Kvalitet i høyere utdanning

Kunnskap er et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen. Regjeringen ønsker derfor å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer og sikre at vi får en universitets- og høyskolestruktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.

Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg stadig raskere over landegrensene. Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. 

Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Det gjør kunnskap til et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen.

Regjeringen vil møte denne utfordringen ved å prioritere investeringer i utdanning og kompetanse, slik at vi kan omsette kunnskap til verdiskaping. I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Det krever at den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker. Kriteriene for å måle resultater skal utredes for å reflektere forskningskvalitet og forskningsproduktivitet.

Profesjonsutdanningene ved universitetene og høyskolene må møte arbeidslivets behov for kompetanse. I et globalt arbeidsmarked har det stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, og at utenlandske studenter kommer til norske utdanningsinstitusjoner. 

Regjeringen vil:

  • Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene.
  • Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert.
  • Kriteriene for resultater skal utredes.
  • Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
  • Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
  • Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.
  • Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.
  • Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA.
  • Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.
  • Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene.

Regjeringen har:

For å sikre en robust universitets- og høyskolesektor og legge til rette for miljøer med sterke fagprofiler har regjeringen startet en strukturreform i høyere utdanning. Regjeringen vil med denne reformen sikre utdanning og forskning av høy kvalitet, legge til rette for robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, sikre regional utvikling og utvikle verdensledende fagmiljøer. 

  • Skjerpet kravene for å bli universitet, og for å kunne opprette master- og doktorgradsprogrammer.
  • Lagt til rette for å få sterkere fagmiljøer med høyere kvalitet ved at 33 universiteter og høyskoler er slått sammen til 21. Dette er de største endringene siden 1994.
  • Samtidig sørget for størst mulig smidighet for de sammenslåtte institusjonene ved at midlene til strukturtiltak er økt med 100 millioner kroner.
  • Lagt frem en egen kvalitetsmelding for høyre utdanning som gir universiteter og høyskoler flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningen de tilbyr, og bevilget midler til flere kvalitetsfremmende tiltak. For eksempel bevilges det fra 2016 40 millioner kroner til sentre for fremragende utdanning (SFU), hvorav 5 mill. kroner går til NOKUTs arbeid med koordinering og administrering av ordningen. 
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti styrket den resultatbaserte delen av universitetenes finansiering med 150 millioner kroner, og sørget for en økning i de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler hvert år siden 2013.
  • Endret finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, med sikte på å stimulere dem til å arbeide for økt kvalitet i utdanning og forskning. Endringen skal bl.a. føre til økt gjennomføring i utdanningene, mer internasjonalisering og mer samarbeid med samfunns- og arbeidsliv.
  • Økt NOKUTs driftsbevilgning betydelig fra 2014 og til i dag. 

Flere studentboliger og bedre studentøkonomi 

Regjeringen og samarbeidspartiene har prioritert studentene gjennom hele perioden. Studentøkonomien har blitt styrket gjennom økt studiestøtte og flere studentboliger. Dette har gitt flere en reell mulighet til å ta høyere utdanning.

  • I 2014 ble studiestøtten økt mer enn noen gang på 10 år, og sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har regjeringen fått på plass en konkret plan for innføring av 11 måneders studiestøtte. Første trinn i støtteutvidelsen er allerede gjennomført, og Sundvolden-erklæringens punkt om å heve inntektsgrensen som brukes ved behovsprøving av stipend til studenter vil derfor ikke bli gjennomført.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har regjeringen sørget for at det nå årlig gis tilsagn om tilskudd til over 2 000 studentboliger. Til sammenligning ble det gitt tilsagn om tilskudd til i gjennomsnitt under 1 000 studentboliger i årene fra 2006 til 2013.