Samspar Norge - tilbakekalling av dispensasjon

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Samspar Norge
Postboks 2 Tveita
0617 OSLO

Vår ref

Dato

02/2485 FM HD

23.09.2002

Samspar Norge – vedtak om tilbakekall av dispensasjon fra finansieringsvirksomhetsloven

Det vises til tidligere korrespondanse og samtaler, senest Deres brev 15. august 2002 og 30. august til Finansdepartementet, samt Kredittilsynets tilråding i saken ved brev 28. august 2002 til Finansdepartementet.

Saken gjelder spørsmål om Finansdepartementet skal trekke tilbake Samspar Norges dispensasjon fra de generelle regler i finansieringsvirksomhetsloven, jf. finansierings­virksomhetsloven § 1-3 annet ledd, gitt ved Finansdepartementets brev 25. april 1995.

Sakens bakgrunn

Samspar Norge ble ved Finansdepartementets brev 25. april 1995 gitt dispensasjon fra de generelle bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven. Dispensasjonen gjelder Samspar Norges utlånsvirksomhet. Dispensasjonen ble bl.a. gitt på vilkår av at innskudds- og utlånsvirksomheten ble begrenset til medlemmer i Pinsebevegelsen, og at det skal fremgå av markedsføring/informasjonsmateriale at Samspar Norge ikke er en ordinær finansinstitusjon som er underlagt alminnelig tilsyn, innskudds­garantiordning eller kapitaldekningskrav mv.

Faktiske forhold

Finansdepartementet legger til grunn Deres og Kredittilsynets framstilling av de faktiske forhold i saken.

Samspar Norges anførsler

Samspar Norge har primært anmodet om at Finansdepartementet opprettholder dispensasjonen fra de generelle regler i finansieringsvirksomhetsloven. Subsidiært har Samspar Norge anmodet Finansdepartementet om å gi en midlertidig dispensasjon fra finansierings­virksomhetsloven, i første omgang frem til 31. desember 2003. Når det gjelder Samspar Norges anførsler viser departementet til uttalelser i brev 28. juni 2002, 3. juli 2002, 8. juli 2002, 25. juli 2002, 15. august 2002 og 30. august 2002, samt møte mellom Samspar Norge og Finansdepartementet 5. juli 2002.

Kredittilsynets tilråding

Kredittilsynet har vurdert saken og tilrår at Finansdepartementet treffer vedtak om at Samspar Norges dispensasjon fra finansieringsvirksomhetsloven tilbakekalles. Det vises til Kredittilsynets uttalelser i brev 13. juni 2002, 12. juli 2002 og 28. august 2002.

Finansdepartementets vurdering

Bakgrunnen for at Samspar Norge i 1995 ble gitt dispensasjonen fra finansierings­virksomhetslovens generelle krav hadde sammenheng med foreningens spesielle formål og virksomhet. Dispensasjonen ble blant annet gitt på vilkår av at foreningen kun skulle ta imot innskuddsmidler fra egne medlemmer, at utlånsvirksomheten ble avgrenset tilsvarende, og at det skulle opplyses særskilt til foreningenes medlemmer at Samspar ikke er en ordinær finans­institusjon med konsesjon fra myndighetene.

Foreningen står i dag i en svært vanskelig økonomisk situasjon, særlig som følge av en sterk eksponering i verdipapirmarkedene. Det ser også ut til at vilkårene for dispensasjonen er brutt på flere punkter. Dette er forhold departementet har funnet å legge vekt på i vurderingen av om dispensasjonen bør tilbakekalles. Også forenings spesielle formål, samt medlemmenes signaliserte villighet til å videreføre virksomheten, er tatt i betraktning i en samlet vurdering.

Samspar Norge hadde allerede ved utgangen av 2000 en negativ egenkapital på 3,3 millioner kroner, og har siden den gang i praksis vært drevet for innskyternes midler. Ved utgangen av 2001 var egenkapitalen på minus 23,2 millioner. En vesentlig årsak til det store underskuddet i 2001 var at foreningen hadde hatt et kraftig verdifall på sine investeringer i aksjefond.

Foreningen har ikke vært underlagt legale begrensninger med hensyn til graden av risiko­eksponering. Plasseringene i aksjemarkedet synes imidlertid å stride mot foreningens formål i vedtektenes § 4 der det forutsettes at foreningen skal plassere sine midler som lån til medlemmene, og som hovedregel mot pant i fast eiendom. I forhold til pantesikrede utlån må plasseringer i aksjemarkedet betraktes som svært usikre. Det er også oppsikts­vekkende at disse plasseringene i 2001 var vesentlige større enn foreningens utlån. At foreningen valgte en så vidt betydelig risikoeksponering i en situasjon der egenkapitalen allerede var negativ, må betraktes som uheldig.

Når det gjelder forholdet til vilkårene for dispensasjonen vil departementet først bemerke brudd på kravet om informasjon til medlemmene. Departementet kan ikke se at medlemmene utrykkelig er blitt gjort oppmerksomme på at foreningen ikke er en ordinær finans­institusjon med konsesjon fra myndighetene; herunder at virksomheten ikke er underlagt de alminnelige kapitaldekningskrav eller vanlig tilsyn fra myndighetene og at innskudd i foreningen ikke er omfattet av en innskuddsgaranti. Etter departementets vurdering har foreningen gjennom brosjyremateriell og informasjonsbrev i stedet bidratt til å skape et inntrykk av at innskuddene er sikrere enn de faktisk er, jf. vedlegg 3 til Kredittilsynets tilråding 13. juni 2002.

Departementet vil også bemerke at Samspar ser ut til å ha utvidet sin kundekrets utover det som ligger i vilkårene for dispensasjonen, jf. Kredittilsynets tilråding om dette. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at den forutsatte avgrensningen av kundekretsen har utgjort en helt vesentlig del av grunnlaget for å kunne innvilge dispensasjon fra de generelle kravene i finansieringsvirksomhetsloven. En utvidelse av kundekretsen innebærer derfor et alvorlig brudd på vilkårene for dispensasjonen, selv om tilstrømningen av kunder utenfor pinsebevegelsen i praksis synes å ha vært beskjeden.

Etter departementets vurdering utgjør ovennevnte forhold vesentlige brudd på dispensasjonsvilkårene, og vilkårene for å trekke tilbake dispensasjonen etter alminnelige forvaltningsrettslige regler er derfor oppfylt, jf. også forvaltningsloven § 35 femte ledd.

Samspar Norge har, blant annet basert på en spørreundersøkelse blant medlemmene, skissert et forslag til tiltak med sikte på videre drift. Foreningen forutsetter at egenkapitalen styrkes med om lag 32 millioner kroner. Dette skal skje ved at innskytere som representer 74,22 prosent av innskuddskapitalen setter av 18 prosent av denne til andelskapital, samtidig som de aksepterer at den gjenværende delen av deres innskudd sperres frem til utgangen av 2003. De avstår også fra renter ut inneværende år. Innskytere som representerer 22,22 prosent av innskuddskapitalen forutsettes å ta ut innskuddene. Disse vil få utbetalt 70 prosent av innskuddene sine, idet foreningen vil ”konvertere” de resterende 30 prosentene til egenkapital. Samspar Norge har videre utarbeidet budsjetter til og med utgangen av 2003 der det forutsettes at de gjenstående 71,6 millionene i innskuddskapital i snitt forentes med en rente på 5,5 prosent fra og med 1. januar 2003. Fra samme tidspunkt er det budsjettert med 55 millioner i utlån med en gjennomsnittlig rente på 10,4 prosent. Overskuddslikviditeten antas å bli plassert i bank.

Departementet vil i forhold til vurderingen av Samspar Norges muligheter for videre drift etter formålet i vedtektene, blant annet se hen til resultatene av driften siden dispensasjonen ble gitt i 1995. Innskudds­kapitalen har frem til utgangen av 2001 vokst fra 54 til 149,5 millioner. I samme periode har utlånene økt fra 26 til 47,6 millioner. At utlånene har vært svært mye lavere enn innskuddene, må antas å skyldes de betingelsene som har vært tilbudt. Mens innskudds­betingelsene gjennomgående har vært gode, har utlånsrenten vært høy. Det har derfor oppstått en volummessig ubalanse mellom innskudd og utlån. Som en følge av dette har foreningens renteinntekter fra utlån heller ikke vært på langt nær tilstrekkelig til å dekke rentekostnadene på innskuddene.

Det store negative avviket mellom renteinntekter og rentekostnader vitner om at foreningen har hatt en urealistisk virksomhetsidé. For å øke inntektene har foreningen valgt å plassere store deler av innskuddskapitalen i verdipapir­markedene – på tross av at dette strider mot foreningens vedtekter og innebærer en betydelig økning i foreningens risiko­eksponering.

Samspar Norge har nå trukket seg ut av verdipapirmarkedene med et omfattende tap. I nevnte plan for videre drift forutsetter foreningen en betydelig avskrivning av innskudds­kapital mot egenkapital. Videre ligger det i driftsbudsjettet forutsetninger om utlånsrenter som etter Kredittilsynets oppfatning virker lite realistiske. Departementet tilslutter seg dette synet. Kredittilsynet viser videre til at foreningen verken har utarbeidet budsjetter med resultat­regnskap, balanseregnskap eller finansierings­analyse for inneværende eller kommende år.

Departementet har etter en helhetlig vurdering kommet til at dispensasjonen til Samspar Norge bør tilbakekalles. Foreningen har på vesentlige punkter vært drevet i strid både med vilkårene for dispensasjonen og vedtekter godkjent av Kredittilsynet. At virksomheten har vært bygget på bristende forutsetninger, og at også planene for fremtidig drift synes å gjøre det samme, styrker etter departementets oppfatning grunnlaget for en tilbakekalling.

Tilbakekallingen begrunnes også ut fra ønsket om å sikre innskyterne mot risikoen for ytterligere tap.

Departementet bemerker at sakens forhold til finansieringsvirksomhetsloven kapittel 5 om straff mv. ikke er vurdert.

Konklusjon

Finansdepartementet tilbakekaller Samspar Norges dispensasjon fra de generelle regler i finansieringsvirksomhetsloven, gitt ved Finansdepartementets brev 24. april 1995.

Kredittilsynet fastsetter de nærmere vilkår for tilbakekallet.

Parten har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 og 19. Dette vedtaket kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Tore Mydske
avdelingsdirektør

Gjenpart:

Advokatfirmaet Hjort v/advokat Jørn Uggerud

Kredittilsynet (ref. 2002/04615)