Yrkesfagløftet

Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp.

Fag- og yrkesopplæringen skal utdanne gode fagfolk. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. 

Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Regjeringen vil på den bakgrunn gjennomføre et yrkesfagsløft. 

Regjeringen vil:

  • Øke lærlingtilskuddet.
  • Innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.
  • Tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene.
  • Utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, for eksempel tekniske allmennfag (TAF), med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • Styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.
  • Styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

Regjeringen har:

Yrkesfagløftet er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Regjeringen har tre hovedmål for yrkesfagløftet; tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for, og ungdommen får realisert sine evner gjennom fag- og yrkesopplæringen.

  • Økt tilskuddet til lærebedrifter med 20 000 kroner per kontrakt, blant annet som følge av budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti. Tilskuddet for å ta inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, er også økt. I 2017-budsjettet er det bevilget 30 mill. kroner i tilskudd rettet mot oppsagte/permitterte lærlinger.
  • Bestemt at alle statlige virksomheter med over 100 ansatte skal ha lærlinger, og fra 1. januar 2017 gjelder en lærlingeklausul ved offentlige anbud.
  • Satt i gang ulike forsøk med varighet frem til 2018, hvor elevene veksler mellom opplæring i skole og i bedrift, og stilt krav om at praksisbrev skal tilbys i alle fylker.
  • Gjennomført forskriftsendring for å gi større fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Det er etablert permanente ordninger for vitnemål for elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, og fylker står fritt til å opprette slike tilbud.
  • Gjennom FYR-prosjektet jobbet for større grad av yrkesretting av fellesfagene.
  • Lagt til rette for utvikling og oppstart av Y-veisløp for barnevernspedagoger, vernepleiere og sykepleiere.
  • Lagt frem Stortingsmeldingen "Fagfolk for fremtiden" som inneholder 50 tiltak for å løfte fagskoleutdanningen hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. For å følge opp meldingen, har fagskolene blitt styrket med 68 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017.