EUs Tilgjengelighetsdirektiv

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilgjengelighet av varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse - Tilgjengelighetsdirektivet

European Commission Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the approximation of the laws, regulations and administrative provisions of the Member States as regards the accessibility requirements of products and services

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.03.2016

Spesialutvalg: Forbrukerspørsmål

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Europakommisjonens direktivforslag er sendt til behandling i EUs ministerråd (Employment, Social Policy, Health and Consumer Affairs Council - EPSCO) og Europaparlamentet (European Parliamentary Committee on the Internal Market and Consumer Protection - IMCO). Direktivforslaget vil kreve samtykke både fra Rådet og Parlamentet. Rådet kan vedta endelig direktiv med kvalifisert flertall.

I EFTA sekretariatet er koordineringsansvaret  for direktivforslaget forankret i EFTAs arbeidsgruppe for familie, likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk (WG GEADFP). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil med bistand fra EFTA sekretariatet koordinere det EFTA interne komitearbeidet med direktivforslaget.

Direktivforslaget er forankret i Spesialutvalget for forbrukersaker og koordineres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og i et tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Flere departementer forvalter sektorlovgivning som berøres av direktivforslaget.

BLD vil både ha rollen som koordinerende departement og utreder av konsekvenser for regelverket departementet har ansvaret for. Konsekvensutredningen av direktivet opp mot norsk lovverk vil være  en grunnleggende del av prosessen og sentral for norske posisjoner i det videre arbeidet. Interesseorganisasjoner og faglige organisasjoner som for eksempel SAFO, FFO, NHO og Virke vil holdes orientert og involveres i prosessen.

BLD har i eget brev av 15.03.2016 (vedlagt 1b - skjema) meddelt EFTA sekretariatet at Norge ikke har identifisert noen horisontale utfordringer knyttet til eventuell inkorporering av direktivforslaget i EØS-avtalen. Behovet for en egen EFTA-merknad til direktivforslaget vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Dette er i tråd med innspill fra departementsfelleskapet.

Det ser foreløpig ikke ut til å være behov for tilpasningstekster, men det legges til grunn at det vil være anledning til å foreta en grundigere vurdering av dette spørsmålet når endelig direktiv eventuelt er vedtatt.

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen framsatte den 2. desember 2015 forslag til direktiv om universell utforming av enkelte varer og tjenester (European Accessibility Act). Forslaget vil sørge for en gjensidig tilnærming av medlemslandenes lover, forskrifter og administrative bestemmelser når det gjelder tilgjengelighetskrav til visse produkter og tjenester. Dette vil sikre bedre flyt av varer og tjenester i EU. Det vil også gi personer med funksjonsnedsettelser og eldre tilgang til flere varer og tjenester. Begrunnelsen for forslaget er todelt og har både et indre markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv.

For det første handler det om å bedre rammebetingelsene for næringslivet, som i dag ofte står overfor forskjellige og til dels motstridende krav om tilgjengelighet til produkter og tjenester, hvilket i sin tur forhindre full utnyttelse av potensial (for samhandel) i det indre marked. Formålet med direktivet er således å bidra til et velfungerende indre marked gjennom gjensidig tilnærming av medlemslandenes lover og administrative bestemmelser. Dette vil gi et mer harmonisert og enhetlig  regelverk i EU og bidra til å fjerne hindringer for fri bevegelse av utvalgte tilgjengelige produkter og tjenester.

For det andre skal direktivet bygge opp under medlemslandenes innsats for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). EU-ratifiserte CRPD i 2010.

Den overordnede målsettingen om forbedret markedsadgang for tilgjengelige produkter og tjenesteytelser i det indre marked, synes å være i tråd med norske interesser og prioriteringer.

Direktivforslaget har også et forbrukerperspektiv, fordi det vil gi personer med funksjonsnedsettelse og eldre tilgang til flere tilgjengelige produkter og tjenester. Antallet eldre og personer med funksjonsnedsettelse vil stige i takt med befolkningsaldringen i Europa. Ifølge Europakommisjonen er det i dag 80 millioner personer i EU med ulike typer funksjonsnedsettelser. Kommisjonen viser til at antallet med funksjonsnedsettelser vil øke til 120 millioner innen 2020 som følge av Europas aldrende befolkning. Direktivet skal gjøre sentrale produkter og tjenester mer tilgjengelig for forbrukeren, og således bidra til et mer inkluderende samfunn og uavhengighet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

Direktivforslagets omfang - Varer og tjenester

Direktivforslaget skiller seg ut fra mengden av EU-direktiver i sin kompleksitet og ved at det har et meget bredt anvendelsesområde og omfatter en rekke forskjellige typer varer og tjenester, herunder E-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester. Ikke alle varer og tjenester omfattes av direktivforslaget. Kommisjonen har valgt å omfatte de produktene og tjenestene som antas å være mest relevant for det indre markedet.

Direktivforslaget omfatter følgende varer og tjenester:

  • Minibanker og billettautomater
  • Datamaskinger og operativsystem
  • Telefoner og smarttelefoner
  • Telefonitjenester og telefoniutstyr
  • Digitalt TV-utstyr
  • Audiovisuelle medietjenester
  • Banktjenester
  • Transporttjenester, billettsystemer og innsjekkingsautomater
  • E-bøker og e-handel

Direktivforslaget stiller overordnede og funksjonelle krav til hvordan statene skal sørge for tilgjengelighet av de nevnte varene og tjenestene, ved å definere hvordan produktene og tjenestene skal være tilgjengelige. Forslaget lar det være opp til statene å bestemme hvilke konkrete tekniske krav som skal stilles for å oppnå dette. Forslaget gjør det likevel lettere å opprette felles europeiske standarder for universell utforming blant medlemslandene.

Forslaget legger opp til at både produsenter, importører, distributører og serviceleverandører skal påse at produktene og tjenestene oppfyller direktivets krav.

Direktivforslaget (art.12) gir adgang til å gjøre unntak fra tilgjengelighetskravene hvis de vil innebære:

  • en fundamental endring av et aspekt eller en egenskap av produktet eller tjenesten som fører til en grunnleggende endring av produktet eller tjenesten, eller
  • en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten.

Direktivforslaget har også betydning for EU-direktivene om offentlig anskaffelser. Forslaget innebærer at de tilgjengelighetskravene som er nevnt i direktivforslaget skal legges til grunn i kravspesifikasjonene ved blant annet offentlige anskaffelser. I Explanatory Memorandum skriver Europakommisjonen at formålet med forslaget er å gi innhold til allerede eksisterende forpliktelser innen blant annet offentlige anskaffelser. Forpliktelsene til universell utforming, som retter seg mot andre pliktsubjekter etter direktivforslaget, er begrenset til nærmere spesifiserte produkter og tjenester. Forpliktelsene i direktivforslaget rettet mot offentlige oppdragsgivere inneholder imidlertid ingen slike avgrensinger.

I direktivforslaget stilles også krav om at det oppnevnes en myndighet for markedsovervåkning med ansvar for gjennomføring av direktivets bestemmelser og etterlevelse av krav til tjenesteyter.

NB: For å se annex 1 - 3 til direktivforslaget: klikk på lenke i rubrikken for annen dokumentasjon.

Merknader


Rettslige konsekvenser

Det er foreløpig ikke avklart hvilke konsekvenser det vil få for norsk lovgivning hvis forslaget blir vedtatt.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller i utgangspunktet ikke krav til tilgjengelighet av varer og tjenester. En del tjenester omfattes imidlertid likevel av plikten til tilgjengelighet. For eksempel skal informasjon om offentlig transport være universelt utformet. Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger stiller krav til universell utforming av flere av tjenestene som fremgår av direktivet. Dette gjelder nettløsninger knyttet til eksempelvis banktjenester, e-handel, audiovisuelle medietjenester mm. De automater som direktivet viser til vil også falle innenfor forskriftens definisjon av "automat", jf. forskriftens § 2. Norsk rett stiller per i dag ikke krav til flere av IKT-løsningene som direktivet viser til. Dette gjelder blant annet e-bøker, datamaskiner og operativsystem. Det må eventuelt vurderes om disse IKT-løsningene skal reguleres i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Samtidig er datamaskiner og operativsystem produkter og tjenester som ofte utvikles av globale selskaper med utgangspunkt i internasjonale industristandarder som en nasjonal regulering, til og med en EU-regulering, kan ha begrenset virkning på.

Utover dette er det få krav i norsk lovgivning om tilgjengelighet til produkter og tjenester, men sektorlovgivningen har enkelte krav som er relevante for noen av produktene og tjenestene som direktivforslaget omfatter.

Dagens diskriminering- og tilgjengelighetslov har allerede en unntaksbestemmelse (tilsvarende artikkel 12 i direktivforslaget) som gir adgang til unntak fra kravet til universell utforming dersom dette vil innebære en uforholdsmessig byrde for den enkelte virksomhet.

Både definisjonene av hvilke produkter og tjenester som omfattes av direktivforslaget og de tilgjengelighetskravene direktivforslaget stiller, er på flere punkter uklare. Det er derfor behov for en nærmere analyse og konsekvensutredning av direktivforslaget og en gjennomgang av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sektorlovgivningen for å vurdere hvilke endringer som er nødvendige som følge av et eventuelt endelig vedtatt direktiv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom direktivet blir vedtatt og tas inn i EØS-avtalen, vil det få lovgivningsmessige konsekvenser og vil kunne medføre økonomiske og adminstrative konsekvenser for enkeltpersoner, næringslivet og det offentlige. Direktivet (art.17) vil medføre at det må føres markedstilsyn med de produkter som er omfattet. Det skal også etableres prosedyrer for å kontrollere at tjenestene som er omfattet av direktivet oppfyller direktivets krav. Det skal også utpekes tilsynsmyndigheter (art.18).

Mulige økonomiske og administrative konsekvenser må analyseres og avklares nærmere i henhold til EFTA/EØS-prosedyrene for inkorporering av EU-direktiver i nasjonalt lovverk og utredningsinstruksen.

Europakommisjonen legger til grunn i sin konsekvensanalyse (Impact Assessment) at forslaget vil ha både sosiale og økonomiske gevinster siden det vil forbedre det indre markedets funksjon. Europakommisjonen anslår at forslaget vil redusere kostnadene for næringslivet med opptil 45 prosent sammenlignet med nullalternativet. Kommisjonen begrunner dette med at forslaget vil eliminere nåværende - og hindre fremtidige - ulike og motstridende krav til tilgjengelighet i medlemslandenes lovgivning som vanskeliggjør en fri flyt av varer og tjenester i det indre markedet. Kommisjonen legger imidlertid til grunn at kravet i direktivforslaget om å sørge for informasjon om tilgjengelighetskrav til de aktuelle produkene og tjenestene, vil ha administrative tilleggskostnader.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-notatet har vært forelagt den interdepartementale arbeidsgruppen for arbeidet med EUs tilgjengelighetsdirektiv (oppnevnte kontaktpersoner i): Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Kunnskapsdepartementet (KD), Finansdepartementet (FIN), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Kulturdepartementet (KUD) og Samferdselsdepartementet (SD).

Vurdering

EØS-relevans

Kommisjonen har merket direktivet som EØS-relevant. Direktivforslaget er hjemlet i TFEU artikkel 114.

Andre opplysninger

De nordiske lands foreløpige posisjoner:

Sveriges og Danmarks regjeringer uttrykker prinsipiell støtte til Europakommisjonens direktivforslag i sine respektive departementsnotater til Riksdagen (05.01.2016) og Folketinget (15.01.2016). De viser både til behovet for et enhetlig regelverk i det indre marked som sikrer fri flyt av varer og tjenester og som samtidig ivaretar medborgernens grunnleggende rettigheter i Europa og i henhold til FN konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (UNCRPD) artikkel 9. Samspillet mellom produsent og forbruker (slik det kommer til uttrykk i direktivforslaget) vurderes å styrke vekst, økonomi, like muligheter og sosial inkludering. Samtidig pekes det på at det vil være behov for å analysere direktivforslaget og dets økonomiske og lovmessige konsekvenser ytterligere.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2015)615
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker