Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kollektiv rettighetsforvaltning (CRM-direktivet)

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU av 26. februar 2014 om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og multiterritoriell lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre marked

Directive 2014/26/EU of the European Parliament and of the Council of 26 February 2014 on on collective management of copyright and related rights and mulit-territorial licensing of rights in musical works for online uses in the internal market

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.10.2012

Spesialutvalg: Immaterialrett

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 02.06.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kulturdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XVII. Opphavsrett

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018-2019).

Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett.

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2014/26/EU ble vedtatt 26. februar 2014 og har som formål å modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter i medlemsstatene. For det første skal direktivet harmonisere regler om bedre forvaltning (good governance) og økt åpenhet og innsyn (transparency) i virksomheten til kollektive forvaltningsorganisasjoner. Det stilles strenge krav til rettighetsorganisasjonenes rapportering og til åpenhet om forvaltning, bl.a. overfor egne medlemmer. Disse reglene skal bidra til at rettighetshaverne kan føre en mer effektiv kontroll med organisasjonene og at forvaltningen kan bli mer effektiv. For det andre har direktivet som formål å legge til rette for og forenkle multiterritoriell (grensekryssende) lisensiering av musikkverk for bruk på nettet. Direktivet har regler om hvordan slik lisensiering skal skje, slik at man enkelt kan klarere musikkrettigheter for flere territorier. Bestemmelsene regulerer bl.a. krav om nøyaktig oversikt over tilgjengelig repertoar og overvåkning av bruken.

Direktivet er delt opp i fem hovedavsnitt, eller avdelinger. Avdeling I inneholder alminnelige bestemmelser som regulerer formål, virkeområde og definisjoner. Avdeling II omhandler bl.a. organisatoriske regler og regler om åpenhet, innsyn og forvaltning av innkrevd vederlag. Denne delen av direktivet får anvendelse på alle typer kollektive forvaltningsorganisasjoner uansett organisasjonsform. I avdeling III gis det særskilte regler som de kollektive forvaltningsorganisasjonene må oppfylle dersom de foretar multiterritoriell lisensiering av musikkrettigheter for bruk på nettet. Avdeling IV gir bestemmelser om håndhevingstiltak, bl.a. om klagebehandling, tvisteløsning og tilsyn med organisasjonene. Avsluttende bestemmelser er gitt i avsnitt V, som bl.a. regulerer rapportering og gjennomføring. EU-landenes frist til å gjennomføre direktivet var 10. april 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil kreve endringer i norsk lovgivning.

Direktivet inneholder til dels omfattende og detaljerte bestemmelser om hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal utøve og organisere sin virksomhet. I norsk rett er slike organisasjoner ikke særlig regulert. Åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv.) regulerer i hovedsak selve rettighetene, og i mindre grad hvordan disse skal forvaltes. For øvrig er kollektive forvaltningsorganisasjoner underlagt forskjellige generelle rettsregler alt ettersom hvilken juridisk organisasjonsform de har.

For å gjennomføre direktivets bestemmelser og de særlige kravene til organisasjonene som forvalter opphavsrettigheter og nærstående rettigheter samlet, er det etter departementets vurdering mest hensiktsmessig at direktivet gjennomføres i en egen lov. Også de andre nordiske landene som allerede har gjennomført direktivet, har gjort dette i egne lover adskilt fra sine respektive opphavsrettslover.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av direktivet avdeling I til III, som regulerer alminnelige bestemmelser, kollektive forvaltningsorganisasjoner og grensekryssende lisensiering, vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Det antas at gjennomføring av enkelte av bestemmelsene i avdeling IV om håndheving vil få ressursmessige konsekvenser for det offentlige. Etter direktivet skal myndighetene sørge for en tilsynsmyndighet som skal overvåke at de kollektive forvaltningsorganisasjonene etterlever direktivets bestemmelser. Hvilke kostnader denne oppgaven vil innebære, avhenger både av hvilket nivå man ønsker å legge tilsynet samt antallet saker tilsynet får fra brukere og rettighetshavere. Det er stor forskjell på omfanget av tilsynet i de nordiske landene. Departementet ser for seg en mellomløsning der omfanget legges et sted mellom tilsynene i Danmark og Finland, og at tilsynsfunksjonen holdes på et moderat nivå med minst mulig kontrolloppgaver. Anslagsvis er det behov for inntil ett årsverk til denne oppgaven.

Gjennomføring av direktivet vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, for eksempel TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. For disse organisasjonene vil direktivet kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, bl.a. for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak direktivets krav. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for berørte organisasjoner.

For rettighetshaverne antas direktivet å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjonenes virksomhet underlegges harmoniserte regler. Blant annet kan reglene bidra til at organisasjonene driftes mer effektivt, noe som kan føre til at utbetalingene til rettighetshaverne øker.

Sakkyndige instansers merknader 

Direktivet ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 2. juni 2014, som fant det EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2012)372
Rettsaktnr.: 2014/26/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32014L0026

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.03.2014
Frist returnering standardskjema: 01.05.2014
Dato returnert standardskjema: 06.05.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 22.09.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning: 186/2017
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 06.12.2019
Høringsfrist: 07.02.2020
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker