Narkotikapolitikk

Bruk av narkotika medfører helserisiko. Målet for narkotikapolitikken er derfor å redusere problematisk bruk av narkotika gjennom vektlegging av effektiv og universell førebygging, tidleg innsats, tilgjengeleg behandling og oppfølging.

I Noreg er det forbode å innføre, tilverke, omsette, oppbevare og bruke narkotika. Narkotikapolitikken skal førebygge eksperimentering og rekruttering med narkotika særleg blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tenester og tilstrekkeleg hjelp til personar som er rusavhengige.

Politikken tar også sikte på å redusere ikkje-medisinsk bruk av legemiddel.

Gjennom den norske narkotikapolitikken blir det arbeidd for å redusere tilgjengelegheit til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning.

Dette blir gjort på nasjonalt plan, til dømes gjennom politi- og tollstyresmakter, og gjennom eit breitt internasjonalt engasjement.

All bruk, oppbevaring, omsetning og andre former for ulovleg omgang med narkotiske stoff i Noreg medfører straffeansvar. Noreg er eit av dei landa i Europa som har dei strengaste straffene for narkotika.

Omgrepet narkotika i Noreg er eit juridisk omgrep, og omfattar dei stoffa som lovgjevaren til ei kvar tid har fastlagt som narkotika. Legemiddelloven § 22 (lovdata.no) regulerer kva stoff som blir rekna som narkotika. Direktoratet for medisinske produkt har i medhald av narkotikaforskriften (lovdata.no) gitt ei detaljert liste (narkotikalista) over kva stoff dette gjeld.

Legemiddelloven § 24 (lovdata.no) omfattar dei mindre alvorlege forholda som bruk og oppbevaring av små mengder, der maksimumsstraffa er inntil 6 månader fengsel, jf. lova § 31 (lovdata.no). Dette rammar lovbrytaren sitt umiddelbare misbruk.

Straffeloven § 231 (lovdata.no) rettar seg mot profesjonell omsetning av narkotika. Føresegna forbyr tilverking, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Den ordinære maksimumsstraffa her er 2 års fengsel. Dersom det dreier seg om grov overtreding er maksimal straff 10 år, og under særleg skjerpa omstende kan lovbrotet bli straffa med lova si strengaste straff på 21 års fengsel. Dette følger av straffeloven § 232.

Straffeloven kapittel 27 (lovdata.no) rammar heleri og anna økonomisk utbytte av ei narkotikaforbryting. Det betyr mella anna at kvitvasking av narkotikamidlar er kriminalisert, jf. §§ 337 og 338. Strafferammene er graderte etter grovskap, og dersom utbyttet stammar frå særleg grov narkotikaovertreding kan det medføre fengselsstraff i inntil 15 år. Ved organisert narkotikakriminalitet kan det bli gitt fengselsstraff på inntil 21 år, jf. straffeloven § 79 (lovdata.no).