Illustrasjon for bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønna

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Noreg.

 

5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i heile verda

5.2) Avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner i både offentleg og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting

5.3) Avskaffe all skadeleg praksis, som barneekteskap, tidlege ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlesting

5.4) Anerkjenne og verdsetje ubetalt omsorgs- og hushaldsarbeid gjennom offentlege tenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremje delt ansvar i hushaldet og familien, alt etter kva som passar i kvart enkelt land

5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltaking og like moglegheiter til leiande stillingar på alle nivå der det blir teke avgjerder, i det politiske, det økonomiske og det offentlege livet

5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettar for alle, i samsvar med handlingsprogrammet frå den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen frå Beijing og sluttdokumenta frå dei respektive tilsynskonferansane

5.a) Setje i verk reformer for å gje kvinner lik rett til økonomiske ressursar, moglegheit til å eige og kontrollere jord og andre former for eigedom, og tilgang til finansielle tenester, arv og naturressursar, i samsvar med nasjonal lovgjeving

5.b) Styrkje bruken av mogleggjerande teknologi, særleg informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrkje stillinga for kvinner i samfunnet

5.c) Vedta og styrkje god politikk og vedta gjennomførleg lovgjeving for å fremje likestilling og styrkje stillinga for jenter og kvinner på alle nivå i samfunnet

Regjeringa la fram Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 i desember 2024. Strategien er eit heilskapleg og forpliktande planverk med klare mål for samfunnsutviklinga fram mot 2030. Dei seks hovudmåla samlar den nasjonale innsatsen for å møte sentrale likestillingsutfordringar for kvinner og menn:

  1. Økonomisk sjølvstende og eit likestilt arbeidsliv
  2. Færre kjønnsdelte utdanningsval
  3. Eit samfunn utan vald, valdtekt, seksuell trakassering og netthets
  4. Fridom frå negativ sosial kontroll og æresrelatert vald
  5. Betre helse for kvinner og menn
  6. Eit godt verkemiddelapparat for likestilling

Det er utvikla eit indikatorsett som årleg skal følgje utviklinga på kvart av dei seks hovudmåla.

Strategien bygger vidare på eit langsiktig likestillingsarbeid og skal bidra til framgang på område der det framleis er utfordringar.

Noreg har høg grad av likestilling mellom kjønna. Fleire universelle velferdsordningar gjer det lettare for foreldre å kombinere familieliv og arbeid. Omfattande ordningar for statleg betalt permisjon for nybakte foreldre og god tilgang til rimelege barnehageplassar har bidrege til at Noreg er blant dei landa med høgast yrkesdeltaking for kvinner.

Auka yrkesdeltaking blant kvinner har vore ein viktig drivkraft bak Noregs økonomiske vekst sidan 1970-talet. Berekningane viser til dømes at dersom kvinner hadde arbeidd like mange timar i 2024 som i 1972, ville BNP for Fastlands-Noreg vore om lag 400 milliardar kroner lågare.

Kvinner og menn skal vere jamt representerte der makt blir utøvd. Nye reglar om at maksimalt 60 prosent av styremedlemmene i mellomstore og store selskap kan ha same kjønn, vart innførte i 2024.

Aktivitets- og utgreiingsplikta (ARP) i likestillings- og diskrimineringslova pålegg alle arbeidsgivarar, både i offentleg og privat sektor, å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og hindre diskriminering i verksemda si.

Eit godt lovverk, saman med institusjonar som handhevar lova og fremjer kunnskap om likestilling, er avgjerande for å styrkje likestilling mellom kvinner og menn.

Kvinner blir i større grad enn menn utsette for vald i nære relasjonar, for seksuell trakassering, valdtekt, negativ sosial kontroll og æresrelatert vald. Regjeringa prioriterer arbeidet med å førebyggje og avdekkje slike overgrep, mellom anna gjennom oppfølging av fleire handlingsplanar på området. 

I desember 2023 la regjeringa fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar som ein proposisjon til Stortinget. Planen er utarbeidd i samarbeid mellom fleire departement og har tryggleiken og rettstryggleiken til dei utsette i sentrum. Opptrappingsplanen inneheld 120 tiltak med mål om å førebyggje og bekjempe vald og overgrep, og i verste fall drap.

Regjeringa la i desember 2024 fram ei melding til Stortinget om seksuell trakassering. Meldinga viser at det er avgjerande at arbeidslivet og andre samfunnsarenaer set i verk konkrete tiltak for å fremje førebyggjande arbeid. Samstundes trengst det eit breitt likestillingsarbeid for å utfordre kjønnsroller, maktubalansar og ukultur som gir grobotn for seksuell trakassering.

I mai 2025 la regjeringa fram ein ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald. Handlingsplanen inneheld 29 tiltak som skal bidra til å verne utsette barn, unge og vaksne mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald. Åtte departement samarbeider om gjennomføringa av planen.

Regjeringa lanserte i mai 2025 ein nasjonal strategi mot menneskehandel. Målet med strategien er å oppnå betre samordning og koordinering på strategisk nivå, og å gi meir føreseieleg bistand til offer for utnytting.

Regjeringa vedtok 11. juni 2026 at det skal utarbeidast ein ny handlingsplan mot valdtekt.

Handlingsplanen skal leggje til rette for ein meir heilskapleg og samordna innsats og skal bidra til å oppfylla forpliktingane i relevante konvensjonar som CEDAW, Istanbulkonvensjonen og Lanzarotekonvensjonen, inkludert tilrådingar frå overvakingsmekanismane. Planen er venta lagd fram hausten 2027.

Noreg har ei tydeleg røyst for styrking av stillinga og rettane til jenter og kvinner internasjonalt, i ei tid der motstanden er aukande. Noreg er pådrivar for å verne oppnådde resultat og sikre vidare framgang, med særleg vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettar.

Retten kvinner har til å bestemme over eigen kropp, og fridom frå vald og skadelege skikkar er grunnleggjande for å sikre den økonomiske og politiske deltakinga til kvinner.

Verda er ikkje i rute til å nå bærekraftsmål fem om likestilling.  Med den framgangen vi ser i dag, vil det ta 171 år å nå målet.  I 2024 levde 9,9 % av kvinner i ekstrem fattigdom, samanlikna med 9,5 % av menn. Skilnaden var størst blant unge vaksne i alderen 15-34 år.  Trass i reduksjon i barneekteskap blir framleis om lag 1 av 5 jenter under 18 år gifta bort, og om lag 230 millionar kvinner er overlevande etter kjønnslemlesting. Nærare ei av tre kvinner har rapportert å ha vore utsett for for kjønnsbasert vald i nære relasjonar. Kvinner bruker 2,5 gongar fleire timar enn menn på ubetalt arbeid i heimen, og kvinner er underrepresenterte i stillingar der dei tek politiske og økonomiske avgjerder. Berre 27,4 % av representantane i nasjonale parlament er kvinner.  Klimaendringar, konfliktar og pandemiar forsterkar desse ulikskapane mellom kjønna.(Kilde: the-gender-snapshot-2026-en.pdf)

Klimaendringar og naturkatastrofar rammar kvinner og menn ulikt. Noreg har forplikta seg til å styrke rollene til jenter og kvinner i avgjerdsprosessar som dreier seg om klima, både nasjonalt og internasjonalt.

Det bilaterale programmet Likestilling for utvikling (Lifu) bidreg med kapasitetsbygging for likestillingsstyresmakter i samarbeidslanda i implementeringa av 2030-agendaen og handlingsplanen frå kvinnetoppmøtet i Beijing i 1995.