Tilgang til strandsonen

Regjeringen vil gjennom lovverket og statlig sikring av friluftslivsområder legge til rette for at befolkningen over hele landet har god tilgang til strandsonen. Strandsonen er attraktiv for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse. Samtidig er det arealene langs sjøen som er under sterkest utbyggingspress.

  • Hele befolkningen skal ha god tilgang til strandsonen. Lovverket er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette. 
  • Reglene for bygging i strandsonen er strengere rundt byer og tettsteder enn i områder med lite press på arealene.
  • Årlig sikres friluftsområder langs kysten gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivsområder.
    Bilde av mennesker på en strand
    Folk skal ha god tilgang til strandsonen. Foto: Anne Elisabeth Scheen/KLD

Strandsonen er det arealet i Norge som er under sterkest utbyggingspress. Samtidig er arealene langs sjøen svært attraktive for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse. I en del områder kan det være vanskelig få tilgang til strandsonen på grunn av private veier, stengsler, hus og hytter, noe som forteller om et vedvarende utbyggingspress over tid. God planlegging i strandsonen er å tenke helhet og unngå at den bygges ned bit for bit gjennom dispensasjoner.

Regjeringen vil legge til rette for at befolkningen over hele landet har god tilgang til strandsonen.

Nasjonale virkemidler

Lovverket skal sikre allmennheten best mulig tilgang langs sjøen. Friluftsloven sikrer ferdselsretten, mens arealbruken styres av plan- og bygningsloven. I tillegg er mange attraktive friluftsområder langs sjøen sikret for allmennheten som landskapsvernområder og nasjonalparker, eller som statlig sikret friluftslivsområde.

Plan-og bygningsloven

Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å legge til rette for utvikling. Samtidig er loven et sentralt redskap for å sikre områder mot inngrep. Regjeringen er opptatt av å få gode avklaringer mellom bruk og vern. Dette må gjøres gjennom planarbeidet i den enkelte kommune.

I plan- og bygningsloven er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom en egen bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet er imidlertid ikke absolutt og kan fravikes gjennom planer eller dispensasjoner. Det er kommunene som er gitt myndighet til å behandle disse sakene. I forvaltningen skal kommunene ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Forvaltningen skal også skje i samråd med berørte interesser og regionale og statlige myndigheter.

Lokal strandsoneforvaltning

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen” ble vedtatt i mars 2011. Hensikten var å få en strandsoneforvaltning som er bedre tilpasset lokale forhold. Retningslinjene åpner for at det kan legges til rette for lokal næringsutvikling, verdiskaping og boligbygging i strandsonen, der dette ikke er i strid med andre viktige hensyn. Retningslinjene deler landet inn i tre områder/kategorier – ut fra hvor stort press det er på strandsonen. Det er gitt strengest føringer for de kommunene der presset på arealene er størst.

Regjeringen har gjennomført en evaluering av planretningslinjene. Evalueringen viste at det er behov for justeringer. Regjeringen sendte derfor sommeren 2020 forslag til reviderte planretningslinjer på høring. Målsetningen med  revisjonen er å oppnå en mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk, slik at det blir større lokal handlefrihet, samtidig som rekreasjonsmuligheter og vern av kulturlandskap ivaretas.

I strandsonen skal det fortsatt tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. 

Friluftsloven

Friluftsloven gir alle mulighet og rett til å ferdes hensynsfullt i utmark i hele Norge. Dette er et grunnleggende premiss for det norske friluftslivet, som Regjeringen vil  beskytte. Allemannsretten er verdifull. Den gir alle en lovfestet rett til å ferdes og oppholde seg i den norske naturen – helt gratis. Friluftsliv er derfor for alle - uavhengig av både fysisk bevegelighet og økonomisk evne. Samtidig er det viktig å ferdes hensynsfullt overfor andre friluftslivsbrukere, fastboende, hyttebeboere og landbruket.

Sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Ordningen statlig sikring av friluftslivsområder har eksistert siden 1958, og har medført at ca. 2200 områder frem til i dag er varig sikret for allmennhetens friluftsliv. Gjennom ordningen bidrar staten økonomisk til at kommuner og friluftsråd kan kjøpe friluftslivsområder eller inngå avtaler med grunneier om bruk av områder til allmennhetens friluftsliv. Over 80 prosent av de sikrede områdene ligger i 100-metersbeltet langs sjøen. Årlig sikres nye attraktive friluftslivsområder i strandsonen for allmennheten.

Se Miljødirektoratets sider for nærmere informasjon om forvaltning av strandsonen.