Nordisk helsesamarbeid

Nordisk Ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan.Rådet kan tre sammen i ulike sammensetninger, avhengig av hvilke statsråder som møtes, for eksempel innenfor rammen av MR-S som består av helse- og sosialministrene i de fem nordiske land og de selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland.

Nordisk Råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan, og består av representanter for nasjonalforsamlingene i de nordiske land.

Embetsmannskomiteen for sosial- og helsesaker (EK-S) forbereder og legger grunnlaget for beslutninger i Ministerrådets møter (MR-S) og treffer vedtak innenfor rammen av gitte fullmakter. Samarbeidet innen sosial- og helsesektoren hviler på felles verdier som utgjør fundamentet i den nordiske velferdsmodellen

Formannskapet i Nordisk ministerråd varer i ett år av gangen. Det alternerer mellom de fem nordiske landene (Danmark 2015, Finland 2016 og Norge 2017). Det landet som innehar formannskapet i Nordisk ministerråd utformer et program som veileder det nordiske samarbeidet gjennom året. Programmet dekker et vidt felt fra forskning, informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samhandling mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster. Institusjonene og samarbeidsorganene er viktige virkemidler for måloppnåelse. Den omfattende prosjektvirksomheten er også av stor betydning.

Se nettsidene til Nordisk Råd for mer informasjon.

Les mer om:

  1. Det nordiske samarbeidet på helse- og sosialområdet
  2. Nordiske institusjoner og samarbeidsorgan på helse- og sosialområdet
  3. Norden og Europa
  4. Helsesamarbeid i vårt nærområde
  5. Helseberedskap

1 Det nordiske samarbeidet helse- og sosialområdet

De nordiske helse- og sosialministre tilsluttet seg i juni 2013 et forslag fra generalsekretæren for Nordisk Ministerråd om å få utredet potensielle fremtidige områder for det nordiske helsesamarbeidet. I 2014 fikk de nordiske ministre seg forelagt 14 konkrete forslag til fremtidig samarbeid de neste 5-10 år innenfor områdene; antibiotikaresistens, styrket samarbeid om høyspesialisert behandling, sjeldne diagnoser, registerbasert forskning,folkehelse, ulikhet i helse,pasientmobilitet, velferdsteknologi, E-helse,psykisk helse, helseberedskap, samarbeid på legemiddelområdet og utveksling av embetsmenn og nasjonale eksperter i EU. Samarbeid om flere av forslagene er allerede under planlegging og noen igangsatt. Ministrene vil i de kommende års ministermøter diskutere og behandle alle de fremsatte forslagene. 

2 Nordiske institusjoner og samarbeidsorgan på helse- og sosialområdet

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) ble opprettet som nordisk institusjon i 1972 og senere omdannet til samarbeidsorgan. NIOM er lokalisert i Norge og har som  formål å drive forskning, standardisering, materialprøving og informasjonsformidling innen området tannbehandlingsmaterialer. NIOM arbeide for at medisintekniske produkter som benyttes innenfor tannhelsetjenesten i Norden oppfyller de helsemessige og tekniske krav som kan stilles, med hensyn til utviklingen innenfor området.

Nordens Velferdssenter (NVC) NVC er lokalisert i Sverige og i Finland. Institusjonens oppgave er gjennom opplæring, informasjon, fremming av forskning, utviklingsarbeid, nettverksbygging og internasjonalt samarbeid å forbedre kvaliteten på det velferdspolitiske området i Norden.

Nordisk medisinalstatistikkomité (NOMESKO) og Nordisk sosialstatistikkomité (NOSOSKO) NOMESKO er ansvarlig for koordineringen av helsestatistikken og NOSOSKO koordinerer sosialstatistikken i de nordiske landene og utarbeider komparative analyser og beskrivelser.

Råd for nordisk samarbeid om funksjonshemninger er et rådgivende organ for Nordisk ministerråd

Viktige satsinger

Programmet Holdbar nordisk velferd, som gjelder for perioden 2013–2015, initierer både samarbeid innenfor konkrete saker, samt nordiske plattformer for dialog og kunnskapsutveksling. Programmet handler om å finne nye og innovative løsninger i Norden. Løsninger som skal bidra til økt kvalitet og likestilling i utdanning, arbeid og helse for Nordens 25 millioner innbyggere.

Holdbar nordisk velferd realiseres gjennom konkrete tiltak og aktiviteter innenfor tre innsatsområder.

Rapporten Det framtida nordiska hälsosamarbetet (2014) inneholder 14 konkrete forslag til hvordan det nordiska samarbetet kan utvikles og styrkes de neste fem till ti år.Rapporten inngår i programmet Holdbar nordisk velferd. 

3 Norden og Europa

De nordiske landene utgjør til sammen 25 millioner innbyggere og den 10. største økonomien i verden. Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har et tett samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale organisasjoner utenfor Norden. Det nordiske samarbeidet om internasjonale spørsmål kompletterer det samarbeidet som finner sted i andre organisasjoner.

Innen sosial- og helsesektoren danner det nordiske nettverket et godt utgangspunkt for formelle og uformelle diskusjoner og informasjonsutveksling på aktuelle EU- og EØS-spørsmål. Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU- og EØS-spørsmål. 

4 Helsesamarbeid i vårt nærområde

Innen det nordiske samarbeidet med nærområdene er helsesamarbeidet et viktig element. Helsesituasjonen i Nordvest-Russland og de baltiske landene er på mange områder betydelig dårligere enn i Norden. Forekomsten av alvorlige smittsomme sykdommer er gjennomgående høyere. Situasjonen er bekymringsfull med hensyn til hiv/aids og tuberkulose, særlig tuberkuloseformer som er motstandsdyktig mot de vanligste medisinene. Men utviklingen går rett vei, slik at målsetningen fra det siste Barents-toppmøtet om å få situasjonen under kontroll for år 2013, vil kunne nås. I tillegg er livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer og andre helseproblemer forårsaket av feil ernæring, tobakk, alkohol og narkotika en vel så stor byrde som smittsomme sykdommer. Det legges derfor stor vekt på helsesamarbeidet med nærområdene.

Den nye overbygningen for helse- og sosialsamarbeidet, Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon, retter seg mot alle disse områdene.

Gjennom Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon er det et omfattende helsesamarbeid mellom Russland, Estland, Latvia og Litauen og de nordiske landene. En hovedutfordring er å sikre utnyttelsen av gode erfaringer.

Helse- og sosialsamarbeidet i Barentsregionen er et vellykket multilateralt samarbeid mellom Russland, Norge, Sverige og Finland som foregår både på nasjonalt (BEAC) og regionalt (BEAR) nivå. Samarbeidet har fokus på konkrete prosjekter. Evalueringer har vist at prosjektmidlene er godt utnyttet, at prosjektene har ført til forbedringer i helsesituasjonen, at samarbeidet har medført innføring av nye behandlingsmetoder og en bedre organisering i helsesektoren. 

5 Helseberedskap

De nordiske landene har lang tradisjon for helseberedskapssamarbeid, blant annet gjennom Nordisk helseberedskapskonferanse og innenfor områder som atomulykkesberedskap, smittevern, kjemikalieberedskap, katastrofemedisin og brannskadehåndtering.

Etter 11. september 2001 ble det foretatt en gjennomgang av status for beredskapen. På helseministermøtet den 5. mars 2002 i Oslo ble det fremmet forslag om strakstiltak og langsiktige tiltak for å bedre den samlede nordiske helseberedskap med særlig vekt på atom-, biologiske og kjemiske hendelser. I juni samme år ble Nordisk helseberedskapsavtale undertegnet på møtet i Nordisk Ministerråd. Avtalen trådte i kraft 30. november 2003.

Formålet med den nordiske helseberedskapsavtalen er å øke de nordiske lands samlede evne til å håndtere kriser og katastrofer. Avtalen skal legge til rette for samarbeid om å forberede og utvikle helseberedskapen i forhold til å håndtere kriser og katastrofer. Avtalen retter seg mot kriser og katastrofer generelt, men med særlig fokus på atom-, biologiske og kjemiske hendelser. Det land som har formannskapet i Nordisk Ministerråd har ansvar for at helseministrene møtes for å diskutere problemstillinger innenfor avtalens virkeområde.

Det vil bli lagt særlig vekt på samarbeidstiltak i forhold til pandemisk influensa. Vi vil se nærmere på erfaringene fra det nordiske helsesamarbeidet som ble gjort knyttet til håndteringen av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og hvordan dette kan utvikles videre. Det er et mål å oppnå god sammenheng mellom det nordiske helseberedskapssamarbeidet og Norges samarbeid innenfor andre internasjonale organisasjoner som FN/Verdens Helseorganisasjon, EU og NATO. Dette må ses i lys av at Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement åpner for forsterket samarbeid mellom naboland om helseberedskapsspørsmål.

Etableringen av EUs Senter for smittsomme sykdommer i Stockholm i 2005 har styrket smittevernsamarbeidet mellom EUs medlemsland. Norge arbeider med sikte på å bli deltaker i senterets aktiviteter. Med utgangspunkt i at senteret er plassert i et nordisk land, vil dette etter alt å dømme også bidra til å utvikle det nordiske samarbeidet på smittevernområdet.

Strålevern-, atomsikkerhet- og atomberedskapsmyndighetene i de nordiske landene har samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er det Statens Strålevern som har disse tre rollene. Det avholdes nordiske sjefsmøter to ganger i året der det legges føringer for konkret prosjektsamarbeid, faglig utvikling og kvalitetssikring i strålevernarbeid. Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN-organisasjoner (først og fremst Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utviklingen gjennom det nordiske samarbeidet.

De ovennevnte myndighetene i Norden finansierer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en beredskapsdel som omhandler atomberedskap inklusive utslippsprognoser og radioøkologiske problemstillinger. Programmet gir konkrete faglige resultater, bidrar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og velfungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet EU.

Norge samordner sin bilaterale innsats på atomsikkerhetsområdet i de baltiske landene og Russland med de øvrige nordiske landene. Flere konkrete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Baltikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett eller flere av de andre nordiske landene.