14. Livet i havet

14.1) Innan 2025 forhindre og i vesentleg grad redusere alle former for havforureining, særleg frå landbasert verksemd, inkludert marin forsøpling og utslepp av næringssalt

14.2) Innan 2020 forvalte og beskytte økosystema i havet og langs kysten på ein berekraftig måte for å unngå vesentlege skadeverknader, mellom anna ved å styrkje motstandsevna i økosystema og ved å setje i verk tiltak for å byggje dei opp att, slik at hava blir sunne og produktive

14.3) Avgrense mest mogleg og sørgje for handtering av konsekvensane av forsuring av havet, mellom anna gjennom styrkt vitskapleg samarbeid på alle nivå

14.4) Innan 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandane, få slutt på overfiske og ulovleg, urapportert og uregulert fiske og øydeleggjande fiskemetodar, og setje i verk vitskapleg baserte forvaltningsplanar for å tilbakeføre fiskebestandane på kortast mogleg tid, i det minste til dei nivåa som kan gje høgast mogleg berekraftig avkastning ut frå dei biologiske særtrekka til bestandane

14.5) Innan 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområda, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitskaplege kunnskapen som er tilgjengeleg

14.6) Innan 2020 forby visse former for fiskerisubsidiar som bidreg til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidiar som bidreg til ulovleg, urapportert og uregulert fiske, og dessutan unngå å innføre nye tilsvarande subsidiar, samtidig som ein erkjenner at ei føremålstenleg og effektiv særskild og differensiert behandling av utviklingslanda og dei minst utvikla landa bør vere ein integrert del av forhandlingane om fiskerisubsidiar i Verdshandelsorganisasjonen [1]

14.7) Innan 2030 sikre at dei økonomiske fordelane ved berekraftig bruk av havressursar, mellom anna gjennom berekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kjem små utviklingsøystatar og dei minst utvikla landa til gode

14.a) Styrkje vitskapleg kunnskap, byggje opp forskingskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta omsyn til kriterium og retningslinjer frå Den mellomstatlege oseanografiske kommisjonen for overføring av marin teknologi – med sikte på å betre tilstanden i havet og auke bidraget frå det marine artsmangfaldet til utviklinga i utviklingslanda, særleg i små utviklingsøystatar og dei minst utvikla landa

14.b) Gje fiskarar som driv småskala fiske, tilgang til marine ressursar og marknader

14.c) Styrkje bevaring og berekraftig bruk av hava og dei marine ressursane ved å gjennomføre folkeretten slik han er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjer rettsgrunnlaget for bevaring og berekraftig bruk av hava og dei marine ressursane, slik det også går fram av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

 [1] Samtidig vil det verte teke omsyn til dei pågåande forhandlingane i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringa frå ministermøtet i Hongkong.

Mange av næringene våre baserer seg på havet. Norge er avhengig av å kunne høste fra et rent og rikt hav.

I 2017 la regjeringen frem havstrategien Ny vekst, stolt historie. Strategien skal bidra til bærekraftig verdiskaping og til å sikre og skape flere jobber i havnæringene. Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Meldingen viser hvordan utenriks- og utviklingspolitikken kan bidra til FNs bærekraftsmål.

Vi har mange reguleringer og systemer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt kysten vår. Økosystembasert forvaltning er etablert gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for våre havområder og i fiskeriforvaltningen. Forvaltningsplanene for havområdene oppdateres hvert fjerde år, og revideres hvert tolvte år. Nye marine verneområder vurderes i 2018.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havet. Ny og grunnleggende kunnskap om havbunnen i norske havområder innhentes bla. gjennom det tverrsektorielle kartleggingsprogrammet Mareano. 

Vi har tatt initiativ til å begrense forsøpling, inkludert for plastavfall.  Den økende mengde mikro- og nanoplast i våre tre havområder blir registrert. Situasjonen rundt havforsuring blir også overvåket. Norske utslipp av miljøfarlige kjemikalier til havet er sterkt redusert de siste tiårene.

I noen av de mest sårbare områdene har vi etablert marine verneområder og ulike arealtiltak i regi av sektorene.. Forvaltningsplanene for norske havområder viser at miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Skagerak er imidlertid tilstanden mindre god, selv om den har blitt bedre de siste tiårene.

Havet er en viktig kilde til mat. Alt fiskeri i norske havområder forvaltes slik at det skal gi et langsiktig og bærekraftig uttak. Omtrent halvparten av norske havområder har i dag ulike begrensninger for utøvelsen av fiske, som for eksempel forbud mot bunnfiske. Kystvakten samarbeider med russiske myndigheter, og i løpet av det siste tiåret har uregistrert og ulovlig fiske i Barentshavet blitt sterkt redusert.

Regjeringen etablerte i 2018 et oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. I tillegg ble et Senter for hav og Arktis åpnet for å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om den blå økonomien i nordområdene og bidra til videre kunnskapsutvikling om bærekraftig verdiskaping og forvaltning av havene.

Klimaendringer, overfiske, forurensning, forsøpling og ødeleggelser av viktige leveområder for marine organismer utgjør de største truslene mot verdens havområder. Mye skyldes utilstrekkelig lokal og regional forvaltning.

I 2018 lanserte statsminister Solberg et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Havpanelet består av stats- og regjeringsledere fra en rekke kyststater

Plast og mikroplast i havet er et økende problem for mennesker og livet i havet. Årsaken til slike problemene er ofte utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som arbeider for bærekraftig forvaltning av verdenshavene. 

Norge bidrar i 2018 med 280 millioner kroner til innsatsen for å redusere plast og annet avfall i havet. Norge har øremerket penger til FNs miljøprograms arbeid med marin forsøpling. Vi har tatt en lederrolle i arbeidet mot mikroplast og havforsøpling under FNs miljøforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og under Baselkonvensjonen.

Gjenom utviklingsprogrammet Fisk for utvikling deler vi vår kompetanse om havforvaltning med andre land. Programmet styrkes, og vil inkludere flere land.

Våren 2017 sjøsatte Norge verdens mest avanserte forskningsfartøy, Dr. Fridtjof Nansen. Båten er sentral i Nansen-programmet, der Norge og FNs organisasjon for ernæring og matsikkerhet (FAO) samarbeider om å fremme bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Norge trapper opp innsatsen mot fiskerikriminalitet og ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Små øystater med store havområder er spesielt sårbare, og Norge initierte i 2018 et samarbeid for å bekjempe fiskerikriminalitet. Nye tall viser at 20 % av fisken på verdensmarkedet er ulovlig fanget.  Det ble inngått en treårig avtale (2017–2020) med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet på 39,7 millioner kroner for å bekjempe fiskerikriminalitet.

Norge var i 2017 vertskap for det første statspartsmøtet under FNs avtale om havnestatstiltak for å forebygge, forhindre og eliminere ulovlig urapportert og uregulert fiske. Norge bidrar med 10 millioner kroner til FAO i 2018 å følge opp avtalen internasjonalt.

Norge samarbeider også med det internasjonale naturpanelet, og har satt av 5 millioner kroner for årene 2017–2018 for å styrke panelets arbeid med økt kunnskap om naturmangfoldet i havet.

I 2016 opprettet Norge, i samarbeid med andre partnere i Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis, verdens største marine verneområde. Området som er vernet er på størrelse med Norden, og vil være viktig for å sikre leveområdene til mange antarktiske arter fremover.

I 2018 signerte de fem arktiske kyststatene og fem andre store fiskerinasjoner en avtale om ikke å starte fiske i Polhavet før et slikt mulig fremtidig fiske er regulert. Partene ble også enige om å samarbeide om ressursforskning i området.

Norge har tatt initiativ i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap kultur og kommunikasjon (UNESCO) til et marint forskningstiår fra 2021. Norge mottok en pris fra UNESCO fordi vi har den høyeste andel havforskere i verden, målt i forhold til antall innbyggere.