St.prp. nr. 61 (2003-2004)

Om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 65/2004 av 26. april 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av Fellesskapets Marco Polo-program

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om Marco Polo-programmet

Den samlede godstransport på veg i Europa forventes å øke med 50 prosent. fram til 2010 dersom dagens utvikling fortsetter. Den grenseoverskridende godstransporten forventes fordoblet i 2020. Dette innebærer en årlig vekst på ca. 12 milliarder tonnkilometer. og vil føre til økte framkommelighetsproblemer, økt forurensing og flere ulykker. De samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av dette, er anslått til 3 milliarder euro i året. I Europakommisjonens hvitbok «European transport policy for 2010: time to decide» av 12. september 2001 foreslås over 60 konkrete tiltak med tanke på å fremme et mer effektivt transportsystem. Målsettingen er å få en fordeling mellom de forskjellige transportmidler i 2010 tilsvarende den som var i 1998.

Det er satt som mål å overføre hele veksten i godstransportmarkedet til jernbane, nærsjøfart og indre vannveger. Marco Polo-programmet er ett av tiltakene som skal bidra til å nå dette målet i godstransportmarkedet.

Programmets hovedformål er å stimulerer til økt bruk av såkalte intermodale transportløsninger, som betyr transport av gods i en sammenhengende transportkjede, der to eller flere transportmidler inngår og den innledende og/eller avsluttende del av transporten på veg er så kort som mulig. Virkningene av dette er at mer av den samlede godstransporten overføres fra veg til andre transportformer. Nye transportløsninger som bidrar til å overflytte gods fra veg til andre transportformer, kan gis økonomisk oppstartsstøtte.

Programmet startet opp i 2003 og skal gå fram til 2010. Forordningen har en klar internasjonal dimensjon, ved at det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to medlemsstaters områder, eller vedrører områder tilhørende minst ett medlemsland og et tredjeland, f.eks. EFTA/EØS-land, for at transportopplegget skal kunne bli vurdert som støtteberettiget. Forordningen forutsetter at prosjekter ikke fører til uakseptabel konkurransevridning i de relevante markeder.

Støtteberettigede tiltak er delt inn i tre hovedkategorier:

Trafikkoverføringsprosjekter - støtte til nye transportløsninger som ikke går på veg

Målsettingen med slike prosjekter er å overføre gods fra veg til bane, nærsjøfart og innenlandske vannveier under rådende markedsvilkår. Prosjektene skal rettes mot godslogistikkmarkedet, utføres av virksomheter og bidra til redusert trengsel på vegene og/eller bidra til å fremme mer miljøvennlige godstransporter. Tilskuddsandelen til slike prosjekter er inntil 30 prosent av kostnadene.

Katalysatorprosjekter - tiltak som kan redusere markeds- og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger

Ulike markedsbarrierer og strukturelle hindringer i godstransportmarkedet kan føre til at for eksempel nærsjøfart og jernbanetransport ikke vil fungere effektivt i en transportkjede. Programmet kan støtte prosjekter som kan virke som katalysatorer for nødvendige strukturelle endringer i markedet. Hovedformålet med slike tiltak er i seg selv ikke å påvirke transportmiddelfordelingen, men å overvinne markedshindre. Tilskuddsandelen til denne type prosjekter er inntil 35 prosent av kostnadene.

Felles læringsprosjekter - stimulering av samarbeid i godslogistikkmarkedet

Det overordende mål for denne type prosjekter er å oppnå økt grad av samarbeid mellom ulike aktører i transportsektoren. Felles læringsprosjekter er aktiviteter som har til hensikt å fremme effektive arbeidsmetoder og prosedyrer i godstransportkjeden gjennom økt samarbeid mellom ulike aktører i godstransportmarkedet. Kommisjonen ønsker å bidra med støtte til å formidle oppnådde resultater. Blant annet gjelder dette områder som omhandler nye samarbeids- og forvaltningsmodeller innen jernbanetransport og samarbeid mellom jernbane og innenlandske vannveger. Tilskuddsandelen for denne type prosjekter er inntil 50 prosent av kostnadene.