Forslag til endringer i AMT-direktivet

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer europarlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstaten, om utøvelse av audiovisuelle medietjenester i lys av endrede markedsforhold

Proposal for a DIRECTIVE OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL amending Directive 2010/13/EU on the coordination of certain provisions laid down by law, regulation or administrative action in Member States concerning the provision of audiovisual media services in view of changing market realities

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.06.2016

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 14.09.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kulturdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonens forslag har blitt sendt til rådet og parlamentet. 

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremla 25. mai et forslag til revidert direktiv om audiovisuelle bestillingstjenester (AMT-direktivet).

Nåværende direktiv er en del av EØS-avtalen, og har som formål å sikre fri bevegelse av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, samt å styrke den europeiske mediesektoren i konkurransen med andre markeder ved en modernisering og forenkling regelverket. Direktivet har videre til formål å legge rette for likere konkurransevilkår fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Gjeldende direktiv inneholder bl.a. bestemmelser om innhold og omfang av reklame, produktplassering og sponsing, samt bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder skadelig innhold. Direktivet inneholder også kvotebestemmelser som skal sikre produksjon og distribusjon av europeiske programmer, en bestemmelse som åpner for at EØS-landene kan iverksette tiltak for å sikre at en betydelig del av befolkningen får tilgang til viktige begivenheter og en rett for tilbydere av fjernsyn til å sende korte nyhetsreportasjer med utdrag fra viktige begivenheter.  Direktivet inneholder også krav om at nasjonale tilsynsmyndigheter skal være uavhengige. Det enkelte medlemsland kan fastsette mer detaljerte eller strengere regler for tjenestetilbydere som hører under deres jurisdiksjon.

Kommisjonen foreslår følgende endringer i direktivet:

  • Utvidelse av virkeområdet til å omfatte "videodelingsplattform-tjenester", dvs. tjenester som ikke har redaksjonelt ansvar for innholdet som tilbys, men som tilrettelegger innholdet på forskjellige måter, for eksempel YouTube. Det foreslås at tilbydere av videodelings-plattformer gjennomfører passende tiltak for å i) beskytte mindreårige mot skadelig innhold og ii) beskytte alle borgere mot oppfordring til vold eller hat. Forsalget innebærer at medlemsstatene må ikke kreve at tilbydere av videodelingsplattormer gjennomfører strengere tiltak det som er fremgår av endringsforslaget.
     
  • Senderlandsprinsippet opprettholdes, dvs. at en tilbyder av audiovisuelle tjenester bare skal være underlagt reglene i det landet tilbyderen er etablert. Dette betyr at en tjenestetilbyder ikke kan være underlagt mer enn ett EØS-lands regelverk. Samtidig forenkles reglene som bestemmer hvilket lands jurisdiksjon tjenestetilbyderen hører under. Forslaget inneholder enkelte nye bestemmelser (først og fremst av prosessuell art) knyttet til i hvilke tilfeller senderlandsprinsippet kan fravikes.  
     
  • To tiltak for å fremme europeisk audiovisuelt innhold. A) Forslag om at medlemsstatene sikrer at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester sørger for europeisk programinnhold utgjør minst 20 % av tjenestens katalog, og at dette innholdet gis en fremtredende plassering. B) Forslag om at medlemsstatene kan pålegge tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester å bidra økonomisk til produksjon av europeisk innhold, herunder direkte investeringer i innhold og bidrag til nasjonale fond. Det foreslås dessuten at medlemsstater kan pålegge tilbydere av bestillingstjenester som er etablert i andre medlemsstater, men som retter tjenestene mot et publikum i den aktuelle medlemsstat om å ytre økonomiske bidrag til produksjon av europeisk innhold. I slike tilfeller skal det økonomiske bidraget  baseres på omsetningen i den aktuelle medlemsstat som tjenesten rettes mot. 
     
  • Reglene for reklamevolum i fjernsyn gjøres mer fleksible. Etter gjeldende direktiv kan det maksimalt sendes 20 pst. reklame per klokketime. I forslaget åpnes det for at det kan sendes maksimalt 20 pst. reklame i tidsrommet mellom kl. 7 og 23. I tillegg liberaliseres reglene om produktplassering og sponsing. Det åpnes bl.a. for at flere programkategorier kan inneholde produktplassering.  
     
  • Det foreslås flere tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold. For det første foreslås det felles regler for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester for å sikre at programmer som kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling kun gjøres tilgjengelig på en slik måte at mindreårige normalt ikke hører eller ser dem. De mest skadelige typene innhold som umotivert vold og pornografi skal være underlagt de mest omfattende tiltak, som kryptering og effektiv foreldrekontroll. Det foreslås videre at innhold som kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling skal merkes på en tilstrekkelig måte. For det andre foreslås det å styrke bestemmelsene om beskyttelse av mindreårige mot audiovisuell kommersiell kommunikasjon for matvarer med et høyt fett-, salt/natrium- eller sukkerinnhold og alkoholiske drikkevarer. 
     
  • Forslaget inneholder flere tiltak for å styrke uavhengigheten og rollen til tilsynsorgan på feltet. Når det gjelder tiltak for å styrke tilsynsmyndighetenes uavhengighet, foreslås det bl.a. at medlemsstatene må sikre at tilsynsmyndigheten er juridisk adskilt fra og funksjonelt uavhengig av ethvert offentlig organ, og at tilsynsorganet har separate årlige budsjetter. Gruppen av europeiske tilsynsmyndigheters (ERGA) rolle foreslås formalisert i direktivet. I tillegg åpnes for det at tilsynsgruppen får myndighet til komme med rådgivende uttalelser til Kommisjonens arbeid med å sikre en ensartet gjennomføring av direktivet i alle medlemsstater. 

Direktivet er i hovedsak et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper for fellesskapsretten. Merk at dette ikke gjelder for reglene som er foreslått for videodelingsplattformer. 
 

Merknader

Det er lagt opp til at endringsdirektivet skal vedtas med hjemmel i TFEU artikkel 53 (1), jf. TFEU artikkel 62.

Gjeldende direktiv er gjennomført i følgende lover:

  • Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle medietjenester med tilhørende forskrifter (kringkastingsloven)
     
  • Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
     
  • Lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram med tilhørende forskrifter (beskyttelsesloven)
     
  • Lov 20. mai 2005 om straff  (straffeloven)
     
  • Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
     
  • Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) 
     
  • Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk(alkoholloven) 
     
  • Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler
     
  • Forskrift 7. september 2009 nr. 1168 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner
     
  • Lov 15 April 1687 Kong Christian Den Femtis Norske Lov

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom endringsdirektivet innlemmes i EØS-avtalen vil dette kreve endringer i kringkastingsloven med forskrifter, samt beskyttelsesloven med forskrifter. Dersom forslaget om å utvide direktivets virkeområde til å omfatte videodelingsplattformtjenester følges opp, kan dette få konsekvenser også for annen lovgivning, bl.a. ehandelsloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det kan ikke utelukkes en økning i Medietilsynets tilsynsarbeid som en følge av at direktivets virkeområde foreslås utvidet til videodelingsplattformer. På den annen side legger forslaget opp til økt bruk av samregulering ved regulering av disse tjenestene. Forslaget om økt uavhengighet for tilsynsmyndigheter, bl.a. når det gjelder at medlemsstatene må sikre at tilsynsmyndigheten er juridisk adskilt fra og funksjonelt uavhengig av ethvert offentlig organ, og at tilsynsorganet har separate årlige budsjetter kan ha administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige. Dersom forslaget om å kunne pålegge tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester å bidra økonomisk til produksjon av europeisk innhold følges opp, vil dette bidra til økte inntekter til statlige tilskuddsordninger for produksjon av audiovisuelt innhold. Det antas at forslaget ikke vil få øvrige vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.

For næringslivet vil forslaget om mer liberale regler om reklame, produktplassering og sponsing kunne øke bidra til økte inntekter. Forslaget om økt andel europeisk innhold i bestillingtjenester kan ha positive virkninger for produsenter av norsk innhold. Forslaget om å utvide virkeområdet kan ha økonomiske og administrative konsekvenser tilbydere av videodelingsplatformer.

For forbrukere vil forslaget ha positive konsekvenser, fordi det innebærer et økt beskyttelsesnivå for mot skadelig innhold for mindreårige. Forslaget om å liberalisere reklameregler mv. kan bidra til økt eksponering av reklame og andre kommersielle budskap

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag ble sendt på nasjonal høring 29.06.2016 med høringsfrist 19.08.2016. 

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2016)287
Basis rettsaktnr.: 2010/13/EU

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker