Hva er REDD+?

Det er en del av klimaforhandlingene, men prøves også ut i praksis i Norges bilaterale samarbeid. Her kan du lese mer om hva forkortelsen REDD+ egentlig innebærer.

Hva er REDD+ ?

Forkortelsen REDD+ står for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og inkluderer også noen former for skogplanting, samt restaurering av ødelagt skog. 

Hva har REDD+ med FNs klimaforhandlinger å gjøre?

FNs klimakonvensjon er et sentralt verktøy for internasjonalt samarbeid om reduksjon i utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer. Det har derfor vært et viktig mål for klima- og skogsatsingen at det etableres en mekanisme under FNs klimakonvensjon for reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. 

Ved årtusenskiftet eksisterte ikke idéen om betaling for reduserte utslipp fra skogsektoren i utviklingsland i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk. I dag er REDD+ etablert som en komplett mekanisme under Klimakonvensjonen. Den strategiske evalueringen av den norske klima- og skogsatsingen fra 2014 peker på at REDD+ er et unikt område hvor partene i Klimakonvensjonen har oppnådd betydelige resultater gjennom forhandlingsprosessen.

Bali 2007

Mekanismen, som nå er kjent som REDD+, ble først foreslått i klimaforhandlingene av Costa Rica og Papua New Guinea under klimakonferansen i Montreal i 2005. Utslippene fra avskoging og skogforringelse er ikke dekket av Kyoto-protokollens Grønne utviklingsmekanisme (CDM). REDD+ ble raskt anerkjent som en mulighet for utviklingsland til å bidra i arbeidet med å redusere globale utslipp og ble formelt inkludert som et forhandlingstema under klimakonferansen på Bali i 2007. På denne konferansen ble også den norske klima- og skogsatsingen lansert.  

Parisavtalen

På klimakonferansen i Warszawa i 2013 ble partene enige om «Warszawa-rammeverket for REDD+», det første og hittil eneste komplette regelverket for å redusere utslipp fra en enkeltsektor under Klimakonvensjonen. Warszawa-rammeverket fastsetter hvordan resultatene kan måles, rapporteres og verifiseres, og hvordan landene kan få betalt for reduserte utslipp. Rammeverket setter tydelige krav til hvilke sosiale, miljømessige og styresett-relaterte kriterier landene må ha oppfylt før de kan motta betalinger. Det er en utbredt oppfatning at rammeverket dekker de områdene som er nødvendige for å innlemme REDD+ i en global klimaavtale. Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015 ble derfor også REDD+ anerkjent spesifikt gjennom at land ble oppfordret til å implementere REDD-aktiviteter.