Utkast til forskrift om krav til mastergrad

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Departementene
Universiteter og høgskoler
Universitets- og høgskolerådet
Private høgskoler
Nettverk for private høgskoler
Studentenes landsforbund
Norsk studentunion
Norges forskningsråd
Statens lånekasse for utdanning
Arbeidstakerorganisasjonene
Arbeidsgiverorganisasjonene

Deres ref

Deres dato

Vår ref

Dato

02/1001

11.02.02

UTKAST TIL FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Vedlagt følger utkast til forskrift om krav til mastergrad, inkludert omfanget av selvstendig arbeid. Vi ber om å få høringsinstansenes merknader til utkastet senest mandag 6. mai 2002.

Bakgrunn

I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets høringsbrev av 10. september 2001 om endringer i lov om universiteter og høgskoler foreslås det at departementet kan fastsette forskrift om det grunnlag høgre grad skal bygge på og om omfang av selvstendig arbeid i høgre grad. I brev av 5. oktober 2001 om kvalitetsreformen og overgang til ny gradsstruktur m.m. heter det at en slik forskrift vil ha betydning for institusjonenes arbeid med nye bachelorgrader. Fastsetting av forskriften forutsetter revidering av lov om universiteter og høgskoler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskriften tar ikke opp forslag utenfor rammen for dagens bevilgning. Forslaget medfører ikke vesentlige administrative konsekvenser.

Dette høringsbrevet vil bli lagt ut på UFDs hjemmesider www.dep.no/ufd, under publikasjoner.

Med hilsen

Jan S. Levy e.f.

ekspedisjonssjef

Hanne Krogh

rådgiver

VEDLEGG

UTKAST TIL FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder krav til mastergrad for institusjoner under lov om universiteter og høgskoler, fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45 nr. 1.

Merknad til § 1
Forskriften skal gjelde for mastergrad, som blir den nye høgre graden i gradsstrukturen som Stortinget har vedtatt å innføre fra høsten 2002. I høringsbrev av 10. september 2001 om endringer i lov om universiteter og høgskoler foreslås det at departementet kan fastsette forskrift om krav til mastergrad, inkludert omfanget av selvstendig arbeid.

§ 2 Opptak til mastergrad
Institusjonens styre kan fastsette at bestemte fag, emner eller emnegrupper skal inngå i opptaksgrunnlaget. Styret kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og har også myndighet til å fastsette særlige faglige minstekrav, jf. lov om universiteter og høgskoler, § 37 nr. 5.

Merknad til § 2
Institusjonen har også i dag adgang til å fastsette hvilke konkrete fag, emner og emnegrupper som studenten må ha for å bli tatt opp til det enkelte høgre grads studium. Slike faglige krav vil normalt bli fastsatt i studiets studieplan, som skal fastsettes av styret, jf. Universitet- og høgskoleloven § 46. Institusjonen må også ha rangeringsregler, som ordner køen for dem som fyller kravene til opptak.

Departementet delegerte sin myndighet til blant annet å fastsette opptakskrav til høgre grads studier og til å gi regler om rangering av søkerne for opptak til høgre grads studier i brev av 11. mars 1998. Departementet har likevel funnet det hensiktsmessig å gjenta dette i denne forskriften.

Forskriften har av informasjonshensyn også en henvisning til institusjonens myndighet til å fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier. Bestemmelsen i loven gir institusjonen myndighet til å sette faglig begrunnet karakterkrav for opptak til høgre grads studier.

§ 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (2 års) omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 7 av minimum 30 studiepoengs omfang og ett av følgende:
- bachelorgrad,
- cand.mag.-grad,
- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 180 studiepoengs omfang,
- utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller yrkesutdanninger av institusjon under loven eller av organ for akkreditering og evaluering eller
- i særlige tilfeller kan institusjonen godkjenne at mastergrad bygger på annen likeverdig utdanning.

Utdanningen på lavere grads nivå skal ha ett av følgende:
- fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller
- integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang
innenfor fagområdet for mastergrad.

Merknad til § 3
Mastergrad av denne type skal være en reell faglig fordypning ut over bachelorgrad, og det forutsettes en like høy faglig standard som i dagens høyere grad. Master av dette omfang vil både være disiplinbaserte, tilsvarende tradisjonelle hovedfag, og yrkesrettede. Dette studiet skal normalt gi det nødvendige grunnlag for doktorgradsutdanning.

I tillegg til den nye lavere graden bachelor er også øvrige 3- og 4-årige grader og yrkesutdanninger eksplisitt tatt med. Hensikten er å vise at slike utdanninger også i framtiden skal gi opptak til mastergrad.

Begrepene fag, emne og emnegruppe er relatert til de foreslåtte endringene i § 46 i lov om universiteter og høgskoler, hvor alle utdanningsinstitusjoner får myndighet til å bestemme hvilke fag, emner og emnegrupper som skal inngå i grunnlaget for lavere grader. Definisjonen av hva som er fag, emne eller emnegruppe av 80 studiepoengs omfang i lavere grad avgjøres således av institusjonen.

For flere av de eksisterende høgre gradene har departementet fastsatt krav om fordypning av 1^2 års omfang (tilsvarer 90 studiepoeng) i lavere grad. Redusert studietid på lavere grad skal etter departementets vurdering ikke gå på bekostning av faglig fordypning for master av type 1. På denne bakgrunn foreslås at fordypningen i lavere grad skal være 80 studiepoeng for å kunne oppnå slik master. Den beskjedne reduksjonen av fordypningskravet forventes kompensert av bedre oppfølging av den enkelte student på lavere grads nivå og effektiv utnyttelse av studieåret.

Begrepet integrert yrkesrettet utdanning henspeiler på utdanning som er sammensatt av flere ulike fagområder (fag og emner) og har yrkeskompetanse som målsetting. Dette betyr at en lavere grad eller yrkesutdanning som består av eller inneholder for eksempel 2-årig journalist- og tannpleierutdanning eller 3-årig sykepleier-, førskolelærer- og høgskoleingeniørutdanning fyller dette kravet.

§ 4 Krav til mastergrad av 300 studiepoengs omfang
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 300 studiepoengs omfang inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 7 av minimum 20 studiepoengs omfang.

Merknad til § 4

Stortinget vil fastsette hvilke utdanninger som befinner seg i sistnevnte kategori ved behandling av den planlagte stortingsmelding om studier som skal unntas fra ny gradsstruktur. Departementet tar sikte på å legge fram meldingen ultimo februar 2002.

§ 5 Krav til erfaringsbasert mastergrad av 60 eller 90 studiepoengs omfang
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 60 eller 90 studiepoengs omfang inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 7 av minimum 20 studiepoengs omfang og ett av følgende:
- bachelorgrad,
- cand.mag.-grad,
- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 180 studiepoengs omfang,
- utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller yrkesutdanninger av institusjon under loven eller av organ for akkreditering og evaluering eller
- i særlige tilfeller kan institusjonen godkjenne at mastergrad bygger på annen likeverdig utdanning.

I tillegg kreves 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen godkjenner hva som er relevant yrkespraksis.

Merknad til § 5

Denne type mastergrad skal være erfaringsbaserte utdanninger på høgre grads nivå som ikke bygger direkte videre på fag, emner eller emnegrupper fra lavere grad. Den skal gi studenten kompetanse innefor et nytt fagområde i forhold til lavere grad. Mjøs-utvalget omtalte denne typen som sideordnet master. Slike mastergrader kan spille en viktig rolle i forhold til livslang læring og være verdifulle for å møte de raske endringene i arbeidsliv og yrkesmønstre.

Vi ber høringsinstansene vurdere omfanget av yrkespraksis, som her er foreslått satt til 2 år. Departementet har vurdert om praksiskravet kan settes lavere enn 2 år, men har funnet at målet om at studentene i høgre grad skal utnytte sine erfaringer fra yrkeslivet kan bli illusorisk. Det er ønskelig å få vurdert om omfanget eventuelt skal være høyere enn det som blir foreslått her.

§ 6 Krav til internasjonal mastergrad av 60 eller 90 studiepoengs omfang

Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 60 eller 90 studiepoengs omfang inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 7 av minimum 20 studiepoengs omfang og ett av følgende:
- bachelorgrad,
- cand.mag.-grad,
- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 180 studiepoengs omfang,
- utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller yrkesutdanninger av institusjon under loven eller av organ for akkreditering og evaluering eller
- i særlige tilfeller kan institusjonen godkjenne at mastergrad bygger på annen likeverdig utdanning.

For mastergrader av denne type må institusjonen i tillegg fastsette spesielle krav i henhold til § 5 i forskriften, utfra målsettingen for det enkelte masterstudium.

Merknad til § 6
Mastergrad av denne type skal gi institusjonene mulighet til å etablere studier som er viktige i sammenheng med internasjonalisering. For utenlandske studenter som ønsker å ta spesialiserte emner i Norge kan et omfang på 2 år være for mye, samtidig er det av betydning for rekrutteringen at de har en grad å vise til etter oppholdet her. Slike mastergrader kan både ha karakter av faglig fordypning, være tverrfaglig eller gi kompetanse på et sideordnet fagområde. For mastergrader av denne type må institusjonen fastsette eventuelle spesielle krav i henhold til § 2 i forskriften, utfra målsettingen for det enkelte masterstudium.

§ 7 Krav til selvstendig arbeid
I mastergradseksamen skal det inngå selvstendig arbeid. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning. Institusjonen fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Merknad til § 7
For de fem eksisterende høgre gradene hvor departementet har fastsatt krav til fordypning er hovedfagsoppgaven omtalt som et selvstendig vitenskapelig og/eller kunstnerisk arbeid. Den nye forskriften skal omfatte mastergrader med en betydelig større variasjonsbredde. I tidligere omtalte brev av 10. september 2001 heter det: "Ved å definere arbeidet som skal utføres som selvstendig viser det til at refleksjon, forståelse og modning er en forutsetning for å fullføre høgre grad."

Det selvstendige arbeidet kan defineres av studenten selv innenfor de rammer studieplanen setter eller være en forhåndsdefinert oppgave utdelt av institusjonen, lik hovedoppgaven i dagens sivilingeniørutdanning ved NTNU.

Et selvstendig arbeid trenger ikke å være individuelt, men kan være en del av et større arbeid med flere bidragsytere. Om bedømmelsen av det selvstendige arbeidet i slike tilfeller er individuell eller felles, fastsettes av institusjonen.

Institusjonen kan i utdanningens studieplan fastsette at det selvstendige arbeidet skal ha større omfang enn det som er angitt som minimum i §§ 3-6 i denne forskriften.

§ 8 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft --- (når loven trer i kraft).