Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

14. Liv under vann

Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Illustrasjon for bærekraftsmål 14: Livet i havet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

14.1 Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer.

14.2 Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.

14.3 Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.

14.4 Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.

14.5 Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.

14.6 Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier.

14.7 Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen.

14.a Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.

14.b Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder.

14.c Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».

Mange av næringene våre baserer seg på havet. Norge er avhengig av å kunne høste fra et rent og rikt hav.

I 2017 la regjeringen frem havstrategien Ny vekst, stolt historie. Strategien skal bidra til bærekraftig verdiskaping og til å sikre og skape flere jobber i havnæringene. Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Meldingen viser hvordan utenriks- og utviklingspolitikken kan bidra til FNs bærekraftsmål.

Vi har mange reguleringer og systemer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt kysten vår. Økosystembasert forvaltning er etablert gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for våre havområder og i fiskeriforvaltningen. Forvaltningsplanene for havområdene oppdateres hvert fjerde år, og revideres hvert tolvte år. Nye marine verneområder vurderes i 2018.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havet. Ny og grunnleggende kunnskap om havbunnen i norske havområder innhentes bla. gjennom det tverrsektorielle kartleggingsprogrammet Mareano. 

Vi har tatt initiativ til å begrense forsøpling, inkludert for plastavfall.  Den økende mengde mikro- og nanoplast i våre tre havområder blir registrert. Situasjonen rundt havforsuring blir også overvåket. Norske utslipp av miljøfarlige kjemikalier til havet er sterkt redusert de siste tiårene.

I noen av de mest sårbare områdene har vi etablert marine verneområder og ulike arealtiltak i regi av sektorene.. Forvaltningsplanene for norske havområder viser at miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Skagerak er imidlertid tilstanden mindre god, selv om den har blitt bedre de siste tiårene.

Havet er en viktig kilde til mat. Alt fiskeri i norske havområder forvaltes slik at det skal gi et langsiktig og bærekraftig uttak. Omtrent halvparten av norske havområder har i dag ulike begrensninger for utøvelsen av fiske, som for eksempel forbud mot bunnfiske. Kystvakten samarbeider med russiske myndigheter, og i løpet av det siste tiåret har uregistrert og ulovlig fiske i Barentshavet blitt sterkt redusert.

Regjeringen etablerte i 2018 et oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. I tillegg ble et Senter for hav og Arktis åpnet for å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om den blå økonomien i nordområdene og bidra til videre kunnskapsutvikling om bærekraftig verdiskaping og forvaltning av havene.

 

Klimaendringer, overfiske, forurensning, forsøpling og ødeleggelser av viktige leveområder for marine organismer utgjør de største truslene mot verdens havområder. Mye skyldes utilstrekkelig lokal og regional forvaltning.

I 2018 lanserte statsminister Solberg et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Havpanelet består av stats- og regjeringsledere fra en rekke kyststater

Plast og mikroplast i havet er et økende problem for mennesker og livet i havet. Årsaken til slike problemene er ofte utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som arbeider for bærekraftig forvaltning av verdenshavene. 

Norge bidrar i 2018 med 280 millioner kroner til innsatsen for å redusere plast og annet avfall i havet. Norge har øremerket penger til FNs miljøprograms arbeid med marin forsøpling. Vi har tatt en lederrolle i arbeidet mot mikroplast og havforsøpling under FNs miljøforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og under Baselkonvensjonen.

Gjenom utviklingsprogrammet Fisk for utvikling deler vi vår kompetanse om havforvaltning med andre land. Programmet styrkes, og vil inkludere flere land.

Våren 2017 sjøsatte Norge verdens mest avanserte forskningsfartøy, Dr. Fridtjof Nansen. Båten er sentral i Nansen-programmet, der Norge og FNs organisasjon for ernæring og matsikkerhet (FAO) samarbeider om å fremme bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Norge trapper opp innsatsen mot fiskerikriminalitet og ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Små øystater med store havområder er spesielt sårbare, og Norge initierte i 2018 et samarbeid for å bekjempe fiskerikriminalitet. Nye tall viser at 20 % av fisken på verdensmarkedet er ulovlig fanget.  Det ble inngått en treårig avtale (2017–2020) med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet på 39,7 millioner kroner for å bekjempe fiskerikriminalitet.

Norge var i 2017 vertskap for det første statspartsmøtet under FNs avtale om havnestatstiltak for å forebygge, forhindre og eliminere ulovlig urapportert og uregulert fiske. Norge bidrar med 10 millioner kroner til FAO i 2018 å følge opp avtalen internasjonalt.

Norge samarbeider også med det internasjonale naturpanelet, og har satt av 5 millioner kroner for årene 2017–2018 for å styrke panelets arbeid med økt kunnskap om naturmangfoldet i havet.

I 2016 opprettet Norge, i samarbeid med andre partnere i Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis, verdens største marine verneområde. Området som er vernet er på størrelse med Norden, og vil være viktig for å sikre leveområdene til mange antarktiske arter fremover.

I 2018 signerte de fem arktiske kyststatene og fem andre store fiskerinasjoner en avtale om ikke å starte fiske i Polhavet før et slikt mulig fremtidig fiske er regulert. Partene ble også enige om å samarbeide om ressursforskning i området.

Norge har tatt initiativ i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap kultur og kommunikasjon (UNESCO) til et marint forskningstiår fra 2021. Norge mottok en pris fra UNESCO fordi vi har den høyeste andel havforskere i verden, målt i forhold til antall innbyggere. 

 

Til toppen