-Vi må tenke nytt

Nye utfordringer

- Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på at vårt medlemskap i NATO vil gi nødvendig sikkerhet i en større konflikt. Forutsetningen er imidlertid at vi selv har tilstrekkelig evne til førsteforsvar og krisehåndtering, sier forsvarsministeren.

Den sikkerhetspolitiske endringen i Europa tilsier at Norge må kunne håndtere mer omfattende bruk av militærmakt enn tidligere lagt til grunn.

- Vi trenger nødvendigvis ikke selv å være i konflikt med en agressor, men kan bli involvert på bakgrunn av vår alliansetilhørighet. Trusselen vil kunne være mer uforutsigbar, omfattende og oppstå raskere enn før. Dette setter større krav til beredskap og operativ evne, understreker hun.

Omstillingen

Etter Berlinmurens fall i 1989 ble det erklært at den kalde krigen var slutt og at det nå var tid for global nedrustning. Dette førte til at nesten alle vestlige land reduserte både beredskapskrav og størrelsen på sine forsvar. På 90-og 2000-tallet ble stadig større oppmerksomhet rettet mot internasjonale operasjoner. Erfaringene fra disse konfliktene viste at det norske forsvaret måtte moderniseres. Utfordringen var å omstille og redusere Forsvaret i en tid der man var tungt inne i internasjonale operasjoner. Svaret ble å redusere beredskapen her hjemme. Dette kunne man tillate seg fordi de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene for våre nærområder var gode.

Konsekvenser av omstillingen

- Den store omleggingen av Forsvaret var riktig og nødvendig, men den har også gitt oss utfordringer, forklarer Eriksen Søreide. - Ressursene som måtte til for å omstille Forsvaret ble i stor grad hentet inn ved å gjøre Forsvarets struktur mindre. Forsvaret har blitt så lite at vi innenfor flere områder har lavt styrkevolum, marginale driftsløsninger og redusert støtteapparat. Forsvarssektoren skal fortsatt arbeide med å finne gode tiltak for effektiv drift, men det er ikke mulig å finansiere framtidig modernisering gjennom effektivisering alene, understreker hun.

Nye løsninger

Et effektivt forsvar krever at man jevnlig moderniserer og investerer i nytt utstyr. Dersom man fremskriver dagens budsjettnivå, vil det ikke være tilstrekkelig rom for nyinvesteringer de neste tiårene. Omlegging av Forsvaret er nødvendig, ikke bare på grunn av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, men også av økonomiske hensyn. Forsvaret må settes i bedre stand til å løse sine oppgaver, men vi må få det til innenfor realistiske økonomiske rammer. - Dette er en vanskelig balansegang og vi må våge å tenke nytt. Dette vil kreve streng prioritering. Ressursene må brukes på de konseptene og strukturene som gir best operativ effekt, sier forsvarsministeren.

Nasjonalt samspill

Fremtidens sikkerhetstrusler er uforutsigbare og sammensatte. De må møtes tverrsektorielt, og baseres på et effektivt samspill mellom sivile og militære myndigheter. I ny langtidsplan blir det derfor viktig å definere rammene både for totalforsvaret og forsvarets bistand til det sivile samfunnet. 

Internasjonale forpliktelser

NATO-medlemskapet baseres på gjensidig støtte. Forsvaret må kunne stille relevante og substansielle bidrag til allierte operasjoner. - Vi trenger derfor en forsvarsstruktur med operasjonskonsepter som er relevante for å løse oppdrag både ute og hjemme, sier hun.

Debatt og beslutning

- Vi står overfor en dobbel utfordring. Vi må ta beslutninger som bidrar til at vi raskt får økt vår operative evne, og samtidig ta beslutninger som er bærekraftige i flere tiår. Utfordringen med å utvikle og fornye Forsvaret har implikasjoner som strekker seg over flere stortingsperioder. Det understreker behovet for en åpen debatt om status og utfordringer og langsiktig planlegging. Norges forsvar angår hele nasjonen, avslutter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.