Hav og kyst

Norge har verdens nest lengste kyst etter Canada, hele 100 915 km med alle øyer. Havbunnen og vannet er biologiske skattekister som vi både vil verne og høste av på en bærekraftig måte. Alt tyder på at presset på miljøverdier og ressurser vil øke i framtida, både i våre områder og globalt.

Hav- og kystområder i Norge

Havområdene våre er Barentshavet i nord, Norskehavet i vest og Nordsjøen og Skagerrak i syd. Les mer om disse områdene på Miljøstatus.no. Norskehavet er et dyphav ned mot 3000 – 4000 m. De to andre havområdene er mye grunnere. Disse hav- og kystområdene er rike på ressurser, arter og naturtyper.

Den biologiske rikdommen

I norske områder finnes verdens største torske- og sildebestand. Vi har korallrev som er over 8000 år gamle og artsrike tareskoger. Vi har store sjøfuglkolonier, men også truede arter som for eksempel grønlandshval og sjøfuglen krykkje.

Langs kysten finner vi kontinentalsokkelen som en hylle i forlengelse av fastlandet. På denne sokkelen og i skråningen nedenfor lever spesielt mange arter. Her frakter kyststrømmen med seg mat nordover i form av bl.a. egg og larver fra fisk og andre dyr. Mellom grenene på korallene svømmer sei og uer, og mindre arter som krepsdyr og sjøstjerner finner skjul der. Ute i havet svømmer 250 forskjellige fiskearter. Vi har store hvaler som spermhvalen og småhvaler som nise. Vi har kystseler som steinkobbe og arktiske seler som grønlandsselen. Det er et fargerikt mangfold av smått og stort.

Hvorfor blir det færre av noen arter, mens andre klarer seg?

Miljøet og tilgangen på mat for artene har endret seg. Dette kan skyldes både menneskeskapte og naturlige endringer i miljøet. På Røst ytterst i Lofoten har lundefuglen ikke fått frem unger på mange år på rad fordi de dør av næringsmangel. Fra Helgelandskysten og nordover er stortaren borte over store områder fordi den blir beitet ned av kråkeboller. Lengst nord, ved Svalbard, har arter som isbjørn og ringsel mistet deler av sine leveområder på grunn av at havisen dekker mindre områder enn før.

De skjulte ressursene

Olje og gass har vært en drivende kraft i velstandsutviklingen i Norge siden 1970-tallet. Store funn i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet viser at det fortsatt finnes store fossile ressurser. Utnyttelse av mineraler på havbunnen kan bli et nytt fremtidseventyr. Langs den midtatlantiske ryggen mellom Norge og Grønland er det påvist mineraler som gull, sølv, sink, bly, kobolt og kobber. Mineralene felles ut når varmt vann fra jordens indre møter kaldt vann gjennom sprekker og skorsteiner. Dette skjer på dypt vann, f. eks. på Lokeslottet som ligger på 2300 meters dyp nord i Norskehavet.

Vi påvirker havet og kysten – gjennom utnyttelse

Uansett hvilke ressurser vi utnytter så påvirker vi dem eller miljøet rundt. Det gjelder å gjøre avtrykket etter menneskelig aktivitet så lite som mulig. Høsting av fisk og sjøpattedyr påvirker bestandene. Bunnredskaper påvirker også havbunnen og artene som lever der. Fisket gir nesten alltid bifangst, enten av andre fiskeslag, sjøfugl, svamp eller koraller. For å utføre høstingen på best mulig måte gir forskerne råd om kvotestørrelse, minstemål på fisk eller krepsdyr og redskapsbruk. Se mer om dette på temasidene til Havforskningsinstituttet.

Dødningehånd og sjøanemoner utenfor Egersund. Foto: Erling Svendsen.
Dødningehånd og sjøanemoner utenfor Egersund. Foto: Erling Svendsen. Foto: Erling Svendsen

- og gjennom forurensning

Vi påvirker havet og kysten også gjennom forurensning – langtransportert eller lokalt. Det kan være plast, miljøgifter eller næringsstoffer som fanges opp av havstrømmer langt unna og føres nordover langs kysten. Det kan også være utslipp fra industri og slam og avfall som føres med elvene ut i sjøen under ekstrem nedbør. Oppdrettsanlegg slipper ut næringsstoffer og fører til at det spres lakselus til viltlevende laksefisk. Bruk av fossil brensel fører til økte mengder CO2 i atmosfæren og havet. Det fører igjen til at havet blir surere, og viktig plankton som raudåte og vingesnegl blir færre.

Marine verneområder

En viktig del av en balansert forvaltning av hav- og kystområdene våre er å verne et representativt utvalg av marine områder. På denne måten sikrer vi mangfoldet av arter og naturtyper.. Saltstraumen, Jærkysten og korallrevene ved Rødberget og Tauterryggen i Trondheimsfjorden er blant de marine verneområdene som er opprettet, Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Hver sjette time strømmer det ufattelige 400 millioner kubikkmeter vann gjennom sundet. Dette er både et flott og farlig område som er rangert som ett av de ti beste stedene i verden for dykking.

Forvaltningen av hav- og kystområdene

De norske havområdene forvaltes gjennom tverrsektorielle forvaltningsplaner. Disse skal bidra til en samordnet bruk av havet samtidig som miljøet tas godt vare på. Hver sektor (fiskeri, olje og gass, skipsfart) bruker sine egne lovverk for å oppnå dette. I tillegg dekkes områdene fra kysten ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen av vannforskriften. Vannforskriften krever at det blir utarbeidet regionale vannforvaltningsplaner og tiltak for å oppfylle fastsatte miljømål.