Hvorfor er insektene så viktige?

Insekter har enorm betydning for naturen og for matproduksjonen på jorda. Flere internasjonale forskningsrapporter slår fast at bestandene av insekter går ned verden over. Også i Norge er flere arter satt på rødlisten for arter og står dermed i fare for å bli borte fra norsk natur. Hvorfor forsvinner insektene? Hvorfor trenger vi insektene, og hvorfor er det behov for overvåking av insekter?

Innsekt
I Norge kjenner vi til ca. 18 000 arter av insekter. Alle har sin egen rolle i økosystemet de er en del av. Foto: Anne Elisabeth Scheen

Insekter er svært viktige for naturen og mennesker. I Norge utgjør insekter 44 prosent av det kjente artsmangfoldet med sine om lag 18 000 arter. Insektene er tallrike og tilstede i nesten alle økosystemer, og uten insektene vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter. Flere av våre aller viktigste jordbruksplanter og matressurser er helt avhengige av pollinering fra insekter, og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning. Insekter er også mat for mange andre arter, noen spiller en rolle som nedbrytere i naturen, og noen fungerer som naturlige fiender for andre arter. Dersom mange insektarter blir borte eller bestandene deres minker kraftig, truer det derfor balansen i mange økosystemer.

Insekter i fare for å dø ut

I 2016 kom FNs Naturpanel med en rapport om pollinerende insekter, økosystemer og matforsyning, som viste til at mange land er mer enn 40 prosent av bestandene er i nedgang. I mai 2019 publiserte Naturpanelet en global rapport over tilstanden til naturmangfoldet, hvor de kom med et usikkert anslag om at 10 prosent av insektartene står i fare for å dø ut i løpet av noen tiår.

Hovedtruslene for insekter er at mange av deres naturlige leveområder er i tilbakegang som følge av nedbygging, oppdyrking, avskoging eller tilplanting. I tillegg kommer negative påvirkninger fra plantevernmidler og klimaendringer. Samlet fører dette til at naturen endres og arter forsvinner.

Hvordan står det til med insekter i Norge?

Det er forskjell på hvor store problemer det er for insekter i ulike deler av verden, og vi tror tilstanden er mindre alvorlig i Norge enn mange andre steder. Vi har overvåket utviklingen av bestandene av bier og sommerfugler i enkelte fylker. 25 % av alle pollinerende insekter registrert i Norge er ført opp på Norsk rødliste for arter som truet eller nær truet av utrydning [1], og hele 16 prosent er truet og står dermed i fare for å dø ut. I alt er 11 bie- og humlearter registrert som utdødd fra Norge. En oversikt over status for humler finnes hos Miljøstatus.no.

 

Dronning av slåttehumle
Dronning av slåttehumle Bombus subterraneus som ofte er knyttet til rike forekomster av rødkløver. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Foto: Frode Ødegaard, Norsk institutt for naturforskning

Vi vet også en god del om de store endringene som har skjedd i måten vi bruker naturen og andre områder på (arealbruk). Insekter i ferskvann er særlig truet av forurensing av nitrat og fosfat fra landbruket og fra avløp, samt av regulering og oppdemming av vassdrag. Landlevende virvelløse dyr trues av vår stadig økende og mer intensive arealbruk, samt av negative konsekvenser av fremmede arter. I jordbrukslandskapet er insektenes tilbakegang knyttet særlig til intensivert bruk av arealene, bruk av sprøytemidler, og at mindre produktive arealer går ut av produksjon og gror igjen. Klimaendringene kan også virke negativt for insekter, spesielt for fjellarter som ikke har andre steder å flytte til når temperaturer øker også høyt til fjells. Vegetasjonen endrer seg med endret temperatur og nedbør, blomstringstid forskyves og det kan være vanskelig for arter å tilpasse seg dette tidsnok.

Vi trenger mer informasjon om hvordan situasjonen for insekter har endret seg over tid i Norge og hva som påvirker insektbestandene i Norge. Etter et prøveprosjekt sommeren 2019 er det fra 2020 satt i gang et nasjonalt program for overvåkning av insekter. NINA bruker miljø-DNA i overvåkningen, en svært kostnadseffektiv metode for å kartlegge insekter.

Les mer om overvåkingsprosjektet til NINA her.

En insektforsker i naturen
Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, er vitenskapelig rådgiver i NINA i forbindelse med deres prosjekt for å kartlegge insektdød i Norge. Foto: Snorre Tønset

Hva gjør vi i Norge? 

Regjeringen lanserte en nasjonal pollinatorstrategi i juni 2018. Strategien peker ut tre innsatsområder: 1. økt kunnskap, 2. gode leveområder og 3. formidling. Pollinatorstrategien bygger på et faggrunnlag som ble laget i 2017. Alle som forvalter et areal kan gjøre forholdene bedre for humler, bier og andre insekter. Derfor legger strategien vekt på bredt samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren.  

Granavolden-plattformen understreker at den nasjonale pollinatorstrategien skal følges opp med konkrete tiltak.

Miljødirektoratet og andre sektormyndigheter som forvalter areal har utarbeidet et utkast til en tverrsektoriell tiltaksplan. De involverte sektorene har spilt inn tiltak for pollinerende insekter på sitt ansvarsområde. Utkastet til plan er levert til Klima- og miljødepartementet med sikte på endelig godkjenning våren 2021.


Som et ledd i oppfølging av strategien koordinerer Miljødirektoratet et "pollinatorforum", en møteplass der ulike aktører fra myndigheter og frivillig sektor kan dele erfaringer og samarbeide om tiltak, kunnskap og formidling.

Enkelte typer natur er spesielt viktige leveområder for insekter. Dette er en av grunnene til at  naturtyper som hule eiketrær, kalklindeskog, slåttemark og kystlynghei er spesielt beskyttet av naturmangfoldloven som utvalgte naturtyper. Regjeringen økte bevilgningene til utvalgte naturtyper og trua natur de siste årene. Blant annet er budsjettet for å gjennomføre tiltak for å ta vare på truet natur fikk i 2020 en økning på 18 mill kroner, og  tilskuddsordningen for å ta vare på truede arter og naturtyper er styrket fra 28 mill i 2014 til 45 mill i 2020.


Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for tiltak for pollinerende insekter.

I 2020 deles det ut 3 mill. kr til konkrete skjøtsels- og restaureringstiltak i tillegg til kunnskaps- og formidlingsprosjekter. Oversikt over Miljødirektoratets tilskuddsordninger til naturforvaltningstiltak ligger her.

Mange artsrike områder er tilknyttet kulturlandskapet og det er et systematisk samarbeid mellom miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen om å ta vare på disse naturtypene. Ordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et spleiselag mellom miljø- og landbruksforvaltningen. Det gis tilskudd til restaurering og skjøtsel av artsrike naturtyper og andre tiltak som kan bedre leveområder for insekter. Det finnes nå 46 slike utvalgte kulturlandskap spredt over hele landet. Listen over områder og informasjon om ordningen finner du her.

Forskjellige insekter i en boks
Hundrevis av ulike insekter er avhengige av kulturlandskaper eller gammel skog for å overleve. Foto: Snorre Tønset

Landbruksforvaltningen gir også tilskudd som kommer pollinerende insekter til gode, blant annet tilskudd til å restaurere og skjøtte artsrike naturtyper i jordbruksområder som for eksempel.

Det er en stor etterspørsel etter pollinatorvennlige blomsterfrø, men mye er av utenlandsk opprinnelse og det kan være vanskelig å få tak i stedegent materiale. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har derfor startet produksjon av stedegne blomsterfrø for Sør-Østlandet. Målet er å produsere frøblandinger for hele landet. Restaurering av våtmark og myr er et satsingsområde med nasjonal plan for restaurering av våtmark. Det er i 2020 bevilget over 16 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge. Regjeringen har nylig innført et forbud mot  nydyrking av myr, som vil bidra til å ta vare på artsrike områder som er viktige for mange insekter.

Norge har et mål om å verne 10 prosent av skogen. Skogvern er viktig for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter og en rekke truede naturtyper finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog.

Mye god kunnskapsproduksjon
Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har på oppdrag for Miljødirektoratet sammenstilt kunnskap om pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Norsk Landbruksrådgivning har laget en oversikt over gode tiltak for pollinerende insekter. Gjennom oppfølgingen av trua naturtyper i kulturlandskapet har Miljødirektoratet i samarbeid med NIBIO fått laget maler for skjøtselsplaner og veiledningsmateriell for skjøtsel av slåttemark og høstingsskog, og i samarbeid med Lyngheisenteret fått laget informasjonsfilm om skjøtselsbrenning av kystlynghei.

Plantevernmidler er en trussel mot insekter

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020) gir rammene for hvordan bruken av plantevernmidler og risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av slike midler skal reduseres. Regjeringen satser på økt produksjon av økologisk mat i tråd med etterspørselen i markedet. Økologisk landbruk kan blant annet bidra med kunnskap om alternative metoder for matproduksjon med redusert bruk av kjemiske plantevernmidler.

Hva kan vi gjøre internasjonalt?

Internasjonalt deltar Norge i ulike samarbeidsgrupper som skal bidra til bærekraftig arealbruk og dermed bidra til gode leveområder for insekter. FNs konvensjon om biologisk mangfold har for eksempel en "Coalition of the willing on pollinators". Dette internasjonale samarbeidet vil bidra til erfaringsutveksling om tiltak for insekter og økosystemtjenestene.

I 2021 er det et viktig internasjonalt toppmøte om biologisk mangfold i Kina. Her skal FNs konvensjon om biologisk mangfold vedta nye globale mål for naturen. Naturpanelets rapport (2016) om pollinatorer og matproduksjon har bidratt med et solid kunnskapsgrunnlag om insektdød. Tiltak for å ivareta insekter, bier og pollinatorer er et viktig tema Norge vil følge opp i forhandlingene om et nytt globalt rammeverk.

Regnskogene er de mest artsrike økosystemene på landjorda og er også hjem til utallige insektarter. Insektene er til gjengjeld svært viktige for livet i skogen, for eksempel gjennom pollinering og frøspredning. Regjeringens arbeid for å redusere avskoging og skogforringelse i tropiske land er viktig for å redusere klimagassutslipp, sikre økosystemtjenester og begrense tapet av biologisk mangfold.

Plen
Når og hvordan plenen klippes påvirker mattilgangen for insektene. Det er en fordel å få opp litt blomstring i plenen ved å la være å klippe, gjødsle og bruke sprøytemidler. Foto: Lajla Tunaal White

 

[1] Ført opp på Norsk rødliste for arter betyr arter som er nær truet, sårbar, sterkt truet, kritisk truet samt regionalt utdødd eller der det er datamangel.