Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Antihvitvasking og -terrorfinansiering

Banker og andre aktører i finansmarkedet er attraktive kanaler for å flytte penger og andre verdier i forbindelse med hvitvasking og terrorfinansiering. De samme aktørene er imidlertid også i en posisjon der de kan avdekke at tjenestene misbrukes av kriminelle og terrorister, og rapportere om dette til myndighetene. Her gjelder regelverket om antihvitvasking og –terrorfinansiering.

Hvitvaskingsregelverket

Hvitvaskingsloven med forskrift gir en rekke regler om hva banker, eiendomsmeglere, regnskapsførere, verdipapirforetak og andre såkalte «rapporteringspliktige» må foreta seg for å forebygge og avdekke at deres tjenester misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg legger reglene til rette for at kriminelle og terrorfinansiere lettere kan iretteføres for sine kriminelle handlinger, bl.a. ved at det sikres større sporbarhet og dokumentasjon.

Hvitvaskingsloven består av flere hovedkategorier med regler for privat sektor. Grovt sett kan disse deles opp i regler om

  • risikovurdering og risikobasert tilnærming
  • kundetiltak og løpende oppfølging
  • undersøkelse og rapportering
  • rutiner og internkontroll.

Noen av reglene gjelder virksomheten som sådan, mens andre regler gjelder konkrete hendelser, slik som når en potensiell kunde ønsker å inngå et kundeforhold eller den rapporteringspliktige avdekker noe som vekker mistanke.

Internasjonalt samarbeid og EØS-rettslige krav

Norske regler for antihvitvasking er betydelig påvirket av internasjonale standarder. Den internasjonale samarbeidsgruppen Financial Action Task Force (FATF) utarbeider standarder, såkalte anbefalinger, for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Disse anbefalingene er internasjonalt anerkjent som de fremste standardene på antihvitvaskings- og -terrorfinansieringsområdet.

FATF ble opprettet i 1989 som et G7-initiativ, men har senere fått en rekke nye medlemmer. Norge sluttet seg til i 1991.

FATFs anbefalinger følges også opp i EU. Dersom EUs rettsakter er EØS-relevante og inntas i EØS-avtalen, vil Norges regler måtte se hen til EØS-retten, i tillegg til FATFs anbefalinger.

Les mer:

Til toppen