,0

10,5

2002

243

4 298,6

17,7

2003/2004

492

13 900,2

28,3

Sum

1 119

21 653,8

19,3

Tabell 3.63 Radonkonsentrasjon i husvære med tilsegn om tilskot før utbetring

År

200–499 Bq/m3

500–999 Bq/m3

1000–1999 Bq/m3

2000–2999 Bq/m3

3000–3999 Bq/m3

Over 4000 Bq/m3

1999

3

31

12

2

2000

10

29

94

2

56

4

2001

20

51

50

3

4

13

2002

30

155

27

24

2

5

2003/2004

166

149

117

27

16

17

Sum

229

415

300

58

78

39

Statens Strålevern og Husbanken er i gang med ei evaluering av tiltak mot radon i private husvære gjennomførte i perioden 1999–2003. Evalueringa vil liggje føre hausten 2004.

Kreftplanen blei avslutta i 2003, og i 2004 blir dei siste gitte tilsegnene utbetalte. Det blir derfor ikkje føreslått løyving over denne posten i 2005. Ein gjer framlegg om å avvikle budsjettposten frå 2005.

Kap. 582 Skoleanlegg

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Rentekompensasjon , kan overførast

264 554

240 500

248 000

Sum kap. 582

264 554

240 500

248 000

Endring som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 582, post 60 sett ned med 58,5 mill. kr til 182 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Post 60 Rentekompensasjon, kan overførast

Mål

Av omsyn til elevane og dei tilsette er regjeringa oppteken av å sikre god kvalitet på skolebygningane. Rentekompensasjonen skal stimulere kommunane til å byggje nye skoleanlegg og til å rehabilitere, ruste opp og utvikle dei eksisterande skoleanlegga der det trengst. Målet med ordninga er å sikre at alle elevar i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa får gode læringstilhøve. Kommunane har vist stor interesse for ordninga etter at ho blei sett i verk i 2002.

Tildelingskriterium

For omtale av tildelingskriterium sjå St.prp. nr. 1 (2003–2004) frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport for 2003–2004

Den samla investeringsramma for 2003 var på 3 mrd. kr, med ei løyving på 231 mill. kr. I 2003 blei 347 prosjekt godkjende, og heile løyvinga blei brukt opp.

Den samla investeringsramma til skoleanlegg for 2004 er på 3 mrd. kr, med ei løyving på 182 mill. kr. For 2004 dekkjer staten renter på ei akkumulert investeringsramme for 2002, 2003 og 2004 på til saman 8 mrd. kr. Utbetalinga av rentekompensasjon for 2004 skjer i desember 2004.

Figur 3.10 Bruk av investeringsramma til skoleanlegg i perioden 2002–2004
 i høve til heile ramma

Figur 3.10 Bruk av investeringsramma til skoleanlegg i perioden 2002–2004 i høve til heile ramma

I 1. halvår 2004 er det godkjent løyving til prosjekt innanfor ei ramme på om lag 2,2 mrd. kr av investeringsramma på 3 mrd. kr. Alt peiker i retning av at investeringsramma for 2004 blir brukt fullt ut. Frå oppstartinga av ordninga i 2002 og fram til 1. halvår 2004 har i alt 356 kommunar/fylkeskommunar sendt inn søknader. Totalt har Husbanken registrert 1043 prosjekt innanfor det ytre taket for ordninga på 15 mrd. kr. Talet omfattar både prosjekt som er realiserte, og planar som ligg eit par år fram i tid. Kommunane har ulik praksis når det gjeld innsending av søknader; somme søkjer før oppstarting av arbeid, medan andre ventar til prosjekta er fullførte. Talet representerer derfor aktivitet fordelt over noko tid. Breiband inngår i 310 dei registrerte prosjekta. Frå januar 2003 begynte ein å registrere dei prosjekta der behova til funksjonshemma blir tilgodesedde. Fram til 1. halvår 2004 er det rapportert at dette gjeld i 388 av prosjekta.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår ei løyving på 248 mill. kr. Løyvinga dekkjer heilårseffekten av investeringsrammene frå 2002, 2003 og 2004 på i alt 8 mrd. kr. Regjeringa føreslår at det ikkje blir gitt noka investeringsramme for 2005, ettersom over halvparten av dei vedtekne 15 mrd. kr er fasa inn i løpet av dei tre første åra ordninga har eksistert. Kommunane skal kunne ta opp lån over ein periode på 8 år.

Kap. 585 Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

4 707

4 700

4 900

Sum kap. 585

4 707

4 700

4 900

Post 1 Driftsutgifter

Husleigetvistutvalet blei oppretta 1. mars 2001 for ein prøveperiode på tre år. Utvalet var meint å vere eit alternativ til å nytte domstolane, og kunne avgjere alle typar av tvistar om leige av husvære i Oslo. Heimel for oppretting av prøveordninga med husleigetvistutval er gitt i husleigelova av 26. mars 1999 § 12-5. Departementet har i forskrift av 28. september 2000 gitt nærmare reglar om verkeområde og saksbehandling med vidare.

Frå 1. april 2003 blei verkeområdet til Husleigetvistutvalet utvida til også å gjelde Akershus fylke. I 2003 fekk utvalet løyvt ekstra midlar for å marknads­føre tilbodet overfor leigetakarar og utleigarar, og både i 1. og i 2. halvår 2003 blei det gjennomført marknadsføringskampanjar i Oslo og Akershus. I 2003 blei det vedteke å forlengje prøveperioden for utvalet fram til 31.12.2005.

I 2001 behandla utvalet til saman 53 saker, i 2002 91 saker og i 2003 139 saker. I 2003 blei 79 saker avslutta med forlik, 50 blei avgjorde, og 10 saker blei avviste eller trekte tilbake. Gjennomsnittleg tid for saksbehandling var 7 veker for saker med forlik og 14 veker for saker som blei avgjorde.

I dei 6 første månadene av 2004 har det kome inn 68 saker. Per 1. juni 2004 er 26 saker avslutta med forlik, og 13 saker er avgjorde.

Ordninga er evaluert av eit eksternt organ, som konkluderer med at utvalet har fungert som eit godt alternativ til domstolar og forliksråd. Partane er nøgde med resultatet, og saksbehandlingstida er monaleg kortare enn i forliksråd og tingrett. Framleis er talet på saker som kjem inn, lågt. Regjeringa vil kome tilbake med ei vurdering av om ordninga skal gjerast permanent eller avviklast.

Budsjettforslag for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 4,9 mill. kr for 2005.

Kap. 3585 Husleigetvistutvalet i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Gebyr

187

200

240

18

Refusjon av sjukepengar

94

Sum kap. 3585

281

200

240

Post 1 Gebyr

Det blir kravd to gonger rettsgebyret for behandling av ei sak for utvalet, for tida kr 1480. Ein føreslår å budsjettere med gebyrinntekter på kr 240 000 i 2005. Det svarer til om lag 150 saker.

Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

60

Oppstartingstilskot , kan overførast

1 513 895

2 114 000

1 313 800

63

Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 179 540

1 283 400

1 409 000

Sum kap. 586

2 693 435

3 397 400

2 722 800

Endring som ikkje går fram av tabellen: Da Stortinget behandla St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004, blei løyvinga på kap. 586, post 60 sett ned med 41,4 mill. kr til 2 072,6 mill. kr. Løyvinga på post 63 blei sett ned med 151 mill. kr til 1 132,4 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Mål

Tilskota skal stimulere kommunane til å auke tilbodet av sjukeheimsplassar og husvære lagde til rette for heildøgns pleie og omsorg (omsorgsbustader). Tilskota skal setje kommunane i stand til å byggje, kjøpe eller utbetre sjukeheimar og omsorgsbustader ut frå lokale behov til dei som treng det på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonssvekking eller sjukdom.

Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast

Tildelingskriterium

For omtale av tildelingskriterium sjå St.prp. nr. 1 (2003–2004) frå Kommunal- og regionaldepartementet, s. 203.

Rapport for 2003–2004

Handlingsplanen for eldreomsorga blei avslutta i 2003. Det totale måltalet for handlingsplanen for eldreomsorga var 38 400 omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. For eit oversyn over utviklinga av måltala, sjå St.prp. nr. 1 (2003–2004). Fram til årsskiftet 2003/2004 var om lag 38 600 bueiningar blitt godkjende for tilskot, og om lag to tredelar av desse var ferdigbygde. For å få utbetalt tilskot må omsorgsbustadene og sjukeheimsplassane vere ferdigbygde innan utgangen av 2005. Regjeringa har opna for at kommunar som av byggjetekniske årsaker har problem med å gjennomføre prosjekt innan fristen, kan få dispensasjon til ut 2007. Også kommunar som slit med dårleg kommuneøkonomi, kan få dispensasjon dersom dei er oppførte i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

Tabell 3.64 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for oppstartingstilskotet

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2002

2003

1. halvår 2004

Stimulere til nybygging og utbetring av omsorgsbustader og sjukeheimsplassar med god kvalitet

Talet på nye omsorgsbustader og sjukeheimsplassar som fekk tilsegn

10 065

2 807

41

Talet på utbetra omsorgsbustader og sjukeheimsplassar som fekk tilsegn1)

1 537

1 428

20

Prosentdelen nye sjukeheimsplassar med tilsegn som oppfyller den storleiken på privatarealet som Husbanken tilrår2

96,5 pst.

99,8 pst.

Prosentdelen utbetra sjukeheimsplassar med tilsegn som oppfyller den storleiken på privatarealet som Husbanken tilrår1 2

87,1 pst.

85,8 pst.

1  Kjøpte omsorgsbustader og sjukeheimsplassar er medrekna.

2  1. halvår 2004 blei det i all hovudsak gitt tilsegner til omsorgsbustader.

I 2004 kan Husbanken gi tilskot til 913 omsorgsbustader under opptrappingsplanen for psykisk helse, 13 fleire enn i 2003. Med desse tilsegnene vil måltalet i planen på 3400 einingar vere nådd.

Oppstartingstilskotet skulle i 2003 gå til nybygging eller utbetring av 3900 omsorgsbustader og sjukeheimsplassar med godkjend kvalitet. 900 omsorgsbustader skulle vere knytte til handlingsplanen for psykisk helse. I 2003 blei det gitt tilskot til i alt 4235 omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Av desse var 3335 bueiningar knytte til eldreplanen, og 900 husvære blei godkjende innanfor opptrappingsplanen for psykisk helse. Målet i eldreplanen blei dermed nådd med klar margin, medan måltalet i opptrappingsplanen for psykisk helse blei nådd akkurat.

I 2003 var tilskotssatsen kr 188 000 for omsorgsbustader og kr 403 000 for sjukeheimsplassar. Innanfor opptrappingsplanen for psykisk helse er satsen for omsorgsbustader prisjustert til kr 194 600 i 2004. Taket for kostnader som kommunane får dekt over post 60 og post 63, er auka tilsvarande frå kr 753 000 til kr 759 600 per omsorgsbustad.

Budsjettforslag for 2005

Handlingsplan for eldreomsorga blei avslutta i 2003, og det står berre att å utbetale gitte tilsegner. Dei siste tilsegnene under opptrappingsplanen for psykisk helse blir gitt i 2004, og det står da berre att å utbetale gitte tilsegner i 2005.

Regjeringa føreslår ei løyving på 1 313,8 mill. kr, som dekkjer tilsegner gitt i 2001, 2002, 2003 og 2004. Av løyvinga er 150,8 mill. kr knytt til psykiatriplanen og 1 163 mill. kr til eldreplanen. I tillegg føreslår regjeringa ei tilsegnsfullmakt på 158,2 mill. kr.

Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Tildelingskriterium

Tilskotsordninga omfattar alle sjukeheimsplassar og omsorgsbustader der det er gitt tilsegn om oppstartingstilskot etter 1. januar 1997, og skal sjablonmessig dekkje utgifter til renter og avdrag som kjem på frå og med 1. januar 1998. Alle som har fått oppstartingstilskot, får også tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på lån. Maksimalt grunnlag for utrekning av kompensasjonstilskotet utgjer kr 455 000 per sjukeheimsplass og kr 565 000 per omsorgsbustad.

Rapport for 2003–2004

I 2003 blei det utbetalt 1180 mill. kr i kompensasjonstilskot. Ved utgangen av året var snautt 27 500 bueiningar inne i ordninga. Dei fordeler seg på 17 000 omsorgsbustader og 10 500 sjukeheimsplassar.

Løyvinga for 2004 på post 63 var på 1 283,4 mill. kr.

Budsjettforslag for 2005

Regjeringa føreslår ei løyving på 1 409 mill. kr. Av løyvinga går 93,5 mill. kr til opptrappingsplanen for psykisk helse og 1 315,5 mill. kr til eldreplanen.

Programkategori 13.90 Bygningssaker

Utgifter under programkategori 13.90 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

587

Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)

36 268

37 000

38 050

2,8

Sum kategori 13.90

36 268

37 000

38 050

2,8

Inntekter under programkategori 13.90 fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

Pst. endr. 04/05

3587

Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)

14 610

13 200

13 600

3,0

Sum kategori 13.90

14 610

13 200

13 600

3,0

Programkategori 13.90 gjeld dei postane i budsjettet som har med Statens bygningstekniske etat å gjere. Bygningssektoren er også med på å oppfylle nokre av dei bustadpolitiske måla som blir nærmare omtalte under programkategori 13.80. Dei bustadpolitiske og dei bygningspolitiske måla heng nært saman, og det blir gitt ei samla framstilling av målstrukturen under programkategori 13.80 Bustader og bustadmiljø.

Prioriteringar i 2005

Viktige arbeidsoppgåver innanfor området bygningspolitikk vil i 2005 vere

  • å følgje opp det femårige samarbeidsprogrammet mellom Kommunal- og regionaldepartementet og byggjenæringa om byggjekostnader og effektivitet i byggjebransjen, jf. omtalen under programkategori 13.80, kap. 581, post 22 Program for reduserte byggjekostnader

  • å følgje opp St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken og miljøhandlingsplanen for bustad- og byggjesektoren for mellom anna å auke talet på miljøvennlege og universelt utforma husvære og bygningar

  • å drive, vidareutvikle og implementere ByggSøk, systemet for elektronisk behandling av plan- og byggjesaker

  • å følgje opp tilrådingar frå Bygningslovutvalet, som legg fram si siste delinnstilling sommaren 2005

  • å arbeide vidare med regelverk og rettleiing om utbyggingsavtalar

  • å medverke til utvikling og effektiv implementering av internasjonalt regelverk, mellom anna EU-direktivet om energi

Status

Den eksisterande bygningsmassen her i landet var ved utgangen av 2003 på om lag 3,6 mill. bygningar med totalt 325 mill. kvm (bruttoareal). Av dette var i overkant av 210 mill. kvm bustadbygg og 115 mill. kvm yrkesbygg. Det blei i 2003 starta bygging av i overkant av 6,7 mill. kvm bruksareal, fordelt på 3 mill. kvm bustadbygg og 3,7 mill. kvm andre bygg (offentleg/næring/fritidsbygg). Volumet på nybygginga er omtrent uendra frå året før. Den årlege tilveksten av nybygd areal i Noreg er på om lag 2 pst. av den totale bygningsmassen.

Ein reknar med at det totalt blir sett i gang om lag 23 000 nye bustadbygg i 2004. Tala for januar til mai 2004 viser ein auke for igangsette bustadbygg samanlikna med same periode i 2003, og ein noko mindre auke for nærings-/fritidsbygg, medan det var ein nedgang i investeringane til offentlege nybygg. Det totalte bruksarealet som er sett i gang (alle bygg) ligg 14,5 pst. høgre i perioden januar til mai 2004 enn i same periode året før.

Regjeringa har som hovudmål å leggje til rette for ein godt fungerande bustadmarknad. Regjeringa har i denne samanhengen gjort førebuingar for å få etablert eit samarbeidsprogram med byggjenæringa. Målet er å halde kostnadene nede i bustadbygginga, noko som på sikt vil gi ei lågare prisutvikling for husvære.

Saksbehandlingstida for byggjesaker i kommunane går ned også i 2004, slik tendensen har vore i dei to åra før. Det statlege prosjektet for utvikling av eit internettbasert system for elektronisk byggjesaksbehandling (ByggSøk) blei i samsvar med planen sett i drift i juli 2003, og ein versjon for elektronisk planbehandling blei sett i drift i mai 2004. Frå 1. juli 2004 må kommunane betale tilbake gebyr dersom dei overskrid fristane for saksbehandling i byggjesaker. Desse tiltaka skal medverke til enklare og raskare saksbehandling.

Regjeringa arbeider med eit lovutkast om utbyggingsavtalar som skal leggjast fram for Stortinget. Bygningslovutvalet og Planlovutvalet har utforma forslag om lovreguleringar på området. Regjeringa har som mål å skape fastare, meir langsiktige og betre rammevilkår for byggjeverksemda.

Bygningslovutvalet skal stå for ein større gjennomgang av bygningslovgivinga med sikte på å forenkle reglane. Utvalet har eit breitt mandat, og ei målsetjing er at effektive prosessar skal gi grunnlag for lågare kostnader og motivere til oppstarting av nye tiltak. Utvalet skal sluttføre arbeidet i juni 2005.

Bustad- og byggjesektoren veg tungt i miljøsamanheng og må medverke til eit meir berekraftig samfunn. Kunnskapen om miljøvennleg bygging og drift av bustadbygg og andre bygg er aukande, men det blir framleis ikkje lagt stor nok vekt på miljøvennleg val og bruk av ressursar. Det er for dårleg tilkomst til mange bygningar, og det blir ikkje teke tilstrekkeleg omsyn til god byggjeskikk. Byggjefeil er framleis eit stort problem.

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

01

Driftsutgifter

36 268

37 000

38 050

Sum kap. 587

36 268

37 000

38 050

Post 1 Driftsutgifter

Statens bygningstekniske etat er Kommunal- og regionaldepartementet sin utøvande faginstans på det bygningstekniske området. Etaten står til teneste for departementet med faglege råd og utgreiingar. Statens bygningstekniske etat (BE) skal ha god kunnskap om korleis regelverket fungerer innanfor sitt fagområde, og vere eit bindeledd til relevante fagstyresmakter. BE skal ha god kjennskap til byggjeverksemda, og har eit særskilt ansvar for ordninga med sentral godkjenning av føretak med ansvarsrett og for utvikling av og tilrettelegging for elektronisk byggjesaksbehandling.

Rapport for 2003–2004

Bygningar og anlegg skal ta omsyn til helse, miljø og tryggleik, ha god tilkomst og ei estetisk utforming

Gjennom informasjonstiltak har etaten halde fram med å arbeide for å påverke byggjenæringa i retning av fleksibel og fornuftig bruk av funksjonelle reglar i forskriftene, slik at bransjen kan levere trygge og gode byggverk med god kvalitet.

Omsynet til miljøet, slik det er gjort greie for i departementet sin miljøhandlingsplan, er følgt opp gjennom prosjekt for framtidige endringar i byggjereglane og i rettleiingar. Statens bygningstekniske etat og Husbanken samarbeider med Kommunal- og regionaldepartementet om å revidere miljøhandlingsplanen for bustad- og byggjesektoren. Eit viktig mål med revisjonen er å utvikle konkrete resultat- og arbeidsmål og indikatorar. For å få utnytta resultata frå Økobyggprosjektet er det sett i gang eit samarbeid med byggjenæringa.

Energidirektivet inngår i EØS-avtalen og skal vere teke inn i regelverket innan 2006. Ifølgje direktivet skal det setjast nasjonale mål for bruk av energi i nye bygg. Forslag til ny føresegn er utarbeidd og klar for høyring. Det er nødvendig å delta i utarbeidinga av nye standardar, og dei nye standardane skal vere klare samtidig med føresegnene.

Etaten legg mykje arbeid i å rettleie om universell utforming. Det er mellom anna laga ei temarettleiing saman med Husbanken. Rettleiinga gir tilvisingar for korleis ein kan utforme bygningar og uteområde for å gi alle dei same høva til deltaking, og for korleis ein kan få til ei god tilrettelegging. Det er lagt til rette for eit stort opplegg for etter- og vidareutdanning av tilsette i kommunane og byggje­næringa.

Rettleiingar for reglane som gjeld tryggleik, mellom anna mot brann, samanbrot og heimeulykker, er utvikla vidare, og det er blitt informert om dei. Verkelege hendingar blir undersøkte for å sikre at reglane er gode nok, og at praktiseringa av dei er god nok.

Etaten har ført tilsyn med at reglane for dokumentasjon av byggjevarer blir følgde. Ei informasjonsgruppe med deltaking frå heile næringa er starta opp. Produsentar er kontakta for å få fram rett dokumentasjon, og det er gitt tvangsmulkt og pålegg om å stoppe sal i enkelte tilfelle. Det er ført tilsyn med at tekniske kontrollorgan ter seg rett.

Standardiseringa har fått ressursar som skal føre til ei rett utvikling av dei standardane vi treng, og at dei blir tilpassa norske reglar. I visse høve er også eiga deltaking i komitear nødvendig for å sikre desse måla.

God kompetanse hos aktørane i byggje- og anleggsverksemd

I 2004 godkjende Statens bygningstekniske etat ca. 1500 føretak, og det totale talet på godkjente føretak held seg stabilt på noko over 12 000. Saksbehandlingstida for nye godkjenningar er i snitt tre til fem dagar. Målet om å auke oppfølginga av dei godkjende føretaka er nådd.

Tabell 3.65 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for den sentrale godkjenninga av føretak under Statens bygningstekniske etat

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2003

2004

Sentral godkjenning

Nye godkjenningar

1740

1100

Fornyingar

3650

4000

Talet på oppfølgingar

1600

1750

Heile regelverket og informasjon om regelverket er tilgjengeleg på Internett, saman med kontinuerleg oppdaterte data om sentralt godkjende føretak. Blankettar, elektronisk byggjesaksbehandling (ByggSøk) og regelverk for byggjesaker er også tilgjengelege på Internett. Internettsidene til Statens bygningstekniske etat hadde om lag 10 000 ulike brukarar per veke i 2003. Verksemda på informasjonsområdet er ført vidare med fleire meldingar, temarettleiingar, eige tidsskrift, undervisning og ein årleg konferanse for kommunane.

Etaten har hatt ei viktig rolle når det gjeld å leggje til rette for programmet for lågare byggjekostnader og auka effektivitet i byggjenæringa. Omsynet til kostnader som ulike reglar påfører byggjeverksemda, er innarbeidd i dei rutinane etaten følgjer, og har elles vore gjenstand for ei særskild utgreiing.

God og effektiv byggjesaksprosess

Statens bygningstekniske etat held fram arbeidet med implementering av forskrifta om saksbehandling og kontroll, og vil ha merksemda spesielt retta mot tidsfristar, effektivitet og redusert vekst i byggjekostnadene. Gjennom informasjon om metodar og kursverksemd har etaten hjelpt kommunane med å kome i gang med eit effektivt tilsyn i byggjesaker. Fleire kommunar enn tidlegare driv no tilsyn. Etaten har gitt ut ei temarettleiing som vil hjelpe føretaka til å få betre styring med byggjeprosjekt. Etaten si brukarundersøking kring praktiseringa av reglane, retta mot bedrifter og kommunar, viser at dei aller fleste kommunane held tidsfristane og behandlar byggjesaker på ein smidig og enkel måte, slik lovendringa av 2003 legg opp til.

Tabell 3.66 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for informasjonsarbeidet under Statens bygningstekniske etat

Resultatmål og oppfølgingskriterium

2003

2004

Informasjon og rettleiing

Utgitte rettleiingar (rettleiingar til føresegnene og temarettleiingar)

5

6

Førebudde rettleiingar (rettleiingar til føresegnene og temarettleiingar)

4

3

Talet på utgivingar av bladet BE-nytt

4

4

Talet på pressemeldingar

9

8

BE interaktiv på nett (svar på stilte spørsmål)

126

290

BE på nett (tal på enkeltfiler lasta ned (treff))

22,7 mill.

24,5 mill.

Førelesingar (talet på tilhøyrarar)

4500

4320

Ei vesentleg oppgåve for etaten er å leggje til rette for elektronisk søknads- og byggjesaksbehandling gjennom prosjektet ByggSøk. Prosjektet har brei deltaking frå staten, kommunane og byggjenæringa. Planane for framdrift og budsjett er følgde. ByggSøk har no 8000 brukarar. 10 pst. av byggjesøknadene går gjennom ByggSøk, og 10 kommunar tek imot søknadene elektronisk. Det er nødvendig med eit nært samspel mellom planprosess og byggjesaksprosess, og ein pilotversjon av plandelen av ByggSøk blei opna for bruk i juni 2004.

Tabell 3.67 Resultatmål, oppfølgingskriterium og resultat for ByggSøk under Statens bygnings­tekniske etat

Resultatmål /Oppfølgingskriterium

2003

2004

ByggSøk

Tal på brukarar

750

8000

Tal på kommunar som deltek

250

250

Tal på kommunar som tek imot søknader elektronisk

2

10

God og effektiv tilrettelegging av tomter

Rettleiing om utnytting av tomter har vore ei av etaten sine oppgåver. Saman med Miljøverndepartementet er det utarbeidd ei ny rettleiing om grad av utnytting som vil gjere at ein i større grad kan fastslå på førehand korleis tomteutnyttinga blir vurdert i plan- og byggjesaker.

Resultatmål 2005

Bygningar og anlegg skal ta omsyn til helse, miljø og tryggleik, ha god tilkomst og ei estetisk utforming

Statens bygningstekniske etat skal

  • gi informasjon og rettleiing om kvalitet og tryggleik i bygg og støtte opp om regjeringa si satsing på universell utforming. Programmet for etter- og vidareutdanning, til dømes oppfølging av arbeidet med rettleiinga for universell utforming, skal gjennomførast.

  • føre tilsyn med at reglane om dokumentasjon av eigenskapane til byggjevarer og -produkt blir etterlevde

  • engasjere seg i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid og sjå til at internasjonale reglar blir innarbeidde i norsk regelverk. Det skal utarbeidast grunnlag for standardar, godkjenningar og harmoniserte tekniske krav etter dei felles europeiske reglane på byggområdet, med spesiell vekt på nordisk koordinering.

  • etter innspel frå høyringsrunde klargjere nye forskrifter om energibruk i byggverk med sikte på vedtak med verknad frå 2006. Samstundes går utviklinga av standardar vidare, og det blir lagt særleg vekt på informasjon og rettleiing om dei nye reglane.

  • utvikle kompetansen på fagfeltet miljø gjennom internasjonalt samarbeid og samarbeid med sentrale aktørar i privat og offentleg sektor, mellom anna gjennom bruk av resultata frå Økobyggprogrammet. Satsinga på miljø skal gi betre styring med påverknaden på miljøet frå byggverk, i samsvar med departementet sin nye miljøhandlingsplan.

God kompetanse hos aktørane i byggje- og anleggsverksemd

Etaten skal

  • føre vidare ordninga med sentral godkjenning av føretak med ansvar for oppgåver i byggjeverksemda. Det er særleg lagt vekt på oppfølging av dei godkjende føretaka, der målet er å føre tilsyn med 15 pst. av dei. Slik oppfølging skal føre til betre rutinar og metodar i føretaka, noko som sikrar betre styring i prosjekta og betre bygg, samtidig som ein sikrar at reglane blir etterlevde.

  • syte for god og enkel tilgang til informasjon om regelverket, som grunnlag for fleksibel og fornuftig bruk av funksjonelle reglar i forskriftene

  • gi informasjon og rettleiing til produsentane om reglane om dokumentasjon av eigenskapar for byggjevarer og -produkt. Siktemålet er å hjelpe næringa til å styrkje konkurranseevna.

  • vere ein aktiv deltakar i programmet for lågare byggjekostnader og betre effektivitet i byggjenæringa, i hovudsak ved å hente inn og gi informasjon, ved å gi støtte til styret for programmet og ved å delta i enkelte prosjekt. Omsynet til regelverk knytte til plan- og bygningslova skal ha særleg vekt.

God og effektiv byggjesaksprosess

Etaten skal

  • halde god kontakt med kommunane og bransjen og medverke til at regelverket blir følgt og at saksbehandlinga har god kvalitet. Etaten vil mellom anna vere særleg oppteken av korleis lokal godkjenning og kommunalt tilsyn blir praktisert, og av korleis det tekniske regelverket og reglane for saksbehandling kan forbetrast.

  • ha oversyn over korleis kommunane praktiserer reglane og kor lang tid dei bruker på saksbehandling, og ha oversyn over kva verknader regelverket har både for bransjen og kommunane, med særleg fokus på effektivitet og byggjekostnader. Årleg brukarundersøking og system for å synleggjere saksbehandlingstida på Internett er tiltak som gir god innsikt i forholda.

  • syte for drift, oppdatering og vidareutvikling av elektronisk søknads- og byggjesaksbehandling tilpassa Internett. ByggSøk for planbehandling skal førast vidare frå eit utviklingsprosjekt til eit system i drift. Målsetjinga for året er at 20 pst. av byggjesakene skal gå gjennom ByggSøk, at 50 kommunar skal kunne ta imot elektronisk byggjesøknad, og at dei 10 største kommunane skal kunne ta i mot plansaker elektronisk.

God og effektiv tilrettelegging av tomter

  • Etaten skal syte for informasjon og implementering av ny rettleiar om utnyttingsgrad til bransjen og til kommunar/fylkesmenn.

Budsjettforslag for 2005

Det blir føreslått ei løyving på 38,05 mill. kr, der 13,6 mill. kr er knytt til drift av ordninga med sentral godkjenning. Ordninga med sentral godkjenning skal vere sjølvfinansierande, jf. kap. 3587, post 4 Gebyr, sentral godkjenning av føretak.

Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)

 

(i 1 000 kr)

Post

Nemning

Rekneskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005

04

Gebyr, sentral godkjenning føretak

13 115

13 200

13 600

16

Refusjon av fødselspengar/adopsjonspengar

785

18

Refusjon av sjukepengar

710

Sum kap. 3587

14 610

13 200

13 600

Post 4 Gebyr, sentral godkjenning føretak

Gebyra dekkjer alle utgiftene til drift av ordninga. Ei eventuell meir- eller mindreinntekt skal det kompenserast for gjennom tiltak på utgiftssida, slik at utgifter og inntekter i samband med ordninga balanserer best mogleg, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag for 2005

I 2004 er det budsjettert med 13,6 mill. kr i inntekter frå gebyr. Alle desse inntektene kjem frå ordninga med sentral godkjenning av føretak. Dette svarer til det totale kostnadsnivået for ordninga.

Fotnotar

1.

Sametinget ønskjer ikkje at samane skal vere omfatta av rammekonvensjonen, men vil i staden støtte seg til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk.

2.

Inndelinga i bu- og arbeidsmarknadsregionar er utført av Dag Juvkam, NIBR, jf. Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner, NIBR-rapport 2002:20. Inndelinga er basert på pendlings- og avstandsdata. I inndelinga er 65 mindre kommunar definerte som eigne bu- og arbeidsmarknadsregionar på grunn av lite pendling og stor avstand til nabokommunar. På den andre enden av skalaen finn vi fire regionar som inneheld ti kommunar eller meir. Dette er dei storbyområda som utgjer Oslo-regionen, Stavanger/Sandnes-regionen, Bergensregionen og Trondheimsregionen.

Til forsida