1 Ressurskontroll

Norge er en fiskeristormakt. Vi rår over store ressurser, og norske fiskere fangster i enorme havområder. Å føre kontroll med denne aktiviteten – registrere fangst, forebygge og avdekke ulovligheter – er en sammensatt og krevende oppgave. Målet er en ansvarlig ressursforvaltning og å legge til rette for like konkurranseforhold i næringen, nasjonalt og internasjonalt. Skal vi fortsatt lykkes, må tilgjengelige ressurser på det offentliges side og næringens egeninnsats og egeninteresse i å arbeide for de samme målsettingene, rettes inn mot de områder som totalt sett gir den største uttelling.

I vedlegg 3 St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Fiskeri- og kystdepartementet ble det gitt en bred redegjørelse om ressurskontrollområdet og oppfølging av den redegjørelse om ulovligheter, kontroll og tiltak som Fiskeriministeren holdt for Stortinget i 2001.

Ved behandling av St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker den 27. mai 2005, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 192 (2004-2005):

»Stortinget mener det er nødvendig å styrke ressurskontrollen i fisket, og ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å oppnå dette».

I det følgende gis det en gjennomgang av arbeidet med ressurskontroll, hvilke tiltak som er innført det siste året og en vurdering av behovet for ytterligere styrket ressurskontrollarbeide.

Omfanget av ulovligheter

I redegjørelsen for Stortinget i 2001 ble omfanget av ulovligheter anslått til å ligge i spennet mellom 0 og 20 pst. av bokført fangst varierende fra fiskeri til fiskeri, og over tid.

For Kystvaktens del har det vært en liten nedgang i antall inspeksjoner i 2004 i forhold til 2003. Reduksjonen skyldes at antallet patruljedøgn er redusert og at det er færre fiskefartøy enn tidligere som opererer i de farvann Kystvakten patruljerer. Kystvakten har i 2004 i større grad prioritert å arbeide mot utvalgte problemområder. Foreløpige tall for 2005 tyder så langt på at kontrollvirksomheten ligger på samme nivå som i 2004.

For Fiskeridirektoratets del har andelen kontroller på kaikanten mv. i forhold til rene dokumentkontroller i bedriftene økt betydelig i 2004 sammenliknet med foregående år. Kontroller på kaikanten er mer ressurskrevende enn dokumentkontroll, og forklarer nedgangen i antallet inspeksjoner i forhold til 2003.

Av inspeksjonsstatistikkene som er presentert ovenfor går det frem at det samlede antallet reaksjoner økte i 2004. Økningen er markant for Fiskeridirektoratets del. Den prosentvise andel anmeldelser i forhold til foretatte inspeksjoner økte fra 1,9 pst. i 2003 til 3,2 pst. i 2004, mens andelen advarsler var på 3,8 pst. i 2003 og økte til 6 pst. i 2004. Den samlede andelen inspeksjoner som ender i en reaksjon er dermed kommet opp i 9.1 pst. Fiskeridirektoratet har alltid hatt en mindre andel reaksjoner enn Kystvakten, men i 2004 lå de omtrent på samme nivå.

Regelbruddene som avdekkes er fortsatt i hovedsak de samme som tidligere år, dvs. overtredelser av reglene om føring av fangstdagbok og landings- og sluttsedler, hovedsakelig i form av for lite kvantum fangst registrert.

Statistikken kan ikke gi noe sikkert bilde av omfanget av ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen. Utviklingen i 2004 gir ikke grunnlag for å si at det samlede omfanget av ulovligheter har gått ned i forhold til de anslag som ble lagt til grunn i 2001. Konklusjonen blir, på bakgrunn av 2004-tallene, at omfanget av ulovligheter fortsatt er uakseptabelt høyt. Fiskerimyndighetene har på denne bakgrunn tatt en rekke grep for å styrke dagens og fremtidens ressurskontroll.

I et helhetlig forvaltningsarbeide rettes oppmerksomheten mot bestander som sådan, uavhengig av hvilke havområder bestandene beveger seg i. Norges internasjonale innsats knyttet til ressursforvaltning er betydelig. At Norge og de landene vi deler bestander med lykkes i å etablere pålitelige forvaltningsregimer, herunder ordninger for ressurskontroll, er helt avgjørende for at vi skal lykkes også nasjonalt.

Det nasjonale ressurskontrollarbeidet

Styrket samarbeid om ressurskontroll

Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet og Kystvakten har blitt forsterket og effektivisert de siste årene. Samarbeidet regnes som meget godt og er en forutsetning for å lykkes med utfordringene innenfor ressurskontrollen. Samarbeidet er utvidet betydelig i det daglige arbeidet knyttet til inspeksjoner/landingskontroller og i den videre oppfølgingen av avdekkende tilfeller. Dette gjelder enten saken avdekkes på sjøen eller ved landing. Flere av de siste års større saker er avdekket som følge av dette samarbeidet.

Innføringen av et felles system for strategisk og operasjonell risikovurdering er et eksempel på utviklingen av et viktig felles verktøy for effektivisering av samarbeidet mellom kontrolletatene. Kontrollressursene vil på en dokumenterbar måte styres mot de handlinger og situasjoner der regelbrudd typisk finner sted og konsekvensene av regelbrudd er størst. Et felles system for strategisk risikovurdering ble utviklet i 2004 og satt i drift fra januar 2005. Et tilsvarende felles system for operativ risikovurdering er under implementering høsten 2005. Et risikovurderingsverktøy vil samlet sett bidra til større treffsikkerhet i forhold til å avdekke regelbrudd enn tidligere.

Fiskeridirektoratet og Kystvakten har videre utviklet en felles inspeksjonsdatabase med opplysninger om gjennomførte inspeksjoner og pågående/avsluttede saker. Databasen er planlagt satt i drift høsten 2005. Det er forventet at den vil effektivisere informasjonsflyten og dermed legge forholdene til rette for at full effekt kan hentes ut av systemene for risikovurdering på sikt.

Lovbrudd på fiskeriområdet følges ofte av grove lovbrudd på skatte-, regnskaps- og tollregler. Det er på denne bakgrunn etablert et svært tett samarbeid med Tollvesenet og Skattedirektoratet og de øvrige kontrollinstansene på fiskeriområdet. Det samarbeides både under forarbeid til og gjennomføring av felles kontroller samt under etterarbeid og oppfølgning av saker som blir anmeldt til politiet. Samarbeidet er avgjørende for den samlede effektiviteten til ressurskontrollen, og vedlikeholdes og utvikles fortløpende med utgangspunkt i samarbeidsavtalen mellom etatene.

Det å anmelde en sak er den mest tyngende sanksjonen myndighetene rår over. I de alvorlige sakene er det også i mange sammenhenger det eneste alternativet. Dette har sammenheng med at det kan være nødvendig å anvende tvangsmidler i form av ransaking og beslag for få tilgang til relevante opplysninger i en sak. Fiskeriforvaltningen er helt avhengig av et godt samarbeid med politi/påtalemyndighet for å kunne bekjempe ulovligheter i næringen.

Over de siste fire årene har fiskeriforvaltningen høstet varierende erfaringer i forbindelse med at saker er anmeldt til politiet. Det kan trekkes et skille mellom de mindre sakene og de større. I de fleste tilfellene utfører politiet og påtalemyndigheten et tilfredsstillende arbeid knyttet til de mindre sakene. Denne sakstypen utgjør majoriteten av anmeldelsene og eksempler på slike er overtredelser av regler om rapportering i form av fangstdagbokføring, mindre overtredelser av reglene om veiing av fangst og seddelføring, fiske i stengte områder og brudd på redskapsregler. Når det gjelder de større sakene, som ikke utgjør noe høyt antall hvert år, er situasjonen tidvis en annen. I noen slike saker sett at det har tatt lang tid fra saker meldes til politiet til sakene får sin endelige avgjørelse i rettsapparatet.

Fiskeri- og kystministeren avholdt på denne bakgrunn et møte i juni 2005 med samtlige relevante kontrollinstanser, herunder politi- og påtalemyndighet, for å rette søkelyset mot dette problemet. Politi- og påtalemyndighet arbeider med å legge til rette for at saksbehandlingstiden i de større fiskerisakene skal bli kortere.

En slagkraftig regional organisering

Det er prosjektorganisert et overordnet regionalt ressurskontrollarbeid i Fiskeridirektoratet. To regioner, Region Troms og Region Møre og Romsdal, har fått ansvaret for avgrensede deler av kontrollarbeidet i hver sin del av landet. Den sjøgående ressurskontrollen er ett av områdene med behov for bedre samordning og regionovergripende styring. Prosjektorganiseringen vil legge til rette for en fleksibel og god utnyttelse av de samlede kontrollressurser og kompetanse i regionkontorene. Det vil gi større slagkraft der det gjelder siden den sjøgående kontrollen i aktuelle tilfeller kan virke sammen med kontrolltiltak på land. Kontrollen på land og sjø må samordnes der det er behov for det. Dagens regionstruktur berøres ikke med denne prosjektorganiseringen og ansatte flyttes ikke som følge av dette.

Kystvaktens evne til tilstedeværelse

Kystvaktens effektivitet innenfor ressurskontrollen er avhengig av tilstedeværelse med den nødvendige kompetanse der fiskeriene foregår. I tillegg til optimal utnyttelse av eksisterende struktur vil oppgraderingen av Kystvakten når det gjelder fartøy og helikopterkapasitet, være av vesentlig betydning for en styrket innsats. Den indre Kystvakten og Bruksvakten slås sammen, samtidig med at det skal skje en utskiftning av fartøyer i denne flåtegruppen. Dette forventes å gi en mer effektiv kystvakttjeneste. Også oppdateringen av luftkontrollradaren på de helikopterbærende fartøyene samt overgang til en ny generasjon helikoptre vil øke evnen til rask tilstedeværelse over store havstrekninger.

Salgslagenes rolle

Salgslagene spiller en svært viktig rolle i ressurskontrollen gjennom sin rolle som informasjonsinnhenter og formidler, samt gjennom arbeidet med kvoteavregning. For å understreke denne betydningen og styrke samhandlingen med Fiskeridirektoratet har det blitt gjennomført en systematisk kartlegging av salgslagenes innsats på ressurskontrollområdet. Kartleggingsarbeidet avsluttes høsten 2005 og vil bli etterfulgt av en tiltaksvurdering for å styrke samarbeidet og dermed effekten av det samlede ressurskontrollarbeidet.

Fiskeri- og kystdepartementet har høsten 2005 pålagt salgslagene å gjøre sentrale landingsopplysninger offentlig tilgjengelig på internett. I tillegg arbeider Fiskeridirektoratet med et system for offentliggjøring av opplysninger om fisket kvanta på aggregert nivå. Siktemålet med åpenhet rundt slike opplysninger er primært at innsyn skal virke preventivt i forhold til mulige lovbrudd i næringen.

Øvrige tiltak

På initiativ fra næringen ble det opprettet en arbeidsgruppe under ledelse av Fiskeridirektoratet for å vurdere grensene for lovlig utkast. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i juni 2005. På bakgrunn av rapporten arbeider fiskerimyndighetene nå med forslag til endring av regelverket for utkast, som i større grad klargjør utkastforbudet.

På bakgrunn av særlige kontrollutfordringer på Skagerrakkysten, med bla. et stort innslag av fritidsfiskere, nedsetter Fiskeri- og kystdepartementet høsten 2005 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kontrolletatene og organisasjonene for yrkes- og fritidsfiskerne for å vurdere hvordan kontrollen best kan styrkes på denne kyststrekningen. Arbeidsgruppen skal levere sine vurderinger innen utgangen av 2005.

Fiskeriforvaltningen har gjennomgått og forenklet det tekniske regelverket for utøvelsen av fisket. I alt 22 forskrifter er nå erstattet av én permanent forskrift. Endringen trådte i kraft 1. mai 2005 og vil bidra til en enklere og mer oversiktlig hverdag i forhold til de krav som stilles fra myndighetenes side.

Næringens medvirkning

Næringsorganisasjonene er svært viktige samarbeidspartnere i arbeidet med ressurskontroll. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringene, men også i forhold til å skape forståelse i næringen for betydningen av en god ressurskontroll som garanti for et høyt langtidsutbytte. Det siste handler om å bedre den samlede etikk og moral i hele næringen.

Norges Fiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening har igangsatt et flerårig prosjekt, «Etikk i Fiskerinæringen», for å arbeide for en sunn og ryddig næring preget av ansvarlighet. Prosjektet har bl.a. vektlagt informasjonsarbeide rettet mot næringen og et verdimerkeprogram som signaliserer at bedriften eller fartøyet tar etikk på alvor. Hittil er én pilotbedrift med i verdimerkeprogrammet. Det arbeides også med å utvikle et pedagogisk opplæringsmateriell for bruk innen skoleverket. Det tas sikte på å sluttføre prosjektet innen utgangen av 2006. Fiskeri- og kystdepartementet har delfinansiert prosjektet i 2003 og 2004.

I januar 2003 ble det undertegnet en samarbeidsavtale om tiltak mot ulovligheter i fiskerinæringen. Partene i avtalen er LO Industri, Norsk Sjømannsforbund, Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Fiskeridirektoratet, Skattedirektoratet og Toll- og Avgiftsdirektoratet. Gjennom avtalen forplikter partene seg til å iverksette tiltak som motvirker ulike former for ulovligheter i fiskerinæringen. I avtalen legges det vekt på å bidra til økt forståelse for regelverket, bidra til nødvendige nye regler og eventuelt forenkle eksisterende regelverk og at partene skal bidra til en korrekt beskrivelse av næringen. Avtalen etablerer et forum hvor næring og forvaltning kan møtes årlig for å vurdere nye tiltak og evaluere tiltak som er gjennomført.

Den samlede lovlydigheten i næringen er helt og fullt avhengig av hvilke handlinger næringen selv ser som etisk og moralsk akseptable. Med utgangspunkt i at den samlede reaksjonsprosenten stiger og det faktum at de samme grunnleggende lovbrudd fortsatt opptrer kan det reises spørsmål om næringen selv har tatt tilstrekkelig tak i utfordringene.

Oppsummering

Det er i løpet av siste år tatt viktige grep på det nasjonale plan for å styrke ressurskontrollen:

• Et overordnet regionalt ressurskontrollarbeid under Fiskeridirektoratet er etablert for å få større effekt ut av de samlede kontrollressursene.

• Det innføres et felles system for risikovurdering for kontrolletatene.

• Det innføres en felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten.

• Det arbeides med å få ned saksbehandlingstiden i de større fiskerisakene hos politi- og påtalemyndigheten.

• Salgslagenes rolle i ressurskontrollen skal styrkes gjennom et større kartleggingsarbeid som belyser kontrollbehov og muligheter.

• Som ledd i en pågående prosess er regelverket for fiskerinæringen forenklet.

• Regelverket for utkast skal presiseres.

• Salgslagene og Fiskeridirektoratet skal offentliggjøre landingsinformasjon.

Samlet sett vil disse tiltakene gi økt styrke og treffsikkerhet i forhold til de utfordringer vi står overfor. Det er viktig at full oppmerksomhet rettes mot de ordninger som nå er etablert og at resultatene av de grep som er tatt avventes, før eventuelle nye større tiltak innføres.

Det flernasjonale og tosidige samarbeidet

Den internasjonale dimensjonen i Norges ressursforvaltningsarbeid er omfattende og ressurskrevende. Norge deler brorparten av de bestander vi fisker på med andre stater. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er derfor grunnleggende for at vi skal lykkes i Norge og for at vi skal ha større sikkerhet for at de avtaler som inngås om kvotedeling, adgang til å fiske i norske områder mv. har et reelt innhold.

På det flernasjonale området er Norge en politisk pådriver og aktiv bidragsyter for å løfte opp og konkretisere ressurskontroll som tiltaksområde.

Kampen mot IUU-fiske

Under FAOs fiskeriministermøte i mars i 2005 var det bred enighet om å intensivere arbeidet med å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske) med særlig vekt på tiltak som fangstsertifisering, handelsrestriksjoner, eliminering av økonomiske insentiver til å drive IUU-fiske, utvikling av et globalt register for fiskefartøy, styrking av kyst- og havnestatskontroll, og krav om at alle fartøy som fisker på det åpne hav skal kunne spores innen desember 2008.

Norge viderefører FAO-målsettingene på nasjonalt nivå og i samarbeid med øvrige stater i de regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren.

Regionalt arbeid for en effektiv havnestatskontroll

Styrket havnestatskontroll er et prioritert område for Norges arbeid med en mer effektiv internasjonal ressurskontroll. Norge har fremmet forslag i Kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhavet (NEAFC) om et regime for havnestatskontroll som bl.a. skal sikre opplysninger for flaggstaten som denne kan bruke i sin kontroll av egne fartøy og for kyststaten for å etterprøve om inngåtte avtaler overholdes. Forslaget fra Norge er en videreutvikling av den modellen som legges til grunn av FAO.

Tosidige kontrollavtaler

Kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestander forutsetter et nært samarbeid mellom de berørte statene. Det er inngått avtaler om samarbeid på kontrollområdet med England, Skottland, Irland, Færøyene, Island, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Canada, Polen, Russland og Grønland.

Avtalene er generelle i den forstand at de omfatter alt fiske. Avtalepartene forplikter seg til følgende:

• utveksling av landingsopplysninger

• utveksling av fangstopplysninger

• utveksling av data om overtredelser

• utveksling av kontrollører

• utveksling av annet fagpersonell (fra administrasjon).

To viktige europeiske fiskerinasjoner, Spania og Portugal, har så langt ikke inngått slike kontrollavtaler med Norge. Fiskeri- og kystdepartementet tok derfor i juni 2005 på nytt initiativ til å få på plass slike avtaler med disse statene.

Ulovlig fiske i Barentshavet

Det russiske ulovlige fisket av torsk i Barentshavet representerer en stor utfordring. Norske myndigheter har i en årrekke arbeidet med dette problemet. Prosessen med å kartlegge russiske fartøyers aktivitet i Barentshavet gjennomføres i tett samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og russiske myndigheter. Russiske fartøyers omlasting av fangst har hatt et særlig fokus de siste årene. Dette har vært et svært ressurskrevende arbeid for norske myndigheter, med utstrakt samarbeidet med russiske myndigheter og kontrollmyndighetene i de land hvor fangster fra Barentshavet landes.

I de siste årene er et omfattende uregistrert fiske og omlasting til russisk fartøy og fartøy under bekvemmelighetsflagg blitt avdekket. Undersøkelsene indikerer at så mye som 100 000 tonn norsk arktisk torsk på denne måte har vært unndratt kvotekontroll i hvert av årene 2002, 2003 og 2004. Fra og med 2003 er et estimat for det ulovlige fisket i størrelsesorden 100 000 tonn årlig blitt lagt inn i bestandsrådgivningen til ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) og tatt hensyn til i kvotefastsettelsen i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Den samlede torskekvoten i Barentshavet i 2005 ble som en direkte følge av dette redusert.

Ulovlig russisk fiske og omlasting i Barentshavet har i tillegg til på embetsnivå blitt tatt opp på politisk nivå med russiske myndigheter ved flere anledninger i 2005. Fra norsk side opplever man nå at de øverste sentrale russiske myndigheter tar problemstillingen på alvor, og vil arbeide for å bekjempe ulovlighetene.

Som del av oppfølgingen av de politiske samtaler mellom den russiske landbruksminister Gordejev og fiskeri- og kystminister Ludvigsen i august 2005, vil Fiskeri- og kystdepartementet invitere to russiske inspektører fra Den føderale tilsynstjenesten for dyre- og plantehelse til å samarbeide med Kystvakten og Fiskeridirektoratet i deres kontrollvirksomhet for avdekke og reagere mot ulovlig fiske og omlasting i Barentshavet. Ministrene var videre enige om å vurdere å heve statusen til Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, og ved å utvide dens mandat la den bli et permanent instrument for bekjempelse av ulovlig fiske og omlasting.

Under de siste forhandlingene i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober 2004 gikk partene grundig inn på problemstillingen uregistrerte fangster i Barentshavet. Konkret ble det enighet om en rekke tiltak, med spesiell fokus på omlasting til havs. Fiskefartøy pålegges nå å rapportere innen 24 timer før omlasting skal finne sted om tid, sted og art som skal omlastes. Mottaksfartøy skal senest en time etter omlastingen sende rapport om omlastingen og innen 24 timer før fangsten skal landes om hvor fangsten skal landes. Fartøy som mottar fangst ved omlasting til havs pålegges satellittsporingsplikt på lik linje med fiskefartøy.

Fartøy som seiler under bekvemmelighetsflagg skal ikke ha adgang til å foreta omlasting fra partenes fiskefartøy. Norge og Russland skal tilstrebe full utveksling av informasjon om kvoter, satellittsporing og omlasting. Norge og Russland er enige om å innskjerpe praksis knyttet til lisensiering av fartøy for fiske i de respektive soner i de tilfellene der fartøy har unndratt eller tilbakeholdt informasjon for kontrollerende myndigheter. Dialogen med tredjeland skal styrkes for å få mer fullstendig informasjon om landinger fra norske og russiske fartøy. Det er nødvendig at Norge og Russland arbeider videre med å avdekke uregistrerte fangster og at det befestes et kontrollregime som skaper tillit til at vi i felleskap forvalter ressursene på en ansvarlig måte. Dette vil bli et hovedtema også under årets kommisjonsmøte.

Våren 2005 valgte Fiskeridirektoratet en ny tilnærming i arbeidet knyttet til Barentshavproblematikken. Med utgangspunkt i bilaterale kontrollavtaler deltok personell fra Fiskeridirektoratet under kontroller av fartøyer som landet fisk fra Barentshavet i utenlandske havner. Dette arbeidet har så langt gitt gode resultater. Ved tre tilfeldig utvalgte kontroller av landing av russisk fisk i EU-land er det avdekket ulovlig fanget fisk i et omfang på 3 000 tonn.

Russlands oppfølging av den politiske kontakten om det ulovlige fisket i Barentshavet blir viktig for det videre arbeidet på dette området. Regjeringen vil inntil videre avvente resultatene av dette før nye tiltak og tilnærminger vurderes.

Sett i lys av det ulovlige fisket i Barentshavet, er det av stor betydning å få etablert gode og pålitelige regimer for havnestatskontroll i de europeiske statene hvor det landes norsk arktisk torsk.

Kvoteavtaler og ressurskontroll

Under de kommende fiskeriforhandlingene for 2006 legges det opp til fra norsk side en felles tilnærming og tydeligere kobling mellom de avtaler som inngås med andre stater om kvoter, fiskeadgang mv. i norske jurisdiksjonsområder og et krav om en adekvat ressurskontroll som sikrer avtalenes troverdighet innenfor et ansvarlig, bærekraftig forvaltningsregime. På denne måten skal det legges til grunn at kvoteavtalene skal inneholde et element som sikrer behovet for reell kontroll av uttak og landinger av fangst. Grunnforutsetningen må være at beskatningen av norske bestander skal skje innenfor et ansvarlig kontrollregime og at de avtaler Norge inngår med andre stater bør reflektere målsettingen om kontroll også i avtaler om kvotedeling, fiske i norske jurisdiksjonsområder mv. Det arbeidet som gjøres i NEAFC og i forhold til Russland bør videreføres og implementeres i de øvrige avtaler Norge inngår.

Norge og EU samarbeider tett om kontrollen med fiskeriene i Nordsjøen. Som ledd i dette ble partene under kvoteforhandlingene for 2004 også enige om å innføre obligatorisk veiing samt maksimum 2 pst. vanntrekk fra vekten av alle pelagiske fangster fra og med 1. januar 2004. I ettertid har det imidlertid vist seg at ikke alle de aktuelle EU-landene har fulgt opp dette vedtaket. Fiskeri- og kystdepartementet har arbeidet aktivt i forhold til både EU og medlemslandene for å få gjennomført disse bestemmelsene. Norge har tatt dette opp i aktuelle sammenhenger på politisk nivå, embetsnivå og i forhandlingssammenheng. Dette arbeidet ser ut til å gi resultater, og spesielt Skottland har kommet langt i å implementere bestemmelsene.

Utkastproblematikken er en gjenganger i forhold til EU. Fra norsk side har det særlig vært lagt vekt på å fremføre vår motstand mot det utkastpåbudet som gjelder i EU-farvann. I møte med EUs fiskerikommissær Borg i 2005 ble Fiskeri- og kystministerens synspunkter møtt med forståelse og en vilje til å arbeide videre med spørsmålet.

De pelagiske fiskeriene

De pelagiske fiskeriene, først og fremst av sild og makrell, foregår på bestander som deles mellom flere nasjoner. Denne delen av fiskerinæringen er særlig sensitiv for de konkurransevridende effektene som oppstår som følge av forskjellige kontrollregimer i de nasjoner som deltar i fisket. Med utgangspunkt i mangelfulle kontrollregimer og enkelte aktørers vilje til å begå ulovligheter for å skaffe kortsiktig profitt kan det kommersielle fisket trues. Den totale makrellkvoten er allerede redusert som en følge av enkelte nasjoners overfiske. Slike reduksjoner medfører at det blir mindre kvote å tildele norske fiskere, og situasjonen avviker ikke vesentlig fra det som er skjedd i forhold til torskekvoten i Barentshavet. I et etter hvert godt samarbeid med EU-kommisjonen og Færøyene, er ressurskontrollen på dette området bedret og i større grad samordnet. Et viktig element i arbeidet så langt har vært å bruke til dels omfattende ressurser på tilstedeværelse i utlandet. Det er lagt til rette for mer gjennomsiktighet mellom landene om den kontrollen som utføres og dermed beredt grunnen for en felles problemforståelse. Det er imidlertid fremdeles et stykke vei igjen før de største ulikhetene er fjernet.

Oppsummering

Norge har det siste året tatt viktige skritt for å styrke et flernasjonalt regime for ressurskontroll og arbeidet aktivt overfor de statene vi deler fiskebestander med for å oppnå en mer pålitelig kontroll med den beskatning som finner sted:

• Både i forhold til EU, EUs medlemsland og Russland har en styrket ressurskontroll vært gjenstand for politiske kontakter.

• Norge har vært en aktiv og konstruktiv bidragsyter i FAOs overordnede arbeid med IUU-fiske, bl.a. gjennom arbeidet for en styrket havnestatskontroll.

• Norge har i NEAFC arbeidet for innføring av et regime for havnestatskontroll som også tilgodeser Norges behov knyttet til problemene i Barentshavet.

• Norge har tatt initiativ til å få etablert tosidige kontrollavtaler med Portugal og Spania.

• Norge har i samarbeid med Russland nedlagt et omfattende arbeid, gjennom kontrollarbeid og etablering av kontrollordninger, for å få bukt med det ulovlige russiske fisket i Barentshavet.

• Norge har fortsatt arbeidet mot utkastpåbudet i EU-farvann.

• Norge har satt fokus på kontrollregimene knyttet til de pelagiske fiskerier, og har arbeidet for like kontrollordninger som er pålitelige og sikrer like konkurransevilkår.

• Under de kommende fiskeriforhandlinger for 2006 legges det opp til fra norsk side at de avtalene som inngås med andre stater skal inneholde et forpliktende kontrollelement som kan tjene til å virkeliggjøre Norges behov for en pålitelig ressurskontroll.

• Norge inviterer russiske inspektører til Norge for samarbeide med norske kontrollinstanser.

Det internasjonale arbeidet med ressurskontroll er ressurskrevende på flere plan. Bevilgningen på Fiskeri- og kystdepartementets driftsbudsjett kap. 1000 post 01 er styrket for å bedre å kunne følge opp denne dimensjonen i kontrollarbeidet.

Konklusjon

Norge har totalt sett et godt forvaltningsregime som bygger opp under målsettingene om en langsiktig, lønnsom og bærekraftig høsting av de marine ressurser. For å nå denne målsettingen arbeides det etter tre hovedlinjer: 1) fastsettelse av kvoter og beskatningsmønstre på bakgrunn av de til en hver tid beste vitenskapelige råd, 2) fangstkapasiteten tilpasses fangstgrunnlaget og 3) ressurskontroll. Et bredt og omfattende internasjonalt arbeid inngår som en vesentlig bestanddel i det samlede arbeidet.

Avsløringer har vist at det foregår et svært omfattende uregulert fiske i Barentshavet. Omfanget er slik at det årlig går milliardverdier tapt som følge av reduserte kvoter og reduserte inntekter til norske fiskere. Dette demonstrerer tydelig behovet for økt satsing på internasjonal ressurskontroll. Det er behov for å styrke arbeidet med kontrollen i internasjonale og bilaterale fora, både på det holdningsmessige og det faktisk utøvende området. Samtidig er vel så viktig å prioritere dette på høyt politisk nivå og legge påtrykk på Norges viktigste samarbeidspartnere, i sær Russland og EU, til å etablere mekanismer som gjør det mulig å føre en effektiv kontroll både til havs og ved landing til havn.