Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

11. Berekraftige byar og lokalsamfunn

Gjere byar og lokalsamfunn inkluderande, trygge, robuste og berekraftige

Illustrasjon for bærekraftsmål 11: Berekraftige byar og lokalsamfunn

Kommunal- og moderniseringsdepartemetet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

11.1) Innan 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillande og trygge bustader og grunnleggjande tenester til ein overkomeleg pris, og betre forholda i slumområde

11.2) Innan 2030 sørgje for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelege og berekraftige transportsystem til ein overkomeleg pris og betre tryggleiken på vegane, særleg ved å leggje til rette for kollektivtransport og med særleg vekt på behova til personar i utsette situasjonar, kvinner, barn, personar med nedsett funksjonsevne og eldre

11.3) Innan 2030 styrkje inkluderande og berekraftig urbanisering og leggje til rette for deltakande, integrert og berekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land

11.4) Styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verda

11.5) Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon i talet på dødsfall og talet på personar som blir ramma av katastrofar, inkludert vassrelaterte katastrofar, og i vesentleg grad minske dei direkte økonomiske tapa i det samla bruttonasjonalproduktet i verda som følgje av slike katastrofar, med vekt på vern av fattige og personar i utsette situasjonar

11.6) Innan 2030 redusere negativ påverknad på miljøet frå byar og lokalsamfunn (målt per innbyggjar), med særleg vekt på luftkvalitet og avfallshandtering i offentleg eller privat regi

11.7) Innan 2030 sørgje for at alle, særleg kvinner og barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderande og tilgjengelege grøntområde og offentlege rom

11.a) Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige samband mellom byområde, omland og spreiddbygde område ved å styrkje nasjonale og regionale planar

11.b) Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke i talet på byar og lokalsamfunn som vedtek ein integrert politikk og gjennomfører planar med sikte på inkludering, betre ressursbruk, avgrensing av og tilpassing til klimaendringar og evne til å stå imot og handtere katastrofar, og dessutan utvikle og setje i verk eit heilskapleg system for risikostyring og katastrofehandtering på alle nivå, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap for 2015–2030

11.c) Støtte dei minst utvikla landa i å føre opp berekraftige og solide bygg ved bruk av lokale materiale, mellom anna gjennom økonomisk og fagleg støtte

De fleste innbyggere i norske byer bor godt og trygt, har tilgang til godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelige energiforsyning. Norge har få hjemløse, relativt lav kriminalitet og i det vesentlige trygge byområder.

Forventet videre vekst i og rundt de største byene vil kreve en relativt sterk utbygging av alle typer infrastruktur i disse områdene.

Regjeringen har redusert byggekostnadene gjennom en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven. For eksempel kan ny, forenklet byggteknisk forskrift som trådte i kraft 1. juli 2017 bidra til å redusere byggekostnadene med 100 000–130 000 kroner per bolig. Strategien «Bolig for velferd» er et viktig verktøy for å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et godt boligtilbud. Regjeringen har også styrket arbeidet med områdesatsinger i levekårsutsatte byområder.

Luftkvaliteten i norske byer har blitt gradvis bedre de siste tiårene. Regjeringen har skjerpet forurensingsforskriftens grenseverdier for utslipp av partikler og satt nye, mer ambisiøse, nasjonale mål for luftkvalitet.

Regjeringen la i februar 2017 frem en stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter. Meldingen legger vekt på å sikre vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av landet. Gjenom byvekst- og byutviklingsavtaler i de store byområdene bidrar regjeringen til mer effektiv og samlet arealbruk og transport. Dette skal bidra til en mer bærekraftig bystruktur og redusere behovet for personbiltransport.

Regjeringen arbeider for å verne om og sikre nasjonal kultur- og naturarv. Riksantikvaren arbeider nå med å gjennomføre handlingsplanen for "Riksantikvarens bystrategi 2017-2020".

Regjeringen la frem en ny stortingsmelding om friluftsliv i 2016. Meldingen sier at friluftsliv og ivaretakelse av grønne arealer i byer og tettsteder skal være en prioritert del av den statlige friluftslivspolitikken. I 2018 legger regjeringen frem en handlingsplan for friluftsliv, som skal styrke arbeidet med friluftsliv ytterligere.

Flere kommuner og fylkeskommuner arbeider aktivt med å innføre og gjennomføre bærekraftmålene i sin samfunnsplanlegging:

Bærekraftmål 11 er et viktig grunnlag for det nordiske samarbeidet om å utvikle attraktive byer:

Et flertall av verdens befolkning bor i byer, og andelen er økende. Denne utviklingen skaper utfordringer og muligheter for myndighetene i mange land. Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner.

Mer enn halvparten av jordas befolkning bor i urbane områder og antallet øker. Ny urban agenda ble vedtatt av FN under Habitat III i oktober 2016. Ny urban agenda viser hvordan bærekraftmålene kan innføres og gjennomføres i byer og lokalsamfunn. Norge har inngått en programavtale med FNs bosettingsprogram - UN Habitat.

Norge tar opp spørsmålet om luftkvalitet i en rekke internasjonale fora og gjennom samarbeid med WHO, koalisjonen for klima og ren luft (CCAC), Verdensbankens forurensing og miljøhelseprogram, og UN Habitat.