Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 52 (1999-2000)

Om NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999: 28 Gardermoprosjektet. Evaluering av planlegging og gjennomføring

Til innholdsfortegnelse

4 Driftskostnader

Driftskostnadene for NSB Gardermobanen AS var i følge resultatregnskapet for 1999 på 386,7 mill. kr. Dette er vesentlig høyere enn det som var forutsatt i de opprinnelige økonomiske beregningene, og som var lagt til grunn i St.prp. nr. 90 (1990-91).

I 1991 ble det forutsatt å kjøpe inn 10 tog. Senere ble det besluttet å kjøpe inn 16 tog til en samlet kostnad i nivå med det som opprinnelig var beregnet for 10 tog. Det opprinnelige driftsopplegget var tre tog pr. time på strekningen Lysaker-Gardermoen, ett tog på strekningen Oslo-Gardermoen og to tog på strekningen Oslo-Eidsvoll. Driftsopplegget ble senere endret slik at Flytoget skulle gå til Asker stasjon. Dagens driftsopplegg er tre tog pr. time på strekningen Oslo-Gardermoen og tre tog på strekningen Asker-Gardermoen. I forhold til det driftsopplegget som var forutsatt i 1991, har dagens driftsopplegg 3 pst. flere togkm i dimensjonerende time. I tillegg til togtilbudet i dimensjonerende time, avhenger antall togkm pr. år av driftsdøgnets utstrekning og størrelsen på lavtrafikkperioder. NSB Gardermobanen AS peker på at Flytoget i dag kjører et fullt tilbud mandag-fredag fra ca. kl. 06:00 til ca. kl. 22:00. Dette medfører et lengre driftsdøgn og dermed større belastning (flere km per sett) enn det som var opprinnelig forutsatt. Mange av Flytogets avganger fra Asker kjøres i dag med doble togsett. Dette bidrar til å øke tilbudt setekapasitet sterkt i forhold til de opprinnelige planene, men gir ikke utslag i form av økt togkilometer.

NSB-konsernet opplyser at i den økonomiske prognosen fra 1997 som ble lagt til grunn for budsjetteringen for NSB Gardermobanen AS' første hele driftsår ble Flytogets driftskostnader vesentlig undervurdert. Hovedårsakene til dette var:

  • Selskapets IT systemer ble dyrere i drift enn forutsatt, og er antagelig noe mer avansert enn hva som er nødvendig for de oppgavene det skal utføre. Det arbeides med å gjøre systemene mer kostnadseffektive å drifte.

  • Vedlikeholdskostnadene for togmateriellet har økt vesentlig sammenlignet med det som var opprinnelig planlagt. Flytogene har hatt flere tekniske feil enn forventet. Det har blant annet vært en stor slitasje på hjul og akslinger, noe som også har medført ekstrakostnader i forbindelse med utvidet kontroll. Det er 2 års garanti på Flytogene. Da denne garantitiden er i ferd med å gå ut vil det medføre at Flytoget må betale mer av kostnadene selv.

  • Det ble nødvendig å øke antall servicepersonale fra 70 til nærmere 110. Selskapet hadde opprinnelig regnet med at myndighetene ville godkjenne at det ikke var nødvendig å ha med servicepersonale om bord på avganger med svært liten trafikk. Dette ønsket fra NSB Gardermobanen AS ble ikke innfridd. Servicemedarbeidere på alle avganger og plattformsalg på Gardermoen er tiltak som har økt behovet for bemanning.

Også innen salg, markedsføring og konsulentbistand oppsto større behov enn det som var forventet for å nå tilfredsstillende driftsstandard.

Det har også oppstått uforutsette kostnader på andre områder. De ekstraordinære problemene man har hatt med Romeriksporten, har f.eks. resultert i vanninfiltrasjonsanlegg og overvåkningsprogram som må driftes og følges opp. Utbedring av det skadeomfang en kjenner til pr. 31. desember 1999 for Østmarka og boligområdene, er inkludert i utbyggingskostnadene.

NSB-konsernet peker på at det er en risiko for at det fortsatt kan oppstå setningsskader også i fremtid, enten p.g.a. driftsfeil i de tekniske anleggene eller p.g.a. langtidsvirkning av de grunnvannssenkninger som har vært. Etter NSB-konsernets vurdering bør det legges inn i budsjettet avsetninger som kan håndtere utgifter i størrelsesorden 2 til 5 mill. kr pr. år for å kunne ivareta forpliktelsene overfor de eiendommene som ligger over Romeriksporten.

NSB-konsernet uttaler at det er naturlig å anta at driftskostnadsnivået kan reduseres noe etter hvert som alle deler av driften blir bedre innarbeidet og en del engangs- og oppstartvansker er tilbakelagt.

Til toppen
Til dokumentets forside