Hvorfor legges bilavgiftene om? – engangsavgift, årsavgift og autodieselavgift

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at den skulle ”ha en omlegging av bilavgiftene for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler”. Dette har blitt fulgt opp med å ta CO2-utslipp inn i avgiftsgrunnlaget for engangsavgiften, miljødifferensiere årsavgiften samt øke autodieselavgiften. Hva er begrunnelsen for endringene og hvordan henger de sammen?

Engangsavgiften

I statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som en av tre avgiftskomponenter i engangsavgiften. Hovedmålet med omleggingen var å motivere til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. Omleggingen innebar at dieselbiler kom gunstigere ut enn bensinbiler. Dette skyldes at dieselbiler gjennomgående har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, målt pr. kjøretøykilometer. Hensikten med omleggingen har ikke vært å favorisere dieselbiler spesielt, men generelt å gi en stimulans til kjøp av biler med lave CO2-utslipp.

Årsavgiften

Utslipp av klimagassen CO2 er imidlertid kun en av flere miljø- og helseskadelige utslippskomponenter fra veitrafikken. Veitrafikkens bidrag til lokale luftforurensningsproblemer skyldes i hovedsak utslipp av partikler (svevestøv) og nitrogenoksid (NOX). I tillegg finnes det mange mer eller mindre skadelige kjemiske komponenter i avgasser fra biler. Dieselbiler forårsaker gjennomgående noe mer lokal luftforurensning i form av høyere utslipp av partikler og NOX enn bensinbiler. Regjeringen varslet derfor i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, samtidig med at forslaget til omlegging av engangsavgiften ble lagt fram, at den ville arbeide med sikte på å innføre en miljødifferensiering av årsavgiften med utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike bilene oppfyller.

Som varslet ble årsavgiften miljødifferensiert i statsbudsjettet for 2008. Det er særlig dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter som står for de største lokale utslippene. Fra et miljøsynspunkt var det derfor ønskelig at disse bilene ble ilagt en høyere årsavgift. En redusert avgiftssats for dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter vil derfor gi kjøpere av nye biler et incentiv til å velge dieselbiler med partikkelfilter framfor biler uten. I 2008 har derfor bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter fått redusert årsavgiften med 330 kroner i forhold til prisjustert 2007-nivå, mens dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter har fått en økning i årsavgiften på 100 kroner i forhold til et prisjustert 2007-nivå.

Autodieselavgiften

Avgiftene på bensin har alltid vært vesentlig høyere enn avgiftene på diesel. Denne avgiftsforskjellen er hovedårsaken til at diesel har vært et vesentlig billigere drivstoff enn bensin. Dette har over tid bidratt til en vridning i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler. Denne tendensen ble ytterligere forsterket etter omleggingen av engangsavgiften i 2007. Over tid, når bensinbiler skiftes ut med dieselbiler, vil dermed det gjennomsnittlige avgiftsnivået på drivstoff gå ned. En slik utvikling vil stimulere til økt bruk av bil og gir både økte miljøulemper og redusert framkommelighet på veiene. Det er heller ikke mulig å gi noen miljømessig begrunnelse for at avgiftene på bensin skal være vesentlig høyere enn avgiftene på diesel.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts og tollvedtak ble det derfor signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og diesel burde jevnes ut over tid. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 da autodieselavgiften ble økt med 20 øre pr. liter utover prisjustering. Forskjellen mellom bensinavgiften og autodieselavgiften er imidlertid fremdeles 98 øre pr. liter. Heller ikke en slik avgiftsforskjell kan gis noen miljømessig begrunnelse.
 

Hvorfor har prisen på diesel økt?

Fra mai 2007 til februar 2008 har det vært en betydelig økning i prisene på drivstoff. Dette gjelder særlig prisen på diesel, som i denne perioden har økt med 1,73 kroner pr. liter. Denne prisøkningen kan imidlertid i liten grad forklares med at autodieselavgiften ble økt med 20 øre pr. liter utover prisjustering fra 1. januar 2008. Hvilke andre faktorer kan da forklare prisøkningen på diesel.

Oppbyggingen av prisen på diesel

Prisen på diesel er sammensatt av produktprisen, autodieselavgiften, CO2-avgiften og merverdiavgiften. Produktprisen er pumpepris fratrukket avgifter og er den andelen av pumpeprisen som tilfaller oljeselskapene og forhandlerne. Autodieselavgiften og CO2-avgiften er særavgifter og ilegges med en bestemt sats pr. liter drivstoff. På toppen kommer 25 pst. merverdiavgift. Tabell 1 viser hvordan oppbyggingen av prisen på diesel har endret seg fra mai 2007 til februar 2008.

Tabell 1: De enkelte elementene som inngår i dieselprisen.

 

Mai 2007

Kroner pr. liter

April 2008

Kroner pr. liter

Endring

Kroner pr. liter

Endring

Pst.

Produktpris (pris eks. avgifter)


4,36


5,79


1,43


33

Autodieselavgift

3,02

3,30

0,28

9

CO2-avgift

0,54

0,55

0,01

2

Merverdiavgift (25 pst.)

1,98

2,41

0,43

22

Utsalgspris

9,90

12,05

2,15

22

Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 1 viser dekomponering av utsalgsprisen på diesel på de enkelte priskomponentene. Produktprisen (pris eks. avgifter) har fra mai 2007 til februar 2008 økt med 1,09 kroner pr. liter, noe som tilsvarer en økning på hele 25 pst. Særavgiftene (autodieselavgiften og CO2-avgiften) har til sammenlikning økt med 0,28 og 0,01 kroner pr. liter. Dette er økninger på hhv. 9 og 2 pst. Merverdiavgiften ilegges med 25 pst. og beregnes av summen av produktprisen og særavgiftene. Merverdiavgiften bidrar til å forsterke utslaget av endringer i produktprisen og særavgiftene, men er normalt ikke selv opphav til endringer i utsalgsprisen. Det er kun når merverdiavgiftssatsen endres at merverdiavgiften i seg selv fører til endringer i utsalgsprisen på drivstoff. Ut fra tabellen kan en dermed beregne at hele 79 pst. av økningen i prisen på diesel i perioden fra mai 2007 til februar 2008 kan derfor forklares med endringer i produktprisen, mens kun 19 pst. kan forklares med endringer i særavgiftene.

Figur 1: Pumpepris, særavgifter og produktpris på diesel, kroner pr. liter.
Diagram 1

Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 1 viser gjennomsnittlig pumpepris, særavgifter og produktprisen (pumpepris eks. avgifter) på diesel fra 1995 til februar 2008. Figuren viser at særavgiftene på diesel har vært om lag uendret siden 2001, mens produktprisen på diesel i samme perioden har hatt en sterk vekst. Denne økningen har vært særlig sterk i 2007.

Hva bestemmer produktprisen på diesel?

Produktprisen på diesel består av oljeselskapenes kostpris eller innkjøpspris på diesel samt oljeselskapenes og forhandlernes bruttoavanse. Oljeselskapenes kostpris eller innkjøpspris på diesel blir bestemt på verdensmarkedet. Selskapene kjøper dieselen der den er billigst, enten fra raffinerier her i landet eller fra utlandet. Innkjøpsprisen er i hovedsak bestemt av råoljepris, dollarkurs og tilbud og etterspørsel etter diesel. Økt råoljepris kombinert med økende etterspørsel etter diesel i Europa bidrar til å trekke den internasjonale produktprisen på diesel opp. Bruttoavansen dekker oljeselskapenes og forhandlernes kostnader til bl.a. lagring, transport, markedsføring og fortjeneste. Bruttoavansen vil kunne variere både geografisk og over tid, avhengig av både kostnads- og konkurranseforhold.

______________________________

Sist oppdatert: 26. mai 2008