3. God helse

3.1) Innan 2030 redusere mødredøyinga i verda til under 70 per 100 000 levandefødde

3.2) Innan 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindrast blant nyfødde og barn under fem år, med eit felles mål for alle land om å redusere døyinga blant nyfødde til høgst 12 per 1000 levandefødde og til høgst 25 per 1000 levandefødde blant barn under fem år

3.3) Innan 2030 stanse epidemiane av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sjukdommar, og motverke hepatitt, vassborne sjukdommar og andre smittsame sjukdommar

3.4) Innan 2030 redusere prematur døying av ikkje-smittsame sjukdommar med ein tredel gjennom førebygging og behandling, og fremje mental helse og livskvalitet

3.5) Styrkje førebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, mellom anna misbruk av narkotiske stoff og skadeleg bruk av alkohol

3.6) Innan 2020 halvere talet på dødsfall og skadar i verda som skriv seg frå trafikkulykker

3.7) Innan 2030 sikre allmenn tilgang til tenester som er knytte til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhøyrande informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse blir innarbeidd i nasjonale strategiar og program

3.8) Oppnå allmenn dekning av helsetenester, inkludert ordningar som vernar mot økonomiske konsekvensar, og allmenn tilgang til grunnleggjande og gode helsetenester og trygge, verksame og nødvendige medisinar og vaksinar av god kvalitet og til ein overkomeleg pris

3.9) Innan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg

3.a) Styrkje gjennomføringa av rammekonvensjonen frå Verdshelseorganisasjonen om førebygging av tobakksskadar i alle land

3.b) Støtte forsking på – og utvikling av – vaksinar og medisinar mot smittsame og ikkje-smittsame sjukdommar som primært rammar utviklingsland, sørgje for tilgang til nødvendige medisinar og vaksinar til ein overkomeleg pris, i samsvar med Doha-erklæringa om TRIPS-avtalen og folkehelse, som stadfestar at utviklingslanda har rett til fullt ut å nytte føresegnene om høvet til å verne om folkehelsa og særleg sørgje for tilgang til medisinar til alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekt ved immaterielle rettar

3.c) Oppnå ein vesentleg auke i finansieringa av helsetenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, og arbeide for at slikt personell blir verande i landa

3.d) Styrkje kapasiteten i alle land, særleg i utviklingsland, for tidlegvarsling, risikoredusering og handtering av nasjonale og globale helserisikoar

Det norske helsesystemet er godt utviklet, og den generelle helsetilstanden for nordmenn er god. Forventet levealder er relativt høy både for menn og kvinner. God helse henger sammen med sosiale forhold som trygge oppvekstvilkår, helsefremmende barnehager og skoler, trygge nærmiljø og gode forhold i arbeidslivet. Helse påvirkes også av levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Videre er trygt drikkevann, ren luft og beskyttelse mot skadelige stoffer viktig for god helse.  

I Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmål 3 konsentrert om delmålene om smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse, forebygging og behandling av rusmiddelproblemer og tobakksbruk. I tillegg skal vi redusere sykdom og død forårsaket av farlige kjemikalier og luftforurensning.

Noen av de øvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkning på folkehelsen. Det gjelder blant annet ernæring (under bærekraftmål 2), rent vann og gode sanitærforhold (mål 6), lik tilgang for alle til helsetjenester (mål 10) og ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens (mål 12).

Å begrense utviklingen av resistens mot antibiotika er viktig, men krevende både i Norge og internasjonalt.

Samarbeid med andre sektorer er en forutsetning for å lykkes med bærekraftsmålene. Arbeidet for å motvirke sosial ulikhet er en annen forutsetning for å nå målene.

Helsedirektoratet er ansvarlig for en samordnet nasjonal oppfølging i helsesektoren.

Det har vært god framgang på flere viktige helsefronter de siste femten årene, men skal målene nås innen 2030, må innsatsen trappes betraktelig opp, særlig i regioner med størst sykdomsutfordringer. Universell helsedekning (delmål 3.8) er avgjørende. Helsekriser lammer all annen utvikling.

Norges internasjonale innsats er betydelig på mange områder. En av Norges prioriteringer er nettopp arbeidet med universell helsedekning (UHC). For å oppnå tilgang til helstjenester for alle uansett økonomisk situasjon, må vi sørge for bedre tilgang til helsepersonell. Det vil si at Norge støtter rekruttering og effektiv bruk av helsepersonell gjennom internasjonale organisasjoner, globale partnerskap for helse, utviklingsprogrammer og kapasitetsbygging på landnivå.

Arbeidet med de ikke-smittsomme sykdommene (NCD) har vært viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng over mange år. NCD er sammen med tuberkulose (TB) viktige milepæler på høynivåmøtet i FN i september 2018.

Videre er arbeidet med å stanse smittsomme sykdommer høyt prioritert. Særlig viktig er det å finne globale løsninger på utfordringene med antimikrobiell resistens. Fremgang med dette og arbeidet med UHC vil også bidra til oppnåelsen av de øvrige helserelaterte delmålene.

Mødredødelighet er fortsatt et utstrakt fattigdomsproblem. I 2016 hadde 78 prosent av alle fødende tilgang til kvalifisert fødselshjelp, en oppgang fra 61 prosent i 2000. I Afrika sør for Sahara var imidlertid dekningen på bare 53 prosent. Tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester, som prevensjonsmidler og informasjon om familieplanlegging, har økt fra 75 pst. i 2000 til 78 prosent i 2017.

Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), inkludert arbeidet med trygge aborter, er sterkt prioritert. Dette gjelder både på det normative plan og i utviklingssamarbeidet. Norge er sammen med likesinnede partnere engasjert i «She Decides» og det internasjonale initiativet for familieplanlegging fram til 2020. Norge er allerede en stor finansiell bidragsyter med over 1 mrd. kroner i året til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I lys av at dette området er under press, økes innsatsen med ytterligere 700 millioner kroner over fire år (2017–2020).

Etter initiativ fra Norge, Tyskland og Ghana, vil WHO lede utviklingen av en handlingsplan for samordning av globale organisasjoner og andre aktørers arbeid for å oppnå bærekraftsmål 3.

Norge investerer i en rekke internasjonale helseinitiativ som Den globale finansieringsordningen for mødre- og barnehelse (GFF), Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), og FNs kommisjonen for informasjon og ansvarlighet for kvinners og barns helse.

Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) er en del av den norske innsatsen for å forebygge helsekriser forårsaket av smittsomme utbrudd og epidemier. Norge bidrar også til WHOs arbeid med helsekriserespons gjennom utviklingen av et norsk Emergency Medical Team (EMT) som ble sertifisert vinteren 2018.

I tillegg støtter Norge initiativet Global Health Security Agenda, som blant annet skal bidra til at land gjennomfører Det internasjonale helsereglementet vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) .