Høring - gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet

Kulturdepartementet sender med dette på høring forslag om å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2019/882 (European Accessibility Act).

Status: På høring

Høringsfrist: 07.10.2021

Vår ref.: 21/1329

Høring - gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet

Høringsbrevet som pdf

Kulturdepartementet sender med dette på høring forslag om å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2019/882 (European Accessibility Act).

To eksterne utredninger har dannet grunnlaget for departementets arbeid med høringsnotatet. En juridisk utredning fra advokatfirmaet Kluge: «Juridisk utredning Direktiv (EU) 2019/882 - Tilgjengelighetsdirektivet», og en utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av å gjennomføre direktivet fra Oslo Economics: «Samfunnsøkonomisk analyse av tilgjengelighetsdirektivet». Begge utredningene følger vedlagt.

Om direktivet

The European Accessibility Act (Tilgjengelighetsdirektivet) ble vedtatt 17 april 2019, og skal gjennomføres i medlemslandenes nasjonale lovgivning innen 28. juni 2022. Direktivet får anvendelse på nærmere angitte produkter og tjenester som bringes i omsetning/leveres til forbrukere etter 28. juni 2025. Tilgjengelighetsdirektivet er EØS-relevant, og Norge er derfor forpliktet til å gjennomføre direktivets krav i norsk rett når direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Kulturdepartementet er koordinerende departement, og har et hovedansvar for gjennomføringen av direktivet i norsk rett. Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet har imidlertid også bidratt med innspill til høringsnotatet.

Begrunnelsen for direktivet er todelt og har både et indre markedsperspektiv og et rettighetsperspektiv. Direktivet skal bedre rammebetingelsene for næringslivet og bygge opp under medlemslandenes innsats for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Norge ratifiserte CRPD i 2013. Direktivet har i tillegg til dette et forbrukerperspektiv, idet det vil gi eldre og personer med funksjonsnedsettelse tilgang til flere varer og tjenester.

Tilgjengelighetsdirektivet omfatter en rekke produkter og tjenester og stiller overordnede og funksjonelle krav til tilgjengeligheten av disse. Direktivet omfatter produkter og tjenester som tilbys i en offentlig sammenheng og produkter anskaffet til privat bruk og tjenester som ytes i en mer privat sammenheng. Det er ikke avgjørende hvor produktene eller tjenestene skal anvendes.

Når direktivet gjennomføres i EØS-avtalen vil direktivet gjelde innenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. EØS-avtalen gjelder på norsk territorium, det vil si norsk landterritorium, indre farvann og territorialfarvann og i luftrommet over. Jan Mayen er en del av norsk territorium og EØS-avtalen gjelder der. Det er imidlertid gjort unntak for Svalbard som er unntatt fra EØS-avtalens virkeområde, i henhold til Protokoll 40, jf. også EØS-loven § 6.

Direktivet omfatter en rekke produkter, som for eksempel systemer for generell forbrukermaskinvare og tilhørende operativsystem, visse selvbetjeningsterminaler, forbrukerterminalutstyr med kapasitet for interaktiv databehandling som brukes for tilgang til elektroniske kommunikasjonstjenester eller audiovisuelle medietjenester og lesebrett.

Tilgjengelighetsdirektivet omfatter også en rekke tjenester, som for eksempel e-handelstjenester, elektroniske kommunikasjonstjenester (inkludert nødanrop), e-bøker og særlig programvare, og banktjenester rettet mot forbrukere. Direktivet gjelder også tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester og enkelte elementer av persontransporttjenester. Elementene av transporten som tilgjengelighetsdirektivet gjelder for er nettsteder, mobilenhetsbaserte tjenester, herunder mobilapplikasjoner, elektroniske billetter og elektroniske billetteringstjenester, levering av transportopplysninger, og visse interaktive selvbetjeningsautomater. Direktivet gjelder også besvarelse av nødanrop til felles europeisk alarmnummer 112. Direktivet stiller overordnede og funksjonelle krav til tilgjengelighet for de her nevnte produktene og tjenestene.

Det er markedsdeltakerne som skal oppfylle kravene til tilgjengelighet i direktivet. Med markedsdeltakere menes i direktivet produsenten, produsentens bemyndigede representant, importører og distributører av produkter. Med markedsdeltakere menes videre fysiske eller juridiske personer som enten leverer en tjeneste som gjøres tilgjengelig, eller som tilbyr å levere en tjeneste til forbrukere

Tilgjengelighetsdirektivet angir to spesifikke unntak. Tilgjengelighetskravene får bare anvendelse dersom oppfyllelsen av dem ikke krever en grunnleggende endring av et produkt eller en tjeneste som igjen medfører at produktet eller tjenestens grunnegenskaper endres. Plikten til å gjennomføre tilgjengelighetskrav avgrenses også mot tiltak som anses å medføre en uforholdsmessig stor byrde for markedsaktøren. Tilgjengelighetsdirektivet slår videre fast at såkalte mikrobedrifter som tilbyr tjenester skal være unntatt fra tilgjengelighetskrav som fremgår av direktivets artikkel 3, og fra enhver forpliktelse knyttet til disse kravene. Mikrobedrifter som handler med produkter, er delvis unntatt fra direktivets administrative krav. Med mikrobedrifter menes i direktivet svært små bedrifter som sysselsetter færre enn 10 personer, og har en årsomsetning under 2 millioner euro eller en samlet årsbalanse som ikke overstiger 2 millioner euro.

Direktivet gir anvisning på at produsenten skal utarbeide en såkalt samsvarserklæring og CE-merke produktene. Samsvarserklæringen er produsentens (eller produsentens ansvarlige representant, jf. nedenfor) dokumentasjon på at produktene kan markedsføres i EU. I samsvarserklæringen erklærer produsenten at vedkommende produkt oppfyller de kravene som gjelder for produktet, og påtar seg samtidig ansvaret for at produktet oppfyller direktivets krav. I likhet med samsvarserklæringen, er CE-merkingen et uttrykk for at et produkt er i samsvar med tilgjengelighetskravene i direktivet. Samsvarserklæringen skal oppbevares hos produsenten (eventuelt dennes representant) og importøren, og CE-merket skal være synlig på produktet.

Direktivet har også bestemmelser om markedsovervåkning for produkter og framgangsmåte ved beslutninger om beskyttelsestiltak, og bestemmelser om samsvar for tjenester. Medlemsstatene har et ansvar for å sikre et sterkt og effektivt markedstilsyn på sitt territorium, og bør kontrollere at tjenestene er i samsvar med tilgjengelighetsdirektivet og følge opp klager eller rapporter knyttet til manglende samsvar for å sikre at det er truffet korrigerende tiltak. Direktivet gir ingen føringer med hensyn til organiseringen av tilsynsmyndighetene. Nasjonale myndigheter stilles dermed fritt ved valg av en overordnet tilsynsmyndighet.

Direktivet fastsetter videre krav til medlemsstatenes håndheving og sanksjoner for brudd på nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivets krav.

Kulturdepartementets anbefaling

Departementet anbefaler at gjennomføringen i norsk rett tar utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven, og slik at det lages en ny forskrift til loven som sikre universell utforming av produkter og tjenester.

Nettløsninger (herunder nettsteder og mobilapplikasjoner) og automater er regulert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Departementet foreslår at de delene av tilgjengelighetsdirektivet som gjelder nettløsninger og automater, skal reguleres i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Tilsvarende skal de delene av direktivet som er knyttet til elektroniske kommunikasjonstjenester, og til besvarelse av nødnummer 112, håndteres i relevant sektorlovgivning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil sende ut egne høringsnotater for konkrete lov- og forskriftsendringer knyttet til dette.

Departementet foreslår derfor to sektorovergripende forskrifter for universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven, forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og ny forskrift om universell utforming av produkter og tjenester.

Departementet gjør likevel oppmerksom på at grenseflatene mot gjeldende regelverk på området kan være til dels uklart, og at det derfor kan være utfordringer knyttet til å ha to sektorovergripende forskrifter på området, hvor deler av en tjeneste vil være omfattet av en forskrift, og deler vil være omfattet av en annen forskrift.

Som eksempel kan nevnes elektroniske billetter som i noen tilfeller vil være omfattet av ny forskrift, og andre ganger av eksisterende forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Elektroniske billetter er pt. bare omfattet av eksisterende forskrift, så lenge de er tilgjengelige på en nettløsning, dvs. et nettsted (f.eks. en form for «min side») eller på en mobilapplikasjon (f.eks. vy-appen eller ruter-appen). Dersom den elektroniske billetten lagres på et fysisk transportkort, på et PFD-dokument sendt til en epostadresse eller på sms, vil den ikke være omfattet av eksisterende forskrift. Elektroniske billetter vil dermed – med en todelt løsning – måtte reguleres av begge forskrifter.

Departementet ser at en slik «deling» av kravene på to forskrifter kan gjøre det utfordrende å orientere seg i regelverket, og dermed også vanskelig for pliktsubjektene å sette seg inn i regelverket. Departementet imøteser derfor høringsinstansenes syn på denne modellen, og ber om tilbakemelding på hvorvidt det vil være mer hensiktsmessig å utvide dagens forskrift om universell utforming av IKT-løsninger slik at det videreføres en løsning med kun én sektorovergripende forskrift hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Når det gjelder tilsyn og håndheving, så anbefaler departementet at Digitaliserings-direktoratets myndighet utvides, slik at de kan føre tilsyn med at kravene i direktivet overholdes. Departementet anbefaler videre at Diskrimineringsnemnda som håndhever saker etter likestillings- og diskrimineringsloven, oppnevnes som håndhevingsorgan. Kravene til elektronisk kommunikasjon og tilrettelegging av nødnummer anbefales, som ovenfor nevnt, gjennomført i ekomregelverket, det er derfor naturlig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon oppnevnes som henholdsvis tilsynsmyndighet og håndhevingsorgan for disse sakene. Departementet ser at det er flere mulige løsninger for valg av tilsynsmyndighet, og høringsinstansene inviteres derfor til å gi innspill til hvordan tilsynsvirksomheten kan organiseres.

Departementet gjør oppmerksom på at direktivet åpner for at det vedtas harmoniserte standarder, gjennomføringsbeslutninger som fastsetter tekniske spesifikasjoner eller delegerte rettsakter på saksfeltet. Dette vil kunne konkretisere og forenkle praktiseringen av regelverket. Det er foreløpig ikke vedtatt hverken standarder, gjennomføringsbeslutninger eller rettsakter, men kommisjonen har signalisert at dette vil komme.

Om høringen

Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill, også de som ikke er på listen over høringsinstanser. Vi ber om at den enkelte høringsinstans videreformidler informasjon om høringen og høringsmøte til andre berørte underliggende organer, organisasjoner mv. En liste over høringsinstanser ligger vedlagt.

For å gi høringsuttalelse, gå til www.regjeringen.no/2842980. Benytt den digitale løsningen for å gi høringsuttalelse ved å klikke på "Send inn høringssvar". Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

Kontaktpersoner i forbindelse med høringen er Helena Bärlund (e-post: Maria-Helena.Baerlund@kud.dep.no og telefon 22242431) og Siri Helseth (e-post: Siri-Line.Helseth@kud.dep.no og telefon 22242640).

Fristen for å sende inn høringssvar er 7. oktober 2021.

 

Med hilsen

Elisabeth Lier Haugseth (e.f.)
Ekspedisjonssjef

Siri Helseth
Seniorrådgiver

 

6 vedlegg

Offentlige myndigheter

Departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - universell utforming

Barneombudet

Datatilsynet

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring            

Finanstilsynet

Forbrukerrådet

Forbrukertilsynet

Helsedirektoratet

Stortinget

Fylkeskommunene

Kommunene

Statsforvalterne

Arbeidstilsynet

Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon

Digitaliseringsdirektoratet

Direktoratet for byggkvalitet 

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Jernbanedirektoratet

Konkurransetilsynet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Luftfartstilsynet

Medieklagenemnda

Medietilsynet

Norges Bank

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Politiets IKT-tjenester

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Sametinget

Senter for IKT i utdanningen

Sivilombudsmannen

Sjøfartsdirektoratet

Sosial- og eldreombudet i Oslo

Standard Norge

Statens jernbanetilsyn

Statens seniorråd

Statistisk sentralbyrå

Statsbygg

Sysselmannen på Svalbard

Utdanningsdirektoratet

Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.

Forskningsstiftelsen FAFO

Universitets- og høyskolerådet

Handelshøyskolen BI

Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Buskerud

Høgskolen i Finnmark

Høgskolen i Gjøvik

Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Molde

Høgskolen i Narvik

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Vestfold

Høgskolen på Vestlandet

Høgskolen i Volda

Høgskolen i Østfold

Institutt for samfunnsforskning

Nord universitet

Norges forskningsråd

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

OsloMet

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen - Det juridiske fakultet

Universitetet i Bergen - Institutt for informasjons- og medievitenskap

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo - Det juridiske fakultet                                                                                

Avd. for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD)

Universitetet i Oslo - Det juridiske fakultet

Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon     

Universitetet i Oslo - Institutt for rettsinformatikk                                        

Universitetet i Oslo - Norsk senter for menneskerettigheter

Universitetet i Stavanger

Universtitetet i Tromsø - Det juridiske fakultet

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Hovedorganisasjoner mv. i arbeidslivet

Akademikerne

Arbeidsforskningsinstituttet

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Finans Norge

Forsvarsbygg

Hovedorganisasjonen Virke

Kommunesektorens Organisasjon (KS)

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

Norges Juristforbund

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Norsk Industri 

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Unio

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner mv.

ADHD Norge

Afasiforbundet i Norge

Aller Media

Altibox AS

Amedia

Amnesty International Norge

ANFO - Annonsørforeningen

Atlas-alliansen

Arkivforbundet

Arkivverket

Artsdatabanken

Autismeforeningen i Norge

Avinor

Bane NOR

Barnevakten

Bauer Media Group

Biblioteksentralen

BIBSYS

Bokbasen AS

Bokhandlerforeningen

Bonnier Media

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen

Byggenæringens Landsforening

Cerebral Parese-foreningen

Civita

Dag og Tid

Dagbladet

Dagens Næringsliv

Dagsavisen

Dataforening

Den Norske Fagpresses Forening

Den norske Forfatterforening

Den norske Forleggerforening

Den norske Helsingforskomité

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

Direktesalgsforbundet

Discovery Networks Norway

Distansehandel Norge

Domeneshop AS

Dysleksi Norge

Egmont Serieforlaget AS

Eiendom Norge

Elektronikk Industri Foreningen

Elektronikkbransjen

Elektronisk Forpost Norge

Elevorganisasjonen

Europabevegelsen i Norge

Familie & Medier

Finn.no

Flytoget

Forbruker Europa

Forbrukerklageutvalget

Forbrukerkontakt Norge AS

Foreningen frikanalen

Foreningen Norges døvblinde (FNDB)

Forfatterforbundet

Fritt ord

Funka Nu AB

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord RHF

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF

Human Rights service (HRS)

Hørselhemmedes Landsforbund

Ice communication Norge AS

IKT Norge

Innovasjon Norge

Institutt for journalistikk

Jernbaneverket

Justervesenet

Kabel Norge

Klassekampen

Kompetanse Norge

Kopinor

Kringkastingsringen

Kringkastingsrådet

Kystrederiene

Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde

Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE)

Landslaget for lokalaviser

Markedsrådet

Mangfold i Arbeidslivet

Mastiff Entertainment

Media City Bergen

Media LT

Mediebedriftenes Landsforening

Mediehuset Nettavisen

Morbus Addisons Forening

Multippel Sklerose Forbundet i Norge

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalt ID-senter

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nationen

NAV bildetolk

NENT Group

NextGenTel

NOKUT

NORBOAT

Nordic Entertainment Group Norway AS

Nordisk institutt for sjørett

Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbunds Ungdom

Norges Døveforbund

Norges Handikapforbund

Norges Myalgisk Encefalopati forening

Norges Parkinsonforbund

Norges Televisjon AS

Norsk akkreditering

Norsk arkivråd

Norsk barne- og ungdomsbokforfattere

Norsk Bibliotekforening

Norsk Elektrotekniske Komite

Norsk forbund for Svaksynte

Norsk forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Norsk forening for slagrammede

Norsk Helsenett HF

Norsk Interesseforening for Kortvokste

Norsk Interesseforening for Stamming og løpsk tale

Norsk IP-TV forbund

Norsk journalistlag

Norsk kommunalteknisk forening

Norsk lokalradioforbund

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk medieforskerlag

Norsk PEN

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Norsk Regnesentral

Norsk Rikskringkasting (NRK)

Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

Norsk Tourette Forening

NorStella

NORWACO

OBOS

Pensjonistforbundet

Polaris media

Regelrådet

Riksarkivet

RiksTV AS

Ryggmarksbrokk- og Hydrocephalusforeningen

Rådet for et aldersvennlig Norge

Sálas

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

Schibsted ASA

Senior Norge

Seniorsaken

SINTEF Byggforsk

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Svalbardposten

Synshemmede Akademikers forening

Teknologirådet

Telenor Norge AS

Telia Norge AS

Tingtun

Transportøkonomisk institutt

TV2 AS

Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Uloba - Independent Living Norge

Unge funksjonshemmede

Uninett Norid AS

Universell utforming AS

USBL

VG

Viasat AS

Virke Produsentforeningen

VY

Vårt Land