2 Den aktuelle situasjonen

Flyktningesituasjonen viser en dramatisk utvikling. Omfanget har klare paralleller til de flyktningestrømmene som oppsto som følge av Bosnia-krigen. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til antall personer på flukt, men pr. 5. april kan situasjonen anslås som følger: Ifølge UNHCR har ca. 360.000 personer flyktet og blitt fordrevet fra Kosovo siden den 24. mars. Det samlede antall mennesker som har flyktet fra Kosovo siden våren 1998 utgjør dermed ca. 640.000. Det er nå ca. 131.000 flyktninger og fordrevne i Makedonia, mens ytterligere 60.000 fortsatt venter på å slippe over grensen. Jugoslaviske myndigheter har tvangssendt over 20.000 kosovo-albanere med tog og busser til den makedonske grensen, og mye tyder på at denne transporten fortsetter. Albania har hittil mottatt ca. 175.000 flyktninger og fordrevne, men det anslås at dette antallet vil kunne vokse til om lag 400.000 innen en uke. Det skal i tillegg være kommet i alt ca. 62.000 kosovo-albanske flyktninger og fordrevne til Montenegro, hvor det meldes at alle flyktningemottak nå er fulle. UNHCR anslår videre at over 30.000 kosovo-serbere har flyktet til andre deler av Serbia. NATO har anslått antall internt fordrevne fortsatt i bevegelse i Kosovo til om lag 475.000 personer. Samlet innebærer dette at over én million mennesker, av en anslått kosovo-albansk befolkning på 1,8 millioner, er på flukt. De aller fleste av disse må forventes etter hvert å ta seg frem til enten Albania eller Makedonia.

Flyktningenes beretninger er i hovedtrekk sammenfallende når de beskriver hvordan serbiske styrker gjennomfører systematiske operasjoner for å tømme hele områder for etniske albanere. Få får tid til å ta med mer enn de klærne de står og går i. Svært mange utsettes for trakassering ved serbiske politiposter underveis og fratas penger og andre eiendeler. Ved grensepassering fratas alle jugoslaviske dokumenter som kan bevise at vedkommende har tilhørighet i Kosovo. Det er intet som tyder på at de serbiske operasjonene vil opphøre med det første.

Det store antall flyktninger og fordrevne truer med å destabilisere mottakslandene, så vel i politisk som i økonomisk forstand. Den skjøre balansen mellom etniske albanere og etniske slavere i Makedonia er truet av det store flyktningeantallet. Det er til dels stor sympati for Serbia hos den slaviske befolkningen i Makedonia, og tilsvarende mistenksomhet overfor landets etnisk-albanske befolkning, som fryktes å ville søke tilslutning til et eventuelt «Stor-Albania». Det er imidlertid intet som tyder på at albanske myndigheter har dette som noen politisk målsetting.

Flyktningestrømmens betydelige økonomiske belastninger kommer i tillegg til de økonomiske problemer som følger av konflikten i Kosovo, ikke bare for Makedonia, men i minst like stor grad også for Albanias vedkommende. Virkningene er imidlertid ikke bare begrenset til disse, men rammer hele Balkan-regionen. Alt tyder på at jugoslaviske myndigheter målbevisst søker å destabilisere nabolandene i håp om at dette skal bidra til å stanse de pågående NATO-operasjonene.