5 Konklusjon og tilrådning

EUs målsetting om å få en større del av godstransportene over fra veg til andre transportformer er i overensstemmelse med norsk transportpolitikk. Betydningen av å tilrettelegge for gode intermodale transportløsninger for å fremme overføring av godstransport fra veg til sjø og bane, kommer klart til uttrykk i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Selv om Norge ikke har tilnærmelsesvis så store trengselsproblemer som sentrale deler av Europa, bør Norge se en deltakelse i en bredere sammenheng. Norsk næringsliv er avhengig av god framkommelighet, også på kontinentet, for å sikre nødvendig leveringspålitelighet i det indre markedet. Norge kan også spille en viktig rolle i utvikling av transportløsninger som ikke går på veg innen og til/fra Norden og på Nordkalotten. Aktiv norsk medvirkning vil også gi et positivt signal, så vel nasjonalt som overfor EU, om vilje til å følge opp felles politiske målsettinger om å utvikle bærekraftige transportløsninger.

Fra næringslivet har det kommet en rekke positive reaksjoner på programmet, spesielt fra sjøfartsnæringen. Argumenter som fremføres for norsk deltakelse er bl.a. at infrastrukturen vil få økt betydning for næringslivets konkurranseevne i fremtiden, og at Norge vil bli hengende etter dersom tilpasning av norsk infrastruktur (spesielt på havnesiden) ikke følger utviklingen i EU. Det pekes særlig på behovet for nye løsninger innen sjøtransporten der norske løsninger bør tilpasses løsningene i Europa.

Programmet nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.

Samferdselsdepartementet tilrår derfor at Norge godkjenner EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av et program om EU-tilskudd for å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem (Marco Polo-programmet). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.