Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3. God helse

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Illustrasjon for bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet

Målet omfatter 13 delmål som blant annet viderefører helseagendaen fra Tusenårsmålene (kvinne- og barnehelse, smittsomme sykdommer), samtidig som det inkluderer livsstilsrelaterte sykdommer, psykisk helse og sykdom/død som følge av miljø- og trafikkrelaterte årsaker. Universell helsedekning og tiltak for å sikre helsepersonell har også egne delmål.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge. 

3.1 Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte.

3.2 Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og blant barn under fem år til høyst 25 per 1 000 levendefødte.

3.3 Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer.

3.4 Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet.

3.5 Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

3.6 Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker.

3.7 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, herunder familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer.

3.8 Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, herunder beskyttelse mot økonomisk risiko, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester samt trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris.

3.9 Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord.

3.a Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land.

3.b Støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter om adgangen til å verne om folkehelsen og særlig til å sørge for tilgang til medisiner for alle.

3.c Oppnå betydelig bedre finansiering av helsetjenester og økt rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland samt arbeide for at slikt personell blir værende i landene, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater.

3.d Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikobegrensning og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer.

Det norske helsesystemet er godt utviklet, og den generelle helsetilstanden for nordmenn er god. Forventet levealder er relativt høy både for menn og kvinner. God helse henger sammen med sosiale forhold som trygge oppvekstvilkår, helsefremmende barnehager og skoler, trygge nærmiljø og gode forhold i arbeidslivet. Helse påvirkes også av levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Videre er trygt drikkevann, ren luft og beskyttelse mot skadelige stoffer viktig for god helse.  

I Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmål 3 konsentrert om delmålene om smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse, forebygging og behandling av rusmiddelproblemer og tobakksbruk. I tillegg skal vi redusere sykdom og død forårsaket av farlige kjemikalier og luftforurensning.

Noen av de øvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkning på folkehelsen. Det gjelder blant annet ernæring (under bærekraftmål 2), rent vann og gode sanitærforhold (mål 6), lik tilgang for alle til helsetjenester (mål 10) og ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens (mål 12).

Å begrense utviklingen av resistens mot antibiotika er viktig, men krevende både i Norge og internasjonalt.

Samarbeid med andre sektorer er en forutsetning for å lykkes med bærekraftsmålene. Arbeidet for å motvirke sosial ulikhet er en annen forutsetning for å nå målene.

Helsedirektoratet er ansvarlig for en samordnet nasjonal oppfølging i helsesektoren.

Det har vært god framgang på flere viktige helsefronter de siste femten årene, men skal målene nås innen 2030, må innsatsen trappes betraktelig opp, særlig i regioner med størst sykdomsutfordringer. Universell helsedekning (delmål 3.8) er avgjørende. Helsekriser lammer all annen utvikling.

Norges internasjonale innsats er betydelig på mange områder. En av Norges prioriteringer er nettopp arbeidet med universell helsedekning (UHC). For å oppnå tilgang til helstjenester for alle uansett økonomisk situasjon, må vi sørge for bedre tilgang til helsepersonell. Det vil si at Norge støtter rekruttering og effektiv bruk av helsepersonell gjennom internasjonale organisasjoner, globale partnerskap for helse, utviklingsprogrammer og kapasitetsbygging på landnivå.

Arbeidet med de ikke-smittsomme sykdommene (NCD) har vært viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng over mange år. NCD er sammen med tuberkulose (TB) viktige milepæler på høynivåmøtet i FN i september 2018.

Videre er arbeidet med å stanse smittsomme sykdommer høyt prioritert. Særlig viktig er det å finne globale løsninger på utfordringene med antimikrobiell resistens. Fremgang med dette og arbeidet med UHC vil også bidra til oppnåelsen av de øvrige helserelaterte delmålene.

Mødredødelighet er fortsatt et utstrakt fattigdomsproblem. I 2016 hadde 78 prosent av alle fødende tilgang til kvalifisert fødselshjelp, en oppgang fra 61 prosent i 2000. I Afrika sør for Sahara var imidlertid dekningen på bare 53 prosent. Tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester, som prevensjonsmidler og informasjon om familieplanlegging, har økt fra 75 pst. i 2000 til 78 prosent i 2017.

Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), inkludert arbeidet med trygge aborter, er sterkt prioritert. Dette gjelder både på det normative plan og i utviklingssamarbeidet. Norge er sammen med likesinnede partnere engasjert i «She Decides» og det internasjonale initiativet for familieplanlegging fram til 2020. Norge er allerede en stor finansiell bidragsyter med over 1 mrd. kroner i året til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I lys av at dette området er under press, økes innsatsen med ytterligere 700 millioner kroner over fire år (2017–2020).

Etter initiativ fra Norge, Tyskland og Ghana, vil WHO lede utviklingen av en handlingsplan for samordning av globale organisasjoner og andre aktørers arbeid for å oppnå bærekraftsmål 3.

Norge investerer i en rekke internasjonale helseinitiativ som Den globale finansieringsordningen for mødre- og barnehelse (GFF), Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), og FNs kommisjonen for informasjon og ansvarlighet for kvinners og barns helse.

Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) er en del av den norske innsatsen for å forebygge helsekriser forårsaket av smittsomme utbrudd og epidemier. Norge bidrar også til WHOs arbeid med helsekriserespons gjennom utviklingen av et norsk Emergency Medical Team (EMT) som ble sertifisert vinteren 2018.

I tillegg støtter Norge initiativet Global Health Security Agenda, som blant annet skal bidra til at land gjennomfører Det internasjonale helsereglementet vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) .

Til toppen