Embetsmenn og statsansattes overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen

Når embetsmenn og statsansatte går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet kan de bli ilagt karantene og saksforbud i forbindelse med overgangen. Slike overganger reguleres av karanteneloven kapittel 4.

Loven gjelder ikke overgang til partipolitisk virksomhet eller til politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.

Hva vedtak om karantene og saksforbud innebærer

En embetsmann eller statsansatt som blir ilagt karantene får et tidsbegrenset forbud mot å tiltre den nye stillingen eller vervet, eller etableringen av næringsvirksomheten. Tiltredelse må utsettes til etter det tidspunktet som er angitt i vedtaket. I denne perioden kan han eller hun ikke ha kontakt med ny arbeids- eller oppdragsgiver eller opptre på vegne av arbeidsgiver eller virksomheten.

Et saksforbud er et tidsbegrenset forbud mot at embetsmannen eller den statsansatte involverer seg i bestemte saker eller saksområder. Et saksforbud innebærer at vedkommende ikke kan saksbehandle, gi råd eller delta i møter eller annet fora der en sak eller et saksområde som definert i saksforbudet blir behandlet eller drøftet. Saksforbud kan fastsettes i stedet for eller i tillegg til karantene. 

Når karantene og saksforbud kan ilegges

Materielle vilkår for å ilegge karantene og saksforbud

Adgangen til å ilegge embetsmenn og statsansatte karantene og saksforbud er knyttet til forhold ved den enkelte overgang. Karantene og saksforbud kan ilegges når:

  • overgangen kan gi virksomheten som embetsmannen eller den statsansatte blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler på grunn av vedkommendes stilling, ansvar eller arbeidsoppgaver i statsforvaltningen, eller
  • dersom overgangen kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.

Ved overgang fra ledende stilling i et departement eller annet statlig forvaltningsorgan kan karantene og saksforbud i tillegg ilegges dersom det foreligger en konkret forbindelse mellom embetsmannens eller den statsansattes tidligere ansvar og arbeidsoppgaver i embetet eller stillingen eller bestemte saker som var til behandling i forvaltningsorganet i vedkommendes funksjonstid, og interessene til virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller etablerer.

Karantene og saksforbud kan ilegges i særlige tilfeller. Dette vilkåret innebærer at selv om et eller flere av de alternative vilkårene for å ilegge karantene og saksforbud er oppfylt, skal det foretas en streng nødvendighetsvurdering av behovet for karantene og saksforbud ved hver enkelt overgang. Det må påvises konkrete forhold som medfører at karantene og saksforbud er nødvendig. 

Ledende stillinger – karantene og saksforbud kan hjemles direkte i loven

Departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller leder av annet statlig forvaltningsorgan kan ilegges karantene og saksforbud direkte med hjemmel i loven, uavhengig av om de har en klausul om dette i sin arbeidskontrakt. Med leder av statlig forvaltningsorgan menes øverste leder (direktør). 

Hovedregel – karantene og sakforbud forutsetter klausul i arbeidskontrakten

Andre embetsmenn og statsansatte i statsforvaltningen enn de nevnte i ledende stillinger kan som hovedregel bare ilegges karantene og saksforbud dersom det ved utnevnelsen eller ansettelsen er fastsatt en klausul om dette i arbeidsavtalen. Slik klausul kan fastsettes dersom stillingens karakter gir saklig grunn til det. Avgjørende for om stillingens karakter gir saklig grunn til at det fastsettes en klausul om karantene og saksforbud i arbeidskontrakten er om ansvaret og arbeidsoppgavene som ligger til stillingen, og den tilgang til strategisk informasjon stillingsinnehaveren vil få, tilsier at en direkte overgang kan gi noen særlige fordeler, eller fremstå som en uheldig rolleblanding utad, og dermed svekke tilliten til forvaltningen. 

Sikkerhetsventil – ileggelse av karantene og sakforbud med direkte hjemmel i loven

I særskilte unntakstilfeller kan karantene og saksforbud ilegges embetsmenn og statsansatte som ikke har en ledende stilling med direkte hjemmel i karanteneloven, uten at det er tatt inn klausul om dette i arbeidskontrakten. Dette forutsetter at tungtveiende hensyn til tilliten til forvaltningen tilsier at karantene og/eller saksforbud ilegges, og at tilsettingsmyndigheten ikke med rimelighet kunne tatt inn klausul om karantene og saksforbud ved utnevnelsen eller ansettelsen. Regelen utgjør en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det er et sterkt behov for karantene og/eller saksforbud, men hvor arbeidsgiver med god grunn lot være å ta inn en klausul om dette i arbeidskontrakten i forbindelse med ansettelsen. Ileggelse av karantene og saksforbud etter denne sikkerhetsventilen kan særlig være aktuelt i de tilfellene hvor embetsmannens eller den statsansattes oppgaver og ansvarsområder har endret seg siden utnevnelsen eller ansettelsen. 

Varigheten av karantene og saksforbud

Karantene kan ilegges for inntil seks måneder etter fratreden og saksforbud kan ilegges for inntil tolv måneder etter fratreden fra embetet eller stillingen. 

Saksbehandlingsregler

Tilsettingsmyndigheten fatter vedtak om karantene og saksforbud ved embetsmenns og statsansattes overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. Avgjørelser etter loven regnes som enkeltvedtak. Ved behandlingen av saker om karantene og saksforbud gjelder reglene i forvaltningsloven med mindre annet fremgår av karanteneloven selv. 

Tilsettingsmyndigheten har en frist på to uker til å fatte vedtak om karantene og saksforbud. Denne fristen er kortere enn de alminnelige reglene etter forvaltningsloven, og er begrunnet i embetsmenns og statsansattes behov for rask avklaring. Regler om beregning av fristen er gitt i forskriften til karanteneloven. 

Karanteneloven gjør videre unntak fra retten til å klage til overordnet forvaltningsorgan. I stedet er det innført en ordning om ny vurdering av saken ved samme organ som traff vedtaket. For politikere som går over til departementsstillinger samt for embetsmenn og statsansatte der vedtak er truffet på departementsnivå ville en klage til overordnet instans innebære at saken skulle behandles av Kongen i statsråd. Sakenes art og det potensielle omfanget av disse tilsier at behandling i statsråd er uhensiktsmessig. Av hensyn til at det i størst mulig grad bør være like saksbehandlingsregler for vedtak etter karanteneloven er det derfor gjort generelt unntak fra klagerett til overordnet organ.

Informasjonsplikt

Embetsmenn og statsansatte som kan bli ilagt karantene og saksforbud enten med direkte hjemmel i loven eller ved at de har klausul om karantene og saksforbud i sin arbeidskontrakt, skal informere tilsettingsmyndigheten om overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablering av næringsvirksomhet. Informasjon skal gis etter arbeidstakers eget initiativ, og uten ugrunnet opphold. 

Andre embetsmenn og statsansatte kan bli pålagt informasjonsplikt av arbeidsgiver dersom vedkommendes ansvarsområder eller arbeidsoppgaver kan gi grunnlag for å ilegge karantene og saksforbud etter sikkerhetsventilen. Slik informasjonsplikt inntrer etter pålegg fra arbeidsgiver. 

Embetsmannen eller den statsansatte plikter å gi alle opplysninger tilsettingsmyndigheten trenger for å fatte vedtak om karantene og saksforbud. Informasjonsplikten omfatter opplysninger om arbeidsoppgaver og ansvarsområder i både embetet eller stillingen i statsforvaltningen og i den nye stillingen, vervet eller virksomheten. Det er utarbeidet et meldingsskjema som embetsmenn og statsansatte kan benytte for å informere tilsettingsmyndigheten om overgangen. Meldingsskjema gir uttrykk for hvilke opplysninger som ved de fleste overganger vil anses som nødvendig informasjon. 

Informasjonsplikten gjelder for alle overganger innen 12 måneder etter fratreden. 

Godtgjørelse

En embetsmann eller statsansatt som må utsette tiltredelse i ny stilling eller etablering av næringsvirksomhet på grunn av karantene har krav på en godtgjørelse som kompensasjon for inntektstapet. Godtgjørelsen tilsvarer lønnen i embetet eller stillingen han eller hun har fratrådt, med tillegg av feriepenger. Dersom embetsmannen eller den statsansatte mottar eller opptjener lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag i karantenetiden, går dette til fradrag i godtgjørelsen. 

Reaksjoner ved brudd på vedtak eller plikter etter loven

Innledning

For å sikre etterlevelse av regelverket må overtredelse av sentrale plikter i karanteneloven eller vedtak i medhold av loven kunne møtes med reaksjoner.

Pålegg og tvangsmulkt

Tilsettingsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak for å bringe de ulovlige forhold til opphør. Det kan eksempelvis gis pålegg om at embetsmannen eller den statsansatte oppfyller sin informasjonsplikt, eller at en stilling som er tiltrådt i strid med et vedtak om karantene fratres. Det kan settes frist for å etterkomme pålegget. 

Tilsettingsmyndigheten kan også fastsette tvangsmulkt for å få gjenomført pålegget. Formålet med tvangsmulkten er å fremtvinge oppfyllelse av pålegget. Utgangspunktet er derfor at mulkten settes så høyt at det ikke skal lønne seg å betale mulkten, for deretter å fortsette den lovstridige handlingen. Det er gitt nærmere regler om utmåling av tvangsmulkten i forskriften til karanteneloven. 

Inndragning

Tilsettingsmyndigheten kan helt eller delvis inndra inntekt som er oppnådd ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller vedtak fattet i medhold av loven. Bestemmelsen har til formål å hindre at den som overtrer regelverket har en fordel av overtredelsen. Bestemmelsen tjener utelukkende et reparativt formål. Overtrederen skal, så vidt mulig, stilles i samme økonomiske situasjon som om lovbruddet ikke hadde blitt begått. 

Overtredelsesgebyr

Karanteneloven gir videre hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er etter loven ment å ramme grove brudd der øvrige reaksjoner ikke er tilstrekkelige som reaksjon, og kan ilegges ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av pliktene etter loven eller vedtak fattet med hjemmel i loven. 

Til forskjell fra et krav om inndragning, som har et rent reparativt hensyn, er overtredelsesgebyr et onde som påføres overtrederen som konsekvens av handlinger foretatt i fortid (pønalt formål). Til forskjell fra reaksjoner som pålegg og tvangsmulkt, hvor formålet er å fremtvinge oppfyllelse, vil et overtredelsesgebyr imidlertid ha et forebyggende formål (preventivt formål). 

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen av overtredelsesgebyr, skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, graden av skyld, om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av overtredelsen, overtrederens økonomiske evne og den preventive effekten av overtredelsesgebyret. I forskrift til karanteneloven er det gitt regler om maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr. 

Til toppen