Konsultasjonsmøte 24.02.2003 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

1. KONSULTASJONSMØTE 24.02.03 - REFERAT

Se også eget dokument ” Materiale fra 1. konsultasjonsmøte”.

1. Konsultasjonsmøtet

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ønsket velkommen til møtet. Hun viste til innkallingen og det utsendte materialet som var forberedt av administrasjonen. Hovedhensikten med møtet er drøfting av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, samt forhold av betydning for inntektsrammen 2004 og prioriteringer innenfor denne. Med hensyn til diskusjonen om utvikling av konsultasjonsordningen, viste Solberg til at det vil bli avholdt et møte mellom KS, FIN og KRD på politisk nivå 12. mars.

KS leder Halvdan Skard berømmet regjeringen for overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne. Han pekte på at det er forventninger til konsultasjonsordningen i kommunesektoren, og ser frem til å diskutere en videreutvikling av denne.

Partene var enige om å tilstrebe utsendelse av materiale/referat innen én uke etter at møtet er avholdt.

2. Den økonomiske situasjonen i kommune­sektoren

Partene var i hovedsak enige i virkelighetsbeskrivelsen fra TBU og viktigheten av at det foretas gode kostnadsberegninger, jf. drøftingen i materialet.

Skard tok på nytt opp behovet for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien. Han mente det burde gå an å gjøre dette i en noe mer langsiktig sammenheng, og pekte på at partene burde ha felles interesse i å oppnå balanse i kommuneøkonomien. Han understreket at dette ikke bare handler om økte ressurser, men også frigjøring av midler gjennom omstilling og effektivisering. Han sa videre at en fra kommunenes side opplever situasjonen som svært kritisk, og viste bl.a. til at rapporten fra Andreassen-utvalget legger grunnlag for en mer langsiktig tenkning.

Solberg sa at Regjeringen er enig i behovet for stabilitet i kommuneøkonomien, men at kommunesektoren ikke vil kunne være uberørt av budsjettsituasjonen. Hun pekte på at en statssekretærgruppe jobber med kommuneøkonomi og handlefrihet. Hun understreket at Regjeringen fortsatt er innstilt på å prioritere frie inntekter fremfor øremerking.

Partene er enige om at det er behov for langsiktighet og forutsigbarhet i kommuneøkonomien. Dette krever bred politisk enighet.

Odd Arild Kvaløy pekte på at de stramme rammene innebærer at midler bindes opp i lovpålagte tjenester. Det vil lett resultere i at fylkeskommunen ikke får reell mulighet til å utvikle sin rolle som regional utviklingsaktør, noe som vil sette reformen i miskreditt. Kvaløy viste til ECONs modell for finansiering som en fremtidig mulig modell.

Solberg pekte på at veksten i merutgiftene som følge av den demografiske utviklingen vil være avtagende frem til 2010. Relativt sett vil fylkeskommunene få en større utgiftsøkning enn kommunene. Dette skyldes sterk vekst i antall 16-18-åringer. For kommunenes del vil færre grunnskoleelever og svakere vekst i antall 80-89-åringer medføre at de årlige merutgiftene avtar noe frem til 2010. Med hensyn til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, viste Solberg til partnerskapsmodellen som hovedutfordring for fylkeskommunen. Når det gjelder ECONs modell for finansiering av fylkeskommunen, pekte hun på at denne bryter med rammestyringsprinsippet.

Morten Strand pekte på demografiske skjevheter mellom ulike kommuner, og uttrykte bekymring for at dette ikke ville bli fanget opp i inntektssystemet. Han ønsket derfor at den planlagte vurderingen av inntektssystemet skyves frem i tid.

Solberg viste til at utvalget som skal utrede inntektssystemet får et bredt mandat. Med hensyn til vekstkommunenes situasjon, viste hun til studier som kan tyde på at kapitalkostnadene knyttet til infrastruktur ikke nødvendigvis er like store som tidligere antatt. Saken vil bli omtalt i Kommuneproposisjonen, som legges fram i mai.

Olrud Moen pekte på at beskrivelsen i TBU-notatet om effekten av en renteendring kunne vært noe mer positiv. Det ble vist til at Finansdepartementets representanter ikke ble forelagt denne omtalen før notatet ble oversendt Konsultasjonsordningen.

3. Kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon

Utdannings- og forskningsdepartementet

Skolepakke 2

Harald Rød understreket behovet for enighet omkring avtalens økonomiske virkninger.

Solberg pekte på forutsetningen om at det skulle tas ut en effektiviseringsgevinst, og viste videre til at saken vil bli vurdert i forbindelse med RNB 2003 og statsbudsjettet for 2004.

IKT

Rød uttrykte bekymring for kapasitetsproblemer knyttet til avlegging av avgangsprøver våren 2004. Han mente dette er en sak en burde ha vurdert å vente med, med tanke på den økonomiske situasjonen i kommunesektoren.

Helge Ole Bergesen sa at en var klar over kapasitetsproblemet, og at en vil komme tilbake med informasjon om den praktiske gjennomføringen til sommeren.

Lærlingtilskuddet

Skard sa at fylkeskommunene taper en halvt års tilskudd som følge at ulike regnskapsprinsipper i kommune og stat, og ba om at dette ble sett på en gang til.

Bergesen sa at departementet ikke har noe nytt å komme med i denne saken.

Generelt

Det var enighet om å følge utviklingen mht. nye bestemmelser om elevenes skolemiljø, utviding av retten til realkompetansevurdering og yrkesprøving, samt rett til grunnskole- og videregående opplæring for voksne.

Barne- og familiedepartementet

Barnehage

Morten Strand uttrykte bekymring for at full dekning gir få incitamenter for privat barnehagedrift, og at makssatser fastsatt av Stortinget vil kunne føre til konkurser.

Ruth Stenersen sa at departementet er klar over problemstillingen, og viste til at dette vil bli behandlet i forbindelse med stortingsmeldingen som legges frem i løpet av første halvdel av april.

Sosialdepartementet

Eldreplanen

Partene var enige om å følge utviklingen innen eldreomsorgen etter avslutningen av eldreplanen, da det er betydelige utfordringer knyttet til drift av pleie- og omsorgstjenesten.

Stortingsmelding om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

Partene var enige om at det er viktig å ha kvalitetssystem på plass, og å unngå detaljert regulering.

Risebrobakken sa at stortingsmeldingen bygger på denne tenkningen.

Rus II

Skard understreket at overføringer må skje på en ryddig måte.

Risebrobakken sa at det arbeides med overgangsordninger, og at dette vil bli lagt frem for KS.

Helsedepartementet

Psykisk helse

Partene var enige om at det var en positiv utvikling i kommunene på dette området.

Utskrivingsklare pasienter

Helsedepartementet og Sosialdepartementet var positive til en felles arbeidsgruppe med KS som skal følge utviklingen i samspillet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Helsedepartementet vil komme tilbake til dette når Hagen-utvalgets utredning er konkludert.

Samferdselsdepartementet

Skole- og studentrabatt

Arnfinn Ellingsen viste til at ECON skal gå igjennom tallmaterialet på nytt, og at en deretter vil komme tilbake til dette.

Annet

Odd Arild Kvaløy viste til at fylkeskommunene har vært underfinansiert gjennom mange år og at dette bl. a. har resultert i manglende vedlikehold av vegnettet.

Ellingsen sa at klassifiseringen av vegnettet vil bli tatt opp i siste del av stortingsperioden.

Solberg viste til at dette må ses i sammenheng med evalueringen av fylkeskommunen.

Landbruksdepartementet

Omorganisering av matforvaltningen

KS understreket behovet for å se på arbeidsgiveransvaret for overtallige laboratorieansatte i interkommunale selskap (IKS).

Kongshaug opplyste at saken vil bli drøftet med KS etter høringsrunden.

Kommunal- og regionaldepartementet

Ressurskrevende brukere

Kjell Pettersen uttrykte bekymring over modellene som er sendt på høring, og pekte på at hovedproblemet med ordningen er at det er, og fortsatt ser ut til å bli, for lite midler i forhold til en reell toppfinansiering. Dette er kostnader som ofte er helt upåregnelig for kommunene.

Solberg ga uttrykk for at det er svært uheldig at KS ikke er villig til å ta stilling til systemspørsmålene, uavhengig av økonomien i ordningen. Hun viste til at dagens ordning har vært kritisert av kommunene.

Skard pekte på at det dreier seg om en helt spesiell ordning for en liten gruppe brukere som utløser store og uforutsigbare utgifter som det er vanskelig å håndtere

innenfor en rammestyrt modell, og at ingen av de to forslagene som har vært ute på

høring løser problemet. KS har spilt inn en tredje modell.

Bosetting av flyktninger

Pettersen pekte på at det er viktig å få klare signaler om rammene fra husbanken, og at dette for mange kommune er en avgjørende forutsetning for å kunne ta inn nye flyktninger.

Solberg sa at flyktninger prioriteres høyt, men at tilsagnene vil være avhengig av budsjettsituasjonen.

Miljøverndepartementet

Det har vært et bilateralt møte mellom KS og Miljøverndepartementet, og det vises til omtale i materialet.

Administrasjonen ble på bakgrunn av møtet bedt om å utarbeide forslag til omforent tekst på enkelte punkter i materialet til møtet.

Ref. 21.03.02 FR