Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hvorfor er insektene så viktige?

Urovekkende rapporter forteller oss at insektene er i tilbakegang mange steder i verden. Også i Norge er flere arter satt på rødlisten for arter og står dermed i fare for å bli borte fra norsk natur. Hvorfor skjer dette? Og hvorfor trenger vi insektene?

Innsekt
I Norge kjenner vi til ca. 18 000 arter av insekter. Alle har sin egen rolle i økosystemet de er en del av. Foto: Anne Elisabeth Scheen

Insekter er svært viktige for naturen og mennesker. I Norge utgjør insekter 44 prosent av det kjente artsmangfoldet med sine om lag 18 000 arter. Insektene er tallrike og tilstede i nesten alle økosystemer, og uten insektene vil prosessser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter. Flere av våre aller viktigste jordbruksplanter og matressurser er helt avhengige av pollinering fra insekter, og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning.

Insekter er også mat for mange andre arter, mange arter er nedbrytere i naturen, og noen fungerer som naturlige fiender for mange andre dyr.  Dersom mange insektarter blir borte eller reduseres, trues  derfor balansen i mange av jordas viktigste økosystemer.

Insektdød

Det har kommet mye ny informasjon om at insektene sliter og at det er færre insekter nå enn før. I 2016 kom FNs Naturpanel med en rapport om pollinerende insekter, økosystemer og matforsyning, som viste til at over 40 prosent av bestandene er i nedgang. Naturpanelets globale rapport over tilstanden til naturmangfoldet, publisert 6. mai 2019, har et usikkert anslag om at 10 prosent av insektartene står i fare for å dø ut i løpet av noen tiår.

Hovedtruslene for insekter er at mange av deres naturlige leveområder er i tilbakegang som følge av nedbygging, oppdyrking, avskoging eller tilplanting. Dette skjer samtidig med negative påvirkninger fra plantevernmidler og klimaendringer. Dette fører til at naturen endres og arter forsvinner.

Hvordan står det til med insekter i Norge?

Det er forskjell på hvor store problemer det er for insekter i ulike deler av verden, og vi tror ikke at tilstanden er like alvorlig i Norge. Vi har overvåket utviklingen av bestandene av bier og sommerfugler i noen enkelte fylker. Av alle pollinerende insekter registrert i Norge er 25 prosent ført opp på Norsk rødliste for arter [1]. 16 prosent av disse er truet og står dermed i fare for å dø ut. Elleve bie-  og humlearter er registrert som utdødd fra Norge. En oversikt over status for humler finnes hos Miljøstatus.no.

Dronning av slåttehumle
Dronning av slåttehumle Bombus subterraneus som ofte er knyttet til rike forekomster av rødkløver. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Foto: Frode Ødegaard, Norsk institutt for naturforskning

Vi vet også en god del om hvor store endringer det har vært i måten vi bruker naturen og andre områder på (arealbruk). Insekter i ferskvann er særlig truet av forurensing av nitrat og fosfat fra landbruket og avløp, samt regulering og oppdemming av vassdrag. Landlevende virvelløse dyr trues av vår stadig økende og mer intensive arealbruk, samt av negative konsekvenser av fremmede arter. I jordbrukslandskapet er tilbakegangen knyttet særlig til intensivering av arealene, bruk av sprøytemidler, og at mindre produktive arealer går ut av produksjon og gror igjen. Klimaendringene kan også være negative for insekter, spesielt for fjellarter som ikke har andre steder å flytte til når temperaturer øker også høyt til fjells. Vegetasjonen endrer seg med endret temperatur og nedbør, blomstringstid forskyves og det kan være vanskelig for arter å tilpasse seg dette tidsnok.

Vi trenger mer informasjon om utviklingen for insekter og hva som påvirker insektsbestandene i Norge. Miljødirektoratet bestilte derfor en rapport fra Norsk institutt for naturovervåkning (NINA) som ser på hva vi vet og hva slags informasjon vi trenger for å bedre situasjonen for insekter i Norge. Miljøforvaltningen starter med et prøveprosjekt sommeren 2019 for å finne ut hvordan man best kan kartlegge insektenes situasjon. 

Hva gjør vi i Norge? 

Regjeringen lanserte en nasjonal pollinatorstrategi i juni 2018. Strategien peker ut tre innsatsområder med forslag til tiltak for økt kunnskap, gode leveområder og formidling. Alle som forvalter et areal kan gjøre forholdene bedre for humler, bier og andre insekter. Derfor legger strategien vekt på bredt samarbeid med forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren.  

De siste årene er det startet mange gode prosjekter og tiltak for pollinerende insekter:

  • Miljødirektoratet og andre sektorer skal i løpet av 2019 utarbeide en tverrsektoriell tiltaksplan hvor involverte sektorer omtaler sine tiltak for pollinerende insekter.

  • Miljødirektoratet koordinerer et "pollinatorforum", en møteplass der ulike aktører kan dele erfaring og samarbeide om tiltak, kunnskap og formidling. Forumet skal fungere som en møtearena for alle som jobber med tiltak for ville pollinerende insekter.

Strategien bygger på et faggrunnlag som ble laget i 2017. Granavolden-plattformen understreker at den nasjonale pollinatorstrategien skal følges opp med konkrete tiltak.

Enkelte typer natur er viktigere leveområder for insekter enn andre. Derfor er hule eiketrær, kalklindeskog, slåttemark og kystlynghei naturtyper spesielt beskyttet av naturmangfoldloven som "utvalgte naturtyper". Regjeringen har økt bevilgningene til utvalgte naturtyper med over 30 mill. kroner til tiltak i truede naturtyper i 2018. Over halvparten gikk til skjøtsel av artsrik slåttemark.

Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for tiltak for pollinerende insekter. Den er på 3 mill. kr i 2019 til konkrete skjøtsels- og restaureringstiltak i tillegg til kunnskaps- og formidlingsprosjekter. Oversikt over Miljødirektoratets tilskuddsordninger til naturforvaltningstiltak ligger her.

Mange artsrike områder er tilknyttet kulturlandskapet og det er et godt samarbeid mellom miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen om å ta vare på disse naturtypene. Ordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et spleiselag mellom miljø- og landbruksforvaltningen. Det gis tilskudd til restaurering og skjøtsel av artsrike naturtyper og andre tiltak som kan bedre leveområder for insekter. Antall utvalgte områder økes fra 22 til 46 i løpet av 2020. Listen over områder og informasjon om ordningen finner du her.

Landbruksforvaltningen gir tilskudd til å restaurere og skjøtte artsrike naturtyper i jordbruksområder, eksempelvis gjennom:

Det er en stor etterspørsel etter pollinatorvennlige blomsterfrø, men det kan være vanskelig å få tak i stedegent materiale, da mye er utenlandsk opprinnelse. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har startet opp en produksjon av blomsterfrø for Sør-Østlandet. Målet er å produsere frøblandinger for hele landet.

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har på oppdrag for Miljødirektoratet sammenstilt kunnskap om pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. med en tilhørende slåttemarksveileder. Norsk Landbruksrådgivning har laget en oversikt over gode tiltak for pollinerende insekter. Gjennom oppfølgingen av trua naturtyper i kulturlandskapet har Miljødirektoratet i samarbeid med NIBIO fått laget maler for skjøtselsplaner og veiledningsmateriell for skjøtsel av slåttemark og høstingsskog, og i samarbeid med Lyngheisenteret fått laget informasjonsfilm om skjøtselsbrenning av kystlynghei.

Restaurering av våtmark og myr er et satsingsområde med nasjonal plan for restaurering av våtmark. Det er i 2019 bevilget over 23 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge. Forslag om et forbud mot nydyrking av myr vil kunne ta vare på artsrike områder som er viktig for mange insekter.

Norge har et mål om å verne 10 prosent av skogen. Skogvern er viktig for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog.

Plantevernmidler er en trussel mot insekter. Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020) gir rammene for hvordan bruken av plantevernmidler og risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av slike midler skal reduseres. Regjeringen satser på økt produksjon av økologisk mat som etterspurt i markedet. Økologisk landbruk kan blant annet bidra med kunnskap om alternative metoder til kjemiske plantevernmidler.

Hva kan vi gjøre internasjonalt?

Internasjonalt deltar Norge i ulike samarbeidsgrupper som skal bidra til bærekraftig bruk av arealer og dermed bidra til gode leveområder for insekter. FNs konvensjon om biologisk mangfold har for eksempel en "Coalition of the willing on pollinators". Dette internasjonale samarbeidet vil bidra til erfaringsutveksling om tiltak for insekter og økosystemtjenestene.

Høsten 2020 er det et viktig internasjonalt toppmøte om biologisk mangfold i Kina. Her skal FNs konvensjon om biologisk mangfold vedta nye globale mål for naturen. Naturpanelets rapport (2016) om pollinatorer og matproduksjon har bidratt med et solid kunnskapsgrunnlag om insektdød. Tiltak for å ivareta insekter, bier og pollinatorer er et viktig tema Norge vil følge opp i forhandlingene om et nytt globalt rammeverk.

Regnskogene er de mest artsrike økosystemene på landjorda og er også hjemmet til utallige insektarter. Insektene er til gjengjeld svært viktige for livet i skogen, for eksempel gjennom pollinering og frøspredning. Regjeringens arbeid for å redusere avskoging og skogforringelse i tropiske land er viktig for å redusere klimagassutslipp, sikre økosystemtjenester og begrense tapet av biologisk mangfold.

Hva kan du gjøre? 

Hva vi planter i hagene våre påvirker livsmiljøet for insekter. Mange av våre hageplanter er arter som ikke finnes opprinnelig i Norge, og dermed er det ikke nødvendigvis slik at de kan tilby våre insekter næring eller egnet livsmiljø.

Plen
Når og hvordan plenen klippes påvirker mattilgangen for insektene. Det er en fordel å få opp litt blomstring i plenen ved å la være å klippe, gjødsle og bruke sprøytemidler. Foto: Lajla Tunaal White

Enten man har en liten balkong, en hage eller en egen gård, kan man gjøre mye for å ta vare på insektene. Forskning.no har delt gode tips fra insektsforskere i Norge i denne artikkelen.  God informasjon om hvilke hageplanter man bør velge kan man få på f eks på blomstermeny.no.

Fremmede planter som utgjør en risiko for norsk natur bør holdes i sjakk eller fjernes for å unngå spredning ut i naturen. Informasjon om økologisk risiko finner du hos Artsdatabanken.no

Finner du humler? Da kan du registrere dem hos artsobservasjoner.no og bidra i kartleggingen. "Humler på nett" hos Artsdatanbanken gir god informasjon om hvor humlene lever og kjennetegn for de ulike artene.

 

 

[1] Ført opp på Norsk rødliste for arter betyr arter som er nær truet, sårbar, sterkt truet, kritisk truet samt regionalt utdødd eller der det er datamangel.

 

Til toppen