Vedlegg 1 26.03.1999

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Utkast

til

Fastsatt med hjemmel i lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §§ 2-5, 2-30, 3-1, 4-12, 4-16, 5-12, 5-13, 5-14, 5-15, 5-20, 5-41, 6-2, 6-12, 6-13, 6-21, 6-31, 6-40, 6-47, 6-60, 6-61, 6-81, 8-1, 8-2, 8-11, 8-15, 8-16, 8-19, 9-3, 9-5, 9-8, 9-10, 10-11, 10-34, 10-70, 11-11, 11-20, 11-21, 12-13, 12-17, 12-20, 14-3, 14-5, 14-23, 14-48, 14-62, 15-3, 16-1, 16-10, 16-11, 16-28, 17-5, 18-2, 18-3, 18-4, 18-5, lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) § 56 nr 3 og lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-16.

Kapittel 1Alminnelige bestemmelser

§ 1-1Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring mv av skatteloven av 26. mars 1999.

Kapittel 2Skattesubjektene og skattepliktens omfang

Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang

§ 2-5Stat, fylkeskommune og kommune mv

Kommuners skatteplikt for inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft

§ 2-5-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om kommuners skatteplikt for kraftinntekter

(1)Bestemmelsene i § 2-5 i denne forskrift gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf industrikonsesjonsloven § 2 fjerde ledd nr 12 og vassdragsreguleringsloven § 12 nr 15, og driver skattepliktig omsetning av annen kraft.

(2)Når omsetning av konsesjonskraft skjer ved bruk av et eget selskap, men for kommunens regning og risiko, skal inntekter og utgifter knyttet til videresalget skattemessig tilordnes kommunen. Bestemmelsene i § 2-5 i denne forskrift gjelder i så fall for fordelingen av inntekter og kostnader i omsetningsselskapet.

§ 2-5-2 Fordeling mellom skattefri omsetning av konsesjonskraft og skattepliktig kraftomsetning

(1)Bruttoinntekter knyttet til omsetning av kraft skal fordeles forholdsmessig mellom omsetning av konsesjonskraft og omsetning av annen kraft etter de andelene konsesjonskraft og annen kraft utgjør av samlet omsatt kvantum i løpet av inntektsåret.

(2)Kostnader til kjøp av kraft og andre kostnader knyttet til omsetning av kraft, fordeles til skattepliktig kraftomsetning bare i den grad skattyter dokumenterer at kostnaden faktisk knytter seg til slik omsetning. Kostnader som er felles for omsetning av konsesjonskraft og annen kraft fordeles forholdsmessig etter de samme andelene som i første ledd.

§ 2-5-3 Oppgaveplikt

Skattyter skal som vedlegg til selvangivelsen levere en egen oppgave for omsetning av konsesjonskraft. Skjema for slik oppgave kan fastsettes av Skattedirektoratet.

Fritak for og begrensninger i skatteplikt

§ 2-30Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoner

§ 2-30-1Fritak for skatteplikt for fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn mv

(1)Formues- og inntektsskatt til stat og kommune kan ikke pålegges:

a. Sjefen for fremmed stats diplomatiske stasjon i riket, samt personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale.

b. Medlemmer av familien til personer som nevnt under a, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere.

c. Fremmed stats lønte (ikke-honorære) konsuler.

d. Medlemmer av familien til personer som nevnt under c, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere.

e. Personer som tilhører det administrative eller tekniske personale ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller fremmed stats konsulære stasjoner, forutsatt at vedkommende ikke er norsk borger eller fast bosatt i riket.

f. Medlemmer av familien til personer som er nevnt under e, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere eller er fast bosatt i riket.

(2)Skattefriheten etter første ledd omfatter ikke formue og inntekt mv av kilder som omhandlet i skatteloven § 2-3.

(3)Ved skattlegging av inntekt som omhandlet i skatteloven § 2-3 første ledd d, settes skattyter i klasse 1 eller høyere i samsvar med de alminnelige regler for klassefastsettelse. Hvis skattyter også mottar lønn eller annen godtgjørelse for personlig arbeid som er fritatt for skatt etter første ledd, settes han likevel i klasse 0. Ved skattlegging av formue og inntekt fra kilder som omhandlet for øvrig i skatteloven § 2-3, setter skattyter i klasse 0.

(4)Skatt av inntekt kan ikke pålegges følgende personer, når de ikke er norske borgere eller fast bosatt i riket:

Fremmed stats honorære konsuler for så vidt gjelder godtgjørelse som utbetales fra senderstaten for utøvelse av konsulær virksomhet,

Personer som tilhører hjelpe- eller tjenerpersonalet ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller ved fremmed stats konsulære stasjoner som ledes av en lønnet (ikke- honorær) konsul, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar ved stasjonen,

Privat tjener hos skattefri person som nevnt i første ledd a, c og e for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar på grunn av tjenesteforholdet.

(5)Hvis en fremmed stat overfor personer som er tilknyttet en norsk utenriksstasjon anvender skatteregler som medfører større skattebyrde enn bestemmelsene i denne paragraf, kan departementet bestemme at tilsvarende restriksjoner skal anvendes overfor personer som er tilknyttet vedkommende fremmede stats diplomatiske stasjon eller dens konsulære stasjoner i riket.

Kapittel 3Skattested

§ 3-1Personlig skattyter og dødsbo

§ 3-1-1Skattemessig bosted for personlige skattytere

(1)En person anses bosatt der vedkommende har sitt virkelige hjem. Dette gjelder også når personen pendler mellom to eller flere boliger i riket, jf tredje til femte ledd nedenfor.

(2)En person som ikke godtgjør at kravet til pendling etter tredje ledd er oppfylt, anses bosatt der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile.

(3)Som pendling etter denne paragraf regnes bare hjembesøk som er så regelmessige og hyppige som forholdene gjør rimelige. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige arbeidstakere som fyller 21 år eller mer i året før inntektsåret regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

(4)For enslige gjelder følgende regler:

Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses bosatt i foreldrehjemmet. Fyller skattyteren 21 år eller mer i året før inntektsåret, og den annen bolig er selvstendig, anses vedkommende likevel som bosatt i denne.

b.Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. november i året før inntektsåret, og registreringen kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv i det vesentlige er uforandret.

c.Enslig som pendler mellom to eller flere boliger, og ingen av boligene er foreldrehjem, anses bosatt der vedkommende har selvstendig bolig jf bokstav d. Er flere av boligene selvstendige, anses personen bosatt der den overveiende døgnhvile tas. Det samme gjelder når alle boligene er uselvstendige så som hybel, brakke, studenthjem osv.

d.Med foreldrehjem forstås det virkelige hjem til foreldre eller andre som den enslige har vokst opp hos. Med selvstendig bolig forstås hus eller leilighet med kjøkken som den enslige eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst seks måneder.

(5)Reglene i fjerde ledd c gjelder også når en person har to eller flere boliger som kan regnes som ektefelles eller barns hjem eller foreldrehjem. Ektefelles hjem går likevel foran barns hjem. Pendler ektefeller mellom to eller flere felles boliger, og det er klart at ektefellene har innrettet sitt egentlige, felles hjem i en av boligene, anses de bosatt i denne selv om de tar sin overveiende døgnhvile i annen bolig.

(6)Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Kapittel 4 Formue

Særlige verdsettelsesregler

§ 4-12Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

Formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

§ 4-12-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

Bestemmelsene i § 4-12 i denne forskrift gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 tredje ledd.

§ 4-12-2Selskapets skattemessige formuesverdi - hovedregel

(1)Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar året forut for ligningsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

(2)Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av § 4-12-3.

§ 4-12-3Selskapets skattemessige formuesverdi - særregler

(1)I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet.

(2)Forretningsverdi (goodwill) medregnes ikke i selskapets formue.

(3)Aksjer grunnfondsbevis og andeler i aksjefond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 uten prosentvis reduksjon som der bestemt. Aksjer i utenlandsk selskap medregnes etter antatt omsetningsverdi.

(4)For eiendeler i selskap hvor det skal beregnes personinntekt etter skatteloven kapittel tolv, og som inngår i selskapets kapitalavkastningsgrunnlag, regnes dette grunnlagets verdi som formuesverdi hos selskapet, for så vidt verdien er høyere enn det som ellers ville følge av §§ 4-12-2 og 4-12-3.

§ 4-12-4Fordeling på aksjene

Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet, ses det bort fra ved fordelingen.

§ 4-12-5Oppgaveplikt og fastsettelse

(1)Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets selvangivelse. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som i sin helhet eies av et børsnotert selskap.

(2)Formuesverdien av aksjer i norske selskaper fastsettes av ligningsmyndighetene i selskapets kontorkommune. For selskap som lignes ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter, fastsettes formuesverdien ved dette kontor. Formuesverdien av norskeide aksjer i utenlandsk selskap fastsettes av ligningsmyndighetene i aksjonærens skattekommune.

§ 4-12-6Skjema

Skjema til bruk ved beregningen av formuesverdien fastsettes av Skattedirektoratet.

§ 4-16Livsforsikringspolise

Fastsettelse av livsforsikringers gjenkjøpsverdi

§ 4-16-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om livsforsikringers gjenkjøpsverdi

Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i § 4-16 i denne forskrift.

§ 4-16-2Betaling av premie i hele forsikringstiden

(1)For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

Gjenstående tid til Gjenkjøpsverdi i prosent av

forsikringens opphør innbetalte premiebeløp

Inntil 5 år97

Over 6 til og med 10 år85

Over 11 til og med 15 år74

Over 16 til og med 20 år64

Over 21 til og med 25 år56

Over 26 til og med 30 år49

Over 31 til og med 35 år43

Over 35 år40

(2)For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år.

(3)I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi.

(4)Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte.

§ 4-16-3Fullt betalt forsikring

(1)For fullt betalte forsikringer, dvs forsikringer med engangspremie, fripoliser eller

med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

Gjenstående tid til Gjenkjøpsverdi i prosent av

forsikringens opphør forsikringssummen

Forsikring tegnet førForsikring tegnet etter

1.1.1939:1.1.1939:

Inntil 5 år8386 (89)

Over 5 til og med 10 år7075 (80)

Over 11 til og med 15 år5966 (71)

Over 16 til og med 20 år5058 (64)

Over 21 til og med 25 år4351 (57)

Over 26 til og med 30 år3746 (52)

Over 31 til og med 35 år3341 (47)

Over 36 til og med 40 år3037 (43)

Over 41 til og med 45 år2734 (40)

Over 46 til og med 50 år2431 (37)

Over 50 år2228 (34)

Tallene i parentes gjelder for forsikringer som er tegnet med engangspremie etter 12. mars 1942.

(2)Beregningen skal foretas på polisens pålydende forsikringssum. For poliser som både har

en forsikringssum for tilfelle av dødsfall, og

en forsikringssum til utbetaling ved forsikringstidens utløp,

anses b som polisens "pålydende" beløp, når b er større enn a. Dette gjelder inntil gjenkjøpsverdien har nådd en størrelse lik den minste av a eller b, som deretter forblir uforandret gjenkjøpsverdi i resten av forsikringstiden. I alle andre tilfeller anses den minste forsikringssummen som pålydende.

§ 4-16-4Når betaling skal stanse før forsikringstidens utløp

For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende:

a.Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi.

b.Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper.

c.Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3

d.For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus.

§ 4-16-5Formuesverdi

En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.

Kapittel 5Alminnelig inntekt - bruttoinntekter

Arbeidsinntekt

§ 5-12Naturalytelse

Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

§ 5-12-1Rimelig lån i deler av året

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.

§ 5-12-2Långiver

Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som yter lån til låntaker som nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når han er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån i arbeidsforhold anses således også lån fra

a.andre selskaper i et konsern,

andre virksomheter som drives av arbeidsgiveren eller i fellesskap med andre,

andre hvor arbeidsgiveren garanterer for lånet,

pensjonskasser, fondsinnretninger o l som arbeidsgiver har opprettet eller som følger av arbeidsavtale.

§ 5-12-3Låntaker

(1) Som låntaker i arbeidsforhold regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker, nåværende og tidligere medlem av styrer, representantskap, utvalg, råd o l samt gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse.

(2) Er rimelig lån fra långiver som nevnt i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren skattlegges for rentefordelen.

§ 5-12-4Tidligere arbeidsforhold

Som skattepliktig inntekt anses rentefordel av rimelig lån som

fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets opphør, eller

er opptatt hos tidligere arbeidsgiver.

§ 5-13Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

[Merknad: Bestemmelsene om privat bruk av arbeidsgivers bil er under revisjon. Departementet tar sikte på å sende utkast til nye bestemmelser på høring i løpet av våren.]

§ 5-13-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om bruk av arbeidsgivers bil

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-13 gjelder for alle typer biler som er egnet til privat bruk, herunder også varebiler, kombinerte biler, lastebiler med totalvekt under 7 500 kg og busser med høyst 15 passasjerplasser.

Bestemmelsene gjelder ikke for biler som i sin konstruksjon eller innredning verken er ment eller egnet for privat bruk, og som heller ikke brukes ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted.

§ 5-13-2Hovedregel om fordelsfastsettelsen

(1) Når ikke annet følger av §§ 5-13-3 til 5-13-7 skal fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted, multiplisert med kilometersatser fastsatt i medhold av § 5-13-2. Besøksreise til hjemmet når skattyteren på grunn av sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, likestilles med reise mellom hjem og arbeidssted.

(2) Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv betaler bilkostnader.

§ 5-13-3Kilometersatser

(1) Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser gradert etter prisklasser hvor bilens opprinnelige listepris som ny legges til grunn.

(2) I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan det nyttes en lavere prisklasse.

(3) For kjøring mellom hjem og arbeidssted som overstiger 4 000 km årlig, nyttes den satsen som gjelder for fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted.

§ 5-13-4Særlig kostbar bil

(1)For skattyter som disponerer særlig kostbar bil gis et tillegg til fordelen beregnet etter bestemmelsene foran. Tillegget settes til 10 prosent av den delen av bilens opprinnelige listepris som ny som overstiger beløpsgrensen for hva som skal anses som særlig kostbar bil, jf annet ledd.

(2) Skattedirektoratet fastsetter beløpsgrense for hva som skal anses som særlig kostbar bil.

§ 5-13-5Særlig omfattende yrkeskjøring

(1) Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, beregnes fordelen etter satser for bil som ligger to prisklasser lavere enn den som disponeres, likevel ikke under laveste sats.

(2) Skattedirektoratet fastsetter en særskilt og høyere beløpsgrense for når tillegg for særlig kostbar bil, jf § 5-13-4, skal gis i tilfeller som nevnt i første ledd.

§ 5-13-6 Bil anskaffet hovedsakelig av hensyn til privat bruk

(1) Når arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil under 1 000 km årlig i yrket, fastsettes fordelen ved den private bruken til de totale faktiske kostnadene arbeidsgiveren har hatt, herunder kostnader til leasing.

(2) Eier arbeidsgiver bilen, tillegges brukeren for verdiforringelse 10 prosent av bilens listepris som ny.

(3) Fordel ved privat bruk fastsatt etter første og annet ledd reduseres for bruk av bilen i yrke etter reglene om fradrag for yrkesbruk av privatbiler.

§ 5-13-7 Bruk av firmabil i deler av året

(1) Har skattyter hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.(2) Det tas ikke hensyn til individuelle brukshindringer som f eks feriefravær eller sykdom. Det samme gjelder for brukshindringer pga forhold ved bilen, herunder verkstedopphold.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke kjøring mellom hjem og arbeidssted.

§ 5-14Særlig om aksjer og opsjoner mv i arbeidsforhold

AAksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold

§ 5-14-1Verdsettelse av aksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold

Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens likvidasjonsverdi.

BOpsjoner i arbeidsforhold

§ 5-14-10Anvendelsesområde for bestemmelsene om opsjoner i arbeidsforhold

(1)Bestemmelsene i § 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunnfondsbevisopsjon ervervet i arbeidsforhold. Med aksjeopsjon menes rett til erverv eller salg av underliggende aksje til en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer ved senere emisjon anses som aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon menes tilsvarende rett vedrørende underliggende grunnfondsbevis.

(2)Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis regnes som opsjon også når retten er knyttet til at rettighetshaveren yter lån eller forskudd til utsteder. Det samme gjelder når retten er knyttet til et verdipapir. For slike tilfeller gjelder særregler om verdsettelse etter § 5-14-13.

(3)Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon dersom retten må utnyttes innen to måneder fra ervervstidspunktet.

§ 5-14-11Erverv av opsjon

(1)Tildelt opsjon anses ervervet med mindre mottakeren omgående gir skriftlig underretning til utsteder om at opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre mottakeren skal yte et opsjonsvederlag på minst to tredjedeler av opsjonens verdi beregnet etter § 5-14-12.

(2)En opsjon anses ervervet selv om den inneholder klausul om bortfall på grunn av arbeidsforholdets opphør eller andre fremtidige omstendigheter.

§ 5-14-12Verdsettelse og skattlegging ved erverv av kjøpsopsjon

(1)Verdien av kjøpsopsjon på ervervstidspunktet (ervervsbeløpet) fastsettes etter reglene i denne paragraf. Den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom den fastsatte verdien og vederlaget for opsjonen.

(2)Verdien av børsnotert kjøpsopsjon fastsettes til børskursen.

(3)Ikke børsnotert kjøpsopsjon verdsettes i prosent av markedsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis. Denne verdiprosenten er 1 pr hel og påbegynt måned fra opsjonservervet til det seneste tidspunktet opsjonen kan innløses på. Verdiprosenten skal ikke overstige 100. Er det ikke fastsatt en bestemt dato for når opsjonen senest kan innløses, skal verdiprosenten settes til 100. Er den fastsatte innløsningsprisen lavere enn det underliggende objektets verdi ved opsjonservervet, legges differansen til opsjonsverdien. Er den fastsatte innløsningsprisen høyere, trekkes differansen fra opsjonsverdien. Dersom det ikke skal betales innløsningspris, skal opsjonen verdsettes til markedsverdien på det underliggende objektet. Rett til å motta aksje eller grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende verdistigningen på aksje eller grunnfondsbevis over en periode, verdsettes likevel tilsvarende som rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis.

(4)Er det underliggende objektet børsnotert, verdsettes det til den sist noterte børskurs før det tidspunktet opsjonen erverves. Dersom det underliggende objektet ikke er børsnotert, legges den antatte salgsverdien til grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan aksjene, dersom en ikke med rimelig grad av sikkerhet kan fastsette salgsverdien, verdsettes etter deres andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi.

(5)Dersom den fastsatte innløsningsprisen er avhengig av hvilket tidspunkt skattyter innløser opsjonen på, beregnes verdiprosenten pr hele og påbegynte måned fra opsjonservervet til det tidspunktet som gir den høyeste verdsettelsen av opsjonen.

(6)Dersom den fastsatte innløsningsprisen for det underliggende objektet bare er fastsatt til en andel av objektets markedsverdi på et senere tidspunkt enn ved ervervet av retten, anses innløsningsprisen å være en tilsvarende andel av summen av markedsverdien på det underliggende objektet ved tildelingen av retten og denne verdien multiplisert med 1 prosent pr hel og påbegynt måned frem til tidspunktet for fastsettelsen av innløsningsprisen.

(7)Gir innløsning av opsjonen den samme fordelen uavhengig av kursutviklingen på underliggende aksje eller grunnfondsbevis, verdsettes opsjonen til den fordelen opsjonen vil gi ved innløsning.

(8)Ved verdsettelsen ses det bort fra klausul om bortfall eller reduksjon av retten etter opsjonsavtalen på grunn av arbeidsforholdets opphør eller andre fremtidige omstendigheter.

§ 5-14-13Verdsettelse i særlige tilfeller

(1)Ved verdsettelse av en opsjon som nevnt i § 5-14-10 annet ledd gjelder verdsettelsesreglene i § 5-14-12 tilsvarende. Dersom det vederlaget skattyter har betalt for et verdipapir som gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis, overstiger verdien for et tilsvarende verdipapir uten en slik rett, skal differansen anses som vederlag for opsjonen. Tilsvarende gjelder for lån mv som ikke har form av et verdipapir.

(2)Dersom lån, forskudd mv som nevnt i § 5-14-10 annet ledd skal ytes over flere inntektsår, skal retten likevel verdsettes og beskattes i det inntektsåret avtalen inngås.

§ 5-14-14Verdsettelse og skattlegging ved erverv av salgsopsjon

(1)Fordel vunnet ved salgsopsjon skattlegges ved ervervet bare når opsjonen er børsnotert. Børskursen for opsjonen er verdsettingsgrunnlag, og fordelen reduseres med betalt vederlag for opsjonen.

(2)Fordel vunnet ved ikke børsnotert salgsopsjon skattlegges ikke ved erverv, bare ved innløsning eller salg av opsjonen .

§ 5-14-15Unntak fra skatteplikt ved opsjonservervet

Skatteplikten ved erverv av opsjoner i arbeidsforhold gjelder bare for den delen av fordelen som overstiger 1000 kroner for en skattyter i løpet av et inntektsår.

§ 5-14-16Skatteplikt ved innløsning eller salg av opsjon

(1)Fordel ved innløsning eller salg av opsjon skattlegges etter reglene i skatteloven § 5-14 tredje ledd b nr 2-4. Med (allerede) skattlagt fordel etter disse lovbestemmelsene menes bare beløp som faktisk er medtatt ved ligningen for utstedelsesåret.

(2)§ 5-14-1 gjelder når aksjer og grunnfondsbevis erverves ved at en opsjon innløses.

(3)I tilfelle hvor utstedelse og innløsning eller salg skjer i samme år, skal fordelsberegningen likevel skje separat for de to transaksjoner.

(4)Inngangsverdi på ervervet, underliggende objekt ved innløsning av opsjonen settes til objektets markedsverdi slik denne fastsettes ved anvendelse av forskriften.

§ 5-14-17Fradrag for tidligere beskattede beløp og for tap

(1)Det gis fradrag etter skatteloven § 5-14 tredje ledd c for tidligere beskattede beløp. Fradraget går ikke inn i minstefradraget etter skatteloven § 6-30. Tap på opsjonen kan likeledes føres til fradrag, jf skatteloven § 9-10.

§ 5-15Skattefri arbeidsinntekt

[Merknad: Skatteloven § 5-15 annet ledd er hjemmelsgrunnlag for bestemmelsene om naturalytelser i arbeidsforhold. Bestemmelsene om naturalytelser er under revisjon. Departementet tar sikte på å sende utkast til reviderte forskriftsbestemmelser på høring i løpet av våren.]

§ 5-15-1Gaver i ansettelsesforhold

(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 8 000 kroner. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntil 12 000 kroner ikke som skattepliktig inntekt.

Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 3 000 kroner. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave etter disse bestemmelsene regnes gave fra arbeidsgiver i anledning av at

a. bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,

b. mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år,

c. mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften.

(3) Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave mm som nevnt ovenfor er

gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil ytterligere 50 prosent av nevnte beløp ikke som skattepliktig inntekt.

(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil 2 500 kroner.

(5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren sålangt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 500 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Bestemmelsen gjelder bare gaver i form av gjenstander.

(6) Skattefritak etter denne paragraf gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften.

§ 5-15-2 Gaver utenfor ansettelsesforhold

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

§ 5-15-3 Personalrabatter

Personalrabatt på varer som produseres eller omsettes i arbeidsgivers

virksomhet, regnes ikke som skattepliktig inntekt når rabatten må anses som rimelig og vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk.

§ 5-15-4 Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver

(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenestlig bruk.

(2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.

(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon, f eks programvare, Internett-abonnement, innstallering av ekstra telefonlinje o l. Arbeidsgivers dekning av utgifter til telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf.

§ 5-15-5Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn

(1) Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd når foreldrenes egenbetaling utgjør minst 18 000 kroner for ett barn og 9 000 kroner for hvert ytterligere barn pr år. Er foreldrenes egenbetaling lavere enn grensebeløpet, skattlegges differansen. Ved kortere opphold i barnehagen enn full dag avkortes beløpsgrensene forholdsmessig.

(2) Skattefritaket i første ledd gjelder for tilskudd til plass i barnehage hvor

arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved kapitalinnskudd disponerer reserverte plasser. Antall reserverte plasser må stå i rimelig forhold til eierandel eller kapitalinnskudd. Kapitalinnskuddet kan være et engangsinnskudd eller årlige, forskuddsbetalte innskudd. Eierandelen eller kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver innflytelse over barnehagens drift i

forhold til antall reserverte plasser samt gi rett til innsyn i barnehagens regnskaper og andre dokumenter knyttet til driften. Arbeidsgivers rett til reserverte plasser, innsyn og innflytelse må fremgå av barnehagens vedtekter.

§ 5-15-6 Enkelte andre naturalytelser mv

(1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, f eks rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o l, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte, regnes ikke som skattepliktig inntekt når kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Matkupongenes pålydende må ikke overstige 50 kroner for hver arbeidsdag, og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt kupong må ikke være pålydende mer enn 50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet. Matkupongene kan bare anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet. Den ansatte kan ikke motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger. Kupongene skal være påstemplet bedriftens navn. De kafeer mv som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Kupongene kan bare benyttes av ansatte som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes arbeidstid. Skattefritaket gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordning brytes.

(3) Fordel ved helt eller delvis fri telefon regnes ikke som skattepliktig inntekt når mottakeren antas å ha behov for telefon av hensyn til sitt arbeid, og ytelsen ikke overstiger de utgifter som dekkes av det offentlige etter de generelle bestemmelser som gjelder for statstjenestemenn.

(4) Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet, regnes som skattepliktig fordel med den verdi som

tilsvarer 60 prosent av kostpris.

(5) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting beskattes ikke for kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining.

(6) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

(7) Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften. Skattefritaket gjelder bare kort som det er et tjenestlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader.

(8)Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995 pkt 29, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(9)Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt.

§ 5-15-7 Skattefritak for arbeidsvederlag under beløpsgrensen for innberetningsplikt

Arbeidsvederlag som ikke er næringsinntekt er skattefritt når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i ligningsloven § 6-16, jf § 6-2.

§ 5-15-8 Inntekt av naturproduksjon utenfor virksomhet

(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 4 000 kroner.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når inntekten er innvunnet

som ledd i virksomhet.

Kapitalinntekt

5-20 Fordel vunnet ved kapital

Avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring)

IAlminnelige bestemmelser om kapitalforsikring

§ 5-20-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om kapitalforsikring

(1)Bestemmelsene i § 5-20 i denne forskrift gjelder kapitalforsikring i norsk livsforsikringsselskap som skal utbetales enten på et fastsatt fremtidig tidspunkt eller ved forsikredes tidligere død eller uførhet. § 5-20 gjelder selv om beløpet skal utbetales i flere terminer.

(2)§ 5-20 gjelder også kapitalforsikring som skal utbetales bare dersom den forsikrede lever på et fastsatt fremtidig tidspunkt (opplevelsesforsikring).

§ 5-20-2Skattesubjekt

(1)Plikten til å svare inntektsskatt av årlig avkastning av sparing under en kapitalforsikring påhviler forsikringstakeren.

(2)Er det flere forsikringstakere under samme forsikring, fordeles avkastningen mellom dem i samme forhold som premien for forsikringen fordeles i det innbyrdes forhold mellom dem. Når ikke annet fremgår fordeles avkastningen med en like stor del på hver.

§ 5-20-3Definisjoner

I § 5-20 i denne forskrift betyr

Premien: Den premien forsikringstakeren har betalt i løpet av året, herunder beløp som er kreditert forsikringstakeren ved innvilget premiefritak.

Risikopremien: Anses å utgjøre den årlige risikopremien som ville ha blitt beregnet for den forsikrede for det aktuelle kalenderår med utgangspunkt i den udekkede risikoen ved forsikringspoliseårets begynnelse, og med anvendelse av det beregningsgrunnlaget som er benyttet ved beregningen av risikopremien. Når premien er beregnet ved anvendelse av rabatt på et beregningsgrunnlag, beregnes risikopremien med utgangspunkt i de beregningselementene som det er tatt utgangspunkt i ved fastsettelsen av rabatten. Årsrisikopremien er lik null når premiereserven er større enn forsikringssummen ved inntruffet forsikringstilfelle. Selskapet skal beregne risikopremien etter retningslinjer godkjent av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan fastsette forskrifter om beregningsmåten eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

Risiko-omkostningsdelen: Den del av premien som skal dekke omkostningene ved risikodekningen under forsikringen. Risiko-omkostningsdelen skal anses å utgjøre tre tideler av risikopremien.

Sparesaldoen: Den samlede sparing under en forsikring, beregnet etter reglene i § 5-20.

Årsavkastningen: Avkastningen i ett år av oppsparingen under forsikringen, beregnet etter reglene i § 5-20.

Verdien av forsikringen: Sparesaldoen med fradrag av saldoen på den skattetrekkskonto som er knyttet til forsikringen.

Selskapet: Det livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringene.

IIBeregning av årlig avkastning

§ 5-20-4Kontoføring

(1)Selskapet skal opprette og føre en konto for hver forsikring. Er det flere forsikringstakere under en forsikring, føres særskilt konto for hver av dem.

(2)Kontoen skal opprettes når forsikringen tegnes.

(3)Kontoen for en forsikring skal for hvert år vise

sparesaldoen ved utgangen av foregående år,

sparesaldoen ved utgangen av året,

årsavkastningen,

skattetrekk foretatt av selskapet til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av årsavkastningen,

utbetaling av forsikringsbeløp i løpet av året,

verdien av forsikringen ved utgangen av året.

§ 5-20-5Beregning av sparesaldoen

(1)Sparesaldoen for en forsikring skal utgjøre summen av

bruttoreserven for forsikringen beregnet etter det beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen, og

forsikringens andel av selskapets overskudd (overskuddsandelen).

(2)Med Kredittilsynets godkjennelse kan nettoreserven fratrukket godkjent gjenkjøpsfradrag her anses som en forsikrings bruttoreserve. Overskuddsandelen for en forsikring er en andel av det samlede overskuddet selskapet har opparbeidet som følge av høyere avkastning av selskapets midler og andre avvik fra beregningsgrunnlaget for selskapets premier.

(3)Ved beregning av overskuddsandelen skal det ikke tas hensyn til overskudd på risikopremier. Slikt overskudd skal anvendes som tillegg til de forsikringssummene som skal utbetales ved død eller uførhet.

(4)Selskapets retningslinjer for beregningen av overskuddsandelen og for anvendelsen av overskudd på risikopremier skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

(5)Tredje og fjerde ledd trer i kraft etter særskilt bestemmelse av Kredittilsynet.

§ 5-20-6Årsavkastningen

(1)Selskapet skal for hvert år beregne årsavkastningen under forsikringen.

(2)Årsavkastningen utgjør det beløpet som fremkommer etter at det fra sparesaldoen ved årets utgang er gjort fradrag for

sparesaldoen ved utgangen av foregående år,

premien, fratrukket risikopremien og risiko-omkostningsdelen,

renter som i løpet av året er belastet den skattetrekkskontoen som er knyttet til forsikringen.

(3)Har selskapet foretatt utbetaling under forsikringen i løpet av året, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for beregning av avkastningen frem til utbetalingstidspunktet og for beregning av avkastningen fra utbetalingstidspunktet og til årets utløp.

§ 5-20-7Skattepliktig årsavkastning

Årsavkastningen er ikke skattepliktig med mindre sparesaldoen for forsikringen ved årets utløp er større enn summen av alle premier betalt under forsikringen med fradrag av summen av alle risikopremier og risikoomkostningsdeler som premiebetalingene dekker.

§ 5-20-8Meldinger til forsikringstakere

(1)Hvert år skal selskapet innen 1. mai sende forsikringstakerne kontoutskrift eller annen oversikt over avkastningen i foregående år. Selskapet skal samtidig gjøre oppmerksom på

forsikringstakerens rett til å be om at selskapet foretar skattetrekk, jf § 5-20-9 og § 5-20-11,

hvordan forsikringstakeren skal gå frem for å få foretatt skattetrekk og fristen for å be om trekk,

andre opplysninger som forsikringstakerne vil ha bruk for når de skal ta standpunkt til spørsmålet om skattetrekk.

(2)Har en forsikringstaker allerede krevet skatt trukket for det aktuelle året, jf § 5-20-9 første ledd annet punktum, plikter selskapet ikke å sende melding som nevnt i første ledd.

(3)Selskapet skal for hver forsikringstaker lage en årsoversikt som viser samlet avkastning under de forsikringene vedkommende har i selskapet og samlet skattetrekk. Dessuten skal det i årsoversikten gis annen informasjon som forsikringstakeren trenger for å kunne bedømme sine rettigheter under forsikringen i fremtiden.

(4)Hvert år skal selskapet før utgangen av året sende forsikringstakeren kontoutskrift og årsoversikt for foregående år.

IIISkattetrekk

§ 5-20-9Selskapets plikt til å trekke skatt

(1)Når forsikringstaker som er personlig skattyter ber om det, skal selskapet foreta årlig skattetrekk til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning i det foregående år. Krav om skattetrekk gjelder inntil ny forholdsordre er gitt.

(2)Selskapet skal føre egen skattetrekkskonto for hver forsikring. Trekkbeløp forrentes etter selskapets gjennomsnittsrente som beregnet etter tredje ledd, og føres til fradrag ved beregning av årsavkastningen.

(3)Selskapet skal for hvert år beregne avkastningen ved forvaltningen av dets midler i form av en gjennomsnittsrente. Beregningen skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

§ 5-20-10Trekkprosent

Skattetrekket skal beregnes etter samlet skattesats for alminnelig inntekt.

§ 5-20-11Skattetrekk og oppgjør ved utbetaling av forsikringen

(1)Dersom forsikringstakeren har bedt om at det skal foretas trekk i henhold til § 5-20-9 skal selskapet ved utbetaling av forsikringen foreta skattetrekk av forventet avkastning i utbetalingsåret, og av foregående års beregnet eller forventet avkastning når trekk ikke allerede er foretatt. Trekket beregnes etter § 5-20-10.

(2)Når forsikringssummen utbetales ved forsikringens opphør, skal det gjøres fradrag for saldoen på skattetrekkskontoen. Forsikringstakeren er uten ansvar overfor selskapet for skattetrekkbeløp som ikke kan dekkes på denne måte.

§ 5-20-12Unntaksregler

(1)Selskapets plikt til å trekke skatt i henhold til § 5-20-9 og § 5-20-11 gjelder ikke forsikringer hvor det i henhold til forsikringsvilkårene foreligger alminnelig adgang til uttak fra forsikringens sparekonto. Kredittilsynet skal godkjenne den enkelte forsikringsordning som unntas fra trekkplikten.

(2)Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner, har selskapet ikke plikt til

å foreta skattetrekk etter reglene i § 5-20 del III, og

å sende oppgave over avkastningen til likningsmyndighetene etter ligningsloven § 6-7.

§ 5-20-13Innbetaling av skattetrekk - trekkoppgave mv

(1)Selskapet skal innen 30. juni hvert år foreta innbetaling av skattetrekk etter § 5-20 del III til kommunekassereren i den kommunen hvor selskapet har sitt hovedkontor, jf § 8, § 9, § 10 i forskrift om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv av 23. januar 1987 nr 21 (oppgjørsreglene).

(2)Selskapet skal innen 8. juli hvert år sende terminoppgave over forskuddstrekk som nevnt i første ledd § 7 i oppgjørsreglene gjelder tilsvarende.

(3)Når trekkåret er ute, skal selskapet for hver forsikringstager sende trekkoppgave over summen av det skattetrekk som er foretatt i trekkåret. § 12 i oppgjørsreglene gjelder tilsvarende.

§ 5-20-14Forholdet til skattebetalingsloven

Når ikke annet er bestemt, gjelder reglene i lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt med utfyllende regler og forskrifter tilsvarende så langt de passer for skattetrekk etter § 5-20 del III.

§ 5-20-15Forenklede løsninger

Hvis et selskap på grunn av tekniske forhold ikke kan etterkomme § 5-20 fullt ut, kan det søke Kredittilsynet om godkjennelse for tekniske tilpasninger vedrørende beregningsmåte og lignende forhold.

§ 5-20-16Utfyllende bestemmelser fastsatt av Kredittilsynet

Bestemmelser til utfylling av denne forskrift § 5-20 er fastsatt av Kredittilsynet i forskrift av 20.81987 nr 4052 om beregning for risikopremien og årlig avkastning av sparing under kapitalforsikring.

Pensjon, periodiske ytelser mv

§ 5-41Livrente

§ 5-41-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om livrente

Bestemmelsene i § 5-41 i denne forskrift får anvendelse når livrente ifølge polisen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, og det ikke har vært gitt fradrag for premien ved ligningen.

§ 5-41-2Definisjoner

I § 5-41 i denne forskrift betyr:

Livrente: Forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, jf forsikringsavtaleloven § 10-2. Skal terminbeløp utbetales inntil personen når en bestemt alder, må den avtalte forsikringstiden (tiden fra tegningstidspunktet til siste avtalteutbetaling) være minst tolv år regnet fra tegningstidspunktet. Utbetalingstiden (tiden fra første til siste utbetaling) må i disse tilfellene være seks år eller mer. Tegnes livrenteforsikringen av arbeidsgiver for å finansiere førtidspensjonering av arbeidstaker frem til arbeidstaker når lovhjemlet pensjonsalder, kan kravene til forsikringstid og utbetalingstid fravikes i den grad de ikke kan oppfylles frem til lovhjemlet pensjonsalder. Den avtalte utbetalingstiden må likevel være minst to år regnet fra den kalendermåneden utbetalingene begynner å løpe. Når kravene til forsikringstid eller utbetalingstid fravikes etter de to foregående punktumene, kan det ikke foretas utbetaling etter at lovhjemlet pensjonsalder er nådd. Premieinnbetalingen kan ikke overstige 66 prosent av arbeidstakers lønn i det siste året før fratredelsestidspunktet, likevel maksimalt 66 prosent av tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (G), multiplisert med antall utbetalingsår etter polisen.

Livrente med rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene uten renter, og der livrentebeløp som er utbetalt, skal trekkes fra premiebeløpet.

Livrente uten rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død ikke gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene.

Livrente med garanti: Livrente som etter forsikringsavtalen i alle tilfelle vil bli utbetalt minst i et garantert antall år. I tillegg til garantiperioden må det være avtalt en ugarantert utbetalingsperiode på minst fem hele år. Ved tegning av livsvarige livrenter kan den garanterte perioden ikke overstige statistisk forventet gjenstående levetid.

Overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død, og så lenge den andre forsikrede lever, eventuelt til et avtalt tidligere opphørstidspunkt.

Livsvarig overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og som opphører ved forsikredes død.

Opphørende overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og frem til et avtalt tidspunkt, men ikke lenger enn til forsikredes død.

Ektefellerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til livrenter som nevnt i a til d.

Barnerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til annen livrente og som skal løpe til den måned barnet er 25 år, eventuelt utover denne alderen hvis barnet blir varig ufør.

Uførerente: Risikoforsikring som ikke omfatter sparing

Innbetalt premie: Det beløpet som er betalt for forsikringen medregnet beløp som er kreditert som premiefritak ved uførhet. Overskudd anvendt til premiereduksjon, regnes ikke som innbetalt premie.

Avbruddsverdi: Forsikringens brutto matematiske verdi på det tidspunktet et forsikringsforhold avbrytes, dvs de innbetalte premier med fradrag for risiko og omkostninger, og med tillegg av renter.

Gjenkjøpsverdi: Det beløpet forsikrede får utbetalt hvis forsikringsforholdet avbrytes.

§ 5-41-3Livrente

(1)Livrente som nevnt i § 5-41-2 a-d, som overstiger innbetalt premie, jf § 5-41-2 k, er skattepliktig inntekt. Inntekten settes til differansen mellom årets ytelser og et årlig fradragsbeløp beregnet etter annet ledd.

(2)Årlig fradragsbeløp framkommer ved at summen av alle innbetalte premier, jf § 5-41-2 k, divideres med det antall år som det er avtalt at livrenten skal løpe. Hvis forsikringen skal løpe etter at forsikrede har fylt 90 år, skal bare årene frem til og med det året forsikrede fyller 90 år regnes med. Det tallet det divideres med, skal ikke være større enn 25, og ikke mindre enn 2. Det samme fradragsbeløpet skal benyttes for hele den tiden livrenten løper.

(3)Består forsikringen av flere deler, jf § 5-41-4 og § 5-41-5, og den samlede premien ikke kan fordeles på den enkelte delytelsen, kan innbetalt premie ikke settes høyere enn premien ved nytegning av en tilsvarende forsikring. Summen av delpremiene kan ikke overstige den samlede innbetalte premien, jf § 5-41-2 k. De beregnede delpremiene ved nytegning skal i tilfelle reduseres forholdsmessig.

§ 5-41-4Overlevelsesrente og ektefellerente

(1)Bestemmelsene i § 5-41-3 gjelder tilsvarende for overlevelsesrenter, jf 5-41-2 e til g. Når fradragsbeløpet beregnes, legges forsikringens avbruddsverdi, jf § 5-41-2 l, på det tidspunkt forsikringstilfellet inntreffer, til grunn i stedet for summen av innbetalte premier.

(2)Første ledd gjelder også for:

ektefellerente, jf 5-41-2 h, tilknyttet livrente uten tilbakebetaling og livrente med garanti

livrente med garanti som begynner å løpe på grunn av dødsfall før oppnådd alder etter polisen.

§ 5-41-5Ytelser til etterlatte barn

Barnerente etter § 5-41-2 i er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder selv om det er avtalt at livrenten skal løpe etter fylte 25 år hvis barnet blir varig ufør.

§ 5-41-6Uførerenter

For uførerente, jf § 5-41-2 j, skal 20 prosent av terminbeløpet regnes som inntekt.

§ 5-41-7Tilbakebetalingsbeløp

Innbetalt premiebeløp som tilbakebetales ved den forsikredes død, er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder både når forsikringen er utstedt på samme polise som hovedforsikringen, og når den er utstedt på en egen polise. Tilbakebetalinger ut over innbetalt premiebeløp er skattepliktig inntekt for mottakeren.

§ 5-41-8Gjenkjøp av livrenter

(1)Hvis en livrente gjenkjøpes, er den skattepliktige inntekten gjenkjøpsverdien med fradrag av den del av den innbetalte premie som ikke allerede er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling jf § 5-41-3.

(2)Hvis en livrente tegnet fra og med 1. september 1994 blir gjenkjøpt før vilkårene til minste forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, settes den skattepliktige inntekten til en fjerdedel av gjenkjøpsverdien. Dersom en livrente tegnet etter 17. november 1993, men før 1. september 1994, blir gjenkjøpt før vilkårene til minste forsikringstid i § 5-41-2 a er oppfylt, er den skattepliktige inntekten likevel summen av en fjerdedel av gjenkjøpsverdien og 1,7 ganger den del av gjenkjøpsverdien som anses å gå ut over tilbakebetaling av innbetalt premie for forsikringen og som ikke allerede er kommet til fradrag ved tidligere utbetaling jf § 5-41-3. Den skattepliktige inntekten kan likevel ikke settes høyere enn livrentens gjenkjøpsverdi. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke ved gjenkjøp samme år som livrenten er tegnet.

(3)Hvis en overlevelsesrente blir gjenkjøpt før forsikringstilfellet er inntruffet, er den skattepliktige inntekten den delen av gjenkjøpsverdien som overstiger innbetalt premie. Dette gjelder tilsvarende ved gjenkjøp av ektefellerenter og uførerenter. Hvis en overlevelsesrente gjenkjøpes etter at forsikringstilfellet er inntruffet, gjelder første ledd tilsvarende. I stedet for summen av innbetalte premier legges til grunn forsikringens avbruddsverdi, jf § 5-41-2 k, på det tidspunkt forsikringstilfellet har inntruffet. Dette gjelder tilsvarende for ektefellerenter. Gjenkjøpsverdien av barnerente etter § 5-41-2 i er ikke skattepliktig inntekt.Hvis en uførerente gjenkjøpes etter at forsikringstilfellet er inntruffet, er 20 prosent av den utbetalte gjenkjøpsverdien skattepliktig inntekt. Hvis det er nødvendig å fordele premien på den enkelte delytelsen, gjelder reglene i § 5-41-3 tredje ledd tilsvarende.

§ 5-41-9Forholdsmessighet i utbetalingene mellom innbetalt beløp og avkastning

Innbetalt premie og livrentens avkastning skal utbetales med like store årlige beløp. Det gjelder likevel ikke den delen av utbetalingen som skyldes justeringer for tilbakeføring av årets overskudd i løpet av den aktuelle utbetalingstiden.

§ 5-41-10Utbetalinger fra poliser som ikke er i samsvar med forskriftsbestemmelsene

Ytelser på livrente som ikke tilfredsstiller vilkårene i denne forskrift, regnes i sin helhet som skattepliktig inntekt.

§ 5-41-11Overgangsregler

Hvis forsikringsavtalen etter § 5-40 er inngått før 1. januar 1985 og livrenten løp før 1. januar 1990, gjelder følgende overgangsregler:

Fradragsbeløpet etter § 5-41-3 er forsikringens avbruddsverdi, jf § 5-41-2, 1. januar 1990 dividert med det antall år det er avtalt at livrenten skal løpe etter denne datoen. Den skattepliktige inntekten skal likevel være minst like stor som etter Sosialdepartementets regler av 23. april 1954 om skattlegging av livrenter.

For livrenter etter § 5-41-4 og § 5-41-5 tegnet forut for 1. januar 1991 gjelder Sosialdepartementets regler av 23. april 1954 om skattlegging av livrenter så lenge livrenten løper.

Ved gjenkjøp av livrente etter § 5-41-8, skal forsikringens avbruddsverdi 1. januar 1990 benyttes i stedet for summen av premier som er innbetalt inntil dette tidspunktet. Innbetaling av premie og tilskudd til premiefond til Egen pensjonsforsikring etter lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt § 44 annet ledd nr 1, foretatt i inntektsåret 1996 eller tidligere, og som ikke har kommet til fradrag ved ligningen, regnes som livrente dersom vilkårene i denne forskrift er oppfylt. Et beløp tilsvarende det beløp som det ikke er gitt fradrag for, unntas fra skattlegging ved utbetaling under forsikringen. Skattyter må dokumentere, med bekreftelse fra likningskontoret, at fradrag ikke er gitt for de respektive årene.

Kapittel 6Alminnelig inntekt – fradrag

Fellesregler for fradrag

§ 6-2Tap

Tap på utestående fordringer i virksomhet

§ 6-2-1 Endelig konstatert tap

Tap på utestående fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 første ledd b anses endelig konstatert i den utstrekning

a.foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller

b.fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller

c.offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller

d.fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

(2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e l.

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

§ 6-12Bilhold

§ 6-12-1Beregning av bilholdskostnader ved reduksjon av fradrag for privat bruk

(1) Samlede kostnader ved bilhold etter skatteloven § 6-12 annet ledd beregnes på følgende måte:

a.Som kostnader regnes de faktiske utgifter skattyter har hatt vedrørende bilen i året. Finansieringsutgifter medregnes likevel ikke, med unntak for leievederlag.

Eier skattyter bilen, tillegges for verdiforringelse 10 prosent pr år av bilens kostpris som ny. Kostprisen settes lik veiledende utsalgspris (listepris) i Oslo. Er bilen ti år eller eldre, bortfaller kostnadstillegget for verdiforringelse, også om bilen er ervervet brukt for mindre enn ti år siden.

For skattyter med leiet bil tillegges ikke beregnede kostnader for verdiforringelse.

d.Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden skattyteren har hatt bilen, avkortes kostnadene forholdsmessig ved beregning av maksimalt tilbakeføringsbeløp.

(2) Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 6-13Opphold utenfor hjemmet

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-13 delegeres til Skattedirektoratet.

§ 6-21Representasjon

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-21 delegeres til Skattedirektoratet.

Minstefradrag

§ 6-31Hvilke inntekter det gis minstefradrag i

§ 6-31-1Minstefradrag i utbetaling fra fond for idrettsutøvere

Minstefradrag kan også kreves i utbetaling fra fond for idrettsutøvere.

Særlige bestemmelser om fradrag

§ 6-40Gjeldsrenter

Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp

§ 6-40-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om kredittkjøpskostnader

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 regulerer adgangen til fradrag for renter og kostnader ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp) som nevnt i lov av 21. juni 1985 nr 82 § 3 nr 1 og 2.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen.

(3)Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp, jf lov av 21. juni 1985 nr. 82 § 3 nr 2, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov av 10. juni 1988 nr 40 kapittel 3.

§ 6-40-2Skriftlig kontrakt mv

(1)Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig kontrakt, ved skriftlig bekreftelse fra selger eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende:

gjenstandens art,

salgsdato,

kontantprisen: den pris som selgeren ville krevd ved kontant betaling,

d.kontantinnsatsen: det beløp kjøperen skal betale kontant,

e.kredittkostnader: summen av alle renter og andre tillegg til kontantprisen som kjøperen skal betale på grunn av kreditten,

f. kredittiden: hvor lang tid gjelden skal betales over angitt i måneder, og i tilfelle når de enkelte avdrag skal betales,

g. effektiv rente ved inngåelsen av kontrakten: kredittkostnadene angitt som en årlig etterskuddsvis rente, beregnet av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for (kredittbeløpet) og under hensyn til eventuelle nedbetalinger av kredittbeløpet i kredittiden,

h. navn og adresse på selger,

j. navn, adresse og fødselsdato på kjøper.

(2)Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på ligningsmyndighetenes begjæring.

(3)Denne paragraf gjelder ikke ved kontokjøp og ved lånekjøp der lån ytes av en annen enn selger.

§ 6-40-3Dokumentasjon av betalte renter og kostnader

(1)Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig oppgave fra kredittyter eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende:

kredittkostnader betalt i inntektsåret,

hvor stor del, angitt i kroner, av betalte kredittkostnader som er fradragsberettiget etter reglene i § 6-40-4,

c. avdrag betalt i inntektsåret,

resterende gjeld ved årets utgang.

(2)Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på ligningsmyndighetenes begjæring.

§ 6-40-4Maksimumsgrenser

Fradrag kan bare kreves for kredittkostnader som er betalt i inntektsåret.

(2)For hver avtale om kredittkjøp, er fradraget begrenset til en sats på 17 prosent effektiv rente. Hvis oppgitt effektiv rente, jf § 6-40-2 første ledd g, er høyere, blir maksimum fradragsbeløp å beregne forholdsmessig på grunnlag av betalte kredittkostnader i inntektsåret (§ 6-40-3 første ledd a), effektiv rente (§ 6-40-2 første ledd g) og maksimumssats 17 prosent:

(kostnad x 17 prosent) / (effektiv rente)

(3) For hver avtale om kontokreditt, jf kredittkjøpsloven § 3 nr 2, er fradraget begrenset til den delen av betalte kredittkostnader som tilsvarer 17 prosent rente av det til enhver tid skyldige beløpet og under hensyn til avdrag betalt i inntektsåret.

[§ 6-40-5Overgangsregler for kontrakter inngått før 1. januar 1987

Ble det ved kontraktsinngåelsen ikke opplyst om den effektive rente (jf kredittkjøpsloven § 4 f og forskriften § 6-40-2 første ledd g), kan det beregnes en effektiv rente på bakgrunn av forholdene pr 1. januar 1986 eller det senere tidspunkt da kontrakten ble inngått. Denne renten legges til grunn ved beregningen av fradrag etter § 6-40-4 første ledd for 1986 og senere år.

§ 6-40-6 Dokumentasjon mv

For inntektsåret 1986 kan kjøper kreve fradrag selv om oppgave fra kredittyter (jf § 6-40-3) inneholder opplysninger som bare er tilnærmet korrekte.]

[Merknad: Bestemmelsene i §§ 6-40-5 og 6-40-6 svarer til forskrift av 24. desember 1986 nr 2259 (midl) om fradrag for renter og omkostninger ved kredittkjøp for 1986. Departementet antar at disse bestemmelsene ikke lenger har noen praktisk betydning og foreslår derfor å oppheve dem.]

6-46Arbeidsgivers tilskudd til privat pensjonsordning

Bestemmelser til utfylling mv av skatteloven § 6-46 er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Se forskrift av 28. juni 1968 nr 3 om private tjenstepensjonsordninger med mer og forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 om private tjenstepensjonsordninger.

§ 6-47Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger

Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA)

IAlminnelige bestemmelser

§ 6-47-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om IPA

Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift gjelder individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Slike avtaler kan bare inngås som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale etter disse bestemmelsene.

§ 6-47-2Definisjoner

I § 6-47 i denne forskrift betyr:

rettighetshaver: Den avtalepart som erverver en rett til ytelser etter pensjonsavtalen.

begunstiget: Annen person enn rettighetshaver, som etter pensjonsavtalen skal motta ytelser.

samboer:
- Person som rettighetshaveren har felles bolig og felles barn med, eller
- Person som rettighetshaveren lever sammen med i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de fem siste år før inngåelsen av pensjonsavtalen, og det ikke foreligger forhold som er til hinder for at lovlig ekteskap eller registrert partnerskap inngås.

registrert partner: Partner som er registrert i henhold til partnerskapsloven.

§ 6-47-3Pensjonsforsikringsavtale

(1)Pensjonsforsikringsavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 og § 2-4 første ledd, og filial i Norge av livsforsikringsselskap med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

(2)Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngåelse av pensjonsforsikringsavtale. Denne begrensningen gjelder likevel ikke i den utstrekning det foretas innbetaling i samsvar med skatteloven § 5-40 tredje ledd.

(3)Pensjonsforsikringsavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del II (alderspensjon), og kan gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III (pensjoner til begunstigede) og § 6-47-19 (uførepensjon) og § 6-47-20. Rettighetshaver som har individuell pensjonsavtale som gir rett til ytelser etter § 6-47 del II, kan likevel tegne pensjonsforsikringsavtale som bare gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III og § 6-47-19 og § 6-47-20.

(4)Kredittilsynet kan godkjenne at pensjonsforsikringsavtale inngås med pensjonskasse når tillatelse til å tegne individuelle pensjonsforsikringsavtaler er gitt før 25. september 1997.

§ 6-47-4Pensjonsspareavtale

(1)Pensjonsspareavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive:

bankvirksomhet etter sparebankloven § 2 første eller fjerde ledd,

bankvirksomhet etter forretningsbankloven § 8 første eller annet ledd,

livsforsikringsvirksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 og § 2-4 første ledd, eller

verdipapirfondsforvaltning etter verdipapirfondloven § 1-3 fjerde ledd og § 2-2.

(2)Pensjonsspareavtale kan også inngås med Postbanken BA, jf postbankenloven, og med filial i Norge av foretak med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd.

(3)Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngåelse av pensjonsspareavtale. Denne begrensningen gjelder likevel ikke i den utstrekning det foretas innbetaling i samsvar med skatteloven § 5-40 tredje ledd.

(4)Pensjonsspareavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del II, og kan gi rett til ytelser som nevnt i § 6-47-15 (etterlattepensjon) og 6-47-17 (livsarvingspensjon).

§ 6-47-5Kontinuitet i avtalte rettigheter

(1)Rett til ytelser skal avtales i forbindelse med avtaleinngåelsen og kan ikke omgjøres med mindre annet følger av § 6-47. Som rett til ytelse regnes ikke avtale om hvordan kapitalen skal forvaltes eller avtale om avkastningsgaranti.

(2)Bestemmelsene i første ledd gjelder også dersom midlene tilknyttet en individuell pensjonsavtale overføres til annet selskap, jf § 6-47-19 og § 6-47-20 og forskrift av 27. november 1991 nr 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring.

§ 6-47-6Oppnevning av begunstiget mv

(1)Rettighetshaver kan i pensjonsforsikringsavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i § 6-47 del III. Rettighetshaver kan i pensjonsspareavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-15 og § 6-47-17. Den eller de personer som er begunstiget, skal navngis i pensjonsavtalen. En begunstigets rett til ytelser kan gjøres betinget av at annen begunstigets rett til ytelser har bortfalt (subsidiær oppnevning).

(2)Bestemmelsen i § 6-47-5 er ikke til hinder for at oppnevning av begunstiget og begunstigedes rett til ytelser kan omgjøres. For pensjonsspareavtaler gjelder forsikringsavtaleloven § 15-2 tilsvarende.

(3)Dersom en pensjonsspareavtale ikke inneholder navngitt begunstiget, skal gjenværende pensjonsformue ved rettighetshavers død utbetales som et engangsbeløp til boet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende hvis navngitte begunstigede ikke lenger er i live.

§ 6-47-7Binding, motregning, pantsettelse og omstøtelse av pensjonsmidler

(1)Midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale, kan ikke utbetales til rettighetshaver på annen måte enn som ytelser i henhold til § 6-47 del II og IV. Det samme gjelder avkastning opptjent på slike midler. Individuell pensjonsavtale kan ikke gjenkjøpes.

(2)Motregning kan ikke skje i midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale. Det kan likevel motregnes i pensjonsutbetalinger med krav som springer ut av samme rettsforhold (konnekse krav).

(3)Et pengekrav etter en individuell pensjonsavtale kan ikke pantsettes.

(4)Forsikringsavtaleloven § 16-2 om omstøtelse av premiebetaling gjelder tilsvarende for midler innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale.

§ 6-47-8Unntak fra minstekravet til ytelsesperiodens lengde

Dersom årlig pensjonsytelse fra et selskap til rettighetshaver eller en begunstiget er mindre enn 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan ytelsesperioden omgjøres til det største antall hele år som er nødvendig for at den årlige ytelse skal utgjøre minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dersom vedkommende mottar ytelser etter flere individuelle pensjonsavtaler i selskapet, skal alle disse medregnes ved beregning av den årlige ytelsen etter første punktum.

§ 6-47-9Dokumentasjon

Betegnelsen "Individuell pensjonsavtale etter skatteloven" skal påføres forsikringsbeviset eller dokumentet for pensjonsspareavtalen. Samme betegnelse skal fremgå av kvittering og årsoppgave til rettighetshaveren og på meldinger (innberetninger) som sendes skattemyndighetene. Selskapet skal bekrefte i avtaledokumentet at innskudd, premie og tilskudd til premiefond er i samsvar med bestemmelsene i § 6-47.

§ 6-47-10Krav til informasjon

(1)Selskapet skal gi rettighetshaver opplysninger om reglene om binding av pensjonsmidlene i kontraktstiden og opplysninger om retten til å overføre midler til annet selskap.

(2)Informasjon som selskapet skal gi i henhold til første ledd, skal gis til rettighetshaver senest i forbindelse med inngåelse av avtalen. Opplysningene skal gis skriftlig på norsk. Opplysningene kan gis på et annet språk når rettighetshaver ber om det.

§ 6-47-11Formuesskatt

Midler i individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven er fritatt fra formuesbeskatning, jf skatteloven § 4-2 annet ledd. Dette gjelder likevel ikke for midler plassert i premiefond.

IIAlderspensjon

§ 6-47-12Hovedregel om alderspensjon

(1)Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør.

(2)Pensjonsalderen er 64 år med mindre høyere pensjonsalder er avtalt.

(3)For rettighetshaver som ved tegningen er medlem av lovfestet tjenestepensjonsordning i stilling som for vedkommende medfører lavere pensjonsalder enn aldersgrensen etter annet ledd, kan det avtales samme pensjonsalder som gjelder i tjenestepensjonsordningen. Tilsvarende gjelder for rettighetshaver som er medlem av privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven eller kommunal pensjonsordning. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende er medlem av pensjonsordninger som nevnt.

(4)Ytelsesperioden skal være minst ti år fra avtalt pensjonsalder. Er det avtalt lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det avtales at pensjonsbeløpet skal settes ned ved fylte 67 år, men ikke med mer enn 50 prosent.

(5)Bestemmelsene i § 6-47-5 er ikke til hinder for at avtalt pensjonsalder og opphørsalder kan endres.

§ 6-47-13Lavere pensjonsalder for særskilte yrker

(1)For følgende yrkesgrupper kan det avtales pensjonsalder som angitt nedenfor:

Flypiloter - pensjonsalder 55 år

Dykkere - pensjonsalder 55 år

Flybesetningsmedlemmer, unntatt piloter- pensjonsalder 60 år

Yrkessjåfører - pensjonsalder 62 år

(2)Lavere pensjonsalder som nevnt i første ledd kan anvendes for rettighetshaver som på avtaleinngåelsestidspunktet har yrke som nevnt. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende har yrke som nevnt.

§ 6-47-14Avtale om framskutt utbetaling i pensjonsavtale som ikke gir rett til uførepensjon mv

(1)I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbetalingen av alderspensjon kan begynne inntil fem år før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det samme gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjonen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjonsalder. Det er et vilkår for slik avtale om framskutt utbetaling at rettighetshaver tilstås sykepenger, attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, og at uføregraden i folketrygden må antas å være minst 75 prosent.

(2)Når pensjonsavtalen gir rett til uførepensjon som er lavere enn alderspensjonen, gjelder første ledd tilsvarende for den del av alderspensjonen som overstiger uførepensjonen.

IIIPensjoner til begunstigede

§ 6-47-15Etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer

(1)Etterlattepensjon til ektefelle er ytelser som tilstås fra rettighetshavers død, og som opphører senest ved ektefelles eller fraskilt ektefelles død.

(2)Etterlattepensjon til ektefelle skal ha en ytelsesperiode på minst ti år etter rettighetshavers død. Det kan likevel avtales at slik pensjon skal opphøre når etterlatt ektefelle har fylt 77 år.

(3)Samboer og registrert partner likestilles med ektefelle etter bestemmelsene i denne paragraf.

§ 6-47-16Barnepensjon

Barnepensjon er ytelser som tilstås rettighetshavers etterlatte barn, stebarn eller fosterbarn fra rettighetshavers død, og som opphører ved barnets død, likevel senest når barnet fyller 21 år. Det kan avtales at pensjon fortsatt skal utbetales også etter dette tidspunkt til barn som har blitt ervervsufør, men ikke utover den perioden ervervsuførheten varer.

§ 6-47-17Livsarvingspensjon

(1)Livsarvingspensjon er ytelser som tilstås etterlatt livsarving, og som opphører senest ved livsarvings død.

(2)Livsarvingspensjon skal ha en ytelsesperiode på minst ti år etter rettighetshavers død.

IVSærregler for pensjonsforsikringsavtale

§ 6-47-18Garantert ytelse

(1)Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den eller de ytelser som skal utbetales. Ytelsene må garanteres av forsikringsselskapet.

(2)Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg.

§ 6-47-19Uførepensjon

Uførepensjon er ytelser som tilstås rettighetshaver ved inntrådt ervervsuførhet og som opphører senest når alderspensjonen skal begynne å løpe. Uførepensjon ytes i forhold til graden av ervervsuførhet, men slik at det kan ytes pensjon først når uføregraden utgjør 25 prosent eller mer. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal pensjonen ytes etter samme grad som i folketrygden, men slik at denne grad kan fravikes når særlige grunner tilsier det.

§ 6-47-20Premiefritak

Pensjonsforsikringsavtale kan inneholde avtale om premiefritak. Premiefritak er forsikring som medfører at premien blir dekket av selskapet etter tilsvarende regler som for uførepensjon.

§ 6-47-21Premiefond

(1)Midler i premiefond kan bare nyttes til hel eller delvis dekning av årets premie, med mindre annet følger av bestemmelsene i denne paragraf.

(2)Hvis det er midler i premiefondet og rettighetshaver tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, kan det avtales at innestående midler utbetales som uførepensjon etter en fast plan, i den utstrekning premiefondet er mer enn tilstrekkelig til å dekke premie for den gjenstående del av rettighetshavers forpliktelser, og i tilfelle med anvendelse av selskapets beregningsgrunnlag. Slik uførepensjon kan ikke settes høyere enn alderspensjonen.

(3)Hvis det er midler i premiefondet når rettighetshaver når pensjonsalder, skal midlene benyttes til økning av ytelser som nevnt i § 6-47 del II, III og IV. Ytelsene skal beregnes etter en fast plan, og med anvendelse av selskapets forsikringstekniske beregningsgrunnlag.

(4)Hvis det er midler i premiefondet ved rettighetshavers død, og pensjonsforsikringsavtalen gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene anvendes til forholdsmessig økning av disse ytelsene. Dersom pensjonsforsikringsavtalen ikke gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene likevel anvendes til slike ytelser, i følgende prioritetsrekkefølge:

Ytelser som nevnt i § 6-47-15 dersom rettighetshaver har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer.

Ytelser som nevnt i § 6-47-16 dersom rettighetshaver har etterlatt barn, stebarn eller fosterbarn under 21 år.

Ytelser som nevnt i § 6-47-17 dersom rettighetshaver har annen etterlatt livsarving. Hvis rettighetshaver ikke har etterlatte som er eller kunne ha vært sikret ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene i premiefondet behandles på samme måte som forsikringsmidler for øvrig.

§ 6-47-22Opphør av premiebetaling

Når forfalt premie ikke lenger betales og heller ikke kan dekkes av premiefond, reduseres forsikringens ytelser til de ytelsene som er fullt betalt.

§ 6-47-23Forsikringsteknisk omregning av pensjon ved avtaleendring

Ved endring av pensjonsforsikringsavtale som nevnt i § 6-47-6 annet ledd, § 6-47-12 femte ledd og § 6-47-14, skal pensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag og med anvendelse av beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen. Ved slik avtaleendring kan forsikringsselskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det framlegges legeerklæring på tidspunktet for avtaleendring.

VSærregler for pensjonsspareavtale

§ 6-47-24Terminbeløp

Alderspensjon og ytelser som nevnt i § 6-47 del III skal utbetales i terminer av høyst ett års varighet. Utbetalt beløp skal hvert år i hele ytelsesperioden være minst like stort som foregående år.

§ 6-47-25Flytterett

Pensjonsspareavtale skal gi rettighetshaver rett til å kreve oppsparte midler under pensjonsspareavtalen overført til annet selskap som nevnt i § 6-47-4.

§ 6-47-26Konvertering ved sparing i verdipapirfond

Oppsparte midler tilknyttet pensjonsspareavtale i verdipapirfond skal senest ved ytelsesperiodens begynnelse overføres til pensjonsspareavtale i bank eller livsforsikringsselskap.

§ 6-47-27Pensjonsspareavtale med livsforsikringsselskap

Pensjonsspareavtale inngått med et livsforsikringsselskap eller filial i Norge av utenlandsk livsforsikringsselskap, skal inneholde en bestemmelse om at livsforsikringsselskapet garanterer rettighetshaver en årlig avkastning av forvaltet kapital. Garantert årlig avkastning skal settes til den øvre grense som er definert i forskrift av 15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 2.

§ 6-47-28Utfyllende informasjonskrav for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond

Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond som nevnt i § 6-47-4, skal gi følgende opplysninger til rettighetshaver ved avtaleinngåelse:

Beskrivelse av hvilke ytelser avtalen omfatter og vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling.

Hvilken rett rettighetshaver har til å endre avtalens innhold i kontraktstiden, herunder når og hvordan rettighetshaver kan bruke denne retten.

Betingelser for oppsigelse av avtalen, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet selskap.

En kort redegjørelse for de skattereglene som gjelder for pensjonsavtalen.

(2)Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal hvert år sende rettighetshaver utskrift av kontoen for pensjonsspareavtalen.

(3)Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal gi opplysninger om reglene om plikt til å overføre midlene til pensjonsspareavtale i bank eller livsforsikringsselskap senest ved ytelsesperiodens begynnelse.

VIAvsluttende bestemmelser om IPA

§ 6-47-29Overgangsregler

Alderspensjon med garanti som er tegnet i medhold av den tidligere forskrift av 28. juni 1968 nr 3 om egen pensjonsforsikring etter skatteloven § 3, og som er behandlet i samsvar med forskrift av 4. desember 1992 nr 886 om egen pensjonsforsikring etter skatteloven § 10 annet ledd bokstav c, kan følge avtalte vilkår for så vidt gjelder adgangen til garanterte utbetalinger. Dette gjelder bare dersom vilkårene oppfyller kravene i tidligere forskrift av 28. juni 1968. For øvrig skal slike kontrakter behandles i samsvar med bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift.

For egen pensjonsforsikring etter skatteloven med årlig premiebetaling som er tegnet i samsvar med tidligere gjeldende bestemmelser, og som det er innbetalt premie for knyttet til inntektsåret 1996 eller tidligere, gis det bare inntektsfradrag for innbetaling av innskudd, premie eller tilskudd til premiefond når pensjonsavtalen i sin helhet er i samsvar med bestemmelsene i § 6-47, jf skatteloven § 6-47 c.

Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper

§ 6-60Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk

Nærmere regler om fradrag for fiskere og fangstfolk etter skatteloven § 6-60 første ledd

§ 6-60-1Arbeidsinntekt av fiske eller fangst

(1)Som arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd regnes også lott eller part som er vederlag for arbeid eller for bruken av redskap som skattyter holder, jf skattebetalingsloven § 5 nr 1 d. Dessuten medregnes verdien av fisk til eget bruk etter takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet.

(2)Ved beregningen av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6- 60 første ledd gjøres det ikke fradrag for skattyters kostnader til trygdepremier, personlig utstyr som arbeidsklær og lignende samt reisekostnader eller eventuelle merkostnader ved opphold utenfor hjemmet.

(3)Minstefradrag kommer ikke til fradrag ved beregningen av netto arbeidsinntekt etter skatteloven § 6-60 første ledd.

§ 6-61Særskilt fradrag for sjøfolk

Nærmere regler om fradrag for sjøfolk etter skatteloven § 6-61

§ 6-61Skip i fart

Som skip i fart etter skatteloven § 6-61 annet ledd regnes ikke:

a. skip under 100 brutto registertonn,

b. skip uten eget fremdriftsmaskineri,

c. skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver,

d. skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil,

e. losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o l i eller mellom norske havner,

f. skip som tilhører eller drives av Forsvaret, med mindre skipet er et marinefartøy med kommando heist. Marinefartøy med kommando heist anses som skip i fart selv om vedkommende fartøy måler under 100 brutto registertonn,

g. lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o l,

h. fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst,

i. fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. Denne begrensningen gjelder ikke på fartøy som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenliknbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet.

§ 6-61-2Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dager arbeid om bord i samme inntektsår

(1)Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr år. Det kreves i tillegg at arbeidet om bord er arbeidstakers hovedbeskjeftigelse.

(2)Det gis fradrag etter skatteloven § 6-61 selv om arbeidsforholdet avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at arbeidsforholdet for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.

§ 6-61-3Særlige typer inntekt om bord

(1)Eier av skipet, herunder medeier, kan kreve fradrag etter skatteloven § 6-61 i inntekt som skriver seg fra eget arbeid om bord, begrenset til vanlig tariffmessig hyre i den stilling eieren har om bord.

(2)Som inntekt av arbeid om bord regnes for øvrig ikke inntekt oppebåret som ledd i selvstendig næringsvirksomhet om bord.

§ 6-61-4Krav til dokumentasjon for sjøfolk i arbeid om bord på utenlandske skip

Sjøfolk bosatt i Norge som arbeider om bord på utenlandske skip, må ved krav om fradrag etter skatteloven § 6-61 fremlegge nærmere angitt dokumentasjon. For sjøfolk ansatt om bord på skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om:

a.hvilke tidsrom vedkommende har arbeidet om bord,

b.hva slags type skip arbeidet er utført om bord på,

c.skipets navn og fartsområde,

d.størrelsen på den inntekt som er oppebåret i det tidsrom hvor det kreves fradrag etter skatteloven § 6-61.

§ 6-81Særfradrag for alder og uførhet mv

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-81 delegeres til Skattedirektoratet.

§ 6-83Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

Bestemmelser til utfylling av skatteloven § 6-83 er fastsatt av Helsedirektoratet. Se forskrift av 14.4.1988 nr 295 om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter ved behandling mv i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen.

Kapittel 7Særregler om fastsettelse av inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom

§ 7-12Beregning av prosentinntekt mv for andelshavere i boligselskaper

Departementets myndighet etter skatteloven § 7-12 delegeres til Skattedirektoratet.

§ 7-21Forskjellige bestemmelser

Departementets myndighet etter skatteloven § 7-21 delegeres til Skattedirektoratet.

KAPITTEL 8 SÆRREGLER OM FASTSETTELSE AV INNTEKT I VISSE NÆRINGER

Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer

§ 8-1Jordbruk, fiske, oppdrett mv

§ 8-1-1Markedsutjevningskonto i pelsdyrnæringens markedsutjevningsfond

(1) For medlemmer av Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond regnes ut- og innbetalinger på medlemskonto i fondet gjennom skinnavregninger som tillegg til, henholdsvis fradrag i skattyterens inntekt av pelsdyrnæringen på inn/utbetalingstidspunktet, jf skatteloven § 8-1 annet ledd. Eventuelle renter som godskrives på markedsutjevningskontoen følger bestemmelsen i første punktum.

(2) Ved opphør av næring mv gjelder følgende særregler:

a.Eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det tiende inntektsår etter at skattyteren har oppnådd full alderspensjon.

b.Ved opphør av pelsdyrnæring og ellers ved utmelding av fondet før oppnådd pensjonsalder, jf bokstav a, skal eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det femte inntektsår etter opphøret/uttredenen.

c.Ved dødsfall skal restbeløpet på konto skattlegges i dødsåret. Gjenlevende ektefelle som fortsetter pelsdyrnæringen, kan likevel fortsatt la midlende stå ubeskattet på konto, slik at gjenlevende skattlegges ved uttak etter vanlige regler.

(3) Skattytere som har innestående midler på markedsutjevningskonto, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere utfylt pelsdyrskjema.

§ 8-2Skogsdrift

§ 8-2-1Skattefordeler ved bruk av frigitt skogavgift til bestemte formål

(1)

a.Skattefordelene ved bruk av frigitt skogavgift etter skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a gjelder for det samlede skogavgiftsbeløp som en skattyter bruker i løpet av kalenderåret til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i skogområder der det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier. Investeringene må være foretatt etter 1. januar 1983.

b.Skattefordelene er knyttet til den enkelte skattyter. En skogforvaltning under Statskog SF regnes som en skattyter.

c.Et sameie betraktes som en skattyter.

d.For en skattyter som har skogeiendom i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på hver enkelt kommune i forhold til skogavgift brukt med skattefordel i vedkommende kommune. For skogeiere som etter avtale med ligningsmyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogavgiften fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen.

(2) Generelle krav til anvendelse av skogavgift med skattefordel:

a.De investeringene som foretas skal være faglig og økonomisk forsvarlige, og investeringene må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965.

b.Utgifter som ikke kan dokumenteres (eget arbeid) forutsettes kontrollert av herredsskogmesteren slik at skattefordel ved bruk av skogavgift bare gis hvis kostnadene ikke overstiger det som anses normalt ved en rasjonell arbeidsordning og etter gjeldende lønnstariff for skogbruket, statens plantepriser mv. I motsatt fall reduseres det beløpet som gir skattefordel til et nivå som anses normalt.

(3) De lovbestemte skattefordelene gis ved bruk av skogavgift til alle nødvendige tiltak i forbindelse med etablering og pleie av skog, herunder tynning, inntil det kan hogges virke som gir positiv rotnetto, samt til gjødsling av skog uansett skogens alder. Utgiftene reduseres med inntekter av tynning.

(4)Særlig om anvendelse av frigitt skogavgift med skattefordel til skogsbilveier:

a.Det gis skattefordel ved bruk av skogavgift til bygging, ombygging, omlegging og andre varige påkostninger på skogsbilveier og traktorveier, når veien er i samsvar med de normaler som til en hver tid er fastsatt for skogsveier.

b.Bruk av skogavgift til vedlikehold av skogsveier gir ikke skattefordeler. Det samme gjelder anlegg av enklere driftsveier for engangs- eller noen få års drift, jf likevel femte ledd.

(5) I et område der det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier kan skattefordelene også gis når skogavgift brukes til stedbundne alternative avvirkningsfremmende investeringer. Slike investeringer kan omfatte enkle driftsveier, anlegg av traséer for vinterdrift, fløtningsinnretninger og eventuelle andre avvirkningsfremmende tiltak som finnes påkrevet for å etterleve de fastsatte restriksjoner.

(6) Skogavgift trukket i overdragelsesåret kan brukes til nedskrivning av kostpris på samme måte som skogavgift trukket fem år før og tre år etter overdragelsesåret, jf skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b.

§ 8-5Forsikringsvirksomhet

§ 8-5-1Fastsettelse av inntekt for filial mv av utenlandsk skadeforsikringsselskap

(1)Inntekt for filial av utenlandsk skadeforsikringsselskap fastsettes slik:

Nettoinntekten av skadeforsikring fastsettes til 3 prosent av siste regnskapsårs bruttopremie for poliser tegnet gjennom filial og agentur, uavhengig av om dette er direkte forsikringer eller gjenforsikringer, og uten fradrag for avgitte gjenforsikringer, provisjoner eller andre omkostninger.

(2)Som skattepliktig inntekt regnes også den del av nettoformuen i fast eiendom og annen stedbunden formue her i riket som overstiger ti ganger inntekten etter første ledd.

(3)Som bilag til selvangivelsen vedlegges kopi av selskapets hovedregnskap. Videre vedlegges eller inntas i selvangivelsen oppgaver og beregninger over inntekter som nevnt i første og annet ledd.

Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper

§ 8-11Krav til eiendeler i selskapet

§ 8-11-1Skip i fart

(1)Som skip i fart etter skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a regnes ikke:

skip under 100 brutto registertonn,

skip uten eget fremdriftsmaskineri, med mindre skipet drives i tilknytning med skip i fart med eget driftsmaskineri,

skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver,

skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil,

losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip ol i eller mellom norske havner,

lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy ol

fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst,

ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil.

(2)Skip i utenriksfart som har eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart, uavhengig av størrelse og utstrekningen på skipets fartsområde.

(3)Skip i opplag, på verksted el likestilles med skip i fart dersom skipet var i fart eller ble bygget umiddelbart før det ble lagt i opplag, på verksted el.

§ 8-15Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

§ 8-15-1Normrente

Normrenten etter skatteloven § 8-15 sjette ledd settes til 5,6 prosent for inntektsåret 1998.

§ 8-16Tonnasjeskatt

§ 8-16-1Utfyllende bestemmelser om tonnasjeskatt

(1)Tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16 fastsettes pr dag, uavhengig av om skipet eller den flyttbare innretning har vært i drift eller ikke. Har skipet eller innretningen vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom skipet eller innretningen har vært ute av drift.

(2)Ved erverv av skip eller flyttbar innretning, skal tonnasjeskatt svares fra leveringstidspunktet. Ved realisasjon av skip eller flyttbar innretning i inntektsåret, skal det svares tonnasjeskatt frem til realisasjonstidspunktet.

(3)Tonnasjeskatt for innleiet skip eller flyttbar innretning, skal beregnes for det tidsrom eier har stillet skipet eller innretningen til leietakers rådighet. Har leietaker videreleiet skipet eller innretningen, skal andre leietakere ikke svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning for det tidsrom utleier plikter å betale slik skatt.

(4)Med skipets eller den flyttbare innretnings nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift av 26. juli 1994 nr 749 om måling av fartøyer. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn.

Kapittel 9Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv

§ 9-3Skattefritak for visse realisasjonsgevinster

[Merknad: Forskrift av 3. april 1987 nr 232 om overgangsregler ved skattlegging av gevinster ved avhendelse av bolig- og fritidseiendom gjelder avhendelser som fant sted før 1. januar 1990. Departementet antar at forskriften ikke lenger har noen praktisk betydning og foreslår derfor å oppheve den.]

§ 9-5Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap

Departementets myndighet etter skatteloven § 9-5 delegeres til Skattedirektoratet.

§ 9-8Oppregulering av inngangsverdi

IEiendel ervervet ved arv før 1. januar 1992

§ 9-8-1Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 9-8 del I gjelder oppregulering av inngangsverdien for arvet eiendel hvor skattyter pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet ved avhendelse etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven.

§ 9-8-2Alternative inngangsverdier

For eiendel som nevnt i § 9-8-1 kan skattyteren kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992:

a.fastsettes på grunnlag av takst som er levert til ligningskontoret i bostedskommunen innen 1. juli 1994, i henhold til tidligere forskrift av 13. januar 1993 nr 20, eller

settes til arveavgiftsgrunnlaget oppregulert etter bestemmelsene i § 9-8 del II.

IIFast eiendom ervervet før 1. januar 1992

§ 9-8-3Anvendelsesområde for bestemmelsene om kostprisregulering

(1)Bestemmelsene i § 9-8 del II gjelder oppregulering av kostpris på eiendom som realiseres etter 1992 og som pr 31. desember 1991 falt inn under området for omregning av kostpris, jf annet ledd. Reglene gjelder ikke eiendom som er ervervet i 1991 og

senere.

(2)Reglene om kostprisregulering gjelder beregning av gevinst ved realisasjon av:

a.tomt og annen fast eiendom uten avskrivbare bygninger eller anlegg utenom næringsvirksomhet og rettigheter over slik eiendom,

b.avskrivbar bygning hvorav en del har vært brukt av selgeren som egen bolig, for så vidt gjelder den del av kostprisen som faller på boligen,

c.ikke avskrivbar arbeider- og funksjonærbolig,

d.leiegårder vesentlig bestemt til beboelse, og alminnelig gårdsbruk og skogbruk, for så vidt gjelder den del av kostprisen som ikke faller på avskrivbare bygninger og anlegg.

§ 9-8-4Satser

(1)Ved avhendelse av eiendel som omhandlet i § 2-1 skal kostprisen pr 31. desember 1991 settes til opprinnelig kostpris med prosentvis tillegg etter følgende tabell:

Ervervsår Eierår Prosentsats for

oppregulering

av kostpris

1990 2 3

1989 3 6

1988 4 10

1987 5 16

1986 6 22

1985 7 28

1984 8 36

1983 9 42

1982 10 50

1981 11 60

1980 12 70

1979 13 80

1978 14 90

1977 15 100

1976 16 110

1975 17 120

1974 18 130

1973 19 140

1972 20 150

1971 21 160

1970 22 170

1969 23 180

1968 24 190

1967 25 200

1966 26 210

1965 27 220

1964 28 230

1963 29 240

1962 30 250

1961 31 260

1960 32 270

1959 33 280

1958 34 290

1957 35 300

1956 36 310

1955 37 320

1954 38 330

1953 39 340

1952 40 350

1951 41 360

1950 42 370

1949 43 380

1948 44 390

1947 og tidl 45 og mer 400

(2)Oppregulert kostpris kan ikke settes høyere enn det femdobbelte av den opprinnelige kostprisen.

(3)Ervervsåret skal regnes som et helt eierår.

(4)Har selgeren trinnvis skaffet seg eller kostet på eiendelen, skal hver øking i kostprisen beregnes særskilt etter tabellen i første ledd.

§ 9-8-5Begrensning i fradragsrett for tap

Kostpris fastsatt etter bestemmelsene i denne forskrift § 9-8 del II kan ikke settes høyere enn til realisasjonsvederlaget.

§ 9-8-6Frist for å fremsette krav om oppregulering

Ønsker skattyter at oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsene i §§ 9-8-4 og 9-8-5 skal legges til grunn som inngangsverdi, må vedkommende fremsette krav om dette med nødvendig dokumentasjon til ligningskontoret sammen med selvangivelsen for det inntektsåret eiendommen realiseres.

§ 9-10Finansiell opsjon

§ 9-10-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om finansielle opsjoner

§ 9-10 i denne forskrift gjelder fastsettelse av markedsverdien for en finansiell opsjons underliggende objekt.Ved innløsning av finansiell opsjon der oppgjør er skjedd gjennom levering av opsjonens underliggende objekt, inngår markedsverdien av det underliggende objekt som element ved beregningen av skattemessig gevinst og tap på opsjonen for innehaver og utsteder, jf skatteloven § 9-10 tredje og fjerde ledd.

Med mindre annet er uttrykkelig sagt gjelder reglene uavhengig av om opsjon og/eller underliggende objekt er norsk eller utenlandsk.

§ 9-10-2Børsnotert finansiell opsjon

For børsnotert finansiell opsjon settes markedsverdien av opsjonens underliggende objekt til sist noterte omsetningskurs for det underliggende objekt på innløsningsdagen, eventuelt tidligere dersom det ikke er notert omsetningskurs denne dagen. Gjenstående kjøperkurs skal imidlertid benyttes dersom denne er høyere enn sist noterte omsetningskurs, og gjenstående selgerkurs skal benyttes dersom denne er lavere enn sist noterte omsetningskurs. Foregående punktum gjelder uavhengig av om sist noterte omsetningskurs skriver seg fra innløsningsdagen eller tidligere.

§ 9-10-3Ikke-børsnotert finansiell opsjon

(1)For ikke-børsnotert finansiell opsjon med børsnotert underliggende objekt, gjelder prinsippene i § 9-10-2 tilsvarende ved fastsettelsen av markedsverdien av opsjonens underliggende objekt.

(2)For øvrige ikke-børsnoterte finansielle opsjoner settes markedsverdien av underliggende objekt til antatt salgsverdi på innløsningsdagen.

§ 9-10-4Særregel

Ligningsmyndighetene kan legge antatt salgsverdi til grunn i tilfeller der det er sannsynlig at børsnotert kurs ikke gir et pålitelig uttrykk for markedsverdien av underliggende objekt.

§ 9-10-5Offentliggjøring

Oslo Børs sørger for at offentliggjøring av markedsverdiene av underliggende objekter for norske børsnoterte opsjoner finner sted på en hensiktsmessig måte.

Kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

Skattlegging av utbytte

§ 10-11Skatteplikt for utbytte

§ 10-11-1Samvirkeforetak - unntak fra skatteplikt

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil 100 kroner. Mottatt rente som nevnt i første punktum gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse etter skatteloven § 10-12. Dersom beløpet overstiger 100 kroner, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

Aksjonærbidrag

§ 10-20Fradragsrett for aksjonærbidrag (gitt med hjemmel i skatteloven § 10-70)

Skattedirektoratet kan fastsette regler om registrering av og oppgaveplikt for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som driver ny virksomhet.

Gevinstbeskatning av aksjer mv

§ 10-34Regulering av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital

AOmfordeling av RISK-beløp, jf skatteloven § 10-34 tredje ledd

§ 10-34-1Omfordeling av RISK-beløp som følge av endring av aksjens forholdsmessige andel av selskapets verdier mv

(1)Omfordeling av RISK-beløp skal foretas i de tilfellene som er nevnt i skatteloven § 10-34 tredje ledd a til e.

(2)Omfordeling av fastsatt RISK-beløp foretas ved å multiplisere RISK-beløpet med en justeringsfaktor.

(3)Justeringsfaktoren beregnes slik:

Ved fondsemisjon beregnes justeringsfaktoren ved fordelingen av RISK-beløp ved å dividere antall aksjer i selskapet før fondsemisjonen med antall aksjer etter fondsemisjonen.

I tilfeller som nevnt i skatteloven § 10-34 tredje ledd b og c beregnes justeringsfaktoren ved å dividere antall aksjer i selskapet før endringen på nytt antall aksjer i selskapet etter endringen.

Ved skattefri fusjon beregnes justeringsfaktoren for aksjene i det overdragende selskap ved å dividere antall aksjer i det overdragende selskap på antall aksjer aksjonærene i det overdragende selskapet får i det overtakende selskapet.

Ved skattefri fisjon beregnes justeringsfaktoren for det enkelte overtakende (utfisjonerte) selskap ved at pålydende på aksjene i det overtakende (utfisjonerte) selskap divideres med pålydende på aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskap. Det beregnes en justeringsfaktor for hvert av de overtakende (utfisjonerte) selskap.

BMelding til aksjonær mv , jf skatteloven § 10-34 tredje og fjerde ledd

§ 10-34-10Hvilke selskaper mv bestemmelsene gjelder for

(1)Bestemmelsene i § 10-34 del B gjelder for:

norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,

forvaltningsselskaper som driver verdipapirfondsforvaltning jf verdipapirfondloven § 1-2,

sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger som har utstedt grunnfondsbevis.

(2)Bestemmelsene i § 10-34-14 gjelder for samvirkeforetak.

§ 10-34-11Melding om RISK-beløp

(1)Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal underrette de som er aksjonærer i selskapet pr 1. januar i året etter inntektsåret om den årlige endring av aksjens inngangsverdi, jf skatteloven § 10-34. Meldingen skal inneholde selskapets navn og organisasjonsnummer, hvilket beløp aksjenes inngangsverdi skal endres med, og hvilket inntektsår endringen gjelder for.

(2)Selskap som driver verdipapirfondsforvaltning, jf verdipapirfondloven § 1-2, skal underrette de som eier fondsandeler pr 1. januar i året etter inntektsåret om den årlige endring av andelenes inngangsverdi, jf skatteloven § 10-34. Meldingen skal inneholde forvaltningsselskapets navn og organisasjonsnummer, fondets navn og verdipapirnummer (ISIN-nummer), hvilket beløp fondsandelenes inngangsverdi skal endres med og hvilket inntektsår endringen gjelder for.

(3)Sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger som har utstedt grunnfondsbevis skal underrette de som er grunnfondsbeviseiere pr 1. januar i året etter inntektsåret om den årlige endring av grunnfondsbevisets inngangsverdi, jf skatteloven § 10-34. Meldingen skal inneholde sparebankens, forsikringsselskapets eller kredittforeningens navn og organisasjonsnummer, hvilket beløp grunnfondsbevisenes inngangsverdi skal endres med og hvilket inntektsår endringen gjelder for.

§ 10-34-12Melding om omfordeling av RISK-beløp

(1)Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal underrette de som er aksjonærer pr 1. januar i inntektsåret om at tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte aksjes inngangsverdi må endres når det i inntektsåret er gjennomført endringer i selskapet som nevnt i skatteloven § 10-34 tredje ledd a til e.

(2)Plikten til å sende endringsmelding etter forrige ledd gjelder så langt den passer også for selskap eller foretak som nevnt i § 10-34-11 annet og tredje ledd.

§ 10-34-13Melding om retting av uriktig RISK-beløp

(1)Er tidligere fastsatt uriktig reguleringsbeløp rettet i løpet av inntektsåret, jf skatteloven § 10-34 femte ledd annet punktum, skal aksjeselskap og allmennaksjeselskap underrette de som er aksjonærer pr 1. januar i inntektsåret om rettingen. Meldingen skal inneholde selskapets navn og organisasjonsnummer og hvilket tidligere fastsatt reguleringsbeløp rettingen gjelder. Meldingen skal tydelig angi at det rettede reguleringsbeløpet skal erstatte det uriktige reguleringsbeløpet samt at meldingen bare angår de som var aksjonær i selskapet pr 1.januar i det år det uriktige reguleringsbeløpet ble fastsatt.

(2)Plikten til å sende rettingsmelding etter forrige ledd gjelder så langt den passer også for selskap eller foretak som nevnt i § 10-34-11 annet og tredje ledd.

§ 10-34-14Melding om utbytte, beregnet godtgjørelse mv

Selskap eller foretak som nevnt i § 10-34-10 som i løpet av inntektsåret har utdelt utbytte, jf skatteloven § 10-11 annet ledd, skal gi mottaker av utbyttet melding om beregnet godtgjørelse, jf skatteloven § 10-12. Meldingen skal inneholde selskapets/foretakets navn og organisasjonsnummer, utbytte som gir rett til godtgjørelse og godtgjørelsens størrelse. Gir utbytte ikke rett til fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse skal dette nevnes særskilt. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond, jf skatteloven § 10-12 annet ledd tredje punktum og når utbetalt rente fra samvirkeforetak ikke er høyere enn 100 kroner, jf § 10-11-1.

§ 10-34-15Meldingsfrister

Melding som nevnt i § 10-34-11 skal sendes innen 20. februar i året etter selskapets ligningsår. Melding som nevnt i 10-34-12 skal sendes innen 20. februar i året etter at selskapet har gjennomført endringen. Melding som nevnt i § 10-34-13 skal sendes innen 20. februar i året etter at uriktig fastsatt reguleringsbeløp er rettet. Melding som nevnt i § 10-34-14 skal sendes innen 20. januar i året etter at selskapet eller foretaket har utdelt utbytte.

§ 10-34-16Melding fra Verdipapirsentralen

Er selskap eller foretak som nevnt i § 10-34-10 registrert i Verdipapirsentralen, jf verdipapirsentralloven § 1-2 og § 1-3, kan melding som nevnt i § 10-34-11, § 10-34-12, § 10-34-13 og § 10-34-14 sendes av Verdipapirsentralen.

CRegulering av aksjers inngangsverdi i konsern, jf skatteloven § 10-34 sjette ledd

§ 10-34-20Anvendelsesområde og definisjoner

(1)Bestemmelsene i § 10-34 del C gjelder RISK-konsern.

(2)Mor- og datterselskaper etter tredje og fjerde ledd utgjør tilsammen et RISK-konsern. Med til konsernet regnes likevel bare datterselskap i tre ledd under morselskapet.

(3)Med morselskap forstås i § 10-34 del C norsk aksjeselskap og allmennaksjeselskap som 1. januar i ligningsåret direkte eier minst 90 prosent av aksjekapitalen i ett eller flere andre norske aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, og som ikke et annet norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eier med 90 prosent eller mer av aksjekapitalen.

(4)Med datterselskap forstås i § 10-34 del C:

norsk aksjeselskap og allmennaksjeselskap hvor minst 90 prosent av aksjekapitalen 1. januar i ligningsåret eies direkte av morselskap (datter),

norsk aksjeselskap og allmennaksjeselskap hvor minst 90 prosent av aksjekapitalen 1. januar i ligningsåret eies direkte av datterselskap som går inn under a. (datterdatter),

norsk aksjeselskap og allmennaksjeselskap hvor minst 90 prosent av aksjekapitalen 1. januar i ligningsåret eies direkte av datterselskap som går inn under b. (datterdatterdatter).

(5)Med gjennomgående RISK-regulering forstås i § 10-34 del C regulering av inngangsverdien for aksjene i morselskapet, jf tredje ledd, på grunnlag av endring i skattlagt kapital i datterselskap jf fjerde ledd.

§ 10-34-21Hovedregler

(1)Morselskap i et RISK-konsern kan kreve at det ved regulering av inngangsverdien på aksjene i morselskapet etter skatteloven § 10-34 i tillegg til endring i skattlagt kapital i morselskapet også tas hensyn til endring i skattlagt kapital i datterselskaper som inngår i RISK-konsernet (gjennomgående RISK-regulering).

(2)Er inngangsverdien på aksjene i morselskapet pr 1. januar i foregående ligningsår regulert på grunnlag av endring i skattlagt kapital i et datterselskap, skal inngangsverdien på aksjene reguleres på grunnlag av endring i skattlagt kapital i dette datterselskapet så lenge eierkravet etter § 10-34-20 er oppfylt pr 1. januar i ligningsåret.

(3)Inngangsverdien på grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kredittforening og selveiende finansieringsforetak, jf skatteloven § 10-1, kan ikke oppreguleres etter reglene i § 10-34 del C.

§ 10-34-22Beregning av reguleringsbeløp

(1)Ved regulering av aksjene i morselskapet på grunnlag av endring i skattlagt kapital i datterselskap (gjennomgående RISK-regulering) etter bestemmelsene i § 10-34 del C, skal endringen i datterselskapets skattlagte kapital beregnes etter reglene i skatteloven § 10-34, og fordeles på aksjene i morselskapet etter pålydende.

(2)Er det i løpet av inntektsåret realisert aksjer i datterselskap som inngår i RISK-konsernet skal gjennomgående RISK-reguleringsbeløp korrigeres med reguleringsbeløp som knytter seg til de realiserte datterselskapsaksjene, jf bestemmelsene i skatteloven § 10-34. Positivt reguleringsbeløp skal komme til fradrag. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for negativt reguleringsbeløp.

(3)Er det i løpet av inntektsåret realisert aksjer i datterselskap som inngikk i RISK-konsernet 1. januar samme år jf § 10-34-24, skal det fastsettes gjennomgående RISK-reguleringsbeløp for de realiserte datterselskapsaksjene etter følgende regler:

Var det knyttet et positivt reguleringsbeløp til de realiserte aksjene, jf skatteloven § 10-34 annet ledd fjerde punktum, skal det fastsettes et tilsvarende negativt gjennomgående RISK-beløp.

Var det knyttet et negativt reguleringsbeløp til de realiserte aksjene, jf skatteloven § 10-34 annet ledd femte punktum, skal det fastsettes et tilsvarende positivt gjennomgående RISK-beløp.

(4)Dersom datterselskap i RISK-konsern ikke er heleid i samtlige ledd, skal en forholdsmessig andel av endringen i datterselskapets skattlagte kapital, jf første ledd, tilsvarende morselskapets eierandel i datterselskapet fordeles på aksjene i morselskapet. Bestemmelsen i forrige punktum får tilsvarende anvendelse så langt den passer ved korreksjon av gjennomgående RISK-reguleringsbeløp etter realisasjon av aksjer i datterselskap innen RISK-konsernet som ikke før realisasjonen var heleid i samtlige ledd.

(5)Regulering av aksjenes inngangsverdi skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår.

§ 10-34-23Krav om behandling som RISK-konsern

(1)Morselskapet må fremsette krav om å bli behandlet som RISK-konsern i henhold til bestemmelsene i § 10-34 del C innen den lovbestemte fristen for innsendelse av selvangivelsen, jf ligningsloven § 4-7.

(2)Kravet må angi hvilke datterselskaper kravet omfatter. Kravet kan ikke omfatte datterselskap i et lavere ledd uten at også mellomliggende datterselskap tas med.

§ 10-34-24Obligatorisk gjennomgående RISK-regulering

Datterselskap som har inngått i RISK-konsernet, men som ikke lenger fyller vilkårene etter bestemmelsene i § 10-34 del C, skal likevel anses som datterselskap i RISK-konsern i fem år etter at eierkravet ble brutt, såfremt eierinteressen er minst 50 prosent. Bestemmelsen i § 10-34-22 fjerde ledd første punktum får tilsvarende anvendelse.

§ 10-34-25Opplysninger fra morselskap

(1)Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som 1. januar i ligningsåret utgjør morselskap i konsern som nevnt i § 10-34-20, og som skal ha inngangsverdien på aksjene i selskapet opp- eller nedregulert på grunnlag av bevegelse i skattlagt kapital i datterselskap, jf § 10-34-22 og § 10-34-23, skal innen den lovbestemte fristen for innsendelse av selvangivelsen, jf ligningsloven § 4-7, sende oppgave over de selskapene som det direkte eller via mellomliggende datterselskap har slike eierandeler i som nevnt i § 10-34-20.

(2)Oppgaven skal inneholde opplysninger om størrelsen på eierandelene i de selskapene som inngår i RISK-konsernet, selskapenes navn og organisasjonsnummer, samt det enkelte selskaps hovedaksjonær. Oppgaven skal videre inneholde oversikt over datterselskaper hvis endring i tilbakeholdt skattlagt kapital ble videreført til inngangsverdien på aksjene i morselskapet pr 1. januar i foregående ligningsår. Oppgaven sendes ligningskontoret i selskapets kontorkommune. Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter, sender oppgaven til dette kontoret.

§ 10-34-26Utfyllende bestemmelser

Skattedirektoratet kan fastsette skjema og gi utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene i § 10-34 del C.

DRegulering av fondsandelers inngangsverdi, jf skatteloven § 10-34 sjette ledd

§ 10-34-30Regulering av aksjefondsandelers inngangsverdi

Ved regulering av inngangsverdien på aksjefondsandeler i norsk aksjefond skal det årlige reguleringsbeløp beregnes på grunnlag av:

Summen av reguleringsbeløp for aksjer aksjefondet eier fastsatt med virkning fra 1. januar i fondets ligningsår. Det skal likevel ikke tas hensyn til reguleringsbeløp for aksjefondsandeler som fondet eier i andre aksjefond.

Endring i skattlagt kapital i fondet i inntektsåret men uten hensyn til reguleringsbeløp som knytter seg til realiserte aksjer, jf skatteloven § 10-34 annet ledd.

Beløp som fremkommer i henhold til reglene under a. og b. summeres og fordeles på andelene i fondet pr 1. januar i aksjefondets ligningsår.

(2)Regulering av aksjefondsandelenes inngangsverdi skjer med virkning fra 1. januar i aksjefondets ligningsår.

§ 10-34-31Oppgaveplikt

Aksjefondets forvaltningsselskap skal innen den lovbestemte fristen for innsendelse av selvangivelsen, jf ligningsloven § 4-7, sende oppgave til Skattedirektoratet over hvilke norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper fondet eier aksjer i den 1. januar i ligningsåret. Oppgaven må inneholde selskapenes navn og organisasjonsnummer. Oppgaven skal spesifiserere antall aksjer i de respektive selskapene samt aksjenes pålydende. Oppgaven skal gis i maskinlesbar form.

§ 10-34-32Utfyllende bestemmelser

Skattedirektoratet kan fastsette skjema og gi utfyllende regler om gjennomføringen av bestemmelsene i § 10-34 del D.

§ 10-70Forskriftsfullmakt

Bestemmelser fastsatt med hjemmel i skatteloven § 10-70 er gitt i denne forskrift § 10-20.

Kapittel 11Omdanning

Annen omdanning

§ 11-20Skattefri omdanning av virksomhet

Skattefri omdanning av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap, allmennaksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdanning av kommandittselskap og kraftforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

§ 11-20-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri omdanning

(1) Bestemmelsene i § 11-20 i denne forskriften gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av enkeltmannsforetak som driver næringsvirksomhet i skattelovens forstand, og av ansvarlig selskap, kommandittselskap og kraftforetak drevet av fylkeskommune eller kommune som driver slik virksomhet.

(2) Bestemmelsene og prinsippene i forskriften gjelder tilsvarende så langt de passer ved omdanning fra enkeltmannsforetak til deltakerlignet selskap.

§ 11-20-2Hovedregel

Omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan foretas uten beskatning når nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten. Det er en forutsetning at gjennomføringen skjer på de vilkår som følger av §§ 11-20-3 til 11-20-10.

§ 11-20-3Overføring til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuelt gjeld til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen (apportinnskudd).

(2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd og hvor den personlig næringsdrivende eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen.

(3) Selskapet må være stiftet i samsvar med reglene i aksjeloven eller allmennaksjeselskapsloven. Det må fremlegges for ligningsmyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet.

(4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de ligningsmessige verdier, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter ligningsmessige og virkelige verdier.

§ 11-20-4Tidspunktet for overgang til selskapsligning

Overgang til selskapsligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen må vedlegges selvangivelsen.

§ 11-20-5Overføring av virksomhet, eiendeler og forpliktelser

(1) Med de unntak som er fastsatt i denne paragraf, må aktivitet og driftsmidler i den næring som omdannes, i sin helhet overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet. Gjeldsposter kreves ikke overført.

(2) Fast eiendom som er næringsaktivum, kreves ikke overført. Forutsatt at aktiviteten ved drift av den faste eiendom har et slikt omfang at den i seg selv vil bli å anse som næringsvirksomhet, kan det i forbindelse med omdanningen stiftes et særskilt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som den faste eiendom og driften av denne overføres til. Forskriftens bestemmelser gjelder også for overføring til slikt særskilt eiendomsaksjeselskap.

(3) Selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 20 annet ledd, kan bare overføres sammen med aktiv annen virksomhet.

(4) Aksjer og andre finansaktiva kan fritt overføres.

(5) Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Det samme gjelder andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk.

(6) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges selvangivelsen.

§ 11-20-6Skatteposisjoner som må overføres

(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet må overta den næringsdrivendes ligningsmessige inngangsverdier på overførte nærings- og finansaktiva.

(2) Næringsvirksomhetens positive saldi må overføres for fortsatt avskrivning på aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets hånd uavhengig av om det overføres driftsmidler med tilsvarende omsetningsverdi. Likeledes må negative saldi, betinget avsatte gevinster og beløp på gevinst- og tapskonto overføres.

(3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 53 første ledd for ligningsmessige underskudd i tidligere år.

(4) Overførte eiendeler anses ervervet av aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet på det ervervstidspunkt som ville gjelde på den personlig næringsdrivendes hånd.

§ 11-20-7Skatteposisjoner som kan overføres

Fondsavsetninger som etter lov eller annen bestemmelse kan innehas av aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, kan overføres. I aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets åpningsbalanse oppføres overførte avsetninger hver for seg som betinget skattefrie avsetninger.

§ 11-20-8Skatteposisjoner som ikke kan overføres

Skatteposisjoner som er forbeholdt personlig næringsdrivende kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

§ 11-20-9Kontinuitet på eiersiden

(1) Den tidligere personlige eier av enkeltmannsforetak må, eventuelt sammen med ektefelle, tegne minst 80 pst av aksjekapitalen i selskapet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter. Inntil 20 pst av aksjene med tilsvarende stemmerett kan tegnes av eierens arvinger eller andre med særlig tilknytning til virksomheten.

(2) Omdanning fra ansvarlig selskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap må ikke medføre forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter fordeles i samsvar med hver deltakers eierandel før overføringen. Deltakerne kan likevel overføre aksjer til arvinger og ansatte med de begrensninger som følger av første ledd.

§ 11-20-10Solidaransvar for skatter

De tidligere eiere er personlig solidarisk ansvarlige - en for alle og alle for en - for de skatteforpliktelser som måtte oppstå på selskapets hånd som følge av at investeringsforpliktelser ikke overholdes for overførte avsetninger.

§ 11-21Skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper

[Merknad: Forskrift av 13. mai 1991 nr 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser er ikke tatt med i dette utkastet. Det vises til Innst O nr 40 (1998-99) pkt 2.4 hvor det heter: " Komiteen finner at flere grunner taler for en innarbeiding av varige skattefritaksregler om konserninterne overføringer i skatteloven. Komiteen legger imidlertid til grunn at dette ikke kan gjennomføres ved en ren overføring av de enkelte bestemmelser i konsernforskriften i forbindelse med behandlingen av Ot. Prp. nr 86 (1997-98) og med de frister som er satt for dette arbeidet. Det er likevel komiteens syn at arbeidet med å innarbeide det aktuelle regelverket bør gis nødvendig prioritet slik at den nye skatteloven vil framstå fullstendig på dette området ved lovens ikrafttredelse. På denne bakgrunn imøteser komiteen Regjeringens forslag til lovendringer som nevnt i god tid før 1. januar 2000."]

Kapittel 12Personinntekt

§ 12-9Innledende bestemmelser (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

§ 12-9-1Definisjoner

(1) Med begrepet eier i denne forskrift kapittel 12 forstås:

a.eier av enmannsforetak,

b.deltaker i deltakerlignet selskap,

c.aksjonær i aksjeselskap,

d.person som i aksjeselskap eller deltakerlignet selskap har rett til eller oppebærer andel av selskapets overskudd,

e.skattyter som etter skatteloven § 12-11 skal identifiseres med den formelle eier.

§ 12-9-2Folketrygdens grunnbeløp

Er folketrygdens grunnbeløp (G) endret i løpet av året, legges det gjennomsnittlige grunnbeløpet til grunn.

§ 12-10Vilkår for beregning av personinntekt (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

§ 12-10-1Minste eiertid i selskap, jf skatteloven § 12-10 første ledd

(1) Ved avgjørelsen av om eierkravene i skatteloven § 12-10 første ledd b og c er oppfylt, skal det regnes med eiere som i mer enn to måneder av inntektsåret har hatt en eierposisjon som nevnt i § 12-1-1. Eierkravet er oppfylt hvis minst to tredjedeler av aksjene/andelene i minst to måneder av inntektsåret samtidig har vært eiet av aktive eiere. Har selskapet drevet virksomhet bare en del av året, avkortes tomånederskravet forholdsmessig.

(2) Ved endring av et foretaks organisasjonsform, for eksempel ved omdannelse av personlig næringsvirksomhet og deltakerlignet selskap til aksjeselskap, regnes eiertiden både før og etter omorganiseringen med ved vurderingen av om eiertiden er oppfylt.

§ 12-10-2Aktivitetskravet, jf skatteloven § 12-10 første ledd b og c

Ren forvaltning av eierinteresser regnes ikke alene som aktiv deltakelse etter skatteloven §§ 12-10 første ledd b og c. Ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter anses heller ikke alene som aktiv deltakelse, hvis styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige driften.

(2) Arbeidsinnsats utført i utlandet av en eier bosatt i utlandet regnes ikke som aktiv deltakelse.

(3) Dersom det kan legges til grunn at skattyterens samlede arbeidsinnsats i foretaket ikke overstiger 300 timer i inntektsåret, skal deltakelsen ikke anses som aktivitet. Dette 300-timerskravet avkortes forholdsmessig når skattyteren har vært eier av foretaket en del av inntektsåret, eller når foretaket har drevet virksomhet bare en del av inntektsåret. Vilkåret om minst 300 timers arbeidsinnsats gjelder ikke i foretak som nevnt i § 12-17-1. Vilkåret om minst 300 timers arbeidsinnsats gjelder heller ikke i foretak med virksomhet som har vesentlige likhetstrekk med skattyterens lønnede yrke.

(4) Arbeider skattyteren i flere foretak, skal 300-timerskravet vurderes under ett for disse foretakene dersom de har høy grad av innholdsmessig eller økonomisk nærhet.

(5) Tjenesteyting regnes som arbeidsinnsats i det tjenestemottakende foretaket kun i den grad tjenesten ikke regnes som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretaket.

(6) Har en eier i løpet av inntektsåret påbegynt og/eller opphørt med arbeidsinnsats i foretaket, skal vedkommende ikke regnes som aktiv hvis det godtgjøres at arbeidet som eier utelukkende skriver seg fra en periode på to måneder eller mindre i inntektsåret. Har foretaket drevet virksomhet bare en del av året, avkortes tomånederskravet forholdsmessig.

(7) Skattedirektoratet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av aktivitetskravet i skatteloven §§ 12-10 første ledd.

§ 12-10-3Eierkravet i skatteloven § 12-10 tredje ledd oppfylt i deler av året

(1) Unntaket i skatteloven § 12-10 tredje ledd fra reglene om beregning av personinntekt kommer til anvendelse hvis minst to tredjedeler av selskapets aksjer i mer enn to måneder av inntektsåret har vært eiet av aktive aksjonærer som ikke eier mer enn 5 prosent hver av selskapets aksjer.

(2)Har selskapet drevet virksomhet bare en del av inntektsåret, avkortes to -månederskravet forholdsmessig.

§ 12-11Identifikasjon mellom nærstående (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

§ 12-11-1Utfyllende bestemmelser om identifikasjon

(1)Personer som er skilt eller separert fra hverandre, regnes ikke som ektefeller i forhold til skatteloven § 12-11 fra og med tidspunktet for dommen, bevillingen eller det faktiske samlivsbruddet. Tilsvarende gjelder for samboere.

Identifikasjon etter skattelovens § 12-11 fjerde ledd skal bare finne sted der felles eierselskap eller eierselskaper, sammen med den aktive skattyter, eier minst to tredjedeler av de underliggende selskaper. Det samme gjelder når felles eierskap eller eierselskaper, sammen med den aktive skattyter, har krav på minst to tredjedeler av overskudd eller utbytte i de underliggende selskaper.

§ 12-11-2Særlig om flere aktive med samme nærstående

(1) Har flere aktive samme personlige nærstående, jf skatteloven § 12-11 første ledd, skal den nærståendes eierandel fordeles likt mellom de aktive med samme nærstående.

(2) Dersom den nærstående er et selskap eller innretning, skal aksjer eller andeler eiet av det nærstående selskapet fordeles mellom de aktive etter de aktives eierandel i det nærstående selskapet eller innretningen.

§ 12-13Særlig om beregnet kapitalavkastning (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-13 annet ledd d nr 4 og § 12-20)

IEiendeler i kapitalavkastningsgrunnlaget

§ 12-13-1Krav til eiendeler i kapitalavkastningsgrunnlaget, jf skatteloven § 12-13 annet ledd a

Eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget må ha virket i virksomhet som er skattepliktig i Norge.

§ 12-13-2Særlig om leiet eiendom mot innskudd

(1) Eier skattyter aksje eller andel i prosentlignet boligselskap med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalavkastning som trekkes ut av næringsinntekten ved beregningen av personinntekt fra næringen. Det samme gjelder hvor skattyteren eier obligasjon med tilhørende bruksrett til slike lokaler, og leien som følge av obligasjonen utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien. Reduksjonen anses ikke å være en følge av obligasjonen hvis lokalene eies av personer eller selskaper som omfattes av skatteloven § 12-11.

(2) Reduksjonsbeløpet fastsettes som differansen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie mv. Som faktisk leie regnes også utgiftsført andel av tidligere betalt engangsleie o l.

(3) Beregnet brutto avkastning etter annet ledd fremkommer ved at verdien av den faste eiendommen, så langt den omfattes av bruksretten, multipliseres med kapitalavkastningsraten etter skatteloven § 12-13 tredje ledd, jf § 12-13-21 nedenfor. Verdien fastsettes som om de leiede lokalene var eiet av leietaker. Bestemmelsene i denne forskrift § 12-13 del II og III gjelder tilsvarende så langt de passer for slik leiet eiendom. Utgjør denne en del av en større eiendom, kan en forholdsmessig del av eiers verdi av hele eiendommen tilregnes den leiede delen.

§ 12-13-3Særlig om leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder, jf skatteloven § 12-13 annet ledd c

(1) Med kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder menes enhver kreditt og forskuddsbetaling vedrørende omløpsmidler, driftsmidler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget og tjenester.

(2) Kapitalavkastningsgrunnlaget skal reduseres med gjeld til leverandører og forskuddsbetaling fra kunder når renten er 8 prosent årlig eller lavere og kredittiden er lengre enn 30 dager.

(3) Kreditt og forskudd i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på de aktuelle tidspunktene.

IIVerdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget – alminnelige bestemmelser

§ 12-13-4Definisjoner

Med begrepet skattyter er i denne forskrift § 12-13 del II og III ment:

-eier av enmannsforetak,

-aksjeselskap eller

-deltakerlignet selskap.

§ 12-13-5Forholdet mellom utgående og inngående verdi

(1) Inngående verdi for et inntektsår settes lik utgående verdi for foregående inntektsår.

(2) Første gangs verdsettelse av eiendel ervervet i regnskapsåret gjelder utgående verdi dette år. Ved inntreden av plikt til beregning av personinntekt fra et bestemt inntektsår, gjelder første gangs verdsettelse inngående verdi for eiendel som skattyteren hadde ved inngangen til dette inntektsåret.

(3) Dersom et foretak gjeninntrer til delingsplikt etter en periode hvor vilkårene for deling ikke har vært oppfylt, skal inngående verdi for eiendeler som fortsatt er i behold settes lik utgående verdi fra det siste året med delingsplikt, redusert med de faktiske skattemessige avskrivninger foretatt i den mellomliggende perioden.

§ 12-13-6Valgadgang med hensyn til verdsettelsesmetode

(1) Det kan velges forskjellig verdsettelsesmetode for forskjellige eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.

(2) Eiendeler ført på samlesaldo, jf skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-13-13 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte. Verdsettelsen skal også gjelde eiendeler som tilkommer senere på samlesaldoen. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke ved fusjon som gjennomføres i medhold av skatteloven kapittel 11. Ved en slik fusjon beholder eiendelene på samlesaldoen sin verdsettelsesmetode. For eiendeler som senere tilkommer saldoen må det velges en felles verdsettelsesmetode, og denne må være en av de metodene som er benyttet for eiendeler på samlesaldoen før fusjonen.

(3) Eiendeler i selskap må verdsettes på samme måte i forhold til alle deltakerne.

§ 12-13-7Middelverdiberegningen

(1) Eiendelenes verdi skal fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse (inngående verdi) og verdien ved inntektsårets avslutning (utgående verdi). Dette gjelder også når skattyteren er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår.

(2)Inngående verdi i virksomhet som har startet i regnskapsåret skal fastsettes etter åpningsstatus.

(3) Utgående verdi i virksomhet som har opphørt i regnskapsåret skal fastsettes etter avslutningsstatus.

(4) Er virksomheten drevet en del av inntektsåret, skal kapitalavkastningsgrunnlaget reduseres tilsvarende, regnet etter antall hele måneder virksomheten har vært drevet.

§ 12-13-8Middelverdiberegning etter verdien på andre tidspunkter enn ved regnskapsårets

begynnelse og slutt

(1) Dersom virksomheten kan dokumentere at verdien av varene, beregnet som gjennomsnittet av verdien ved inngangen og utgangen av regnskapsåret samt utgangen av februar, april, juni, august og oktober betydelig overstiger middelverdiberegningen etter § 12-13-7, kan denne gjennomsnittsverdien kreves lagt til grunn som inngående og utgående verdi av varene det aktuelle regnskapsår. For skattytere som er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår skal i tillegg verdiene ved utgangen av desember nyttes. Dersom utgangen av avvikende regnskapsår faller sammen med noen av de tidspunktene som er angitt ovenfor skal verdiene på dette tidspunktet hensyntas bare en gang.

(2) Med betydelig avvik forstås tilfeller hvor verdien etter første ledd overstiger middelverdiberegningen etter § 12-13-7 med minst 40 prosent. Dersom middelverdiberegningen av varene etter § 12-13-7 er 0, regnes avviket alltid som betydelig.

(3) Dersom verdien av varene beregnes etter første ledd skal samme beregning legges til grunn også for kundefordringer og de forskuddsbetalinger fra kunder som er angitt i § 12-13-3.

(4) Beregninger som viser at vilkårene for middelverdiberegning etter denne paragraf er oppfylt må vedlegges skjema for beregning av personinntekt (RF 1224).

§ 12-13-9Verdsettelse etter skattemessig verdi og ligningsverdi

(1) Verdsettelse etter skattemessig verdi eller ligningsverdi omfatter eiendeler som ikke går inn under §§ 12-13-10 eller denne forskrift § 12-13 del III.

(2) Med skattemessig verdi i skatteloven § 12-13 annet ledd d menes skattemessige saldoverdier. Med ligningsverdi menes verdier lagt til grunn ved formuesligningen.

(3) Er ligningsverdien for flere eiendeler fastsatt under ett, skal verdien av de eiendeler som ikke inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget trekkes ut med det beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av ligningsverdien. Tilsvarende gjelder dersom noen av eiendelene som inngår i en samlet ligningsverdi skal verdsettes etter en annen verdsettelsesmetode.

§ 12-13-10Verdsettelse etter regnskapsmessig verdi

(1) Verdsettelse etter regnskapsmessig verdi må kreves senest i selvangivelsen eller ligningsoppgaven for det første inntektsår som verdsettelse skal skje for.

(2) Varelager kan maksimalt oppføres til kostpris for varene. For bearbeidete varer kan kostprisen tillegges direkte og indirekte tilvirkningskostnader. Det skal gjennomføres nedskrivninger som følger av regnskapsreglene.

(3) Kundefordringer fastsettes til pålydende redusert med det som må antas å gå tapt på grunn av manglende oppgjør fra kunder, jf regnskapsloven § 5-2.

(4) Verdien av kundefordringer i utenlandsk valuta fastsettes etter kursen på de aktuelle tidspunkter.

IIIVerdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget – særregler om forsikringsverdi ogtakst

§ 12-13-11Verdsettelse etter forsikringsverdi eller takst - utgangspunkt

Verdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget på grunnlag av forsikringsverdi eller takst etter skatteloven § 12-13 annet ledd d nr 4 skjer i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift §§ 12-13-4 til 12-13-7, § 12-13-9 tredje ledd annet punktum og § 12-13 del III.

§ 12-13-12Fastsettelse av utgående verdi ved bruk av forsikringsverdi eller takst

(1)Utgående verdi det enkelte år er lik samme års inngående verdi nedskrevet med den maksimale skattemessige avskrivningssats for vedkommende saldo. Det gjøres tillegg for årets påkostninger på driftsmidlet. Er en eiendel helt eller delvis realisert, skal vederlaget trekkes fra kapitalavkastningsgrunnlaget. Er inngående verdi mindre enn 15 000 kroner, settes utgående verdi lik null.

(2)Frafall av fortsatt verdsettelse etter skatteloven § 12-13 annet ledd d nr 4 kan gjøres med virkning for inngående og utgående verdi i frafallsåret, eller med virkning kun for utgående verdi i frafallsåret.

§ 12-13-13Fastsettelse av inngående verdi etter forsikringsverdi

(1)Kapitalavkastningsgrunnlaget kan fastsettes til 35 prosent av forsikringsverdien på forsikrede driftsmidler som skattyteren også eide pr 31. desember 1990. Denne andelen av forsikringsverdien pr 31. desember 1990 utgjør inngående verdi for driftsmidler når regnskapsåret utløper i 1992.

(2)Er det på samme saldo ført driftsmidler ervervet både før og etter 31. desember 1990, skal de nyervervede driftsmidler skilles ut med sin kostpris redusert med den faktisk benyttede skattemessige avskrivning for vedkommende saldogruppe. Dersom driftsmiddel ført på samlesaldo før 31. desember 1990 realiseres, trekkes vederlaget i sin helhet fra forsikringsverdien før kapitalavkastningsgrunnlaget utregnes.

(3)Forsikringsverdi kan bare benyttes der driftsmidlene er tilstrekkelig spesifisert i forsikringsavtalen(e). Skattyter skal som vedlegg til selvangivelsen levere kopi av forsikringsavtalen(e) første gang den påberopes.

(4)Dersom beregnet verdi antas å overskride antatt omsetningsverdi eller den fremlagte dokumentasjon ikke er tilfredsstillende, kan ligningsmyndighetene avslå verdsettelse etter forsikringsverdi eller redusere verdsettelsen ned til antatt omsetningsverdi. Skattyteren kan da

kreve verdsettelse etter en av de øvrige verdsettelsesmetodene, såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt.

(5)Fristen for å kreve takst er tre uker etter at vedtak som nevnt i fjerde ledd ble mottatt. Ligningskontoret kan i særlige tilfelle forlenge fristen. Søknad om forlengelse av fristen må fremsettes innen tre uker etter at vedtaket ble mottatt.

§ 12-13-14Fastsettelse av inngående verdi ved takst

Inngående verdi av driftsmiddel ervervet før 1. januar 1992 kan fastsettes ved særskilt takst. Taksten skal angi eiendelens omsetningsverdi ved alminnelig omsetning.

§ 12-13-15Krav om takst

(1)Krav om takst for fastsettelse av inngående verdi må være fremsatt for ligningskontoret innen selvangivelsesfristens utløp.

(2) Kravet må være skriftlig og angi hvilke eiendeler som kreves taksert.

(3) I kravet må også valg av medlem i takstutvalget oppgis, jf § 12-13-17. Kravet med bilag må sendes ligningskontoret i fire eksemplarer.

(4) Ligningskontoret oppnevner snarest mulig medlem av takstutvalget. Deretter sender ligningskontoret en skriftlig anmodning til takstmedlemmene og oppfordrer dem om innen en fastsatt frist å komme til enighet om hvem som skal oppnevnes som takstutvalgets leder. Etter at takstutvalgets leder er oppnevnt sender ligningskontoret ett sett av sakens dokumenter til hvert av utvalgets medlemmer og setter en frist for når taksten må være avgitt.

(5)Fremgangsmåten etter annet og tredje ledd kan utsettes inntil det er avklart om det inngås avtale etter § 12-13-16, likevel slik at skattyterens valg av takstmedlem må foreligge innen selvangivelsesfristens utløp.

(6)Krav om takst fremsettes for det ligningskontoret som skal fastsette grunnlaget for kommuneskatt for den virksomheten hvor eiendelen virker, jf ligningsloven § 8-6. Har en virksomhet flyttet til annen kommune i løpet av regnskapsåret, må krav om takst fremsettes for det ligningskontor som skal fastsette grunnlaget for kommuneskatt for den siste del av året. Takst eller avtale fastsatt i denne kommunen er bindende for de øvrige.

§ 12-13-16Fastsettelse av inngående verdi på grunnlag av avtale i stedet for takst

(1)Er hele eller deler av kapitalavkastningsgrunnlaget krevet fastsatt ved takst, kan taksering unnlates dersom skattyteren og ligningskontoret inngår avtale om verdien på de aktuelle eiendeler. Slik avtale kan bare inngås for driftsmidler i saldogruppe e-h, jf skatteloven § 14-41 første ledd og for ikke-avskrivbar eiendom. For driftsmidler i saldogruppe a-d, jf skatteloven § 14-41 første ledd, kan det likevel inngås avtale om at tidligere startavskrivninger og nedskrivninger med anvendte avsetninger etter distriktsskatteloven de siste fem år, helt eller delvis skal kunne tillegges skattemessige verdier ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Videre kan det inngås avtale om at skattemessig verdi av ervervet forretningsverdi på saldogruppe b tillegges realisasjonsvederlag som er nedskrevet på saldoen.

(2)Avtalt verdi legges til grunn ved fastsettelsen. Avtalen kan overprøves etter reglene i ligningsloven kapittel 9. Dersom en av ligningsnemndene setter avtalen til side, kan skattyteren kreve verdsettelse etter en av de øvrige verdsettelsesmetodene, såfremt vilkårene for øvrig er

oppfylt. Fastsettelse kan ikke skje ved ny avtale etter denne bestemmelsen.

(3)Avtalen inngås skriftlig mellom ligningskontoret og skattyteren. Avtalen skal angi takstbegjæringen (jf § 12-13-14), eiendelen(e) og verdifastsettelsen med en kort begrunnelse.

(4)Avtalen skal utferdiges i to undertegnede eksemplarer hvorav skattyteren beholder ett og det andre beholdes av ligningskontoret.

(5)Fristen for å kreve takst når en avtale er underkjent er tre uker etter at ligningsvedtaket ble mottatt. Ligningskontoret kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Søknad om forlengelse av fristen må fremsettes innen tre uker etter at ligningsvedtaket ble mottatt.

§ 12-13-17Takstutvalget

  • Skattyteren og ligningsmyndighetene velger hver ett medlem til takstutvalget. Disse oppnevner en leder. I tilfelle de partsoppnevnte medlemmene ikke blir enige om oppnevning av takstutvalgets leder, skal by- eller herredsretten hvis embetskrets omfatter den kommune som er nevnt i § 12-13-15 sjette ledd oppnevne lederen.

  • (2)Utelukket fra å delta som medlem av takstutvalg er tjenestemenn i ligningsforvaltningen og innfordringsmyndighetene samt medlemmer i nemnder og utvalg opprettet i medhold av ligningsloven.(3)En person er inhabil til å delta i takstutvalget når

    a.taksten gjelder ham selv eller noen som han er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller sidelinje så nære som søskenbarn,

    b.taksten gjelder noen som han er eller har vært gift eller samboer med, eller er forlovet med eller fosterfar, fostermor eller fosterbarn til,

    c.taksten gjelder selskap der han selv eller noen nevnt under a eller b deltar eller eier aksjer, eller der han selv eller ektefellen/ samboeren er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling,

    d.taksten gjelder hans klient, arbeidsgiver, noen som er hans direkte under- eller overordnede i arbeidsforhold, noen som er ansatt i hans tjeneste eller noen som han står i direkte konkurranseforhold til eller

    e.andre særlige forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.

    (4)Medlemmet plikter selv å avgjøre om det foreligger forhold som medfører at vedkommende er inhabil.

    (5)Medlemmene av takstutvalget har plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til om noens inntekts- og formuesforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold i forbindelse med vervet som medlem av takstutvalget.

    § 12-13-18Takstmøte

    (1)Takstutvalget fastsetter taksten i takstmøte.

    (2)Takstutvalgets leder administrerer taksten og sørger for innkalling av de øvrige takstutvalgsmedlemmene og varsel til skattyteren og ligningskontoret om når takstmøtet skal avholdes.

    (3)Skattyteren og ligningskontoret har rett til å være representert under takstmøtet.

    (4)Takstutvalget treffer avgjørelse i fulltallig møte ved stemmeflertall. Er det ikke flertall for noe alternativ, avgjøres resultatet etter det alternativ som subsidiært ville fått flest stemmer.

    (5) Det skal settes opp en takstprotokoll for hver eiendel som takseres. Takseres flere eiendeler ført på samlesaldo, er det likevel tilstrekkelig å sette opp en protokoll som inneholder opplysninger om samtlige eiendeler som er ført på saldoen.

    (6) Takstprotokollen skal inneholde opplysninger om :

    a. takstutvalgsmedlemmenes navn og adresse,

    b. uttalelse om takstutvalgsmedlemmenes habilitet,

    c. hvem som var til stede foruten takstutvalgsmedlemmene,

    d. skattyterens begjæring av takst gjengis kortfattet,

    e. ligningskontorets bemerkninger gjengis kortfattet,

    f. gjengi opplysninger som er fremlagt om eiendelen(e), opplysninger fra tinglysingsregistre mv, takstutvalgsmedlemmenes egne iakttakelser og beskrivelse av den/de eiendel(er) som skal takseres,

    g. verdsettelsesprinsipper som er lagt til grunn og hvordan den enkeltes konklusjon er fremkommet,

    h. takstutvalgets konklusjon og

    i. nærmere opplysninger om stemmegivningen.

    (7) Taksten skal underskrives av takstutvalgets medlemmer.

    (8) Taksten skal utferdiges i to eksemplarer, hvorav ett sendes skattyteren og ett sendes ligningskontoret. Ligningskontorets eksemplar skal følge skattyterens selvangivelse for vedkommende inntektsår.

    § 12-13-19Takstens bindende virkning

    (1)Når taksten kreves lagt til grunn ved ligningen, er den bindende for ligningsmyndighetene og skattyteren og kan ikke kreves overprøvet ved ny takst. Skattyteren kan frem til selvangivelsesfristen velge verdsettelse etter en av de øvrige verdsettelsesmetodene selv om takst foreligger.

    (2)Påstås taksten ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, uriktig rettsanvendelse eller at det ved taksten er lagt et uriktig faktum til grunn, kan spørsmålet om ugyldighet prøves av overordnet ligningsmyndighet etter ligningsloven kapittel 9. Taksten blir bare ugyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen har hatt innvirkning på takstens resultat. Klage over at taksten er ugyldig må fremsettes innen tre uker etter at taksten ble mottatt av skattyteren. Dersom ligningsmyndighetene kommer til at taksten er ugyldig, kan ny takst kreves innen tre uker etter at vedtaket om å oppheve taksten ble mottatt av skattyteren. Er takst eller verdsettelse etter en av de øvrige metodene ikke krevet innen denne fristen og selvangivelsesfristen er utløpt, skal skattemessige verdier legges til grunn. For ikke-avskrivbare eiendeler legges det høyeste av historisk kostpris og formuesverdi til

    grunn.

    § 12-13-20Dekning av utgiftene ved takst

    Utgiftene til taksten dekkes av skattyteren. Det må avsettes et passende beløp på sperret konto i norsk bank som sikkerhet for dekning av omkostningene før takstutvalget begynner sitt arbeid. Garanti fra norsk bank eller forsikringsselskap kan tre i stedet for innsetting på sperret konto. Beløpet fastsettes av ligningskontoret, som samtidig fastsetter en frist for når sikkerheten må være etablert. Beløpet skal være tilstrekkelig til å dekke krav på honorar og kostnader til reise og opphold i anledning taksten. Skattedirektoratet gir nærmere regler for fastsettelse av honorar og godtgjørelse for reise og oppholdsutgifter til medlemmene. Ligningskontoret beslutter at sikkerheten kan frigis når taksten er avgitt og godtgjørelse til takstutvalgets medlemmer er utbetalt.

    IVKapitalavkastningsraten

    § 12-13-21Valg av kapitalavkastningsrate

    Valg av kapitalavkastningsrate for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av selvangivelse eller selskapsoppgave innen fristen. Valg under den maksimale kapitalavkastningsraten må gjelde hele prosentenheter. Kapitalavkastningsraten i selskap velges av selskapet. Dersom det ikke er gjort et klart valg innen fristens utløp, legges den maksimale kapitalavkastningsraten til grunn.

    § 12-15Lønnsfradrag (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

    § 12-15-1Utfyllende bestemmelser om lønnsfradrag

    (1) Med virksomhetens eller selskapets lønnsutbetaling og andre trygdeavgifter for ansatte, jf skatteloven § 12-15 annet ledd, menes beløp som er omfattet av folketrygdloven § 23-2 om beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift og som for vedkommende regnskapsår er utbetalt til ansatte lønnstakere, eller hvor det er oppstått adgang for lønnstaker til å få beløpet utbetalt. Det gjøres tillegg for lønnsutbetalinger som etter nevnte lovbestemmelse åttende ledd eller med hjemmel i sosialkonvensjon, er fritatt for arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers utgifter til pliktig yrkesskadeforsikring anses som en trygdeavgift.

    (2) Lott som er vederlag for arbeid i fiskerinæringen skal regnes på lik linje med lønn ved fastsettelsen av lønnsfradraget etter skatteloven § 12-15. Dette gjelder likevel ikke dersom foretaket er et enmannsforetak eller et deltakerlignet selskap og lotten utbetales til eier eller deltaker og hans ansvar ikke er begrenset til en fastsatt sum.

    (3)Fremførbar negativ personinntekt kommer til fradrag etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfradraget.

    (4) Den nedre grensen for hva lønnsfradraget kan redusere personinntekten til etter skatteloven § 12-15 beregnes separat for ektefeller som er aktive i samme foretak.

    § 12-16Fremføring av negativ beregnet personinntekt (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

    § 12-16-1Fremføring av negativ beregnet personinntekt når personinntekten beregnes felles eller samordnes

    (1)Når personinntekt skal beregnes under ett for flere næringer, jf § 12-20-1 annet ledd, kan negativ beregnet personinntekt fremføres mot positiv beregnet personinntekt for senere år.

    (2)Når negativ beregnet personinntekt i en næring eller et deltakerlignet selskap kan komme til fradrag i positiv beregnet personinntekt det samme år fra en annen næring eller et annet deltakerlignet selskap, jf § 12-20-1 tredje og fjerde ledd, kan negativ beregnet personinntekt fremføres mot positiv beregnet personinntekt for senere år.

    § 12-16-2Fremføring av negativ personinntekt ved fusjon og fisjon etter skatteloven kapittel 11

    (1)Ved fusjon som gjennomføres etter skatteloven kapittel 11 kan negativ personinntekt fra overdragende selskap fremføres mot positiv personinntekt fra overtakende selskap.

    (2)Ved fisjon som gjennomføres etter skatteloven kapittel 11 kan negativ personinntekt fra overdragende selskap også fremføres mot positiv personinntekt fra overtakende selskap. Den enkeltes negative personinntekt fra det overdragende selskap må i slike tilfeller fordeles mellom overdragende og overtakende selskap i samme forhold som disse selskapene har fordelt virkelige verdier eller aksjekapital.

    § 12-17Begrensningsregler for beregnet personinntekt

    § 12-17-1Unntak fra begrensning av personinntekt for visse typer foretak

    (1) Skatteloven § 12-17 annet ledd skal gjelde personinntekt fra foretak med en eller flere av følgende typer virksomheter:

    -Advokatvirksomhet og annen juridisk rådgivning

    -Agenturvirksomhet

    -Annonse- og reklamevirksomhet

    -Apotekervirksomhet

    -Arkitektvirksomhet

    -Databehandling og utvikling av EDB-programmer

    -Film-, kunst- og reportasjefotografi

    -Formidling og utleie av arbeidskraft

    -Forsikringssalg og finansielle tjenester

    -Forsknings- og utviklingsarbeid

    -Handel med finansobjekter og kontrakter

    -Impressariovirksomhet og sponsorformidling

    -Inkassovirksomhet

    -Instruksjon og undervisning

    -Konsulentvirksomhet generelt, herunder all teknisk konsulentvirksomhet, rådgivning innenfor økonomi og organisasjon, databehandling mv

    -Kunstnerisk og kulturell virksomhet

    -Legevirksomhet og andre helsemessige tjenester

    -Meglingsvirksomhet

    -Revisjon og regnskap

    -Skribent- og oversettingsvirksomhet

    -Sport og idrett

    -Takseringsvirksomhet

    -Tannlegevirksomhet og tannbehandling

    -Utgivelse av egne bøker, aviser og blader

    -Veterinærvirksomhet

    (2) Selv om et foretak ikke går inn under oppregningen i første ledd, skal personinntekten i foretaket ikke begrenses dersom vilkårene i skatteloven § 12-17 annet ledd er oppfylt og det virker åpenbart urimelig å anvende tak.

    (3) Drives flere virksomheter i samme foretak, skal personinntekten i foretaket ikke begrenses dersom minst en av virksomhetene omfattes av første eller annet ledd. Det ses bort fra virksomhet som i det vesentlige bare har interne funksjoner i foretaket med sikte på fremme av dets øvrige virksomhet.

    § 12-20Forskjellige bestemmelser

    Bestemmelser med hjemmel i skatteloven § 12-20 er også gitt i denne forskrift §§ 12-9, 12-10, 12-11, 12-13, 12-15 og 12-16.

    § 12-20-1 Felles beregning av personinntekt og samordning av beregnet personinntekt

    (1) For eier av enmannsforetak som driver flere næringer, skal det beregnes personinntekt for hver næring med de unntak som er fastsatt i annet ledd.

    (2) Personinntekt beregnes under ett for:

    a.drift av alminnelig gårdsbruk og bierverv knyttet til dette,

    b.reindrift og bierverv knyttet til denne, jf skatteloven § 14-82,

    c.drift av alminnelig gårdsbruk og skogbruk og uttak av sand, grus, sten og torv fra eiendommen når den samlede årlige virksomhet ikke overstiger tre normalårsverk,

    d.drift av alminnelig gårdsbruk og skogbruk, fiske og fangst når den samlede årlige virksomhet ikke overstiger tre normalårsverk,

    e.flere virksomheter når det er en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom dem. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering og om næringene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen.

    (3)Bestemmelsene i annet ledd om at personinntekt skal beregnes under ett for flere næringer gjelder ikke når det for disse næringene er fastsatt forskjellige satser for trygdeavgift, jf folketrygdloven § 23-3. Beregnet negativ personinntekt i en næring kan imidlertid komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen næring dersom vilkårene i annet ledd er oppfylt.

    (4)Når vilkårene i annet ledd a-d er oppfylt, kan beregnet negativ personinntekt i en næring eller i et deltakerlignet selskap også komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen næring eller et annet deltakerlignet selskap.

    § 12-20-2Beregning av personinntekt etter fusjon

    Medfører en fusjon etter skatteloven kapittel 11 at vilkårene for beregning av personinntekt opphører i løpet av inntektsåret for et av de fusjonerende selskapene, skal personinntekten i selskapet settes til en forholdsmessig andel av personinntekten i det overtakende selskapet beregnet etter skatteloven § 12-12, som om vilkårene var oppfylt i det overtakende selskapet. Den forholdsmessige andelen av personinntekten beregnes på grunnlag av det verdiforholdet (bytteforholdet) som er lagt til grunn i fusjonsavtalen. Tilordning av personinntekten skal skje etter § 12-20-3.

    § 12-20-3Tilordning av personinntekt fra selskap

    (1) Selskapets personinntekt tilordnes selskapets aktive eiere som skal regnes med ved vurderingen av om eierkravet er oppfylt. Personinntekten fordeles på de aktive eiere i forhold til deres krav på utbytte/ andel av overskudd i selskapet.

    (2)Har en eierandel i løpet av året skiftet eier, anses overdrager og erverver å ha eiet en forholdsmessig del av andelen som svarer til antall måneder andelen har vært eiet av henholdsvis overdrager og erverver. Skjer en eierovergang på et annet tidspunkt enn ved et månedsskifte, tilordnes erververen den overdratte eierandel for overdragelsesmåneden.

    (3) Beregnet personinntekt fra deltakerlignet selskap tas med ved ligningen av den aktive eier for det inntektsår vilkårene for beregning av personinntekt i selskapet er oppfylt. Beregnet personinntekt fra aksjeselskap tas med ved ligningen av den aktive eier for året etter det inntektsår vilkårene for beregning av personinntekt i selskapet er oppfylt.

    § 12-20-4Dødsfall

    (1) Dør en eier i inntektsåret og gjenlevende ektefelle overtar i uskiftet bo, regnes denne i forhold til reglene i skatteloven §§ 12-10, 12-11 og 12-14 som ny eier fra dødsfallsdagen. Det samme gjelder hvor enearving overtar boet udelt.

    (2)Skal et dødsbo skiftes mellom flere loddeiere, anses hver av loddeierne som eiere av en forholdsmessig andel av aksjene/ andelene fra dødsfallsdagen.

    § 12-20-5Delegasjon

    Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om hvilke ytelser som skal anses som personinntekt etter skatteloven § 12-2.

    Kapittel 13skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap

    Departementet har ikke hjemmel i skatteloven kapittel 13 til å fastsette forskrifter.

    Kapittel 14Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt

    Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting

    § 14-3Tidfesting av arbeidsinntekt mv

    AOmberegning av skatt ved etterbetaling av visse ytelser

    § 14-3-1Omberegning av skatt på etterbetalte pensjoner og trygdeytelser

    Skatt på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom trygdemyndighetene i henhold til lov, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

    BSkattlegging av utbetalt bonus

    § 14-3-10Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret

    Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

    § 14-3-11Bonus til flyvere i Luftforsvaret - forskuddsbetaling

    (1)Bonus som forskuddsutbetales til flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret, skattlegges i utbetalingsåret.

    (2)Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4.

    (3)Luftforsvaret skal

    a.snarest mulig opplyse ligningsmyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, om kontraktstidens lengde og om størrelsen av og tidspunktet for utbetaling av den første bonus,

    b.innen 1. november året før annen og tredje periodes begynnelse opplyse ligningsmyndighetene om den bonus som utbetales i begynnelsen av det kommende år,

    c.opplyse om bonusutbetalingen sammen med flyverens lønnsoppgave,

    d.melde fra om endring/avbrytelse av kontrakten sammen med oppgave over eventuell tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg.

    (4)Ligningsmyndighetene skal på grunnlag av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter tredje ledd

    a.sørge for en forskuddsutskriving som tar hensyn til den særlige skatteberegning etter annet ledd for det år bonus utbetales,

    b.foreta endelig beregning av skatten for utbetalingsåret i samsvar med annet ledd.

    (5)Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevet skatt på disse inntektene refunderes skattyteren.

    § 14-3-12Bonus til flyvere i Luftforsvaret - etterskuddsbetaling

    (1)Bonus i form av engangsbeløp som flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret. Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp.

    (2)Luftforsvaret skal

    a.opplyse ligningsmyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, kontrakttidens lengde og bonusbeløpets størrelse. Denne informasjonen gis sammen med flyverens lønnsoppgave for det året tjenestekontrakten er inngått. På tilsvarende måte skal det gis melding om eventuell endring/avbrytelse av kontrakten,

    b.hvert år innhente oppgave fra ligningsmyndighetene over beregnet skatt som ville blitt utlignet på den forholdsmessige andel av bonusen, jf tredje ledd,

    c.ved utbetaling av bonusen foreta et trekk basert på summen av oppgaver innhentet i medhold av b over beregnet skatt. Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b fra de ulike ligningskontorene.

    (3)Ligningsmyndighetene skal på bakgrunn av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter annet ledd, hvert år beregne den skatten som ville blitt utlignet på bonusen dersom denne var tillagt inntekten det enkelte år i kontrakttiden med et like stort beløp. Melding om skatteberegningen sendes Luftforsvaret.

    § 14-5Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer mv

    ASærlige regler for vurdering av varebeholdning, jf skatteloven § 14-5 annet ledd

    § 14-5-1Bokhandler- og forlagsbransjens beholdning av bøker

    (1)Denne paragraf gjelder skattemessig verdsettelse av beholdning av bøker hos bokforlag og bokhandlere som følger bestemmelsene om lagerhold i Bransjeavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Bestemmelsen omfatter bare bøker som kan omsettes i siste ledd uten merverdiavgift, jf forskrift av 20. desember 1969 nr 2 om gjennomføring av avgiftsfritaket på bøker.

    (2)Bokhandlere kan ved verdsettelsen av beholdningen av bøker ha ett eksemplar av hver tittel nedskrevet til null.

    (3)Forlagenes beholdning av bøker som er eldre enn tre år, kan verdsettes til null. Ved vurderingen av om en bok er eldre enn tre år, skal siste trykningsår for tittelen legges til grunn.

    (4)Utgivelser med vesentlig enklere eller vesentlig dyrere utstyr regnes som ny tittel i forhold til ordinær utgave.

    § 14-5-2Varelager for billedkunstnere

    (1)Denne paragraf gjelder skattemessig verdsettelse av beholdning av egenproduserte kunstverk som angitt i lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr 66 § 5 nr 1 a.

    (2)Beholdning av varer som nevnt i første ledd verdsettes til null.

    § 14-5-3Buskap og verpehøns

    Innkjøpt buskap til fornyelse eller utvidelse av egen buskap verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi.

    § 14-5-4Utfyllende bestemmelser

    Skattedirektoratet kan gi nærmere regler om vurdering av varebeholdninger og kan herunder gi regler om bruk av vareopptellingslister.

    BSjablonberegnet tap på kundefordringer, jf skatteloven § 14-5 fjerde ledd

    § 14-5-10Faktortall

    Ved beregning av nedskrivningssatsen etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd b nr 2 settes faktortallet til 4.

    § 14-5-11Ny virksomhet

    (1)Ved vurderingen av om det foreligger ny virksomhet som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd d i en tidligere etablert virksomhet, skal det blant annet legges vekt på hvorvidt det har skjedd vesentlige endringer med hensyn til arten av varer og tjenester som produseres og omsettes, kundekrets, produksjonsmetoder, omløps- og anleggsmidler.

    (2)Det foreligger ikke ny virksomhet når en tidligere drevet virksomhet i det vesentligste drives videre i nyetablert virksomhet med samme eiere. Tilsvarende gjelder virksomhet som i det vesentlige videreføres etter en omdannelse eller omorganisering, f eks ved fusjon eller fisjon av selskaper eller etter konkurs.

    (3)Når virksomheten anses for å være en videreføring av tidligere drevet virksomhet, kan nedskrivning skje etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav b og c. Beregning av nedskrivningsbeløp skjer på grunnlag av den tidligere virksomhets erfaringsmateriale.

    § 14-5-12Etableringsåret

    Med etableringsåret i skatteloven § 14-5 fjerde ledd d menes det året da virksomhetens omsetning kom i gang.

    § 14-5-13Unntak ved ikke tapsutsatt omsetning

    (1)Skattytere som har etablert ny virksomhet, har ikke adgang til nedskrivning på kundefordringer etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav d når mer enn 50 prosent av kredittsalget skjer til:

    1. samvirkeorganisasjon hvor skattyter er medlem,
    2. norsk og utenlandsk selskap innen konsern med eierforhold som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, eller
    3. det offentlige, eller offentlig eid virksomhet hvor stat eller kommune kan pålegges å dekke kreditorene.

    (2)Det er ikke adgang til nedskrivning etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd d på kundefordringer oppstått i virksomhet som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven.

    CUrealisert tap og gevinst på langsiktige fordringer og gjeld i fremmed valuta, jf skatteloven § 14-5 femte ledd

    § 14-5-20Omvurderingskonto

    Skattyter som kommer inn under bestemmelsene i skatteloven § 14-5, skal føre en omvurderingskonto for langsiktige fordrings- og gjeldsposter i fremmed valuta, på følgende måte:

    1. Omvurderingskontoen tillegges urealisert tap og fratrekkes urealisert gevinst på de enkelte poster i henhold til kursen pr 31. desember i inntektsåret i forhold til kursen for de enkelte poster på anskaffelsestidspunktet. Dersom den enkelte post viser urealisert tap kan skattyter likevel velge å sette denne posten til null i omvurderingskontoen.
    2. Dersom resultatet på omvurderingskontoen viser at urealisert gevinst overstiger urealisert tap, kan omvurderingskontoen settes til null. I andre tilfeller settes omvurderingskontoen til netto resultat.
    3. Endring på omvurderingskontoen i forhold til foregående inntektsår tas i betraktning med virkning for ligningen.

    § 14-5-21Ikke-konvertibel valuta

    Urealisert tap eller gevinst på langsiktig fordrings- eller gjeldspost i ikke-konvertibel fremmed valuta skal føres til omvurderingskontoen dersom skattyter konsekvent gjennomfører dette for alle fordrings- og gjeldsposter i samme ikke-konvertible valuta. Urealisert tap eller gevinst som i henhold til første punktum ikke føres til omvurderingskontoen, kan ikke utgifts- eller inntektsføres med virkning for ligningen.

    § 14-5-22Aktiveringspliktige valutatap

    (1)Dersom urealisert valutatap aktiveres som del av kostpris på driftsmiddel, skal tapet avskrives etter skattelovgivningens bestemmelser om avskrivning av kostpris på driftsmidler.

    (2)Dersom urealisert valutatap som delkostnad oppføres som anleggsmiddel etter bestemmelsene i regnskapsloven § 5-3, skal tapet avskrives årlig med rimelig beløp.

    (3)Skattyter som aktiverer urealisert valutatap som nevnt i første og annet ledd kan ikke utgiftsføre tapet med virkning for ligningen i henhold til skatteloven § 14-5 femte ledd og denne forskriften § 14-5 C.

    DSærregler for grupper av skattytere

    § 14-5-30Beregning av skattepliktig årsoverskudd for enkelte grupper

    Skattedirektoratet kan gi forskrift om beregning av skattepliktig årsoverskudd for enkelte grupper av regnskapspliktige skattytere etter skatteloven § 14-5 sjette ledd.

    Driftsmiddel som tas inn og ut av norsk beskatningsområde

    § 14-62Lineær avskrivning

    § 14-62-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om lineær avskrivning

    Bestemmelsene i § 14-62 i denne forskrift gjelder lineær avskrivning på driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde, jf skatteloven § 14-60 flg. Dette omfatter både beregnet avskrivning etter skatteloven § 14-62 første ledd for fastsetting av inntaksverdi, og faktisk avskrivning etter skatteloven § 14-62 annet ledd til fradrag etter inntak i norsk beskatningsområde.

    § 14-62-2Avskrivningssatser

    (1) Det anvendes følgende avskrivningssatser:

    1. Kontormaskiner, verktøy, rekvisita o l: 20 prosent.
    2. Større data-anlegg, instrumenter, inventar, biler, vogntog o l, rullende og faste maskiner og materiell med kostpris under 2 millioner kroner: 12 prosent.
    3. Rullende og faste maskiner og materiell, herunder dykkerutstyr, sveisestasjoner, kraner, pumper, kompressorer o l, så fremt driftsmidlet har en kostpris på minst 2 millioner kroner: 10 prosent.
    4. Fly, helikopter o l, spesialfartøyer benyttet i oljesektoren slik som dykkerfartøyer og fjernstyrte undervannsfartøyer: 7 prosent.
    5. Skip og fartøyer som ikke går inn under gruppe d, herunder passasjerskip og frakteskip bygget for spesialfart, rørleggingsfartøyer, rigger, floteller, lektere: 4 prosent.

    (2) Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn 15 000 kroner kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.

    § 14-62-3Endring av avskrivningssatsen ut fra særlige forhold

    (1) Ligningsmyndighetene kan forhøye satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid må antas å være vesentlig kortere enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art, f eks på grunn av ekstraordinær slitasje. Avskrivningssatsen kan økes tilsvarende dersom driftsmidlet er anskaffet brukt. I slike tilfeller fastsettes avskrivningssatsen konkret ut fra driftsmidlets antatte gjenværende levetid.

    (2) Ligningsmyndighetene kan sette ned satsen for det enkelte driftsmiddel med inntil 50 prosent dersom særlige forhold gjør at driftsmidlets gjenværende levetid antas å være vesentlig lengre enn hva som ellers er vanlig for driftsmidler av tilsvarende alder og art.

    (3) Forhøyelse etter første ledd eller nedsettelse etter annet ledd kan fastsettes for hele driftsmidlets levetid eller for enkelte perioder.

    § 14-62-4Avskrivning for del av et år

    For inntaks- og uttaksår fastsettes avskrivning forholdsmessig for det antall dager avskrivninger gjelder. For anskaffelsesåret fastsettes beregnede avskrivninger forholdsmessig for det antall dager skattyteren har vært eier av driftsmidlet. Dersom skattyteren ikke kan dokumentere anskaffelsestidspunktet, anses et driftsmiddel som anskaffet 1. januar i anskaffelsesåret.

    Kapittel 15Skattesatser

    § 15-3Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

    § 15-3-1Forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak

    Departementets myndighet etter skatteloven § 15-3 delegeres til Skattedirektoratet.

    Kapittel 16Fradrag i skatt og refusjon

    Fradrag i skatt for forsørgelse av barn

    § 16-1Forsørgerfradrag

    § 16-1-1 Barn under 16 år

    (1)Forsørgerfradraget for barn som ikke har fylt 16 år før utgangen av inntektsåret, gis etter satsene i skatteloven § 16-1 annet ledd.

    (2)Fradragsretten etter første ledd gjelder barn som er eller skulle vært registrert i folkeregisteret som bosatt her i landet i inntektsåret.

    § 16-1-2Ungdom i alderen 16-18 år

    (1)Forsørgerfradrag etter skatteloven § 16-1 tredje ledd for ungdom i alderen 16 til 18 år gis med helt eller halvt beløp etter reglene nedenfor. (2)Når barnet har en netto inntekt som ikke overstiger 12 000 kroner, skal det i alminnelighet gis helt fradrag.

    (3)Hvis barnet har en høyere netto inntekt enn nevnt i annet ledd, men ikke over 19 000 kroner, gis i alminnelighet halvt forsørgerfradrag. For skoleelev som har gratis opphold på lærestedet eller i tilknytning til det, skal det i alminnelighet bare gis halvt forsørgerfradrag selv om elevenes netto inntekt er mindre enn 12 000 kroner.

    (4)Grensebeløpene i annet og tredje ledd gjelder uansett når i året inntekten er opptjent.

    (5)Grensebeløpene i annet og tredje ledd forhøyes med 50 prosent når forsørgeren er enslig. Det samme gjelder i alminnelighet ved forsørgelse av foreldreløst barn.

    (6)Har barnet høyere inntekt enn nevnt foran, kan fradrag likevel gis når forsørgeren har ytet vesentlige bidrag til underhold eller utdannelse, og ligningsmyndighetene finner at det ville være lite rimelig å la dette bli uten virkning for fradraget.

    (7)Det skal ikke tas hensyn til mulig lån eller alminnelig stipend til utdanningssøkende ved vurderingen av forsørgelse i de tilfeller som er nevnt i annet, tredje og femte ledd.

    (8)Ved fastsettelse av netto inntekt etter annet og tredje ledd, jf femte ledd, for ungdom som i inntektsåret har fylt 16 år, tas ikke i betraktning underholdsbidrag og barnepensjon.

    (9)Ved fastsettelse av netto inntekt etter annet og tredje ledd, jf femte ledd, tas ikke i betraktning særskilt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-49 for barn som har arbeidsinntekt og lignes for underholdsbidrag, barnepensjon og lignende.

    § 16-1-3Barn i fosterhjem og barn uten forsørger

    (1)Når barn under 16 år har tatt opphold i fosterhjem, gis fradraget til fosterforeldrene fra og med det første hele kalenderåret barnetrygden utbetales til dem. For barn i alderen 17 - 18 år gis fradraget til barnet selv. Bestemmelsene i § 16-1-2 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

    (2)Når barn under 19 år er foreldreløst eller foreldrene ikke lenger har foreldremyndigheten, og barnet ikke har tatt opphold i fosterhjem, skal slike barn uten forsørger ha fradraget etter satsene i skatteloven § 16-1 annet og tredje ledd. Grensebeløpene i §§ 16-1-2 og 16-1-3 forhøyes i tilfelle med 100 prosent. Barnet skal også ha eventuelt ekstra fradrag etter skatteloven § 16-1 fjerde ledd. Det skal likevel ikke gis ekstra fradrag når det ytes ekstra barnetrygd etter § 2 annet ledd i lov om barnetrygd. Er det flere foreldreløse søsken, skal eventuelt ekstra fradrag fordeles likt mellom dem.

    § 16-1-4Fordeling av fradrag mellom ektefeller

    (1)Lignes ektefellene under ett med fordeling av skatten, skal det samlede forsørgerfradraget fordeles etter størrelsen av hver ektefelles alminnelige inntekt.

    (2)Dersom en av ektefellene blir lignet særskilt av inntekt av arbeid eller virksomhet, skal forsørgerfradraget deles likt mellom dem.

    (3)Lignes ektefellene hver for seg fordi ekteskapet er inngått i inntektsåret eller i tiden fra 2. november til 31. desember i året forut for inntektsåret, fastsettes forsørgerfradraget i tilfelle særskilt for hver av dem. Hver ektefelle skal ha fradrag for egne særkullsbarn, herunder mulig

    ekstra fradrag etter skatteloven § 16-1 fjerde ledd, og halvparten av fradraget for felles barn. [Felles barn skal telle med ved fastsetting av forsørgerfradrag for den ektefelle som har høyest alminnelig inntekt.]

    (4)Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, gis forsørgerfradrag til den av ektefellene som har omsorg for barnet ved utgangen av inntektsåret. Den andre ektefellen kan få halvt forsørgerfradrag i stedet for inntektsfradrag for underholdsbidrag.

    § 16-1-5Reduksjon i fradrag

    Når forsørgeren etter skatteloven § 2-1 anses bosatt her i landet bare en del av året, skal det gis forsørgerfradrag med en forholdsmessig del svarende til det antall hele og påbegynte måneder av inntektsåret som forsørgeren har vært bosatt her i landet. Samlet fradrag skal ikke settes lavere enn 50 kroner.

    § 16-1-6Begrensning av fradragsretten i særlige tilfeller

    (1)Forsørgerfradrag gis ikke når forsørgeren er fritatt for skatt etter § 2-30-1 første og fjerde ledd.

    (2)Forsørgerfradrag gis ikke til arbeidstaker ved internasjonal organisasjon i Norge når forsørgeren er utenlandsk borger og fritatt for å svare skatt av lønnsinntekter her.

    (3)Forsørgerfradrag gis ikke til forsørgere som midlertidig oppholder seg i riket og som her bare oppebærer arbeidsinntekter som etter skatteavtale med et annet land er fritatt for skattlegging i Norge.

    (4)Forsørgerfradrag gis ikke når forsørgeren under midlertidig opphold i utlandet er fritatt for å svare skatt etter skatteloven § 2-1 fjerde ledd. Det samme gjelder når forsørgeren under opphold i utlandet har skattefri lønnsinntekt fra internasjonal organisasjon.

    § 16-1-7Fradrag i forbindelse med Svalbardskatt

    Forsørgere som svarer skatt til Svalbard har krav på forsørgerfradrag når de øvrige vilkårene for fradrag etter skatteloven foreligger.

    § 16-1-8Fastsetting av fradrag

    Forsørgerfradrag fastsettes av ligningsnemnda i bostedskommunen til den personen som skal ha fradraget.

    § 16-1-9Innkreving av for mye utbetalt forsørgerstønad

    Bestemmelsene i skattebetalingsloven § 31 nr 4 får tilsvarende anvendelse når det gjelder innkreving av for mye utbetalt forsørgerstønad.

    Fradrag i skatt ved visse spareformer

    § 16-10Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

    § 16-10-1Vilkår for opprettelse av konto

    (1)Skattyter kan til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, opprette boligsparekonto for ungdom (BSU-konto) i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening.(2) Skattyter kan bare ha en slik konto, og kan ikke ha benyttet seg av ordningen tidligere, unntatt i tilfeller som nevnt i § 16-10-5 annet ledd c og d.

    (3) Ektefeller må i tilfelle opprette hver sin sparekonto.

    § 16-10-2Sparebeløp

    (1)Skattyter kan innbetale sparebeløp på kontoen til og med det året vedkommende fyller 33 år.

    (2)Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 15 000 kroner pr inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 100 000 kroner.

    (3)En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf § 16-10-5 annet ledd b eller c, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger 100 000 kroner.

    (4)Påløpte renter regnes ikke som innbetalt sparebeløp og regnes ikke med i beløpsgrensene foran. Det kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter anvender sparemidler (jf § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf §16-10-5).

    § 16-10-3Beregning av skattefradrag

    (1)Fradrag i skatten gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp i inntektsåret innenfor de grenser som følger av § 16-10-2.

    (2)Overstiger fradrag etter første ledd skatt eller trygdeavgift for vedkommende inntektsår, kan ikke det overskytende fradras i et senere inntektsår.

    (3)For ektefeller som lignes under ett for begges samlede inntekt, jf skatteloven § 2-10, og hvor skatten fordeles etter § 2-13, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer til fradrag i skatt fordelt på den andre ektefellen. Tilsvarende gjelder ektefeller hvor inntekten lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

    (4) Fradrag i skatt for barn som lignes under ett med foreldrene, jf skatteloven § 2-14 første ledd, gis bare i skatt utlignet på inntekt som lignes særskilt.

    (5)Det gis ikke fradrag i skatten fra og med det inntektsåret skattyter anvender sparemidler (jf § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf § 16-10-5).

    § 16-10-4Anvendelse av sparemidler

    (1)Sparebeløp som nevnt i § 16-10-2 må anvendes til å dekke kostnader til erverv av ny fast bolig. Det samme gjelder renter på slike innskudd påløpt fram til og med det inntektsåret skattyteren fyller 33 år. Uttak kan fordeles over flere inntektsår.

    (2)Ny fast bolig er bolig som er ervervet og tilflyttet etter at avtale om sparing ble inngått. Det samme gjelder bolig som er tilflyttet før dette tidspunktet, men hvor skattyter senere får eiendomsretten til boligen, enten ved omdannelse til eierseksjon eller ved kjøp av leiet bolig.

    (3)Bolig ervervet til eget bruk regnes som ny fast bolig selv om skattyter på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner som han ikke kjente eller burde kjenne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen, jf skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b annet punktum.

    (4)Som kostnad til erverv av bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og utbetaling på nødvendig aksje, andel eller obligasjon. Påkostning anses ikke som kostnad til erverv av bolig.

    (5)Som kostnad til erverv av ny fast bolig regnes også betaling av renter og avdrag på lån til bolig eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o l.

    § 16-10-5Kontraktsbrudd

    1. Vilkårene for boligsparingen anses brutt

    a. ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt fram til og med det året skattyter fyller 33 år, til annet formål enn det som følger av § 16-10-4,

    b. ved skattyters død,

    c. ved overdragelse,

    d.ved frivillig sikkerhetsstillelse,

    e. for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter.

    1. Vilkårene for boligsparing anses ikke brutt

    a. ved uttak av årets innbetalte sparebeløp senest 31. desember i inntektsåret,

    b. ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år,

    c. hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten,

    d. ved overdragelse av hele sparebeløpet til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse,

    e. hvis skattyter går konkurs og midlene anvendes til dekning av kreditorene.

    § 16-10-6Rett til boliglån

    (1)Forretningsbanker, sparebanker og Postbanken er ved opprettelse av boligsparekonto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen.

    (2) Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til fire ganger det innestående beløpet på boligsparekontoen (sparebeløp inklusiv opparbeidede renter). Det pliktige lånebeløpet er begrenset til å ligge innenfor 80 prosent av det laveste av boligens kjøpesum og lånetakst. Vilkårene på boliglånet skal følge de rente- og avdragsbetingelsene som banken til enhver tid ellers tilbyr for lån med tilsvarende sikkerhet.

    (3)Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløpet på boligsparekontoen til erverv av egen bolig. Det stilles ikke krav om at spareren etablerer seg for første gang i egen bolig.

    (4)Bankens plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til bolig bortfaller dersom spareren bryter boligsparekontrakten, eller spareren på annen måte misligholder sine løpende betalingsforpliktelser overfor banken eller annen finansinstitusjon. Spareren plikter, når lån skal opptas, å gi nødvendige opplysninger om sin økonomi. Bankens utlånsplikt bortfaller

    dersom spareren ikke kan dokumentere økonomisk evne til å betale renter og avdrag på lånet.

    (5)Ved overføring av boligsparekonto til annen bank plikter den nye banken å tilby lån under de forutsetningene som er nevnt i bestemmelsen her.

    (6)Ved overføring av boligsparekonto til spareinstitusjon som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen.

    § 16-10-7Opplysninger fra spareinstitusjonen

    Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om hvilke opplysninger spareinstitusjonen skal gi og på hvilken måte opplysningene gis.

    § 16-10-8Særlig om bolig ervervet i første halvår av 1992

    Bolig som er ervervet i første halvår av 1992, anses i forhold til § 16-10-4 annet ledd som ervervet etter kontraktsinngåelsen, dersom kontrakt om boligsparing for ungdom er opprettet innen 30. juni 1992.

    § 16-11Skattefradrag ved aksjesparing (AMS)

    IFradrag og tillegg i skatt

    § 16-11-1Alminnelige regler om fradragsretten

    (1)Personlig skattyter som lignes i klasse 1 eller 2 gis fradrag i skatt for innskudd i verdipapirfond og investering i aksjer og grunnfondsbevis som er registrert i Verdipapirsentralen. Fradrag gis med den sats og innenfor de beløpsgrenser som følger av skatteloven § 16-11 første og annet ledd for anskaffelsesverdi eksklusive anskaffelsesutgifter. Det gis ikke fradrag i skatt for innskudd i verdipapirfond som ikke oppfyller reglene i skatteloven § 16-11 femte ledd om plassering av kapitalinnskudd.

    (2)Beløpsgrensene gjelder også for skattyter som bare har vært skattepliktig til Norge en del av året.

    (3)Fradrag i skatt for innskudd i verdipapirfond og investering i aksje og grunnfondsbevis gis når endelig betaling har funnet sted innen inntektsårets utløp.

    (4)Dersom selskapet opphører å være registrert i Verdipapirsentralen, anses vilkåret om registrering likevel å være oppfylt for aksje og grunnfondsbevis som er ervervet før registreringen opphørte.

    § 16-11-3Nærmere om skattefradraget

    (1)Skattefradraget kan bare dekkes av skattyters skatter på inntekt til stat, fylkeskommune og kommune samt trygdeavgift, som gjelder samme år innskuddet er foretatt.

    (2)Fradrag etter skatteloven § 16-10 gis før skattefradrag ved aksjesparing.

    § 16-11-4Særregler for ektefeller og barn

    (1)Ved ligning av ektefeller gis fradraget til den som innskuddet, aksjene eller grunnfondsbevisene står oppført på. I den utstrekning fradragsretten ikke kan utnyttes av denne ektefellen, overføres retten til den annen ektefelle når ektefellene lignes under ett, jf skatteloven § 2-10.

    (2)Barn som lignes under ett med foreldrene, jf skatteloven § 2-14 første ledd, har ikke rett til eget fradrag.

    § 16-11-5Skattetillegg

    (1)Dersom andel, aksje eller grunnfondsbevis realiseres før bindingstidens utløp skal det gjøres et tillegg i skatten for realisasjonsåret, jf skatteloven § 16-11 sjuende ledd.

    (2)Tillegg i skatt beregnes av andelens, aksjens eller grunnfondsbevisets anskaffelsesverdi eksklusive anskaffelsesutgifter.

    (3)Ved beregningen av skattetillegget i de tilfeller skattyter realiserer flere andeler, aksjer eller grunnfondsbevis som ikke tilfredsstiller kravet til bindingstid og som har ulik anskaffelsesverdi, får skatteloven § 10-36 tilsvarende anvendelse.

    (4)Det skal ikke gjøres tillegg i skatt når andel, aksje eller grunnfondsbevis fordeles som ledd i skifte ved separasjon eller skilsmisse. Dersom slik fordelt andel eller investering realiseres før bindingstiden er ute, anses skattefradraget fordelt mellom ektefellene i samme forhold som innskuddet.

    (5)Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, dødsbo eller arving kan realisere andel, aksje eller grunnfondsbevis uten tillegg i skatt når innskyteren er død. Dette gjelder selv om gjenlevende ektefelle helt eller delvis har fått fradrag for innskuddet eller investeringen, jf § 16-11-4 første ledd.

    § 16-11-6Fondsaksjer

    (1)Reglene i § 16-11-5 første til femte ledd får tilsvarende anvendelse for fondsaksjer, jf skatteloven § 10-32 tredje ledd, som knytter seg til aksje som skattyter har fått AMS-fradrag for. Bindingstiden regnes fra anskaffelsestidspunktet for stamaksjen, jf § 16-11-5 tredje ledd.

    (2)Dersom en fondsaksje knytter seg til flere AMS-aksjer som er anskaffet over flere inntektsår, regnes fondsaksjens bindingstid fra anskaffelsestidspunktet for den av stamaksjene som er anskaffet først.

    (3)Dersom en fondsaksje bare delvis knytter seg til aksjer som skattyter har fått AMS-fradrag for, får reglene under bokstavene a og b tilsvarende anvendelse såfremt minst 50 pst av fondsaksjens inngangsverdi knytter seg til aksjer anskaffet med AMS-fradrag.

    (4)Reglene under første til tredje ledd får tilsvarende anvendelse ved utstedelse av grunnfondsbevis ved fondsemisjon.

    § 16-11-7Først inn, først ut-prinsippet (FIFU)

    Andeler, aksjer og grunnfondsbevis som det er gitt fradrag i skatt for, skal ved anvendelse av skatteloven § 10-36 holdes adskilt fra skattyters andre andeler, aksjer og grunnfondsbevis så lenge bindingstiden løper.

    IIVerdipapirfondene og forvaltningsselskapene

    § 16-11-8Krav til verdipapirfondene

    AMS-andeler kan bare tegnes i verdipapirfond som oppfyller verdipapirfondlovens bestemmelser med mindre annet følger av § 16-11.

    § 16-11-9Krav til forvaltningsselskapene

    AMS-midler kan bare forvaltes av norsk selskap som har fått tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning, jf verdipapirfondloven § 1-2.

    § 16-11-10Krav til forvaltningen av AMS-midler

    (1)AMS-midler som tilføres verdipapirfondet skal innen 20 børsdager plasseres i overensstemmelse med bestemmelsene i verdipapirfondloven § 4-4 tredje ledd. Det samme gjelder avkastning og gevinst av slike plasseringer som ikke utdeles til andelseierne.

    (2)Når AMS-midler og andre midler er tilført samme verdipapirfond, gjelder plasseringskravet i første ledd den forholdsmessige del av fondets totale kapital som tilsvarer markedsverdien av AMS-andelene sett i forhold til markedsverdien av fondets totale forvaltningskapital.

    § 16-11-11Sanksjonsbestemmelser

    (1)Sanksjonsbestemmelsene i verdipapirfondloven kommer til anvendelse dersom aksjefondets AMS-midler ikke er plassert i henhold til § 16-11-9 eller ikke forvaltes i samsvar med verdipapirfondlovens bestemmelser.

    (2)AMS-andelseiernes rettigheter etter skatteloven § 16-11 berøres ikke av at aksjefondets AMS-midler ikke er plassert i henhold til § 16-11-9.

    Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat

    § 16-28Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet og dokumentasjonsplikt

    IGenerelt

    § 16-28-1Anvendelsesområde

    Bestemmelsene i § 16-28 i denne forskrift gjelder fradrag i norsk skatt etter reglene i skatteloven § 16-20 eller skatteavtale, for skatt betalt til fremmed stat.

    IIBeregning av fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet

    § 16-28-2Skatt betalt til fremmed stat

    Som krediterbar skatt betalt til fremmed stat regnes utenlandsk skatt av skattyterens inntekt med kilde i utlandet når denne inntekten også er skattepliktig til Norge.

    § 16-28-3Avvikende skatteår

    Når skattyteren i den fremmede stat skattlegges etter et skatteår som avviker i forhold til det norske, kan det ikke gis større fradrag enn for den forholdsmessige del av den utenlandske skatt som svarer til den andel av den utenlandske nettoinntekt som er oppebåret innenfor det norske skatteåret.

    § 16-28-4Tilordning av inntekter og utgifter ved beregningen av maksimalt skattefradrag

    Ved beregningen av det maksimale skattefradraget etter skatteloven § 16-21 anvendes følgende fremgangsmåte:

    1. Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og utgifter tilordnes Norge eller utlandet etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller utgiften rettmessig er pådratt.
    2. Utgifter som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten for øvrig er tilordnet. Gjeldsrenter som er fradragsberettigede i Norge skal alltid tilordnes slik.
    3. Utgifter som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet, kan unntaksvis fordeles etter en annen fordelingsnøkkel enn det som følger av bokstav b første punktum dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent. Dette gjelder ikke gjeldsrenter.
    4. Når ektefeller leverer egen selvangivelse skal det ved beregningen av det maksimale skattefradrag legges til grunn at vedkommende lignes i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, fordeles etter dennes nettoinntekt i henholdsvis Norge og utlandet.

    § 16-28-5Periodiseringen av inntekter og utgifter ved beregningen av maksimalt skattefradrag

    Ved beregningen av det maksimale skattefradraget skal inntekter og utgifter periodiseres i samsvar med norsk skattelovgivning.

    § 16-28-6Beløp i fremmed valuta

    (1)Regnskapspliktige omregner etter kursen på transaksjonstidspunktet. Regnskapspliktige kan velge å benytte en månedlig gjennomsnittskurs i den utstrekning dette er i samsvar med norsk regnskapsrett. Dersom filialregnskap føres i fremmed valuta etter regnskapsloven § 3-7, skal årlig gjennomsnittskurs legges til grunn ved omregningen.

    (2)Ved ligning etter reglene i skatteloven §§ 10-60 følgende (NOKUS-reglene) og § 10-40 skjer omregning etter kursen ved inntektsårets slutt.

    (3)Ikke-regnskapspliktige skattytere omregner etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs.

    (4)Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av utenlandsinntekten er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger ved omregning etter norske regler, kan ligningsmyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.

    § 16-28-7Beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap

    (1)Skattyter som tilordnes beregnet personinntekt fra utenlandsk aksjeselskap kan, som et alternativ til å la denne inntekten inngå i globalinntekten i tilordningsåret ved beregning av det maksimale skattefradrag, velge å tilordne denne inntekten til foregående års globalinntekt og foreta ny beregning av det maksimale skattefradraget for foregående år. Differansen mellom det foregående års korrigerte skattefradrag og det skattefradraget som er gitt ved det foregående års ligning, kan fradras i årets skatt.

    (2)Skattyter må overfor ligningsmyndigheten fremme krav om å få beregnet skattefradraget som angitt i første ledd. Slikt krav må fremmes til samme tid som kravet om skattefradrag fremmes.

    IIIDokumentasjonsplikten

    § 16-28-8Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten

    Skattyter som krever fradrag som nevnt i § 16-28-1, skal dokumentere:

    1. at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,
    2. at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og
    3. at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær ligning i fremmed stat.

    § 16-28-9Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue

    (1)Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og utgifter mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen.

    (2)Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat.

    (3)Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue.

    § 16-28-10Verifisering og oversettelse av dokumentasjon

    (1)Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.

    (2)Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

    § 16-28-11Opplysningsplikt om endret ligning

    (1)Skattyter har plikt til å informere norske ligningsmyndigheter dersom den utenlandske ligningen endres slik at den utenlandske skatten nedsettes.

    § 16-30Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

    Departementets myndighet etter skatteloven § 16-30 delegeres til Skattedirektoratet.

    Kapittel 17Skattebegrensning

    Departementet har ikke fastsatt bestemmelser med hjemmel i skatteloven kapittel 17.

    Kapittel 18 Særregler for skattlegging av kraftforetak

    § 18-2Naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen

    IAlminnelige bestemmelser

    § 18-2-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om naturressursskatt

    Bestemmelsene i § 18-2 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse og betaling av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, jf skatteloven § 18-2.

    § 18-2-2Plikt til å svare naturressursskatt

    (1) Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt, jf skatteloven § 18-2 første ledd.

    (2) Den som har varig uttaksrett til en andel av den produserte kraft mot å dekke en tilsvarende andel av kraftverkets investerings- og driftskostnader, er ansvarlig for denne andelen av naturressursskatten.

    (3) Leietaker anses ikke som berettiget til uttak av kraft.

    (4) Kommuners og fylkeskommuners uttak av konsesjonskraft omfattes ikke av denne bestemmelsen.

    § 18-2-3Beregningsenhet for naturressursskatt

    (1) Kraftverket er beregningsenhet for naturressursskatten, jf skatteloven § 18-2 annet ledd.

    (2) Generatorer og tilkoblede turbiner regnes å tilhøre samme kraftverk når de har inntak og utløp på de samme steder i vassdraget, slik at samme vannfall utnyttes.

    (3) Et aggregat regnes som satt ut av drift når røret er fysisk frakoblet. Dersom røret har vært frakoblet mer enn halve inntektsåret, regnes vedkommende generators merkeytelse ikke med ved vurderingen av grensen for samlet påstemplet merkeytelse på 1 500 kVA, jf skatteloven § 18-2 annet ledd annet punktum.

    IIBeregning av naturressursskatt

    § 18-2-4Beregningsgrunnlaget

    (1) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående årene, jf skatteloven § 18-2 annet ledd. Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang.

    (2) For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger beregnes naturressursskatten på grunnlag av faktisk produksjon målt ved generatorklemme, med fradrag av 1,5 prosent. Fradraget anses å utgjøre summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering.

    (3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter ligningsmyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.

    (4) Total produksjon for kraftverket skal reduseres med medgått pumpekraft, i verket eller i separate pumper. Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare naturressursskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til.

    (5) Beregningsgrunnlaget for kraftverket avrundes nedover til nærmeste 1 000 kWh.

    § 18-2-5Ombygging

    (1) Ombygging av et kraftverk medfører ikke at kraftverket anses som nytt i forhold til innfasingen av naturressursskatten, jf skatteloven § 18-2 annet ledd.

    (2) Kraftverk kan imidlertid regnes som nytt i forhold til beregning av naturressursskatten dersom ombyggingen medfører at inntaksstedet og/eller utløpsstedet i vassdraget endres slik at utnyttet fallhøyde økes med 10 prosent eller mer. Ligningsmyndighetene avgjør om utnyttet fallhøyde er økt med 10 prosent eller mer etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

    § 18-2-6Realisasjon av kraftverk

    Ved realisasjon av kraftverk videreføres kraftverkets beregningsgrunnlag med hensyn til naturressursskatten. Naturressursskatten for overdragelsesåret fordeles mellom kjøper og selger i forhold til hvor stor del av inntektsåret de har eid verket.

    § 18-2-7Omdisponering av vannfall

    Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden, skal kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag i den grad det andre kraftverket har fått nedsatt sitt beregningsgrunnlag etter § 18-2-8.

    § 18-2-8Nedsettelse av beregningsgrunnlaget

    Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for naturressursskatt tilsvarende .Produksjonen i alle år som inngår i grunnlagsperioden etter at produksjonsevnen er redusert, reduseres dermed prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Ligningsmyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

    IIIBetaling av naturressursskatt

    § 18-2-9Etterskuddspliktig betaling

    Naturressursskatt betales etterskuddsvis etter bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 5.

    IVSamordning av naturressursskatt og fellesskatt

    § 18-2-10Samordning av naturressursskatt mot fellesskatt til staten

    Utlignet naturressursskatt som overstiger skattyterens utlignede fellesskatt for inntektsåret, kan fremføres med rente til fradrag i fellesskatt for senere år, jf skatteloven § 18-2 fjerde ledd. Skattyters adgang til å fremføre naturressursskatt til fradrag i fellesskatt for senere år, opphører ikke ved skattyters realisasjon av kraftverket, eller ved at kraftverket tas varig ut av produksjon.

    § 18-3Grunnrenteskatt til staten

    I Alminnelige bestemmelser

    § 18-3-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt

    Bestemmelsene i § 18-3 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vannkraftverk i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-3. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av formuesverdien i kraftverket, jf skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

    § 18-3-2Plikt til å svare grunnrenteskatt

    (1)Skattyter som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare grunnrenteskatt, jf skatteloven § 18-3 første ledd.

    (2)Den som har varig uttaksrett til en andel av den produserte kraft mot å dekke en tilsvarende andel av kraftverkets investerings- og driftskostnader, er ansvarlig for denne andelen av grunnrenteskatten.

    (3)Leietaker anses ikke som berettiget til uttak av kraft.

    (4)Kommuners og fylkeskommuners uttak av konsesjonkraft omfattes ikke av denne bestemmelsen.

    § 18-3-3Beregningsenhet for grunnrenteskatt

    (1)Kraftverket er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf skatteloven § 18-3 første ledd. For kraftforetak som skal deltakerlignes etter en bruttometode fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf skatteloven § 18-3 åttende ledd.

    (2)Generatorer og tilkoblede turbiner regnes å tilhøre samme kraftverk når de har inntak og utløp på de samme steder i vassdraget, slik at samme vannfall utnyttes.

    (3)Et aggregat regnes som satt ut av drift når røret er fysisk frakoblet. Dersom røret har vært frakoblet mer enn halve inntektsåret, regnes vedkommende generators merkeytelse ikke med ved vurderingen av grensen for samlet påstemplet merkeytelse på 1 500 kVA, jf skatteloven § 18-3 syvende ledd.

    § 18-3-4Beregningsgrunnlaget – nærmere om forbruk i produksjonsvirksomhet

    Som forbruk i produksjonsvirksomhet regnes bare forbruk i industriell virksomhet som oppfyller vilkårene for registrering i Statistisk sentralbyrås industristatistikk i NACE-kode 20, 21, 24 eller 27 når kraftleveransen skal verdsettes til kontraktspris etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2 eller til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 3, jf denne forskrift §§ 18-3-10, 18-3-11, 18-3-13 første ledd a og 18-3-14.

    § 18-3-5Forbruk eller produksjon av kraft i konsern

    Skattyter kan kreve at kraft som produseres eller forbrukes i produksjonsvirksomhet i selskap i samme konsern som skattyter, jf skatteloven § 10-4, likestilles med kraft som produseres eller forbrukes i skattyters egen produksjonsvirksomhet i forhold til disse bestemmelsene, jf denne forskrift §§ 18-3-10, 18-3-11, 18-3-13 første ledd a og c og 18-3-14.

    § 18-3-6Kravet om uavhengige kontraktsparter i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2

    Med uavhengig kjøper eller leietaker menes kontraktsparter som ikke har noe direkte eller indirekte interessefellesskap med selger eller utleier, jf skatteloven § 13-1.

    § 18-3-7Pumpekraft og pumpekraftverk

    Med pumpekraft menes kraft som er medgått til å pumpe vann til ovenforliggende magasin. Med pumpekraftverk menes kraftverk der turbinen også kan benyttes som pumpe.

    IITimesmåling av produksjon i vannkraftverk

    § 18-3-8 Plikt til timesmåling av produksjonen i vannkraftverk

    (1)Skattyter har plikt til å måle kraftproduksjonen time for time i hvert kraftverk. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium.

    (2)Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang. For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, måles produksjonen ved generatorklemme med fradrag av 1,5 prosent. Fratrekket utgjør summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering.

    (3)Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter ligningsmyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig, blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.

    § 18-3-9Særlig om plikt til timesmåling av pumpekraft

    Skattyter har plikt til å måle kraft medgått til pumping time for time for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10 000 kVA. For øvrige pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i alle timer i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke kan dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden ved skjønn.

    IIINærmere om hvilke kontrakter og leieavtaler som skal legges til grunn ved fastsettelse av brutto salgsinntekter

    § 18-3-10Nye langsiktige kontrakter med uavhengig kjøper

    (1)Kraft levert i henhold til kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen.

    (2)Kraft levert i henhold til andre kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper, verdsettes til kontraktsprisen dersom kontrakten har en varighet på minst syv år og omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris at kjøperen har organisert kraftkjøpsvirksomheten og produksjonsvirksomheten i selskaper som er adskilte skattesubjekter.

    § 18-3-11Nye leieavtaler mellom uavhengige parter

    For leieavtaler som er inngått etter 1. januar 1996 mellom uavhengige parter, og som har en varighet på femten år eller mer, skal kraften verdsettes til kontraktspris når den tas ut av leietaker og forbrukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker, herunder selskap i samme konsern.

    § 18-3-12Kravet om syv års varighet for eksisterende kontrakter eller leieavtaler

    Forlengelse av kontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2 regnes som et fortsatt kontraktsforhold når det skjer på grunnlag av kjøpers eller leietakers opsjon. Dersom kontrakten forlenges etter opsjon utøvd av selger eller utleier regnes det som et nytt kontraktsforhold.

    IV Unntak fra verdsettelse til spotmarkedspris - anvendelsesområde

    § 18-3-13Krav til dokumentasjon

    (1)Dersom skattyter har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet (interne leveranser) og som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 3, eller har mottatt leveranse av kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2, må det fremlegges en dokumentert oversikt for det enkelte inntektsår som viser:

    a.årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet

    b.årets krafttilgang i henhold til kontrakter eller leieavtaler som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2

    c.årets produksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler.

    Oversikten gis på et eget skjema som vedlegg til selvangivelsen.

    (2)Skjema til bruk for utarbeidelse av dokumentasjon av kraftforetakets forbruk av og tilgang på kraft som nevnt i første ledd kan fastsettes av Skattedirektoratet.

    § 18-3-14Grense for hvilke interne leveranser som det tas hensyn til

    Årets kraftproduksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler, kan verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 3. Slik verdsettelse kan likevel bare skje i den grad årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet overstiger årets tilgang på kraft i henhold til kontrakter eller leieavtaler som verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2.

    § 18-3-15Kraftselgers informasjonsplikt

    Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2, plikter kraftselger å informere kraftkjøper om at kraften er levert i henhold til kontrakt eller leieavtale som hos produsenten skal verdsettes etter reglene i det nevnte unntak.

    § 18-3-16Kraftkjøpers informasjonsplikt

    Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2, plikter kraftkjøper å informere kraftselger om det samlede årlige kraftvolumet i eventuelle andre tilsvarende kontrakter foretaket eller selskap i samme konsern allerede har inngått med andre produsenter, og om samlet årlig kraftforbruk i egen produksjonsvirksomhet.

    § 18-3-17Forholdet mellom langsiktige kontrakter eller leieavtaler når kraftleveransene overstiger foretakets forbruk

    (1)Når årets krafttilgang hos kraftkjøper eller leietaker etter § 18-3-13 første ledd b overstiger årets forbruk av kraft etter § 18-3-13 første ledd a, skal leveranse av kraft som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2 annet punktum verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten i den grad leveransen overstiger forbruket. Dette gjelder likevel ikke for kontrakter inngått på vilkår fastsatt av Stortinget.

    (2)Dersom kraftkjøper har inngått kontrakter eller leieavtaler som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2 med flere produsenter, skal kontraktene eller leieavtalene avregnes mot forbruket etter tidspunktet for inngåelsen i kronologisk rekkefølge. Verdsettelse hos produsenten må dermed eventuelt skje etter de alminnelige reglene for de nyeste kontraktene dersom forbruket ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kontraktene fullt ut.

    VKraft som verdsettes til annet enn spotmarkedspris - særlig om tilordning til kraftverk og uttaksprofil

    § 18-3-18Uttaksprofil for konsesjonskraft

    Den faktiske uttaksprofilen for konsesjonskraft legges til grunn når skattyter kan dokumentere denne enten i henhold til måling av faktisk uttak pr time eller i henhold til anmeldt kvantum pr time fra kunden. Ellers fastsettes uttaksprofilen for konsesjonskraftleveranser sjablonmessig ut fra normal forbruksprofil i alminnelig forsyning.

    § 18-3-19Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen

    (1)For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn når skattyter kan dokumentere uttaksprofilen enten ved målinger av faktisk uttak pr time eller ved anmeldt kvantum pr time fra kunden. For kontrakter hvor skattyter ikke kan dokumentere uttaksprofilen, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle timer i året.

    (2)For kontrakter som gjelder leveranser i deler av året kan det likevel legges til grunn at leveransene er jevnt fordelt over leveringsperioden.

    (3)Bestemmelsene gjelder tilsvarende for leieavtaler når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon.

    § 18-3-20Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter

    For interne leveranser som etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 3 skal verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle timer i året.

    § 18-3-21Tilordning av konsesjonskraft til kraftverk

    (1)Når plikt til å levere konsesjonskraft påhviler flere kraftverk samlet, anses konsesjonskraftforpliktelsen fordelt mellom kraftverkene slik det er fastlagt i vilkårene for konsesjon.

    (2)Dersom vilkårene for konsesjon ikke fastlegger hvordan forpliktelsen skal fordeles på de enkelte kraftverk, skal konsesjonskraftforpliktelsen fordeles forholdsmessig mellom kraftverkene etter faktisk årsproduksjon.

    (3)Dersom skattyter kan dokumentere kraftverkets faktiske leveranse av konsesjonskraft, kan denne i stedet legges til grunn.

    § 18-3-22Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen eller til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter

    (1)Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 2 og 3, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som skattyter eller selskap i samme konsern eier, jf skatteloven § 10-4.

    (2)Når skattyter eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon. Tilsvarende gjelder når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon.

    (3)Leieinntekter skal i sin helhet tilordnes leietakers andel av produksjonen i det utleide kraftverket.

    VI Kraft som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris – regler om verdsettelse

    § 18-3-23 Prisen på kraft ved interne leveranser

    Prisen på kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 3, settes til prisvilkårene fastsatt i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter fratrukket utmatingskostnader fra sentralnettet. Utmatingskostnadene settes sjablonmessig til 1 øre/kWh. Departementet kunngjør årlig denne prisen.

    § 18-3-24Fradrag for kraftkjøpskostnader ved verdsettelsen

    Samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et kraftverk i et tidsavsnitt, kan overstige faktisk produksjon ved kraftverket i samme tidsavsnitt. I slike tilfeller anses differansen dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen.

    § 18-3-25Verdsettelse når spotmarkedspris er lavest

    Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr 1, nr 2 og nr 3 legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.

    VII Utfyllende regler om beregning av fradrag

    § 18-3-26Beregning av fradrag for kostnader til pumping

    (1)Kostnader knyttet til pumping kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr 1. Kostnadene for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10 000 kVA settes til medgått pumpekraftkvantum i et tidsavsnitt multiplisert med tilhørende spotmarkedspris. For øvrige pumper og pumpestasjoner benyttes en gjennomsnittlig spotmarkedspris for driftsperioden fastsatt etter § 18-3-9.

    (2) Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare grunnrenteskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til.

    § 18-3-27Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet

    (1)Innmatingsavgift som bæres av skattyter kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr 1.

    (2)Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger frem til innmatingspunktet i nettet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattyter godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader til sentralnettet. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes:

    Spenningsnivå

    Linjetype

    11 kV

    22 kV

    66 kV

    132 kV

    300 kv

    420 kv

    Luftledning

    0,078

    0,064

    0,027

    0,012

    0,003

    0,003

    Kabel

    0,078

    0,04

    0,018

    0,003

    0,003

    0,003

    § 18-3-28Beregning av friinntekt i realisasjonsåret

    (1)Ved realisasjon av kraftverk skal friinntekt etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b, jf sjette ledd b, beregnes separat for overdrager og erverver.

    (2)For overdrager beregnes friinntekten på bakgrunn av dennes inngående skattemessige verdier av driftsmidler mv pr 1. januar i realisasjonsåret.

    (3)For erverver beregnes friinntekten på bakgrunn av gjennomsnittet av dennes inn- og utgående skattemessige verdier av driftsmidler mv. De inngående skattemessige verdiene settes til kjøpesummen. De utgående skattemessige verdiene settes til de skattemessige verdiene av driftsmidler mv pr 31. desember i anskaffelsesåret.

    (4)For overdrager og erverver reduseres friinntekten forholdsmessig etter hvor stor del av inntektsåret de har eid kraftverket.

    § 18-5Verdsettelse av kraftanlegg

    IAlminnelige bestemmelser

    § 18-5-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om verdsettelse

    Bestemmelsene i § 18-5 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av formuesverdien i kraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

    § 18-5-2Beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdi

    (1) Kraftanlegget er beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdien, jf skatteloven § 18-5 første ledd. For kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode fastsettes likevel formuesverdien for hver deltaker, jf skatteloven § 18-5 femte ledd.

    (2) Generatorer og tilkoblede turbiner regnes å tilhøre samme kraftverk når de har inntak og utløp på de samme steder i vassdraget, slik at samme vannfall utnyttes.

    (3) Et aggregat regnes som satt ut av drift når røret er fysisk frakoblet. Dersom røret har vært frakoblet mer enn halve inntektsåret, regnes vedkommende generators merkeytelse ikke med ved vurderingen av grensen på 10 000 kVA, jf skatteloven § 18-5 fjerde ledd.

    IINåverdiberegningen

    § 18-5-3 Beregnet markedsverdi

    (1)Den takserte markedsverdien fastsettes som nåverdien over uendelig tid av et rullerende gjennomsnitt av kraftverkets brutto salgsinntekter for de fem siste inntektsårene, fastsatt etter skatteloven § 18-5 annet ledd med overgangsregler, samt §§ 18-3 og 18-5 del III i denne forskrift, fratrukket kraftverkets driftsutgifter i henhold til skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr 1 og 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler etter skatteloven § 18-5 første ledd annet punktum, jf også §§ 18-5-9, 18-5-10 og 18-5-11.

    (2)Det tas ikke hensyn til hjemfall ved nåverdiberegningen.

    (3)Alle størrelser som inngår i nåverdiberegningen verdsettes til kroneverdien pr 1. januar i takseringsåret, der konsumprisindeksen benyttes som omregningsfaktor.

    (4)I nåverdiberegningen benyttes en diskonteringsrente (realrente) som fastsatt i § 18-8-5.

    § 18-5-4 Årlig justering av beregnet markedsverdi

    Ligningsmyndighetene skal foreta en årlig justering av den beregnede markedsverdien, jf § 18-5-3 første ledd første punktum. Fradraget for fremtidige utskiftingskostnader endres likevel som hovedregel bare hvert tiende år, jf §§ 18-5-3 første ledd annet punktum, 18-5-14 og 18-5-19.

    IIIFastsettelse av brutto salgsinntekter

    § 18-5-5 Beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter

    Bestemmelsene om fastsettelse av brutto salgsinntekter i § 18-3 om grunnrenteinntekt til staten får tilsvarende anvendelse ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter etter skatteloven § 18-5 annet ledd, jf § 18-3-1.

    § 18-5-6 Omdisponering av vannfall

    Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden, skal dette kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter i den grad det andre kraftverket har fått nedsatt sitt beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter etter § 18-5-7.

    § 18-5-7 Nedsettelse av beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter

    Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 prosent eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter tilsvarende. Brutto salgsinntekter i alle år som inngår i grunnlagsperioden etter at produksjonsevnen er redusert , reduseres dermed prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Ligningsmyndighetene godkjenner en slik reduksjon i midlere produksjonsevne etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

    IV Særlig om nåverdiberegningen av fremtidige utskiftingskostnader

    § 18-5-8Driftsmidler det skal beregnes fremtidige utskiftingskostnader for

    Fremtidige utskiftingskostnader skal fastsettes for driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget, og som i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid.

    § 18-5-9Fastsettelse av investeringskostnader ved fremtidige utskiftinger av driftsmidler

    (1)Investeringskostnader ved fremtidig utskifting av et driftsmiddel settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnad for det aktuelle driftsmidlet på takseringstidspunktet etter § 18-5-4 annet punktum, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til takseringsåret.

    (2)Dersom driftsmidlet er ervervet før 1. januar 1997, settes investeringskostnadene til den verdien som er lagt til grunn for driftsmidlet i den skattemessige åpningsbalansen pr 1. januar 1997, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra 1. januar 1997 til 1. januar i takseringsåret.

    § 18-5-10Fastsettelse av gjenstående levetid for driftsmidler som er i bruk i kraftanlegget

    (1)Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessige levetid for driftsmidlet, jf skatteloven §§ 18-6 første ledd og 14-43 første ledd sammenholdt med forskriften § 18-5-11 annet og tredje ledd.

    (2)For driftsmiddel som avskrives iht skatteloven § 18-6 første ledd, kan den gjenstående levetid som er utledet av avskrivningsreglene fravikes dersom ligningsmyndighetene på bakgrunn av befaring etter § 18-5-13 finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet.

    § 18-5-11 Fastsettelse av levetider for fremtidige driftsmidler ved beregning av fremtidige utskiftingskostnader

    (1)Ved beregningen av nåverdien av fremtidige kostnader til utskiftning legges det til grunn at første gangs utskifting av driftsmidlet skjer etter utløpet av den gjenstående levetiden som følger av § 18-5-10.

    (2)Ved beregningen av fremtidige kostnader til utskiftning settes levetiden for fremtidige investeringer i driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6 første ledd lik den lovforutsatte levetiden for de aktuelle driftsmidlene.

    (3)For driftsmidler som saldoavskrives etter skatteloven § 14-41 settes levetidene i de ulike avskrivningsgruppene etter skatteloven § 14-43 til:

    -Avskrivningsgruppe a og b: 5 år

    -Avskrivningsgruppe c: 7 år

    - avskrivningsgruppe d og e: 8 år

    -avskrivningsgruppe f:14 år

    - avskrivningsgruppe g:31 år

    - avskrivningsgruppe h:67 år.

    (4)For driftsmidler som avskrives etter avskrivingsgruppene a til d kan fremtidige utskiftingskostnader beregnes samlet med en gjennomsnittlig levetid på syv år.

    § 18-5-12Skattyters opplysningsplikt

    (1)Skattyter skal på eget skjema som vedlegg til selvangivelsen, angi hvilke driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget etter § 18-5-8, beregnede investeringskostnader for fremtidige utskiftninger av driftsmidlene etter § 18-5-9 og beregnede levetider for fremtidige driftsmidler etter § 18-5-11.

    (2)Skjema til bruk ved beregningen av formuesverdien i kraftanlegg etter reglene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd kan fastsettes av Skattedirektoratet.

    VBefaring av driftsmidler som er i bruk i kraftanlegget

    § 18-5-13Hvilke driftsmidler som inngår i kraftanlegget og gjenstående levetider for disse

    Det skal gjennomføres befaring av kraftanlegg for vurdering av hvilke driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget samt teknisk tilstand og gjenstående levetid for disse. Skjønnsmessig anslått gjenstående levetid kan avvike fra den levetid som kan avledes av de skattemessige avskrivningsreglene og fra eierens konkrete utskiftingsplaner.

    § 18-5-14Når befaring skal foretas

    Befaring av kraftanlegg skal finne sted hvert tiende år. Ved første gangs befaring etter reglene i denne forskrift, skal det ved prioriteringen legges vekt på kraftanleggets alder.

    § 18-5-15Sakkyndig bistand

    Vedkommende ligningskontor engasjerer sakkyndig bistand når det skal foretas befaring i kraftanlegg, jf ligningsloven § 2-9 nr 2. Som hovedregel skal det engasjeres særskilt takstutvalg etter ligningsloven § 7-5.

    § 18-5-16Skattyters rettigheter og plikter ved befaringen

    Skattyter har rett til å være til stede ved befaringen, og har plikt til å yte nødvendig bistand slik at befaring kan gjennomføres.

    § 18-5-17Befaringsprotokoll

    Ved befaring skal det settes opp befaringsprotokoller for driftsmidlene i kraftanlegget. Protokollene skal inneholde opplysninger om hvem som var til stede ved befaringen, de sakkyndiges navn og adresse samt uttalelse om de sakkyndiges habilitet. Protokollene skal videre gjengi de opplysninger som er fremlagt om det enkelte driftsmidlet og beskrive driftsmidlene, herunder deres tekniske tilstand, utfra de sakkyndiges egne iakttakelser. Protokollene utferdiges i to eksemplarer, hvorav ett sendes skattyteren og ett ligningskontoret. Ligningskontorets eksemplar skal følge skattyters selvangivelser.

    § 18-5-18Klage

    Innholdet i befaringsprotokollene kan påklages som en del av klagen over ligningen.

    § 18-5-19Ny befaring

    Ligningsmyndighetene avgjør om det er behov for ny befaring i løpet av tiårsperioden. Ny befaring foretas bare når det er sannsynliggjort at forholdene i vesentlig grad er endret siden siste befaring, f eks når betydelige driftsmidler er vesentlig påkostet eller skiftet ut.

    VIOvergangsregler

    § 18-5-20Overgangsregel til § 18-5-10:

    (1)Inntil befaring er foretatt settes minste gjenstående levetider for driftsmidler som er i bruk i kraftanlegget og som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6 første ledd til:

    -avskrivningsgruppe a: 25 år

    -avskrivningsgruppe b: 10 år.

    (2)For driftsmidler som saldoavskrives etter skatteloven § 14-41 settes minste gjenstående levetid i de ulike avskrivningsgruppene etter skatteloven § 14-43 til:

    -avskrivningsgruppe g: 5 år

    -avskrivningsgruppe h: 10 år.

    § 18-8Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak, jf skatteloven §§ 18-2 fjerde ledd, 18-3 tredje ledd b og sjette ledd a, 18-4 annet ledd og 18-5 sjette ledd

    § 18-8-1Normert risikofri rente

    Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene. Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår, i januar i året etter inntektsåret.

    § 18-8-2Normrente for gjeldsrentebegrensning

    Rentesatsen etter skatteloven § 18-4 annet ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1, tillagt 0,5 prosentpoeng.

    § 18-8-3Normrente ved fremføring av overskytende naturressursskatt

    Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd tredje punktum settes til renten etter § 18-8-2, nedjustert med 28 prosent.

    § 18-8-4Normrente for friinntekt, for fremføring av negativ grunnrenteinntekt og for tilbakeføring av negativt skattegrunnlag ved realisasjon

    Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b og fjerde ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-1, tillagt 4 prosentpoeng.

    § 18-8-5Normrente ved kapitalisering etter skatteloven § 18-5 sjette ledd

    Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 sjette ledd annet punktum settes til renten etter § 18-8-4, korrigert for gjennomsnittlig årlig inflasjon målt etter konsumprisindeksen over de samme inntektsårene som i § 18-8-1.

    § 18-8-6Avrunding av renten

    Rentene etter § 18-8-2 til § 18-8-5 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.