Yrkesfagløftet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp.

Fag- og yrkesopplæringen skal utdanne gode fagfolk. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. 

Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Regjeringen vil på den bakgrunn gjennomføre et yrkesfagsløft. 

Regjeringen vil:

  • Øke lærlingtilskuddet.
  • Innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.
  • Tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene.
  • Utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, for eksempel tekniske allmennfag (TAF), med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • Styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.
  • Styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

Regjeringen har:

Regjeringen har tre hovedmål for yrkesfagløftet; tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for, og ungdommen får realisert sine evner gjennom fag- og yrkesopplæringen.

Yrkesfagløftet er en av regjeringens viktigste prioriteringer. I 2016 fulgte regjeringen opp yrkesfagløftet med 73 mill. kroner, inkludert 50 mill. kroner i økt lærlingtilskudd og 20 mill kroner til et yrkesfaglærerløft. I budsjettforliket ble lærlingtilskuddet også styrket med 50 mill. mer. Til sammen øker lærlingtilskuddet med 100 mill. kroner i i budsjettet for 2016.

  • Regjeringen har økt lærlingtilskudd med til sammen 15 000 kroner per kontrakt.  I tillegg er det  fra 2014 innført et stimuleringstilskudd for nye lærebedrifter. 
  • Varslet om at det vil stilles krav om lærlinger ved offentlige innkjøp. Skjerpingen innebærer at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut, og at det skal være lærlinger tilknyttet det konkrete prosjektet. I tillegg skal kravet stilles både til norske og utenlandske bedrifter.
  • Stilt krav om at praksisbrev skal tilbys alle fylker.

  • Styrket tilskuddsordning til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.
  • 8 millioner kroner til et nytt kompetansetiltak for yrkesfaglærere i budsjettet for 2015.
  • Utvidet retten til videregående opplæring gjennom rett til påbygging etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.
  • Merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger. 
  • Ny strategi for å få flere lærlinger i statlige virksomheter. Krav til statlige virksomheter om at de må være med i lærlingordningen.
  • Regjeringen har startet et arbeid med å gjennomgå hele tilbudsstrukturen for yrkesfagene, for å få mer relevante yrkesfaglige opplæringsløp. Denne gjennomgangen gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.