Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Endringer i AMT-direktivet

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808 av 14. november 2018 om endring av direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene, om utøvelse av audiovisuelle medietjenester (direktivet om audiovisuelle medietjenester) i lys av endrede markedsforhold

Directive (EU) 2018/1808 of the European Parliament and of the Council of 14 November 2018 amending Directive 2010/13/EU on the coordination of certain provisions laid down by law, regulation or administrative action in Member States concerning the provision of audiovisual media services (Audiovisual Media Services Directive) in view of changing market realities

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.06.2016

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 14.02.2019

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kulturdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Direktivet ble endelig vedtatt 14. november 2018. Medlemsstatene har frist til 19.september 2020 med å vedta og offentliggjøre nødvendig lov og administrative bestemmelser for å etterkomme dette direktivet.

Rettsakten er skriftlig behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner som anser den som EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Bakgrunn

Direktivet ble endelig vedtatt 14. november 2018. Direktivet endrer nåværende direktiv om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet) som ble vedtatt i EU i 2010 og innlemmet i EØS-avtalen 15. juni 2012. Det nåværende direktivet er gjennomført i norsk rett.

Prosessen i Norge og EØS

Europakommisjonen la 25. mai 2016 frem forslag til revidert direktiv om audiovisuelle medietjenester. Med sikte på en mulig felles EFTA-uttalelse eller norske innspill til prosessen med direktivet i EU-organene, ble Kommisjonens forslag til revidert direktiv sendt på høring i Norge 29. juni 2016 med høringsfrist 19. august 2016. Høringssaken med høringssvar finnes på lenken: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---endringer-i-amt-direktivet/id2506395/

Det ble avgitt en felles EFTA-uttalelse av 10. mai 2017: https://www.efta.int/sites/default/files/images/EEA%20EFTA%20Comment%20-%20Proposal%20to%20amend%20the%20AVMS%20Directive.pdf

Enkelte av innspillene i EFTA-uttalelsen synes å ha blitt hensyntatt i det endelige direktivet, blant annet når det gjelder handlingsrommet til å iverksette tiltak mot pengespillreklame i audiovisuelle medietjenester etablert i andre medlemsland, ved at direktivets fortale klargjør at nasjonale forbrukerbeskyttelsesregler innenfor sektorer som ikke er koordinert av direktivet, herunder pengespillreklame, på visse vilkår kan anvendes overfor reklame sendt fra audiovisuelle medietjenester etablert i andre medlemsland.

Sammendrag av innhold

AMT-direktivet er en del av EØS-avtalen, og har som formål å sikre fri bevegelse av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, samt å styrke den europeiske mediesektoren i konkurransen med andre markeder ved en modernisering og forenkling av regelverket. Direktivet har videre til formål å legge til rette for likere konkurransevilkår mellom fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Gjeldende direktiv inneholder bl.a. bestemmelser om innhold og omfang av reklame, produktplassering og sponsing, samt bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder skadelig innhold. Direktivet inneholder også kvotebestemmelser som skal sikre produksjon og distribusjon av europeiske programmer, en bestemmelse som åpner for at EØS-landene kan iverksette tiltak for å sikre at en betydelig del av befolkningen får tilgang til viktige begivenheter og en rett for tilbydere av fjernsyn til å sende korte nyhetsreportasjer med utdrag fra viktige begivenheter.  Direktivet inneholder også krav om at nasjonale tilsynsmyndigheter skal være uavhengige.

De viktigste endringene i endringsdirektivet er som følger:

  • Utvidelse av virkeområdet til å omfatte videodelingsplattformer. Med videodelingsplattformer menes tjenester som har til hovedformål (eller som essensiell funksjonalitet) å a) tilby programmer og brukergenererte videoer til allmennheten for å informere, underholde eller opplyse, b) tilbys gjennom elektroniske kommunikasjonsnett og c) innholdets organisering bestemmes av tjenestetilbyderen, særlig ved å vise, merke og sekvensere innholdet. Tilbyderen har imidlertid ikke redaksjonelt ansvar for innholdet som tilbys. Videodelingsplattformer omfatter for eksempel YouTube og audiovisuelt innhold som deles på sosiale medier som Facebook. Medlemsstatene må pålegge tilbydere av videodelings-plattformer å gjennomføre tiltak for å i) beskytte mindreårige mot skadelig innhold og ii) beskytte alle borgere mot oppfordring til vold, hat eller innhold som innebærer oppfordring til terrorisme og barnepornografi og iii) oppfylle visse grunnkrav til audiovisuell kommersiell kommunikasjon.
     
  • Senderlandsprinsippet opprettholdes, dvs. at en tilbyder av audiovisuelle tjenester bare skal være underlagt kringkastingsreglene i det landet tilbyderen er etablert. Dette betyr at en tjenestetilbyder ikke kan være underlagt mer enn ett EØS-lands kringkastingsregelverk. Samtidig presiseres reglene som bestemmer hvilket lands jurisdiksjon tjenestetilbyderen hører under. Endringene inneholder enkelte nye bestemmelser knyttet til i hvilke tilfeller senderlandsprinsippet kan fravikes når det gjelder innhold som kan utgjøre en alvorlig fare for folkehelsen og oppfordring til terrorisme. I det reviderte AMT-direktivets fortale er det klargjort at nasjonale forbrukerbeskyttelsesregler innenfor sektorer som ikke er koordinert av direktivet, herunder pengespillreklame, på visse vilkår kan anvendes overfor reklame sendt fra medietjenester etablert i andre medlemsland.
     
  • To tiltak for å fremme europeisk audiovisuelt innhold. A) Medlemsstatene skal sørge for at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har minst 30 % europeisk innhold i sine kataloger, og at dette innholdet gis en fremtredende plassering. B) Medlemsstatene kan pålegge tilbydere av audiovisuelle medietjenester å bidra økonomisk til produksjon av europeisk innhold, herunder direkte investeringer i innhold og bidrag til nasjonale fond.  Direktivet klargjør at en slik plikt også kan pålegges audiovisuelle medietjenester som er etablert i andre medlemsstater som retter tjenestene mot et publikum i en annen medlemsstat.
     
  • Økt fleksibilitet for reklame på tv, der kringkasterne kan gis større frihet til å styre når reklame skal vises. Reklame for tobakk forblir ulovlig. For alkoholreklame fremmes initiativ for å redusere barns eksponering for denne typen reklame, men medlemsland kan innføre strengere regler eller totalforbud.
     
  • Flere tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold i audiovisuelle medietjenester.
     
  • Styrking av uavhengigheten og rollen til tilsynsorgan på feltet. Når det gjelder tiltak for å styrke tilsynsmyndighetenes uavhengighet, skal medlemsstatene bl.a. sikre at tilsynsmyndigheten er juridisk adskilt fra og funksjonelt uavhengig av ethvert offentlig organ, og at tilsynsorganet har egne årlige budsjetter.
     
  • Gruppen av europeiske tilsynsmyndigheters (ERGA) rolle blir formalisert i direktivet. Iht. direktivet skal ERGA bl.a. avgi ikke-bindende rådgivende uttalelser til Kommisjonens saksbehandling i  saker som gjelder jurisdiksjon, tiltak som fraviker senderlandsprinsippet og tiltak knyttet til omgåelse av jurisdiksjon. 

Direktivet er i hovedsak et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper for fellesskapsretten.

Merknader

Det er lagt opp til at endringsdirektivet skal vedtas med hjemmel i TFEU artikkel 53 (1), jf. TFEU artikkel 62.

Rettslige konsekvenser

Direktivet faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet). 

Dersom endringsdirektivet innlemmes i EØS-avtalen vil dette kreve endringer i kringkastingsloven med forskrifter, samt enkelte andre lover og forskrifter.Gjeldende direktiv er gjennomført i følgende lover:

  • Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle medietjenester med tilhørende forskrifter (kringkastingsloven)
  • Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)
  • Lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram med tilhørende forskrifter (beskyttelsesloven)
  • Lov 20. mai 2005 om straff (straffeloven)
  • Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
  • Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) 
  • Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk(alkoholloven) 
  • Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler
  • Forskrift 7. september 2009 nr. 1168 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner
  • Lov 15 April 1687 Kong Christian Den Femtis Norske Lov

Økonomiske og administrative konsekvenser

  • Utvidelse av direktivets virkeområdet til videodelingsplattformer vi ha økonomiske og administrative konsekvenser for slike tjenester. Det antas imidlertid at omfanget av slike tjenester under norsk jurisdiksjon er svært begrenset. Det kan ikke utelukkes en økning i Medietilsynets tilsynsarbeid som en følge av at direktivets virkeområde utvides til videodelingsplattformer. På den annen side legger direktivet opp til økt bruk av samregulering ved regulering av disse tjenestene.
  • Bestemmelsene om økt uavhengighet for tilsynsmyndigheter, bl.a. når det gjelder at medlemsstatene må sikre at tilsynsmyndigheten er juridisk adskilt fra og funksjonelt uavhengig av ethvert offentlig organ kan ha administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige.
  • Dersom bestemmelsen om å kunne pålegge tilbydere av audiovisuelle medietjenester å bidra med investeringer eller økonomiske bidrag til produksjon av europeisk innhold gjennomføres i norsk rett, kan dette bidra til økte inntekter til statlige tilskuddsordninger for produksjon av audiovisuelt innhold eller produsenter av slikt innhold, samtidig som det vil ha økonomiske konsekvenser for audiovisuelle medietjenester. 
  • Det antas at det reviderte direktivet ikke vil gi øvrige vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.
  • Mer liberale regler om markedsføring vil kunne bidra til økte inntekter for tilbydere av audiovisuelle medietjenester, forutsatt at Norge ikke gjennomføre strengere regler.
  • Bestemmelsen om 30 pst. andel europeisk innhold i audiovisuelle bestillingstjenester kan ha positive virkninger for produsenter av europeisk innhold, samtidig som det kan ha negative økonomiske konsekvenser for tilbydere av audiovisuelle medietjenester.
  • For forbrukere vil det reviderte direktivet ha positive konsekvenser, fordi det innebærer et økt beskyttelsesnivå mot skadelig innhold for mindreårige.

Vurdering

Det reviderte direktivet er EØS-relevant. Det reviderte direktivet opprettholdes i hovedsak  som et minimumsdirektiv. Dette er et svært viktig prinsipp for Norge som på flere områder har valgt å innføre en strengere regulering enn direktivets minimumsregulering. I det reviderte AMT-direktivets fortale er det klargjort at nasjonale forbrukerbeskyttelsesregler innenfor sektorer som ikke er koordinert av direktivet, herunder pengespillreklame, på visse vilkår kan anvendes overfor reklame sendt fra andre medlemsland. Dette klargjør bl.a. at det er at handlingsrom til å iverksette visse tiltak mot reklame for pengespill som ikke har tillatelse i Norge i audiovisuelle medietjenester.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2016)287
Rettsaktnr.: (EU) 2018/1808
Basis rettsaktnr.: 2010/13/EU
Celexnr.: 32018L1808

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 06.12.2018
Frist returnering standardskjema: 28.03.2019
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen