4 Kostnadsutviklingen ved utbygging av Åsgard m.v.

St prp nr 50 (1995-96) omhandlet bl.a. utbyggingen av Åsgardfeltet i Norskehavet. Utbyggingsprosjektet innbefatter også legging av en gassrørledning, Åsgard Transport, fra feltet og ned til Nordsjøen for ilandføring av gassen til Kårstø i Rogaland og nye anlegg på Kårstø for videre behandling av gassen.

Gassen fra Åsgard er såkalt rikgass, det vil si en blanding av tørrgass og våtgass. Tørrgassen vil bli eksportert til Tyskland etter at denne er skilt fra våtgassen på Kårstø. Tørrgasstrømmen skal eksporteres fra Kårstø til Dornum i Tyskland gjennom den nye rørledningen Europipe 2. Utbyggingsprosjektet Europipe 2 er beskrevet i St prp nr 15 (1996-97).

Åsgard Transport, skal settes i drift fra 1. oktober 2000, mens Europipe 2 skal settes i drift fra 1. oktober 1999. Statoil er operatør for utbyggingen av alle de ovennevnte prosjektene.

På grunn av utvikling i investeringsanslagene i de ovennevnte prosjektene, ønsker departementet med dette å orientere Stortinget.

I St prp nr 15 (1996-97) orienterte departementet om kostnadsutviklingen for Åsgardfeltet. Investeringsanslaget for feltutbyggingen var da økt fra 29,5 mrd kroner (1998) i St prp nr 50 (1995-96) til 33,4 mrd kroner etter endringer i utbyggingsløsningen. Et nytt investeringsanslag for Åsgardfeltet som ble lagt frem av operatøren i høst, viser en investeringsramme på 37,0 mrd kroner, det vil si en økning på 3,6 mrd kroner. Av denne økningen skyldes 1,1 mrd kroner økte kostnader til ferdigstillelse av produksjonsskipet for olje, Åsgard A, bl.a som følge av overføring av arbeid fra verftet i Japan til Aker Stord. I tillegg har borekostnadene økt med 2,9 mrd kroner som en følge av at boring og komplettering av brønnene viser seg å bli mer krevende enn tidligere forutsatt. Samtidig har investeringsanslaget for undervannsinstallasjonene og produksjonsplattformen for gass, Åsgard B, økt med 0,3 mrd kroner på grunn av økt kompleksitet. Investeringsanslaget for lagerskipet for kondensat, Åsgard C, er imidlertid redusert med 0,7 mrd kroner for Åsgardpartnerne som følge av beslutning om å leie dette. Samtidig har driftskostnadene for lagerskipet derved økt.

Investeringsanslaget for rørledningen Åsgard Transport har økt til 8,3 mrd kroner fra 7,4 mrd kroner i St prp nr 50 (1995-96). Av økningen på 0,9 mrd kroner skyldes 0,4 mrd kroner at det er besluttet å øke rørdiameteren fra 40 til 42 tommer og at det er kommet til flere tilkoplingspunkter for å bedre utnyttelsen og øke fleksibiliteten. I tillegg er kostnadene for stigerørene på plattformen økt med 0,1 mrd kroner, leggingen av sjørøret viser også en økning på 0,1 mrd kroner mens leggingen av landrøret viser en investeringsøkning på 0,2 mrd kroner. Det er dessuten tatt høyde for en valutaeffekt på 0,1 mrd kroner som følge av svekket kronekurs.

Departementet orienterte i St prp nr 65 (1997-98) om kostnadsutviklingen for landanleggene på Kårstø som skal behandle Åsgardgassen. Investeringsanslaget, som også omfattet nye prosjekter for økt verdiskapning på Kårstø, var da på 8,8 mrd kroner. Nytt investeringsanslag i høst viser en økning på 0,1 mrd kroner og er nå totalt på 8,9 mrd kroner. Utviklingen skyldes en valutaeffekt som følge av svak kronekurs. Prosjektene på Kårstø har hatt god fremdrift siden forrige rapportering.

Planene for leggingen av rørledningen Europipe 2, ble beskrevet i St prp nr 15 (1996-97). Investeringsanslaget for rørledningen var da 7,1 mrd kroner. Nytt investeringsanslag for prosjektet viser nå en økning på 0,2 mrd kroner til 7,3 mrd kroner. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at investeringsanslaget for leggingen av landrøret øker med 0,6 mrd kroner. I tillegg er det forventet en negativ valutaeffekt på 0,1 mrd kroner som følge av svakere kronekurs. Investeringene for leggearbeidene i forbindelse med sjørøret reduseres imidlertid med 0,5 mrd kroner.

Ifølge Statoil er investeringen i Åsgardfeltet fortsatt lønnsom. Etter Statoils vurdering endrer ikke kostnadsutviklingen i prosjektene beslutningen om å bygge ut Åsgardfeltet og den totale leveringskjeden.

Olje- og energidepartementet følger nøye kostnadsutviklingen i prosjektene, og har jevnlige møter med operatøren om utviklingen. Departementet har også bedt Oljedirektoratet om å følge de omtalte utbyggingsprosjektene nøye i tiden fremover.

I lys av den senere tids investeringsutvikling i utbyggingsprojekter på kontinentalsokkelen, har departementet nedsatt et utvalg, Investeringsutvalget. Utvalget skal se på utviklingen i utbyggingsprosjektene som er godkjent siden 1994 og finne hovedårsaker til endringer i investeringene sammenlignet med de anslag som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD). Utvalget skal fremme en rapport til departementet innen 30. januar 1999.

Departementet kommer tilbake med en oppdatering av bevilgningene for SDØE for inneværende år i nysalderingsproposisjonen for 1998.