Nyhetsbrev nr.2/2017 fra stedsutvikling.no

Nyhetsbrev | Dato: 21.04.2017

Levende grønne byer – klart for påmelding!
Rapport: Hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen?
Nordisk nettverk om bærekraftig byutvikling
Tilskudd til lokal plankompetanse
TØI ønsker innspill om areal- og transportutvikling
Norske byer med i EU-partnerskap
Nytt temahefte om innvandrere som ressurs
FutureBuilt2017: Neste stopp 2050
Hjelp til bedre byluft
Rapport: Friluftsliv øker mest
Og de nominerte byene er…
Halvgått løp for Levende lokaler
20 millioner til en bærekraftig og attraktiv byutvikling
Riksantikvaren med egen strategi for byer
TØI-publikasjoner om kollektivbyttepunkt og sømløse kollektivnett
Rapport: Verdiskaping basert på natur- og kulturressurser

Levende grønne byer – klart for påmelding!

Nå er programmet klart for den nasjonale konferansen "Levende grønne byer - byliv, byrom og bynatur" i Oslo, 22.-23. mai. Hovedtemaet er hvordan vi kan planlegge for sosial bærekraft; høy livskvalitet, gode vilkår for folkehelse og et godt bymiljø. Lokale, nordiske og internasjonale foredragsholdere vil vise prosjekter, metoder og eksempler med overføringsverdi til både større og mindre byer og tettsteder. Blant annet får vi høre mer om hvordan kommunene kan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder og hvordan god byplanlegging gir bedre folkehelse. Vi får også høre om verdien av bytrær, at fortauene er byens viktigste byrom og om Københavns styrtregnsplan. Og Oslo kommune inviterer til opplevelsesrike befaringer i byen.

Konferansen arrangeres av Forum for stedsutvikling, Oslo kommune og NMBU.

Levende grønne byer

Rapport: Hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen?

En ny NIBR-rapport ser på eksisterende studier om hvilke miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser fortetting kan ha i et folkehelseperspektiv. Rapporten ser særlig på hvordan fortetting påvirker sosiale helseforskjeller, nærmiljøkvaliteter, og ytre miljøfaktorer som kan påvirke helsen. Ett hovedfunn er at økologiske og økonomiske hensyn i større grad er institusjonalisert i planlegging av kompakt byutvikling, enn sosiale bærekraftdimensjoner. Rapporten viser også at sosial ulikhet er lite vektlagt i fortettingsprosesser. Fortetting kan blant annet øke kostnadsnivået og redusere muligheten til å skaffe bolig til en anstendig pris. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet.

NIBR-rapport 2017:2 "Fortetting og folkehelse. Hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen" (Millstein og Hofstad) 

Kontaktperson i Helsedirektoratet: Heidi Fadum, heidi.fadum@helsedir.no

To små eller mellomstore norske byer kan få delta i nordisk nettverk om bærekraftig byutvikling

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet samt Klima- og miljødepartementet er i startgropen på et nytt nordisk prosjekt om bærekraftig byutvikling i små og mellomstore byer. Nå inviteres norske byer til å delta i et nordisk bynettverk! Byene kan gjerne samarbeide med andre byer eller kommuner i eller utenfor samme region om en felles søknad.

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 og Norden i omstilling er et særlig satsingsområde. Formannskapsprosjektet "Attraktive byer. Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner. Byer som ramme for gode liv for alle", er ett av flere initiativ for å fremme nordisk konkurransekraft, grønn omstilling, overgang til lavutslippssamfunnet, integrering og gode vilkår for folkehelse.

Arbeidet skal resultere i en felles nordisk strategi for hvordan byene og deres omland kan utvikle sin attraktivitet ved å sikre et godt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig.

Prosjektet disponerer 9 millioner DKK i perioden 2017-2019 og ledes av KMD. Søknadsfrist er 29.mai 2017. 

Prosjektet og utlysningen på KMDs hjemmesider   Nordenprosjektet

Tilskudd til lokal plankompetanse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyser nå ut 4 millioner i tilskudd for å sikre den lokale kompetansen innen planlegging, kart og geodata. Tilskuddsordningen skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på den lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Ordningen retter seg mot søkere innen organisasjonsliv, virksomheter og faglige nettverk. Tiltaket kan gjerne skje i samarbeid med en offentlig aktør. Søknadsfristen er 28. mai i år.

Se årets utlysningstekst her

TØI ønsker innspill til kunnskapsgrunnlag om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Hovedmålsettingen med KLIMATT-prosjektet til TØI er at areal- og transportsystemutviklingen i byene skal styres i retninger som gir reduserte transportrelaterte klimagassutslipp og mer attraktive byer. En viktig del av prosjektet sikter mot å utarbeide og formidle et kunnskapsgrunnlag om temaet. Kunnskapsgrunnlaget skal bli et brukbart, relevant og refererbart verktøy som planleggere og andre kan bruke i sitt arbeid med å planlegge og styre byutviklingen.

TØI ønsker nå innspill til hvordan det foreliggende diskusjonsutkastet kan forbedres slik at kunnskapsgrunnlaget blir mer brukervennlig og nyttig for brukerne. Forslag kan sendes til TØI ved prosjektleder Aud Tennøy: Aud.Tennoy@toi.no

Endelig ferdigstilling og publisering av kunnskapsgrunnlaget er forventet i oktober 2017. Prosjektet er et samarbeid mellom seks fylkeskommuner, to fylkesmenn, fem kommuner, tre regionale vegkontor, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samarbeidsalliansen Oslofjordregionen og TØI.

KLIMATT-prosjektet og diskusjonsutkastet til kunnskapsgrunnlaget på TØIs hjemmesider

Norske byer med i EU-partnerskap

Larvik, Trondheim og Stavanger er valgt ut som partnere i arbeidet med å utvikle bærekraftige europeiske byer i EU-samarbeidet Urban Agenda. Larvik skal delta i partnerskapet Innovative og ansvarlige offentlige anskaffelser, Trondheim i partnerskapet Klimatilpasning og Stavanger i partnerskapet Bærekraftig bruk av arealer og naturressurser.

EU Urban Agenda jobber for å skape partnerskap mellom europeiske byer, nasjonale myndigheter, EU-organer og interesseorganisasjoner. Partnerskapene kobles med kompetansemiljøer og kan trekke på forskjellige EU-finansieringsordninger. Sammen skal de forbedre kunnskapsbasen og foreslå endringer i lovgivning og finansieringsordninger.

Norske byer med i EU-partnerskap (regjeringen.no)

Nytt temahefte om innvandrere som ressurs i samfunn og arbeidsliv

Over hele landet har en stor del av veksten i folketallet og arbeidsstyrke kommet gjennom ulike former for innvandring. Nye innbyggere har blitt en del av lokalsamfunnet og er med på å påvirke utviklingen og forme stedet - både gjennom å delta i lokalsamfunnet og gjennom sin kompetanse. Innvandringen byr både på vekstutfordringer og vekstmuligheter.

Det gjøres i dag mye godt arbeid i kommunene. De som lykkes samarbeider ofte med næringsliv, frivillighet og innbyggere. I Distriktssenterets nye hefte "Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling" kan du lese om kommuner som har tatt gode grep for at innvandrere skal bli en ressurs i samfunn og arbeidsliv. Gjennom eksempler og tematekster gir heftet læring og inspirasjon til kommuner som ønsker å gjøre seg nytte av andre kommuners erfaringer, og bruke disse i eget utviklingsarbeid. Tema som belyses er;

  • Lokalsamfunn endrer seg med innvandring
  • Gi arbeidet med inkludering tydelig retning
  • Nettverk øker sjansen for jobb
  • Gode grep for å styrke sysselsettingen

Forside rapport innvandring og arbeidslivFra forsiden på temaheftet "Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling".

Fagtekstene bygger på funn i rapporten "Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering" (NIBR, 2015:20) (pdf) på oppdrag for Distriktssenteret og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

FutureBuilt2017: Neste stopp 2050

Kan vi bygge oss ut av klimakrisen? Det er hovedspørsmålet som blir stilt på årets FutureBuilt-konferanse, 8.-9. juni i Bærum Kulturhus. Og ifølge arrangørene er svaret ja! Som sannhetsvitner stiller både internasjonale foredragsholdere og lokale eksperter og entusiaster med visjoner og løsninger. Her kommer blant annet den tidligere Deputy Mayor i Barcelona, Antoni Vives for å fortelle om prosjektet som skal om-programmere gatebruken i byen og bidra til 20 prosent mindre biltrafikk. Og nederlandske Thomas Rau, som skal vise frem de fremste bygde eksemplene på sirkulærøkonomi i praksis. Det blir også presentasjon av Nullutslippsbyen - case Fornebu, som viser hvordan forslaget fra Bærums klimapanel om et utslippsfritt Fornebu i løpet av de neste 10 årene kan omsettes til harde fakta på bakken, og mye annet spennende.

Konferansen gjennomføres i samarbeid med Grønn Byggallianse og Smart City Bærum.

Program og påmelding på www.futurebuilt.no

Future built

Hjelp til bedre byluft

Flere byer har for høye nivåer av luftforurensning. Miljødirektoratet lanserte i den sammenheng nylig en ny webtjeneste, som gir ansvarlige myndigheter og byplanleggere et bedre datagrunnlag. Det nye verktøyet illustrerer betydningen av de ulike forurensningskildene, og viser områdene med lokal luftforurensning. Tjenesten gir kommunene et viktig underlag for å kunne sette inn målrettede tiltak for at luftkvaliteten blir god der folk bor og oppholder seg.

Webtjenesten er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Meteorologisk institutt, som et ledd i Miljødirektoratets samarbeid med Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om lokal luftkvalitet. Tjenesten inngår i utviklingen av nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet.

I denne første versjonen av webtjenesten dekkes syv byområder: Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Grenland og Nedre Glomma.

Les mer om kartløsningen hos Miljødirektoratet

Luftkvalitet

Eksempel på kart fra nettløsningen som viser beregnet årsmiddelkonsentrasjon (µg/m3) av NO2 langs E18 ved Lysaker. www.luftkvalitet-nbv.no  

Rapport: Friluftsliv øker mest

Ulike former for friluftsliv, samt målrettet styrke- og utholdenhetstrening, har størst oppslutning og har økt mest i perioden 1995–2015. Også risikopregede ungdomsaktiviteter har prosentvis en stor økning, mens andelen voksne som deltar i organiserte konkurranseidretter synker. Også bruk av kommersielle treningssentre har økt sterkt og brukes av mer enn 30 prosent av befolkningen, dobbelt så mange som dem som trener i idrettslag. I perioden har økningen i fysisk aktivitet i stor grad kommet gjennom egenorganisert trening og trening på treningssentre. Ikke minst er treningssentre viktig for kvinner. Dette fremkommer av en ny rapport som beskriver og analyserer utviklingen i fysisk aktivitet i den voksne norske befolkningen i perioden 1985-2015, gir oversikt over endringer i bruk av idrettsanlegg for perioden 1999–2015, og ser på ulikheter i fysisk aktivitet knyttet til kjønn, alder, inntekt, yrke, utdannelse etc.

– Rapporten gir en unik innsikt i hvordan måten vi er aktive på endrer seg, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Dette er kunnskap som er viktig for hvordan samfunnet bør tilrettelegge for fysisk aktivitet i befolkningen.

«Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» ved Gunnar Breivik (Norges idrettshøgskole) og Kolbjørn Rafoss (UiT)

Kontaktperson i Helsedirektoratet: Rolf Hansen, rolf.hansen@helsedir.no  

Og de nominerte byene er…

Det er nå klart at Arendal, Egersund og Fredrikstad konkurrerer om å bli Norges mest attraktive by i 2017.

– Finalistene er gode forbilder for bærekraftig byutvikling. Felles for de tre byene er deres satsing på sentrum og bruk av kultur- og rekreasjonstilbud for økt trivsel og aktivitet. I tillegg har juryen vektlagt boligbygging og handel i sentrum, sier juryleder Erling Dokk Holm.

I begynnelsen av mai vil juryen besøke de tre finalistene før den kårer vinneren av årets Attraktiv by i begynnelsen av juni. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil dele ut prisen senere i juni.

Les mer om de nominerte byene i pressemelding fra KMD

Halvgått løp for Levende lokaler

Prosjektet "Levende lokaler" har som mål å revitalisere norske sentrumsområder til beste for innbyggere, næring og kulturliv. Prosjektet drives av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA), i samarbeid med kommunene Arendal, Lærdal og Tromsø, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.

Prosjektet aktualiserer debatten om hva fremtidens bysentrum skal være: er målet med revitalisering å bringe bysentrum tilbake til det det engang var, eller å tilføre noe nytt som omskaper sentrum? Det ser ut til at "Levende lokaler" bidrar til det siste og inspirerer til nytenkning og eksperimentering med aktiviteter, tilbud og funksjoner for nye former for arbeid, bybruk, møteplasser, besøk og opplevelser.

Nå foreligger midtveisevalueringen av prosjektet. Evalueringen gir blant annet et bilde av pilotkommunenes prosjekter ut fra deres særpreg, målsettinger og spesifikke utfordringer. Evalueringen gir også nyttig innsikt i arbeidet med å utvikle en mulig modell for levende lokaler ved prosjektets slutt, med ulike verktøy og metoder for hvordan aktivering av tomme lokaler kan bidra til økt samhandling for et levende sentrum og en revitalisering av halvdøde sentrumsområder. Sluttrapporten vil foreligge i 2018.

"Levende lokaler. Midtveisevaluering av et pilotprosjekt for revitalisering av bysentrum" NIBR-rapport 2017:6 (pdf)

ArendalArendal er en av pilotbyene i prosjektet levende lokaler. Foto: Kristin Omholt-Jensen

20 millioner til en bærekraftig og attraktiv byutvikling i de fire største byområdene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste nylig ut inntil 20 millioner kroner for 2017 som tilskudd til bolig-, areal- og transportplanlegging for en bærekraftig og attraktiv byutvikling i de fire største byområdene. Tilskuddsordningen skal i sin helhet bidra til arbeidet med å utvikle og gjennomføre arealtiltak i forpliktende byutviklingsavtaler for Oslo/Akershus og Trondheimsregionen, og byvekstavtaler på Nord-Jæren og i Bergensområdet. Formålet med avtalene er å sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner og forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter med høy arealutnyttelse, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Avtalene skal også sørge for en arealbruk som bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

Kommuner og fylkeskommuner som er aktuelle parter i pågående eller forberedende arbeid med byutviklingsavtaler og/eller byvekstavtaler kan søke, gjerne i samarbeid. Søknadsfristen er 2. juni 2017.

Retningslinjene for tilskuddsordningen (regjeringen.no)

Riksantikvaren med egen strategi for byer

Viktige deler av en nasjons historie er knyttet til byene, hvordan de er utformet, og hvor de ligger. Dagens byer bærer med seg viktige spor både i form av gatenett og eiendomsstruktur, bygninger og bygningsmiljøer. Det er disse kulturminnene og kulturmiljøene som karakteriserer byen og gir den særpreg og egenart. Bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer er derfor viktig for å sikre en bærekraftig byutvikling og attraktive bymiljøer.

 "Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020" inneholder strategier og anbefalinger for forvaltning av den historiske byen med bevarte bygninger, gater, plasser og grøntanlegg. Målet er at kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv og samtidig tas i bruk som ressurser og fellesgoder for å utvikle gode samfunn. Dette skal gjøres ved både å styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste historiske bymiljøene. Samtidig er det et mål å styrke kulturminnenes rolle og betydning i det grønne skiftet og åpne for utvikling og transformasjon der dette er mulig. Anbefalingene i bystrategien er et signal til kommunal og regional kulturminneforvaltning om tålegrensen for tiltak i de viktigste historiske bymiljøene av nasjonal interesse, herunder NB!-registeret.

Det er også et mål i strategien at kulturminneforvaltningen skal være tidlig, tydelig og løsningsorientert i sitt arbeid, og beslutninger skal skje med gode prosesser og bred medvirkning.

Riksantikvaren vil utarbeide en separat handlingsplan med tiltak som skal følge opp bystrategien.

Riksantikvarens bystrategi

Bystrategi

TØI-publikasjoner gir økt kunnskap om kollektivbyttepunkt og sømløse kollektivnett

Rapporten Hvordan få til effektive kollektivbyttepunkt for reisende og operatører? viser hvordan byttepunkter kan utformes slik at kollektivtrafikkens konkurranseevne styrkes sammenlignet med bilens. For at et bytte skal foregå mest mulig problemfritt for trafikantene, må både kollektivtilbudet, byttesituasjonen og utforming av stasjonen oppleves som godt. Rapporten viser at høy punktlighet og raske kollektivreiser er de viktigste faktorene for at trafikantene er fornøyd med sin reise.

"Hvordan få til effektive kollektivbyttepunkt for reisende og operatører?" (TØI, 1509/2016)

Veilederen Byttepunkter for sømløse kollektivnett gir råd om planlegging, lokalisering og utforming av byttepunkter som ledd i utviklingen av et sømløst kollektivt reisenettverk. Den omtaler grunnleggende premisser for å kunne oppnå dette og hvordan det samlede kollektivnettet bør styre hvor byttepunktene skal være og hvilke funksjoner de skal løse. Veilederen beskriver også de reisendes krav og ønsker til byttepunktenes utforming og drift, samt hva operatørene og de ulike kollektive transportmidlene trenger. I tillegg vises eksempler på løsninger for ulike typer byttepunkter og forhold som må være på plass for å få en god gjennomføring og oppfølging av byttepunkters utvikling.

Byttepunkter er et sektorisert fagfelt der det meste er laget ut fra de enkelte kollektive transportmidlenes perspektiv. Veilederen tar sikte på å løfte frem helhetsperspektivet for norske fagfolk og beslutningstakere. Den tar derfor tydelig «parti» for brukerne og ser på det som skal til for å lage et sømløst nettverk for kollektive reiser, med effektive og attraktive byttepunkter som knytter sammen forskjellige transporttilbud og gjør systemet mer tilgjengelig for alle grupper i befolkningen. Veilederen er laget som en del av TØIs forskningsprosjekt Transbytt.

"Byttepunkter for sømløse kollektivnett. Råd om planlegging og utforming" (TØI, 1526/2016)

Rapport: Verdiskaping basert på natur- og kulturressurser

En ny erfaringsbasert rapport fra Distriktssenteret inneholder gode læringshistorier om hvordan natur- og kulturressursene kan bli en positiv drivkraft i utviklingen av en kommune eller en region. Historiene er hentet fra Lom, Vega, Røros og Lysefjorden. Den brede verdiskapingen som har funnet sted her er resultat av et kontinuerlig arbeid med forvaltning, formidling og forankring. Blant de viktigste kjennetegnene for suksess er tydelige prioriteringer, langsiktig planlegging, investering i fellesgoder, lokal forankring, bred involvering, og samhandling på tvers av mange aktører.

Andre viktige suksessfaktorer er strategisk planlegging gjennom aktive valg. Kommunale planer og arenaer for medvirkning har mye å si i arbeidet med bred verdiskaping, gjerne gjennom å koble vernearbeid sammen med næringsutvikling i det kommunale planarbeidet.

Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar. Kva kan vi læra frå Lom, Røros, Vega og Lysefjordområdet? (Distriktssenteret) (pdf)

_________________________________________________________________

Lenker til andre nettsider

_________________________________________________________________

Om nyhetsbrev om stedsutvikling

Utgis av Forum for stedsutvikling v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Planavdelingen. 
Redaksjon: Kristin Omholt-Jensen og Jan Hausken
E-post: stedsutvikling@kmd.dep.no