Retten til miljøinformasjon

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Miljøinformasjonsloven gir deg rett til å spørre og krav på å få svar fra myndigheter og virksomheter på hvordan miljøgifter i produkter, farlige utslipp og arealinngrep kan påvirke oss og miljøet vi lever i.

Du kan også finne ut mer om dette på miljøstatus.no, norskeutslipp.no og erdetfarlig.no. Da kan du lettere velge produkter og påvirke beslutninger som betyr noe for klima, miljø og helse.  

Med kunnskap kan alle gjøre en forskjell

Miljøinformasjonsloven kan brukes til å skaffe kunnskap. Med kunnskap kan vi få vite hvordan et produkt eller en virksomhet kan påvirke klima, miljø og helse. Dermed kan vi velge de produktene som påvirker minst.

Hva kan du spørre om?

Loven gir deg rett til informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og omsettes. Loven stanser ikke ved Norges grenser. Importerte produkter kan belaste klimaet på grunn av transporten og miljøet der de kommer fra på grunn av måten de er produsert på. Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke dette nærmere for deg.

Utslipp

Som nabo til en bedrift lurer du kanskje på hva bedriften slipper ut av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og hvilken virkning utslippene har på miljøet og helsen din. Med loven kan du kreve at bedriften gir deg opplysninger om virksomheten som kan ha betydning for miljøet.

Produkter

Dersom du ønsker å vite om materialet i den buksen du vil kjøpe inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer, eller hvilke stoffer en malingsboks inneholder, kan du be om opplysninger om dette i butikken.

Nærmiljøet

Ved en større veiutbygging i din kommune kan du kreve å få svar på hvor mye trafikkstøy og luftforurensning som vil følge av denne utbyggingen, og hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke nærmiljøet.

Hvem har plikt til å gi deg svar?

Private virksomheter

Alle næringer, industriproduksjonen så vel som jord- og skogbruket, transportsektoren og tjenesteproduksjonen er omfattet av loven.  Loven pålegger virksomheter å ha kunnskap om hvordan deres virksomhet påvirker miljøet, for eksempel om produktene de selger har et innhold eller er produsert på en måte som kan skade miljø eller helse.  Informasjon om dette skal de gi ut til den som spør.

Offentlige organer

Miljøinformasjonsloven innebærer en utvidet rett til informasjon fra offentlige organer og virksomheter.  Den pålegger dessuten det offentlige å ha generell kunnskap om miljøet. Det gjelder alle samfunnssektorer. Den informasjonen skal de gjøre lett tilgjengelig for alle. Det gjøres gjennom organenes nettsider. Innenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområder finner du generell informasjon på Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren.

Hvor raskt har du krav på svar?

Fra offentlige organer har du krav på svar så raskt som mulig og senest innen 15 dager. Fra private virksomheter har du krav på svar så raskt som mulig, og senest innen en måned.

Hvis du ber om veldig mye og det er en stor jobb å finne frem informasjonen, kan svarfristen forlenges til to måneder. De du spør må da begrunne hvorfor de trenger lenger tid.

Får du ikke det du spør om kan du klage

Hvis du ikke får den informasjonen du ber om fra private virksomheter, kan du klage til Klagenemnda for miljøinformasjon. Hvis du får medhold, må den du har klaget inn, gi deg det du har bedt om. Vil de ikke det, må de bringe saken inn for retten.

Hvis det er en offentlig myndighet som ikke gir deg informasjonen du ber om, kan du klage til nærmeste overordende organ og Sivilombudsmannen.

Miljøinformasjonsloven og Grunnloven

Grunnloven har siden 1992 hatt en bestemmelse som fastslår at enhver har rett til en viss miljøkvalitet og til miljøinformasjon for å ivareta denne retten (paragraf 112).

Miljøinformasjonsloven, Rio-prinsipp 10 og Århuskonvensjonen

Grunnlovsbestemmelsen følger opp Prinsipp 10 i Rio-erklæringen fra FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992.

Norge er i likhet med EU og en rekke land i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, part til Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. 

Miljøinformasjonsloven gir større rett til informasjon enn Konvensjonen fordi den også omfatter private virksomheter. Norges rapport om hvordan vi gjennomfører Konvensjonen finner du på Konvensjonens nettsider om overholdelse og rapportering.

Miljøinformasjonsloven og menneskerettigheter

Retten til miljøinformasjon henger sammen med ytringsfriheten, som følger av globale og regionale menneskerettighetskonvensjoner, som er nedfelt i de fleste lands grunnlover eller annen lovgivning.

Faglitteratur: 

Miljøinformasjonslova – overblikk og kommentarer, Sigrid Anderssen Cabot, Kommuneforlaget 2005