Folkehelseloven

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012 som en del av samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet og for en langsiktig, systematisk innsats. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle ansvar i folkehelsearbeidet, og loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer. Regelverket legger til rette for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer.

Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, ”helse i alt vi gjør” (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning.

Kommuner og fylkeskommuner skal fremme helse innen de oppgaver og med de virkemidler de er tillagt. Et systematisk folkehelsearbeid innebærer at kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen i sin kommune/sitt fylke og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Denne kunnskapen og identifiserte folkehelseutfordringer skal legges til grunn i arbeidet med planstrategi og som grunnlag for fastsetting av mål og strategier gjennom kommuneplanarbeidet. Loven bygger på, og er samordnet med plan- og bygningsloven (pbl) som er det generelle regelverk for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, jf. pbl § 1-1. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Miljørettet helsevern er en del av folkehelsearbeidet, og kommunens virkemidler (konsekvensutredning, retting, stansing m.v.) er regulert i folkehelselovens kapittel 3.

Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Stortinget forutsatte i Innst 423 L (2010-2011) at statlige myndigheter skal velge en tilsvarende arbeidsform som er pålagt kommunene gjennom folkehelseloven. Fylkesmennene og Helsedirektoratet skal videre bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet, og være pådrivere for kunnskapsbasert folkehelsearbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. Helsedirektoratet skal videre utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har i oppgave å overvåke utviklingen av folkehelsen og drive forskning. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for kommunenes oversikter. Dette innebærer at det hvert år utarbeides folkehelseprofiler for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Videre drifter Folkehelseinstituttet Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arbeider med å utvikle verktøy og metoder for implementering av folkehelseloven. Blant annet skal direktoratet gjennom et treårig utviklingsarbeid i kommuner, bidra til kartlegging og styrking av helsefremmende faktorer i nærmiljø og lokalsamfunn.