Regjeringens målsetninger for kommunehelsetjenesten

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Disse sykehusene har ansvaret for akuttbehandling og hovedansvaret for forskning og utdanning, og de utfører den største andelen av den planlagte behandlingen.

Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet ved ulike sykehus. Regjeringen har derfor stilt klare krav til kvalitet i norske sykehus og at det er åpenhet omkvaliteten ved tilbudet.

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og helsekøer, vil regjeringen inkludere alle gode krefter i arbeidet med å behandle pasienter.

Regjeringen har lagt fram Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). Planen er en viktig del av regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor. Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden 2016-2019, men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot 2040. Nasjonal helse- og sykehusplan har seks hovedområder og mål: - Styrke pasienten - Prioritere tilbudet i psykisk helse og rusbehandling - Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten - Nok helsepersonell med riktig kompetanse - Bedre kvalitet og pasientsikkerhet - Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene - Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Stortinget har nå stortingsmeldingen til behandling.  

Regjeringen gjør:

  • Budsjettet for 2016 gir en aktivitetsvekst på 2,5 prosent inkludert 0,3 prosent aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenlignet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering.
  • Regjeringen startet i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Som en del av fritt behandlingsvalgreformen, har Helse- og omsorgsdepartementet fra 2015 gått bort fra streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 prosent ISF-refusjon. Det stilles samtidig krav om langsiktig økonomisk bærekraft.
  • Kreftomsorg og –behandling skal forbedres. Arbeidet med å etablere diagnosesentre i alle helseregioner for pasienter med mistanke om kreft ble fullført innen utgangen av 2014. Tre regioner har i 2015 arbeidet videre med utvidelse av opptaksområder for eksisterende sentre og etablering av nye, mens helseregion Nord allerede har etablert et regionalt tilbud. Det tas sikte på en trinnvis utbygging av flere sentre i 2016.
  • Pakkeforløp for kreft etter dansk modell ble innført fra 1. januar 2015 for de 4 vanligste krefttypene: Lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. 10 nye pakkeforløp ble innført 1. mai 2015, og ytterligere 14 pakkeforløp ble innført1. september. Totalt ble det innført 28 pakkeforløp i 2015.   
  • Det ble i 2015 bevilget 20 millioner kroner til et pilotprosjekt der det opprettes felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker for pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander med uklar årsak. Bevilgningen videreføres i 2016.
  • Det er bevilget investeringslån til vedlikeholdsinvesteringer på Oslo universitetssykehus og PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er også bevilget et særskilt tilskudd til forsering av vedlikeholdstiltak i helseforetakene som ledd i regjeringens tiltakspakke for sysselsetting.
  • De regionale helseforetakene har fra 2016 etablert et nytt felles eid foretak for innkjøp til sykehusene, Sykehusinnkjøp HF. Hovedkontoret vil ligge i Vadsø, men foretaket vil ha regionale enheter i nærhet til de kliniske miljøene.
  • I juni 2014 ble ny lov for pasientjournal og ny lov for helseregistre vedtatt. Pasientjournalloven sikrer at nødvendige journalopplysninger kan følge pasienten uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp og hvordan sektoren er organisert. Den nye helseregisterloven legger til rette for enklere og mer effektiv tilgang til data for kvalitetsforbedring, helseovervåking og forskning.Loven trådte i kraft 1. januar 2015.